Alex Rosén - "Jeg fikk ADHD, men pappa sa NEI!"

00:00

Alex Rosén deler sin spontane livsfilosofi og erfaringer fra et variert underholdningsliv i denne livlige podcast-samtalen.

11:43

Sangeren reflekterer over sitt valg om å få barn sent og balansen mellom karriere og familieliv.

15:45

Taleren deler erfaringer om hypokondri relatert til barn, karriere, og viktigheten av familietid under koronapandemien.

19:08

Podcasten handler om hvordan oppmerksomhet kan påvirke livet, foreldrerollen, og erfaringer fra ungdomstiden.

25:21

I denne podcastsegmentet diskuteres hvordan foreldres holdninger til alkohol påvirker barnas forhold til drikking.

Transkript

Du hører på en podcast produsert av Simple. Er det noe liv her? Ja, her er det liv, vet du. Er det noe liv her, Alex Rosén? Ja, det er masse. Jeg føler at du er kanskje det mest levende mennesket jeg vet om. Ja, for jeg prøver alltid å leve hver eneste dag. Det kan jeg se på meg. Løpe rundt og hoppe rundt, og så er jeg sånn, hvilken dag er det i dag? Og så er det sånn,

Og noen ganger er det å gå hjemme nakendagen, for eksempel. Og da er det full sjokk, og det går rart, og så sier jeg det. Men det er jo bare for at jeg har glemt å kle på meg. Men det er veldig forskjellig, for det er alltid en dag hvor jeg skal være snill mot mammadagen.

Det er også veldig viktig, sånn at alle da skal være snille mot mamma. Som ofte så blir gutta litt sure da, når det er den dagen igjen. Men er det ikke snill mot pappa dagen da? Jo, men det er jo jeg som finner det på, og så prøver jeg ikke å være så innmari opptatt av meg selv hele tiden, men jeg er jo det da, jeg er jo skapt til å være opptatt av meg selv, og det er jo ikke grusomt. Men hvis det er nakendagen, må alle gå nakne rundt, eller er det bare du som går nakne rundt? Nei, jeg sier at alle må gå nakne, men det er alltid litt motstand.

Det er ikke sånn at den er lett for hver gang. Det er ikke lett å få gjennomslag på den. Det blir ikke tatt seriøst. Men er dette seriøse ting, eller er det ting du skriver i kalenderen, eller bare våkner opp og bare sånn, nei, i dag føler jeg for naken dag, eller i dag føler jeg for at vi skal være ekstra snille mot noen i dag. Ja, det kommer intuitivt. Ja, ikke sant? Det kommer bare rett inn, og så er det fordi at jeg elsker å fjolle. Så jeg har den her, så jeg lager sanger for eksempel om helt sånne sprø ting.

Som du bare finner på? Ja, det finner jeg på. Hvis jeg skal lage kappe, så synger jeg en sang om det. Ja, det er veldig gøy. Vi har jo aldri møttes før, så jeg gleder meg veldig til å bli mer kjent med deg. Selv om jeg tror mange føler at de kjenner deg, fordi man har sett deg på... Du har vært så lenge på skjerm og gjort så mye forskjellig. Ja, det første jeg gjorde, da gikk jeg på gymnasiet. Og da var det skoleavis. Og da kunne man kjøpe reklame.

Og da skrev jeg, og da kjøpte jeg reklame, og så sto det på hele skoleavisen. Alex er kul. Nei. Jo. Og jeg gjorde det. Ja. Og siden da har det vært kul, altså. Ja. Det var veldig mange som syntes det var helt håpløst, og mange som lo av det og sånn da. Ja. Hvor gammel var du da? Da var jeg 16. 16, ja. Da begynte det. Ja. Jeg kan se på meg, du var litt... Det begynte litt før det begynte, da jeg var 14. Da spilte jeg inn en film med Liv Ulman. Her gjorde du det? Ja, som heter Gjenner.

Ah, så du startet skuespillkarrieren så tidlig? Ja, det var 1982. Det var VM på ski i Holmenkollen, og jeg satt i en camping og en pakkeskjus festning med Liv Ulmer. Oi! Da brakk Oddvar Brå staven. Nå hørtes du veldig gammel ut. Ja, ja, det gjettet meg. Oddvar Brå var skistjernene. Ja, jeg vil huske det.

Og han brakk staven. Så det var sånn der, og da var jeg sammen med henne, så det var alltid sånn spørsmål i dagbladet gjennom 90-tallet. Hvor var du når Oddvar Brå brakk staven? Ja, ja, det husker jeg. Og da tenkte jeg, jeg ble aldri spurt om det, men jeg hadde svaret klart. Åh, så har du aldri fått det spørsmålet? Nei. Åh, det er sånn.

Men så har du jo også vært programleder, du er jo komiker, artist, det snakket du litt før vi møttes. Du sa at jeg har vært rockartist. Ja, for jeg er litt sånn der, hva heter det, entertainer. Ja, det er vel kanskje det som er hele gruppa inn i et. Ja, for noen ganger så prater jeg, ikke sant? Men hvis jeg ikke har lyst til å prate, sånn som hvis publikum, hvis jeg er veldig sent, og publikum er litt sånn i åndseverden, så er det mye bedre å spille rock. Ikke sant? Eller litt sånn house, eller soul, jeg har mye soul også.

Ja, ikke sant? Jeg synger litt forskjellig. Det er både soloartist, og så er jeg artist i forskjellige typer band. Forskjellige typer band? Så det bare var ett band, da? Du har forskjellige? Jeg går gorilla, og så har jeg Young Dudes. Ja.

Og så jetmotor for lenge siden da, high rollers, men det er også veldig lenge siden. Ja. Rock er jo dyresk. Altså når du fremstår med musikk, så spiller du på dyret i mennesket, ikke på intellektet. Så folk kan egentlig være akkurat hvordan det er, de bare tar plutselig helt av. Ja, ja. Og plutselig så pogler de foran scenen og diver, og jeg står i baris og er 50 år. Og det er jo nesten patetisk, men det er litt gøy også.

Du driver med stand-up ennå også? Ja, litt her og der. Litt prat. Jeg forteller jo historier. Mine stand-up-vitser er jo ikke lagde vitser. Det er jo ting som har skjedd. Det er ekte historier, da? Ja, jeg prøver alltid at det må ha skjedd, ellers kan jeg ikke fortelle det. Men det er jo historier hvor ting er helt ute på tur, da. Og det blir liksom morsomt. Du har jo også vært forfatter, kan du kalle deg nå? Ja.

Ja, jeg har jo skrevet masse, men jeg har også brukt veldig mange som hører hva jeg sier. Ja, det er jo ikke sånn at du har skrevet masse,

Var det etter en ghostwriter? Noen ganger har jeg brukt ghostwriters, for jeg har sagt det, men så må det skrives ned på en måte. Men nå er det veldig greit, for nå kan du bare ta det, og så kan du gi det til AI, og så er det ferdig. Ja, helt nydelig. Fordi det som er kanskje mer relevant i den podcasten her, er jo den boken du skrev som heter Tøff pappa. Ja. Den har du skrevet? Ja. Vi skal snakke litt mer om den senere, og så må jeg også nevne at du har gjort talleting med TV, som Norske Talenter og Melodi Grand Prix og

og Folk i farta, Berserk-serien. Du har gjort veldig mye. Ja, Folk i farta var veldig morsomt. Ja, det var veldig, veldig gøy. Det handlet om nordmenn som gjorde det dårlig i utlandet. Ja, det er et nydelig konsept. Men jeg tror min favoritt har vært når du lagde det reiseprogrammet med Aune Sam.

Ja, åh, det er så varmt det. Altså, det er Aune Sand og Alex Rosén kombinert, det er jo, jeg føler at kameramannen bare sånn, ok, vi bare trykker på rekk, og så bare ser vi hva som skjer. Ja, det var sånn. Og det var helt utrolig, for Aune er jo en veldig spennende person. Han har en helt egenhartet oppvekst, og fantastisk kunstnerfamilie. Men han har alltid vært sånn,

veldig seg selv da, hele tiden og så er det, spiller han en rolle eller er han sånn, og jeg må si at det er kombinert han er en veldig komplisert person, men veldig spennende og veldig naiv på en måte jeg er veldig opptatt av folk som er så voksne og som fortsatt har klart å ta vare på barnet i seg det er helt fantastisk, han står på stranden og så plutselig ser han et fjell og så går det helt rundt foran, så bare

Man bare omfavner det fjellet. Kjærlighet. Det er så gøy det. Jeg tenkte på det du sa med at han spiller litt karakter. Hvordan er du på det? Har du litt karakter, eller er du sånn som du er hele tiden? Jeg prøver å være sånn som jeg er hele tiden, men jeg er jo psykisk veldig rart satt sammen, på en måte. Jeg kan plutselig være veldig lei meg, og veldig glad. Det er liksom ikke noe mellomting. Sånn at det er...

Jeg er veldig sjelden på den gyllene middelvei. Det går liksom rett ut der, og så er jeg impulsiv. Men stort sett glad.

For jeg blir litt sånn lei meg hvis jeg skal gå rundt og være lei meg hele tiden. Ja, man blir lei seg av å være lei seg, ja. Ja, men skal du være veldig glad, så må du også være en del lei deg. For du må vite forskjellen på dette her. Absolutt. Jeg har jo tenkt sånn der, å, det er så deilig å bare slippe å være lei seg, for da hadde jeg bare vært kjempeglad hele tiden, men det tror jeg ikke man hadde vært. Nei, for det å være lei seg, det er en menneskelig egenskap.

Det skal man ta vare på om man skal kunne takle det. Når du spiller rockband for eksempel da, når du er lei deg, da lager du mye bedre låter enn når du er glad. Det kan jeg tenke meg. Ja, og kjærlighetssorg er helt fantastisk. Da kan du virkelig sitte og

Syns inn på deg selv, og så får du bare så mange fine setninger. Ja, det skjer noe med hjernen, tror jeg, når du har kjærlighetstokk, for da blir du ekstremt kreativ. Ja, så kan du bare hente målkorder, ikke sant? Ja, ja. Det er helt nydelig. Men det er liksom noe jeg føler også, det er typisk komikere også, er enten veldig glad, eller kan være veldig lei seg. Så tenker man, komikere er bare sånn happy-go-lucky alle sammen, men jeg ser mange komikere, det er ganske mørkt der.

Ja, det er jo det. Og når du har komikken, du må kunne klare å beherske begge deler. Og komikken blir jo absolutt mest morsom når det går litt dårlig. Ja, det er nettopp det. Ja.

Jeg har fått en spørsmål av en kollega som sa du må spørre om du døtser enda. Ja, døtser gir meg ikke med. Ikke? Nei, og jeg lærte å døtse sånn sen 70-tall, 78-79. Oi, du var først ute med døtsing du da? Ja, jeg ligger i hvert fall først på TV. Jeg dødset første gang på TV i 1991.

Og da var det ikke noe VM i døds, altså. Jeg trodde det kom for sånn ti år siden, maks. Nei, jeg er ikke helt sikker. Det kan ha vært Jukan, men jeg regner med at utgangspunktet er Frognebadet i Norge. Og der var det en alkoholiker som var Norgesmester i fridrett, men litt tørst. Og så hadde han blitt utligger, og så bodde han på Frognebadet.

Han hadde ikke råd til badebukser, for han hadde bare en plastpose. Og den sto det det for. Og han var helt sinnssyk, han dødte seg hele tiden. Aris Døra ble dessverre drept i Josefineparken en eller annen gang på scenen 90-tall, 80-tall. Nei, 2000-tall. Litt halvkriminell og greier. Han var uteligger. Jeg vet ikke hvor kriminell han var, han var kriminell hvertfall sånn at jeg tror han begynte å sniffe lim. Ja, ja.

Men den gangen, når han var stupinstruktør eller dødsinstruktør på frønbadet, så var han jo Norgesmester i fridrett. Og så tok han gutta ut i en belte, han bandt belte rundt livet ditt. Jeg var da ti år, ikke sant? Så holdt han deg ut fra tieren, og så måtte du legge deg ut i eks, helt ut i eks, og så lå du helt strakk, og så hadde du magen ned mot vannet, og så slapp han bare belte, og da lå du i lufta.

Og så bare, da måtte du krøkke akkurat det du traff. Ja, for det er det som er dødsingen. Du skal strekke armer og bein ut, og sånn at du treffer liksom magen først, men akkurat før du treffer vannet, så krøkker du deg sammen. Ja, det skal se ut som du dør, egentlig. Ja, hva er det høyeste du har hoppet fra deg? Jeg tror 20 meter, cirka det dobbelte. Det er jo helt sinnssykt. Jeg tror jeg kan hoppe fra 10 en gang, jeg. Det går fort akkurat das. En gang så dødsete jeg

naken fra t-hjernen. Det må du ikke gjøre. I hvert fall ikke når du er gutt og det er litt varmt, sånn at bjellestelle henger. Nei. Fordi da får du jo smakk, smakk.

Ja, men hjelper det med en liten stram speedo da? Nei, speedo er, du bør ha dødseskjort, og det er egentlig en avklippet olabokse, og hvis du er voksen, så bør du også ha en speedo under den, sånn at det holdes på plass. For så vil du likevel få en sånn, den vil du ikke ha. Det var det vondeste jeg har gjort, og så var det is på vannet.

Nei, å fy faen. Det fant jeg ut i lufta, da jeg lå over vannet. Så det var ikke en bølge, liksom. Ja, men det må ha vært kaldt, da. Ja, det var iskaldt, og jeg slo gjennom den isen, men jeg hadde jo ikke badebukser, sånn at hele stedet gikk jo ut den andre veien, og jeg hadde vært på Bærum sykehus. Jeg gjorde det. Ja, de måtte feste til stikling til pungen. Ja, ikke sant? Ja.

Jeg fikk barn, altså det gikk jo greit. Ja, du fikk barn etter det, ikke sant? Ja, alt er mulig, alt er mulig. Veldig gøy. Men jeg tenkte vi skulle snakke litt om den boken din, Tøff pappa, som er en blanding av, som jeg skjønte, selvbiografi, litt sånn selvhjelpbok kanskje også, og mye humor og ironi. Men fordi du har to barn, to sønner. Hvor gamle er dine da? Nå er de 17 og 19 år. Åh, oi.

Oi, oi, oi. De har liksom akkurat kommet over tenåringsfasen da. Ja, på en måte. De er vel fortsatt tenåringer. Ja, det er jo det. Ja, og de oppfører seg sånn da. Ja, er det det? Men de er veldig bra. Men er du glad du ikke har en jente nå? Å ha en tenåringsjente? Jeg skulle hatt mange flere barn. Jeg fikk barn ganske sent. Jeg burde egentlig aldri ha tenkt på at ikke det ordner seg, for det ordner seg, ikke sant? Ja. Hvorfor får man folk da? Ja, men du må ta ansvar. Du må være med. Ja.

Men jeg tenker sånn, hvis jeg hadde fått barn veldig tidlig, så hadde det gått bra. Men grunnen til at jeg fikk barn sent, var at livet var veldig kaotisk hele tiden. Jeg var jo på turné kontinuerlig. Jeg fant ut av det om dagen at jeg hadde vært kontinuerlig på turné siden 1998. Så du tenkte at det ikke var tid til barn da?

Det var det jeg tenkte. Man må jo på en måte planlegge veldig. Enten så får man utdannet seg sånn at alt er på stell. Men man kommer alltid til et sted hvor man plutselig gjør noe helt annet. Jeg hadde jo tenkt å bli filosof. Så jeg studerte filosofi. Og så være litt selvpsykolog. Psykologi er jo noe som har kommet ut av filosofi. Ja, er det det? Nesten alle fag har kommet ut av filosofi på et eller annet tidspunkt. For filosofi

For filosofi betyr kjærlighet til visdom. Så du drar ikke til psykologen, du bare selvhjelper deg selv? Jeg drar til psykologen. Men jeg skjønner ikke alltid hvem som er hos psykologen. Er det deg, eller er det meg? Ja, det er litt sånn, ja. Ja, for det er jo bare meg som prater. Ja.

Ja, hva gjør du egentlig, du som sitter her og bare ser på? Så koster det masse penger, og så skjer det ikke noe mer enn at du har vært på prater liksom. Men mener folk da at det kanskje er nok da? At du får sagt det høyt, og det er nok?

Jeg har ikke vært psykolog, og jeg bruker masse penger på noen som sitter og hører på det jeg sier. Jeg er veldig åpen med meg, så jeg kan fort snakke om ting til moren min eller veninner, eller jeg kan nesten snakke høyt til meg selv, bare for å nesten få tømt meg på mine problemer. Så jeg betaler en person å si det til

Men det hjelper? Jeg vet ikke. Det kan tenke seg at det hjelper. Jeg vet ikke. Alt er riktig da. Uansett hva du tenker eller gjør. Alt er riktig. Det er veldig riktig det du tenker. Dette problemet har alle. Og så er det jo det at man må være litt streng med seg selv. Man må ha litt kontroll. Ta valg. Ikke stå så...

Ikke stå i limbo, ikke gjøre valget. Det er bare det det dreier seg om. Men tilbake til det med at du ventet litt mer på barn, var det kona di som sa det blir nå eller aldri på matte? Jeg tror vi avtalte det litt sånn i samråd, holdt jeg på å si. Jeg har alltid tenkt at siden jeg var liten til nå, så har jeg alltid vært sammen med jenter opp til tre år. Og så blir det slutt.

Og så har jeg sammen en ny jente, tre år, og så blir det slutt. Er det du som blir lei av de, eller de som blir lei av deg? Nei, jeg tror det er det at du ikke fikk barn. Åja. Men da var jeg sammen med Silje da, i tre år. Så sa jeg at nå må vi ha noen meninger der. Ja. For jeg ville jo ha barn. Ja, du ville det. Ja, det ville jeg hele tiden. Jeg var bare så redd at de skulle komme i mine rockeøyeblikk. Ja, at du skulle miste det. Ja, hvor jeg bare tenkte på meg selv, og var på turné liksom i tre år. Men så begynte jeg å savne det. Og da tenkte jeg at da...

Det er jo en slags mening med livet, å få barn. Jeg har i hvert fall vokst opp med den følelsen. Ja, og du fikk kanskje tatt vekk litt den der egoismen man har om barnet seg selv. Jeg var jo hypokonder. Jeg var en sånn kronisk hypokonder. Jeg husker jeg hadde vondt i øret, og så ringte jeg til sykebilen. Så kom sykebilen, og så ser de på meg og spør de, hvor er den syk?

Ja, så du ringte ambulanse? Ja. Og da var det meg lenge. Det er meg. Jeg har litt vondt i øret. Og de ble veldig sur. Du, så havna du på sånn svartlist hos ambulansen da? Nei, nei, det tror jeg ikke. Nei, for de har sånn liste på ambulansen. Hvis du har ringt for mange ganger, hvis du har fått panikkanfall hundre ganger da. Ja, så har vi det. Til slutt så er det litt sånn, ja, ja, vi kommer etter hvert. Ja, vi kommer. Det skjedde bare en gang. Men en annen gang så var jeg syk hjemme,

Fordi da hørte jeg lyder, og jeg var ikke meg selv på en måte. Og så dro jeg til sykehuset, eller legevakten, for å få sykemelding, for jeg var jo borte fra jobbet. Og da fikk jeg

Det var diagnosen hypokondrisk tendens. Oi, så det er noe som heter det, ja. Ja, men jeg tenkte det var greit. Tusen takk. Så ga jeg den sykemeldingen på jobben. Det var så bra det fjeset, da ble jeg så forbannet. Men sånn var det. Så du fikk en ekte sykemelding på at du var hypokondret? Ja, for barn ga det seg helt.

Gjorde det, ja? Ja, jeg stoppet fullstendig, men da ble jeg hypokonder på deres vegne. Ja, det er nettopp det, vet du. Og da så jeg bare sykdommer i de, og særlig den førsteføtte. Så det var jo rett på legevaktene. Dere bare bodde på legevaktene? Ja, de bare ristet på det, ikke sant? Ja.

Mens nummer to gikk jo for lute og kaldt vann, holdt jeg på å si. Der tror jeg vi aldri var på sykehus en gang. Ikke? Nei. Det er det som er kanskje det deilige med å få flere barn, at det blir kanskje bare lettere og lettere da. Ja, for du får mer kontroll, og du blir liksom ikke så skremt hvis den er litt varm i panna, liksom. I litt vann og lande seg over litt mer. Ja. Du skjønner. Du skjønner mer. Men de der første møtene, hvor et bitte lite barn har feber og sånn, og de er så varme at du brenner nesten å ta på dem. Ja.

Det er så ekkelt, altså. Ja, det var helt grusomt. Men jeg stoppet å tenke på meg selv. Det ble noen andre som ble viktigere enn meg selv. Ja, og det var litt deilig også, eller? Det var helt fantastisk. Men hadde du på en måte en liten pause i karrieren din da, eller fortsatte du det kjøret mens du fikk barn? Nei, jeg hadde, som staten sier, sånn pappaperm. Ja, hvor lenge var du den da?

Det husker jeg ikke, men den var til kanskje et halvt år eller noe. Det var helt nydelig å være hjemme. Og så fikk jeg jo en til ved begynnelsen av korona, covid. Fordi da plutselig ble jo alt stengt. Jeg mistet 50 jobber over natta. Og da tok jeg med ungene i særbåten.

Og så iPad, slik at de kunne være i kontakt med skolen. Fordi alt stengte jo. Så heldte vi rett ut, så lå vi på anker i Sandspålen. Åh, deilig da. Plutselig var du sammen med barna dine hele tiden. Så det var jo veldig mye sammen med barna, akkurat i de månedene det varte. Og hvor gamle var de da? Da var de akkurat litt sånn tenåringer da? Ja, de var vel det. Det var vel 2010.

20, de var 14. Ja, ikke sant? Hvordan synes de det var å være masse med pappa da? Synes de det var gøy, eller var det litt dølt å henge så mye med pappa? Nei, da var det jo fint. Det var jo før de begynte å synes det var dølt, og etter så var det dølt. Ja, ok. Ja, hvordan er det forresten sånn når barna begynner å liksom... Det er rundt 14 år. Ja, når de synes at du nå har ikke... Uansett hvor kul du er, så er du ikke kul nok for de da? Nei. Gjør det noe med deg, eller lever du bare av det? Jeg lever av det. Men det er jo litt trist også. Mm.

Og det skjer jo i den alderen der, hvor det plutselig begynner å løserive seg. Men de er litt sånn himmel med øynene og vil ikke at du skal komme og hente dem? Ja, innimellom så gjør de det. Men de synes det er litt gøy også. Jeg husker jeg hadde den lange perioden hvor jeg ga streng beskjed til foreldrene mine at de ikke kunne gå inn i skolegården og hente meg, for jeg var så flau over dem.

Bare hvordan de gikk kledd, eller hvordan de var. Men har dine barn vært sånne deg? Ja, de synes at jeg går veldig rart kledd noen ganger. Ja, de blir flau. For innimellom har de vant til å se meg på scenen også. Så står jeg der og holder på. I starten husker jeg at de ble flau. Det er ikke alltid lett å være barn av en som er litt kjent. Det merker jeg veldig ofte. Og det var at jeg hadde med meg sønne mine,

Og så fikk jeg all oppmerksomhet. Ja, ikke sant? Så jeg måtte ofte skyve de foran meg. Men så følte jeg at plutselig så var det et selfie, eller en autograf, eller et eller annet. Og så da var det alltid jeg som sto der, og da glemte jeg å se de. Ja, ikke sant? Og det er litt sånn, det var ikke alltid like greit, at jeg skulle ha så innmari mye oppmerksomhet overalt.

Så derfor pleide jeg å gå med sånn cap og solbiler og sånn, og det så litt hemmelig ut da. Men man ser jo at det er deg på lang avstand, tror jeg. Ja, i hvert fall hvis jeg begynner å kjøre karatershow. Ja, det tror jeg. Men hvordan er de sønnene? Er de like gale som deg, holdt jeg på å si? På en måte, ja. Thomas er glad i å kjøre motocross og dra på litt og dødse.

De elsker jo å dødse. De dødser jo fra klipper og sånn når de har vært på seiltur. Å, du har fått litt sånn gjerne gutter, altså. Ja, ja, de er litt gjerne, men de er veldig fine også. Ja, men det kan man være selv om man er på en måte litt sånn... Ja, de er i hvert fall gutter, det kan jeg si. Det er jo mye som skjer i byen her, ikke sant? Det er jo veldig fort gjort at man kan bli påvirket av ting i byen her, for det er masse elementer. Så man må holde litt oversikt, slik at man slipper å brenne seg ved å gjøre alle ting feil.

Ja, for de bor midt i Oslo også nå. Ja, nei, nå bor vi i Bærum. Men T-banen går ut dit, så det kommer elementer fra Oslo uansett. Ja, ja. Men hvilken elementer, hva tenker du på da? Ja, da tenker jeg på gjenger i Oslo sentrum, og det er masse fine gjenger, det er masse bra folk også, men det er jo noen som er gærne også, og som er kriminelle, og de dukker jo opp der hvor T-banen går. Så man skal være litt klar over det, sånn som for eksempel Bekkestua, der dukker de opp, men de gjør det sikkert også andre steder.

Det er nok kringer overalt, men har du tatt den samtalen med deg da? Ja, ja, ja. Den viktigste samtalen den kom faktisk i byen av en anen som ga det en veldig viktig samtale. For det var ting som skjedde

Som gjorde at de gutta som på en måte var sammen med mine sønner, de lurte dem ut på tynn is, sånn at de stjal noe i en butikk eller noe. Men butikksjefen forklarte dem at det var gode venner som stjeler, og så gir de dere skyld. Og det er sikkert den scenen der, det at noen andre fortalte dem det,

For når du er forelder, og du forteller unga dine ting som for deg er obvious, og du kan sikkert virke litt belærende når du sier det, som ikke er så bra, ikke sant? Men da er det sånn at jeg synes det var veldig bra at en anen fortalte det. At de lærer, for de må lære av andre også. Jeg tror det er viktig. Ja, for hvis du bare hører av faren din, så blir det sånn at nå orker jeg ikke å høre mer. Jeg husker jeg var sånn i hvert fall da jeg var liten. Ja, for hvordan var du som tenåring da?

Jeg var også veldig gal. Jeg var med på alt som fantes. Jeg har aldri sagt nei til noe, ikke sant? Bare kan si ja. Skal du bli med på det? Ja, ja, ja. Du er alltid... Jeg har en sånn regel som sier, du kommer ikke noe i en lukket hånd.

Du må gi for å få. Ikke sant? Og derfor er det alltid interessant at du må alltid påvirke omgivelsene dine hvis du skal oppleve noe helt sinnssykt. Og da har jeg jo vært borte i mye rart, altså. Fra liksom å gjøre rampestreker når jeg var liten, og så skal jeg være med å stjele en gang en taksilommebok i en taksi. Åja, ja.

Og så dro vi på Tivoli. Ja, for da hadde de sånne... Sånne rommebok, sånn som lå i taxi-vinduet. Ja, for da var det jo vekslepenger og sånn før i tiden, når folk betalte mer kontant. Ja, men det var mer enn vekslepenger. Det var alle penger han, taxichaufføren, hadde. Ja, ikke sant? Og det var ingen som bytte kort, da. Nei. Og så klarte vi å rappe den, da, fra en taxi. Og så betalte vi da på Berg- og Dalbanen, så kjøpte vi liksom fem timer i den der...

Vi kjørte rundt og rundt og rundt, og så var det en foreldre som var der og bare lurte på hvem er det som har gitt sønnen til Rosse. 10.000 kroner. Men da, og så pappa da, han har ikke fått noen penger. Og så oppåt tok tak i meg der. Hvor har du fått disse pengene fra? Og jeg bare, det var han med min taxi.

Måtte jeg opp dagen etterpå. Pappa fylte opp lommeboken. Jeg gikk inn til den taksisjåføren og leverte de pengene og unnskyldte meg. Og så måtte jeg jobbe. Jeg tror jeg var 12 eller 13 år. Jeg hadde ikke lov til å jobbe. Men jeg måtte jobbe på Jakobsen, som var da en butikk oppe på Greften. Hver dag, hele sommeren, for én kroner i timen.

Og det var barnearbeid Det er barnearbeid Men jeg lærte i hvert fall forskjellen på mitt og ditt Var det pappa som tvang deg til det da? Ja, ja, ja Han var beina her Han var hardere mot meg enn det jeg er mot mine sønner Ja, han er det Eller han var, han er død nå Ja, for du mistet foreldrene ganske tidlig, skjønte jeg Det var ikke han, mammaen min, hun døde når hun var 59 Ja, det er tidlig Men farmen min døde når han var 69 Men alle trodde at han skulle dø lenge før mamma da

Fordi han var jo alkoholiker og litt sånn pregt av det. Så han kunne jo dødd veldig tidlig, men han hadde ni livet. Han holdt akkurat ikke til 70. Men var han det når du var liten også? Ja, men ikke på samme måte. Alkohol er jo sånn at etter hvert som du blir eldre, så syns det mer og mer. Sånn at når jeg var liten, så var det bare...

naturlig bli, kanskje? Ja, ikke sant, ja. Han var alkoholiker, men ikke voldelig. Nei, men det er ikke nødvendigvis at det er noe sammenheng, men så er det mange barn som ikke skjønner, tror jeg, at de har hatt foreldre som har vært alkoholiker også. Ja, og det skjønner jeg, fordi at veldig ofte så merket ikke jeg at de, eller at ikke at de var det, men at pappaen min var det da. Men det var når han klikket.

på meg, for jeg hadde gjort liksom jeg visste akkurat hvordan jeg skulle irritere han så jeg kunne klare å irritere han så sinnssykt, og en gang så knuste han tennisrekkerten min og da tenkte jeg, oi, det var litt sånn ukontrollert det var jo ikke bra og da skjønte jeg at han hadde mistet det og da var jeg 14 år

Ja, for da var han kanskje på noe akkurat da. Ja, men han var det alltid. Han sa til meg alltid at jeg ikke alkoholiker, jeg alkoholiker. Ja, ikke sant? Han var veldig god til å lage mat da, ikke sant? Det var god mat, eller god drikke til god mat. Nei, gjorde det noe med deg at du ikke ville begynne å drikke og sånn, eller hadde ikke det noe? Nei, ikke det helt tatt, for det var jo gøy. Det var jo fest hos oss hver dag, eller i hvert fall en gang i uka.

Så det var lett å stjele alkohol fra pappa og sånn da? Ja, ja, det var det. Men jeg husker først en gang jeg stjal alkohol, da var jeg kanskje 14-15 år.

Og da drakk jeg meg så full, og så kastet jeg opp. Og så måtte jeg prøve å skjule det. Det ble oppdaget da. Men da var det så fælt at jeg måtte kaste opp. Det tok lang tid før jeg drakk igjen. Ja, så tror jeg jeg kastet opp nå, de første gangene jeg drakk. Ja, da var jeg litt annen. Jeg gruer meg sånn til sønnen min skal begynne å holde på med det der også. Var det liksom en overgang for deg når barna dine begynner å drikke og sånn? Ja, absolutt. Det kan jeg tenke meg. For at vår problem med det er, skal du drive oss og gi...

barna dine øl, liksom. Og det gjorde ikke faren min med meg. Jeg måtte stjerne det. Ja, ikke sant? Ja, for jeg fikk jo sånn, jeg husker i konfirmasjonen min, da startet det liksom med at det

Vi vil heller at du får en eller to pilser oss og drar på en fest og ikke kjøper du lovlig eller drikker mer enn det. At du har kontroll på det. Da synes jeg at foreldrene mine var litt kulere enn de andre. For de var så åpne om det. De ville at vi skulle snakke om det. Her er en rusbrus og her kan du liksom... Du kan ta et glass vin sammen med oss og begynne å smake på alkohol litt trygt igjen. Men

Men jeg tror mange fikk bakoversveis av det også. Jeg fikk masse vin. Og blant ut i vann. For å lære meg å drikke. Ja.

Så jeg har tenkt på, skal jeg gjøre det samme som de? Fordi jeg føler jo at jeg fikk et veldig sunt forhold til alkohol da. At jeg havnet aldri på sånne her grøftefylla, eller ikke kom meg hjemme, eller noen sånne ting. Jeg hadde ganske kontroll på når jeg begynte å drikke, mens alle andre venninne mine lå jo bare i en grøft og var jo helt, ikke sant? Fordi at jeg hadde nesten sånn jo strengere foreldre

mine venner hadde, jo verre ble de. Skjønner du? Ja, jeg er helt enig. Se på italienere, de lærer å drikke vann og vin veldig tidlig. Og hvis du er i Italia og drar ut på byen, liksom, så ser du at de drikker jo ett glass vin, kanskje to til maten. That's it. Det er ikke ofte du ser en italiener rave rundt i fylla i Italia. Nei, nei, det er jo Norge er de verste på toppen og rager rundt. Og det er fordi at vi har også veldig strenge regler, da.

Det tror jeg nesten, at det stenger klokka seks, og at du må dra på vinmonopolet, og hvis det er sånn i Italien hvor du kan gå inn på en kiosk og hente deg en øl, så er det ikke like stas, kanskje? Ja, i Russland hvor du får sprit på bensinstasjonen. Ja, vet du. Det er nesten sånn at det kanskje er bedre, jeg vet ikke. Men tenkte du mye på det med dine egne barn, hvordan du skulle være rundt dem med alkohol da? Ja, absolutt. Men...

Problemet mitt synes jeg, det er om jeg skal kjøpe en sixpack og gi til dem. Men nå får du det da, for nå er de jo, eller i hvert fall den eldste, er over 18. Ja, så nå var det fint. Det var verst når de var sånn 16-17. Hva er den grensa der? Ja, for da når jeg skulle ha tak i alkohol, så dro jeg på Torshav. Det er han som var nederst på Torshav der, han solgte jo alkohol til alle mulig. Og alle på gressen kom jo ned til han for å gjøre det.

Han trodde alle var 20 år, ikke sant? Han trodde det, ja. Jeg tipper de bare, det gikk ikke så veldig bra den shoppa, men så hadde de alle de under 18 som kjøpte alkohol, så var det det de tente penger på, sikkert. Ja, selvfølgelig. Men hva endte det med da, at du har blitt den chillepappaen som gir en sixpack, eller har du liksom vært? Nei, jeg prøver å si at de kan ikke holde på sånn hele tiden, og at de må betale selv. Og det tenker jeg også, det blir man kanskje lært mye mer. Jeg prøver å lære dem økonomi.

For meg er det noe av det viktigste du må kunne Det er å ha kontroll på På økonomien og lære seg å

tjene penger og spare penger og ikke nødvendigvis bruke og skal du drikke øl hver helg, så er det å bruke det står i høysetet, det er ikke billig så jeg prøver å fortelle dem dette kan du putte de pengene inn i banken i stedet og kanskje ikke i banken men kanskje en aksjesparekonto sånn at du kan gå på børs og det er smart sånn som deg også når du er ung og du er si 20 år liksom og du investerer

så har du muligheten til å være med på renters rente. Det vil si at de pengene blir mer og mer verdt etter hvert som du blir eldre. At du lar de stå der, at det er en slags ryggrad. Og det er så viktig, for det å leve lenge, det er bra å være på børs. Du ser på Warren Buffett eller Olav Thun, de blir jo 100 år, og det er en grunn til det. For da tjener de mye mer penger. Ja, ja.

Jeg bare skal tilbake til litt det med hvordan du var som tenåring. For vi pratet litt om det med alkohol og barn og sånn, som er jo litt sånn der, jeg merker at jeg gruer meg litt til den fasen der, skjønner jeg. Selv om det er lenge til, altså jeg burde ikke begynne å grue meg til det. Jeg husker jo når jeg hadde barn som var to og tre år, og ett år.

så gruete jeg meg til det. Jeg gjorde det helt fra begynnelsen her. Men samtidig så gledet jeg meg til å ta den første øllen med min sønn. Ja. Altså med han eldste, og også Nikolai selvfølgelig, men det å ta en øl med de gutta liksom, og si sånn, og...

Har dere blitt store gutter? Og det var jo helt fantastisk. Og det må være veldig gøy når du ordentlig kan begynne å ha samtaler med barna dine. Så nå har jo sønnen min begynt å prate ganske mye, men det er jo ikke en ordentlig samtale enda. Det må være veldig spesielt når du faktisk begynner å se hva som foregår inni hodet på deg. Ja, for de er så lynende smarte. De er mye smartere enn deg, vet du. Og det er jo utviklingen. Evolusjonen er jo sånn. Det er ingenting jeg kan gjøre som jeg kan gjøre som ikke de får med seg. De får med seg alt.

Jeg er liksom smart, men så gjør det også veldig mye rare ting jeg bare kom på i dag tidlig. Så tok sønnen min et glass, og så heldte han ut vannet, og så tok han av sokene sine og la det opp i glasset, og så prøvde han å drikke sokene sine. Som er også bare sånn, barn er så syke i hundreveier. Ja, men du gjør det. Jeg husker veldig godt en gang når jeg var barn selv, så gikk jeg inn på badet midt på natta, det var ingen våkne, og så tok jeg alt som stod i skapet og heldte opp i en bøtte, og så begynte jeg å drikke, og da kom mamma, og da ramlet de glassene jeg hadde tatt opp ned og knust utover gulvet.

Du tok ting fra badet liksom? Ja, jeg tenkte sånn, det må jeg ha litt av, det, og så vet jeg ikke hva jeg tenkte, for jeg tenkte jo ingenting. Men jeg husker øyeblikket, og jeg tenkte sånn, ja, hva er det her? Ja, det funker, og det funker. Men når du sier sånn, så føler jeg også at jeg hadde noen sånne rare ting jeg gjorde når jeg var barn, sånn, jeg tror de bare skal oppdage verden liksom, så de bare, nå skal jeg bare teste det og gjøre det, og hva skjer hvis jeg gjør sånn og sånn? Ja. Må man følge med hele tiden.

Hvorfor guttebarn, de prøver jo å ta livet sitt hele tiden. Ja, de er jo egentlig sånne gående ulykker. Og de er det ganske lenge.

nesten frem til ti år. Jeg husker jeg hadde min største ulykke da var jeg seks eller syv, og da gikk jeg gjennom en glassdør og skarma opp og fikk 270 sting i ryggen. 270 sting? Ja, jeg punkterte lungen, skaløs, leveren og nyrer, og var en millimeter fra del i hjertet i to. Nei! Hvor hadde det skjedd, så hadde jeg dødd. Men rett bak meg gikk det en lege som så det hele når jeg dunket gjennom det vinduet, ikke sant?

Og hun kom inn der og puttet hendene inni meg, stoppet blødninger, følte meg opp til mamma og pappa, og så besvim jeg et eller annet sted der. Og da husker jeg at hun sa det at det bare ringe sykebilen. Og det neste jeg husker er at jeg ligger inne i sykebilen.

Og så kommer vi inn på Ullevål, og så husker jeg de her lysgreiene i taket. Og så ble det helt svart. Og så ble jeg sydd sammen og reparert, men da var jeg et barn som gjorde noe dumt, og da var jeg syv år. Så gutter tenker ikke konsekvenser veldig tidlig. De kommer til å slå seg, og så kommer konsekvensene, da skjønner de at de slår seg. Men så er det om å gjøre at de gangene du slår deg ikke er for alvorlig. Ja.

Du måtte kjenne på det den harde veien da. Ja, veldig, veldig harde veien, men jeg overlevde det da. Men jeg kunne ha dødd der. Min sønn for eksempel, han kastet seg opp i en sånn handlevogn. Og det ser jo dritkult ut å kjøre handlevogn, ikke sant? Men det du glemmer er at du har jo ikke styring når du sitter oppi der. Så han dro nedover en bakke, vet du, innover oppe på Alnabru. Innover mot en sånn leketøysbutikk. Og det gikk bare fortere og fortere og fortere og fortere. Han hadde jo ikke styring. Så han bomma på døra da.

Så han traff akkurat der hvor tyverialarmen ligger, og gutten ut av den greia og over alle de foreldrene som da var på vei inn der, ikke sant? Se den lille gutthungen gjennom lufta. Pang i tyverialarmen, og skarsap over nesa. Så han har et arv da, her. Som han kommer til å ha hele livet. Veldig fint da. Det synes jeg han har en kul hvilt på nesa, liksom. Guttet klever litt, har du det?

Det kunne jo gått mye verre, men han klarte å stikke av fra meg og hoppe opp i den der terrillevognen. Og jeg klarte akkurat ikke å få tak i henne, liksom. Åh, du hadde to gutter også, sånn løp sikkert i hver sin retning hele tiden. Ja, men det som er utrolig er at de har jo samme foreldre, men de er helt forskjellige. Ja.

Nikolaj, han er jo mye mer fornuftig. Han tenker seg alltid om to ganger. Jeg får litt puls av å høre de eksemplene der, at gutter må oppleve en konsekvens for å være forsiktig. Uansett hvor mye vi sier til ham at han må være forsiktig, så kommer han ikke til å være det.

Jeg tror det har med gener å gjøre også. Det kommer rett an på hvordan du er, hvordan faren din var, og ikke minst mannen din. Ja, mannen min er jo helt gæren. Ja, er den det? Ja. Ja, da er det bare å stålsette seg. Han har bare hatt englevakt hele livet, og bare hatt flaks med at ting har gått bra, liksom. Ja, men så bra. Det er akkurat sånn jeg føler også.

Jo, men det er jo bra å ha hatt englevakt, men det er så mange ting som kunne gått skikkelig, skikkelig galt for han. Og så har han ikke lært av det, for han har alltid hatt noen som har hjulpet han, eller hatt noen flaks, da. Ja. Flaks er veldig bra. Jeg føler også at jeg alltid bare har hatt veldig mye flaks. Men det kan hende også at det er dyktighet. Mm.

Så det at han har hatt flaks kan være en lite snev av dyktighet. For du må nemlig stille deg til hugg for flaks. Det har vært eksempel på at han skulle stått mye på snåbord og skal kjøre et eller annet stort hopp som egentlig er for stort for det han klarer. Og så har kompisen vært der og sagt sånn, jeg ser ikke på at du gjør det før du taper deg den hjelmen. Nei, men jeg trenger ikke hjelmen, det er dølt og sånn. Sånn, du taper deg den jævla hjelmen akkurat hvis du skal ta det hoppet der. Så tar han på seg hjelmen, og så faller han så hele hjelmen knuser på mat.

Da er det sånn, hvis han ikke hadde hatt det, så hadde det vært skallen hans. Ja. Ikke sant? Og da var jeg sånn, jeg blir så frustrert over menn, eller guttetasser. Og sånn, da var det heldigvis en fornuftig guttegjengen da, som sa sånn, dette gikk jeg veien på hvis du tar på deg den hjelmen. Men det har også med generøret, det med risiko. At den risikogreiene, det er jo typisk gutter å gamble på risikoen. Ja.

Jeg har gjort det alt for mange ganger, og jeg har skadet meg så mange ganger på det, hvor jeg har overvurdert meg selv. Og særlig når du begynner å få skader, og du glemmer de gamle skadene, og så gjør du akkurat det samme om igjen. Og så slår du opp en gammel skade. Ja, for fader. Men jeg skjønner bare, hvordan var det du gikk? Altså, gikk du inn igjen, og du falt ut av den der glasset? Ja, jeg kjørte, altså, jeg skulle opp, og så kjørte jeg sykkel eller noe. Men jeg skulle jo kaste meg sykkelen, og så skulle jeg snu rundt i lufta og åpne opp med rumpa.

Men den døra var jo låst. Og dette var jo før man hadde fått laminert glass. Men det gjør at det, sånn som på en bilrute, hvis den knuser, så blir den i tusen knass. Ja.

Og det gjorde ikke dette her vinduet. Det gikk nemlig opp i store glassbiter. Det er ikke lov lenger at noen vinduer skal bli sånn. Men det var sikkert på grunn av min ulykke. I hvert fall var det i Gresten terasshus der jeg bodde. Etter det måtte alt endres. Og så føk alle de glassene ned og gjennom ryggen min. Sånn at...

Og det glasset var veldig skarpt. Jeg tror moren dine måtte styre med, måtte stått litt i litt ting. Ja, hun hadde veldig mange ting. Men hun var veldig flink. Hun hadde utrolig kontroll. Den generasjonen der, hvis de var flinke, så var de flinke. Hun kunne lage vafler og lage spagetti, hjelpe meg med leksene og vaske klær samtidig. Men er det noe du har tatt med deg fra din barneoppdragelse videre til dine barn? Ja,

Dikte If av Rudyard Kipling. Det har jeg tatt med meg. Det er veldig bra dikt, og det handler om litt om moralen som gutter må ha. Alle gutter må liksom ha litt moral. Alle gutter har ekstra mye kraft. En mann kan bygge et hus. En mann kan lage familie, og han kan lage gård. Han kan

Livet er stor kraft. Testosteron, som er menns kjønnshormon, har veldig mye kraft. Du kan egentlig...

Og så er det om å gjøre å få brukt den kraften riktig. Ikke at det ikke blir negativt. Plutselig kan du bli kriminell, plutselig kan den kraften vende seg mot deg selv, og du kan bli suicidal og få psykiske problemer. Menn kan ha mye problemer, men alle menn har likevel den kraften. Og du må ha testo. Det er litt som bæsjerkerasseriet. Det er jo en slags kjønnsforskjell.

Og den kraften der, den merker jeg veldig mye, og den må jeg hele tiden rette litt sånn positivt, for da gainer du bra på det. Og da er det å lære det. Og i det Rudi Alkipling-diktet, så gir det deg masse sånne råd om hvordan det skal brukes, den kraften.

For det fikk meg til å tenke litt på det, at man har hatt så veldig negativ syn på for eksempel mange gutter som har ADHD. At ADHD er jo egentlig en superkraft også, men så har man alltid fått beskjed at du må sitte stille, og det er noe feil med deg fordi du har ADHD. Ja, og det er veldig rart at det er det. Det kommer jo egentlig fra USA, det der. Frankrike har jo ikke ADHD. De har jo ikke sykdommen. Så derfor mener, i Frankrike så kaller de det dårlig oppdragelse. Nå tror ikke jeg har noen sånne har-a-leia-meninger om dette her. Fordi jeg...

ADHD er helt til stede egentlig. Men hvis du klarer å kontrollere det, så er det antageligvis en sunn kraft. Det tenker jeg jo, at det egentlig er en superkraft. Du har masse ekstra energi, og kanskje egentlig er mye mer som skjer i hjernen din med kreativitet og sånt som du ikke får utløp for. Sånn gjør at det rister i beina, og du har veldig mye å gi, men så får du alltid beskjed om å sitte ned og sitte rolig.

og at det er noe galt med deg jeg tror ikke det er så bra det er jo et politisk greie og en politisk diagnose det er jo masse diagnoser som er fjernet fra sykehusene sånn som for eksempel pervers og masse sånne

det eneste som er igjen er jo det skizofrene og paranoid det er det eneste som er igjen liksom så er jo alt fjernet og litt sånn det samme er det med ADHD at det er jo egentlig en politisk sykdom den er lagd som politisk jeg husker at jeg fikk ADHD-diagnose

Når jeg var liten, og da sa faren min, for noe tull! Og da ble jeg aldri noen ADHD-diagnose. For han var helt politisk uenig i den diagnosen, og det kan jo foreldre gjøre. Men du står i et veldig dilemma der. For du tenker at siden legerne sier at sønnen din har ADHD, så er vel det fordi at de er glad i sønnen din. At han må få en hjelp til et eller annet. Og da er det hvordan skal du være som foreldre da? Skal du være sånn som faren min som vet alt best?

Eller skal det være sånn at du hører litt på legen, da er det kanskje ikke så dumt. Ja, men så er det litt sånn, skal man høre på alt? Man må jo ta noen egne medvalg også, da. Ja, og det må man. Jeg følte at jeg var litt mer politisk, litt rolig der. At jeg ville kanskje ikke nektet hvis ADHD-medisin hjelper sønnen min.

så er jo det kanskje... Ja, for det er for å få han til å sette han inn i det systemet som vi har i samfunnet i dag, som er sånn og sånn, og da skal du oppføre deg på den og den måten da. Men i gamle dager, når jeg var liten da, så hadde vi gymlærere, så tok vi alle gutta ut, og så løp vi og holdt på med gym så hardt at det var helt utslett.

Ja, men det er en metode å gjøre, for eksempel. Ja, og når du da kom tilbake på skolebenken, du var så sliten at du orket ikke noe annet enn å sitte stille. Da skal ikke jeg uttale meg om det er ting jeg ikke vet nok om, men jeg har bare følt at man har fort fått medisiner, og det handler om at HD er en negativ ting, men at det kanskje man skal tenke på at det heller...

Også de store kunstnerne og de kremeskrette menneskene har ADHD. Petter Stordalen for eksempel. Petter Stordalen, hvor hadde han vært hvis han ikke hadde hatt ADHD? Ja, Herman Flesvik som har det talentet, men så har han så mye å gi. At ADHD er også positivt. Jeg pleier alltid å si at alt er positivt. Ja.

nettopp, i hvert fall bruker det til noe positivt jeg bare tenkte å avslutte litt med noen spørsmål fra fra boken og sånn fordi du snakker jo, i den boken din så skriver du mye om småbarns livet eller den perioden av livet ditt da men følte du at, for meg ble jeg veldig overrasket over det med å bli foreldre, at det er så mye følelser opp og ned at jeg kunne kanskje være litt mer sånn, ikke flat men litt mer sånn stabil da, kanskje før jeg fikk barn og sånn da jeg fikk barn, så var det sånn

så kan man bli så veldig glad, men så veldig lei seg også. Jeg vet ikke om du husker om du opplevde det. Det er mye hormoner, vet du. Ja, det er kanskje verre for damer. Jeg tenker det. For jeg...

Jeg er jo litt nede innimellom, men jeg er jo ikke så mye nede. Jeg er mest oppe. Og så er det det at jeg har alltid vært sånn, det ordner seg. Men jeg tror jenter er jo veldig emosjonelle. Og særlig når du har vært igjennom en graviditet, så har det vært masse hormoner i alle bære og kanter. Og har du hatt en sønn, så er det jo masse test også, som du har vært med å lage inn i. Så det er jo selvfølgelig, og det er jo følelsesmessig

kjempebragd kvinner har jo den oppgaven jeg får det jeg tenker på noen ganger om menn får den samme greia for jeg kan få helt sånn hvor jeg ikke kjenner igjen meg selv sånn ustabilt sånn se på han og bare herregud her er meningen med livet aldri vært så lykkelig før og så kan det gå fem minutter så bare åh livet mitt var så mye bedre før altså mye lettere menn får noe av det samme ja fordi men litt annerledes det fremstår annerledes for de forbereder seg egentlig på å bli bestefar

Måten det skjer på er at når en mann blir far, og han blir oppmerksom på det, at han faktisk har blitt en far, så nærmest halverer testosteronproduksjonen seg. Og den kommer aldri tilbake. Ikke? Nei. Kanskje litt, du kan jo smøre på deg krem og sånn. Men du blir ufarlig gjort. Hvis du har veldig mye testosteron, så vil barnet begynne å gråte når det ser sin far.

For de blir redde Testo er jo egentlig mye sånn brutalt Jeg sier ikke at det skjer hver gang Men jeg husker når jeg var bitteliten Så gråt jeg også med mine barn De gråt jo hvis de møtte en kompis De aldri hadde sett før

Som hadde litt skjegg og som busa litt rundt. Så var det skremmende, ikke sant? Det er derfor sønnen min gråter litt mer av menn. Han gråter jo aldri når han ser venninne mine, på en måte. Nei, men når han ser menn, det er litt skummelt. Ja, det er litt interessant, da.

Men hvordan klarte du å balansere den der med å, for du har sikkert vært i sånn klovn i familien, men det å være streng, har du klart å være streng? Nei, for når jeg ble streng, da blir jeg sånn bromlebass igjen. Så hver gang jeg ble streng, når jeg var små, så begynte de å gråte. Og det var sånn at til og med Silje begynte å gråte. Ja.

Og da tenkte jeg at jeg kan jo ikke være sånn. Du kan ikke være anstrenget, du. Nei, jeg må være streng, men lavmelt og

Å sette grenser, men ikke sånn som min far gjorde, som bare skrek det til meg og satte meg på plass. Det ble jo jeg vant til. Men etter at jeg så at alle fikk sjokk første gang jeg var sint, så har jeg prøvd å ikke være det igjen. Jeg har ikke vært det igjen heller. Ikke? Nei. Men det har så mye å si med hva man er vant til selv. Kjæresten min kommer fra en familie hvor faren hans var veldig streng.

og liksom hevet stemmen og sånn, ikke var det noe sånn voldelig, men sånn vanlig, sånn 90-tall streng pappa, liksom. Mens jeg har en far som ikke har vært det i det hele tatt, så når han, kjæresten min, er streng mot meg, så blir jeg veldig helt sånn, tar det liksom, jeg blir så redd da. Ja, det er akkurat. For jeg er ikke vant med å se en mann være litt sånn, heve stemmen og være sinnet, det er veldig uvant for meg. Ja. Så jeg tror det har veldig mye å si om hva du selv har opplevd i... Og det var veldig uvant for Silje også. Og derfor så bare la jeg den strenge, den...

Bromlete typen, den bare puttet jeg ned i en skuff, og så lukket jeg ned i en skuff. Så når alt er kaos hjemme, så sitter jeg og smiler og bare, skal vi snart snakke om hvordan vi egentlig skal ha det her? Men hvordan ble du sånn, hva er det som trigger deg da, på en måte, hvis det er, du har beskrevet i boken at barnegråt er som motorsag og en høy alarm, eller rett og slett. Ja, men det er jo helt vilt. Det er veldig intenst. Barnegråt er lagt i naturen.

For at mennesker skal bli oppmerksom på det, uansett om det er dine barn eller ikke. Det er den samme grufulle følelsen inni kroppen. Det er et barn som lider. Vi må redde det. Det beste stedet å oppleve det på er på et fly. Hvis det er en som sitter med et barn, så hører alle det. Og alle får den samme angsten i kroppen. Og den lyden har jo barn fordi at mennesker skal reagere. Ja.

Men jeg lurer på om menn og kvinner reagerer likt på den lyden, for for meg kan det nesten bli sånn her tryggende noen ganger med en sånn barnegråt. Ja. Vi må få vekk denne lyden med en gang. Ja. Mens jeg føler samarbeidet min kan nesten, åja, ikke høre lyden like godt som meg da.

Og det stemmer jeg sikkert litt. Men jeg synes den lyden var veldig, veldig til stede. Og jeg synes det er enda. Men jeg kan klare å skjalte det ut. Jeg må liksom ikke frem og hjelpe det paret som sitter foran med unge dem. Det er så grusomt, og det å fly med barn er jo helt... Men jeg bare kjenner at den lyden, den gjør noe inni hodet mitt som gjør at jeg får en alarmklokke på. Men jeg

Jeg klarer å kontrollere det da. Og så begynner han å grine igjen, så kjenner jeg, å, der er den lyden igjen. Ja, men husker du at du syntes det var vanskelig på nettene med lite søvn og høy gråt og sånt? Nei, men det er fordi at da våknet jeg aldri. Nei, da våknet du ikke? Nei, veldig godt sovehjertet. Det er bare en min, Silje hadde vært oppe hele natta, og jeg lå sånn...

Jeg har ikke merket noe. Ikke? Nei. Det er sikkert sånn at samboeren min bare snudde seg neste morgen og bare Å, så deilig, han virker som Matteo og sovet hele natten. Jeg har vært våken i hele natt. Jeg skjønner ikke hva dere...

menn klarer å bare stille dere inn på at nå skal vi sove, og ingenting skal vekke meg. Ja, det er helt utrolig. Men det kommer an på hvor jeg har sovnet. For det er noen ganger jeg sovner i båten, for eksempel,

Jeg våkner ikke opp av barneskrik, for du blir vant til det. Men hvis ankeret løsner i bunn, og båten plutselig gjør et kast som gjør at jeg skjønner at denne båten går ut av posisjon, da våkner jeg. Ikke sant? Og det er ikke en høy lyd i det hele tatt. Det er bare bevegelsen i båten, så jeg vet jeg har noen trigger points i kroppen som gjør at jeg våkner.

Det er sikkert sånn som vi kvinner har, når jeg bare merker at selv om senga til sønnen min lå ved siden av min seng, så kunne jeg høre at han snudde seg forsiktig. Jeg våkna det på møttene. Ja, men akkurat sånn er det med båt. Det har med tryggheten i den båten å gjøre, for hvis ankeret løsner, så er båten i drift. Så derfor har jeg den alarmen i kroppen, og den har vekket meg mange ganger på havet.

Det er forskjellen på menn og kvinner, det. Det er bra at dere har hvertfall den innom bort. Ja, og det finnes noen ting, ass. Jeg husker også jeg i Afrika en gang, da var det en leopard som gikk rett utenfor teltet, som jeg fikk alarm om dagen etterpå, at det var en leopard på vei inn i teltet mitt. Og jeg husker den natta, så bra våknet jeg, så ante jeg ikke hva det var. Nei. Og så ble jeg liggende helt stille, hørte fortsatt all den der brølingen fra løvene ut på vidda der og sånn. Mhm.

Og så slapp jeg av, og så sånt jeg. Dagen etterpå så fikk jeg høre at det var en leopard der. Jeg er helt sikker på at det var samtidig som jeg våknet. Helt sikkert? Ja. Så kanskje man ikke skal bli så sinnet på mannen sin som sover godt med bebiskrik, og så får man helt tenke at det er fordi de tar seg når det kommer en løve utenfor teltet, da kanskje våkner de. Ja, helt riktig. Og hvis det kommer en eller annen som skal ta deg eller den babyen, så da er han klar. Ikke sant? Han løser det. Ja.

Jeg bare lurer på om samfunnet er bygget opp sånn lenger nå. Det er veldig rart, for jeg har jo alltid vært for likestilling og alt mulig. Og jeg har jo jobbet i antirasistisk senter. Jeg har vært veldig opptatt av rettferd og å oppføre seg ordentlig og sånn. Men når jeg ble sammen med Silje og vi fikk barn, så var det utrolig rart at vi havnet inn i det gamle konservative mønstret så lett. Ja, det var det.

At det ble veldig mannerolle og veldig kvinnerolle. Og dere var enige om det begge to? Nei, vi snakket aldri om det. Det gikk helt automatisk. Og hun trivdes med det. At du ble litt mer forsørgeren, og hun ble litt mer ansvarig hjemme, på en måte? Ja. Og hun trivdes med det, jeg trivdes med det, og så hadde det gått et par år, og så var det sånn,

Og så begynte folk å gjøre på hvordan går det liksom. Og så hadde vi egentlig ikke snakket om det. Det var bare sånn at det gikk uten at det egentlig ble debattert. Det var bare helt naturlig. Men jeg vet bare at jeg så nå også det KRF-greiene som var på varen nå, hvor de også ville ha mer tid hjemme og sånn. Det er veldig individuelt hvem som står i hvilket problem. Jeg tenker sånn,

Jeg hadde ikke hatt noe imot å være hjemme med de barna. Hvis hun hadde hatt lyst til å gjennomføre sin karriere, så skulle jeg gjerne vært med på det. Jeg jobber i helgen uansett, ja. Det er jo fredager og lørdager jeg er på jobb.

Men jeg tror kanskje det er samfunnet som har lagt opp til at det er feil at kvinner skal være hjemme, ikke sant? Så det er mange som også ikke tør å være den som har mest ansvar hjemme, fordi det er ikke så kult, for nå er det likestillingen kommet, og vi lever i 2025, og nå skal kvinner også hente karriere og gjøre det og det og det, og være hjemme, ha mest ansvar hjemme. Og det er ikke alltid det går, da. Det høres ut som en veldig, veldig mye oppgaver.

Vi nærmer oss slutten. Jeg tenkte helt til slutten, har du noen praktiske eller upraktiske råd til andre nybakte fedre der ute? Eller mødre, kanskje, hvordan de skal håndtere nybakte fedre? Jeg tror mødre skal være så snille og bra som de er, og holde på med sitt. Menn elsker det, ikke sant? Og man elsker å ta vare på jenta si. Det ligger i alle menns natur.

Så jeg tenker at jentene skal bare være snille, også når man skal fortelle gutta det. Så må man være litt sånn sosial-intelligent, sånn at man ikke...

gjør at den mannerollen faller helt i fisk, på en måte. Nei. Man må løfte hverandre opp, slik at man slipper å havne på krangleversjon, for jeg behøver ikke gjøre det. Ja, og så tror jeg gutta må gå i seg selv litt også, og hjelpe til, og dra på, og prøve å være til stede, og lage bra mamma-

Mamma hjem. Være snill mot mamma dagen. Jeg er fra dag 1. Og så kan jo gutta brukes litt også, for at menn kan brukes de veldig mye rart. De må bare bli fortalt da. Det er et godt tips. Det tror jeg er viktig. Og siden det er noen ganger, kjæreste min, så sier du sånn, ikke si ting mellom, bare si det rett ut. Ikke, jeg må ha det inn med t-skje, hvordan du vil ha det. Ja, ikke sant. Jeg kan ikke tolke og gjette.

hva du tenker og sånn. Hvis jeg føler at jeg egentlig er ganske tydelig, men man må bare være så overtidlig med dere menn. Ja, for de gutter er veldig... Du må gjøre sånn. Nå.

Og så gjør du det han gjør. Det er det han er vant til. Det er derfor du er militære. Gå dit. Det er derfor dere liker militære. Da får dere beskjed om akkurat hva dere skal gjøre. Du får mye jakt i hva du skal gjøre, så vær helt tydelig. Det har vært en fornøyelse å prate med deg. Veldig hyggelig. Det ble en lang prat. Jeg har pratet om masse ting jeg aldri har pratet om før. Så hyggelig. Tusen hjertelig takk for at vi ville være her. Tusen takk. Takk.

Du har akkurat hørt på en podcast fra Simpel. Takk!

Lignende

3/3/2024

Kaffeskål med Hollund & Krogh

#80 Barneoppdragelse, biohacking & pruting på FINN.no

Reklame: Få 45 dager gratis lytting i Bookbeat! Last ned appen og bruk koden "kaffeskaal" - gjelder kun nye kunder <3 Vil du også prøve Air Up? Da kan du bruke rabattkoden kaffeskål, som gir 10% rabatt på kjøpet. Rabattkoden er gyldig til 1. april og kan ikke kombineres med andre tilbud.Les mer på intl.air-up.com <3 Øyunn har bært noen kronglete esker langt, pruta på en sag på FINN.no og jentene diskuterer barneoppdragelse. Vi skal også en liten tur innom en kar som biohacker og prøver å leve 200 år. Kaffeskål <3Spørsmål kan sendes til oss på Instagram 👉🏼 @kaffe.skaalSend det gjerne inn som lydklipp så vi kan ta det med i poddy!Ønsker du å samarbeide med denne podcasten? Ta kontakt med [email protected] Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

4/1/2022

Wolfgang Wee Uncut

Kristoffer Kaayne Kaalsaas | Kaayne Lager Mat, Enorme Seertall, ADHD, Kjøtt, Stekefett, Meditasjon

NY LÅT UTE NÅ: Wolfgang Wee - Hymn For Warriors (Theme From Wolfgang Wee Uncut) LINK https://open.spotify.com/track/6A7nVlQbJwyrPx0w4OrE0t?si=95e171be04024be6 Wolfgang Wee Uncut #249: Kristoffer...

Se mer

4/21/2025

Er det noe liv?

Christian Mikkelsen - "Trengte terapi; gikk til Anne Lindmo"

Ukens gjest er komiker Christian Mikkelsen! Vi snakker om hvor vidt farsrollen har gjort det lettere å jobbe med David Monkel? Hvorfor kink i nakken skjer? Hvordan han taklet innkjøring i barnehage og oppstart av ny jobb på samme dato? Om Christian faktisk har dødsangst, eller om det bare var en teit overskrift? Hvordan man lever i nuet med barna sine? Og må vi snakke om hvem faen som anbefalte barneboken «Den lille elefanten som ikke ville sove?» den funker ikke? Og sist men ikke minst: Hvordan bæsjer man med en unge på samme rom? Alle disse dype spørsmålene og MYE annet får du svaret på i ukens episode. Spørsmål kan sendes til @noraangeltveit på InstagramØnsker du å samarbeide med denne podcasten? Ta kontakt med [email protected] podcasten er produsert av @simpl.talent Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

1/6/2025

Er det noe liv?

Fritz Aanes - "Snakker mest med dattera mi på vipps"

Godt nyttår alle sammen. Håper jula har vært fin og at dere er klare for nye episoder! Denne uken er Fritz Aanes på besøk, og det blir meget interessant! Fritz har mange sterke meninger og jeg ler mye av denne karen. Han er liksom så hard på utsiden, men noe mykt må det da finnes under de musklene og tatoveringene.. eller? Han hjelper f.eks. aldri datteren med lekser, aldri vært på et foreldremøte, ikke vært mye til stede generelt, men hyller samtidig kona for å ha oppdratt en så bra tenråingsdatter. Hvis han skal ta skryt for noe, så er det hennes sterke psyke. Han forteller også om en dramatisk første tid av livet hennes som prematur baby, hvor de bla. bodde på sykehus i 3 mnd. Vi snakker også om da han mistet faren sin i ung alder, sosiale medier, og at ting har gått for langt når ikke lærere lenger kan ta tak i elever som ikke oppfører seg! Hva tenker dere om det, forresten?Spørsmål kan sendes til @noraangeltveit på InstagramØnsker du å samarbeide med denne podcasten? Ta kontakt med [email protected] podcasten er produsert av @simpl.talent Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

11/18/2024

Er det noe liv?

Henrik Fladseth - "Du er syk i hodet, hvis du gir barna dine fruktposer!"

Reklame: Gå inn på nextory.no/liv50 og få 50 dager gratis prøveperiode.I dag er komiker og skuespiller Henrik Fladseth på besøk! Henrik er ikke en fyr jeg så for meg som typisk pappa, men han har faktisk masse meninger og føler mye om barn.Spesielt engasjert blir han når vi snakker om mat og kosthold til barna, «Nestlé er slemme, «du er gæren i huet hvis du gir barna dine frukt-klemmepose» og «det er ikke kjøtt som gir tarmkreft det er pastaen!» Jeg elsker engasjementet til Henrik og tipper mammapolitiet kommer til å kose seg med denne episoden.Spørsmål kan sendes til @noraangeltveit på InstagramØnsker du å samarbeide med denne podcasten? Ta kontakt med [email protected] podcasten er produsert av @simpl.talent Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

1/2/2023

Wolfgang Wee Uncut

Stian Blipp | Stians Reise i Showbiz og Media, Senkveld, Åpenhjertig Om Angst, Depresjon og Psykolog

Wolfgang Wee Uncut #334: Stian Blipp (født Stian Glopholm 30. januar 1990 i Salhus i Bergen) er danser, komiker, programleder og musiker. ► STØTT WOLFGANG WEE UNCUT! Nå som jeg satser...

Se mer

7/21/2025

Er det noe liv?

Dr. Torkil Færø - "Bruk kun solkrem som siste utvei"

Dr. Torkil er gjest! Det har vært mye buzz rundt han i det siste fordi han har gått ut med sin hjertesak: at folk bruker for mye solkrem og undervurderer den magiske effekten solen har på oss. Det han sier er nesten som å høre at «røyking er sunt», men samtidig syns jeg det er veldig interessant å høre om temaet! Vi snakker også om hvilke små endringer du kan gjøre i livet for å leve 20 år lenger, og hvorfor leger ikke alltid har rett. Jeg skjønner i ettertid at vi kanskje gikk litt veeel langt utenfor temaet barn, men vi henter oss heldigvis inn igjen på slutten, der vi snakker om skolesystemet og ADHD blant barn. Pjuuh.Spørsmål kan sendes til @noraangeltveit på InstagramØnsker du å samarbeide med denne podcasten? Ta kontakt med [email protected] podcasten er produsert av @simpl.talent Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

11/3/2021

Wolfgang Wee Uncut

Alexander Sandtorv | Oppveksten, Vold & Mobbing, Legningen, Norsk Liggekultur, Kosmetikk, Akademia

Wolfgang Wee Uncut #192: Alexander Harald Sandtorv har doktorgrad i organisk kjemi og er førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo. ⭐️ Støtt WWU! Om du er fan av Wolfgang Wee Uncut og...

Se mer

Laster