‹ Tilbake til podkaster ‹ Er det noe liv?

6/26/2023

Pilot: "Trodde jeg ikke kunne få barn.. nå har jeg en podcast om barn!" Med Kelly Bricen

Podcasten "Er det noe liv?"s pilotepisode handler om graviditet og morsrollen, med programleder Nora og gjest Kelly Bricen. Nora, 33 år, er uventet gravid og deler sine bekymringer og motvilje mot morsrollen. Kelly, som ble mor som 19-åring, deler sine erfaringer og gir støtte. De diskuterer tabuer rundt graviditet, som skuffelse over barnets kjønn og negative følelser. Sponsoren er BookBeat.

02:41

To unge mødre deler sine erfaringer med graviditet, samfunnets forventninger, og personlige valg i en åpen samtale.

10:09

En gravid influencer deler sine bekymringer om hvordan morsrollen vil påvirke karrieren og livet hennes, og reflekterer over følelser av angst og mulige anger knyttet til morskap.

20:42

Graviditet kan være utfordrende, og det er lov å uttrykke både glede og frustrasjon uten å føle skam.

28:51

Foreldre diskuterer oppdragelse, sosiale medier, og utfordringer med å balansere privatliv og deling av barn på nett.

32:37

I denne talen diskuteres foreldreskap, bekymringer for barnas sikkerhet og viktigheten av å balansere liv og venner etter å få barn.

Transkript

Nevnt i episoden

Graviditet

Programlederens uventede graviditet er hovedtemaet, preget av bekymringer og negative følelser.

Morsrollen

Nora uttrykker motvilje og frykt for morsrollen, og deler sine negative tanker og følelser.

Kelly Bricen

Noras bestevenninne og gjest, deler sine erfaringer som ung mor og gir støtte.

BookBeat

Sponsoren for podcast-episoden, en lydbok-app.

Endometriose

En medisinsk tilstand som Nora slet med før graviditeten.

Prøverør

Nevnes som et alternativ for å få barn.

Adopsjon

Nevnes som et alternativ for å få barn.

Abort

Diskuteres som et alternativ i forbindelse med graviditet, men avvises av Nora.

Ultralyd

En medisinsk undersøkelse nevnes i flere sammenhenger.

Bergen

Kelly ble gravid mens hun gikk på folkeskolen i Bergen.

TikTok

Sosial medieplattform nevnt i sammenheng med Noras bekymringer.

Pappaperm

Nevnes som en løsning for å dele ansvaret for barnet.

Dagbladet

Avis som nevnes i forbindelse med en artikkel om livskvalitet etter å ha fått barn.

Bekkenløsning

Nevnes som en mulig komplikasjon ved graviditet.

Sienna

Et navn Nora vurderte for sin datter.

Portugal

Et land hvor Kellys foreldre ferierte da hun var liten.

Frankfurt

Nevnt i forbindelse med en stor flyplass.

Ikea

Nevnt i en anekdote om å miste et barn.

Simpel

Produksjonsselskapet bak podcasten.

Deltakere

Host

Nora

Guest

Kelly Bricen

Sponsorer

BookBeat

Poeng

Samfunnet sier at man ikke skal få barn når man er så ung.

Dette er et poeng som blir diskutert i podcasten, og som utfordrer samfunnets forventninger til når man skal få barn.

Legene mente at den perfekte tiden å få barn på er mellom 15-24 år.

Dette er et interessant poeng som utfordrer den vanlige oppfatningen om at det er best å få barn senere i livet.

16 prosent mente at livskvaliteten gikk drastisk ned da de fikk barn.

Dette er et overraskende høyt tall, og det setter spørsmålstegn ved den romantiske forestillingen om foreldrerollen.

Påstander

Det er lov å ha en reaksjon på barnets kjønn.

Dette er et viktig poeng som utfordrer den vanlige oppfatningen om at man alltid må være glad for å få barn, uansett kjønn.

Det er lov å klage på å være gravid.

Dette er et viktig poeng som utfordrer den vanlige oppfatningen om at kvinner alltid må være positive og glade under graviditeten.

Det er viktig å fokusere på seg selv og bygge sin karriere, selv om man er mor.

Dette er et viktig poeng som utfordrer den vanlige oppfatningen om at mødre alltid må prioritere barna sine.

Lignende

Laster

En podcast fra Simpel. Er det liv her? Ja, her er livet dødt. Er det liv her?

Å fy faen, første episode er i gang. Rekk er på. Jeg sitter her i studio og skal snakke om barn og graviditet. Et tema som jeg ser på et av de dølleste temaene å snakke om, egentlig. Og nå skal jeg lage en hel podcast om dette. Jeg har nemlig blitt smelt på sjukka som en ung tenåringsmor på 33 år, og jeg trenger hjelp. Og så trenger jeg egentlig å snakke litt drit om barn, for jeg sikkert havner i den farlige babybobbla og bare snakker babyspråk, lukter bleie og er irriterende forelsket. RIP Nordangeltveit 1-0.

Tror du at du kommer til å lukte bleie nå da? Du kan lukte spy, det kan du Ok, lukte gulp da Det er et lite hint av at jeg er en gjest Første gjest jeg har med meg er også min evige støttekontakt Psykolog og aller beste venninne Velkommen Kelly Bryson Det var mange hatter Ja, du er jo det, det dekker mye behov Ja, det dekker mange behov, tydeligvis

Og du høres jo egentlig ut som en kjendis, Kelly Bryson, veldig kjendisnavn. Kelly Bryson, ikke datteren til R. Kelly, hvis det er lov til å si. Nei. I en barnepodcast. Men det er jeg ikke, og jeg er ikke kjendis heller. Men du jobber med kjendiser? Jeg jobber med masse kjendiser, og det har jeg gjort hele livet mitt. Men jeg er mer skyggen til kjendiser, vil jeg si. Ja, for nå er du skuespilleragent, blant annet. Ja, jeg har jobbet som skuespilleragent, jeg har jobbet mye med casting og vært børn.

vært bak kamera siden jeg var 11 år. Jeg må fortelle litt sånn sjapp bakhistorie hvordan vi kjenner hverandre. Kanskje det er greit å nevne. Vi møttes jo på videregående. Vi har jobbet sammen blant annet. Du som journalist, jeg som fotograf. Vi har gjort stand-up sammen. Vi møttes egentlig, sånn fun fact, tilbake i 1996 da faren din datet kusinen min. Ja.

Så vi har faktisk ferdigt jul sammen, så vi går way back siden 1996. Første juledag så ble det skjutt mellom faren min og kusinen din. Ja.

Så møttes vi igjen da, veldig mange år senere. Ja, ti år senere. Så det er herlig, og jeg tenkte jo at jeg ville ha deg som første gjest, fordi du er jo god på å lytte, sånn at jeg kan få snakke litt om meg selv. Den vanskelige perioden jeg sitter i som ung tenneringsmor. Men også fordi at du selv er mor, og du er jo mitt første møte med graviditet. Og du er faktisk hva man kan på ekte kalle en ung tenneringsmor, fordi du ble gravid da du var 19 år. Ja.

Det er jo ganske ekstremt. Man pleier jo bare å se de unge mødre på en måte. Men det skjer jo. Jeg er en av de.

Gratulerer! Jo, takk! Jeg ble gravid, det var 19. mens jeg gikk på folkeskole i Bergen, og det er jo ganske spesielt. Det er litt størselig, men jeg gikk liksom hele andre semesteret, så var jeg jo gravid. Så jeg bare, magen vokste jo liksom. Det var veldig tydelig for folk at jeg var en classy bitch, liksom. Men var det mange som kommenterte at du syntes det var rart? Følte du liksom noe skam rundt det, eller klarte du liksom å eie det?

Det var litt skambelagt i starten. Og egentlig gjennom hele graviditeten, fordi man skal jo liksom ikke få barn når man er så ung. Samfunnet sier det.

Men legene var veldig glad for det. De mente at den perfekte tiden å få barn på er når man er mellom 15-24 år. 15-23? Ja. Fordi da trekker kroppen seg fortere tilbake, og det er mye sunnere for kroppen. Ikke det at du er gravid nå. Ja, jeg gleder meg til fødselen. Du er gravid nå i en alder av 33 år, som fortsatt er...

ganske ungt men det kan være vanskeligere for deg å komme tilbake i form og det er liksom mer belastning for kroppen din nå

Men det har jo ingenting å si. Jeg ville jo kanskje tro at man er en bedre mor, hvis man får barn litt senere. Du har jo klart deg fint da. For du ble jo alenemor ganske kjapt da. Det ble jeg, og det var kanskje ikke et sjokk for folk. Jeg husker da jeg fortalte moren min at jeg var gravid, så gråt hun hysterisk i tre dager. Hun var sånn, jeg vil ikke at du skal være alenemor, for det har jeg vært i så mange år, og det er så vanskelig.

Og så tok det jo bare et år da, og så ble jeg jo alenemor. Jeg husker du bodde på 19 kvadratmeter, nede i en sånn kjeller. Jeg bodde i kjellerlaleten til faren til min baby der i. Et ettroms, så det var ganske intenst. Og mamma som sagt bare gråt da jeg fortalte at jeg var gravid, og så tok det tre dager før hun ringte og var sånn, jeg kan ikke.

jeg kan kjøpe barnemangen. Og etter det så har det jo bare vært egentlig veldig fint. Men jeg hadde aldri greid meg såpass ung også i den bransjen jeg er i uten hjelp av moren min. Nei. Eller datteren min sin andre bestemor. Totalt avhengig. Ja,

Ja, ja, selvfølgelig. Men det føler jeg også kommer til å bli. Men jeg husker jo veldig godt når du ringte og fortalte at du var gravid. Jeg husker det som i går. Det var rett etter russetida, og vi hadde hatt en nydelig russetid sammen. Så våkna jeg opp med et eller annet one-night-stand ved siden av meg, og du ringer og bare gråter. Jeg hører nesten ikke hva du sier, og så sier du liksom «Jeg er gravid!» Og så er jeg sånn «Åh, faen!» «Ja, men slapp helt av, Kelly. Jeg skal bli med deg.»

å ta abort. Jeg skal holde det i hånda, liksom. Det var så sykt støttende. Ja, men det var sånn, selvfølgelig skal du ta abort. Og så var det med en gang sånn, åja, nei, jeg skal beholde det. Og det jeg tenkte på sånn senere, det er veldig rart å spørre om det nå, fordi jeg liksom elsker datteren din, der og da, hvorfor var det allerede valg å ta abort? Er du mot abort? Nei, jeg er veldig for abort, og retten til å kunne velge å bestemme over eget, ja,

over egen kropp. Så jeg har alltid vært veldig for abort, men det var bare en veldig rar situasjon akkurat i det jeg så at det stod positivt på den testen. Så visste jeg at jeg kom til å beholde barnet. Og da begynte jeg å hylgråte og var helt hysterisk, for jeg visste på en måte

Eller jeg hadde en tank om hva som kom til å møte meg da. Jeg kunne jo aldri vite. Men hva følte du når du så testen? For det er jo liksom, det er jo 13 år som skiller oss. 13 barneår som skiller oss. Ja faen, ja, 13 år etter deg. Det var liksom veldig dårlig samkjørt av oss to. Ja, veldig. Hvorfor har du valgt å vente så lenge?

Vågte å vente så lenge. Jeg synes jo at det er alt for tidlig allerede. Men greia, det begynte jo i år, i januar, at jeg dro til gynekolog. For å sjekke meg for endometriose, for jeg har slitt mye med mensen smerter, som du vet. Mange, mange år. Og hun er liksom ikke så opptatt av den endometriosen. Hun er mer sånn, du har ingen egg, sier gynekologen. Her går det an å ikke ha egg. Jeg er 32 år, jeg er liksom ikke så gammel.

Så sier hun, du har ingen egg, så du kommer til å ha veldig problemer med å få barn.

Men liksom, det finnes jo prøverør og sånne ting. Hva tenkte du da? Nei, jeg ble mer sånn, kan vi ikke finne ut av det problemet først? Drit i de eggene, liksom. Og jeg hadde ikke tenkt en gang på barn. Altså, det er sånn, kanskje om fem år da. Selv om da er jeg 38 eller hva er. Så jeg tenkte liksom at jeg skal få barn ganske sent, hvis jeg skal få barn. Og det kan gå til at jeg ikke vil ha barn heller i det hele tatt. Og så tenkte jeg sånn, nei, men jeg må høre med en gynekolog til. Fordi kjæresten min tok det jo litt verre opp da.

Han var sånn, dette må vi sjekke ordentlig. Så dro vi til en skikkelig dyr fertilitetsklinikk. Dro til en overlege der.

Han bare sånn, dette ordner seg sikkert. Så begynte han på ultralyd å sjekke, og han bare sånn, ja nei, jeg ser ingen egg, men jeg kan sette sånn hormonsprøyte. Så begynte han å snakke om adopsjon og sånne ting. Så det var litt sånn der voldsomt. Så siste han sa før jeg gikk ut døren, han bare sånn, du trenger hvertfall ikke å bruke prevensjonsmiddel lenger. Nei, gratulerer med det. Ja, det er jo nice. Så sluttet jeg med det, og så gikk det ti dager, og så ble jeg gravid. Gratulerer?

Jo, det er jo sånn, man blir sånn, ok, enten må jeg bare bli litt religiøs og bare tenke sånn, ok, da er det meningen, eller så må jeg være sånn, de jævlerne der høsler meg, gjorde at jeg sitter her og er smelt på sjukka nå, liksom. De løyter meg. Ja, enten så mister man tillit til helsesystemet, eller så er det et mirakel. Men hva tenker du? Hvor er du på den skalaen?

Nei, altså forløpig så har jo nå er jeg da akkurat tre måneder på vei 12 uker, som man sier i gravidverden De snakker liksom i uker Og da kan man liksom begynne å fortelle det til familie og sånn For da har det liksom satt seg litt, som man sier Ja, uke pluss dager Ja, det er et kjemperart system hvordan man sier det der Men jeg har jo, jeg har grått mye, jeg har hatt mye breakdowns Jeg har liksom vært livredd egentlig

Fordi det er sånn hovedsakelig at jeg har hatt veninner som har fått barn, som jeg bare synes har blitt jævlig dølle, og jeg ser dem en gang i halvåret. Ikke deg, Kelly. Men jeg har aldri hatt noen forhold til barn, egentlig. Nei. Aldri connectet med noen, aldri hatt noen søsken, jeg vet ikke om det er det, at jeg er en barn. Du har jo en søster da, men jeg tror du ble store søster omtrent da jeg fikk barn, var det ikke det? Jo, det var det.

Jo, det er ett år som skiller det. Du synes ikke du har noe forhold til barn sånn sett? Nei. Kanskje det du har sett av barn tidligere er jo bare sånn skrikete, snørrete jævelunger som driver og røper rundt? Det er så rart man sier sånn, det kom som et sjokk for meg. Jeg er 33 år, jeg har samboer, jeg har vært samboer i åtte år. Jeg har jo på en måte...

Livet litt mer på stell enn det du hadde da? Ja, hakket mer på stell. Jeg bodde liksom i en liten kjellelærlighet, eller jeg bodde jo på folkeskolen, men flyttet inn i en liten kjellelærlighet. Mens du bor i et tretasjeshus på Barkhut. Det er litt forskjell.

Du har vinduer. Jeg har vinduer. Jeg har noe lufting. Men jeg er liksom noen at jeg jobber som influencer, og skal prøve å bygge karrieren min som stand-up-komiker. Jeg synes bare alt, det passer ikke inn i livet mitt, og det sier man jo, det passer jo aldri. Men for meg er det bare sånn, det er det verste som kunne skjedd for meg akkurat nå, er at jeg er blitt gravid. Hadde det ikke vært verre å få diabetes?

Jeg kunne heller ikke hatt diabetes. Eller kreft? Jo. Det finnes jo verre ting enn å være gravid og få barn. Og de aller fleste ser på det som en veldig positiv ting, og gleder seg veldig. Og jeg er veldig opptatt av at du skal komme dit også, for jeg vet at du...

Jeg vet at du gruer deg litt. Jeg vet at du er litt nervøs. Jeg vet at du også er redd for at du ikke skal like ungen din. Og der er vi veldig like. Det var jeg også. Ja, det var det. Jeg var redd for at... Jeg tror jeg spurte deg sånn... Fordi man blir blind på sitt eget barn. Så var jeg sånn... Nora, kan du være så snill og si fra hvis ungen min er støgg, liksom? Fordi jeg kommer ikke til å se det. Jeg kommer til å få en støgg baby, og så kommer jeg til å synes at den er søt, og så går jeg og presser den på alle andre. Så er det sånn...

Ungen skal ikke være støgg Ja, men sånn er jeg bare sånn Hvis den blir støgg, da må jeg liksom få den til å bli Komiker eller skater eller noe Hvis det er en gutt, da får den i hvert fall ligge Og så er det sånn, algoritmene mine Jeg får kun opp videoer på TikTok Som er sånn der Så glad at jeg tok det valget om ikke å få barn Og hvor mye mer man har gjort i livet Fordi man ikke får barn Hvor mye mer man har opplevd da Jeg tenker på i fjor, hvor jeg reiste til

til han og bare hadde time of my life. Jeg kunne aldri gjort det hvis jeg hadde hatt barn i fjor. Og mye gøy jeg får gjøre fordi jeg ikke har hatt barn, da. Sånne ting tenker jeg mye på. Alt er jo mulig. Du har jo...

Du har jo et ganske godt apparat rundt deg. Det finnes jo noe som heter pappaperm, for eksempel. At far kan ta litt ansvar. Det finnes også auper, hvis man har behov for det. Man trenger ikke å krisemaksimere ting. I hvert fall i den situasjonen du er i nå, så tror jeg det er viktig at du ser på løsninger, i stedet for problemer. Psykolog, heller. Men det er det, hvis ikke kommer det til å grave deg ut.

Veldig ned i grusen? Nei, for å bli med nå så savner jeg jo veldig det jeg ser på andre gravide. Jeg har mange i venninnegjengene som er gravide, og de er så moderlige og går og stryker på magen sin før de har fått den, og er bare sånn der, er så spent og sånn. Og så er det liksom bare jeg som er helt å andre siden som føler meg ganske negativ, og jeg merker at de dømmer meg veldig, og det er ikke rart. Jeg tenker, nå har det gått tre måneder, nå burde jeg begynne å glede meg da.

Med forløpig er det fortsatt disse tingene jeg får opp som er sånn, faen, helvete, jeg kan sitte på bussen og tenke på sånn, kanskje jeg skal bestille meg en tur til balet. Nei, vent, faen, jeg skal føde snart, og livet mitt skal bli kjelsnudd på hodet. Altså, det blir jo et nytt liv. Mange sier sånn, du kan sikkert leve sånn som før, men man kan jo ikke det. Ting vil jo bli veldig annerledes. Det vil bli annerledes, men ikke nødvendigvis et helt nytt liv.

og alt du kjenner til nå blir bare visket bort og så bare starter du på nytt du starter jo et annerledes liv du må ta litt andre valg du må forholde deg til andre ting men

Og i hvert fall den lille babyen må du forholde deg til på en eller annen måte. Enten om det er å fikse barnevakt, eller å mate den liksom. Ja, det er veldig rart jeg har kommet til et sted hvor jeg bare har tenkt på meg selv, at jeg ikke får gjort det jeg vil. Men jeg har ikke begynt å komme inn i et sted hvor jeg tenker sånn, håper at jeg blir en god mor, og at barnet får det beste livet. Jeg håper liksom at den tankegangen vil snu seg da. Men jeg har jo tro på, og det har vært veldig viktig for meg også, som fikk barn så tidlig, er at jeg kunne ikke...

Legge bort alle mine drømmer og ambisjoner og de tingene jeg hadde lyst til i livet. Det å ha barn og være alenemor i den bransjen jeg er i, TV- og film- og underholdningsbransjen, er jo helt crazy. Men jeg visste også at jeg...

Jeg kommer ikke til å være en god mor hvis jeg ikke fokuserer på meg selv. Nei. Og det høres kanskje veldig egoistisk ut, men det er liksom for the greater good da. At jeg må få lov til å fokusere på meg selv og bygge min karriere og bygge meg som menneske. Også bli kjent med meg selv som menneske.

igjen etter jeg har fått barn da vel fra meg nå liksom jeg tror det er superviktig, jeg tror flere foreldre trenger å tenke litt sånn som deg også fordi veldig mange bare ok, da er det barnet som gjelder nå bare legger jeg hele livet mitt i side og nå er det kun barnet som gjelder venner, familie, altså fritid, alt er bare lagt vekk da

Da tenker jeg, da kommer det til å gå på veggen en gang, tenker jeg. I hvert fall jeg hadde gjort det. Ja, ja, og det er jo det du er redd for. Og det er jo det du ser på dine andre veninner som får barn og trekker seg tilbake. Jeg ser også det på... Det er jo ikke før nå at mine venner har begynt å få barn. Og de som har fått barn hittil har jo for meg flyttet til Gjessheim og Lillestrøm og til Sverige, og det er bare sånn...

Ses som 15 år liksom? Ja, vi ses som 15 år. Og så ses vi bare hvis jeg kommer på besøk ute de liksom. Nei, det er noe av det jeg liksom er mest redd for da. At venner for meg er viktig.

og meg selv, og karriere, og liksom fortsatt ha et fint liv, og så skal man jo selvfølgelig gjøre det beste for barna også. Jeg håper jo at det en eller annen gang snur. Og det tror jeg. Jeg tror liksom jeg kan sitte og angre på ting jeg sier nå, fordi at jeg vet at når det barnet kommer ut, så er det mest sannsynlig veldig elsket. Men akkurat nå, der vi er i Livvik, så er jeg jo liksom et helt annet sted da. Og så

Og så er det det også. Jeg fikk opp en artikkel i går på Dagbladet. Veldig stabil. Med kjempebra skilde å hente informasjon fra. Ja, veldig sikker skilde. Og der stod det jo at 16 prosent mente at livskvaliteten gikk drastisk ned da, når man fikk barn. At de angret seg på at de fikk barn. Selvfølgelig bare anonyme. Det er ingen som tør å si at de angrer seg på at de har fått barn. Men jeg synes 16 prosent både var veldig lavt og veldig høyt.

Jeg synes det var litt lavt, egentlig. Jeg synes det det. Men jeg lurer på om folk da er ærlige, da, sånn de sier, hvis man ikke tør å snakke høyt om det. Jeg har angret meg i visse perioder og i visse stunder. Så jeg var sånn, hvorfor? Altså, hvorfor tok jeg det valget, liksom, som 19-åring? Det er sånn, jeg trodde jeg kunne være det, jeg trodde jeg kjente til alt, jeg trodde jeg hadde kontroll. Mm.

Så jeg har jo hatt perioder da jeg har angret også. Men det har jo gått overraskende bra, og jeg tror man bare må gi seg selv litt tid og litt rom til å bare sette seg i rollen. Også den der forventningen om at med en gang man ser barnet sitt, så skal man liksom gråte, eller så skal man bare umiddelbart elske barnet. Ja, hvordan var det for deg da?

Nei, jeg fødte jo stående på lystgass. Jeg var jo høy som et uvær. Og da jeg fikk henne i armene, så var jeg bare sånn «Oi, hun ligner på faren sin!» Og så var jeg bare sånn «Åh». Det var ikke noe sånn, det var ikke masse følelser. Det var ikke stjerner og raketter? Nei, det var bare litt sånn logisk. «Ok, hvem ligner hun på? Ok, hun ligner mest på han. Ja, det er jo sånn det skal være fra naturens side.»

Og hun var slimete. Morskakreste på seg. Ja, litt sånn halvekke. Så er det jo det at man skal ha den der morsk greia og den varmen og bare elske den lille snørklumpen fra første stund. Og så er det jo ikke...

Det er jo ikke nødvendigvis sånn heller. Nei, men det er litt fint da, at man vet klare over det. Sikkert man tenker at man er en dårlig mor, fordi man ikke får de der stjerne øynene og den magien og alt det der rørende øyeblikket første gang du får barna i. Ja, men jeg synes den morsrollen har blitt veldig romantisert. Litt sånn overromantisert. Ja.

Det er jo de der fordommene jeg har også, med alt det der, disse matchende klærne av influenser, og folk som står ute i en eng med alle barna, eller gravidbilder med hjerte på magen, og så er det sånn, jeg forbinder dem nesten sånn, vet du hva, jeg synes nesten det å være gravid, jeg har,

Ukas annonsør er BookBeat, ja da, lydbokappen der du får over en million bøker å velge mellom, og jeg minner om for siste gang, folkens, benyttere av tilbudet da. Kodeord er det noe liv, så får du gratis lytt i 45 dager.

Husk at kjedelige ting som man har nødt til å gjøre, sånn som for eksempel støvsuge, vaske, gå tur med hunden eller barnevogna, kan bli mye morsommere med en lydbok på øret av seg. Eller med podcasten min. Men med lydbok så kan det liksom si «Jeg har lest en bok i det siste». Da føler man seg smart.

Jeg har anbefalt dere tidligere boken Der krepsene synger, men hvis du vil ha en anbefaling til, så er også boken Det ender med oss en veldig sterk og fin bok. Dere har sikkert hørt om eller sett filmen, men jeg synes at boken kanskje er enda bedre altså. Det er den jo ofte. Det er en bok om kjærlighet og vold i nære relasjoner. En veldig viktig bok som er verdt å lese. Lytte. Effekten er den samme, vet du. Så ja, tusen takk.

Tusen takk for et fint samarbeid, Bookbit. Og igjen, kodeord Er det noe liv? Gratis, gratis, gratis. Gratis er deg. God lytt.

De gjør ikke det heller. De kjører litt av fotoshoot under en bro i New York. Kanskje jeg skjønner, jeg skal reveale greia. Ja, du må jo ha, har du tenkt noe på det? Altså, det fantes jo så vidt sosiale medier da jeg var gravid. Det er så sjukt å si, liksom, men verden har liksom forandret seg så mye. Ja, magen har ikke begynt å vokse enda, så det er liksom fortsatt sånn...

Jeg klarer jo å skjule det veldig lenge. Jeg går jo og skjuler det hele tiden. Men du har jo fortsatt sixpack nå da. Det er ikke noe å skjule liksom. Nei, jeg er jo ute og drikker mocktails så late som jeg driter. Og jeg liksom lever mitt vanlige liv på mange måter. Jeg er ute på byen etterpå og jeg bare går og kjøper alkoholfri øl i barn og sånn. Men er ikke det fint at du fortsatt kan leve livet ditt? I hvert fall, de sier jo om to-tre uker så begynner det å bli vanskelig å skjule magen da.

Så da må jeg begynne å gå med litt større klær eller noe sånt hvis jeg skal holde på dette her så mye lenger. Men tenk så mye bra stand-up du kan lage da. Om å være gravid og hvor redd du er for å få barn og alle de tingene der. Hele stand-up-settet mitt er jo om hvor mye jeg hater barn. Så dette her må jeg kanskje begynne å gjøre om litt. Begynne å tenke litt nytt. Jo, men det er fortsatt gøy. Det er det jeg sier da, at du skal ikke gi slipp på alt du har og gi slipp på hele livet ditt bare fordi du skal bli mamma nå. Nei.

Du skal bli mamma! Vi har snakket mye om litt sånn tabugreier, men jeg tenkte vi kan ha en litt sånn mini-spalte om ting som vi er litt sånn overrasket over er tabu med graviditet. Vi kan begynne med første. Skal du se om du har noen du har? Jeg har vært på Ultraliv.

Du var jo med første gang. Jeg var med deg på Ultralyd. Jeg var stefar for en dag. Vi kan jo fortelle kjapt det også. Jeg trodde jo da...

Jeg var ganske sikker på, det var vel i uke åtte, så det er ganske tidlig da. Da var jeg ganske sikker på, for da våknet jeg opp med komlutte taler. Det var litt sånn blod i truset og sånt, så jeg var ganske sikker på at jeg spontan amorterte. Det må være lov å si, blod i truset. Jeg vet ikke, jeg synes det var ekkelt. Men ja, det var blod i truset da, ganske mye. Og så dro vi på ultralyd da, og der sprellet jo den lille reka, og det var liv. Altså den holdt på som en gærning der inne. Det var så gøy å se på. Så

Så det må jeg innrømme at det var kanskje første gangen jeg skjønte sånn, den lever. Jeg var sikker på at hun skulle si sånn, der var det over. For det sa jo også legen at hvis du på et mirakuløst vis blir gravid, så kommer du mest sannsynlig til å spontanabortere. Så jeg var veldig forberedt på det. Men ja, jeg skal få med en ny lege også. Ja.

Det synes jeg noe av. Nei, i hvert fall, det må jeg si at det var faktisk første gangen jeg ble litt glad for at det var liv og at alt var fint da. Det var litt sånn rørende. Selv om hvordan du ser på meg rørte det bare til helt stille. Du er sånn, Nora! Og får sånn tårerøyne og sånn. Jeg er sånn, ja, så bra da! At

Du var bare helt monoton Du var helt stille Det var ingen følelser å hente ut av deg Du og jordmoren prøvde å skvise ut noen følelser Men jeg tror at i det øyeblikket der så innså jeg også sånn Dette er jo ekte Det ble veldig, veldig ekte

Men da innser jeg at du kommer til å bli en jævlig god mor, og da merker du at du bryr deg mer enn det du tenker. Ja, jeg gjør sikkert det. Det gjør du, det beviser du den dagen, med å være stille. Det er min måte å bli rørt på. Men over til første punkt, da jeg var på ultralyd igjen etter det, der fikk jeg vite skjønn. Skal du droppe det nå?

Ja, jeg tenker det. Og så kan det endres, fordi det er såpass tidlig. Men det blir en gutt. Så jeg går jo, som du sier, jeg går med en pikk konstant inn i meg. Du går jo konstant med en pikk inn i deg. Så det er helt nydelig. Det er en fin tanke det da, hvis jeg selv. Men det er jo det som jeg tenkte som er tabu, er jo at først jeg sa var bare

faen, jeg var sikker på at det var en jente og jeg hadde forberedt meg på at det var en jente mamma hadde strikket skjole til en jente er det sånn? ja, jeg hadde funnet navn, hun skulle hete Sienna som jeg liksom fant ut når jeg var 15 år når jeg var i den italienske byen Sienna skal jeg ha en datter noen gang, skal hun hete Sienna å, nå er det så mange som kommer til å stjele det navnet for det er så fantastisk nydelig det er sånn, jeg tenkte nesten sånn, åja

Hvis jeg skal få barn, så skal jeg ha ett. Nå tenkte jeg første gang, ja, da blir det to da. Jeg skal ha siene. Du skal ha siene. Så da gikk jeg hjem, og så begynte jeg å gråte selvfølgelig. Og kjæresten min også var veldig forberedt på jenta. Han bare sa, selvfølgelig må vi ha jente. Så vi lå og holdt litt rundt hverandre og gråt begge to, fordi det var en gutt. Og nå har jeg liksom kommet over det da. Men det er også veldig tabu. Jeg spurte jo...

En venninne av meg sa Jeg har fått hvite skjønn Ja, det ble en gutt Og ja, ble du skuffet? Og så ble alle sånn Så på meg bare sånn Du kan ikke spørre om det

Åja, er ikke det lov å spørre om? Nei. Jeg blir dritskuffa liksom, for jeg fikk en gutt. Og så er de sånn, ja, men i helvete, du kan ikke si det. Så lenge barnet er friskt, så skal du være happy. Og jeg skjønner jo veldig godt hva de mener, og jeg har jo kommet over det nå. Nå er jeg forberedt på en gutt. Nå blir jeg nesten sur hvis jeg finner ut at det er en jente. Men jeg tenker at det er lov å ha en reaksjon på det da.

Det er jo lov å ha en reaksjon, og det er jo lov å ha en liten drøm eller et håp. Jeg ble også superskuffet da jeg fikk vite at jeg skulle få en jente. Jeg hadde så lyst på å ha en gutt første. Så ville jeg liksom ha en gutt, en som kunne beskytte, en ordentlig storebror. Og så har jo Livi fått, datteren min har jo fått en lillebror på fars side, og er jo en superfin store søster, liksom. Så det er jo ikke noe i veien for at

Man skal få det ene eller det andre. Men det var bare en eller annen tanke jeg hadde inni meg. Men du har jo aldri vært lei deg for at datteren din har vært en jente, liksom. Nei, jeg har heller vært faktisk litt glad for det. Fordi hun og jeg har vært alene i så mange år, så tror jeg den dynamikken ville vært litt annerledes med en gutt. Og jeg er veldig glad for at det har vært...

oss to sjeier. Ja, men det er sånn jeg tipper hvis det blir faktisk en gutt da, som at de snakker riktig, nå er jeg vant med så mye feil informasjon her. Men hvis det er en gutt, så kommer jeg til å være så happy for det, liksom. Og kommer til å tenke tilbake at jeg ble så skuffet over det. Men jeg tenker sånn, en reaksjon, det er lov. Og så tenker jeg, nummer to her, det er ikke klage på at det er skipt å være gravid.

Den får jeg også høre litt, og jeg vet at flere som har klagd på at de er gravide også får høre sånn «Du skal bare være glad at du kan bli gravid».

Og den også er veldig sånn forståelig. Det samme som meg, jeg føler at jeg pisser litt på de menneskene som faktisk får beskjed om å ta prøverør og må gjennom en lang, hard kamp og ta prøverør. For det tror jeg ikke er noe gøy å være gjennom. Men jeg synes også det er litt lov. Fordi at du er veldig alene om det da, med partneren din som sier sånn, ja vi er jo to om dette her. Kjæresten min er veldig sånn

Sitter og drikker pils og sier sånn Baby, vi er om dette her sammen Så er det sånn, vi er ikke om dette her sammen Jeg står i alt dritten alene Det er jeg som er morgenkvalm og uggen Og liksom ikke klarer å gjøre en dritt Jeg bare sover og sitter med disse tankene At jeg skal føde Du drikker pils Ikke i våg å si at vi er gravide Jeg er gravid Men det er noe med det der Du skal ikke klage over at du er gravid Det synes jeg også er

Vi lever i 2023, og som kvinne må man få lov til å si at jeg synes det er dritt, jeg er jævlig glad for at jeg er gravid, men det er tungt. Det er en veldig individuell opplevelse, og graviditet treffer jo folk veldig forskjellig. Så du og jeg kommer til å ha helt forskjellige opplevelser av graviditeten. Hvis du har lyst til å snakke om de negative sidene ved din opplevelse, så må du få lov til det, uten at noen skal shame deg for det.

Ja, jeg synes det, men det gjelder jo kanskje de som ikke kan få barn, og så har jeg forståelse for de også. Ja, ja, men til syvende og sist så er du glad for det, men det er jo nedsider ved alle ting, og det kan være ekstreme nedsider også ved graviditet. Det er noen som får ekstreme komplikasjoner, og selvfølgelig, ja, man må være glad for at uansett de komplikasjonene, så er det jo verdt at man får et barn ut i verden, men...

Men likevel, hvis du har bekkenløsning, så har du bekkenløsning, og det er dritt, liksom. Hva faen er bekkenløsning? Nei, jeg vet egentlig ikke. Jeg har ikke hatt det selv. Det høres vondt ut. Det høres helt jævlig ut. Det var bare et eksempel noe av det. Jeg tenker vi avslutter også med en liten minispalte til. Jeg har ikke noe intro til disse spaltene mine. Spalten heter Topp tre ting man ikke ønsker å være som foreldre. Topp tre ting. Herlig kulett.

Har du noen ting du ikke ønsker å være som foreldre selv? Hele barneoppdragelsen min er jo egentlig basert på hva jeg misliker med andre barn, og at mitt barn ikke skal bli som de

At mitt barn skal være høflig, det skal hilse, ikke ha snør. Ja, det er viktig. Ja, mitt barn har ikke snør. Så det er hele oppdragelsen min verdt. Og det er ikke for å dømme, det er bare en sånn personlig greie. Men sånn har døtteren din blitt veldig. Hun tar deg hardt i hånden og håndhilster og ser deg i øynene. Det synes jeg er veldig nydelig med en liten jente. Ja, oppdragelse. Ja. Ja.

Kalles det for en 19-åring som ble gravid på folkeskole i Bergen. Men det jeg synes er noe av det mest tarri jeg absolutt vet om i hele verden, er foreldre som tar emojis over bildet av barna sine. Det er det absolutt verste jeg vet om.

Ja, vet du hva? Der er jeg dessverre litt enig, Kelly. Jeg bare har mange veninner som gjør det selv, så jeg må bare passe meg litt. Men jeg forstår veldig godt foreldre som ikke legger ut bilder av barna sine for å liksom... Jeg har ikke noe behov for å... Nei, du legger jo ikke ut noen ting. Jeg har veldig respekt for de som vil skjerme de helt. Og så har jeg egentlig også veldig respekt for de som har lyst til å legge ut barna sine. Da må du stå i det og eie det. Men de som har sånn mellomting, at de egentlig er imot å legge ut bilder av barna sine...

Så de slenger på en emoji, for de har fortsatt det behovet med å legge ut bilder av barna sine. Den forstår jeg ikke. De vil vise at de er med barna, men de vil ikke vise barna. Og det er jo jeg, jeg holder jo datteren min privat, men jeg holder den ikke skjult.

Hun er jo med meg rundt på Masting Jeg har vært med på noen fester her og der Så hun er jo med meg hele tiden Men akkurat til sosiale medier så har jeg ikke noe behov Jeg har en lukket Facebook-gruppe For familiemedlemmer Der vi legger ut bilder henne Så man ser ansiktet og alt Så har jeg lagt ut noen bilder Bakhoder og sånne ting

Men det er også sånn visuelt fint og kunstnerisk og sånne ting. Men jeg har aldri hatt noe behov for å vise ansiktet hennes, og hvis jeg legger ut bildet av ansiktet hennes, så står jeg for det. Det er ikke sånn at jeg vil det bare for å vise, å nå er vi sammen, eller nå har vi det så hyggelig.

Men hun har en teddybjørn over ansiktet. Ja, så må man være veldig forsiktig hva slags emoji man legger over barna sine. Det er jo som regel et hjerte eller en teddybjørn. Ja, hva blir nesten om man legger over en bash-emoji eller en sånn der abasjin-emoji? Hva skal man gjøre liksom? Plutselig tar du feil. Når renta går opp, så kan du ta en rente-emoji. Ja, jeg føler jeg pisser på alle vennene mine, så vi går videre. Jeg har også en ting som er litt sånn lignende med deg med oppdragelse. Når du ser at foreldrene på en måte har gitt opp

De har bare gitt opp helt, så de bare lar barna løpe rundt på restaurant og plage andre som sitter der. Det er noe av det verste. Eller sånn på fly og sånn da, hvor jeg har opplevd så mange ganger hvor barn liksom at jeg sitter bak en kid som snur seg mot meg, og så forventer foreldrene at jeg bare skal unnå den, for da slipper de. Men kanskje det er deres foreldrestil da, å ha litt sånn fri...

Men jeg har sittet på 20-bussen, hvor foreldrene har liksom bare hintet til meg at nå er det din tur å unnå den kiden. Hvor jeg har sittet sånn... Men hva synes du om de foreldrene som har barna sine i sånne der hundebånd? Jeg ler jo litt for meg selv når jeg ser det, men sånn på flyplass og sånn. Jeg har litt forståelse for det. Sånn der er det Frankfurt, den største mellomlandingsflyplassen. Hvor det er sånn, hvis du mister barnet ditt der...

Da er du fuck. Da er du kjørt. Så jeg kan se for meg at et lite hundebanen på noen flyplasser kanskje er muligheten. Ja, da blir det som Tom Hanks i den Terminalen, når han bare bor på flyplassen i den filmen. At det bare er boende på Frankfurt, bare hvor er den jævla ungen? Jeg forsvant på Ikea en gang, bare det sa foreldrene mine var helt ferdelig.

Det er et ganske trygt sted da. Det er liksom bare masse senger og kjøttbølger. Jeg kom på en annen ting nå forresten. Jeg husker når jeg var sånn ett år, så var mamma og pappa i Portugal. Du husker når du var ett år? Nei, jeg kom på en historie som jeg har blitt fortalt da. Jeg bare kom på noe nå. Nei, da hadde de leid en villa i Portugal med liksom familie og venner og sånn. Bare sånn, alle kan komme ned. For da var pappa i pappaeperm da.

Da hadde jeg stått opp på morgenen, da klarte jeg å gå, da jeg var litt over ett år. Da hadde jeg bare gått ut av sengen min, gått ut i bassenget, hoppet ut i bassenget. Ingen hadde hørt noen ting. Så var det tidlig på morgenen, da unka min hadde våknet til en eller annen lyd, man skjønte ikke hva det var. Så sto han opp, og så smugrøyket han. Han fikk egentlig ikke lov til å røyke av tanten min. Så han stod på bassenkanten og tok seg en smugrøyk klokken seks av morgenen. Så ser han ned i bassenget, og så ligger jeg nederst i bassenget.

Fy faen. Det er bare jeg reddet deg. Hadde det ikke vært for meg, hadde det ikke vært at jeg hadde smugret deg, så hadde du vært død. Det er så lite som skal til. Det er så utrolig skummelt. Livet er så utrolig kostbart. Man merker jo det med barn også. Så gå med hundebanen. Gå med tau og banen. Det er ikke meningen at vi snakker ned om det. Hvis du får det tilfelle, trenger det. Jeg kommer til å låse døra til rommet hvis den kidden begynner å gå ut selv av senga si.

Man blir jo litt sånn smågern. Jeg husker i starten så våknet jeg jo kanskje hvert sjune minutt om natten bare for å sjekke om hun puster. Man blir jo helt sånn crazy. Glede etter det. Herlig. Siste punktet jeg har notert for meg er at man slutter helt å se venner. Som vi har snakket litt om tidligere. At man offler litt for mye på barna.

At du rett og slett bare, du velger å bare trekke deg helt unna. Det synes jeg er veldig trist. Du gjør jo bare deg selv og barn en bjørnetjeneste. Ja, og så er det mye her jeg sikkert nå sier, hvor folk sitter og tenker sånn, du har ikke barn, du vet da faen hva du snakker om. Og det vet jeg. Vi har jo ganske like meninger da. Ja. Egentlig, så kanskje folk tenker, oi, nå ringer vi barnevernet, hun bør ikke være mor. Ja. Faen, de tingene hun har sagt i dag, det er jo bare sykt. Vi står i det samme uansett når det er...

Vi har jo snakket veldig mye om litt sånne negative ting. Du har jo hatt et litt negativt syn på det å få barn. Men er det noe du faktisk gleder deg til?

Jeg er enda i en prosess hvor jeg prøver å finne positive ting. I går så var jeg inne om en som er så sløpte en liten sånn baby hva heter det for noe? Body? Bare for å liksom forberede meg litt. Baby t-skjorte? Ja, baby t-skjorte greie. Og da tenkte jeg sånn, den var litt søt da. Da fikk jeg litt sånn, kanskje det her blir litt koselig. Og så tenker jeg at det er en god investering i livet. Jeg tror ikke at

eller jeg håper ikke jeg kommer til å angre meg jeg tror det skal mye til jeg tror liksom at man kan synes det er vanskelig der og da, kanskje man angrer seg litt med en gang, men jeg tror når jeg sitter der som 40-50-åring og ferdig jul med en stor familie at det ikke er sånn, faen at jeg fikk barn det tror jeg ikke kommer til å tenke nei, fordi det som dessverre skjer er at foreldrene våre forsvinner etter hvert og hele familien du kjenner til nå, det er jo liksom vi skal jo føre våre gene videre da det er liksom så enkelt som det

Så jeg tror jo at det var en god avgjørelse å beholde barnet. Tenker jeg, klarer du det på 19 år alene, mor, så burde jeg klare det. Det kommer til å gå veldig bra, Nora. Jeg er ikke bekymret, ja. Jeg bare synes det er litt gøy at du er så redd, og at du er så negativ til det, for jeg vet at det kommer til å gå veldig bra med deg. Ja, det er bra. Og du har masse varme og kjærlighet, og du er en god venn.

Så du kommer sikkert til å være en god mor også? Jeg gjør dette sammen, Kelly. Du gjør det sammen? Jeg er jo allerede klar på å være stefar, liksom. Jeg må sikkert bruke et par episoder til for å få tønt meg litt til og snakke litt med dritt. Men jeg synes at dette var en veldig fin start. Jeg begynner å bli litt mer positiv.

Så bra! Så det her var helt nydelig, Kelly. Tusen takk for at du ville være gjest i første episode. Tusen takk for at jeg fikk være gjest. At jeg kunne bidra med noe i min 13-års erfaring som mor. Du har bidratt med masse, du. Helt nydelig. Da lukker du inn PC-en. Da er det over. Takk for oss. Takk for oss. Det er ikke at jeg ikke liker barn. Jeg bare hater dem.

Neida, jeg bare synes de skal vokse opp litt. Jeg synes de er veldig barnslige. Du er altså barnslige, Nore. Du er altså veldig barnslige. Dere kommer til å bonde som faen. Du har akkurat hørt på en podcast fra Simple. Takk.