Hvilke forsikringer bør jeg ha?

Hei og velkommen til dagens lyttespørsmål fra pengerådet. I dag er det Frode som har sendt inn et spørsmål, og han lurer på følgende. Hei, jeg har et spørsmål til podcasten. Hvilke forsikringer bør man egentlig ha?

Forsikringsselskapet ringer og forteller meg hvor lurt det er å ha forsikringer på ditt og datt. Jeg er i 30-årene, har samboer og to små barn, har bolig og litt studielån. Og dette spørsmålet, Hager, det får vi jo jamt og trutt. Ja, det er klart at hvis du da

Som man sier, har bolig, så trenger du jo da en boligforsikring. Det er ikke lovplagt å ha det, men du trenger jo en boligforsikring, en innboforsikring. En forsikring som både sørger for at du kan bygge opp et nytt hus hvis det er en bolig, om det brenner. Men også en innboforsikring som sikrer verdiene i dette huset. Man må passe på at du har en høy nok verdi på den innboforsikringen. Det er som regel ikke så veldig mye...

Det koster ikke så fryktelig mye å øke verdien i en innboforsikring, mye mindre enn det folk tror. Men du kan få en avkorting hvis du har satt en veldig lav grense på innboforsikringen din når du er ute for et stort jury eller kanskje en brand. Så boligforsikring med innbo, det trenger du. Du trenger jo ikke det hvis du bor i et

sammeie eller bordslag hvor du er dekket av en bygningsforsikring da er det jo sånn sett bordslaget som eier bygningen du bor i da må du sørge for å ha en god innboforsikring så der må du bare sørge for at du er sikker på at du har en bygningsforsikring, dette er noe som du som regel betaler gjennom felleskostnaderne

Har du bil, så trenger du bilforsikring. Du er nødt. Der er det jo lov på lagt til ansvar for sikring for bil. Skal du ha noe mer, så heter det jo delkasko, fullkasko hvis du har en dyrere bil. Kan du vurdere hvis bilen kanskje

La oss si over 100 000 i hverdagen i hvert fall, og ta en full kasko. Nå opplyser ikke han om han har det, så vi går ut for at han kanskje ikke har det da. Så han har ikke behov for det. Men reiseforsikring kan være kjekt å ha for en familie på fire stykker når de etter hvert i hvert fall, sånn er det ikke akkurat nå, men etter hvert reiser litt utenfor landets grenser.

akkurat slik det er nå, så trenger du ikke nødvendigvis bruke penger på en reiseforsikring. Du trenger ikke gjøre det før en skal på nytt dra ut til Gardermoen og reise langt. Og i alle fall hvis du reiser utenfor EØS, går du ikke å dekke av helsetrygd og kortedikt, så må du jo ha en reiseforsikring. Og jeg synes ofte det greier å ha en sånn

år, altså en helårsforsikring for familien i stedet for å alltid stole på for eksempel kreditkortet. Men det er jo også en mulighet du har at du får en reiseforsikring gjennom kreditkortet når du betaler for reisen. Bare husk da at hvis du har en helårsreiseforsikring så er det også dekker når du er utenfor hjemmet ditt. Så hvis det blir for eksempel frastående ting på banen eller på bussen eller

På vei til hytta så kan du også få dekning gjennom det. Men det er ikke en må-ha-forsikring sånn som jeg ser det, og i alle fall ikke as we speak på grunn av de rådende reiseforbudene som gjelder. Det gjerne disse forsikringsmekanisene ringer om er jo ulike typer for personforsikringer. Og det

for en småbarnsfamilie med et hus og spesielt kanskje noen er sambuer, så kan det være lurt å bruke litt penger på. Ikke minst for å sørge for da, vi hjelper det og et gjensidig testament sørger for at den andre dekker om en skulle falle fra siden sambuer er ikke godt nok dekket sånn arvemessig i forhold til ektefeller for eksempel. Og

For en småbarnsfamilie, når det gjelder de selv, så bør de gjerne velge en komponasjon av det en kaller uførrenta og uførkapital på pensjonsforsikringen. Da får du altså utbetalt noe, altså en kapital, hvis du skulle bli ufør som følger av sykdom. For det er det de fleste blir ufører som følger av sykdom, og ikke ulykke. Derfor er jo også en uførerforsikring med sykdom dyrere enn en ren ulykkesforsikring.

For en familie som er under 35 år, der er det gjerne der koronettabjeldesgraden er høyest, og der er den mest sårbar for plutselige nedganger i inntekt som følger av sykdom eller uførhet. Og hvis den da blir ufør, eller den ene blir ufør, så risikerer den å selge hele boligen din.

Både fordi han ikke har inntekt til å betjene lånet, men også fordi at kanskje banken sier nei til å utvide lånet i en gitt periode, siden sikkerheten allerede er litt lav, sånn at den har ikke så god buffer å manøvrere seg på. Så da ville jeg nok valgt en personforsikring med såkalt uførkapital. Det er en engangsum som betales ut hvis den skal bli ufør eller ved dødsfall.

at den er så høy at du vil kunne betale ut minst 50% av lånet. I tillegg så bør du vurdere en såkalt løpen uførrente, siden da den har såpass mange år igjen med folkesyslav som regel i hvert fall. Folkesyslav ufør pensjon fra staten, hvis den har vanlige jobber og primært er dekket gjennom folketrygden. Vanlige ytelspensjon, innskuddspensjon har ikke noe lenger så ofte utføret,

en uføredel. Så det bør dere passe på. Og så er det jo barneforsikring da, som vi ofte får spørsmål om. Det er heller ikke på min må-ha-liste. Men for mange som har, i hvert fall den som har god nok økonomi til å avse de tusenlappene i året, så kan den være på bør-ha-lista. Men det viktigste der er at du i alle fall...

kjøpe en forsikring som dekker uførhet ved sykdom igjen, og ikke bare ved ulykka,

og at du prioriterer en forsikring med god nok uføre pensjon. Fordi de andre type ytelser som ofte blir solgt inn i en barneforsikring, sånn som ombygging av bolig, eller tilgang til et privat helsevesen, eller hva det skal være, er som regel ganske godt ivaretatt av det offentlige. I alle fall tilgang til helsevesene som de unge blir hensyntatt til. Men, altså den

som gjest til barn og unge voksne som skal bli uført, den er ikke til å leve med. Den er lav, sånn at en god barneforsikring kan lette en del av bekymringene som en sykdom avsted kommer. Legg bare merke til om selskapene har unntak for enkelte sykdommer, enkelte lidelser, for her er det en del forskjeller mellom de ulike selskapene,

Svært mange av de som nå er uføretrygte av unge har blitt det som følge av psykiske lidelser, av lidelser i muskler, skelett eller sjukdommer i nervesystemet. Da bør man jo passe på at barneforsikringen dekker slike diagnoser og ikke setter begrensninger hvis for eksempel en har sett tidlige tegn på akkurat dette.