‹ Tilbage til podcasts ‹ Er det noe liv?

11/18/2024

Henrik Fladseth - "Du er syk i hodet, hvis du gir barna dine fruktposer!"

Komiker Henrik Fladseth gjester barnepodkasten Er det noe liv? Han diskuterer foreldrerollen, barneoppdragelse, og kosthold, og deler anekdoter fra sitt liv. Han nevner sine priser (Komiprisen/Humorprisen, Gullruten), TV-serien Sladset, og sin podcast Fladseth. Samtalen berører også temaer som mobbing og oppvekst i Oslo.

00:00

Henrik Fladseth diskuterer sitt soloshow "Lavekultur" og deler tanker om foreldreskap, humor og matvaner i et underholdende podcastsegment.

07:53

Podkasten tar for seg foreldreskap og utfordringer knyttet til å oppdra barn, med fokus på personlige erfaringer og tanker.

17:10

Podcasten diskuterer følelsesladede øyeblikk fra filmer, som "Ringenes Herre", og reflekterer over navn og familiedynamikker.

20:55

I denne talen reflekteres det over viktigheten av god oppdragelse, empati, og å stå opp mot mobbing fra ung alder.

24:18

Ett hovedpoeng i talen er at avhengighet ofte dreier seg om indre smerte, ikke om bymiljøet.

Transkript

Nævnt i episoden

Henrik Fladseth

Komiker og skuespiller, hovedgjest i podcasten. Nevnes i forbindelse med hans soloshow, Lavekultur, og podcasten Fladseth.

Lavekultur

Tittelen på Henrik Fladseths soloshow. Nevnes som en del av hans aktuelle prosjekter.

Fladseth

Tittelen på Henrik Fladseths podcast. Nevnes i kontekst av hans tidligere og fremtidige gjester.

Sladset

TV-serie som ikke fikk sesong 2. Nevnes med negativ sentiment på grunn av skuffelse over avlysningen.

TV 2

TV-kanalen som produserte Sladset. Nevnes kritisk i forbindelse med avlysningen av serien.

Komiprisen/Humorprisen

Priser Henrik Fladseth har vunnet. Nevnes i kontekst av hans karriere og suksess.

Gullruten

Pris Henrik Fladseth har vunnet. Nevnes i sammenheng med Komiprisen/Humorprisen.

Espen Abramsen

Komiker nevnt som en av de som har delt en historie om Henrik Fladseth i sin podcast.

71 grader nord

TV-program der Espen Abramsen har deltatt. Nevnt i kontekst av hans historie med Henrik Fladseth.

Henrik Schattvedt

Komiker nevnt som en av de som har delt en historie om Henrik Fladseth i sin podcast.

Løkka (Oslo)

Strøk i Oslo nevnt i kontekst av Henrik Schattvedts historie.

Oslo

By i Norge. Nevnt i kontekst av Henrik Schattvedts historie og diskusjon om oppvekst.

Theodor

Navnet på Henrik Fladseths sønn. Nevnes gjentatte ganger i kontekst av foreldrerollen og barneoppdragelse.

Matteo

Navnet nevnt i kontekst av populære navn for barn

Snella

Navnet på Henrik Fladseths hund. Nevnes i en kort setning om familien.

Nordstrand

Bydel i Oslo der Henrik Fladseth bor. Nevnes i kontekst av hans bosted.

BookBeat

Sponsor av podcasten. En lydbok-app nevnt med en rabattkode.

Der krepsene synger

Bok anbefalt av podkasten.

Det ender med oss

Bok anbefalt av podkasten.

Sandefjord

Sted nevnt i kontekst av en anekdote om karaoke.

Oasis

Musikkband nevnt i kontekst av karaoke.

Don't Look Back In Anger

Sang av Oasis nevnt i kontekst av karaoke.

Bjølsen

Strøk i Oslo der Henrik Fladseth bor. Nevnt i kontekst av hans bosted og diskusjon om oppvekst.

Majorstua

Strøk i Oslo nevnt i kontekst av Henrik Fladseths oppvekst.

Grünerløkka

Strøk i Oslo nevnt i kontekst av oppvekst og kultur.

Norsjø

Sted nevnt i kontekst av oppvekst og kultur.

Alf Inge Haaland

Nevnt som et eksempel på en far som er for involvert i barnets karrierevalg.

Ringenes Herre

Film som nevnes i kontekst av følelser og reaksjoner.

Titanic

Film som nevnes i kontekst av følelser og reaksjoner.

Scarborough Fair

Sang nevnt i kontekst av å få barn til å sove.

Simon & Garfunkel

Musikkduo nevnt i kontekst av å lage egne sanger for sønnen.

Star Wars

Film som nevnes i kontekst av å lage egne sanger for sønnen.

Deltagere

guest

Henrik Fladseth

host

ukjent

Sponsorer

BookBeat

Point

«Jeg kaster han så jævlig under bussen i denne showen.»

Henrik Klatset om sin sønn i stand-up showet.

«Barn har ikke noe godt av å få noe annet enn kjærlighet og positivitet.»

Henrik Klatsets syn på positiv forsterkning i barneoppdragelse.

«Melk er magi. Melk er virkelig...»,

Henrik Klatsets sterke meninger om melk.

«Dette er skremselspropaganda. Hvis du spiser 600 gram kjøttdeig av storfe hver dag med dolmøshaus, så får du kreft i magen.»

Henrik Klatsets syn på kostholdsrådene rundt rødt kjøtt.

Påstande

Det er en skam at det ikke ble en sesong 2 av Sladset.

Henrik Klatset uttrykker skuffelse over at serien ikke fikk en ny sesong.

Det finnes en motkultur mot det som mange kaller woke-tyranni.

Henrik Klatsets syn på motreaksjonen mot woke-kulturen.

Mange foreldre vil skape et hyggelig miljø for barna sine, men likevel skjer mobbing.

Henrik Klatset snakker om den subtile formen for mobbing som kan være vanskelig å oppdage.

Lignende

Loader

En podcast fra Simpel. Er det noe liv her? Ja, her er det liv, vet du. Er det noe liv, Henrik Klatset? Det er noe liv, ja! Kjell og Håvre. Henrik, du er komiker, skuespiller...

Aktuelt nå med soloshow på latter Ja, blant annet latter Flott skal det være Jeg er rundt på hele Norge Showet heter Lavekultur Jeg er veldig glad for at jeg får snakke om det her Du har litt promo, vet du Ja, jeg har vært rundt på tur Folk ler og koser seg som bare rakker de Ja, jeg gleder meg til å se det Så det er bare å få kjøpt seg noen billetter i det Det er jo, det føler jeg ikke for absolutt alle Dette er en barnepodcast Så det er litt for, det er noen som Og jeg drar ikke de som har barn De drar ikke og selvstender Jo, men de er ofte litt kjøre

de har ofte blitt litt kjøre, vet du

Spesielt med ødrene. Jeg har også tosien og masse sånn kjemi inni kroppen som gjør at det blir litt grann kjør-kjør, og da er de vitsene mine litt... Nei, nå blir jeg klenka på... Det kan bli litt hardt for en kjør småbarnsforelder, og da snakker jeg både med menn og kvinner. Så prøver jeg å forholde deg til et eller annet manus her. Ja, jeg tror jeg må bare drite. Jeg må lukke skjermen snart. Du må i hvert fall tidligst drite, for jeg orker ikke det. Jeg har noen spørsmål, men jeg har så mye i hodet mitt, så jeg må bare liksom...

Jeg må skytte inn også at jeg synes det er veldig trist at det ikke ble en sesong 2 av fucking Sladsett. Det er en skam. Det synes alle som er glad i gode serier. Ja. TV 2, hvis dere hører på nå, skjerp dere. Nei, det hjelper ikke, vet du. Det er tallknuserne som bestemmer i TV-omdagen. Da sitter det blåskjorter og bestemmer disse tingene. Vi renner jo inn priser. Humorprisen, komiprisen. Det er på TV, hva er det? Komiprisen. Går det igjen nå, altså? Ja, det var ikke på TV, kanskje. Humorprisen.

Husker du ikke hvilken pris du har vunnet? Var ikke det på TV da? Jo, det er komiprisen. Nei, det må man blande jo. Komiprisen er humorprisen. Det er den som er litt mer sånn Morten Ramm og Njø. Litt rundkring, så den fikk du selvfølgelig. Den rundkringen tok jeg. Og så er det den litt større. Da er det Grighallen. Og det er vel TV-sendt, er det ikke det da?

Ja, men jeg tror komiprisen faktisk ikke er lenger. Den gikk onk. Gullruten! Å, var det gullruten? Ja, gullruten var det. Å, helvete! Herregud, Stas! Bare å belage seg på veldig mye reality fremover. Det er det som skjer.

Skal du være med på reality? Det hender jeg tar en tur innom. Men etter spillet så sa jeg at nå gjorde jeg reality for resten av mitt liv. Du valgte riktig da. Det er smalt i det. Jeg har en god radar på det her. Men jeg først gjør det. Det var veldig gøy. Vi går videre. Vi har jo møttes et par ganger før, litt sånn gjennom stand-up og sånn. Liten fun fact. Første gangen jeg sto stand-up var faktisk med deg. Var det det? Jeg tror det var i sånn 2016 eller noe. Jeg kan ikke huske det, men da står man... Det er litt vanskelig å svære i. Det er litt

Det er jo litt vanskelig å være inne og se på de andre, for hvis man skal jo stå selv. Jo, men du hadde sett meg, skjønner du. Hadde jeg det? Ja, for jeg var rett før deg. Ja, det gjorde jeg ikke. Så jeg tørte å bare spørre sånn, du, har du noen tilbakemeldinger da? Det har blitt så mye greier. Og du bare skjøyt rett ned og bare sånn, alt for mye selvtillit. Åja, var det det? Og jeg bare sånn, det er første gang jeg står, jeg er så usikker på at jeg har tatt på døve liksom. Jeg er sikkert overkompensert som et helvete. Sa jeg det? Sikkert folk er blander. Kanskje ikke du så på, så bare sa du det. Kanskje jeg sa det. Det er gøy. Eller kødda jeg.

Kanskje det var ironisk? Nei, det må være ironisk hvis du var veldig nervøs og sa «Jekk deg ned». Jeg tror jeg hadde litt mer selvtillit på den tiden.

Men er det ikke litt sånn at når man begynner med stand-up, så får du litt applaus, og så bare får du alt for mye sentelitt, fordi du får applaus og latter, og det går helt til høy på deg? Det var noen kokk i år, altså. Jeg tror jeg aldri har mistet det helt, men jeg har faen ikke vært langt unna. Men jeg har aldri følt at jeg har vært slem eller skip mot folk. Nei, du er ikke skip. Det har vært veldig viktig for meg. Men du er jo ærlig. Jeg har vært veldig ærlig, og jeg har hatt så mye gjester. Jeg har en egen podcast også, som heter Fladse. Fladse.

Og der har jeg jo snakket med mange komikere. Du kommer innom til høsten. Det lovte du meg, så jeg kom hit. Jeg kan gjøre det. Hvis du gjekker deg litt ned. Det skal jeg gjøre. Og der har jeg snakket med mange komikere. Og det er veldig mange unge komikere som har en sånn historie om meg, der jeg har sagt et eller annet veldig direkte. Espen Abramsen, som har vært å se i 71 grader nord denne høsten.

Han kommenterte alltid at han hadde årnesklatten i håret, en geléklatt som han ikke hadde fått dratt ordentlig ut. Men når du sier det så føler jeg at det kanskje har lagt merke til seg. Så det ble greie. Og så Henrik Schattvedt, han hadde hengt i et litt ugreit jazzmiljø på Løkka i Oslo. Og så hadde han kommet på njø i sånne

kordfløyel, baggebukser, og noe ordentlig med noen ringer, og noen ordentlige greier. Og så hadde jeg sett, så hadde han stått ved siden av plutselig, og så hadde jeg bare sett opp og ned på han, og så hadde jeg bare sagt, hva faen er det her da? Ståkk! Men det er ikke noe vondt, men det er bare, når man er i sånn humorsammenheng, så føler jeg at da er man inne i en litt sånn ufiltrert fremgang,

svære. Jo, jo, men han er jo nykommer, og du er jo forbildet. Absolutt, og det er sånne ting jeg har kanskje blitt mer bevisst på med årene, men man ser jo ikke på seg selv som et forbilde, eller noe annet enn bare det man har vært hele livet, så man mister jo ikke, man ser jo ikke seg selv som det mange andre ser deg som. Det vil si, en som har holdt på veldig lenge, og som man har på en måte

før man begynte kanskje å sette på og ledde veldig mye av, bare det her har jeg også lyst til å gjøre. De tingene tenker jeg, jeg tenker i hvert fall ikke på det. Det verste jeg kan tenke meg er at folk tenker at jeg bare, du er dame, rodende, hver en yndige som skal bli gravid og

å være hjemmeværende litt. På ingen måte, for jeg elsker jo egentlig, jeg elsker det å ta plass og liksom tørre og gutse og bare fuck off. Det beundrer jeg veldig, for jeg vet hvor vanskelig det er for jenter. Jeg har jo sett selv disse kommentarene, og jeg

Det er helt åbevisst om at jeg for eksempel jobber på en veldig lav vanskelighetsgrad. Hvis du fremstår kokke eller høy på deg selv, eller nedlaten i en eller annen form, om det bare er fordi det er forsvarsmekanismer, så vil publikum distansere seg fra deg, og gå fra å bare, ok, nå er vi åpne og vi er ikke inn på le, til å bli litt sånn, hvem faen er det hun eller han tror...

er det henne tror henne er. Ja, du er veldig politisk korrekt nå. Liten tal til kvinner og henne. Akkurat henne, den synes jeg er praktisk. Ikke av woke-grunner. Er du woke? Jeg er på ingen måte woke, men jeg er på ingen måte en sånn anti-woke-kriger. For jeg tror det var en liten periode der man tenkte at nå er det ikke lov å si noen ting, men det er over. Jeg synes det har bare, det kom en motkultur som var ganske hard, og så har det liksom, det

Det har balansert seg midten her, som er veldig fint. Og så var det veldig mange viktige kamper man tok i denne perioden, som ble til en slags, som mange kalte woke-tyranie. Det kom jo av en kvinnekamp, en homokamp, en...

Black Lives Matter kamp der er ikke det litt flate at det handler om at du sier noe som er litt anti-woke i serien og det får store konsekvenser er det basert på noen fylleangst og sånn

Nei, men jeg har jo alltid tenkt at jeg ikke har noe å skjule. Det tror jeg mange har tenkt da. At jeg har rene intensjoner. Jeg er glad. Jeg er fordomsfri. Jeg ser ikke hudfarge. Jeg ser ikke kjønn. Nei, men det er ikke lagt ut. Jeg bryr meg ikke om de tingene der. Og derfor kan jeg ikke se for meg selv havne i en rasistbås for eksempel. Så det var jo tanken at man kan plompe så ut i et humorforsøk. Det er jo veldig

Det ligner jo veldig Antonsen-greia, da. Men sliter du generelt med fyllingstid? Bare når jeg synes jeg kan roke. Du, jeg kom på at forrige gang vi møttes var jo i Sandefjord.

Min verste karaoke kveld, det rakna helt den kvelden. Det var veldig gøy, jeg husker jo, det var veldig gøy frem til det begynte. Jeg husker jo, jeg måka ned gin tonics og sprit der. Og da kommer det til et punkt der, jeg tåler mye, men det er grenser. Men jeg har angst for karaoke. Har du en sånn go-to karaoke-sang da? Nei.

Don't Look Back In Anger, kanskje. Oasis i litt sånn soft, punkete... Oasis kan jeg like. Jeg kan like den litt 90-tall. Men du har kanskje et bra stemme? Den er ikke støgg, men den er heller ikke veldig bra.

Men dette er ikke en podd om fylla og karoke, dette er en podd om barn. Så jeg gleder meg til å bli kjent med deg gjennom det temaet også. Først og fremst, hva tenkte du egentlig når jeg spør deg om å gjeste en podcast om barn? Jeg tenker, jeg hadde sagt til meg selv at jeg aldri skulle gjøre barnepodcaster og snakke om barn. Hver far, hold kjeften på deg. Men se på meg nå, dette er noe av et fjerde barnepodcast. Er det ikke det? Ja!

Og det er rett og slett for en for lite erklæring. Det er, jeg er, ja. Du har mistet det rett og slett? Jeg har mistet det helt. Men jeg vet hva,

snakker ikke så mye om barn. Ja, for er du litt privat av det med det egentlig? Ja, og så synes jeg det er veldig uinteressant, tenker jeg det er uinteressant for andre å høre om, og det er ikke noe vits å begynne å bable og mase med folk om det. Så det er litt, men det er en veldig viktig del av livet, det er alt oppslukende på mange måter, så det er litt deilig å kunne sette seg ned en times tid og snakke, eller nå blir det bare kvart

med barnepratt, fordi jeg har jo bablet om alt mulig annet. Men ja, det er litt sånn deilig å kunne snakke om det også. Jeg har så tenkt sånn at barn er så uinteressant, men jeg har jo en hel podcast om det, og den går jo bra, så folk er jo tydeligvis opptatt av det da. Det er uinteressant til fremtid du får det selv da. Ja. Og det er ikke noe, ja, sånn er det jo. Man kan jo ikke relatere til det, man kan ikke se for seg hvordan det er. Mm.

Før man får det selv. Du og halvparten av lytterne faktisk har jo funnet ut ikke av barn, men de er på sånn stadie hvor de vurderer om de skal ha det eller ikke. Ja, det tror jeg faen ikke det finnes noe fasit på. Jeg tror i hvert fall ikke det er

Det er veldig mange som drømmer om det, som alltid har drømt om det. Og så tror jeg veldig mange er usikre, spesielt... Det var litt annerledes før, men nå tror jeg veldig mange bare, faen, det er så... Man hører jo på podcaster, ikke sant? Og vet hvor altoppslukende det er. Hvor krevende det er. Og så tenker man, faen, har jeg tid til det i livet mitt? Skal jeg ikke realisere meg selv først? Har jeg ikke noe myte i det? Så man er veldig sånn... Folk får jo barn senere og senere nå. Ja, men man er avventende. Men...

I mitt tilfelle, det ble et plaster som måtte rives av. Det bare skjedde. Og det er jeg veldig glad for, for ellers hadde jeg stått og surret med det så lenge. Ja, men det hadde jeg også. Det var et uheld altså, det var ikke planlagt. Var det One Night Stand, eller var det en... Nei, heldigvis vet jeg hvem faren er, ja. Jeg er ikke fra Gessheim, liksom. Nei, men hvor godt vet du hvem han er? Nei, vi har vært sammen i ni år. Ja. Ikke sant. Og Gess, du noterte meg at du har flyttet til Nordstrand, eller? Ja, det stemmer. Jeg er fra Nordstrand. Er du? Ja.

Men du har altså ett barn? Og en liten tulle som heter Snella, som har fire bein. Åh, Gud. Så du er hundepappa, altså? Ja. Hun er jeg best glad i. Ja, ikke sant? Rike glad i den. Men blir det ene barn, eller er det sånn han må ha en søsken for å få et optimalt liv? Det tror jeg henger igjen fra det var veldig høy barnedødelighet. At man måtte ha så mange unger. For de røyker jo. To-tre. Men så merker jeg også med folk som har søsken, at det er sånn du kan ikke leve et liv uten søsken.

Jeg er enebarn, så jeg tenker det er dritfett å være enebarn. Jeg hadde helt konge. Jeg er i praksis enebarn. Broren min var åtte år eldre enn meg. Så det var en slags... Vi var litt på litt ferier og sånn da. Da jeg hadde våknet i livet oppe

kognitivt. Så jeg husker jo, han hadde med kompiser, og de var mye eldre. Så jeg hadde jo på en måte noe strekk med etter. Jeg så på de, og jeg dro nok sikkert noen nytte av det. Men som en lekekamrat? Nei, nei, nei. Ikke han. Så jeg var på den måten etter en varen. Damene mine var det også i praksis, da.

Og jeg kjenner flere som er enebarn, og jeg tror man mister litt, men jeg tror også man vinner veldig mye på det. Det å kjede seg mer, være mer i sine egne tanker på en eller annen måte, det er masse positivt å dra ut av det også. Og så har jeg ikke lest statistikken på hvor mange seriemordere for eksempel som må være enebarn da.

Det er godt mulig. Det er en overhengende overtalt. Hvor gammel er han? To år. Nettopp blitt to år. Eller to måneder. Et eller annet. Nå gidder jeg ikke mer å telle disse. Nei, det...

Så nå er han akkurat ferdig med å prøve å ta livet sitt hele tiden da? Ja. Ja, deilig. Han var veldig sussidal lenge, og så kom han over det. Han har egentlig vært veldig snill å høre på hva vi sier, bare ikke åpne den skuffen der, og den her, den skal du ikke røre liksom.

Men nå har han begynt å bli veldig akrobatisk og eventyrløsten i form av klatring og opp og ting. Så i går skulle han skli på en gigantesk sklige, for det var den største sklige jeg har sett noen gang. Og så sitter han på den skligen der, og så bare, skal vi skli på revva også liksom? Ja, det skal han. Og så tenker jeg,

Er de høye nok, de kantene på sklidene? Skjønner du? Er de høye nok? Det mener jeg at de kanskje er dobbelt så høye. Aner ikke, jeg er ikke der enda. Nei, fordi tenk deg om han liksom spretter litt, og så vipper han over den kanten. Sånn tenker jeg da. Ja, ja. Men nå er det reell fare for at han brekker nakken. Ja, det er sant. Og nå må jeg være veldig på. Ja, for jeg har blitt fast i sønnen min i ti måneder, så han har sånn puttet alt i munnen. Så han fikk tak i en bok her om dagen, og så spiste han masse papir uten at jeg så det.

Da måtte vi på sykehus dra opp det papiret. Hva sier du nå? Ja, det må man være på, ja. Og i dag tidligere tok han Mac-laderen min, og så bare surrer han den tre ganger rundt halsen, og så står han og choker seg selv. Han virker nødvendig, sverre, er han det? Nei, jeg vet ikke hva som gjør han deprimert. Det er fordi vi har hatt så mange sånne episoder. Jeg synes han har vært veldig snill, og han ryder etter seg. Han ble gjerne vaska tidligere. Han var i sånn sort i barnehaget.

Åja! Og der er det jo kommunistleir, fra eldgammel kommunistleir, fordi de har sånne stasjoner de går til, og det er ikke plass til lina, det er sånn pusse gamle skinnsko. Hæ, er det sant? Ja.

lage hestebørst, altså bare sånn der, gå sånn der 1800-talls håndverkeyrker. Så de var veldig opptatt av rydding, og opptatt av å ha egne stasjoner, der de skulle gjøre alt selv. Så det gikk av noen måneder, da. Men var du opptatt av hvilket skjønn kidnissen skulle bli? Er du glad for at det er en gutt?

Nei, jeg har sett mange av mine, av mange menn, fått døttere. Og så har de fått en sånn utrolig fin forvandling da. Fra å være veldig litt kalde til å bli mye varmere personer. Og jeg er ikke sånn superkald, men jeg hadde nok hatt godt av litt av det. Kanskje du hadde blitt litt mykere av hvis du hadde fått en jente? Ja, og det er veldig godt på bekostning av noe da, men jeg trenger nok litt mer mykhet og litt mer sånn følsomhet inne i livet mitt på et eller annet tidspunkt da.

Men nå merker du at du har blitt mer rørt etter du fikk barn? Nei. Nei? Nei. Ja, du må få jenter til det da. Kanskje jenter som Mathilde. Gråter du under fødselen da? Nei. Nei, gråter du?

Nei, nei. Jeg skjønner ikke det. Jeg bare lo og syntes jeg var helt konge. Det er jo mange menn som bare første gang de griner nesten er under fødsel. Jeg gråter ikke av seg. Den far-følelsen, fikk du den under graviditeten, eller fikk du den senere? Jeg hadde et veldig fint øyeblikk med han. Vi måtte være alene med han, for det var litt små greier som måtte gjøres etter fødsel. Ja.

Og der var det noen som ikke hadde vært så heldige, som var på gamle Ullevold, der det er litt sånn dårlig isolasjon og litt dårlig lagt i rette for å ha levende barn og barn som ikke er levende. Så da er det ikke så kult å høre på barnet gråte. Så da dro jeg og Theodor noen etasjer ned, og så skulle vi få et sånt rom der vi skulle henge. Og da satt vi ute i en sånn litt sånn dunkelt, belyst gang,

Og jeg trodde jo babyer ikke var våkne eller til stede i det hele tatt. Jeg trodde det var sånne fulogger som bare satt leppen opp mot lufta og bare gi meg noe mat eller hva faen. Men han hadde øynene åpne og var veldig kontaktsøkende. Så vi hadde blikkontakt og bare veldig fint moment når vi satt og ventet der. Og så skulle jeg da få han på brystet.

Og jeg var ikke snakk om å ta han og løfte han selv. Så jeg måtte bare ta meg i baris og få hud mot hud. Og så bare løfte han oppå her. Så fikk han oppå brystet, og så lå vi der lenge. Så da hadde jeg skikkelig... Fikk du ikke liten tåre da? Nei, jeg gråter ikke av lykke. Hva gråter du av da? Titanic-

Og sånne type filmer som spiller på de strengene der. Og så alltid en scene i Rignes herreateren, Konge. Dette har jeg sagt mange ganger. Den knekker meg ofte. Da de gode har vunnet, Aragorn skal bli kronet til kongen og Agondor. Og så bøyer seg alle for kongen. Og så ser kongen de tre hobbitene, fire hobbitene, bøyer seg. Og så sier han,

No, you bow to no one. Og så bøyer alle seg for dem. Jo, nei, denne fikk litt godstund når du sa det. Ja, men det er sånn, de tingene der kan fremkalle litt tårer, altså. Også veldig lett tårer i begravelser når folk skal tale for navnødde, som har betytt veldig mye for dem.

sånn kompis som har mistet faren sin type og skal holde tallet, altså da er jeg helt ferdig.

Men du, du nevnte Theodor, jeg har ikke spurt en gang hva sønnen din heter, han heter Theodor altså. Ja, for min heter Matteo. Ja. Er det liksom sånn trende, Theodor, Matteo? Ja, de ligner litt sånn sett, ja. Ja, for vi var inne på Theodor også, og så fant jeg liksom Matteo, og tenkte sånn, ja, men hvorfor har jeg ikke kallet sønnen sin for Matteo? Det er jo et veldig kreativt, fint navn. Nå hører jeg faen meg Matteo overalt. Er det det? Alle i barnehagen heter Matteo. Vi var... Og Theodor også, det er mange som vet det.

Selv om det er et helt nydelig navn. Hvertfall den generasjonen nå. De som blir født nå. Jeg fikk mange sånne forslag av damer. Jeg visste med en gang at det ikke skulle være det. Asbjørn, nei. Pål, nei. Og så var det noen som bare, ja, det kan være en mulighet. Teodor var den, jeg bare, yes, den godkjenner jeg som faen. Jeg liker det.

Uten H da Uten H, uten noe E på slutten Spørsmålet er om han er veldig søtt i noen år Og så blir det kanskje litt for barnslig etter hvert Ja, en voksen mann som heter Theodor Er han sjef liksom? Voksen mann Theodor uten H Er i hvert fall Han er ikke bedriftsleder? Nei, han er nok ikke det Han er nok Det kan bli veldig verdig igjen, skjønner du Men har du sånne ambisjoner at han skal bli et eller annet advokat, lege Eller hva gjør du hvis han blir stendig komiker da?

Vet du hva? Jeg lever livet på min måte, og er veldig fornøyd med en sånn filosofi jeg har laget for meg selv, og det er å kunne...

Ta ting litt som det kommer. Jobb hardt for ting. Interessere deg for ting. Bry deg om folk rundt deg. Oppsøk både kunnskap og mennesker, men ikke låst deg til noe. Ikke liksom, det må jeg gjøre, det må jeg være. Så jeg kommer til å oppmuntre han til å være søkende, men ikke på en måte...

finne ut litt ting etter hvert. Jeg mener jo at det er et krav om at man må finne sin livsretning og vei alt for tidlig. Jeg skjønte jo ikke livet før jeg var nesten langt oppi 20-årene, og knapp da, så fant jeg heldigvis ut at jeg var god i revy og teater og de tingene der, så jeg fant jo en retning der, men

Det var ikke gitt at jeg skulle leve av det heller, men... Hadde du familie som drev med det samme, eller var det veldig random? Nei, i motsetning til deg så hadde jeg på ingen måte det. De var ikke nærmere å drive med det. Men jeg fant en greie der, og så... Det er jo mye sånn nepo-barn nå, som har foreldre som er komikere eller skuespillere som blir det selv, da. Så det kan skje. Ja, da. Jeg vil jo ikke nødvendigvis liksom...

gå helt Alf Inge Haaland på han innenfor humor. Men igjen, så handler det ikke om hva du blir og hva du skal være, men hvordan du gjør det på veien dit. Jeg tror det handler om å bli et godt menneske, et reust og et menneske som tar vare på de som er svakere enn deg. Jeg glemmer aldri de barna som, og da kan jeg nesten bli rørt, de barna som, om det var

god oppdragelse, eller om de bare hadde skjønt noe tidlig. De som faktisk tørte å stå opp for urettferdighet og mobbing og sånn, og bare tok de som var litt utenfor under vingen, som ikke fulgte flokken på det. Det er mest beundringsverdige menneskene jeg har møtt, og det var i unge alder. Det finnes fortsatt. Det finnes i voksne alder også, mange av dem. Men det å ha de egenskapene i så unge alder,

Det er fantastisk, og det er ikke så lett å få barn til å skjønne det heller, hvor såret man kan bli av å bli mobba og utfryst. Er du redd for at han skal bli mobba? Selvfølgelig, det er en frykt man har. Har du blitt mobba selv? Ja.

Vi har også mobba selv, så jeg har vært med på begge deler. Skolegården er en jungel, altså. Det er et helvete der ute. Og selvfølgelig når man ser tilbake på det, så var man jo barn, og de som mobba var barn, og jeg bare ringer nag, og jeg...

Jeg angrer ikke veldig mye på de ting jeg har gjort som har svaret til andre heller, for når man er barn er det vanskelig å på en måte, man bør ikke dra det med seg inn og la det prege resten av livet ditt. Men man kan som voksen gå inn og prøve å gjøre det man kan for å skape et hyggelig miljø. Men jeg ser jo, det er ikke sant, de fleste foreldre vil jo det, men likevel så skjer det, og det skjer ofte i så subtile former at det,

At lærere og foreldre ikke plukker det opp en gang. Så det er, og de tingene, og det at han skal gå og føle på at han er utstøtt og dårlig likt og utilstrekkelig, og det er jeg jo kjemperedd for da. Hvordan skal han vokse opp ennå? Er det bare planen?

Nå bor vi på Bjølsen, og det hadde vært et helt flott sted. Veldig mange er sånn på meg, men kan ikke vokse opp i Oslo. Jeg har vokst opp midt på Majorstra, i femte etasje, og det gikk jo greit det også. Jeg kjenner mange som har vokst opp i Oslo,

trasket på asfalt rundt i forskjellige byer, ja. Hang på Mekkern og Sigga, og det er helt nydelig barndom, det der. Ja, jeg hang på Mekkern, eller jeg hang på 7-Eleven og Sigga. Ja, det er kanskje ikke noe bedre. Og det man gjør, det er på Norsjø nå. Vet du hva? Jeg tror man kan, jeg tror ikke, jeg tror man er helt fantastisk å vokse opp i byen.

Jeg tror man får en annen tilnærming til ting. Man blir litt mer street smart og litt mer... Jeg merker i hvert fall på de jeg kjenner som har vokst opp på Grynløkka for eksempel i Oslo, eller litt sånn Sentrumsbergen for eksempel. Litt sånn annen type kultur, litt mer veldig sammensveiset gjenger. Men det er jo veldig mange som har fordomme mot at barn skal vokse opp i byen, for da blir de narkomane og kriminelle og sånn. Nei, faktisk har jeg aldri hørt på det.

Hvis du bor i Lillamer eller en liten sted i Nord-Norge, så kan du bli mobba og finne ting der. Vi har et helt forskrudd syn på dette med rus, og at alt som er med ruspolitikk i Norge er...

basert på en måte å se dette her på som ikke stemmer med virkeligheten. Det er ikke sånn at det er ikke byen som gjør deg til narkoman, det er hvordan du har det på innsiden. Hvis du ser på alle som blir narkomane, eller som driver med noen form for sånn destruktivt adferd, om det er rus eller...

eller overdrevet seksforbruk og forbruk. Seksforbruk? Alt av sånne escape-greier kommer av at du har det vondt på innsiden ofte. Så de mest sjøre menneskene vi har, de som kanskje har blitt utsatt for overgrep, vold hjemme, som bare har vært overlatt til seg selv, dratt inn til byen da,

fra fucking Spideberg, fordi det er ingen som bryr seg om dem der hjemme. Det er de som begynner med å ha rus, og de har vi lenge, lenge straffet knallart for å drive med det, når de egentlig skulle hatt hjelp. Så det er en helt sinnssyk måte å se det på. Ja, du flykter til byen, for der får du rusen. Men det er ikke sånn at det i seg selv gjør at du begynner med rus. Du begynner å ha fine miljøer i byen også. Nei, så jeg blir oppbyttet til å se det på den måten. Enig.

Ukas annonsør er BookBeat, ja da, lydbokappen der du får over en million bøker å velge mellom, og jeg minner om for siste gang, folkens, benyttere av tilbudet da. Kodeord er det noe liv, så får du gratis lytt i 45 dager.

Husk at kjedelige ting som man har nødt til å gjøre, sånn som for eksempel støvsuge, vaske, gå tur med hunden eller barnevogna, kan bli mye morsommere med en lydbok på å gjøre, altså. Eller med podcasten min. Men med lydbok så kan det liksom si «Jeg har lest en bok i det siste». Da føler man seg smart.

Jeg har anbefalt dere tidligere boken Der krepsene synger, men hvis du vil ha en anbefaling til, så er også boken Det ender med oss en veldig sterk og fin bok. Dere har sikkert hørt om eller sett filmen, men jeg synes at boken kanskje er enda bedre altså. Det er den jo ofte. Det er en bok om kjærlighet og vold i nære relasjoner. En veldig viktig bok som er verdt å lese. Lytte. Effekten er den samme, vet du. Så ja, tusen takk.

Tusen takk for et fint samarbeid, Bookbit. Og igjen, kodeord Er det noe liv? Gratis, gratis, gratis. Gratis er deg. God lytt.

Men du, det er noen mennesker, når jeg snakker med deg nå, så er det noen mennesker man ikke klarer å se for seg som være foreldre. Mange sier det om meg, jeg klarer ikke å se for meg deg være en mor. Og du er litt et eksempel på det, at jeg liksom ikke klarer å se for deg det der typisk pappa-rollene. Som dere bruker nesesuger på natta, og bytter blei og synger litt sånn, så rolig. Man klarer ikke å se for deg selv være pappa, før du blir pappa. Mm.

Ja, men jeg har aldri vært opptatt av, eller jeg var aldri interessert i å bli noe annet enn den jeg er da. Jeg gjør jo papparollen helt på min måte. Jeg sier køddemann og sier jeg bare har det gøy liksom. Og så selvfølgelig, jeg løfter den opp og trøster den veldig kjærlig og alt det der. Og da er jo... Jeg tror på det altså. Ja, men på en måte som jeg på en side av meg som jeg sjeldent viser ellers.

gjør jeg i aller høyeste grad så han betyr jo et måte alt for meg og jeg, ja, men jeg, ikke noe sånn jeg duller meg litt til og jeg, hva skal jeg si når det kommer til sang så synger jeg ikke de klassiske jeg har kost meg veldig med, jeg har laget eget sånne medler, jeg, med forskjellige sanger, som jeg bare begynte på en gang og det strekker seg fra Simon & Garfunkels

Og så kan jeg gå inn i noe Star Wars og Ringenes Herre og ting som bare fortsetter jeg. For det er sanger som ligner på hverandre, som er i en annen måte. Så kan jeg sitte og lage sånn. Og da er det litt deep seven med en gang. Jeg lo meg ihjel da jeg prøvde meg på den Scarborough Fair. Det har vært en sånn sang vi har hatt litt i. Fordi damen min har sunget den på kirkekonsert og sånn. Hun har en nydelig stemme. Ja. Og så...

Da var han veldig liten, og så skulle jeg egentlig nesten sånn, en av de første gangene jeg skulle få han til å sove, og så begynte jeg på den, så vogget jeg litt, og så uten å få noen respons, så begynte jeg på den. Are you going to Scarborough Fair? Og det var sånn, før jeg begynte, så begynte øyelokkene så. Skjele! Og så var det, det var som om det var magi da. Jeg tenkte, har jeg rundet det allerede? Dette er helt rått!

Og sovna før, altså på første tonen, og så var det ferdig. Så det ble en sånn veldig god barne... Altså du har knekt koden. Men har du liksom sett for deg sånn at har du alltid villet ha barn? Ja, jeg har aldri sett for meg at jeg ikke skal ha det. Men jeg var veldig opptatt av å vente til alt var på stell og sånn, i hvert fall sånn økonomisk. Jeg var litt redd for å måtte liksom...

Gå og være redd for å ha råd til ting, og bare sånn, nå er jeg desperat etter å få inn penger her. Det så jeg for meg kom til å bli veldig slitsomt. Så jeg var opptatt av å få orden på livet. Det tar ofte litt lang tid når man er i underholdningsbransjen. Du må bygge det opp veldig gradvis, og så vet man aldri helt når, eller om det noen gang slår virke til, da.

For det er jo en litt sånn gjeng hvor mange komikere fikk barn samtidig, følte jeg. Ja, ganske samtidig i hvert fall. Ja, og litt sånn typisk komikere som ikke gjerne snakker om barn. Følte du liksom at humoren din har forandret seg etter du fikk barn? På ingen måte. Stand-up-en din er heller ikke det? Mørkere har det. Men sliter du med å ikke snakke om barnet ditt? Jeg kaster han så jævlig under bussen i denne showen. Ja, gjør du det? Jeg kaster han og hele familien voldsomt under bussen i humorens øyemed.

Og det skal man, synes jeg. Og så sier jeg, fuck off, Theodor, takk meg senere, når du får dra på college i USA. Det er et av de dyreste. Fuck off, din lille dritt. Og tenkte jeg, hvis han skal være min elskede sønn, og min bestevenn, når han blir eldre, så kommer han til å sitte og takke meg, og synes det er kjempegøy at jeg gjorde det. Ja, det er kjempegøy. De fleste rundt i Norge har ikke en innstilling til livet

De skiller ikke nødvendigvis mellom humor og det virkelige livet, sånn som komikere gjør. Det skal være lov å si alt og alt. Alt kan snakkes om, fordi det er humor og vitser. Og det gjør det litt edgj og gøy. Og om det er litt yrkeskader, så må man ha det litt hardere. Da må man stenge ut det virkelige livet. Og det at man drar de verste vitser om barnedød og sine egne barn og alt mulig, det vil ikke si at du elsker dem mindre. Nei. Det...

på ingen måte, altså det der føler jeg null på. Kanskje ting ikke ble så viktig for meg lenger etter jeg fikk barn, eller sånn at jeg har gitt faen i lenge, men da går jeg enda mer faen. Ja, det merker jeg også. Da er det oss mot verden. Folk kan si hva de vil om hva jeg driver med, men jeg bryr meg ikke. Men hvordan kommer du til å bli sånn, du har litt sånn humor på at du har kort lunte og blir forbanna fort og sånn, kommer du til å være streng da? Være en streng far? Ja, ja. Men jeg føler null sånn

aggresjon, eller jeg blir alldeles sur. Men jeg er streng allerede nå, fordi jeg vet at på sikt så lønner det seg å være tydelig på noen ting.

Jeg gidder ikke å dulle oss inn i sånn at det er bare positiv forsterkning. Barn har ikke noe godt av å få noe annet enn kjærlighet og positivitet. Jeg er ikke der. Når han driver og peller på tørkesastative som kan klappe sammen over han, så sier jeg veldig tydelig ikke. Den rører vi ikke.

Men forstår han det? Ja, for jeg har jo øyekontakt med han, og vi har en forståelse oss imellom. Han vet at jeg er faren hans, og han ser meg mest, helt klart mest fra en sånn, jeg skal klemme han og suspe han hele tiden. Så det at jeg av og til kan si det... Så du er autoritær? Ja, det at jeg av og til kan si tydelig fra at det gjør vi ikke. Jeg ser jo hvordan han reagerer på det, hvordan han sekunder etterpå skal leke videre eller sånt, og han løper bare videre, så begynner han noe annet. Ja. Og

Og så håper jeg at han plukker opp de tingene, sånn sagt men sikkert. Hva må han gjøre for at du mister det, tror du? Han er et forsvarslite. Han er et foster der, vet du hva? Hvordan kan jeg bli sur på ham? To år så begynner det, og da blir det utspekulert, altså. Ja, men fy faen, det skal mye mer til for å vite meg opp innenpå det. Altså, jeg føler ikke et fiber av ekte noe som helst. Jeg gjør det bare av pedagogiske årsaker. Da jeg var tenåring og kom hjem...

Hadde lurt foreldrene mine, sagt at jeg var et annet sted, kom hjem dritings til det som var her. Den reaksjonen som kom da var veldig tilgjort også. Det var 100% kjærlighet i bunn. Det skjønner jeg nå. Ble du sleppet litt da, av og til? En slepp. En slepp? Ja, jeg kan ikke huske flere. Jeg hadde en slepp, og det var fordjent. Hadde vært Halloween, og vi hadde gjort så mye faenskap på bladet, men da hadde det blitt laget en bombe.

Sånn hjemmesnekker med masse fyrverkeri og mel og dritt inni den. Og den satt vi på trappa, og så var det noen barn som hadde åpnet der. Og fått den eksplosjonen, og en av dem fikk litt sånn hørselskader, og det var ganske alvorlig. Og jeg ble utpekt som en av de som... Som synderen? Ja, bak noen masker og sånn, men jeg ble avslørt, og jeg måtte ned med lua hånden og si unnskyld, jeg måtte vaske hele fasaden der, og så...

Men før det, før jeg visste at mamma og de visste, så var jeg hos en kompis, og så ringte... Hvordan kommuniserte vi på den tiden? Jeg tror det var hjemme-telefonen. Hjemme-telefonen, ja. Og så sier hun, nå kommer du hjem en gang. Og så husker hun og sier, før politiet tar deg! Og så går jeg hjem, og aner jo at her er noe greit. Så kommer jeg inn på kjøkkenet, husker jeg, og så snur mamma seg, og så flapper hun rundt i meg. Og da... Man husker det, slapp av.

Jeg har også fått et slepp, hvor det var at jeg løy rett i trynet til moren min. Hun bare så moka til meg. Jeg tror hun skvatt like mye som meg. Akkurat nå kan jeg ikke se. Hvordan kommer jeg til å se? Tenåringer er noe annet. Da har du lov til å være litt sinne. Matteo og Theodor...

De trydene der, de kommer til å endre seg veldig mye. Det blir kviser og støgghet og dritt og møkk. Og støgge, støgge, støgge. Og de blir mer dratetrynder. Jeg kan ikke se på at jeg kan få noe tidspunkt dratet i den lille, nydelige trydene til Theodor, men det kommer til å skje. Vi får se. I Italien så slipper de jo barna ganske mye, har du sett det? Ja, og de kaster sko og tyngre ting. Har du trodde på det?

Den teknikken? Jeg er veldig lite voldig anlagt. Men det er helt sjukt da. Selv om jeg er ganske sånn, jeg kan gå til sinneaggresjonsgreiene som en sånn humorvirkemiddel, men jeg er veldig lite amper

Jeg er veldig balansert og rolig av meg, egentlig. Men jeg tenker du har jo snakket en del om fasting og sånt tidligere, har du ikke det? Fasten inn på det jo da. Nei, bare kjapt. Du har gjort mye research med kosthold. Om du har gjort like mye research på han med kosthold? Ja, jeg har gjort mye research på forskjellige ting, blant annet kosthold, og mye av det researchen

Det er jo litt på grunn av han. Jeg har alltid følt at jeg følger ikke noen, jeg følger ikke et parti, jeg følger ikke en person, jeg samler informasjon, og så bruker jeg sund fornuft. Så jeg følger sund fornuft. Når det kommer til kosthold, hva vi har opplært til å tro, så henger det ikke på greip for meg. Nei.

Det er veldig mye som ikke henger på greia for meg. Jeg skjønner at vi ikke skal spise kjøtt av bærekraftsensyn og sånn. Jeg skjønner at det er lurt, både samfunnsøkonomisk, bærekraftsmessig, klimamessig, å gå over til en mer plantebasert kostnad. Jeg skjønner det. Men jeg tror det at man nesten ikke skal spise noe rødt kjøtt,

Sånn evolusjonært, så henger det ikke på greip. Vi, spesielt vi som er nordbordere, vi som har holdt til her i nord i ti tusen år, det er veldig lite plantebasert kost.

utgangspunktet er nesten av kjøtt. Så sier jeg ikke at de levde kjempelenge, men mye tyder jo på at de som levde for mange tusen år siden, ikke nødvendigvis døde av at de spiste mye rødt kjøtt, altså. De døde ofte av ulykker og sår og sånn. Hvis de fikk litt sår, og det gikk noen betennelse i det, så døde de, ikke sant?

Så de døde jo lenge før de fikk muligheten til å utvikle kreft og magekreft av alt det røde kjøttet de spiste. Så jeg sliter veldig med å tro på disse greiene. Men tror du ikke også i og med at vi har generasjoner spist sånn og sånn kosthold, så skal vi naturligvis

fortsette med det kostholdet, at vi skal ikke ha samme kosthold som de som bor i Japan, på en måte. Nei, nei. Det er jo individuelt, og på individnivå er det variasjon her. Så for noen så funker det veldig godt å spise masse planter og nøtter og korn også. Jeg synes jo det henger på greipet at vi skal over til 70% sukker i stedet for kjøtt.

Altså, karbohydrater er sukker. Det er det samme som sukker. Det omdannes til det samme. Så alt det kornet, melet, alt dette sukkeret, altså jeg bare kaller det sukker, at vi skal spise noe sånn i gjennomsnitt 60-70% sukker. Og så skal man klage på at det er kjøtt

det som gjør deg kreft, det henger ikke på grei på meg og det at frokost er det viktigste måltidet, hvis du ikke spiser frokost så blir du slapp, du klarer ikke å prestere ja da, du er ung, når du er barn så må du ha masse mye mer næring så mye du kan få masse av alt liksom

Men når du blir eldre, så er det ikke sånn at jeg prøvde, jeg gikk jo fra å alltid spise frokost, elsker frokost, til å fase ut det og aldri spise frokost. Spiser du ikke frokost nå, eller? Jeg føler meg sinnssykt mye mer skarp, energisk, absolutt alt.

uten å spise før langt ut på dagen. Jeg absolutt ikke begynner med det når du har barn. Ikke i frokost i søndagen? Nei, nei, nei. Du, på ingen måte. Og jeg dytter i han alt han kan få, ja. Jeg gir han masse melk på kveld før han legger seg og på natta, ja. H-melk. Gjør du det? Ikke noe lett melk eller noe dritt, nei. Jeg er kjempetroa på det. Og det er ikke jeg tror på, faktisk. For hele sønnen min har melkeallergi, da. Og så har jeg begynt å lese om... Da er det verre. Ja, ja, da skal du selvfølgelig ikke gi det. Men da har jeg begynt å lese om det. Hvorfor det er så vanlig at små barn bebyr, da.

få melkeallergi, for han fikk det jo gjennom amminga av den lille melka jeg spiste. Han fikk en allergisk reaksjon ved at jeg ammet han. Men da begynte jeg å lese om det med melk. Kalven har jo fire-fem mager eller hva det er for å fordøye den melka. En baby har jo en mage, så jeg tenker jo det er ganske sånn... Nei, ikke fortell meg at melk ikke er bra for barn. Det er tull. Melk er et... er magi.

Melk er virkelig... Jeg har veldig tro på egg, men jeg har ikke like tro på melk. Har du ikke tro på melk? Men det er mest fordi jeg tror det er sunt, men jeg er ikke helt tro på... Vi er pattedyr! Hva er det du snakker om? Vi skal ha melk! At vi voksne mennesker skal spise noe kalven spiser som har fem mager, eller hva mange fire mager? Hvor mange mager? Hvor mange mager kuer har? Ser du ikke så mange barn som alltid har sånn tynne... Alle dyr, alle pattedyr drikker melk fra moren? Ja,

Ja, men det er jo fra det dyr. Om noen fire eller to er mage? Mennesker skal spise noe fra et dyr, er det ikke det? Nei. Eller samtidig så er det småtsida, for jeg er veldig trådlig på egg. Melk er magi. Det kommer fra kvinner i alle arter.

produserer det på et magisk, nydelig vis. Hvorfor tror du så veldig mange spebarn har melkeallergi da? Vet du hva? Tror du det er melke i seg selv, eller tror du det er noe annet? Det er jo ikke veldig mange. Hvor mange har laktosetoleranse? Det er ikke laktoserne helt, det er melkeproteiner som de ikke klarer å fordøye, som de sliter med, så de begynner å blø fra tarmene. Men hvorfor har barn mange forskjellige typer allergier? Det er et godt spørsmål, men melkeallergi er det mest vanlige da. Men min sønn er kanskje den...

I forhold til mange andre, da regner jeg meg hvis mange tenker som deg, drikker jo nesten enormt mye melk med melk enn dem. Det er ikke sånn at jeg gir han evig med melk. Jeg blander det ut og sånn. Han får litt på kvelden, kanskje en lille løp av natta. Jeg innrømmer det. Men hvis han har fått veldig mye melk, så følger jeg med på hvor mye melk han har fått. Jeg skjønner jo det at han ikke skal ha alt for mye av det.

Men jeg tror det å gi han rikelig med melkeprodukter, om det er melk, yoghurt, de tingene, tror jeg veldig på. Og jeg tror, hvis du ikke gir barn melk, men likevel gir sånne fruktposer, i plastikk, hvis du i stedet gir dem de posene med sukker,

I stedet for melk, da må vi møte seg en annen gang. Jeg tror veldig på de sukkerposene, det er det aller verste du gir dem. Har du aldri gått på en smell og måtte stappe inn noe? Jeg kan gi yoghurt, skyer og sånt, men ikke allerede sukkerposene. Sånn pulver, pulverflak. Det er ikke så mange mødre som hører på noe som gir de sukkerposene. Jeg er ikke redd for å si det. Hvis du er uenig med meg, som mor eller far,

så må du faktisk ta en god runde, og så må du se hva det faktisk er i de sukkerpossene. Hvis du tenker at det er frukt, ja, på en måte kan du si det, men dette er frukt som er så ultraprosessert, kokt ned, så det er ikke noen av de opprinnelige bestandene. Det er ikke til å kjenne igjen. Det er rett og slett redusert på et nivå der det er fritt sukker.

Og fritt sukker tas kjempe lett opp i kroppen, og er rett og slett bare sukker. Nå skal jeg holde tunga rett i munnen med begrepen her. Det er jo, altså hjernen din bruker jo det som energikilde. Så på et nivå så er det veldig nyttig å ha tilgang til dette her. Men det å sitte og bare fore det med karbohydrater, altså kohydrater,

Altså korn, sukker, det blir det samme. Det mener jeg. Det å si at det er mer riktig kosthold enn å gi barna melk og kjøtt. Nei, det er ikke det jeg sa. Jeg tror hele mat. Men altså lager du alt fra bunnen av da? Jeg tar meg snarvær. Når jeg kjøper fjordland, så kjøper jeg de som er der du ser råværene, du ser potetene, du ser gullrøttene, du ser kjøttet. Og så litt deilig saus på siden der. Det funker som faen. Og lager du vel noe frukt nå selv, eller er ikke det bra heller?

Jo, jo, absolutt. Så lenge det er hjemmelaget, bare ikke de postene. Ja, frukt er fint det. Jeg tror ikke vi er så avhengig av frukt som mange skal til. Jeg tror man fint kan klare seg med grønnsaker og kanskje et eppel og en pære her og der. Hel mat er viktig, og så er det viktig så fort som mulig å få til å tygge maten selv. Hvis man bare spiser grøt til man er ti år, og cornflakes, så utvikler man ikke skjevne riktig, så man får mange

mange relaterte plager i voksen alder. Dette er jo selvfølgelig mye påstander og mine tanker, så det er lov å være uenig, og det er lov å gi det motstand igjen, gjerne kontakt meg, jeg liker å ta en diskusjon. Men dette er sånn jeg mener, dette mener jeg er sund fornuft for meg da. Så å få barn til å tygge, spise hel mat, gjerne kjøtt, det er klart at hvis du er voksen og sitter og spiser en pakke

Altså å spise 600 gram kjøttdeig fra storefe hver dag, så er du en idiot. Du er hverken sunt eller bærekraftig. Du får garantert kreft i magen. Det er det forbruket som gjør deg kreft i magen. Det å spise tre ganger så mye som de der kostholds-anbefalingene,

spis heller helt ubehandlet kjøtt enn all denne kjøtteien som du bare liksom, du kan like godt bare ha den dollobiosausen uten kjøtt for du overdøver smaken likevel. Ta litt luksusmat, ja du altså. Ja, men kjøp noe ordentlig mat, og hvis man klager over at man har dårlig rå, drit å kjøp meny og disse tre skjedene som bestemmer prisene, de vil ikke at folk skal kjøpe råvarer, guld, de vil lage sine egge

egne produkter, sette prisen selv, samarbeide med de andre tre, og sette prisen så høyt som mulig.

Dette er grunnen til at vi har dårlig råd. Og hvis man lærer seg å utnytte matlovene, det ligger jo store kjøttstykker på 50%, så kan man kjøpe det, så kan man bruke litt tid, og så kan man lage fantastisk mat av det. Og det er hel mat, og det er sunn mat, og det er bra. Så ikke si at det er en oksehøyrygg på 50% som jeg lager med kjærlighet, selv om den er over 300 gram i uka. Hold kjeft, ikke si at det er usunt. Jeg gidder ikke. Er det noen som sier det da? Ja! Ja!

Nei, nei, nei. Det er en slags kollektiv, sakte men sikker overvisning om at vi må styre unna det her. Det er farlig for oss. Vi får kreft i magen. Det er skremselspropaganda. Hvis du spiser 600 gram kjøttdei av storfe hver dag med dolmøshaus, så får du kreft i magen. Og det er ikke bare på grunn av storfe. Det er fordi du spiser det.

jævla kode, altså pastan og den der ultraprosesserte sausen og alt det andre dritten du driver med, alt cheese doodlen du spiser etterpå. Det er så sammensatt dette her. Har du sett butikkene i hyllene, og så har du hørt kostnadsrådene, og hvordan vi snakker om bærekraft og sånn. Samtidig har du gått og sett i butikkhylene hvor lett tilgjengelig det er. Hvor det er lass på lass på lass med sånne der kverna kjøtt, som vi bare skal, og vi

Og jo mer prosessert ting er, jo lettere tar kroppen opp de gode tingene og de dårlige tingene. Altså jeg blir så oppgitt av, og dette er ikke... Og så kan jeg kritisere disse kostholdsrådene, og så vil jo de igjen si, jo da, men dette er jo bare veiledning, det er jo opp til forbrukeren selv å tolke dette, og vi sier jo bare sånn og sånn. Og det er helt riktig det, men nå...

I alle andre tilfeller så forer vi befolkningen med t-skjett. Det er sånn mind the gap og wet floor, og pass det her, pass det her, og du får kreft av det. Men akkurat når det kommer til dette, da skal man tolke det selv. Og så setter man på noen nøkkelhull

På grandioser! Er det nøkkelen på grandioser? Ja, fordi det er et sunnere alternativ enn den grandiosen. Åja, ok. Og er man i den illusionen om at befolkningen er så smarte at man skal finne ut av det selv at grandioser på ingen måte er sunn, at det er det verste produktet du kan dytte i nebbe av alt, liksom. Nei, de tingene der henger ikke på greia for meg. Så nå merker jeg at jeg blir engasjert.

Det var deilig å få rampe litt på det der igjen. Jeg prøvde å holde meg litt lavt i sivet, for det ble så mye en periode. Men det var deilig å få sagt det. Jeg har en rar teori om at jeg synes at man skal amme barna til de er i hvert fall ett år, hvis man kan det og har lyst til det. Jeg tror man skal amme så lenge som mulig. Jeg vil jo helst det, og jeg tenker heller at man skal amme så lenge som mulig og vente litt med å gi for mye mat, fast

fast føde. Ja, det er jo enig. Det er min teori da. Jeg tror man må gi fast føde så fort som mulig. Jeg har liksom en teori om at det er de der nestle og de farlige skjedene som brekker på at man skal gi barn etter fire måneder skal man begynne å stappe i de frukt og grøt og sånne ting. At man gjerne kan amme at barn overlever liksom

7-8 måneder med bare melk. Ja, ja, helt enig. Markedskreftene og disse nestle og disse gigantiske tine og yte, for den saks skyld, de påvirker oss veldig. Frokostblandingsindustrien, super mye lobbyvirksomhet og dritt, for at de skal drevdefinere hva som er frokost for folk og sånn, ikke sant?

Men selvfølgelig, Nestle vil jo tjene veldig på at man skal gi barns mat så tidlig som mulig, hvis det er disse ultraprosesserte tørrevarene og disse glassene de selger som folk velger å bruke. Det må man på ingen måte velge å bruke.

Jeg tror neste parten gjør det, ja. Ja, men da må man gi seg. Går det ikke an å lage mat selv da? Er det så vanskelig å forstå at mat, altså hele råvarer som du lager selv, er mye bedre enn... Altså man må dra på fabrikken som lager de glassene og se hvordan det lages. Vet du hva muk er? Nei. Maskinelt utbenet kjøtt, tror jeg det står for.

Det er jo det som er joikakaker, eller alle disse type produktene. Hvis du ser den kjøttfarsen, den er helt oransje, og sånn gusten oransje, helt gruset masse. I den massen er det øyer, baller, pikk, ben. Det er bare knuste ben og knokler, som er blandet med masse tilsetningsstoffer, krysser,

krydderier, sånn at dette skal smake, og konsistens-tilsetning som gjør at det blir liksom, det smaker litt mer kjøtt, eller det blir liksom mer... Men tror du det er i barnemat nå? 100%. De har ganske mye strengere krav på barnemat enn på dem joika-kaker, tror du ikke? Jo, men du tilsetter stoffer, for du koker det ned så at det ikke består av sine opprinnelige bestanddeler, nærmest. Så koker

så sveiper du det sammen igjen, så tilsetter du ting som gjør at det blir den konsistensen du vil ha, og den smaken du vil ha, og så putter du det på glass, og så gjør du hele denne produksjonsrekken så billig som mulig. Leverpostei, samme. Hvis du ser på en gammel innholdsfortegnelse på en leverpostei-boks, så vil du se at den har endret seg radikalt med årene. Det har gått fra å inneholde veldig mye...

av de ekte råvarene barna trenger til å bli vannet ut og vannet ut og vannet ut, tilsatt stoffer som gjør at det koagulerer på en spesiell måte, at det smaker perfekt for de munne som skal ha det, men produksjonsrekken, kostnadene i produksjonen har gått betydelig ned. Bunnlinja til de som tjener penger på dette, som er stabber eller orkla, har gått enormt mye opp. Hvis man ikke ser de trendene der, så ja, da har vi ikke så mye å snakke om.

Dette her er svart. Hvis du bare dykker inn i det, så er det sånn her det er. Sikkert mange som blir forbanna nå, men dette er det jeg mener i hvert fall. Vi er delvis enige mye her. For jeg driver og snakker mye om hel mat og riktig mat og sånn, men min akillisel og min store selvmotsigelse er jo at jeg liker å drikke mye. Og det er det aller verste.

Vi kan putte i oss. Ja, da er det bra. Vi er enige der, i hvert fall. Det er det aller verste. Aller aller verste for å bli gammel og ødelegge innvålene dine og alt som er dritt. For hver gullrott og kjøttbit og potet jeg dytter i meg, så har det ikke en dritt å si når jeg måker i meg to flasker vin. Det går i null. Det går i null, dessverre. Så det er bare bra. Det er veldig bra at jeg har et barn som sørger for at jeg drikker betydelig mindre nå. Ja, du gjør det. Jeg føler meg sunnere også da, det må jeg si. Men får du mye form av det da?

Ja, det var litt FOMO. Det gjør det. Men det er kanskje verdt det? Det er det jeg synes er verdt det. Ja, men det er bra. Du, tusen takk for at du ville være gjest her. Du, det var veldig hyggelig. Jeg mistet huet litt i den der matgreia, men jeg engasjerer meg veldig i det. Jeg skulle ønske at jeg hadde researchet litt, så jeg kunne ta deg på et eller annet, men det må jeg gjøre neste gang. Hvis du leser opp litt etterpå, så får du smette inn sånn at jeg bare, ok, nå har jeg lest meg litt opp på det han sa her.

Og så kan du legge den. Og dra og se showen Lovekultur. Det skal jeg se neste uke. Så jeg er veldig hyggelig at du kommer og ser. Det er fortsatt billetter til rundt i Norge som man finner på henrikfladset.no. Herlig. Tusen takk. Ha det. Ha det. Fint det. Dette er livet, du. Du har akkurat hørt på en podcast fra Simple. Takk.

Dette er Laura og Sara fra 15% vårt nye True Crime Podcast. Der behandler vi hver middag en fall hvor en kvinne ble mørket, og befasser oss med spørsmålet om hvorfor. For bare 15% av menneskene som blir holdt til for mord handler om kvinner. Hvorfor morder kvinner så ofte som mennesker? Er det omstillingene? Eller kommer noen av dem selv til å være døde i verden?

Hver middag behandler vi en ny fall og prøver å finne en ansvar til disse spørsmålene. Vi er glad for at dere hører inn.