SESONGAVSLUTNING: Nora alene i studio.

00:00

Podcasten har sin siste episode for sesongen, med fokus på sommer, FOMO, og viktigheten av takknemlighet i livets små øyeblikk.

07:48

Podcasten tar opp utfordringer med småbarnsliv, kommunikasjon i forhold, og viktigheten av å være åpen om vanskeligheter.

Transkript

Du hører på en podcast produsert av Simple.

Allt det er du nødvendig for!

Er det noe liv, Nora Angeltveit? Ja, det er det, vet du. God tirsdag. Eller er det tirsdag? Jeg vet ikke. Samme av det. Det driter vi. Det er sommer. Jeg håper dere nyter sommeren, om dere fortsatt er i full jobb, snakker dere, eller om det er full feriemodus. Uansett, hyggelig at dere hører på meg. Jeg sitter jo da her mutters alene, uten noen produsent eller gjest eller noen ting. Det er jo litt deilig å ikke ha en gjest som bare skal snakke om seg selv hele tiden.

Men hvorfor sitter du alene her, tenker du sikkert? Det er fordi jeg egentlig har lyst til å prate litt med dere i fred, og fordi jeg har en litt dårlig nyhet. Dette her er da siste episode for denne sesong. Det er jo fortsatt en lang liste med folk som jeg har lyst til å snakke med om tema barn og livet og alt som sklir ut i denne podcasten her. Men det blir altså...

Men for meg er det jo liksom et lite hjertebarn som jeg har egentlig ikke fokusert så mye på at jeg skal tjene penger på dette her. Spare penger på psykolog, det gjør jeg jo masse av. Det har jeg fullført. Uansett, jeg tror ikke dette her er siste gang dere hører fra meg. Jeg må bare få snakke med noen andre som er villige til å produsere denne podcasten her gratis. Og kjenner jeg meg selv rett, så høres vi til høsten. Ok? Ok, men det er ikke over enda. Vi skal kose oss denne episoden her. Følge litt press på at det liksom er siste episode, må jeg si. Ehm...

Så her må jeg liksom ta opp litt groms, kjenner jeg. Ting jeg ikke har fått snakket om i de forrige episodene. Det har altså kommet med noen lyttespørsmål, så det skal vi ta. Så jeg må ta opp notatene mine her, skal vi se. Jo, det jeg vil snakke om, det er jo da offisielt FOMO-sesong, som jeg kaller det. Altså sommerferie for småbarnsforeldre. Er det noen av dere som hører på? Husk i år da. For dette her har jeg på en måte brent meg på de siste sommerne, er at jeg får ekstrem FOMO.

Så dette er et råd til dere, som jeg tenkte å kanskje prøve å følge selv i år, å ha takknemlighet over sammenligning. Jeg vet ikke om folk flest er like ekstreme som meg på det å sammenligne seg med andre folk. Utrolig irriterende ting å gjøre. Men prøv å tenke, ok, du er der hvor du skal være akkurat nå. Det kommer til å dukke opp barnefri, trente damer i bikini, romantiske hytter med sånn matchende antrekk som matcher hytta, eller hvor folk skriver sånn, Euro summer i Italia, hvor de har sånn der...

Perfekt stranddag med helt perfekt tern. Mens jeg da kommer kanskje til å være ganske mye hjemme i år, henge opp klesvask, høre på at Matteo griner fordi det ikke var flere jordbær, eller kanskje at den ferien ikke føles som en ferie allikevel. For det har jeg fått litt sånn her bakover sveis på de andre sommeren, at herregud, det her var jo ikke helt ferie.

Samtidig så har jo Matteo blitt snart tre år gammel, så i år føler jeg at nå har vi endelig kommet dit hvor han kan surre litt for seg selv, ha mye mer selvstendig, og vi har det bare dritgøy sammen. Så denne sommeren her gleder jeg meg faktisk veldig til, men jeg må innrømme at de to siste sommerene har ikke funnet

ikke føltes ut som en sånn ferie. Så hvis dere er der akkurat nå, hold ut, ikke sammenligne deg med alt som dukker opp rundt deg. Og bare ikke la deg lure, og tenk at alle andre har det så jævlig mye bedre enn deg. Altså, barna dine kommer til å huske dette her, de kommer til å ha fantastiske minner. Kanskje ikke det blir de Instagram-vennlige øyeblikkene som aldri skjer, men de vil huske en trygg mamma som var der. Og det er sånn, jeg vet ikke om det henger igjen fra barndommen at

Noen ganger, sommeren har akkurat startet, men det er litt som jeg angster allerede på at nå er den snart over, og jeg skal få gjort så sykt mye. På barneskolen var det sånn at jeg skulle få meg sommerskjerste, jeg skulle få meg nye klær, jeg skulle bli et nytt menneske, jeg skulle få tits, jeg skulle dra på de sykeste festene og ha de sykeste minnene. Så er det som om sommerferien er i

to-tre uker. Det er ikke så sykt mye du får gjort, og hvertfall med barn, så blir jo ikke det forsvinner med en gang. Tiden går så fort. Så ja, jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette her, nå bare babler jeg seg ned. Men,

Apropos dette med at tiden går så sykt fort, og at jeg prater sykt fort, skal vi bare kutte ned skjermtid litt? Jeg har satt meg som mål å ta en hel uke skjermtid. Det går ikke. Så i år skal jeg være litt realistisk. Jeg skal bare ha minst mulig dumskål, sette på timer på telefonen. Dette er sikkert ikke noen revolusjonerende tips, men de som ikke vet om det, det finnes timer som er på sånn, du kan velge for eksempel syv minutter, maks scrolletid om dagen.

Og mitt mål i sommer, det er å lese én fucking bok. Altså, jeg har lest lydbøker, men come on. Altså, jeg prøver å lese en fysisk bok, fordi det også ser jævlig kult ut. Jeg føler meg alltid sånn fet, hvis jeg tar med boken på trikken eller noe sånt. Og jeg leser to sider, og jeg passer ut med en gang. Jeg sovner med en gang. To sider, så er jeg fucked. Og jeg tror kanskje dette her med at jeg alltid scroller så mye, og det skjer så mye. Hvis jeg legger vekk den bok,

og kanskje få litt mer søvn da, så skal jeg få klart å lese en bok. Kom gjerne med tips til hvilken som er litt sånn lettlest. Det trenger jeg. Sinnssykt lettlest. Åh, men det er deilig å sitte og scrolle på solsenga da. Det er jo det beste i verden. Selv om hvem er det jeg prøver å lure, jeg tror ikke jeg kommer til å ligge i noe solseng akkurat i sommer. Men i år blir det altså byttet ut med en bok. Ønsker meg lykke til. Jeg elsker også hvordan foreldre på en måte sitter og scroller i seks timer

og så dømmer de hardt sine egne barn som sitter litt på iPaden sin, eller dømmer andre barn på restaurant som sitter med iPaden sin for at foreldrene skal få spist i ti minutter, det må vi også slutte med. Jeg tenkte også å ta opp litt hva jeg har lært gjennom denne podcasten her, og hovedgreia med denne podcasten, som jeg kjenner at jeg har tatt med meg videre i livet, som jeg virkelig har lært gjennom podcasten her, det er at hvis man åpner seg opp litt til mennesker,

så er det veldig ofte at den andre personen også gjør det. Det føler jeg at jeg har oppdaget og er mer bevisst på nå, sånn tør man å si noe først som er litt personlig, eller personen tenker litt sånn «jøss, deler du dette med meg?», så er egentlig det et veldig stort kompliment, og gjør at den andre føler litt sånn «oi, denne personen delte dette med meg»,

Da gjør det også lettere for meg å være åpen tilbake. Jeg synes jo aldri man kan være for åpen, men det tror jeg folk er litt uenige om. Men det er jo alltid en befrielse å dele. Og deler du, så deler ofte andre. Og det er også en annen ting jeg merker jo veldig godt når vi skrur av denne rekk spillav-knappen i podcasten, når den er skrudd av.

så er det jo ofte at gjesten deler mye mer ting på hvor faktisk, hvor vanskelig de syns småbarnslivet, det å ha barn, og spesielt forholdet da, hvor krevende det er. Og det er jo sånne ting spesielt kvinner, tror jeg, har litt vanskeligheter med å si offentlig da, som jeg selvfølgelig har veldig stor forståelse for, men...

Men da vet dere det, at hvis dere føler at dere står i noe som er veldig vanskelig nå, så blir det ikke snakket så veldig mye om offentlig. Men jeg skal love deg at blant fire vegger, så nesten de aller fleste har stått i vanskelige situasjoner når det kommer til barn og forhold og livet generelt, selvfølgelig. Men hvorfor snakke om dette? Jo, det var at jeg ville snakke om hva jeg hadde lært i denne podcasten.

Så det var punkt nummer en. Hvis du åpner deg selv opp, så åpner andre seg mye lettere opp. Jeg synes at veldig mange av gjestene mine har vært helt sykt åpne. Tenk på forrige episode med Olek som var gjest. Man snakker så lett om det å ha angst og tvangstanker og sånne ting. Jeg bare føler for ti år siden ville man ikke hatt disse samtalene. Så det er utrolig befriende. Vi går litt kjappere gjennom dette. Vi har også lært etter en episode med Katharina Flatland at man må jobbe mye mer for forholdet enn det er.

Jeg har tenkt, jeg har vært veldig sånn at det skal være veldig lett, og hvis ting er vanskelig, da er det et veldig dårlig tegn, og da passer ikke vi sammen lenger. Jeg har blitt veldig dramatisk, fordi jeg og samboeren min har hatt et veldig godt forhold i mange, mange, mange år, og så nå er det ikke like bra som det var. Og så tror jeg jeg kanskje da er veldig rask på å bare anerkjenne det, og snakke høyt om det, og kanskje bli litt veldig dramatisk, bare

Bare, oi, plutselig må jeg jobbe for forholdet mitt. Men hvis jeg går ut av mitt eget rasshåll, da, så synes jeg Katharina Flatland sa det veldig bra, at man må jobbe for alle relasjoner. Man må jobbe for vennskap, man må jobbe for familie, og man må spesielt jobbe for

forholdet sitt. Jeg har vel også, hvis jeg skal være først innrømmelig i ting, at jeg har nok gitt mye ansvar til den andre personen for min egen lykke. Der kan jeg ta meg selv i at jeg skylder, det er mye lettere for meg å skylde på et annet menneske at jeg ikke har det bra, enn å skylde på meg selv. La oss si at han vil ikke være med på disse tingene, han vil ikke være med meg å gå på tur. I stedet for å gå en

tur alene, eller går en tur med noen andre, så skylder jeg på han at ikke jeg har fått frisk luft. Dette var et veldig dårlig eksempel, men det er så lett å skylde på partneren sin enn

Å ta tak i seg selv var mer jeg lærte gjennom. Det har vært en lang sesong. Jeg har holdt på i nesten ett og et halvt år, så jeg klarer ikke å ramse opp alt fra denne sesongen som har vært. Men det jeg kommer på i det siste, det er også Niklas og Benjamin lærte masse om surrogati. Veldig mye ny informasjon om hvordan to menn kan få barn sammen, og disse rare reglene som er i Norge, som jeg ikke visste om.

Det verksomme serienfenomenet er tilbake. Kampen om den æsene tronen går videre. Nå er det tredje stoffel av House of the Dragon på HBO Max. Her finner du hele verdenen av Westeros på en sted, Game of Thrones på Night of the Seven Kingdoms og selvfølgelig House of the Dragon. Drachen kjemper mot drachen, Targaryens mot Targaryens, intriger, forretning og episke slag.

Allt det er du ikke forventet.

og Scott og Pernille Maustad. Lars Deli, jævlig lettis. Altså, for en bukett det har vært. Og forresten, episoden med Katrine Søland og mannen hennes, Andreas, var veldig fin. Der følte jeg også at jeg lærte veldig mye om hvordan man skal oppføre seg og tenke litt nytt i forholdet. Så jeg kan jo si at det er ikke noe stort nederlag om...

Det ikke blir noe mer podcast, for jeg har virkelig hatt helt konge gjester. Men ok, vi går videre. Tog i går. Jeg var ute i... Nå bare går vi over til en historie her. Ved siden av huset vårt på Norsjøen så har vi en liten sånn damm, eller... Ja, en liten andedamm, rett og slett. En liten park. Veldig luksus. Som er da 50 meter fra huset vårt. Der pleier ofte jeg og Matte og Mathe ender, sykler litt rundt, leker, og så...

Og så møtte vi en dame som sto med en liten barnevogn med en baby og en gutt som var like gammel som Mathias ca. tre år. Så lente han seg ned i den dammen som jeg ser for meg. Jeg så for meg at den dammen kanskje var 20 centimeter dyp. Det er masse planter i vannet og fine blomster som heter vannlilje, tror jeg.

Så jeg tenkte sånn, ok, hvis Matteo noen gang faller ut i vannet, så når du opp til knærene hans, så sto han gutten ganske langt borte fra oss, lente seg ned i vannet, mens hun moren sto og amma eller noe, den babyen sin. Så faller han ned i vannet, og så bare forsvinner han ned under. Og da blir jeg så fascinert om meg selv at jeg bare blir helt sånn stiv.

Jeg bare står der og bare peker og ser på hunddama og peker bare noen må gjøre noe. Og hun ser dette her, slipper da babyen sin ned på plenen, kaster den ned.

kaster seg ut i vannet. Hun blir jo klissvått helt ut til livet hun også, og får tatt opp sønnen sin da, og han hoster, og da endelig skjer det jo noe med meg som løper bort og bare «Jeg bor der, du ser huset mitt derfra, bli med meg, jeg har dusj, badekar, jeg har rene klær». Ja, så hun løper jo hjem til meg og får klær og alt sånt, men jeg ble så fascinert over at

Jeg ikke bare tok Matteo, kastet han vekk, løp bort og reddet han gutten selv når hun står der, står allerede med en baby. Det har gått gjennom hodet mitt. Det har skjedd for et par uker siden, og det har gått gjennom hodet mitt hver dag. Hadde det skjedd hvis Matteo også hadde falt ut i vannet? Men jeg tror ikke det. For jeg har vært ganske sånn når det har skjedd ting med han, så jeg har vært sykt skjerpet. Jeg måtte tringe ambulansen et par ganger på Matteo på grunn av ting som har skjedd. Ja.

i forhold til litt utfordringer han har fordi han ble operert da han ble født. Da har jeg vært så ekstremt flink med å liksom bare handle fort og være skjerpet, men når det plutselig skjedde med noen andre så bare jeg ble helt sånn noe må gjøre nå! Og da har jeg også reflektert om hvem er jeg hvis vi står midt i byen og en gammel dame faller. Jeg er jo ofte den som står og ser litt, og så er det alltid noen som er raskere enn meg på å gå bort og hjelpe.

Og jeg har ikke lyst til at det skal snu. Jeg har ikke lyst til å være en sånn som står og ser på. Hadde vi stått der alene og ingen hadde kommet, så er jeg helt sikker på at jeg hadde tatt tak i det. Men det er bare de få sekundene før noen er raskere enn deg. Jeg vil være den første. Og det tenkte jeg også på her om dagen. Jeg var på Hundefossen i helgen. Anbefales egentlig på det sterkeste. Jeg synes nesten

jeg synes det var på nivå med dyreparken i Kristiansand. Eller ja, det er jo på en måte noe annet, men sykt idyllisk. Passet veldig bra, masse karuseller tilpasset for en toåring. Men poenget var, der er det også et svært basseng, og jeg ser ikke helt hva som skjer, det er kjæresten min som ser det. At plutselig så bare hopper det en mann ut i bassenget, som har liksom iPhone i hånda, han har på seg liksom bukse, klær, kaster seg da ned i bassenget og drar opp en unge,

Som er da datteren hans da. Og da også bare sånn, det bassenget, er dere klare over hvor fullt det bassenget var? Det var så mange mennesker, og det var 30 grader den dagen, så alle ville jo være i det bassenget. Så det var tett i tett i tett i mennesker, og det var to badevakter. Men det var ingen som gjorde noe, når en unge da

Plutselig lå jeg på bunnen i bassenget. Kjæresten min mente at folk så det og ikke gjorde noe. Det klarer han ikke å tro på. Men det måtte gå så langt at faren som satt på en solseng ti meter unna var den som måtte løpe og kaste seg ut med klær og mobil. Det var ingen andre som bare er litt observant. Det gjør meg stresset og forbannet. Man kan virkelig aldri stole på noen andre.

Jeg stoler jo litt for lite på folk da. Men dette er bevis på at vi nordmenn, vi er litt tafattet, så vi er ikke så observant hele tiden, og vi er litt sånn, dette må noen andre fikse. Og jeg gidder ikke lenger å være en del av det der. Ja, så nå...

Skjerpings til meg selv, og til dere andre som har vært litt sånn som meg. Ser du en unge holde på å drukne, så kaster du deg rundt og drar opp den ungen. Og ser du en gammel dame falle på bakken, ja da hjelper du henne opp med en gang. Ok, takk for meg. Nei, jeg har mer her. Ja, vet du hva? Vi tar faktisk noen spørsmål fra dere lyttere. Da må jeg bare finne mobilen her. Skal vi se om det har kommet inn noen. Jeg stilte jo spørsmål selvfølgelig da

Eller la ut sånn spørsmålsrunde på Instagram klokken 12 på kvelden. Nå er klokka 9 neste dag. Tror ikke jeg skal forvente alt for mange spørsmål her. Jo da, her var det noen. Når føler du at du eventuelt er for gammel til å få barn nummer to? Jeg spør både for meg og for deg. Det er et godt spørsmål. Eller det sier man når man ikke vet helt svaret, kanskje. Men det er jo litt det med, la oss si at jeg synes at 40, der går grensa.

Så er det ikke sikkert jeg synes det når jeg er 40, at det er for gammelt. For jeg synes jo det å skulle bli 30 var helt sånn sinnssykt gammelt. Og nå er jeg 36 og synes at 30-åringer så er jeg sånn herregud så ung du er og du har jo så god tid og tenker på om du skal ha barn eller ikke. Så man forflytter seg i alder og tenker alltid at det er

At man ikke er så gammel da. Så jeg tror jo at, og jeg ser jo 40-åringer som ser helt amazing ut, som hadde kledd og hatt et lite barn, og ikke hadde tenkt noe på det. Men jeg har nok følt at 40 er liksom det runde tallet der grensa går da, for meg. Og jeg tror også at man holder seg jo mye yngre, lengre, hvis man får barn eldre. Det tror jeg det har vært noen forskning på, hvertfall en sånn TikTok-forskning.

at jo eldre man blir, jo lengre holder man seg ung det ser man jo på bestforeldre også jeg synes at moren min liksom holder seg yngre og sprekere fordi hun må løpe rundt og bære på sønnen min så det å få barn uansett ja, du blir litt støggere ved å sove lite og stresse mye men jeg tror du holder deg også ung og barnslig lengre men ja, det var ikke noe klart svar her men ja, hvis jeg må svare da så er det vel 40 for meg

Helst innen 40 hvis jeg skal få et barn til. Og ikke spørre meg om et barn til, fordi det har fortsatt ikke noe godt svar der. Det går sånn annen hver dag det. Noen dager, kanskje nå er jeg en løsning, tenker jeg, mannen min er helt fantastisk, han er den sjekste menneske som finnes. La oss bare ligge sammen og få masse barn. Og så går det et par dager, og så tenker jeg, ikke rør meg.

aldri igjen. Men nå har jeg fått opp sånn, jeg vet ikke om det er algoritmene mine, dere hører jo at jeg er en scroller, men algoritmene mine, de har skjønt at jeg tydeligvis har pratet mye om det, at jeg synes forholdet er vanskelig etter man får barn og sånn. Så nå får jeg opp masse sånne videoer, som egentlig har roet meg litt ned da, hvor det bare står sånn, dette, this is marriage. Og da kommer det sånn, ene dagen sitter du på Finn og prøver å finne leilighet alene til deg selv, neste dag så er du på ferie og alt er good.

Sånn er det å være gift. Og sånn tror jeg det er, om du er gift eller ikke, men å være i et lengre forhold. Vi ble sammen, vi møttes i 2013, og det å kanskje bare godta og kunne le litt av at andre også har det, det er helt normalt det, når du har vært sammen så lenge. Du skal gå inn på Finn og se på leilighet på lønnen.

og tenke at jeg kan ikke være sammen med han et sekund til. Og så er det neste dag, og så er det egentlig helt greit. Nei, men det var litt gøy, det var litt deilig kanskje å se at sånn, oi, denne videoen her hadde sånn 200 000 likes. Ja, da er det flere som kjenner seg igjen etter det da. Kanskje ikke det er helt krise at man har sånne tanker av og til. Og så har det jo jævlig mye å si med hvor jeg er i syklus da. Herregud, jeg håper ikke folk har det sånn. Nå er jeg på sånn siste dag av mensen, for your information.

Og da smiler livet. I dag er det fint. Det var en av de andre spørsmålene jeg fikk. Hvordan har du det?

Skjønner at folk lurer. Hvis du spør meg i dag, så har jeg det veldig bra. Det er sommer. Sønnen min har hatt en sånn lang periode hvor han bare har vært sykt snill, sykt søt. Han sover, kosete og glad og lykkelig. Jeg har fått søvn. Jeg begynner å bli litt mer stabil. Selv om jeg egentlig har tenkt i det siste sånn, å, jeg har vært så dårlig i møret i det siste. Jeg har sikkert begynt å ha lite søvn. Men nå har det gått snart tre år. Dette er en del av personligheten min nå. Men det begynner å snu. Jeg begynner å bli...

i bedre humør. Spør meg igjen om to uker når jeg er på vei inn i ny syklus. Kanskje jeg sier noe annet da. Men jeg er positiv innstillt til sommeren.

Det er morsomt det der spørsmålet, hvordan går det? For det føler jeg at det er så sjeldent jeg får. Når jeg var gravid, så fikk jeg det spørsmålet hele tiden. Hvordan går det? Hvordan går det med deg? Hvordan føler du deg? Og så er det sånn, når var det sist noen spurte om det? Og da er det viktig å ikke få overtenning når folk faktisk spør hvordan har du det? Så er det sånn, hva er det innenfor? Hvor mye kan jeg si? Fordi jeg blir jo dødsklein hvis folk er sånn, ja, det går ikke så veldig bra. Så blir en ene siden av meg sånn, herregud, fortell. Men andre siden av meg tenker litt, å nei...

Men jeg er jo veldig forstempel på at hvis man ikke har det bra, så skal man si det også. Så der motsier jeg meg selv altså. Men skal jeg orke å snakke om dette da? Ja, jeg føler det er jo en del av livet, så jeg må fortelle dette her også. Jeg fikk vite i...

går at min farmor min kjære farmor på 92 år var på kontroll hos fastlegen og så fikk hun beskjed om at hun har kreft med spredning til lunger, nyrer, bein og hun er 92 år gammel så de kommer ikke til å sette henne på noe selvgift eller noe stråling så da er det bare å vente om det tar dager eller uker eller måneder det kan de ikke svare på som er en sjukt brutal beskjed å få selvfølgelig får man da

massiv angst bare tanken på at hun skal lide er helt sånn uholdelig for meg jeg blir litt sånn handlingslammet

Pappa ringer meg bare sånn, nå har farmor akkurat fått en beskjed, du må ringe henne med en gang. Husk på at du er hennes første barnebarn, hun har fikk tre sønner, hun ønsket seg alltid en jente. Så kom du, du har en veldig spesiell plass i hjertet hennes, du må ringe henne. Og så vet jeg at hvis jeg ringer henne, så kommer jeg til å knekke, og kanskje hun til å knekke. Og jeg brukte da hvertfall tre timer til å bare gå rundt i ring og grue meg, i stedet for å bare...

ringe henne med en gang. Og da begynte jeg liksom å finne på unnskyldning for at jeg kan ikke ringe akkurat nå, jeg må bare ringe om en halvtime, for da er jeg litt mer mentalt klar for det. Og prøvde liksom å utsette den samtalen her. Og så ringte jeg henne, og hun hørte bare stemmen min, og så knakket hun helt, og jeg knakk helt. Jeg vet ikke hvorfor jeg forteller det her, men er du heldig å fortsatt ha bestforeldre, please, ikke vær som meg. Ring mye oftere. Jeg tror det var første gangen jeg sa til farmor min,

Jeg er glad i deg. Som gjorde at hun da, nå må jeg passe på å ikke grine her. Ja, hun har betydd så mye for meg, og så er det

Det måtte en dødsbeskjed til før jeg klarte å si at jeg er glad i deg. Jeg vet ikke om jeg kommer fra en skadet millennialsfamilie som bare ikke sier sånne ting. Men jeg tror vi må snu den trenden folkens og bare ringe og si litt oftere at vi er glad i folk. Jeg merker at jeg ikke kan snakke for mye om dette her. Folk tenker sikkert, herregud, du er snart 40 år og har fortsatt hatt en bestemor. Ja, og at sønnen min har en oldemor. Det er ikke så vanlig.

Men selv når man får den beskjeden, og man mister folk, så er det jo helt sånn. Hun er liksom samlingspunkt i familien min. Hun er den jeg drar og besøker på Vestlandet på Stord. Det var alle fetter og kusiner og alle der. Nå blir jeg sånn, ja, men hvis jeg ikke besøker henne, kommer jeg ikke til å se de heller. Det er så mye man mister opp i det hele da. Og selv om de blir gamle, så er det fortsatt, jeg synes det er helt jævlig, ja.

Og hvorfor har man ikke funnet noen kur på kreft her? Kan vi ikke finne det snart? Jeg er så redd for kreft, og jeg føler jeg hører så mye om kreft rundt meg. Nå begynner jeg å få bekjente på min alder som får kreft. Det er ikke greit. Jeg vet ikke om det er fordi at nå tilfelligvis har jeg det mye rundt meg, men jeg blir sånn. Hvorfor

Har vi så jævlig mye kreft for tiden? Er det så enkelt som at vi lever lenger? Eller er det liksom... Ok, nå skal jeg ta på meg en sølvfolie i hatten da, men er det maten vi spiser? Er det giften vi sprar i grønnsakene våre som er? Er det for mye ultraprosessert mat? Sukker? Vaksiner? Mikroplast? Er det 5G-stråling? Jeg vet ikke. Nå fjaser jeg mye for at jeg prøver å snakke om noe annet der. Men så la oss ikke gå videre på det. Jeg stoler på folk her sammen, men jeg liker en god konspirasjonsteori.

Apropos konspirasjonsteorier da, så har jeg en greie at jeg er kimp på Holland Fest, der alle tar på sånn sølvfoliehatt, og så presenterer de en konspirasjonsteori med sånn blodig alvor, og prøver å overtale oss andre om denne konspirasjonen da. Hadde ikke det vært litt gøy? Altså sånn for eksempel, månedlandingen skjedde ikke, CIA sto for 9-11. Jeg setter pris på en god konspirasjonsteori. Ok, her var det mye følelser opp og ned. Du som hører på nå, jeg krysser fingre for at vi høres veldig snart igjen, ja.

Dette er ikke siste gang du hører fra meg. Det lover jeg. Det skal bli mer i liv. Gi en heads up om dere vet om noen som vil produsere podcasten min. Nei, men jeg tror jeg bare sier takk for meg, altså. Jeg håper dere får en helt nydelig sommer. Jeg er glad i dere. Det måtte kanskje et lite dødsfall til av denne podcasten her, men jeg er glad i dere. Du har akkurat hørt på en podcast fra Simpel. Takk, ja.

Drakene kjemper mot drakene, tigeregjerne mot tigeregjerne, intriger, forretninger og episke slag.

Allt det forventes i den nye staffen. Så stream nå den nye staffen House of the Dragon og alle serier av Game of Thrones bare på HBO Max.

Lignende

12/16/2025

Er det noe liv?

"Synes jo aldri jula har vært superstas" - med Nora alene i studio

Hva er mine tanker rundt å feire jul som skilsmissebarn? Hvorfor har vi juletre? Hva er mine nyttårsforsetter? Hva skjedde da jeg møtte "Lille Marius" i slalombakken for 10 år siden? Dette er noe jeg snakker om når jeg i denne episoden sitter alene i studio. En liten disclaimer - fikk en avbooking i siste liten, men skal da levere varene for det. Så jeg håper dere koser dere med denne litt mer intime episoden, før jeg vender sterkere tilbake med en skikkelig oppsummering av året, neste uke. Send veldig gjerne inn spørsmål som jeg kan svare på i den episoden også! Spørsmål kan sendes til @noraangeltveit på InstagramØnsker du å samarbeide med denne podcasten? Ta kontakt med kristin@snakk.asDenne podcasten er produsert av @simpl.talent Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

12/9/2024

Er det noe liv?

Sebastian Solberg - "Trodde jeg hadde kort tid igjen å leve"

Jeg inviterte Sebastian Solberg tilbake til studio fordi.. hallo, finn en fyr som oser mer underholdning enn han! Han bjudar på fra første stund, nok en gang, og gjør jobben min som programleder til en lek. Vi snakker om alt fra Nikolines blodige bind på vasken, adopsjon, barn i sosiale medier, fødselsdepresjon hos menn, til frieriet til Nikoline som endte i et breakup, det å ikke connecte med barnet sitt, mobbing.. og at Sebastian tidligere i år fikk en grusom telefon fra legen sin, som kunne endt skikkelig dårlig!Spørsmål kan sendes til @noraangeltveit på InstagramØnsker du å samarbeide med denne podcasten? Ta kontakt med kristin@snakk.asDenne podcasten er produsert av @simpl.talent Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

4/15/2025

Er det noe liv?

Helle Nordby - "Tok angrepille, ble fortsatt gravid"

Influenser og podcaster (og høygravide) Helle Nordby er ukas gjest! Helle snakker åpnet om 4 spontanaborter og 1 selvbestemt abort, ett år før hun selv ønsket å bli gravid - noe som har medført mye kritikk. Ellers gleder hun seg bare til fødsel og har allerede lagt planer for hva hun skal gjøre 3 uker etter. Hun har også vært gift som 23 åring med en fyr som jeg har sikla hardt etter!Gå inn på hellofresh.no/erdetnoeliv50 og bruk koden "erdetnoeliv50" og spar opptil 1299kr, på de 5 første kassene dine.Spørsmål kan sendes til @noraangeltveit på InstagramØnsker du å samarbeide med denne podcasten? Ta kontakt med kristin@snakk.asDenne podcasten er produsert av @simpl.talent Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

5/13/2025

Er det noe liv?

Jannecke Weeden - "Da hun skulle dø, ble hun moren jeg ønsket meg."

Ukens gjest er TV-profil og forfatter Jannecke Weeden. Vi snakker om hvordan angsten har blitt verre for Nora, og om «Empty nest syndrome» som Jannecke kjenner på nå som barna er i ferd med å flytte ut. I tillegg snakker vi om det å få kommentarer på at man begynner å bli gammel, og hvorfor vi ikke tør å snakke mer om døden. Jannecke mistet moren sin i januar, og rett før hun døde fikk Jannecke endelig møte den moren hun alltid hadde ønsket seg – en mor som ikke drakk alkohol lenger. En nær, ærlig og veldig fin samtale.Spørsmål kan sendes til @noraangeltveit på InstagramØnsker du å samarbeide med denne podcasten? Ta kontakt med kristin@snakk.asDenne podcasten er produsert av @simpl.talent Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

3/4/2025

Er det noe liv?

Iselin Guttormsen - "Du er litt pick me girl, Nora!"

Iselin Guttormsen er tilbake i studio og som forrige gang får vi også nå tatt opp mange temaer på kort tid! Iselin er, som hun beskriver seg selv, «en rasende feminist» og vi får rantet fra oss med alt fra fra feminisme, utroskap, barseltid, forholdet til eksen til hvordan barna takler bruddet. Hun forteller også hvordan Catalin er en mer «feminin» mann, men fortsatt mer «mann» i senga enn hun noen gang har opplevd. Og btw.. hvorfor få ikke vi kvinner gratis psykolog etter vi har født?? Iselin syns jeg er alt for tålmodig med typen min og er en typsik «pick me girl». Dere får nesten lytte og bedømme selv!Reklame: Trykk her og bruk koden "Erdetnoeliv" for 45 dager prøveperiode som inkluderer 30 timer lytting/lesing hos www.bookbeat.comSpørsmål kan sendes til @noraangeltveit på InstagramØnsker du å samarbeide med denne podcasten? Ta kontakt med kristin@snakk.asDenne podcasten er produsert av @simpl.talent Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

3/30/2026

Er det noe liv?

Kurt Nilsen - "Barnebarnet mitt er eldre enn datteren min"

Kurt Nilsen er på besøk, og vi snakker om hvordan det er å være både småbarnsfar og bestefar – samtidig som han balanserer en hektisk artistkarriere. Han deler ærlig om hvordan det var å bli far allerede som 18-åring, og hva han lærte av det. Vi snakker også om den store Idol-seieren, og ikke minst hvordan det føles når datteren hans ikke engang vil høre verdens eneste World Idol-vinner synge nattasanger for henne.Spørsmål kan sendes til @noraangeltveit på InstagramØnsker du å samarbeide med denne podcasten? Ta kontakt med kristin@snakk.asDenne podcasten er produsert av @simpl.talent Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

7/26/2025

Kaffeskål med Hollund & Krogh

#226 Gi barn skjerm!!! - yay/nay?

Øyunn og Frida snakker om hvilke type mennesker de kunne chippa til en øde øy, de diskuterer barneoppdragelse OG de får et hett tips fra en lytter om et alternativ til Katta i sekken - hint: det er snakk om veldig luksuriøse badebomber med en overraskelse inni. Kaffeskål <3 Spørsmål kan sendes til jentene på Instagram 👉🏼 @kaffe.skaalSend det gjerne inn som lydklipp så de kan ta det med i poddy!Ønsker du å samarbeide med denne podcasten? Ta kontakt med kristin@snakk.as Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

12/17/2024

Er det noe liv?

Helene Olafsen - "Barn er som alkohol; forsterker det verste i deg"

Programleder og tidligere snowboard-proff Helene Olafsen er ukas gjest! Vi snakker om alt fra stjernetegn, kjefting på ettåringer, at hun, Jørgen og begge barna sover i samme seng.. til å møte den store kjærligheten på «Skal vi skilles» eeh, jeg mener «Skal vi danse» Vi er begge enige om at sutring er ikke lov, at vi er nødt å snakke mer om følelser enn foreldrene våres gjorde, og at man er akkurat samme person, selv om man har blitt mamma. Til slutt får jeg også noen veldig gode tips fra treningsboken hennes «En om dagen».Spørsmål kan sendes til @noraangeltveit på InstagramØnsker du å samarbeide med denne podcasten? Ta kontakt med kristin@snakk.asDenne podcasten er produsert av @simpl.talent Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

Laster