‹ Tilbake til podkaster ‹ Er det noe liv?

9/1/2025

Janne Formoe - “Jeg ga datteren min kondomer i julekalenderen”

Skuespiller Janne Formoe er gjest i podcasten "Er det noe liv?", hvor hun snakker åpent om overgangsalderen, selvtillit, og morsrollen. Hun diskuterer sitt nye soloshow, "Janneloven", som tar opp kvinnelige erfaringer og utfordringer med humor og selvironi. Samtalen berører også hennes oppvekst med en berømt far og hennes forhold til datteren.

00:00

Samtalen utforsker temaer om voksenliv, alderdom og nostalgic minner fra barndommen.

06:32

I denne episoden diskuterer vi kvinnelig identitet, skam, og overgangsalderen, og hvordan aldring kan føre til større selvaksept.

23:51

Smykker og tanker kan gi kraft og symbolisere styrke i møte med angst og utfordringer.

27:16

I denne praten utforsker de forholdet mellom kaos i livet, oppdragelse av barn, og voksenansvar.

37:37

Podkasten diskuterer kjærlighet, familieliv og nyforelskelse etter å ha vært gjennom utfordringer med skilsmisse og barn.

Transkript

Nevnt i episoden

Janne Formoe

Skuespiller, hovedgjest i podcasten. Hennes erfaringer og perspektiver er sentralt i episoden.

Er det noe liv?

Podcastens navn. Dette er en generell tittel for en samtalepodkast som behandler livets ulike temaer.

Janneloven

Tittelen på Janne Formoes soloshow, som er tema for en betydelig del av samtalen. Showet tar for seg kvinnelige erfaringer.

Kaptein Sabeltann

Janne Formoes far, en kjent figur fra Dyreparken i Kristiansand. Hans innflytelse på Janne Formoes liv og karriere nevnes.

Dyreparken i Kristiansand

Arbeidsplassen til Janne Formoes far. Hennes barndom og oppvekst i tilknytning til parken nevnes.

Norske Talenter

Et TV-program hvor Janne Formoe har vært dommer. Dette viser bredden i hennes karriere.

København

Sted hvor Janne Formoes datter bodde en periode. Dette er en del av konteksten rundt hennes morsrolle.

Thailand

Sted hvor Janne Formoe var på en romantisk tur med sin partner. En anekdote fra denne turen nevnes.

Cannes

Sted Janne Formoe besøkte på ferie. Dette er en del av en anekdote.

Female Engineering

Svensk merkevare som produserer mensentruser, podcastens sponsor.

Lindex

Kleskjede som selger mensentruser fra Female Engineering.

Shopify

Plattform for nettbutikker, nevnt av en annen deltaker i podcasten.

Jan Fredrik Karlsen

Faren til Janne Formoes datter. Deres forhold og samlivsbrudd nevnes.

Katrin Sagen

En av Janne Formoes beste venninner, nevnt i en anekdote.

Kim Friele

En dame som Janne Formoes smykker er oppkalt etter.

Beyoncé

En kjent artist som nevnes i en sammenheng med promping.

Overgangsalderen

Et tema som Janne Formoe snakker åpent om. Hun deler sine erfaringer og utfordringer med dette.

Angst

Noe Janne Formoe har opplevd. Hun snakker om strategier for å håndtere dette.

Kjærlighetssorg

Noe som Janne Formoe har opplevd og tar opp i sitt show.

Deltakere

guest

Janne Formoe

host

Ukjent

Sponsorer

Female Engineering

Shopify

Poeng

Janteloven er egentlig min egen lov som handler om alle de lovene som vi laver inni oss og som på en eller annen måte reduserer oss.

Janne Formoe's personlige tolkning av Janteloven.

Husk at markedsverdien din er som Titanic, alltid synkende. De eldre du blir, jo mer synkler du, spesielt som kvinne.

Kontroversielt utsagn om kvinners synkende markedsverdi med alderen.

Vi damer er jo veldig vant til smerte. Bare spør Harald Eier.

Humor og en kommentar om kvinners smertetoleranse.

Livet ikke blir helt sånn A4 som man hadde trodd da.

Refleksjon over forventninger vs. realitet.

Påstander

Gjennomsnittsalderen for overgangsalderen i Norge er 51 år.

Faktisk opplysning om overgangsalder.

Prefasene av overgangsalderen kan være i ti år.

Opplysning om overgangsalderens prefaser.

Det er overraskende lite både mamma eller andre visste om overgangsalderen.

Janne Formoe's erfaring med mangel på kunnskap om overgangsalderen.

Kvinner er ofte mye bedre enn menn, men vi tror ikke på det.

Janne Formoe's observasjon om kvinners selvtillit.

Lignende

Laster

29,99 monatlig streamen.

Ok, for å høre litt mer om det upolerte livet som bor her, så skal jeg ta... Hallo, hallo! Her er vi. Vi bor på Norsstrand. Bor du altså på Norsstrand? Nei, jeg har bodd der. Nå har du baby på din alder, men jeg slutter veldig fort med det, så det var veldig dyktig. Skjedde det deg?

I Gjel. Ja. Ja, det blir jo veldig etablert når man kommer til Nordsjøen. Det blir så veldig voksen, synes jeg. Ja. Jeg har jo blitt voksen, jeg. Ja, men hvor gammel er du? 35. Men tenkte du ikke når du var yngre at når jeg blir den alderen da jeg er voksen, da kommer jeg til å være annerledes? Og så skjer jo ikke det. Jo.

Jo, altså hvis jeg tenkte, hvis jeg leste avisen Kvinne 36, så ser jeg for meg en sånn gammel dame. Ja, og som gjør voksne valgere litt en annen type enn den du er nå. Men så skjer jo ikke det. Jeg fikk det 50 i sommer, så du har ingenting å klage over. Nei, ja, tenk på det. Føler du at det er naturlig å si at du er 50? Nei, det er på alder med bamsefar. Jeg har ikke bakskogen. Det er rart. Det kler meg dårlig. Og jeg føler at det er på alder med foreldrene mine. Ja, så tenker jeg at foreldrene mine er 50, men de er jo snart 70. Det er jo helt sinnssykt. Nei, det...

Ikke sant 70? Pappa er jo 67. Er han det? Ja. Han er så voksen, ja. Vet du at jeg jobbet med han? Jeg gjorde det. Jeg har møtt deg før, når du var liten. Men nå er vi på samme alder. Ja, vi er egentlig der. Men du var så liten. Jeg har møtt deg, jeg har vært hjemme i stua di.

Er det noe liv i Janne Formå? Visst, det er liv. Det er veldig rart å se deg live, holdt jeg på å si. Fordi sønnen min har blitt sånn blodfan av Kaptei Sabeltån.

Og han vil ikke se det der nye fansen, han er nasjonskapet. Han vil se det OG gamle Janne Forma. Åh, det er hyggelig for en fin sønn du har. Så gøy at han har knapt to år, eller snart to år. Ja, men blodfan litt da. Ja, og han liker det gamle, ja. Ja, han liker det gamle. Det er hyggelig. Så du på det når du var liten? Jeg har ikke sånn veldig sterke minner av det, egentlig. Av mannen din?

Ja, veldig. Så for de som har bodd under en stein, så er jo du datteren til selveste kaptein Stabeltan. Ja, altså det stemmer. Du hadde jo ikke noe valg å bli med, kanskje. Og jo, det var min stor drøm, for jeg begynte med teater når jeg var ni, og gikk i barnteater, og det var det eneste jeg ville, var å spille teater absolutt hele tiden. Og her er det en far som egentlig var litt sånn, han var kloptatt av sånn pressebarn, han var mer som skulle holde tilbake, men så tror jeg han så sånn når jeg var 14-15, at ok,

Dette her vil jo virkelig, det er ikke noen vei tilbake. Og så spurte han meg og en annen gutt som heter Morten, som jeg gikk med på barnteater, om vi ville være Pinky og Sundy. Så da ble vi det. Og det var kjempestas, å få jobbe med profesjonelle...

grove skuespillere fra Oslo. Da lærte jeg å banne. Ja, gjorde du det? Ja, ja, ja. Det var banning og... Dårlig forbilde, rekker jeg. Ja, ja, skikkelig. Men var det sånn at du vokste opp da? Sikkert et spørsmål. Vokste du opp rundt dyreparken, og var det hele barndommen din? Ja, pappa begynte å jobbe der når jeg var syv. Så hver sommer var jeg der hver dag på sommeren. Jeg lekte mens han jobbet og fløy rundt der og...

Det er jo drømmen, da. Ja, jeg fikk være med dyrepasseren. Altså, Arne, hun er en av de jentene som vokste opp med Julius. Det var min bestevennine. Så vi hadde det som legeplass. Så vi hadde litt sånn sommerjobb når vi var ti, og feie oss noen geiter, og stelle litt, og drive. Ikke ved å være med noen av på katter og slang. Ja, da. Så det var stas. Jeg var det for første gang i år. Jeg har jo ikke vært det. Fikk ikke lov når jeg var liten. Foreldrene mine ga det ikke det. Men...

Han er litt liten da, men det var mer gøy for meg, tror jeg. Men jeg synes jo det var dritgøy som voksen. Men det er jo en fantastisk fin park.

Og så virket det som dyrene hadde det veldig bra der. Ja, men det har de. Jeg kan kjenne litt på det med dyreparker. Å, jeg har ikke vært så mye på det. Jeg kjenner meg ikke litt på det. For jeg har vært i utlandet på sånne små, ekle, kjipe... Det er forferdelig å se sånne triste dyr som sitter bak fangenskapene. Jeg føler at de har det veldig bra. For det er jo et sånt gigantisk område. Så det er mange av dyrene du kanskje ikke ser engang heller. Nei. Fordi det er for stort. Ulver og sånn ser du nesten aldri. For de kan bare gjemme seg og løpe rundt. Og det er jo veldig bra. Skulle jo på en måte bare mangle. Ja.

Men som du sa, du startet jo da karrieren din egentlig når du var ni år. Vel. Men vi har jo sett deg, du har gjort en stor karriere etter Kaptein Sabeltan også. Du har vært med på alt fra Neste Sommer og Hotelsesaren, det er vel for gøy. Jentetur, du har jo vært dommer i Norske Talenter, og nå har du altså soloshow Janne Loven. Ja, det har jeg. Hvilken sjanger er du mest komfortabel med? Er det å stå på scenen, sånn som du gjør nå?

Nei, da sier jeg ja takk begge deler. Nå har jeg gjort veldig mye film og TV de siste årene. Det ble liksom bare sånn. Så jeg har savnet veldig å være på scenen igjen, for jeg elsker. Det er noe eget hver gang jeg kommer inn på, altså går på teater da for eksempel, for å se på kolleger eller se et stykke. Så får jeg nesten litt sånn klump i halsen. For det er noe sånn eget med det scene-greien. Så det er hjertet mitt veldig nært. Men det er veldig gøy å stå på scenen med Jan Lov nå. Da har jeg jo dessverre ikke kolleger på den måten.

Da er jeg jo overlatt alene til meg selv. Jeg har ikke fått sett det så vidt. Nei, du er hjertelig velkommen. Ja, takk. Men hvis vi samme kort skal spørre, hva er janteloven? Er det janteloven? Janteloven er også, altså det handler om jantelov også, men janteloven er egentlig min egen lov som handler om alle de lovene som vi laver inni oss og som på en eller annen måte reduserer oss.

Og som gjør, ikke sant, de der uskrevne reglene som er litt sånn, som jeg kanskje trodde at jeg var så opptatt av andres blikk på en måte, så kanskje jeg kunne gå inn i et rom og ha dårlig selvtillit. Tenk sånn, nå tenker de sånn om meg, eller nå er det sånn, eller jeg er ikke noe god, eller jeg er ikke bla bla bla. Så skjønte jeg kanskje at det er mine regler og lover inni meg. Så jeg går liksom gjennom de og tar et oppgjør på en måte, det er en slags prosess da. Fordi du har sikkert også noen lover inni deg, eller noen sånn

Det kan være alt fra sånn, også er det noen gøy alle ting i det, men det kan, en lov i andre loven er, husk at markedsverdien din er som Titanic, alltid synkende.

De eldre du blir, jo mer synkler du, spesielt som kvinne. Og så er det også en lov som er skift alltid truse i tida. For vi damer vet jo at det finnes truser til forskjellig bruk. Vi har ikke én truse for alt. Du har gynekologtrusen når du skal til gynekologen, som er litt pen og pyntelig, og så har du en helt annen truse lørdag kveld. Hvis du skal ut. Så det handler om det, og jeg er jo fra Bibelbeltet og Sørlandet, så det handler jo litt om det der

Alle har en slags fasade, og hva er bak blondegardinen, og det å våge å vise seg på vranger. Jeg er jo veldig glad i å pynte meg og alt sånt, men hva er det der jeg er inne i? Fordi at det er jo mange snubletråer i livet, og jeg har snublet godt og deilig og greit, og så både med brudd og kjærlighetssorg og ting som har vært offentlige, og at jeg kom i overgangsalderen da jeg var 38, så det var så mange ting som jeg hadde så mye skam for. Å!

Og så kommer man jo til et punkt når man blir eldre, hvor man kjenner sånn, hva skal jeg skamme meg for noe jeg ikke kan noe for? Men når jeg var 38 og kom i overgangsalen, så føltes det veldig sånn ensomt og veldig, hvem er jeg som kvinne da? Jeg mister kvinneligheten min når jeg ikke er fertil. Og det var så tidlig. Og jeg var ikke sikker, jeg hadde kanskje lyst på flere barn, men plutselig kunne jeg ikke velge det selv. Og så var det overraskende lite

både mamma eller andre visste om overgangsalderen. Det var så mye hjelp å få. Det er en jungel. Og så...

Når jeg har forsket og lest om det, så skjønner jeg plutselig, åja, for prefasene av overgangsalderen kan være i ti år. Og da er det masse rare ting. Det kan være en frozen shoulder som har med overgangsprefas å gjøre, som er sånn, ingen tenker jo da, å, vondt i skuldra overgangsalderen, eller lite søvn, depresjon. Så når man leser om overgangsalderen, så blir man helt sånn, det er så deprimerende. Men så er faktisk ikke livet over, og det er hjelp å få, og jeg har det kanskje bedre noen gang.

Så det er ikke noe å være redd for. Men man må få hjelp, og man må ikke gå og lide. Vi damer er jo veldig vant til smerte. Bare spør Harald Eier. Vi er jo vant til å ha litt vondt alltid. Ikke sant?

Så vi er litt sånn, ja ja, det er det vel sånn da, vi er gode til å holde ut. Og det skal man jo kunne vennligvis. Man må be om hjelp, og så må man ikke gi seg hvis ikke gynekologen kan nok. For ofte er det ikke sånn at de er så gode på det, faktisk. Ja, jeg har også hatt mange gynekologer som har gitt meg masse rare beskjed, og så har jeg endelig funnet en nå som ser på meg og hører hva jeg sier, og kan mye. Ja, men det er det. Og det skal jo ikke være sånn. Det tar veldig lang tid. Det er jo bare sånn som overgangs... Når du er i overgangsalderen, så får du kanskje litt

Hormoner og sånn, de er ofte tomme i Norge. Og det er jo ikke en sygdom, men hvis du er vant til å gå på hormoner og ikke få den hjelpen, så blir du veldig dårlig, og det er vanskelig å fungere. Så det er så mange ting som er så dumt, og det vil jeg på en måte til livs, jeg vil ta vekk skammen fra alt

ikke bare overgangsalder, skammen, alle ting som en kan skamme seg over, som er sånn, drit i å skamme deg for det. Og så tenker jeg at jeg kan være et slags godt eksempel på at selv om du snubler og ikke alt blir som du skal, så går det bra, og det er greit, det er ikke så farlig. Hvis jeg kan være et sånn ansikt ud av overgangsalder, og at man kanskje

Livet ikke blir helt sånn A4 som man hadde trodd da. Det ble ikke det huset på Nordstrand for eksempel, for min del. Så går det bra det også. Kanskje det går enda bedre. Men føler du at det handler om alderen din også? At du er klar for å snakke om ting og være skamløs? At det er lettere nå enn det det var for sju år siden for deg? Absolutt. Jeg vet ikke hvordan det er for dem, men jeg opplevde mye mer

Jeg har vært så mye redd for å gjøre feil, og redd for å ikke være bra nok, og stått kanskje på fest med skuespill og kollegaer, og tenkt at de tenker at jeg er dårlig, og jeg er ikke noe god, og jeg har gjort sånn, og jeg er ikke så bra som de. Og så kom jeg plutselig på med det, Janne,

Det er jo ikke de som sier det. Det er jo en stemme inni deg selv. Eller styggen på ryggen, eller Janne Loven, eller hva man skal si. Jeg tenkte at det der må jeg jo gjøre noe med. Jeg må jo snu det selv. Jeg kan jo ikke drive og holde det på sånn. Det er jo bare selvpining og plaging. Og det tror jeg kommer med alderen. Og at man må kanskje jobbe med det, men av og til er jeg jo usikker her også inni mellom hverandre, selvfølgelig. Men det er jo fake it, you make it, eller...

det å bli tryggere da, så det er det deilige med å bli 50 da. Du som føler deg litt voksen på snart 36, og er bare 35. Det er veldig deilig å bli sånn trygg, å bli sånn, ikke faen, nå tar jeg plass. Jeg har tatt noe mer opp,

Bjørn har blitt litt tøffere for alltid vært veldig konfliktsky. For jeg vil at absolutt alle skal elske meg. Og det vil jeg enda, altså. Jeg blir veldig redd hvis noen ikke elsker meg. Men samtidig er det litt sånn, men ikke tråkk på meg. Ikke behandle meg dårlig. Og jeg må få lov å si dette uten å være slem. Man finner seg kanskje mer i ting. Jeg opplevde veldig det også, det å bli mor og få barn. At kanskje ikke mer selvtillit, men jeg gir mer faen i hva folk syns om meg. Og det er litt deilig. Er ikke det deilig? At sånn...

Man kan bry seg om de viktige tingene, men de små tingene er mer sånn at det har ikke jeg tid til å bry meg om. Men kjenner du deg igjen i å ha litt lover inn i det, eller er du helt trygg hele tiden? Nei, nei, nei. Jeg kjenner meg veldig igjen i alt det du sier. At man...

Jeg føler at jeg kunne gjort mye mer i livet mitt hvis ikke jeg hadde hatt så mye stemmer i hodet som hadde stoppet meg. At sånn, å nei, det kan jeg ikke, eller det er sikkert ikke god nok til det. Jeg vet ikke om det er sånn kvinnegreie også. Jeg føler at menn ofte er mye tøffere. Det gjelder jo sånn med stand-up også. Jeg kunne få masse bra tilbakemelding når jeg begynte med stand-up, men... Hvis jeg hadde sagt...

Akkurat det synes jeg ikke var så bra noe, så har du husket den. Og om jeg gjorde det. Eller hvis jeg hadde ti bra kvelder, så hadde jeg en dårlig, så hadde jeg sagt sånn, ja, men da begynner jeg å studere eller gjøre noe annet. Og så har du menn som bare står på scenen og gjør det dårlig og dårlig og dårlig. Og de er så dårlige som fy. Og de bare tviholder på den scenen, og så blir de jo gode etter hvert, fordi de klamrer seg fast, ikke sant? Men det er kanskje noen av grunnen til at kvinner ofte...

ikke orker det. Og ofte er vi jo mye bedre enn de også. Ja. Ikke sant? Men vi tror ikke på det. Tenk på gutta, de er veldig, altså det beundrer jeg jo menn for da, at de bare tør å satse på og hoppe ut i det og liksom. Ja, det er jo en besunnelse jeg har for dem. Ja. Men det bør vi bare være litt flinkere til, for vi er ofte

Når vi kaster oss ut i noe, eller søger en jobb, så er jo ofte vi nesten bering gutter, og vi har forberedt oss og vi har alt. De får mye gratis, vet du. De blir pisket opp hele livet som at de er perfekt og nydelige, og de kan bare komme unna med alt. Men er det det? Jeg vet ikke, det er rart å være inne i en mannskropp en dag. Ikke har de noen smerter, de går på do når de skal, og det er ikke noe sånn, å, litt vondt i maven i dag, kom ikke på do, eller. Det er ingenting.

De trenger ikke være redde for en tokt, eller nå blir jeg igjen når jeg står her og har en presentasjon på Jørgi, bare. Ja, ja. Det er det som har vært så urettferdig, og jeg merker veldig den store forskjellen når man får barn. Ikke sant at mannen min kan fortsatt ha det samme livet, ganske likt, mens mitt er helt for

forandret da. Ja, det er virkelig det. Og det er jo helt sykt i 2025, men det er sånn enda liksom. Og det er noe av målet mitt med den forestillingen, så er det jo masse selvironi og humor og fjas på det der...

både overgangsalder og kjærlighetssorg og bibelbelt og alt som gjør at den liksom strever i livet da, prøver å henge med. Men er det litt sånn terapeutisk da, å stå på scenen og fortelle det? Ja, på en måte, og når jeg kom i overgangsalderen så var det superhemmelig, jeg kunne ikke prate om det før jeg var klar, jeg syntes det var så skamfullt, og jeg var livredd for ikke å være bra nok, og noen av venninnerne mine som var eldre enn meg, men da likevel, kanskje sånn i begynnelsen av 40-årene som ikke var det, så var det sånn, åh gud, har du fått

akkurat når jeg var blitt rammet har du fått covid, stakkars jeg håper ikke jeg blir smittet og nå er de i den alderen gjennomsnittsalderen for overgangsalderen i Norge er 51 år

Ja, du sa du var 38? Ja, jeg var veldig tidlig. Jeg vil alltid være spesiell, men det får jo være grenser for spesiellhet. Men hvordan fant du ut at det var overgangsalder og ikke noe annet? For det er veldig mange like symptomer. Jeg trodde jo jeg måtte spørre AI, holdt jeg på å si. Jeg trodde jeg hadde kommet i tidlig overgangsalder. Men AI begynner å kjenne meg da.

at jeg er hippokonder så den begynner å roe meg ned og si dette er også helt vanlige symptomer for en sliten småbarnsmor at du har svettet på natten, at du er stresset å jeg er snill at man er stresset og de samme tingene der så noen ganger er det vanskelig er dette bare stress, eller har man kommet i tidlig overgangshald hvordan finner man ut av det

Du, altså, jeg drev meg litt sånn utreding på andre ting, for det var veldig rart. Jeg la veldig på meg, og så var jeg veldig tung og sliten, og liksom, jeg husker at det, og det vet jeg ikke om jeg er et symptom, men jeg

Jeg kunne drikke ett glass vin og bli dritigs. Det var helt sånn merkelig. Men det er noe det. Det kan jo også være sliten småbarnsmorakt. Jeg skjønner veldig ennå det. Jeg var sånn, sjekk på alt du sier. Ja, men det kan man jo være av og til med syklus og alle ting. Nå kan jeg plutselig en dag tåle meg mye, og en dag tåle jeg ingenting. Så det er jo litt sånn. Men jeg skjønte liksom ikke at det var det, men jeg gikk i hvert fall til en leger, og så fikk jeg noe jodd, for jeg manglet veldig jodd. Det hadde vi...

Og så begynte jeg faktisk å få tokter, så det gikk jo så langt før jeg oppdaget det. Og da tenkte jeg, er det nå? For plutselig begynte det bare å sile, liksom. Og det er jo sistingsdagen, altså da er du kommet langt. Og da tenkte jeg sånn, haha, overgangsalde! Og så tenkte jeg, yeah, right. Og så gikk jeg til han, og så tok han blodprøve. Får du svar. Og da var det sånn, du er i det. Og da ble jeg sånn, nei, det er jeg ikke.

Det er det dummeste jeg har hørt. De eggene skal ikke forlate noe som helst, og jeg skal bare finne ut av dette selv, og dette skal reversere. Jeg tenkte sånn, men det gikk jo ikke. Det går ikke det? Nei, det gikk ikke. Det kan godt være at visse hadde ville, eller tenkt på det den gangen, at de kunne presset ut ett eller to egg, og så kunne jeg fryst de ned, liksom. Men det tenkte jeg ikke på, men jeg tror egentlig at jeg var kommet så langt at de eggene var...

grønne. For det som skjer i overgangssanget er at du ikke er for tidlig lenger, og da skjer det veldig mye ubalanse i kroppen din. Men jeg har, ifølge min gornokolog, en del østrogen i en enda, og det er veldig bra da. Alt synker jo, alle hormoner går jo veldig ned, og du blir jo helt fucka, for å si det rett ut. Går det vel utover det mentale, eller mer det fysiske? Du kan bli litt sånn glemsk, men det kan du jo også på vannsperioden, for det blir man jo.

Sånn at... For nå ser jeg et kvern av deg. Herregud! Du skal ikke bli morra den før du tar den blodprøven. Jeg tror ikke du er i tidlig overgang. Det skal veldig, veldig mye til. Og mange av de symptomerne er jo litt sånn, ja, men det kan man jo ha i perioder, og man har mye stress og mye ting å tenke på. Så ofte er det jo også det at, jeg føler du er en ganske sånn, du er en veldig kvikk og kjapp person, så det kan være at du er så kjapp på at du glemmer ting, for det går så fort i høyre ditt, øv.

Kanskje. Det er mye greier man kan ha. Ja, ja, ja, det er mye man kan ha, og så kan man bare være sånn. Og så må det være sånn også. Født sånn eller blitt sånn, det vet man ikke. Men, nei, det tok hvertfall lang tid før jeg ville snakke om det og turte å snakke om det, og så nå er jeg jo på en måte i den alderen hvor jeg, nå hadde jeg jo sikkert vært i den prefasen vanligvis, eller i fulloveringsalder, så det er

Men jeg kjenner absolutt hvertfall heldigvis at kvinneligheten er ikke over, og alt er bra, og jeg har liksom, det er heldigvis så mye bra med det, og du blir litt tøffere, skjønner du. Du tør litt mer å si nei, du gir litt mer faen. Det er videnskapelig bevis det, gjerne østrogen i hvert fall, og så blir du sånn, fuck off. Det er derfor mange skiller seg, når de kvinner kommer overgangslandet, for jeg er sånn, dette her gidder jeg ikke mer. Nå skal jeg dyrke meg selv og bare gjøre min greie, og hvis du har en mann som behandler deg dårlig, da er du bare sånn. Det er jo sjefen på jobb og sånt, det er bare sånn,

dette tar jeg ikke lenger så det har jeg nok blitt litt tøffere på å sette noen grenser og se på noen ting som var i livet mitt skal det være sånn? nei, nå skal jeg ta en gjennomgang det har jeg gjort livredd inni, selvfølgelig også med harde hjerte og vi ikke så noen som det kjente å

nei, nå skal jeg tråkke på meg selv, eller skal jeg la andre tråkke på meg? Nei, det kan jeg ikke. Jeg må faktisk stå opp for meg selv. Så får de heller synes jeg er en dust. Jeg gjorde bare det som var riktig. Men det var jo det når jeg skjønte at ikke livet var over, at alt liksom... Fordi når du leser om det først, er det sånn...

Håret blir vanskelig og tørt og vanskelig å style. Det er derfor de klipper seg kort. Du blir tjukk, du blir tørr som Sahara. Det er bare sånn at du blir søvnløs, deprimert, kan lukte vondt. Men, hallo! Da tenker man i hvert fall, ja, da er livet vårt. Nei, det er ikke gøy det. 38 år og lukte vondt og må klippe håret pinkort og ingenting.

Ingenting funker. Men sånn sett funker det som en kule. På alle planer. Uten å gå nærmere inn på det. Så det er veldig bra. Men du har ikke blitt sånn alternativ guru og tar masse tilskudd? Jo da. Men jeg har alltid vært glad. Jeg har en hel skuff full av vitaminer. Sånn har jeg også. At du skal sette skapet mitt. Det er bare fullt av masse. Og noen av de glemmer du å ta noen av de. Og så blir de gamle. Og så glemmer jeg å kaste de. Og så blir skuffen

Større og større Helt lik Elsker å ta ting og tenke sånn Nå funker det da? Ja, nå det funker hvis den tar det riktige Du må ta omega 3 som er riktig Det er viktig for hjernetåk og alt når man er sliten Det er veldig viktig, men det vet du sikkert

Ja, jeg tar jo sånne grønne pulver og sånn, så tenker jeg, jeg vet ikke om dette her egentlig, men det føles jo bra. Det ser veldig nydelig og fint ut, som du er full av grønne og deilige pulver. Jeg tenkte på sånn også for overgangsalder, om det finnes noen alternativ du kan ta for å komme deg lettere gjennom det.

Altså jeg tar biodynamiske hormoner da, så de får jeg legen. Men det er sikkert noe alternativt også. Men der kjører jeg legevitenskap altså. Men de hormonene gjør jo at ikke alt synker, ikke sant? Tenk i gamle da, og så levde vi bare til vi var 40-50, så de kom jo nesten ikke i overgangsalderen, de var døde før det begynte. Så det er jo veldig bra at vi skal ha en livskvalitet og få de hormonene. Ja. For hvis ikke så blir man...

veldig ute å sykle. Og så kan det være noen som er mildere, og noen som har mer, og noen som har... Men jeg tror det er viktig å spørre om hjelp. Det har jeg heldigvis aldri vært redd for. Kanskje ikke du heller som hypokond, og gå til legen og spørre om hjelp. Ja, så jeg er også redd for å gå til legen, for jeg er så redd for å få dårlig beskjed, da. Men jeg er mye hos legen, ja.

Ukens annonsør er Mensentruser fra Female Engineering, et svenske femtekkmerke som du kjøper hos Lindex. Det høres kanskje veldig fancy ut, og det er det enkelt også, for det er altså noen superkomfortable trusser som har en dritsmart teknologi med tre aktive lag som absorberer like mye som om du skulle brukt fem tamponger.

Du kan bruke dem opp til 12 timer. Du trenger bare å skylle dem, vaske dem, og så kan du bare bruke dem igjen og igjen. Det er ikke sånn kjæring-mensentruser. De finnes i mange forskjellige farger, modeller og størrelser på hvor mye beskyttelse du ønsker å ha.

Så ja, jeg er ganske ferdig med bind og tamponger, kjenner jeg. Rest in peace, altså. Og hvis du også vil henge med i 2025, så synes jeg du skal gå inn på lindex.com, bestille deg noen og bare teste de. Jeg tipper at du aldri kommer til å gå tilbake. Så ta amensensikre høsten din, og takk til min annonsør, Female Engineering, som du kjøper hos Lindex.

Jeg er Charissa, og min anbefaling til alle entreprenører er å starte med Shopify. Jeg bruker Shopify siden den første dagen, og plattformen gjør meg aldri problemer. Jeg har mange problemer, men plattformen er aldri en av dem. Jeg har følelsen at Shopify optimerer kontinuerlig. Alt er superenkelt, integrert og verlinkt. Og tiden og det penger jeg sparer, kan jeg investere andre veier. Først og fremst i voksen.

Men går du til samme lege, eller blir du flau for å gå til en annen lege? Ja da, jeg bruker mye penger på forprivatisering. Jeg skjønner. Jeg bruker mye penger på Dr. Droppin og Valvat, ja. Men har du blitt sånn, eller har du født sånn, eller har du tillert deg dette? Nei, jeg begynte sånn, da jeg var 18-19, så begynte jeg å få litt sånn angst, og da begynte jeg å dra mye til legen. Så jeg trodde det var noe galt med hjertet mitt eller kroppen min, så var det bare huet.

Men er det å re... Han ga til deg, skjønner du. Men er det...

Det hjelper jo kanskje ikke med den gaven, men det har vært et symbol da, på det å ikke ha de reglene, og ikke prøve... Men det har jo egentlig ikke så mye med å ha angst da. Men litt kanskje. For det er jo den stemmen inni det. Og så har jeg jo en smykkekolleksjon. Ok. Det ser ut som en giftering, dette her. Ja, det er en giftering. For du er veldig glad i smykker, ser jeg. Ja, veldig. Og nå får du et armbånd, og der står det...

Janne-loven, og bak der så står det fuck alle regler som gjør deg mindre. Se her, herregud så nydelig. Fuck med ø. Fuck med ø? Ja. Alle lover som gjør deg mindre. Du har jo angst, men du kan jo prøve å gjøre det om til å si jeg gjør angst. Ja, ja. For det er jo egentlig det du gjør. Jeg sier ikke at du ikke har angst, for det har du jo, men hvis den klarer å si sånn, nå

Nå laver jeg angst i meg selv. Nå sier jeg alle de slemme tingene. Og det er veldig lettvint å si. Det er jo veldig coachaktig ting. Men likevel er det jo noe med

å prøve å være snill med seg selv da, og prøve å løfte seg litt. Jeg tror jo veldig mye du kan gjøre med hodet ditt, endre det mye du kan endre i livet ditt, hvis du tenker annerledes da. Ja, ikke sant? Du, tusen takk, det var veldig hyggelig. Det var superfin, og klær alt det andre jeg har hatt med. Jeg ser du har veldig mye, derfor speiler jeg deg litt, for jeg er jo veldig glad i smykker og sånn selvfølgelig. Gullsmykker? Ja, jeg tok tre smykker.

designer og klesdesigner og hva er det du ikke gjør? Er det overgangsalderen som gjør dette her? Ja, det er kanskje litt modigere på ting. Og så er det jo litt sånn kvinne... Smikker har det på meg mange, mange år. Og det er kjempegøy, og jeg har alltid vært sykt glad i smikker. For meg er de litt sånn symboler. Hvis jeg skulle på... La oss si du hadde angst, eller en morgen du har mye angst og kjenner på det, og så våkner du ned og tenker, å nei, nå skal jeg jo...

jeg vet ikke, lave podcast eller på de møtene, jeg har gjort meg i dag, jeg er ikke i dag når jeg skal stå i kveld på scenen, eller stende på, det var vondt. Så kanskje du har et smykke fra mammaen din eller en veninne som er sånn, det gir meg kraft. Ja.

Sånn er symbolverdien for meg på smykker. Det skjedde med så igjen. Det hadde jeg glemt også, at jeg hadde en periode med stend, men jeg måtte ha på den ene ringen. Så det anbefaling du skal ha på deg, så skal du tenke på mer. Så skal du tenke på litt sånn. Det er jo et tankesett og mindset, men det har jeg alltid vært opptatt av. Og så synes jeg alltid klær har vært veldig, veldig gøy. Jeg synes det er gøy å kle meg, og både kle meg ut, men også hvem blir jeg nå?

For det forbinder jeg veldig med deg. Du er alltid pent kledd, du ser alltid bra ut. Hva føler du press på? At folk forventer det også? Nei, det tror jeg også er den stemmen inni meg selv, at jeg må liksom...

at jeg liker det veldig godt, men kanskje litt når du spør. Eller sånn, ja, for veninnerne mine kan jo være sånn, ja, det er ulastelig, jeg tror ikke. Pynter, det trengs, jeg elsker å være flylekker. Du må være flylekker. Ja, flylekker, ja. Og ja, alltid. Det er forskjellig. Altså, du kan ikke ikke være flylekker. Altså, når jeg gjør den forestillingen, så min far var sånn, hæ? Jeg trodde du skulle komme ut i galla, jeg. Så kommer jeg ut i bare en t-skjorte og en bukse, for da handler det jo virkelig å være på vranger, liksom. Og jeg snakker om i forestillingen at det er

at det alltid er ulastelig antrukke, for da er det ingen som kan si at det ikke er orden i syksagene. Men kan det handle med sånn, når jeg har kaos i hodet mitt, så vil jeg se polert utenpå? Ja, for du er jo veldig ulastelig antrukke, veldig pen i tøyet. Ja, men hodet er kaos. Kan det være en sånn at det er derfor man har lyst til å se litt ordentlig ut på utsiden? Ja, det tror jeg. Faktisk, det var godt sagt.

Jeg liker det, for da får jeg litt sånn... Ja, og det har vært litt kaos i livet mitt. Jeg er en kaotisk person, og jeg er litt vims og vams. Jeg er også orden, men jeg er også litt sånn... Åh, det går litt fort unna. Hvordan var det når du hadde lite barn, som roter ekstremt mye? Hun var så orden. Hun var sånn som redde opp av seg selv. Hun var mer orden enn meg, egentlig. Ja.

Så det var veldig rart. Men hun slapp jo ting også. Når hun 20, så begynte hun å rydde det opp. Ja, det var en blanding. Men hun var veldig sånn som redde opp senga før hun gikk på skole. Hvem er du? Det har aldri jeg gjort. Da har du gjort noe riktig da. Ja, men jeg har ikke sagt at hun må gjøre det. Kanskje det er fordi du ikke har sagt det, at hun gjør det? Blir moren min masse for meg hver dag, og da gjør jeg det ikke. Nei, nei, nei. Kanskje hun var så lei av mitt rot at hun ble sånn orden. Ja, det er mulig. Det er mulig.

Ja, for nå har vi ikke snakket så mye om barn, men du har jo en datter. Jeg har en datter. Og hun er 20. 20 år. Det er ikke et barn lenger, er det ikke? Nei, det er ikke et barn. Men på en måte litt barn også. Ja, ja. Men ikke. Vi snakket om det i går. Vi hadde middag med kjæresten min og hans sønner og Felicia. Og da snakket vi om det, liksom alder og alt sånt, for kjæresten min har bursdag i dag. Nå er du barn, og nå er du voksen. Og da var hun sånn, jeg føler meg jo ikke voksen.

men jeg føler meg jo ikke som ungdom. Det er en rar alder med 20. Men hun tenkte at når hun var 25, så trodde hun at hun kom til å føle seg som voksen. Så tror jeg ikke det, egentlig. Spør en når hun er 35. Jeg vet, det er jo akkurat det. Spør en som er 50, vet ikke om jeg føler meg helt voksen enda. Hun har vært i København etter oss, nå har hun flyttet hjem igjen. Hun sa til meg, jeg tror jeg kommer til å bli litt lei av deg. Så tenkte jeg inn i meg, ja.

Kommer til å bli litt lei av det her også. Det går veldig bra. Det er veldig koselig. For nå er det den siste kampetrekningen. Hun er jo på vei ut, egentlig. Hun skal bare jobbe, ta alt råst og spare penger for å reise og sånt. Så derfor er det jo bra bos mor.

Men du får ikke sånn, hva heter det, sånn empty nest? Ja, og jeg hadde full empty nesting i fjor når hun flyttet. Ja, og det er jo sånn greie man får når barna flytter ut, at da er det litt tomt. Kjempetomt. Da kjøpte jeg en ny leilighet og flyttet fra barndomshjemmet sitt og surret rundt og sa til Gjerts, jeg må roe meg, nå må jeg stå i det. Klipp det. Jeg har funnet en annen leilighet. Jeg flytter, jeg gjør, altså, helt satt ikke i ro et sekund, apropos. Ja. Løp og løp. Ja, det

Og gråt og savnet, men var glad også. For jeg er jo heldig. Hun er jo frisk, og er ute i verden, og bodde i København og levde livets glade år. Ja, jeg skjønner, jeg gruer meg allerede. Da jeg var 18-19. Jeg bodde hjemme til jeg var 25, så kanskje det er 25 år til. Ja, ikke sant? Kanskje. Ja, du gjorde det, ja. Ja, men moren min jobbet, altså hun var borte et halvt år om gangen. Åja, ok. Så jeg følte jo litt at det... Ja, men da var det jo... Ja, men når jeg ser tilbake på det, så tenker jeg hvordan vi klarte å holde ut med hverandre.

Jeg tror kanskje ikke vi kan bo til 25, men jeg bor jo litt hos kjæresten min også, så det er også litt sånn at vi ikke helt er sammen nå. Men har hun alltid bodd med deg? Nei, hun har bodd mest med meg. Og det har vært veldig fint. Og bodde med pappa nå, men hun har primært bodd hos meg. Så vi har vært veldig mye mer henne i livet. Er det litt sånn du har hatt også? Ja, veldig. Er mammaen din, hun bor i Oslo? Er hun barn?

Barnevakt? Litt. Veldig mye barnevakt. Jeg er jo den eneste jeg har enne barn, og når jeg først fikk barn da, så var det selvfølgelig veldig stapt. Men datteren din kan vente litt med det, eller? Hun må absolutt vente litt. Er du gal? Jeg legger jo kondomer i julekalenderen når hun var yngre, for jeg er absolutt ikke klar for å bli bestemor. Stapt i ned i sokken og lommer og alt som er. Selv om kroppen min identifiserer seg som en 68-åring, så er jeg ikke klar for å bli bestemor. Nei, det skjønner jeg. Jeg føler at jeg har litt ny ungdom nå, for jeg har jo ikke det ansvaret lenger.

Det er klart, når du får større barn, så er du reddere. Jeg er redd for at noe skal skje. I natt så sover jeg hos kjæresten min, for han har jo bursdag i det morges, og da var hun på noe ute i kino. Det er ikke farlig, men da er jeg sånn, please send melding. Men når hun var i København, så klarte jeg å slippe det mer. Og hun har sagt meg sånn, når hun bodde hjemme, når hun var russ og sånn, du er den eneste foreldre som sender veldig mye sånne meldinger.

Ja, bare vent. Kanskje det er enebarnssyndrom? Jeg vil vite at det går bra. Jeg stoler på henne, men det er jo alle de andre redde for. Noen bak en busk. Det er jo noe med å være dame. Ikke er det bare at vi har masse helseplaker ofte, men vi har alltid en liten overskulder om noen skal ta oss. Jeg har det jo enda. Så går jeg hjem på mørkt. Så går jeg jo fort.

Jeg vet jeg gjør også det, men jeg snakket med veninnen min før jeg kom, og så sa hun, ja, men nå blir du ikke voldtatt lenger, du er for gammel, nå blir du bare drept. Og jeg, ok, blir ikke voldtatt en gang.

Det er ikke sånn noe. Men det er jo, det er egentlig sånn rart at man bare godtar det. Ja. At sånn, hvis jeg skal hjem, så det er skummelt med taxi, for der kan det skje noe, ja. Men inne hvor ting har skjedd der. Og vært med liksom der i tilfelle med Bolt og sånn i det siste, hvor de har låst døren og kjørt feil og sånn. Er det sant? Ja, ja, det er dritekkelt. Men det gjelder jo sikkert fulle 18-åringer, men jeg er redd for det, ja.

Jeg synes det er kjempeskummelt. Og så er det jo skummelt ved å bare gå hjem, for da må du gå en lang strekke, og det er mørkt. Det burde være hjemtetekst. Noen ganger, hjemme fra byen, hvordan kan jeg komme meg hjem på en tryggest mulig måte? Det er egentlig ikke mulig det. Du skal jo ut i distrikten. Ja, jeg skal ut i distrikten, opp på Nordstrand. Der er det kanskje trygt, jeg vet ikke. Det er jo det jeg ofte føler, det er der de plutselig surrer seg opp med en varebil.

Ikke for å være skremmende. Men det er en ting som gjør at jeg synes det er nesten litt lettere å ha en sønn. Fordi at jeg skriver, ok, han kan bli banket, men han blir kanskje ikke voldtatt da. Det kan jo skje der også, men det er jo liksom større... Jeg føler jeg har vært mye mer redd å ha hatt en jente. Ja, men det...

tror jeg man blir også selv om selvfølgelig det kan skje mye med gutter også men også fordi jeg vet at jeg har vært i så mange tilfeller hvor det har vært i nærheten av å skje noe men det er jo det jeg vet altså vi tok jo pirat-tekst inn da jeg var 18-19 for det fantes jo da var det jo ikke noe Uber eller noe Bolta og at jeg turte det og det var noe ekkelt som jeg en gang tok meg på og da var jeg bare sånn nei nei nei kom igjen vekk meg og ut liksom og det gikk greit men men

Det er jo alltid noen tilfeller som er så nære, egentlig. Ja, ja. Jeg har veninner som har snakket om sånn, herregud, den kvelden der hvor vi ble med deg langt ut i gokken, og hvordan kom vi oss hjem, og bare sånn, det ordner seg. Men det kunne vært tilfelle hvor det ikke ordnet seg. Ja, for den hjernen er jo ikke utviklet helt, så man er jo ikke redd for noe på en måte. Men har du blitt reddere etter du fikk barn?

Ja. For det blir jeg også. Ja, ja. Mye reddere for alt. Man blir jo det. Ja. Og det er sikkert da litt sånn angst igjen kommer tilbake. Selvfølgelig. Fordi at det er liksom, at det kan skje så sykt mye. Ja, plutselig blir du dødelig da, og du kan jo ikke dø nå, for du har jo et barn å ta deg av. Ja, sånn kjører jeg. Det er ingen andre som klarer det. Når jeg kjører bil og sånn, så tenker jeg jo det, sånn, det må ikke skje meg nå, for da går det så mye utover han. Ja, og så vil du jo være der, og du vil jo ikke at noen andre skal ta seg av deg egentlig, for det er jo du som kan det best. Ja.

Og så tror jeg det er også sånne tanker med at hvis det hadde skjedd noe med han, så jeg tror ikke jeg hadde taklet det. Nei, nei, nei. At det er sånne, og det tror jeg liksom alle foreldre kjenner på, men kanskje bare litt sånn, ja, ja, sånn tenker man ikke. Vi må ikke gå rundt og tenke sånn. Nei. Men det er liksom sånne tanker som plager meg da. Jeg er helt enig. Jeg kan få tvang på det også, altså. Og jeg husker at noen for de siden jeg var sånn to år, da bodde jeg liksom...

To-tre år så bodde vi sånn, vi hadde en kjøkken med en kukke, hun kunne ikke komme seg opp den gangen, men jeg fikk sånn tvangspånatt at hun klatret opp og gikk ut av vinduet. Og jeg kunne få helt sånn ikke puste, liksom, at alt du ser for deg. Det er også sånne tanker menn ikke har. Nei, det tror jeg ikke de har. Nei, for da er alt, nei, det skjer jo ikke. Hvordan kan du vide det? Jeg spør han, er du, for kjæresten min har en sønn som er like gammel som Felicia. Ja. Så jeg sånn, nei, han klarer seg. Det går bra.

Det er liksom ikke noe vits å være redd før du får den telefonen, men jeg er helt på angsten. Det var nesten bedre når hun var i København selv om jeg var redd da, men da var det litt sånn, da kjente jeg sånn, jeg kan ikke få gjort noe, men jeg hadde også tvangst da. Tenk hvis telefonen kommer her. Jeg kommer til å få panikk, og sånn jeg skal komme til København fort nok. Jeg var nesten litt redd når hun ringte, hvis det var litt sent på kvelden. Ja, men hun ringte aldri sent på kvelden, for da var hun bare på pøp. Ja, ikke sant. Det er nettopp det. Hun var opptatt. Jo, hun ringte noen ganger. Hun ringte en gang hvor hun var litt sånn,

kanskje jeg utvider henne da var hun litt sånn jeg er brisen det var hun litt brisen så da ringte hun det var bra det er koselig det er godt tegn da at hun ringer når hun er brisen for det var litt mye folk så litt svimmel så jeg drikk vann drikk vann gikk det bra ja jeg gikk ut igjen det gikk bra drikk vann ja ja mora god tid drikk vann det er som om dere har et veldig fint forhold da ja det har vi ja det er koselig du kan si alt sånn har jeg hatt med min mamma ja har du det ja

Egentlig har jeg veldig nært forhold til min far, og jeg kan si veldig mye derom, men det er noen ting som er lettere å si til en mamma enn din egen far. Og min far kan jo skvette litt med meg hvis det var litt sånn sex, og så hvis jeg sa noen sånne ting. Ikke del dette. Nei, kanskje ikke man skal egentlig dele det med en far. Nei, jeg vil ikke. Jeg har også sagt litt for mye til min far, som jeg er sånn, hvorfor tenkte jeg ikke å dele det med han? Nei. Men er du enig i barn selv? Nei, jeg har to brødre. En som er syv år yngre enn meg, og så

Og sin som faktisk er 20 år yngre Så vi er to småbrødre Ja, så foreldrene dine er skilt da? Eller små, de er jo ikke små lenger nå Ja, de er skilt De skilt seg når jeg var 14 Men følte du på det når dere ble skilt? Eller var du gift? Jeg har aldri vært gift Du har aldri vært gift? Nei, nei Men du har vært forlovet mange ganger? Ja da Ja, for du har liksom Norges svar på Jennifer Lopez Er du ikke det? Jo, er det Jennifer Lopez og Ben Affleck? Er det det du tenker? Ja, men Jennifer Lopez har også vært gift Jeg har vært forlovet sånn 5-6 ganger tror jeg

Å ja, så mange ganger har jeg aldri vært forover i grunnen. Nei, nei, nei. Det har jeg ikke. Men nei, jeg har aldri vært gift. Så det drømmer jeg faktisk om. Ja, gjør du det? Men når er det for sent å være hvit brud? Nei, det er vel aldri for sent det? Nei. Men hvis man ikke vil være hvit brud, så trenger man jo ikke det. Nei, jo, det vil jeg jo. Men jeg tenkte mer sånn, det er kanskje rart hvis pappa skal følge meg opp kirkegolven når jeg nærmer meg

52? Nei. Nå har jeg ikke blitt frit. Jeg kommer til å være en seiden brun. Din far gifter seg jo just nå, det går jo fint. Ja, det går fint. Hun er vel også nærmere din alder. Det tenker jeg er helt topp. Ja, det er topp. Jeg tenker om jeg trenger å slutte med det. Slutte med ting. Noen ting, kanskje. Men ikke det. Men sånn at du har vært forlovet mange ganger. Jeg har ikke vært forlovet så mange ganger med det.

Men du har jo selvhjulny på alt på en måte. Har du selvhjulny på det også? Nei, nei, nei. Det ser man jo i forestillingen. Jeg har jo litt selvhjulny på det. Du har jo fått barn med Jan Fredrik Karlsen. Og dere var jo veldig en periode frem tilbake, frem tilbake. Er det sånn du nå har rist litt på hodet? Eller er det fortsatt litt sånn sårt?

Da sier jeg kom på Janne-loven, så får du alle svar der, sier jeg da, kommersielt som jeg skal jo på turné nå og alt. Så der får du alle svar. Nei, jeg kan ikke bruke tid. Det er jo en grunn, og det forklarer jeg veldig der, på en måte for at en kjemper for familien sin når man får barn og alle ting. Og kanskje noe med at jeg ble skilsmisset barn selv, og at det ble en sånn grunngreie med at jeg ikke ville at det skulle skje med meg.

Men jeg er veldig glad for at jeg er der jeg er i dag. Fordi at jeg har en så fantastisk kjæreste, og jeg har det så bra. Jeg ser på Instagram, det ser ut som dere er veldig nyforelsket. Ja, vi er det. Vi har det så gøy! Fordi at han er

veldig ordentlig, men han er også rampet og gal og gøy, og det er så deilig. Vi satt sammen i to år, og han sa til meg i begynnelsen, det var jo bare et halvt år med en forelskelse, og så sa heller vi Skatrin Sagen, som er en av mine beste veninner, som er part av, det er ikke sant, sånn trenger det ikke å være. Og nå, to år etter, er vi stadig like forelsket. Altså, jeg skvetter.

Det er jo ikke når han kommer inn av døra at jeg tenker, gud, der er han jeg må pynte med. Det er mye A med sminka og alt flaff, flaff, flaff når jeg kommer hjem. Nå er jeg med BH og alt henger. Men vi har det så gøy sammen. Det er så hyggelig den første tiden å møte noen nye. Ja, og så er det så galskap og gøy, og så skal vi jo aldri ha barn sammen, og det er litt fint det også. For det å få barn sammen er jo kanskje noe av det verste man kan gjøre. Det er jo det. Det er det verste man kan gjøre. Vi har jo liksom...

Vi er jo mye sammen med barna også. Han er en 12-åring også, som er fantastisk å få lov å være en del av livet til. Men det er også deilig når du, ikke sant, vi kan levere barna, unnskyld, så kan vi gjøre hva vi vil til par års. Så det er ungdomstiden på en måte. Vi går ut på byen, vi reiser, vi gjør masse gøy.

Gøye ting. Men jeg har jo vært sammen med kjæresten min i nesten 12 år, tror jeg det er nå. Så den der nyforelskelsen, det er på en måte lenge siden jeg opplevde, så da var jeg rundt 22 da. Men er det sånn i voksenhavet også, at det kjennes likt ut å være forelsket som da man var 20 da, at man blir sånn fniset? Fniset, ja. Jeg var så selvbevisst og surret og forelsket. Altså jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre

Jeg så liksom mer kontroll på forelskelsen. Nei, ingenting. For jeg møtte han på en boklansering, og hadde hørt av han som skulle gi ut boka, at du må møte sjefen min. Og han hadde glemt det, han hadde hørt det samme, og tenkt sånn, nei hun der. Han hadde masse fordomme, han tenkte hun der er noen fjase, de er alltid litt vektede og teite. Er det sånn? Ja da, selvfølgelig.

Og så snublet vi inn i hverandre. Og så ble det litt sånn, å hei, og da kom han på, oi, det var henne, ja. Og da sto Katrin Sagen der.

Så helt tilfeldig, for vi var sammen, og han tenkte sånn, jeg er med på gift med første blikk. For hun stod sånn og kikket, og var sånn, jeg mener ikke å stå her. Dette er veldig spennende for meg, å se på dere to. Og så gikk vi jo til baren etter hvert, eller jeg var sånn, ikke gå, for han prøvde å gå. Og så surret vi hele kvelden. Du vet når du blir sånn,

Og humoren på kvelden blir liksom at vi tuller med at vi var gift på grunn av at vi var gift på første blikk, og det ble sånn fjas, og vi gikk aldri hjem, og det var en mann da, og vi skulle egentlig på jobb da og nettopp, men vi bare ville aldri gå. Og så følte han meg til porten. Og da, altså når jeg møtte han dagen etter på første date, da hadde jeg typisk kjøpt nytt tøy og en litt sånn stram bukse, og var altså så selvbevisst og barnslig når jeg skulle reise meg for å gå på do, at jeg tenkte sånn, hvordan ser jeg ut? Hvordan er fuen? Går det greit?

går jeg rart? Altså jeg var helt, jeg var så svett og stressa, og alt blir sånn, du

bli helt fjasbevisst på alt. Det er litt stressende også, det er jeg for elsket. Og det er vondt, for jeg får veldig mye luft i mavene enn andre kan slippe ut. Ja, ja, det er det verste. Til slutt måtte jeg si at vi må snart komme på noen fri prompt her, for jeg har så vondt i mavene. Jeg er jo gravid i 9. måned. Og da får man mer luft enn noen gang. Skjønner du hva jeg mener? Om man blir det, for man holder jo alt inne. Ja.

Jeg husker jeg var på en romantisk tur i Thailand, ble kjempedårlig, og så kom jeg inn på en superluksus hotellrom, og så er toalettet midt i rommet med glassvindu. Nei, nei, nei. Så kan sitte, altså jeg satt meg ned for å tisse, og så ser jeg opp, og så ser jeg trynet hans, og bare sånn, det her går jo ikke. Nei, det går ikke, da må man si sånn, det måtte jeg, vi dro på ferie etter to uker.

Nei, en uke, nesten to uker, under to uker, så dro vi rett til Cannes og dro på ferie. Og da sa jeg sånn, det kan være at jeg sier til deg at du må gå en tur, og så må jeg være litt på rommet. Ja.

Jeg begynte å feike at jeg røyka, ja. Jeg sa sånn, jeg må gå ut og ta meg en røyk, og så måtte jeg begynne å røyke, fordi jeg måtte ut, jeg måtte finne på noe å gjøre. Og det som er bra med røyken er jo at det tar litt, hvis det skulle være noe lukt, og dør. Men bynte du å røyke da på ekte, eller klarte du å ikke røyke på ekte? Jeg har egentlig alltid

prøvde å røyke litt for å være kul, men jeg liker det egentlig ikke. Men folk har sagt at jeg kler å røyke. Ja, men jeg kler også å røyke på fest, egentlig. Men jeg slutter litt med det nå. De ser veldig elegante ut når jeg røyker. Sånn tynne røyk. Enig. Kanskje vi en dag skal møtes og går og drikker knusk til å vide vi er noen røyke? For det er ikke røyke, vet du. Det er det røyke. Vi må være flylekre.

Ja, ja. Men jeg synes det er helt nydelig. Jeg savner det litt. Jeg har ikke gjort det på mange år. Nei, ikke heller. Etter jeg sluttet å være nyforelsket, så sluttet jeg rett på. Ja, og da tenkte du ikke, da var alt greit da. Maven fri, det er jo ikke så nøye lenger.

Jeg er ikke så nøy lenger, men samtidig, selv om jeg er 12 år, så er det ikke sånn at jeg gjør det foran han, og jeg kan fortsatt gå på do, og da skal det være Victoria's Secret-parfumet, og det er fortsatt sånn. Og der føler jeg litt viktighet for å holde det litt sånn der. Man kan ikke sitte på do sammen, det går ikke. Nei, det er mange som gjør det, og sier at det egentlig kommer, mange som sier at egentlig et par som tør å prompe foran hverandre, og sånn, ja.

har det mye bedre sammen. Ja, men jeg tør det, og jeg blir veldig glad hvis det skjer motsatt, for jeg blir så lykkelig, for jeg føler at jeg er mer prompet enn jeg da. Nei, men jeg tør det, men jeg gjør det ikke i tid og utid. Det kan skje. Men da er det bedre med de høye, for de lukter jo ikke. Men da ler dere av det, eller bare sier dere ingenting? Nei, nei, nei, jeg må jo kommentere det. Det må jo kommenteres. Det kan ikke late som ingenting, da blir det jo veldig rart. Ja, ok. Så da må jeg si det.

Men jeg driver ikke sånn hele tiden. Jeg sitter ikke i blus. Jeg sitter med sånn lekker blus og promper. Ja, for den kontrasten der er veldig... Det er veldig gøy. Folk skal ikke tro det. Men tenk for dronning, sånn har jeg trøstet meg med mange ganger. Promper også. Ja, det er sant. Beyoncé-promper også. Det synes jeg er sjukt. Promper masse sikkert. Ja, men hun gjør det.

Nå tenkte jeg på Donald Trump, men han ser du på en måte at han har sikkert forferdelig lukt etter at han har vært på do. Ja, han i hvert fall. Han promper mye. Men hun der kona, hun ser så snurpet ut at hun ser ut som rompehullet syd igjen. Ja, det tror jeg det er. Ja, toalettet syd igjen på. Jeg tror det er litt sånn utlagt tarm som gjemmer seg under skjolen der. Under draktet? Ja, det rompehullet syd igjen. Ja, og ledinger opp i hatten med tarm. Ja, ja.

Vi må nok dessverre runde. Ja, selvfølgelig inn i prompens hus. Det er på tid å runde. Jo, jo, jo. Nå er jeg veldig gavmild. Jeg visste ikke hva du likte, men siden du er på lov nå og har vært sammen i tolv år, for du er jo frelskermann din enda, men du er ikke så nyfrelsket. Jeg skjønner at ikke du skvetter.

Men du har det bra, du skal jo være sammen med han, det er et veldig rart spørsmål. Jo, jeg skal jo det, men jeg er nok litt mindre forelsiktig enn etter vi fikk barn. Ja, men det skjønner jeg, og du er jo i den verste fasen. Ja, for alt er så praktisk. Det er jo ikke noe dating og spennende og ferie, det er jo bare hvem skal ta det oppasken. Ja, men det er jo det. De må prøve å finne tid til det. Ja, men det begynner å komme seg nå. Ja, det gjør det. Men nå er det et smykke for kjærligheten. Oi!

Det trenger jeg nå. Oi! Loven. Den var superfin da. Den må du ha. Det er så mye fine smykkelolager. Takk skal du ha. Dette er nok i gulv og masse fine farger. Ja, det er oppkalt etter Kim. Etter Kim Frile. Alle smykkerne har navnet etter bra damer. For at alle kan elske hvem de vil. Herregud, de ser veldig dyre ut da, disse her. Ja, men det er sølv som er gulvbelagt. Ja.

Skal jeg bare få dette her? Ja, det skal du få. Jeg synes det er gøy. Herregud, så snill du er. Det er koselig. Og du er jo en veldig smykkejent, og det blir jeg veldig glad å se. For du har masse smykker. Og du tar alltid på deg det. Men bruker du alltid fast? For de store smykker, jeg måtte gå inn på Instagram og se om du var en smykkejent. Jeg må alltid prøve å se. Jeg sover med ringer og kjeder og alt det. Og du gjør det? Jeg klarer ikke å sove med smykker. Ikke sånn store? Nei, det blir dumt. Nå er du så ung at du har ikke fått heng. Jo da.

Det har gått med masse tunge greier. Ja, for det er viktig. Der jobber vi med, når vi laver noen store nå, så jobber vi veldig med at de ikke skal være for tunge. Ja, for vi hadde jo det masse når jeg var 18. Da lagde de jo bare sånne steintunge øredobber. Så det gjør jo at det segger. Det segger litt. Men du er veldig lite segget, det er for du er bare 35, husk det. Ja, takk for å stelte litt. Det var en fryd å være her. Ja, det var veldig, veldig hyggelig at du ville komme. Tusen takk for at jeg fikk lov å komme. Og så gleder jeg meg til å se showet ditt.

Da må du love meg at du kommer og at jeg flyr lekk. Ja, er du gæren? Jeg skal pinse meg så mye. Vi ses. Det blir bra. Takk for meg. Du har akkurat hørt på en podcast fra Simple. Takk.

Jeg er Charissa, og mine anbefalinger til alle entreprenører starter med Shopify. Jeg bruker Shopify siden den første dagen, og plattformen gjør meg aldri problemer. Jeg har mange problemer, men plattformen er aldri en av dem. Jeg har følelsen at Shopify optimerer kontinuerlig. Alt er superenkelt, integrert og verlinkt. Og tiden og det penger jeg sparer, kan jeg investere andre veier. Først og fremst i voksen.