Tuva Fellman - "Orgasmene ble sterkere etter fødsel"
I denne episoden av "Er det noe liv?" snakker programlederen med sexolog Tuva Fellman om sex og orgasmer etter fødsel, samt erfaringer med morsrollen. De diskuterer ærlig om følelser, kropp, og utfordringene med å balansere familieliv og egentid. Fellman deler også erfaringer fra å være programleder for "Naked Attraction".
02:27
Overgangen til foreldreskap skapte sterke følelser og nye utfordringer, men etter hvert ble hverdagen mer balansert.
13:49
Å snakke om kropp er viktig, og programmet "Naked Attraction" normaliserer nakenhet i en ikke-seksuell setting.
17:05
Podcasten diskuterer foreldrerollen, oppdragelse, fødselsopplevelser og utfordringer ved å få barn.
28:46
Podkastssegmentet omhandler personlige refleksjoner om usikkerhet, graviditet og viktigheten av lydbøker i hverdagen.
31:50
Mennesker takler kriser og motgang som en del av livet, selv når valget er mellom å overleve eller gi opp.
Transkript
Nevnt i episoden
Tuva Fellman
Sexolog og gjest i podcasten. Hennes ekspertise gir innblikk i temaer som sex og fødsel.
Gran Canaria
Programlederen reiste alene til Gran Canaria på en yogareise, for å få egentid.
Yoga resort
Programlederen deltok på et yoga retreat på Gran Canaria.
Fødsel
Diskuteres i sammenheng med orgasmer og kroppslige endringer etter fødsel. Noen negative erfaringer nevnes.
Orgasmer
Fellman og programlederen diskuterer hvordan orgasmer kan endre seg etter fødsel.
Ullevål sykehus
Nevnt i sammenheng med en vanskelig fødselsopplevelse.
Bookbit
Podcastens sponsor. En lydbok-app med et tilbud til lyttere.
Der krepsene synger
Lydbok anbefalt av programlederen.
Det ender med oss
Lydbok anbefalt av programlederen.
Kreft
Fellman fikk kreft under svangerskapet, noe hun velger å ikke fokusere på i podcasten.
Naked Attraction
Program ledet av Tuva Fellman, hvor nakne mennesker dater basert på utseende.
Ronny Bredheime
Tuva Fellmans ektefelle, nevnt i flere sammenhenger i podcasten.
Silje Nordnes
Var til stede i Tuva Fellmans bryllup.
P3
Programlederen jobbet tidligere i P3.
Matteo
Tuva Fellmans sønn, nevnt i sammenheng med legging av barn.
Sofie Elise
Nevnt i en sammenligning om sexliv etter fødsel.
Gjessheim
Nevnt i en humoristisk sammenheng om uønskede graviditeter.
Justin Bieber
Nevnt i en sammenheng med flauhet.
Labrador
Nevnt i en sammenheng med økt følsomhet etter fødsel.
Bali
Nevnt i en sammenheng med frihet før barn.
Trondheim
Tuva Fellman bodde her før hun flyttet til Oslo.
Oslo
Ronny Bredheime bodde her før han flyttet til Trondheim.
Deltakere
Host
Programleder
Guest
Tuva Fellman
Sponsorer
Bookbit
Poeng
Det er viktig å bruke fantasi og skru på seg selv for å opprettholde et sunt sexliv etter fødsel.
En seksolog deler sine tips for å forbedre sexlivet etter fødsel.
Overgangen fra 0 til 1 barn er den hardeste, men overgangen fra 1 til 2 barn er også utfordrende.
To mødre diskuterer sine erfaringer med å få barn og hvordan det påvirker deres liv.
Å snakke åpent om følelser og kropp er viktig for barns oppvekst.
En diskusjon om åpenhet i familien og hvordan det påvirker barns selvfølelse og relasjoner.
Orgasmer kan bli sterkere etter fødsel.
En overraskende oppdagelse en mor gjorde etter fødsel.
Påstander
Mange kvinner føler seg ukomfortable med å snakke om sex etter fødsel.
En diskusjon om de utfordringene kvinner kan oppleve i forbindelse med sex etter fødsel.
Det er viktig å senke forventningene til sexlivet i småbarnsperioden.
En seksolog forklarer at det er urealistisk å forvente at sexlivet skal være 100% i småbarnsperioden.
Det å bruke kondom bør være noe alle gjør, og alle skal.
En diskusjon om viktigheten av kondombruk og hvordan man kan gjøre det til en mer akseptert del av sexlivet.
En podcast fra Simpel.
Jeg tar litt vann også. Ja, gjør det. Takk. Jeg har jo akkurat kommet hjem fra Granca. Ja, så deilig. Det var første gang jeg reiste fra en ettåring. Å ja, fordi du hadde ikke med barnet? Nei, jeg dro alene. Du dro alene til Granca Norge? Ja. Jeg dro på en treningsreise, en sånn yoga resort. Å ja, det er litt annerledes. Det er noe annet enn å ta turen til Granca alene. Ja da. Nei, jeg fikk faktisk juledøve av kjæresten min.
Så fikk jeg sånn, nå må du på ferie. Shit, fordi at nå går du på veggenslert. Så her er en yoga-retreat til Granca. Og jeg begynte jo nesten å grine, for jeg bare sånn, men jeg kommer ikke til å klare å reise fra dere. Han bare sånn, ja, men du må. Nå har jeg betalt den turen, så du må komme deg og gå det. Og så var det første dagen når jeg dro fra de og sånn, så var det bare sånn, jeg kommer til å bestille flybillett hjem igjen. Og så kom dag nummer to, tre,
tre, fire, seks, her har jeg barn! Det kan jeg ikke huske! Shit, det er liksom så sykt fort, man bare sånn, plutselig var jeg med selv igjen, det var en sykt rar følelse. Det var så deilig. For første gang på et år, kunne liksom bare sånn, kunne sove åtte timer uten å bli vekket, kunne liksom bare bestemme, var jeg akkurat
akkurat hva jeg ville gjøre, til hvilken som helst tid. Det var en veldig rar følelse. Ja, fy faen, det skjønner jeg. Og så var det ekstremt koselig å komme igjen igjen, for da har man jo overskuddet til å bare være litt bedre enn mor. Og jeg tror veldig mange mødre venter litt med å ta den tiden for seg selv. Det blir liksom bare den bobla med bare barn, det er ingen nye inputt i livet. Ja.
I hvert fall jeg personlig trenger å kanskje bare komme meg litt vekk av og til. Ja, det skjønner jeg. Hvordan har du vært på det? Jeg har ikke vært på noe sånn ferie, men jeg har vært på jobbting og sånn. Da får du jo koblet litt av det. Ja, det er jo sånn å være på jobbreise er jo helt amazing. Det er jo helt sånn, jeg bare, å fy faen. Spise hotell, frokost, nei det synes jeg er veldig deilig. Men jeg har ikke fått reise på en sånn ferie alene. Nei, det er ikke så vanlig det da.
Men en helgetur eller noe med en venninne, eller gjøre noe helt annet? Ja, ja, det har jeg gjort, ja. Men jeg har helst av fire. Jo, jo, men det var mange på den turen, for det var jo mange andre mødre der, som også reiste alene. De bare, du er helt gæren, som drar fra en ettåring. Jeg bare sånn, ja, men folk er forskjellige. De sa jo også at det gikk for langt. De har ikke gjort noe for seg selv på ti år. Og da gikk det for langt, da. Det er jo helt jævlig å ha barn. Men det er jo noen ganger sånn,
plutselig er det er så veldig bra overgang synes jeg fra å liksom leve sitt frie spontane liv til at alt er satt jeg vet ikke synes ikke du det var en sjuk endring altså det var helt sinnssykt så jeg var helt slått i bakken av det jeg husker når da vi fikk barn så fikk jeg helt sånn der jeg kunne jo få nesten litt panikk av og til hvor man blir sånn herregud er det dette vi skal gjøre resten av livet skal vi alltid stå opp klokka fem for det første og skal vi alltid på en måte organisere så mye for å gjøre vanlige ting men
Men det roet seg på en måte etter hvert. Men jeg synes overgangen var hard, ja. Ja. Gud, vi er jo egentlig litt i gang nå. Men jeg tenker vi kan ta en liten intro. Ja! Jeg har en liten vignett. Vi får spille av den. Ja. Er det liv her? Ja, her er det liv, vet du.
Er det noe liv, Tiber Fjellmann? Ja, det er liv. Her er det fullt kjør. Det er så deilig. Hver dag. Du stråler, og det er veldig hyggelig å ha deg som gjest. Tusen takk, det er veldig hyggelig å være her. Forrige gang jeg så deg, så var jeg gjest i din podcast. Du har en podcast som heter Fødselspodden. Hvis du vil ha litt mer konkrete, detaljerte historier fra fødsel, så kan du gå inn på den podcasten. Hvis du vil ha smerte,
Sorter, slim og morkake. Det er da det kom til meg. Og mye grining. Og mye grining. Jeg har litt fillangst fra når jeg var gjest hos deg. Ja, har du det? Litt. Ikke ha det. Fordi det var mye grining, altså. Ja, men det er livet, det. Og du er jo jævla god på å bare få folk til å åpne seg, da. Du sitter jo bare og ser på meg, og så bare... Men det er bra, da. Jeg synes jo at fødselshistorier er med hånda på hjertet noe av det mest spennende jeg vet om. Torekanalen bare åpner seg når man snakker om fødsel.
Men jeg synes også, etter at jeg fikk barn, jeg gråtte mye mer. Ja, ja. Gjør ikke du? Og jeg griner jo hele tiden. Hele tiden. Jeg var ikke en sånn som grein seg mye, altså. Altså, jeg kan begynne å gråte. Vet du hva? Det som jeg synes er flauest å begynne å gråte av, det er den der teen-reklamen. Med han som er sånn, jeg kjenner en kar som står opp fem om morgenen, og jeg bare, ha, ha, ha, ha. Og Ronny, mannen min, bare, hva er det som skjer? Og jeg tenker at det finnes folk som jobber så hardt, og hulker.
Du jobber jo hardt, du må jo stå på klokka fem du også sikkert av og til. Ja, men jeg står liksom ikke i solnedgangen og drikker kaffe, eller soloppgangen da. Nei. Nei, den treffer meg så utrolig hardt. Og det er liksom flert, jeg kan sitte på trikken og se en labrador møte eieren sin igjen, og så bare klarer jeg ikke å holde igjen, og griner liksom midt på trikken. Nei, nei. Det er noe nytt da,
Hva tror du er grunnen til det? Jeg tror ikke det er at man har kommet til et nytt kapittel i livet. I hvert fall følte jeg det etter at jeg fikk barn at følelsene mine, det er akkurat som at alle sensorene er vippet ut. Så jeg er mye mer følsom, jeg er mye mer lettkrenkelig. Hvis du skjønner hva jeg mener, det er at ting treffer meg mye kjappere. Jeg trodde først det bare var hormoner, men så er typen min litt lik. Han har like rørt han også. Ja, ja, men mannen min også.
Gråter som bare det. Det er noe veldig nytt. Du er jo veldig flink til å få folk til å åpne seg. Kommer du selv fra en veldig åpen familie hvor dere snakket om alt? Ja, det vil jeg si. Jeg har et veldig åpent forhold med moren min. Det er ikke sånn at jeg ringer mamma og forteller at jeg har hatt sex. Vi er ikke der. Men jeg husker jeg har på en måte ringt mamma og fortalt dem
Hun har vært virkelig en ordentlig støttspiller for meg gjennom hele livet. Og pappa også, veldig. Men det har klart vært lettere å snakke om kroppsslittering med mamma. Men vi er definitivt en åpen familie. Jeg er veldig opptatt av å snakke om følelser. Veldig opptatt av å snakke om hvordan vi har det. Så det er på en måte å gå og kjenne på noe uten å prate om det er litt sånn forandret på en i vår familie.
Det er veldig fint da. Ja, det er kjempedærlig. For jeg opplever litt at den generasjonen over oss, de var ikke så veldig flinke til å snakke om følelser, men da var dere det da. Ja, vi i hvert fall, jeg har vokst opp med det, hvordan har du det liksom, hvordan er det egentlig, og hva tenker du egentlig nå? Hvordan har du det egentlig? Ja, og dette er jo selvfølgelig utrolig slitsomt hvis man blir giftet inn i en familie, hvor man ikke er vant til den terapitimen på morgenen, så tror jeg det kan være litt sjokk, litt bakoversveis for det.
Og du er jo the OG seksolog også. Folk tror at det er Isilien Guttømsen. Nei, det er deg. Du var den som startet med det. Snakket dere mye om sex hjemme også. Det som moren min på en måte ga til meg, som jeg har lyst til å gi til mine barn, det var følelsen av at jeg alltid kunne fortelle henne det. Uansett hva det var, så kjentes det ut som at jeg alltid kunne gå til mamma. Og det var ikke alltid jeg gjorde det, men jeg visste at det var på en måte greit da. Ja.
Så definitivt har vi jo snakket om sex, og snakket om prevensjon, og alle de tingene som man må snakke om. Men jeg slår også et lite slag for at det er ikke sikkert at det er foreldrene du skal ha alle samtalene med. Det kan hende at du av og til må snakke med noen andre. Ja, jeg tror det er lurt. Jeg hadde en litt for åpen samtale med mamma, synes jeg, om sex. Litt tidlig. Hvordan da? Jeg husker at jeg kom hjem,
Og fortalte sånn, mamma, nå er jeg ikke hjemfri lenger. Oi, er det sant? Ja. Å, gøy! Nei, men jeg kan tenke på det midt på gata nå i voksne aldre. Jeg var 13 år. Det var ikke noe vits å fortelle det. Jo, jo, jo! Samtidig så var det jo bra, for da sa hun, du må begynne på prevensjon. Ja, og da begynte du sikkert på prevensjon da? Ja, da begynte jeg på noe sånn gammeldags P-plaster. Og det klarer man ikke å bytte selv, for det er liksom mellom skulderbladene.
Jeg tror jeg fortalte kanskje før i podcasten, men det endte jo med at faren min også måtte bytte disse P-plasterne på meg. Så du kommer fra en ganske åpne familie du også? Ja, de ble jo tvunget til det da, men vi har sagt om det senere og leddet det, og bare tenk at jeg er bare sånn 13-14-åring, bare sånn, pappa, du må bytte P-plaster på meg.
Men bare sånn, men ligger du da liksom? Er ikke det litt tydelig da? Men jeg får gjøre det da, så ikke de blir gravid. Men det er jo helt fantastisk, og da tenker jeg sånn, da kommer du fra et sted hvor du har på en måte skjønt at her er det deg innenfor. Det er greit, du kommer til å bli tatt imot. De kommer til å si at jeg skal bytte det plassere. Og at de synes at det føles litt merkelig, og at du i voksen aldri synes at det føles litt merkelig. Det gjør jo ingenting! Det går jo så bra, vet du.
drit på det, jeg synes dette var en god historie dette skjønte jeg liksom en gang at prevensjon det tror jeg er viktig det lønner seg jeg har jo jobbet i en tafili mange år en seksualopplysningsprogram og der snakket vi jo selvfølgelig helt sinnssykt mye om kondom hvor viktig det er, man må gjøre det men det er på en måte også en sånn det å få til å bruke kondom når man ligger med noe man ikke kjenner jeg synes man skal ha litt mer cred for å få det til
Du skal få mer klapp på skuldrene enn sånn at det burde du jo uansett. Men det å ha sex med noen og så skulle si sånn nå tar vi på kondom. Man tør jo ikke å si noe annet. Så hvorfor skulle du tørre å si jeg bare har lyst til å uttrykke forståelse for at det er vanskelig å bruke kondom. Men vi burde gjøre det.
Men dermed så er det jo enda bedre å bruke andre ting i tillegg til kondom, så du ikke går på en uønsket graviditet. Hvordan skal vi få kondom til å bli litt kult igjen da?
Jeg hadde en kompis som hadde det som en slags sport, hvor han sa sånn, damer merker ikke at jeg tar på kondom, så er jeg ferdig. Han trente så mye på det, og det synes han var gøy da, å få det til så fort at de ikke la merke til det en gang. Ja.
Jeg har jo noen singlekompiser og sånn, og det som er sånn netor, som de sier, er at de ofte vil foreslå å ta på kondom. Fordi de også har noen kompiser som har gått på en liten smell og blitt pappa som 17-åring og må drive og betale masse spent til en eller annen dame i Gjessheim. Typisk at det er Gjessheim da. Ja, alltid Gjessheim. Og da har de vært flinke til å bruke kondom, men det de sier at de ofte blir møtt med, at kvinner sier sånn, åja,
Tror du jeg er skitten, eller tror du jeg er skjønnssykt? Nei, det må vi slutte med. Det må vi slutte med. Det irriterer meg. Ja, gjør det ikke det? Ja, ja, ja. Det er veldig dumt. Når de liksom er flinke til å
Det er som å sitte på min hånd og ta på seg sikkerhetspeltet og si sånn, tror du det er dårlig å kjøre, eller? Ja, det er akkurat det samme. Det er akkurat det samme, faktisk. Så det må vi kutte ut, faktisk. Og alle, vi må gå i en sånn kollektiv tanke om at det å bruke kondom er noe alle gjør, og alle skal. Men det jeg ikke liker er når de voksne ved bordet sitter og hakker ned
Takk for at du så på!
Jeg hørte på Juntafil, elsket Juntafil, satt på headsetet, og så synes jeg lyden var litt rar, så jeg tar opp volym og sånn, og bare sånn, ja, ja, sitter og hører på det. Litt merkelig lyd, men det var spennende det som du snakker om. Plutselig så ser jeg for en sånn blikk rundt meg på trikken, og så skjønner jeg liksom at, åja,
Disse menneskene rundt meg har sørt og hørt om den der fittesaften og kukosten du driver og snakker om. Så da måtte jeg gå av stopp tidligere, faktisk. For headsetet var koblet ut. Det var ikke koblet i telefon. Nettopp. Men blir du flau av sånne ting?
Ja, litt, for det kunne godt vært nesten bedre at det spilte Justin Bieber eller noe, men at du snakker om fittesaft, det var litt voldsomt da. Ja, ja. Fittesaft er jo voldsomt generelt. Det er et voldsomt ord. Absolutt, absolutt. Altså generelt, fitte, det er sånn, det stikker litt i magen når jeg sier det ordet. Ja, gjør det det? Jeg har jo i mange år på en måte kjempet litt sånn for at det ikke skal gjøre det.
Men er ikke det litt stygt ord da? Nei, forklar meg hvorfor det er et stygt ord. Fordi det er litt sånn banneord. Ja, fordi du bruker det som et banneord. Ja, litt. Ja, det er bare derfor.
Men jeg føler da at det må finnes et penere ord for, jeg vet ikke, vagina, hva man skal si. Ja, men poenget mitt er at fordi du definerer det som et stygt ord, så blir det et stygt ord. Men hvis du hadde brukt det som et ikke-stygt ord, altså sånn, hvis noen barn bruker ordet fitte i en vanlig setting, det hadde jo vært urovekkende. Men jeg hadde ikke hatt lyst til at man skulle si det der er et stygt ord.
Fordi hvis det er en jente for eksempel, så vil hun jo på en måte etter hvert skjønne hva fitte er. Og så vil hun tenke, ok, det er et stygt ord. Hva er det jeg egentlig har? Og så plutselig er det en viderekobling der som jeg ikke synes er noe fint. Det er sant. Så jeg synes egentlig at vi burde slå et slag for å bruke fitte i en helt vanlig setting. Men det er vanskelig. Jeg sier ikke at det er noe lett. Og jeg går ikke til svige for det mine å si fitte. Men det er ikke et banneord. Nei.
Hvilket ord har du brukt mest? På en eller annen måte er jeg veldig glad i ordet slufse. Slufse? Ja! Det også høres jo helt forferdelig ut. Nei, og så sier vi, altså i min vending, så sier vi slufse og slufus av og til. Slufus? Ja, sluffer, sluffer. Man må jo finne litt sånne ord kanskje for å forklare barna også. Ja, da bruker jeg tissen. Ja, tissen er... Til barn bruker jeg tissen, ja. Men det er gøy at vi sitter bare og snakker vanlig om fitte, sånn. Du blir liksom ikke klein. Altså det virker som du er en person som bare aldri, blir du aldri flau.
Jo, jeg blir flaust etter stadiet. Men kropp synes jeg ikke er så flaut. Nei.
Å snakke om det. Jeg hadde nok ikke vært komfortabel med å snakke om hvordan type sex jeg og Ronny har, for eksempel. Det er mange detaljer som jeg ikke har lyst til å gi. Men å snakke om kropp generelt, synes jeg ikke er noe flaut, fordi vi har en kropp alle sammen. Du har en kropp, jeg har en kropp. Det er litt sånn...
Jeg synes nesten det er flauer å ikke snakke om det, hvis du skjønner hva jeg mener. Fordi det er det akkurat som at ingen tør å si det, men alle vet at alle har det. Alle gutter gjør det sånn og sånn, og alle jenter gjør det sånn og sånn, og så er det ingen som tør å prate om det. Det synes jeg nesten det er flauer. Ja, nei, jeg skjønner hva du mener. Og så er du jo programleder for Norges flauste program, da. Naked Attraction. Absolutt, absolutt. Det er et kompliment, altså. Ja, det er hyggelig det. Det er ikke et familieprogram. Det er ikke et familieprogram. Nei.
Det er jo, for de som ikke har sett det, det er jo da nakne mennesker som skal date hverandre, basert kun på kropp, egentlig. Når tenker du barna skal få se på det? Naked Attraction? Jeg kunne sett det nå. Kunne de sett på det nå? 100%. Har du sett det programmet som heter Superkroppen, som gikk på NRK? Det var et barneprogram som var på en måte, det var Naked Attraction bare uten datinga. Hvor barn sto og så på nakne voksne mennesker, og så kommenterte, eller stilte de spørsmål og sånne ting. Altså at barna mine ser voksne nakne mennesker,
det i en ikke-seksuell setting. Det tenker jeg er helt fint. Ja, for det er veldig lite seksuellt program, selv om det er ekstremt mye nakenhet. Ja, altså det er ingenting, for det er en av de tingene som jeg synes var veldig behagelig med å lage det programmet, var at det var veldig lite sex, og det var veldig lite sånn sexiness, hvis du skjønner hva jeg mener. Det var aldri noe som stod sånn og digget seg opp, eller liksom tok på puppen eller sånn, det var ingen sånn ting, det var på en måte bare sånn plain kropp. Ja.
Så jeg hadde ikke hatt noe problem med at barna mine så det. Ja, for det er ingen andre som kunne vært programleder for det programmet enn deg. Jo, du kunne også vært der. Nei! Altså, vet du hva? Jeg skal love deg. Da vi spilte inn Naked Reaction...
Så er det på en måte, si kanskje, og dette mener jeg helt på ekte, tre-fire sekunder, de tre-fire første sekundene hvor alle er nakne, er alle litt sånn, alle holder litt pusten, og så går det fem sekunder, og da er alt. Ja, ja. Ok. Nå har jeg sett deg, og du har sett meg.
Ok, og så er det liksom over, hvis du skjønner hva jeg mener. Ja, for når jeg så først konseptet, så tenkte jeg at det var litt sånn, oi, det blir veldig sånn dømmende på kropp og sånne ting, men det er jo bare sånn der, alle kropper er fine, og man liker forskjellige. Ja, og det er det jeg synes er så gøy, også når vi lagde det, så satt vi jo gjerne og diskuterte. Det er jo en stor casting-prosess, selvfølgelig, men da er det også så gøy, for da legger man jo merke til hva
at ikke alle har de samme preferansene. Ikke sant? Du og jeg, vi tenner mest sannsynlig ikke på samme type menn, for eksempel. Og det er så gøy å se, hvor jeg blir sånn, hæ? Er det det jeg kikker for deg? Nei, mener du det? Ja, ja, særlig gutt. Topp for deg, men ikke for meg, liksom. Og det synes jeg er... Heldigvis da liker vi forskjellig. Hvis ikke så hadde vi jo bare ligget med samme person alle sammen. Ja.
Jeg må skytte inn også, du er jo sammen med Norges mest jubileale fyr, Roddy Bredhase. 100%. Og det jeg tenker litt på da, at sånn, ok...
Du er jo også veldig jobbig selvfølgelig, men jeg klarer ikke å se på meg Ronny være litt streng med barna. Nei, sånn ja. Jeg vet ikke om jeg klarer å se deg for det heller, men i hvert fall ikke Ronny. Ja, Ronny er den strenge av oss. Er det sant? Ja, Ronny er den strenge av oss. Jeg er gudkop. Ok. Jeg føler man kan se det på legging for eksempel. Jeg kan bruke en time på å legge barna, Ronny.
15 minutter. Ferdig. Men det er litt sånn mannegrei også, da. Eller er det strenghet? Jeg vet ikke. Jeg vet ikke, for jeg kan stå ved senga med Matteo og holde på å visse og prøve å synge og få han til å sove. Og så kommer mannen min inn og bare sånn, nå er det nok. Nå er det natta. Ja, men det er strengheten! Og så bare, ok, legger han seg ned i senga og så sover han. Ja, ja, ja, ja, ja. Det er så irriterende. Ja, det er utrolig irriterende. Og hent i barnehagen også. Så jeg stod ved siden av en dame her om dagen, og hun, å hei, og svetten.
og hun bare, fy faen, tenk at mannen min bruker 20 minutter på dette. Men er dere gift? Vi er gift, ja. Dere er det nå? Ja, vi gifte oss for, herregud, det er så dårlig på år.
Tre år siden, to-tre år siden. Ja. Ja, ja, ja. Hadde gigabryllup. Ja, hadde du det? Ja, smalt til, skikkelig stort bryllup. Var det skikkelig kjendisbryllup? Lurer på om det var noen kjente mennesker der. Silje Nordnes var der, blant annet. Silje Nordnes var der? Ja, ja, ja. Det var det jeg trengte? Ja, det var det du trengte. Men samme så hadde du da to små barn? Eller en, hva sa, fire? En på fire og en på ett. Og en på ett, ja. Ja.
Du har en ettåring du også. Det er jo nesten som at du akkurat er født, egentlig. Eller føler du at det har gått lang tid siden du fødte? Det er det som er at jeg får jo dessverre veldig lite ut av å føde annet enn å få et barn. Emotjonelt ikke noe særlig ut av å føde, annet enn at jeg synes det er fryktelig vondt. Så da jeg var ferdig med det, så var jeg litt sånn «Yes, da går vi videre!» Jeg har distansert meg litt fra det, kanskje.
Ja, samme her. Det føles ut som et annet liv, egentlig. Men var begge planlagt, begge barna? Begge var planlagt, ja. Du hadde lyst på barn, du visste det? Ja, det følte jeg meg ganske sikker på, at jeg hadde lyst på barn. Og så føler jeg også at det er litt sånn...
Jeg og Ronny var jo sammen ganske lenge før vi fikk barn, og vi var i avstandsforhold kjempelenge også. I seks år, tror jeg, jeg bodde i Trondheim, og han bodde i Oslo. Så da var det jo på en måte ikke på bord å få barn, og så flyttet vi sammen til slutt, og da begynte det liksom at, jeg tror vi alltid tenkte at vi skulle få det, men da ble det plutselig en realitet at nå kan vi jo få det. Og da følte jeg på et sånt utrolig starkt, altså. Da fikk jeg, altså, nå er det dårlig tid.
Altså jeg har aldri kjent så mye på dårlig tid før Nå må det ligges over en lav sko For her må det komme barn Ja, for da er den der biologiske klokka Den kikker så hardt inn Ja, veldig Og at jeg på en måte plutselig var så innmari klar for den delen av livet Som var en rar opplevelse Og det følte jeg akkurat sammen med nummer to også I starten så tenkte jeg sånn Ja, det får vi se på, skal det bli flere barn Det må vi ta på kammerset på en måte Men så i det vi bestemte oss så ble jeg sånn Nå må det gå fort, kom igjen, kom igjen, kom igjen Ja, det gikk det fort da
Ja, det gikk helt vanlig, et par måneder. Men de føles ikke veldig lange da, når du har veldig lyst på det. Hvordan var det for dere da? Prøvde dere lenge? Nei, jeg ville jo ikke ha barn egentlig, og jeg fikk også beskjed om at jeg ikke kunne få egne barn. Ja, det er sant det. Så det var jo på en måte et uheld det som skjedde da.
Så jeg synes jo det er interessant å høre dere som planlegger det. Jeg lurer på hvordan den ligger man i sengen, ser hverandre dypt i øynene og sånn, skal vi lage barn? Ok, da setter vi i gang. Hvordan fungerer det? Så teller vi til tre. En, to, og så kysser vi. Og så ligger vi.
Akkurat sånn er det faktisk. Er det sånn? Nei. Nei, for oss så tror jeg det var bare sånn, ok, vi tror, ja gud, vi har lyst på barn, da slutter vi å bruke prevensjon. Ja, det blir så enkelt som det. Og så lever man på en måte helt vanlig, frem til det føles ut som at tida går litt for sakte, og så kanskje begynner med sånn eggløsning og tjoehei, men i de første månedene, og hvis jeg husker etter første barn, så tror jeg vi bare slutter på prevensjon. Og så får vi bare se om det kommer eller ikke, liksom. Men sånn,
Med sånn der tracking av eggløsning, og det er ikke så romantisk, eller klarer du å bli romantisk for det? Ja, det er veldig lite romantisk, ja. Det må komme igjen fra den podcasten, for nå har jeg eggløsning i et par timer til. Sånn er det bare å komme igjen. Men jeg føler også at det er sånn som det er på film, jeg vet ikke om det er sånn på ekte. På hvert fall de jeg har prøvd, det er bare sånn, i dag er en bra dag. Ja, ok. Det er ikke på minutter,
Løp hjem, Alice! Si til livet at det ikke er jul lenger! Kom igjen! Du må hjem og legge med kona din! Sånn var det ikke. Men jeg har intervjuet mange om det å slite med å få barn. Og da er det jo mange som beskriver at den perioden kan være ganske røff for forholdet, fordi sexen blir en så veldig sånn...
dette må skje nå, det er nå vi skal gjøre det, og så distanserer man på en måte gjerne den lidenskapen og selve handlingen, plutselig så blir det to forskjellige ting, og da kan jo det bli litt vanskelig på parforholdet på en måte. Hvis det går i en veldig lang periode. Nå tenkte jeg sånn, herregud, det skal bare ligge masse sammen, men det kan være litt slitsomt også. Ja, du kan jo ligge masse sammen selv om du ikke skal ha barn også. Jo, men da er det jo noe annet, for da vil man, da har man lyst på hverandre, men nå er det sånn, nå skal vi gjøre en jobb. Vi skal liksom få til noe. Ja.
Men dette her kan ikke jeg så mye om. Jeg leste en eller annen artikkel om at det er jo ikke sånn at man skal ligge 15 ganger i løpet av en dag. Fordi den sæden er jo da ikke kvaliteten. Vil vel avta litt den dagen, vil jeg anta. Så jeg hadde nok ikke kjørt på 20 ganger per dag hvis jeg hadde tenkt at jeg hadde lyst til å bli gravid. Men ble du stresset av å få vite at du ikke kunne få barn?
Det gikk jo to uker at jeg bare visste det, før jeg ble gravid. Jeg ble ikke så stresset av det, men jeg ringte mamma, og da skjønte jeg at det kanskje var litt alvorlig. Hun var sånn, tenk livet mitt uten deg, og tenk at du ikke skal oppleve det. Da fikk man jo litt sånne tanker, ja, kanskje man... Ja, men jeg har meg selv, jeg har kjæresten min, jeg har vennene mine, det går fint. Men selvfølgelig når man får barn, så skjønner man at... Jeg skal ikke si meningen med livet, men...
Men det er jo noe viktig for meg da, å oppleve det. Men jeg er veldig sånn, jeg trenger ikke mange barn. Jeg vil ikke ha flere. Jeg kjenner at det er greit. Det var en ganske stor påkjenning, både for kroppen og å være gravid. Det var en ganske jævlig fødsel. Og så en ganske kjip tid etterpå også. Og fortsatt ganske mye stress, for det har vært ettergreier med operasjon og alt vi har vært gjennom. Så jeg skulle ønske at jeg kunne gi han et søsken, men...
Jeg skjønner at jeg vet ikke om sykehjelmen klarer å gå gjennom det en gang til. Jeg vet ikke om du kjente på det når du skulle få, jeg vet at du sa jo at den første fødselen var ganske hevig. Gruet du deg da til å skulle gå gjennom det igjen? Ja, altså jeg hadde jo, min første fødsel var jo seteleie, altså at man kom med rumpa først. Det er jo litt høyere risiko. Det er veldig mange land som ikke gjør seteleiefødseler for eksempel, altså vaginale.
Som bare takker etterslinte? Ja, men i Norge gjør man det. Og der hvor jeg fødte i Ulvål, så er de også veldig opptatt av at jeg er god på det. Men den fødselen var helt forferdelig, helt grusom, og det var såpass at jeg helt på ekte, i sikkert hvertfall et år, syntes det var vanskelig å kjøre forbi Ulvål.
Fordi jeg syntes det var så utrolig ubehagelig å bare være i nærheten. Altså, jeg fikk helt sånn... Så jeg bare la om turen for å slippe å kjøre forbi det. Fordi jeg hadde så utrolig negative assosiasjoner til det. Men...
Det er så klisjé da. Du glemmer det altså. Ja, man gjør det til slutt så glemmer man det. Til slutt så glemmer man det. Men du gikk ikke og grua deg da på andre graviditeten? Jo, jeg grua meg litt, men det jeg gjorde, som jeg er veldig glad for at jeg gjorde, var at jeg spørte om en time. Jeg fikk en henvisning fra helsestasjonen, og så ble jeg sendt til Ulvål for å gå gjennom papirene fra første fødsel. Og da gikk de liksom igjennom, da traff jeg, det var ikke hun som tok imot barnet mitt, men det var en fødselege. Helt fantastisk.
fantastisk dame. Fader, du vet når du treffer sånne damer som bare, åh, kan du flytte inn hos meg? Du har det tryggeste med deg. Jeg er villig til å gi deg hva som helst. Helt sånn fantastisk kvinne, og så gikk vi gjennom
så sier du sånn, her kom du inn, ikke sant? Og der, ja, her skjønte vi det, og så var det jo en veldig lang periode hvor jeg hadde 10 centimeter, som er altså helt i slutt spurten på en måte, og gjerne der hvor man ofte begynner å presse, men babyen hadde ikke kommet ordentlig ned i fødekanalen,
Så da måtte jeg bare være der. Og epiduralen hadde de på en måte skrudd av, og det var så mareritt da. Og da sa hun, så sa jeg, da tenkte jeg at nå går det gærent, og nå kommer jeg til å dø. Det er det som skjer, liksom. Og da kunne hun gå inn på papiret og si sånn, ja, det var jo i ni tider der. Her ser jeg at du ligger helt på kanten, men vi så at det begynte å bli litt dårlig tid, men det var fortsatt innenfor.
Og det gjorde meg ganske trygg til neste fødsel, fordi jeg kunne på en måte, før hun hadde sett i papirene, så kunne jeg si hvor jeg syntes det var vanskelig, og så kunne hun gå inn og si, ja, det var klokka da og da.
Jeg fikk jo tilbud om en samtale på Ullevål om å gå gjennom fødselen, og jeg bare sånn, nei, nei, nei. Jeg vil gjerne ha det vondt, ja. Jeg vil ikke. Nei, hvorfor ikke? Nora, kom igjen. Hvorfor vil du ikke det? Jeg vil ikke gå gjennom den fødselen, så kommer podcasten din og går gjennom hele fødselen min og bare, ah, helt jævlig. Men jeg burde jo snakket med en sykepleier der og bare gått gjennom hele det. Jeg tror jeg, hvis jeg noen gang skal bli gravid igjen, så må jeg det.
Og så sa de også, de ringte meg og sa sånn, du må huske at dette ikke var en vanlig fødsel, og ikke en vanlig tid etterpå. Så mest sannsynlig så kommer ikke dette til å skje igjen.
Og det tror jeg, de har sagt det til deg, og du sier det nå, men det jeg kjøper ikke, du tror ikke på. Det ser ikke ut som du kjøper det. Nei, for det er ikke det jeg forbinder med fødsel og å få barn, jeg forbinder det med sånn mørkt sort hull, på en måte. Ja, og det tror jeg, nå skal ikke jeg diktere hva du skal gjøre, men hvis det er noe i deg som av og til tenker, skitt, burde vi fått et barn til, sånn som du sa i sted, det hadde vært fint å gi en søsken, så ville jeg tatt den praten nå.
gjør det herregud, ta utnyttet av det da tenk USA så hadde de sikkert betalt 10 000 kroner for det du får det jo gratis og så går det jo statistisk sett veldig ofte lettere med barn nummer to det er jo vondt liksom, selvfølgelig men det er en i hvert fall for meg
50 000 ganger bedre opplevelse. Ja, ja. Det er så bra. By far. Men å være gravid igjen da, det er jo også litt sånn der, det blir aldri som første gang du er gravid, for liksom alle bare hyller deg, og mannen din synes at man ser helt fantastisk ut. Når man er gravid igjen, så er det litt sånn, dette har man jo gjort før. Ja. Jeg har liksom aldri vært sånn gravid type. Jeg er ikke sånn gravid yoga, og jeg strutter og er flott,
Jeg var mer litt grønn rundt øya og hodda. Jeg var på en TV-innspilling en gang, hvor jeg i forkant var sånn, hva skal jeg ha på meg? Og så hadde jeg egentlig bare lyst til å ha på meg en tunika. Jeg hadde lyst til å ha på meg noe kjempestort. Og så var det noen som sa sånn, nei, ta på deg en kjole nå. Det er flott magevisen frem. Det er jo veldig pent da. Det er kjempepent, men jeg ble så ukomfortabel at det var nesten sånn at jeg hadde lyst til å trekke meg liksom.
Fordi jeg bare, ah nei, jeg blir utrolig klønte i sånne ting da. Så jeg hadde liksom ikke den der, at jeg var så vakker og sånn, følte ikke jeg så mye på. Jeg er mer sånn, jeg føler at jeg bare går litt sånn da, slapp, promper, og bare, jeg var litt sånn, sånn er jeg. Sånn usexy, sulten? Ja, hele tiden. Cravings på greier og, ja.
Ukas annonsør er Bookbit, ja da, lydbokappen der du får over en million bøker å velge mellom, og jeg minner om for siste gang, folkens, benyttere av tilbudet da. Kodeord, er det noe liv, så får du gratis lytt i 45 dager.
Husk at kjedelige ting som man har nødt til å gjøre, sånn som for eksempel støvsuge, vaske, gå tur med hunden eller barnevogna, kan bli mye morsommere med en lydbok på øret av seg. Eller med podcasten min. Men med lydbok så kan det liksom si «Jeg har lest en bok i det siste». Da føler man seg smart.
Jeg har anbefalt dere tidligere boken Der krepsene synger, men hvis du vil ha en anbefaling til, så er også boken Det ender med oss en veldig sterk og fin bok. Dere har sikkert hørt om eller sett filmen, men jeg synes at boken kanskje er enda bedre av seg. Det er den jo ofte. Det er en bok om kjærlighet og vold i nære relasjoner. En veldig viktig bok som er verdt å lese. Lytte. Effekten er den samme, vet du. Så ja, tusen takk.
Tusen takk for et fint samarbeid, Bookbit. Og igjen, kodeord, Er det noe liv? Gratis, gratis, gratis. Gratis er digg. God lytt. Men det er sikkert mange som sitter og lurer på litt sånn om graviditeten din, for du fikk jo en ganske, det var jo veldig hyggelig at du ble gravid igjen, og du prøvde jo en stund, så fikk du en lykkelig beskjed, og så fikk du en ravabeskjed midt i graviditeten, at du har fått kreft. Og så tenkte jeg, men det skal ikke vi snakke noe om.
For nå er du ferdig med det. Og det er liksom et sånt der, som du har beskrevet litt sånn, det er ferdig med. Så hvis noen lurer på hvorfor vi ikke snakker om det, så er det nettopp derfor. Jeg har ikke noe lyst til å snakke om det. Men hvorfor hovedsakelig vil du ikke snakke om det da? Nei, det er vel kanskje fordi jeg blir veldig sliten av det. Blir...
Jeg blir tung til sinns. Jeg blir brydda, rett og slett. Koster meg veldig mye å snakke om. Bare sånn som dette nå, kjenner jeg sånn... Jeg får lyst til å strekke ut armen min og si sånn, «Nei, har ikke lyst! Vil ikke! Har ikke lyst! Har ikke lyst!» Og det handler ikke om at det er hemmelig eller noe sånt. Det bare handler om at jeg har delt det jeg har lyst til å dele. Ja.
Det var at jeg fikk kreft i svangerskapet, og at jeg har gått på selvgift og hele bøtteballetten. Men jeg har ikke mer å dele, rett og slett. Men jeg har masse andre ting å by på. 100%! Og det er viktig at nå skal ikke jeg være hun syke. Er ikke det også viktig for deg? Jo, det er jo det. Å bli alvorlig syk er jo veldig inngripende i livet. Og i hvert fall sånn som nå, så har jeg bare lyst til å holde på med de andre tingene.
det folk flest lurer på er sånn, hvordan klarte du det? Jeg hadde ikke klart det. Og så er jeg sånn, men man har jo ikke noen valg. Jeg tror, og det tror jeg også gjelder folk som mister andre, i nære relasjoner for eksempel, mister mannen sin eller moren sin, sånne ting, at de også får mange kommentarer på sånn, åh, hvordan klarte du dette her? Og jeg vet ikke, flere har snakket med som opplever det som litt sånn der, ja, men hva mener du at jeg skulle gjort?
Ja, det tenker jeg også. Fordi jeg kan jo... Hva skal jeg gjøre? Skal jeg bare gi opp? Og det handler jo ikke om at man ikke er lei seg, hvis du skjønner hva jeg mener, men at det bare... Man kan jo ikke legge seg ned og dø. Hvis du skjønner. Tenk deg det når du hadde fått barnet ditt, og bare...
Ja, nei, dette blir jeg ikke med på. Det er jo ikke et valg. Ja, først tenkte jeg at jeg bare rømmer, og så tenkte jeg at det går jo ikke. Det skal sies at det finnes jo de som gjør det. Det finnes jo mennesker som bare rømmer fra situasjonene. Ja, det gjør kanskje det. Jeg tenker jo at du ikke hadde noe valg, og det jeg mener med folk som rømmer, er jo folk som forlater barna sine. Dissemenneskene finnes jo liksom. Det går jo sikkert det, så man bare ikke takler den motgangen i det hele tatt. Nei, ikke sant? Og så tror jeg at folk flest tror at de er en sånn,
Men jeg tror at folk flest klarer å takle kriser, når de forstår det. Jeg tror den pårørende rollen er nok tyngre enn det vi har tenkt samfunnsmessig, at man har blitt mer oppspåret de siste årene, men den tror jeg er veldig, veldig tung. At man går inn i overlevelses... I store kriser kan det bli veldig praktisk,
sånn, ok, så hva gjør jeg nå? ok, hvem er du? hva skjer nå? altså den biten der og den er det jo ikke alltid at pårørende på samme måte får dette vet jeg egentlig ingenting om, det er bare min jetting men jeg vet ikke hvordan du følte det jeg har jo intervjuet deg med inntrykk av at du gikk inn i en slags dette må bare gå sin gang dette må jeg bare ordne at man liksom ikke tepper inn på det emosjonelt nesten ja
Det tror jeg man gjør. Den blir nok veldig praktisk, altså, at det
Ja, da må man bare gi meg beskjed hva jeg skal gjøre, så gjør jeg det. Og kanskje det er det enkleste noen ganger, enn å bare knekke sammen helt, og hva skal man gjøre da? Ja, ikke sant? Da kan du være knekt en liten stund, og så må du etter hvert krabbe opp og fortsette. Men jeg tenker, vi bare går videre. Jeg tenkte å gå litt tilbake til, synes du overgangen fra 1 til 2, av å være igjen fra 0 til 1?
Ja, jeg synes den hardeste overgangen var fra 0 til 1. Ok, men det er betryggende for meg. Det tror jeg nok handler om at jeg, før jeg fikk barn, så var jeg veldig glad i å være full. Veldig glad i å være ute på byen. Glad i følelsen av at alt kan skje. Jeg kan gjøre hva jeg vil. Jeg kan reise til Bali i morgen, hvis det er det jeg må gjøre. Det eneste som holder meg her er jobb, og det kan jeg si opp i morgen, hvis jeg har lyst. Altså sånn den der...
noe av det beste jeg visste for evige barn var å være på jobb da jeg jobbet i P3, jeg synes det var kjempegøy og så i det vi på en måte gikk fra jobb så var jeg sånn, hva nå? og hva skal skje i livet? så jeg synes definitivt overgangen fra 0 til 1 var den hardeste for da livet ble så sjukt annerledes nå er man i den der bobla med barn og rutiner også, så nå er det egentlig bare å fortsette men var du klar ganske fort?
fort til å få barn nummer to? Nei, det tok veldig lang tid, eller veldig lang tid. Jeg tipper det var vel kanskje når min yngste var rundt ett og et halvt år at jeg begynte å kjøre forbi Ulvål igjen. Og så da hun var to og et halvt, ja to, to og et halvt, så begynte jeg å tenke sånn, ja kanskje det kunne vært. Jeg er ikke noe god i perm. Nei, å det er så kjærlig.
Og jeg blir så mye sunnelig på de som elsker det. Ja, jeg også. Og de er så flinke og kreative til å finne på masse ting. Jeg er veldig dårlig på det, da. Ja, men jeg tror ikke man trenger å finne på så mye. Jeg har noen venner som er veldig gode på perm. Og de er bare sånn... Jeg fikk melding av en venn som sa sånn, jeg sitter ute i sola. Så jeg bare, ok, hva gjør du? Hun bare, jeg sitter ute i sola. Du sa jo, jeg bare, åja, hva gjør du der? Jeg tar en øl. Så ble jeg sånn...
Ok, hæ? Hvor er den? Faen som jeg elsker perm. Hæ? Her driver vi jo og løper rundt og styrer og ordner. Det er en eller annen sinnsmodus som man bare kan komme inn i. Og den er jeg veldig dårlig på. Og jeg kan gjette på at du også er ganske dårlig på den. Veldig, og liksom vil gjøre alt mulig. Og så blir det at hele dagen kanskje bare er hjemme og ikke har fått gjort noen ting. Bare surrer hjemme. Ja, og på en måte...
ta seg tiden og bare si sånn, ja, ja. Så brukte vi tre timer på dette. Og det...
Det er perm. Hvis man er god på det, da tror jeg man blir god på perm. Ja, det tror jeg også. Jeg tenkte vi må benytte muligheten her. Vi har en seksolog i studio. Jeg har noen spørsmål fra litt venner og fra meg. Kanskje jeg ikke sier hvilke som er fra meg. Har du noen tips til hvordan man kan opprettholde sexliv etter man får barn?
Spør for en venn. Spør for en venn, ja. Jeg tror jo det er viktig å bruke fantasi. Husk å sette seg ned. Fordi sekslivet blir bedre av at man selv er kåt, og at man på en måte kommer seg inn i den lille bobla. Så det å sette seg ned for seg selv, tenke på ting du synes er digg, kanskje onanere, gjøre liksom på en måte skru på deg selv, så tror jeg det
veldig mye raskere gjør at parforholdet blomstrer enn at man sier sånn, nå skal vi to ligge sammen, og da begynner man på scratch, hvis du skjønner hva jeg mener. Men det å på en måte passe på at du selv er påskrudd, tror jeg er et godt tips da. Og så er det jo ofte det jeg kjente på i starten, kroppen forandrer seg litt, man føler at man ser annerledes ut, og at man hele tiden har den der nærheten med et annet menneske.
Når du ammer, og du føler at puppene dine tilhører et annet menneske, og så skal kjæresten din ta på dem, og så spruter du litt melk, så blir det påminnelse om at du er en ku, og at du ikke driver å være et seksuelt vesen. Noen synes sikkert det er fint, men for meg ble det litt sånn...
Når babyen var lagt og det var stille i huset, så skulle jeg da begynne å tilfredsstille en mann. Så var det liksom, nei, nå vil jeg være tryst. Det er ikke det! Og det er så tryst, for det hadde sikkert vi begge to hatt veldig godt av. Ja, og jeg tror at vi må senke forventningene litt på hva...
et parforhold, hva man skal få til i den småbarnsperioden. Både liksom å stille opp som FAU-ansvarlig og alle de praktiske tingene som du må ordne, alle bursdaggaver og sånt her. Senke de forventningene, men også senke forventningene til hva er det vi som par nå skal klare å få til. Det var en eller annen, jeg husker ikke hvilken psykolog som sa det, men som sa at det er veldig komplisert i ferier for mange barn
liksom mange par, som tenker at når de reiser på ferie, så skal de begynne å ligge mye mer. Og så sånn, hvorfor det? Altså, det er jo det samme parforholdet, det er jo ikke noe som endrer seg, det er jo ikke dramatisk når du drar på ferie. Og da har man på en måte en innstilling om at dette kommer til å bli, nå skal vi ligge masse, herregud, vi er jo på Grønland-Norge, her er det jo flust av ligging, liksom. Så bare, nei, det er jo det samme parret. Så det er jo på en måte en
ta en fot i bakken og tenke sånn, men hva er det vi egentlig skal få til? Og akkurat småbarnsperiode, der mener jeg sånn, det er mange, det er mye armer og bein, og man er sliten og du sover lite. Å tenke at parforholdet skal være helt 100%, det tenker jeg er urealistisk da. Ja, for jeg hadde en periode etter fødsel og sånn, hvor jeg bare følte sånn, har jeg bare mistet mitt seksuelle vesen helt nå?
Fordi at det var bare det siste jeg tenkte på. Ja. Ja, og så legger Sofie Elise ut at sånn, åh, vi klarte ikke å holde oss inn de seks ukene, vi bare måtte ha hverandre med en gang, så ble jeg sånn, åh, sånn har ikke vi det. Her har det gått åtte måneder, jeg orker faen ikke. Ja, og så er det dumt å sammenligne seg med andre også da. Jeg tror det er kanskje det aller viktigste da, at man ikke skal sammenligne seg med andre. Det viktigste når man skal ha sex, er jo at du selv har lyst. Og så finnes det jo selvfølgelig situasjoner
Hvis man er i et parforhold at man kan jobbe med lysten, at du kan på en måte finne den, i stedet for at den bare dukker opp av seg selv. Men det er to forskjellige ting da. Men å ha sex når man ikke har lyst, det er jo ikke en god opplevelse. Og hverken for deg eller for den du ligger med.
Ja, så du tenker ikke på den der å planlegge å ligge sammen, altså på onsdag skal vi ligge sammen. Det er veldig usexy, men det er mange som gjør det da, jeg tror for barn. Ja, men da tenker jeg, hvis det er fordi det fysisk ikke er tid, men dere er superkinne på å ligge, så er jeg enig, sånn på onsdager, da holder vi av det i kalenderen, så ikke det kommer noen andre avtaler. Men hvis det er sånn,
Vi har masse tid, men vi ligger så lite at vi må avtale tidspunkt. Det mener jeg er en annen problemstilling da. Men det er jo som mange, jeg snakket med noen gutter også, som sier at når de lå med damen sitt for første gang, så var det som om man ligger på nytt med et nytt menneske. Kanskje fordi det er sydd og arve og noen har revnet opp, det er sikkert sånne ting også da.
Det er jo ikke så... Nå har jo ikke jeg penis, og har heller ikke ligget med en dame. Men det er jo ikke omøblering, som skjønner du det? Det er jo ikke kjempestore endringer. Og jeg for eksempel har jo blitt klippt begge fødselene mine. Men det er ikke noe jeg tenker over til vanlig. Jeg tenkte litt, jeg har jo klippt det også, og jeg kjente liksom, når jeg dusja i starten og sånn, så kjente jeg at sånn, oi,
Det kjennes annerledes ut der nede. Det er liksom et arvev som ikke har vært der før. Da var jeg redd for hvordan det ser ut. Jeg tørte ikke. Jeg tok lang tid før jeg bare sånn du må ta et speil, og så må du se. Så jeg bare sånn, nei jeg nekter. Hvorfor det? Jeg
Jeg trodde det var helt sånn attraktert der nede. Du snakker om det nå som at det er helt sånn sinnssykt greie, og det er det ikke. Det føltes jo sånn, ikke sant? Når hun tok opp den der hagesaksa og begynte å klippe meg, tenkte jeg, ja, rest in peace, tissen min. Og så kjente jeg det, ikke sant? Tørte så vidt å ta. Jeg følte at jeg fikk ikke inn en lillefinger engang. Det var jo helt sånn, det var litt sånn trangere enn før fødsel. Jeg trodde liksom når man fødte, så bare ble han kjempestor der nede. Men for det er jo ikke sånn at de strammer jo ikke inn tissen.
Nei, men det var nesten sånn, har du gjort sydpeil? Har du sydd igjen sånn ekkelt som menn sier? Ja, sy igjen litt ekstra for far. Hvis Ronja hadde sagt det, da tror jeg jeg hadde slått den, liksom. Da hadde jeg
Selv med bare blødende slufus og alt sammen, da hadde jeg bare reist opp våre. Fuck deg! Nå skal vi se hva par skal få her. Men jeg må skytte inn noe positivt da. Det er jo at faktisk så har orgasmene mine blitt mye sterkere. Er det sant? Oi, det er interessant! Ja, det er interessant.
Nå deler jeg mye her, det er fordi du sitter her, fader, altså. Da blir jeg som en sånn åpen bok når du er gjest. Men ok, fortell, etter fødsel så har de blitt sterkere? Ja.
Jeg tørte jo liksom ikke å få en orgasme på en måte, jeg var livredd. Det her må vi ta tak i. Du tørte ikke å få orgasme fordi du tørte ikke å slippe deg løs liksom? Nei, etter fødsel så var det, det var liksom, jeg var kjemperedd for å få en orgasme, for jeg tenkte sånn, hvordan føles det nå, det er sydd og... Og det tror jeg veldig mange som kjenner på.
Ja, for det har ingen fortalt meg før. Nei, men det er ikke sant, assosiasjonen hvertfall for min del, så vondt det var å føde, at akkurat som jeg er redd for å få den smerten igjen, eller jeg bare, er det noe som har endret nå? Og jeg har på en måte et eller annet minne om hvor vondt ting kan være, og den klippinga, og alle sånne ting som gjorde bare at hele kroppen min var sånn, åh, Gud, dette er jo helt forferdelig.
Og så mange som snakker om å bæsje første gang etter fødsel. Det gruer jeg meg så mye til. Jeg synes ikke jeg er maskile. Ikke ærlig. Det kan vi bare si nå. Dere må ikke gå rundt og være redde for det. Ikke gru deg så mye til det. Nei, fordi jeg har holdt meg i mange dager. Fordi jeg tør ikke. Er det sant?
og typen min var sånn, nå må du gå på do og vi er sånn som ikke snakker om sånne ting i det hele tatt jeg er nesten sånn, venter til han drar på jobb for å gå på do og sånn men det ble jo veldig sånn, etter man har født så var det sånn, nå må du bæsje, nå må du gå og bæsje har du bæsje? har du bæsje nå? ok, hvordan konsistens var det? jeg var sånn, åh gud, vi er der ja det blir noe annet etter man har vært med på en fødsel men tilbake til dette med orgasmen da og når du da først tørte å på en måte slippe det løs hvordan gikk det da?
Nei, det er sikkert en sånn redd for at den orgasmen skulle gjøre vondt da. Men så var den jo, den var veldig sterk. Så jeg liksom ble litt sånn overrasket over det. Og så er det ting som det må være fordi det var første gang. Kanskje fordi det er lenge siden og sånne ting da. Men den har fortsatt å være, i hvert fall vært tre ganger så sterk enn den var før jeg fødte, ja. Er det sant? Ja. Herregud, så spennende. Men jeg har hørt noen har sagt at det er sånn altså.
At de blir bedre. Mange tror at man får dårligere orgasmer, eller at man ikke får et dårligere seksliv etter hvem man føder. Men jeg synes det egentlig har blitt bedre. Ikke sant, ikke sant! Det er bare at man må gjøre det, da er det bedre. Nå må man først gjøre det. Nå må man først gjøre det, nå må man først komme seg i gang. Ja, det er spennende. Så det kan være en gledesnyhet for noen der ute. Få barn, ligg bedre. Ligg bedre. Men ligg litt sjeldnere, kanskje. Ja, litt sjeldnere. Men det er jo fordi at du holder på med masse greier. Det er jo ikke så rart...
Veldig mange som har spurt meg om dette på gyntafilosen også, som er sånn, hvor ofte skal vi ligge? Hva er liksom... Hva er vanlig? Ja, ja, ja. Det er det ikke noen fasit på. Og så tror jeg alle tenker at alle andre ligger veldig mye mer enn det de gjør. Ja, tror du det? Ja, det tror jeg. Jeg tror mange tenker sånn, herregud, de har fem dager i uka. Jeg har tre unger og har seks fem dager i uka.
Nei, det kjøper jeg ikke. Det tror jeg ikke. Og så kan det hende at det er noen som sitter og hører på nå og tenker sånn, hun er jo helt på vilspår. Vi har sex fem ganger i uka og har tre barn. Job well done. Gratulerer med dagen til deg. Det er jo kjempebra, liksom. Hvis du har lyst til det. Jeg tror ikke jeg har det. Jeg er litt på den siden. Skal jeg få tid til det? Jeg skjønner ingenting, jeg. Nei.
Du må huske på at jeg er jo ikke praktiserende seksolog, så jeg kan egentlig ingenting. Men det er noe hyggelig, det er noe gøy å snakke om sex da, det synes jeg. Det var kjempehyggelig å ha deg på besøk. Takk for at jeg fikk være her, det var veldig koselig. Lykke til med...
både de nydelige orgasmene og alt som skal skje videre i livet altså vi heier på deg 100% jeg ligger med deg allerede litt i fylleangst på hvor mye du klarer å få ut av meg uten å egentlig gjøre noen ting så bare prate jeg når jeg er med deg du har akkurat hørt på en podcast fra Simpel takk