Husk at de aller beste rådene for din private økonomi, de finner du på dinepenger.no
Hjertelig velkommen til en ny utgave av Pengerådet. Det lakker og lir mot kaldere og mørkere tider, og du, Halger, du kommer akkurat hjem fra en tur på Sørlandet. Hvordan var det der? Det var herlig. Det var 20 grader sol. Jeg var på sommerhuset litt for å... Ja, det var en del ting vi ikke fikk gjort siden vi holdt på å avslutte ferien der. Vi trodde vi skulle gå tilbake, men så ble det ikke slik, og derfor dro jeg Jens Æren for å
Ta med masse ting vi hadde glemt og på en måte stenge litt tytt. For dere som vanligvis er vant til at det ligger en rykende fersk episode av pengerådet i inboxen på onsdag morgen, så er det litt for skinka i dag. En liten skyld for nesten du til Halger som fant ut at du skulle dra til Sørlandet, men vi kommer ingen med unnskyldning for vi har med en gjest i dag.
Armand Vestad, velkommen til oss. Takk skal du ha. Du er tidligere nasjonal prosjektleder for personøkonomi i NAV, og nå er du daglig leder i ditt eget selskap. Du er også gjeldsombud for BN Bank, og akkurat blitt forfatter og fatter også, stemmer ikke det? Det stemmer bra.
Du har jo i mange år gjort folk med å komme seg opp på beina igjen etter økonomiske problemer i NAV, og dette er jo noe du har førstehåndskunnskap om selv. Kan ikke du bare begynne litt først med å fortelle litt hvem du er og hvor du kommer fra? Jo, det kan jeg gjøre, vet du. Armand Vestad, opprinnelig fra Molde, bor i Trondheim med familie og tre barn.
har, som du sier, hatt ganske store problemer med økonomien selv. Sånn at fra 2004 til 2010 så hadde de igjen gjeldsordning. Og det vil jo si at hvis du skal gjennom den gjeldsordningen, så må du klare å leve på et minimum ganske lenge. Og det var en ganske krevende operasjon, og jeg holdt på å miste den gjeldsordningen selv, fordi at de hadde ikke lært meg nok om de riktige gode valgene som man kan ta i hverdagen da.
Jeg klarte å redde den med et nødskrikk. Jeg klarte å få betalt det jeg var skyldig i helseordningen, slik at de kom på fotene igjen økonomisk. Når Ida skulle søke meg jobb, så bestemte vi for at de skulle søke på jobb som helserådgiver i NAV. Jeg husker at de satt på jobbintervju, og denne NAV-lederen var ganske
overrasket vil jeg si, for at I med to millioner i gjeld kunne søke på jobben som gjeldsråd. Hva hadde I å gi til NAV som skulle løse sitt samfunnsoppdrag i forhold til å hjelpe folk med økonomiske problemer? Jeg var helt ærlig, sa det sånn som det var, og
sa også at de hadde en førstehåndskunnskap om hvordan det føltes å være i et hjelpsproblem. Og det sa jeg at de kommer til å bruke aktivt for å hjelpe folk med å komme seg ut. Og akkurat det tror jeg var avhørende for at de fikk jobben. Og siden så har jeg jobbet i 15 år i NAV og har holdt kurs rundt omkring hele Norge i personlig økonomi og har også lært opp
godt over 2000 veiledere i NAV hvordan de skal snakke med folk om penger når de mister jobb eller blir permittert eller på en annen måte mister inntekt. Du hadde vel også en utdanning som var relevant for å få den jobben, har du ikke det? Altså...
ja, nå hørtes det egentlig ut som det var kanskje sånn skudde i blinde, å gi en person som kommer med masse gjeld inn en jobb, men de var utdannet sosionom og hadde den ferskt i bagasjen da, når de søkte på dette her, det er riktig. For jeg ser jo blant annet at altså jeg får jo en del tilbakemeldinger fra folk som
ikke nødvendigvis vil eller kan være på luksusfølgen og prøve å få orden på sin egen økonomi. De tar uheldigvis er det en del som ikke vet om det er gode apparatet NAV har til å gi økonomisk rådgivning, men en del går dermed til såkalt private økonomiske rådgivere.
Og en stor slump av de vil jeg påstå er folk som rett og slett har vært gjennom økonomisk krise selv, til og med en gjeldsordning, men som da baserer sitt virke kun på de erfaringer de har hatt uten at de har noe tilleggsutdannelse eller noe som helst egentlig.
Du har jo ikke den litt mager bakgrunnen sånn sett. Du har jo også noe som ligger i bonden av ditt virke, kan du si. Ja, jeg har jo etter å ha jobbet så mange år innav så har jeg sett egentlig saken fra begge sider av bordet. Først om Jels slave selv, men også på andre sider hvordan de skal sette inn riktig virkemiddel og riktig tiltak for å få folk til å komme seg ut og
Det er ofte krevende prosesser å ta litt tid, så det er forståelse om hvordan mennesker reagerer og føler rundt dette med penger, som er et veldig tabubelagt område. Det er viktig erfaring å ha med seg. Kan du si litt om de som kommer til deg, hvertfall da du jobbet i NAV, hvilket kunnskapsgrunnlag har de innen personløktomi når de blir avhengig?
Om ikke en kunde, så i hvert fall en klient eller noe sånt, og oss dere innav, hvis vi går litt tilbake til å jobbe innav. Ja, og det er veldig varierende. Det er alltid fra personer som har sosial inntekt, som inntektsgilde, hvor det er et stort problem, altså inntektsproblem rett og slett, til personer som har god inntekt, som har brukt for mye penger og
Så kunnskapsnivået kan være veldig godt, men det de aller fleste setter stor pris på, det er også tørre å snakke om det. Å få snakke om et tema som de kanskje ikke snakket med noen om
noen gang at de sliter med dette her nå. Er det fordi det er tabubelagt, eller at de synes det er for personlig, eller hva tror du er grunnen til at de ikke snakker om det her? Ja, det er den kombinasjonen der. Det å ikke fikse egen økonomi i Norge, det tror jeg mange synes det er ganske krevende. Også er det jo et viktig punkt
en viktig del av det å klare seg selv da, og ikke skulle be om hjelp. Så når du først kommer til en av, så har jo ofte problemer blitt ganske store, og det var midt av mitt virke, at jeg skulle ønske at folk kom mye tidligere, slik at når
folk blir permittert for eksempel da, så får de en samtale om økonomi i stedet for å vente to-tre år tar de opp kreditkort kanskje, forbrukslån for å komme seg over kneika og så er kneika mye lengre enn normalt sett kan trure å hoppe
Og så går det for langt, og da kommer den til gjensrådgivning av etter to år. Og da er det ofte litt sent, altså. Men også da klarer vi oss nå dette her. Det er jo mange som ikke er klare over det, at NAV har også det tilbudet. Altså gratis økonomisk rådgivning, at du har krav på en rådgivningstime hos NAV. Mange tror kanskje at dette bare er noe som
Ja, noe som tilbys for eksempel de som allerede er permittert, eller har vært utenfor jobb veldig lenge, eller har problemer med å få veldig lav inntekt til å strekke til, men dette er noe som er mer allment. Er det ikke sånn å forstå? Jo, altså alle kommuner skal ha et rådgivingsapparat tilgjengelig gratis for sine innbyggere.
Og du kan faktisk få et vedtak på det etter loven, for å være helt formell. Så det er ingen NAV-kontor som kan si nei, du får ikke noe hjelp her, så alle har krav på å få vurdert sin situasjon. Enten om det gjelder strådgiver, så er det en spissa funksjon i NAV, eller NAV-veiledere som har en litt mer allmenn tilnemming til andre typer ting. Er det sånn som fastlegeordningen at hvis du ikke får tid hos din jennemførselstein,
Hvis du er økonomirådgiver i bydelen du bor i, eller i kommunen du bor i, kan du da prøve å få det hos nabokommunene, enten fordi du ikke kommer venns, eller fordi det er så lang kø for å få hjelp i din kommune? Eller må du være bosatt der du søker om å få råd?
Du må nok være der du er bosatt, ja. Men det som jeg pleier å si, hvis det er lang kø, og det er veldig varierende rundt omkring i Norge hvordan kapasiteten er, men så har du en økonomireholdstelefon som du kan ringe til, som er på 55 55 33 39.
tast 1, tror jeg. Og det er en veldig lavterskelt tjeneste, hvor du kan få god hjelp i påvente at du skal få time hos kommunen din eller på en av kontoret. Kan du si litt om hvordan pågangen er på disse tjenestene?
Ja, nå er det jo en liten stund siden jeg slutta i NAV, men når jeg jobbet i NAV mot slutten, så er det alltid fra at du kan komme inn på dagen, til at det kan være fra seks måneder. Det har også i enkelte tilfeller vært over et år, og da er det jo selvfølgelig skrekkelig lenge å vente, og da vil jeg jo nesten si at du har ikke noe tjeneste i det helt tatt. Vi kan gå litt videre, for det
Vi går jo i en høst som kanskje mange ser litt mørkt på. Det er jo en klar bedring i de siste talene fra permitteringer og arbeidsledige, sammenlignet med Vartvål i våre høst. Så er det mange som kanskje ser litt mørkt på høsten. Du er jo egentlig selv permittert du også, er det ikke det? Jo. Ikke fordi jeg var permittert, jeg er noe led av, men fordi det var en...
som var litt uheldig. Jeg jobbet jo i NAV i 15 år, og jeg har hatt en drømme i magen lenge om å bli gründer og foredragsholder selv. Og 1. februar i år så sa jo problemen min i NAV. Da har jeg vært 15 år i NAV og tenkte nå skal jeg bli foredragsholder på heltid, og det gikk jo veldig bra.
hadde masse oppdrag, reiste rundt og så lys på tilværelsen. Og til og med da, før den beslutningen om å begynne for seg selv, så måtte jeg gå noen runder med familien min. For du får en helt annen inntektsstrøm inn. Altså det å betale, nå får jeg ikke lønn den 12. hver måned lenger på en måte, så
det å utsette en del utgifter, vi måtte gå inn og hva er det vi har råd til å ha nå, og alt dette greia her. Så den tok vi i forkant av en oppsigelse 1. februar, og ok, det her går nok bra, men vi må nok redusere en del utgifter, men vi klarer det. Og så kommer jo mars da, og da kommer jo covid-19, og
alle oppdragene forsvant i løpet av det var sånn merkelig, jeg hadde 15-20 foredrag i lupen nærmeste halvåret, og i løpet av en dag så kom det avbestillinger på sms og sms og telefon og plutselig så var alt radiert bort med pennestrøk altså
Sånn at da satt jeg på kontoret mitt, og det var ganske rart, for da kan jeg se over til NAV, der jeg tidligere hadde jobbet. Det er bare 50 meter luftlinje mellom, og der kunne jeg spassere når som helst. Nå måtte jeg søke om permittering selv, og jeg synes ikke den permitteringssøknadsprosessen var noe spesielt enkelt eller behagelig heller. Men jeg måtte jo klare å finne ut av dette selv. Og da fikk jeg jo igjen virkelig
kanskje ikke ha kniven på strupen, men jeg kjente på en måte den samme følelsen som jeg hadde for 15-20 år siden jeg selv hadde hjelpsåling, at jeg holdt på, jeg fikk ikke panikk, men jeg kjente at jeg sov dårlig om natta, jeg var litt bekymret, nå hadde jeg en familie til å vare på, jeg hadde et stort huslån, jeg hadde rigget meg for den inntekt jeg hadde selvfølgelig, og
Det er klart at mange har jo tenkt at det er 15 år siden du har hatt dårlig råd nå, så de rådene du gir nå, dem følger du nok ikke selv. Og til viss grad så kan jeg være enig i den delen der, for forbruket tilpasses jo litt i forhold til hva inntekten har, men nå var alt borte i løpet av noen dager bare. Så jeg måtte nå virkelig ta tak i en og følge mine egne råd,
i ganske lang tid, og enda så må jeg gjøre det, for jeg er jo fremdeles delvis permittert, men nå har jo det begynt å komme opp igjen litt, og jeg, som du og mange andre, er veldig spent på hvordan høsten vil bli, for etter hvert foredrag og forespørsel som kommer til meg,
Det er jo sånn jubel, sant? Her ringer de i bjellet hver gang man gjør et salg. Du har ikke fått deg en egen bjelle du kan ringe inn hver gang det kommer inn et foredrag. Jeg har en intern bjelle, og den går godt. Hvilke råd er det du nå må leve etter i større grad enn det du gjorde før?
Nei, det første jeg gjorde da, det som jeg sier til veldig mange, det er å ta et lite, altså gå gjennom kontoutskriftene si. Jeg visste ikke engang, jeg må innrømme at nettposten i nettbanken, den hadde pluss hundre meldinger, hadde ikke vært åpnet så veldig mange de siste tida, og da begynte jeg å gå gjennom kontoutskriftene mi og sette opp hva jeg har av utgifter, og deretter var det å gå gjennom de her faste utgifterne og
bytte leverandører på det du har, sjekke hvor du kan få det her billigere andre plasser, og bare for å ta det etter med forsikring da, jeg husker at jeg hadde ikke byttet forsikring på to år, og jeg klarte da ved å ringe et nytt forsikringsselskap å få ned mine forsikringer med 7-800 kroner i måneden. Så det å ta i bruk ting som er
å gjøre noe med, men som gir stor besparelse med en gang. Så den strømmen du betaler, du får ikke noen varmere strøm om du har en dyr leverandør eller noe annet, så det er liksom samme type strøm.
og det liksom da å gå gjennom alt dette her det var som det første jeg gjorde Tok du, bytta du til en nytt forsikringsselskap eller fikk du bare gode alternative anbud som du kunne presse av ditt eksisterende selskap på? Forsikring bytta jeg Du gjorde det, ja Men det er altså 9000 nesten det er vel opp mot 9000 kroner brutt og spart eller nett og spart da altså du må jo ha jobbet du måtte jo ha jobbet kanskje tjent din 15.000
for å få den samme gode øveskuddet, kan du si, etter skatt som du nå klarte bare ved
Ja, det tar jo, vi skal ikke underslå det, det kan jo få ta en time eller to og gjøre hele den prosessen, men det er jo likevel en god timespris, som jeg har sagt. Det er vel dobbelt kanskje opp av det advokaterne i bar fakturerer, om jeg vil gjennomse. Jeg skal ikke være urettferdig, kanskje tre ganger går det for 4 000. Det er før utbytte i hvert fall, for du regner i det.
God timesbetaling, og igjen, for jeg har jo alltid hatt undervisning om akkurat at dette er noe til folk. Hvorfor gjør dere ikke det her oftere? Nei, det er for vanskelig, det er for lite å spare, jeg orker ikke betale heller ekstra for å slippe og alt det greia her. Og nå så jeg jo hvor lett og fort dette her kunne gjøres da. Gjorde du noe sånn, hva gjorde du konkret for å få oversikt over forbruket? Det tok du...
på Excel, eller har du en mulighet via nettbanken, altså har du sånne forbruksmåler for eksempel som en del har, men ikke alle gjennom nettbanken din?
Ja, jeg har begge deler da. Jeg gjorde egentlig en trengende stykke, fordi det som kom ut av det her var jo at NAV begynte å bestille meg tilbake igjen, og ville at de skulle kjøre webinar og nettundervisning for NAV-lederne likevel. Så da måtte jeg jo fortelle om dette her i webinarene mine, så da gjorde jeg en øvelse selv, som jeg kunne vise til NAV-lederne hvordan en permittert inntekt ser ut, hvilke grep en kan ta, og hvordan en kan snakke med dette her når en møter permitterte. Så den gjorde jeg jo ganske grunnig da. Ja.
Gjorde noen ordentlige aha-opplevelser da du så gjennom økonomien din? Ja, veldig mange. Jeg hadde, nå skal jeg ikke si hvor mange av det her jeg hadde, men det var ganske mange. Det å ha Spotify, HBO, Netflix, Viaplay, Premier League, Google Disk abonnement, Apple...
antivirusprogram og en del andre løpende abonnementer som gikk sånn 150 kroner i måneden innimellom, det var det mange av. Og noen av dem fikk jeg sagt opp, og noen har jeg enda da. Jeg håper for gutts skyld at du sparte Premier League abonnement i hvert fall. Jeg har ikke Premier League lenger, nei. Nei, nei, nei. Jeg har Portsmouth som favorittlag. Å ja, det er jo lett
Det er for at vi har play da, kanskje? Ja. Vi må gå på noen obskur side for å se påske som er live, tror jeg. Det er på mørke veld. Bare vent, de kommer snart.
Du kan jo på en måte si at dette var jo det å bli permittert. Mange kan jo oppleve det som en krise i livet også. Har du gjort noe mens du var permittert også, jobbmessig? Jeg ser du har en bok foran deg i hvert fall. Den har du vel gått svang med ganske lenge? Det stemmer jeg.
Sånn sett kan du si at krisen som vi alle befant oss i gjorde at du får litt fart på en del ting da. Jeg hadde sammen med en kollega som heter Guru Solin Eriksrud laget et utkast til en bok som vi har holdt på med som sagt i tre år da. Så kom jo koronaen. Hun satt bomfast nede i Spania hvor hun var et år med familien sin og var satt under strenge restriksjoner liksom.
og fikk testet alt hvordan det er å handle maks en gang i uka, eller så kommer politiet og tar det liksom. Og jeg satt hjemme der da med min økonomi, og da bestemte vi oss for at nå må vi få ut denne boka her, og fikk laget den oppdatert med en del, slik at den er, hva skal jeg si, koronarelevant. Og boka er nå da ute, så det var en jobb å gjøre, men den er...
Den er i hvert fall klar. Den heter Lommeboka i hverdag og krise, sier jeg. Det er godt du leser opp ned. Det stemmer. Og den er nå tilgjengelig i bokhandlere rundt omkring? Den kan du i hvert fall bestille på lommeboka.no, og så kan den helt sikkert gå på ARK og de andre her for å få tak i en villig tru.
Du sier at det er vanskelig, og du må ha gjort noen endringer i forbruket ditt og vanediene nå etter å ha blitt permittert. Hvordan vil du kategorisere det? Har det vært enkelt og greit, eller vanskelig, eller hvordan har det vært? Til å begynne med så var det...
for at de hadde en sånn, når du ikke helt har kontroll da, følelsen av å ikke ha kontroll, det gjør at du blir litt sånn uggen i kroppen, det setter litt i magen, du føler at du ikke er mestre i hverdagen, det går ut for andre ting i livet også da, som gjør at det blir vanskelig. Men når de klarte liksom å få litt oversikt, og tenkte at, yes, dette her skal jeg klare å få til, da fikk jeg strammet inn på livreglene meg på en del ting da.
Jeg så jo blant annet at jeg bor rett ved siden av et kjøpesenter som har Mega og Kiwi i samme sted.
Mega er nærmest. Kiwi er 100 meter lenger unna. Så vi går jo alltid stort sett, for å håpe jeg ikke kan høre på akkurat nå, på Kiwi selvfølgelig. Og det måtte bli mye mer bevisst på nå. Og det å handle en gang i uka, det heter ganske oppbrukt råd, men det funker veldig godt. For på slutten av tiden før det ble permittert, så så jeg at jeg hadde vært på butikken i løpet av en måned,
25 ganger. I løpet av en måned? Det skremmer jo ikke meg som har jobbet i Lykkesfjellet. Jeg har hatt folk som har vært der to ganger i dagen. Men likevel, det er jo... Mange sier jo da at jeg kan ikke tidssette meg ned og skrive en liste over alt jeg skal handle, og holde meg til den, og prøve å ikke handle. Tenk på den tiden du sparer.
Vi har slippet å gå i 25 ganger i butikken bare den ene, eller ikke den ene, men de fire gangene. Der sparer du veldig mye tid, og akkurat nå så er det jo den kompensasjonen både av
Ja, økonomi, at det er en besparelse, det er jo dette vi har sett også i 200-episodet i Luxusfølgen. Av miljø vil jeg hevde at du kaster mindre når man har en plan over hva man skal bruke og hva man skal spise, og ikke minst smittevern. Altså går en mindre i slike offentlige rom, store offentlige rom som en dagligvarerbutikk er, uansett hvor gode de er på smittevern, så vil en også...
ha mindre risiko for å få denne smitten. Så det er jo alle, det klikker på alle de greite punktene, sånn sett å handle bare kanskje en gang i uka, handle litt større og legge en plan over dette. Nei, jeg prøvde å gjennomføre, jeg har ikke hver gang lykkes med det, men det å sette seg ned på søndagen da, for å bruke litt som Premier League uttrykt, så kaller vi det supersøndag, og da setter vi oss ned hva vi skal handle i neste uke, og prøver også å følge en middagsplan, plukke ut hva vi skal ha til middag neste uke, og så handler vi på mandagen.
Men som sagt, vi har vært veldig dårlige tidligere, men vi er i gang igjen. Og når du sier at dem på luksusfellen gjør kanskje det samme, men jeg skal jo forsøke å være en slags ekspert her da, så jeg må prøve å følge mine egne råd nå, og det gjør jeg. Jeg tenker sånn, den høsten som kommer nå, og for så vidt den tida vi har vært inne i, den er jo litt ny på det viset at det er nok langt flere grupper
flere arbeidstakere enn før som ikke så for seg at de skulle bli permitterte som nettopp nå er det. Så det er flere som nå er nødt til å kanskje gå inn i sin økonomik og se hva de kan spare for å få en bedre økonomisk hverdag enn det som var. For mentalt sett så jobber du på et
Ja, smelteverk eller noe sånt på Nord-Vestlandet, så er det jo klart at før eller senere er det ikke sikkert du har den jobben, og jobber du i konjunkturavhengige bedrifter med eksport, så er du vant med at dette er noe du må på en måte forholde. Du må i hvert fall ha en slags mental forsvarsmekanisme for hva som kan skje, men det er jo en del sektorer her som har vært relativt
Ja, relativt i hvert fall, så det er en trygge, altså, og til og med med ganske god inntekt. Det kan være folk som jobber innenfor eventbransjen og andre typer sektorer hvor det har gått fra høy inntekt til null på ganske kort tid. Så her kommer...
en ganske stor gruppe ut i et økonomisk ganske trangt ufør da, som ikke var vant eller ikke har tenkt på dette før. Og de må jo da begynne kanskje også å snakke litt om økonomi på en annen måte enn det de er vant med, både med venner og så videre.
Du har jo ganske mye erfaringer fra både som rådgiver og som en som selv har hatt økonomiske problemer. Hva vil du si, forholder vi oss til økonomi på en annen måte nå enn vi gjorde for kanskje ti år siden, eller er det fortsatt vanskelig, er det fortsatt vrient å få folk til å være åpne med egen økonomi, vil du si?
Jeg tror at det er like vanskelig enn de da, kanskje enda vanskeligere, altså i hvert fall før koronaen da, å snakke om økonomi. Det å snakke om økonomi, det er liksom å gå inn på, hva skal jeg si, gå inn på en avdeling for pinlige sykdommer, nesten. Det er vanskelig, og jeg tror
I hvert fall har jeg gjort det, og jeg har lagt merke til at det er flere med meg som gjør det, og som bruker den krisen som noe er felles for alle. Du trenger ikke forklare det,
hvorfor vi trenger å snakke om økonomi. Det handler ikke om det som person, at du er dårlig å håndtere pengene dine. Det å miste jobbet nå, det har alle forståelse for. Og jeg har lyst til å bruke et lite eksempel på det. Jeg har en selger som ringer til meg en gang i halvåret for å selge meg et blad. Det er veldig billig, tror jeg, sånn 1 kroner eller 100 kroner. Av og til kjøper jeg det, av og til kjøper jeg det ikke.
Og denne gangen så ringte selgeren og så sier han spør han samme igjen, ja da vet jeg da, da er vi her igjen da. Skal de ha bladet denne gangen? Og så sier han, nei vet du hva, jeg er permittert, jeg har ikke råd. Så selv om det bare koster en krone, så er det liksom ikke noe, ok, men da snakkes vi igjen, da må du lykke til. Så det er en slags felles forståelse av at vi er en felles krise. Og da tenker jeg at det er lurt å utnytte det mulighetsrommet til å
ta en del prater rundt dette her med økonomi. Først og fremst med seg selv, begynne å trene på å snakke med seg selv om dette, hva er viktig for det. Så med familien, og så med unga nå, fordi at det er så lett å hekte ting på situasjonen vi står i, som gjør at vi får masse gratis hjelp, og
Nå skal han ikke begynne å legge seg bort i hvordan folk prioriterer pengene sine, men det er mange som har reist to og tre ganger på ferie i året, og nå begrenser det seg selvfølgelig litt selv de folk til reising også, men det kan jo hende at er det sånn vi ønsker å bruke pengene våre, var det dette her vi trengte nå for å få stoppe opp? For det har gått i tralten i ti år, vi har liksom aldri fått det å endre noe, for vi har gjort det hver eneste år. Og det da, å snakke om det, det tror jeg kanskje er det viktigste for...
for mange da, å lære seg og det å ikke snakke om penger er jo en ganske viktig det å lære seg å snakke om penger i familien er vanskelig for folk og er en viktig skilsmissefaktor har jeg gjort. Kommer du fra et hjem hvor det var vanlig å snakke om økonomien sånn da du vokste opp?
Nei, jeg kan ikke klare å huske det, hverken om det var noe positivt eller negativt rundt dette her nå. Det har jeg ikke, men jeg husker at jeg var glad i penger ganske tidlig. Appetitt på penger, det fikk jeg ganske fort. Det var litt av grunnen til at jeg havna i et økonomisk ufør også, men jeg tror ikke det kommer fra...
min barndom, det du ennvis nevner. Og det rådene du også har, Halger, både når det kommer til din versjon av parterapi og hvordan man skal få et parforhold til å fungere, nemlig å snakke om økonomi. Synes du med din erfaring fra luksusfell og sånt, er det fortsatt tabublagt rundt omkring når du reiser rundt? Ja, mellom parene så er det i hvert fall de som vil hjelpe og tilbakemeldinger jeg får fra andre fordi at de
En ting er at våre deltaker får utrolig mye tilbakemeldinger fra folk som er i tilsvarende situasjoner, eller som skylder mindre, men som likevel forteller hvordan de...
Enten spør meg om råd, eller forteller hvordan de har klart å komme seg ut av gjeldskrise, eller andre typer økonomiske krise, at det er vanskelig å snakke om dette da, i familie. Vi har også undersøkt, og så viser det det samme bilde. Professor Elin Nyhus, blant annet i universitetet i Agda, som har gjort dubbet intervjuer av både 9. klassing, men ikke minst foreldre til 9. klassing i fylkeskolen.
Nå er jo denne undersøkelsen sikkert 6-7 år gammel, men foreldre i den ene klassingen i Kristiansand, jeg tror vi intervjuet over 500 stykk, som forteller, som gir et ganske dårlig bilde av hvordan vi bruker foreldrerollen vår til å snakke om økonomi til mange av våre. Veldig få som for eksempel snakker om å begrense forbruk, altså det er ikke et tema i det hele tatt, og veldig få som også
trekker frem viktigheten av å spare eller å forbruke mindre for å få råd til det du kanskje på sikt ønsker deg. Altså tema økonomi er ikke på dagsorden i, har jeg ikke vært det tidligere i norske familier dessverre, og da ser vi jo fort, i hvert fall ser jeg veldig fort hvordan det kan gå, fordi at i hvert fall veldig mange av våre deltakere forteller jo om
kanskje en oppvekst hvor enten en del har jo hatt foreldre med samme problemer, men i alle fall som forteller om at økonomi var ikke et tema. De måtte lære dette selv. Og den samme ansøkelsen deler nyhetsforteller jo nettopp at når en spør 9. klassing eller de som er eldre hvor de lærte om private økonomi, så trekker den jo ikke fram foreldrene. Den trekker ikke fram skolen, den trekker ikke fram de arenene hvor en kanskje burde få
ikke sant, vaksen samtale om dette viktige temaet. En må, eller en trekker i stedet fram andre, altså venner da, som de som rett leien, og ikke minst seg selv. Så dette er liksom, det er litt sånn som
som det står i enkelte profiler på Facebook, der har skolen en gård i. Jeg må bare finne ut av dette selv. Fordi at inntil i hvert fall 2020 så har ikke dette vært på læreplanen til norske skoler. Nå har de kommet inn, men kanskje ikke i så veldig stor grad som jeg hadde håpet. Og for foreldre også. For det er jo noe som ofte møter meg. Folk som kritiserer myndighetene for at de ikke har gitt ungene god nok informasjon eller god nok
opplæringen for personlig økonomi, ja det er greit nok, men hva har dere selv gjort da? Det er kjempeviktig. Du er jo en rollemodell for dine barn. Og hvis du selv aldri tar opp den samtalen om økonomi og hvordan en kan spare, hva en tenker, hvordan faktisk du får tjent opp penger til å gå og handle på
på Rema eller Mega så ja, da har du ikke gjort din oppgave som foreldre i akkurat det
Viktig område, mener jeg da. Og da kan du ikke drive av barskilder på skolen. Nei, du kan ikke det. Og det er litt sånn det der at reiser du til Bahamas på rommelån, og ungdommen vet om det, så er det vanskelig å få dem til å vise nøkterenhet og måte å holde i forhold til å undervise ungene sine om private økonomi også. Ja, men også til de som har fått det tilbake at noen sier at ja, men vi har jo aldri noe problem med økonomien vår.
Hvis du reiser på Bahama og tar ut litt av fondene dine, eller sparer litt av inntekten, hvis du har veldig god råd,
Ja, så er det selvfølgelig mindre... Det er sannsynligvis mye mindre sjans for at dine unge også går i luksusfølgen eller får økonomiske problemer, fordi du er jo der til å hjelpe dem. Men vil du det? Vil du hele tiden støtte dem økonomisk? Skal du aldri lære dem å stå på egne bein? Og så, BN Bank som du jo har...
et samarbeid med, de hadde jo en ganske interessant undersøkelse, endret jo reite, så på forskjeller mellom unger som har fått hjelp av foreldrene til å skaffe seg sin første bolig, altså økonomisk hjelp, og de som har spart opp selv. Og banken så et helt klart tydelig trekk på at de ungerne som hadde fått hjelp
de havna mye fortere i misslig hold på sitt boliglån. De var sløvere med å betale avdrag
terminbeløpet til banken enn de som selv hadde spart opp. Selv om de hadde ellers det samme bildet, altså samme inntekt, samme egenkapital, samme type leilig, altså det var likt, så var det i hvert fall mer mislyhold blant de som hadde fått hjelp av foreldrene sine. Så for å komme inn i boligmarkedet i dag, så må du kanskje gi økonomisk hjelp, men du bør kanskje sette som krav at ungene også
bidra litt her med å spare opp penger, eller på andre måter få de økonomisk bevisst sånn at de ikke selv må slite med mislykhold og løpe litt etter kronen og sånn som
i sitt vaksenliv. Så uansett hvor god råd du har, så tror jeg du må ta den praten. Jeg er sikker på Kjelling Røyker også har gjort det med sine barn selv, og man vet at det ikke er nødvendig i seksuell, men dette speiler jo også på hva andre ting de gjør da i samfunnet sitt, der de lever i. Ja.
og du må starte tidlig for å trene selv, for vi mangler av og til begreper og referanser. Hvis du skal begynne med dette her når ungene er 12 eller 15, så kan det ofte være litt sent. For vår egen del tenker jeg, så jeg begynte å trene på mine barn som er 3 og 5 år nå, og det er jo ikke alltid vi får de svarene som en trenger selvfølgelig. Nå spurte han på 5 år hva som var de viktigste utgiftene, så har han skjønt noe, for han sa mat og leiket.
Da har de begynt å skjønne det. Men det handler nok om at da er jeg i gang. Jeg er i gang for å snakke om det. Og så er det viktig det vi snakker om, og så er det viktig hva vi gjør. For det ser de også. Hvis du aldri har med deg matpakke når du drar på jobben din,
Du kjøper alltid lunsj, for eksempel. Hvis de ser det, hvorfor skal de ha med seg matpakke selv? Da kan de nærmere bli voksne også, så gjør de makka til sammen. Kjøper de lunsj i kantina? Så det er små ting som er viktige å ta med seg. Hvis du alltid kaster mat i stedet for AVT, kanskje har en rest i middag, eller samler litt på maten og har et slikt måltid, så spiller det jo også over hvordan de
Hvordan de kan tilbruke sin økonomi. Så det er jo veldig viktig. Jeg tenker man kan allerede begynne i 3-5 års, 3-4-5-6 års alder og modne dem litt innenfor dette temaet her. Ja, jeg synes det. For seg selv og for ungene. For penger i dag er jo veldig abstrakt. Og jeg mener at det abstrakt og kompleksiteten i økonomien det er jo en av driverne bak økonomiske problemer.
Som du har penger, som før med sedler og sånn, så kunne du liksom gi det her og få en pinter tilbake. Og der har vi et vakuum nå, tenker jeg, som gjør at det er ganske krevende for mange å lære seg dette her med penger. Så det å snakke om penger tidlig, det er kjempesentralt altså.
Du snakket, jeg kan gå litt tilbake, for du snakket at du måtte gjøre en del grep i økonomien din. Når det kom et yttre sjokk, da kan man si, hvilke grep synes du man kan gjøre før man får et sjokk, hvis du skjønner hva jeg mener? Må man ha den krisen for å klare å gjøre disse grepene, tror du det?
Ja, det er et godt spørsmål. Jeg tenker jo at det å være en god forbruker når livet er lett er ganske vanskelig, men det å være en god forbruker når livet er vanskelig er bortimot helt umulig.
Så det å ta de gode økonomiske valgene når livet faktisk har begynt å bli et vanskelig, enten vi er permittert eller står foran en krise eller sammenløsbrud, så er det litt sent å begynne å trene. Så det å trene på dette her i gode tider kan være fornuftig. Så jeg kunne jo godt tenke meg, jeg pleier å si til folk at spar opp en månedslønn på konto,
Som en buffer, gjerne mer, men prøv med en månedslønn på konto og ha den stående. Fordi det som jeg ser når jeg jobber i NAV, det er jo at de fleste som ble arbeidsledige, ikke alle, for jeg har ikke møtt alle selvfølgelig, men de har ingen buffer å bruke for å håndtere. For det første at du får inntektsfall, så hvis det er en tredjedel av inntekten din, som i mange tilfeller kan være at du går fra 25 utbetalt til 16 utbetalt, som er mye,
og så får du utbetaling av det i 14-dagersbolka i stedet for en gang i måneden. Og hvem er det som har organisert økonomien sin i 14-dagersbolka? Det er jo ingen. Vi har månesregningene hver måned eller noe sånt. Så det å ikke snuble i overgangen er veldig viktig. Og hvis du da har en måneslønn som du kan spe på med i den overgangen til de her utbetalingene kommer og går sin vantegang, og du blir vant til lavere inntekt og ny utbetalingsstruktur,
så har du klart deg i stedet for å bruke kreditkortet. Og det her kan jo alle gjøre, om du er arbeidsleder eller permittert eller hva som helst, bare for å trene på dette her nå, for å vise at du kan gjøre dette her nå, at du har kontroll. Hvor store innsparingsmuligheter ser du? Du så at du hadde ganske store innsparingsmuligheter i din egen økonomi. Tror du folk har et større potensial for innsparingen der nå? Det er kanskje litt...
Svaret er jo kanskje ja på dette her, men ser du og har du sett det også at folk tror kanskje at de ikke må ha mulighet til å stramme i noe, men så viser det at jo, vi har faktisk rom for ganske mye strammere livregn. Ja, der er det ikke noe annerledes enn andre, for jeg tror jo at de har utnyttet mitt potensiale for å spare ganske bra, at de er flinke, men hvis vi går gjennom kontoutskriften og går i detaljene på dette her nå, så har folk masse å spare, og det aller aller første jeg pleier å gjøre når jeg setter meg ned med familie, er å gå gjennom matbudsjettet.
Og så ser vi hvor mye penger vi bruker. Og så spør jeg, bruker dere på mat i måneden da? Dere er to voksne og to barn? Nei, det vet vi ikke helt. Jeg har ikke tørt å tenke på det. Det kan svare hver eller kanskje fem eller seks da. Og så kan det være tolv. Og hvis du tror at det er seks, og så er det tolv, så har du seks tusen mindre på en måte. Og bare der kan mange hente mye da. Men det å da gå gjennom resten også, av alle typer utgifter, jeg tror at folk flest kan spare jevnt 20%.
Hvis de hadde satt av 20 prosent av arbeidsinntektene når de får lønn på et sparekonto, arbeidsgiver trukker det, så hadde de klart å tilpasse resten ut fra det de hadde hatt truer i. Vi skal begynne snart å runde av, men hvis det sitter noen som hører på dette her som sliter med økonomien, som synes det er vondt og vanskelig med den økonomien, hva vil du si til de nå? Hva bør de gjøre?
Ja, det er et godt spørsmål, et viktig spørsmål, fordi går det for lenge med dette her nå, så blir det mye, mye verre å be om hjelp. Så det å komme tidlig og be om hjelp, det tror jeg er fornuftig. Og det er ganske mange i Norge som trenger hjelp med økonomien før eller senere. Og jeg tenker at
Han skal ikke se på det som noen nedlag, men det å få rådgivning i forhold til hvordan han skal disponere pengene sine og takle en vanskelig situasjon, det ser jeg heller på som en styrke, det å kunne tørre å be om hjelp. Og så er det jo å bruke venner og bekjente, finne noen han stoler på. Han trenger ikke ha noen regnskapsfører, men han kan være en som han kan få innspill på. Hva tenker du om det? Hva burde du gjøre nå? Og i tillegg kanskje hvis den har mot til det,
Snakke med vennene sine, kan ikke vi i stedet for å reise på Hemsedal, være hjemme og finne på noe annet? Slik at vennene aksepterer det her, at den faktisk har litt dårlig råd. Og så er det å ta kontakt med NAV, selv om ganske mange har, jeg tror at mange tenker at NAV er et stort system som...
Hvor det er vanskelig å be om hjelp, så har NAV stor forståelse for den tematikken her nå. Blitt mye, mye bedre på å snakke med folk om penger. Og gjelser og driver man rundt omkring, er kompetente folk altså. Og det blir i hvert fall ikke noe verre av å be om hjelp. Bra. Takk for at du kom ut, Arman, og delte av din kunnskap og erfaring. Jeg tror det ble lærerikt for veldig mange.
Takk også til deg, Halgeir, som nå er tilbake på litt nordligere breddegrader. Også skal vi si takk til vår gjesteprodusent for dagen, Ane Davidsen-Ørbekk, som har sørget for at lyden kom ut til dere nå. Dog litt forsinka, men det er ikke Ane sin skyld, det er vår skyld. Takk for at du har tatt på. På dinepenger.no får du de beste rådene. I våre nettmøter kan du stille de spørsmålene som du lurer på om din privatøkonomi.
Teksting av Nicolai Winther