Musikk Husk at de aller beste rådene for din private økonomi, de finner du på dinepenge.no Musikk
Hjertelig velkommen til en ny episode av Pengerådet. Og hvis du synes vi har litt overtenning i dag, så er det faktisk fordi vi er i studio igjen, Hager. Det er deilig. Fysisk i studio, det er jo ikke sikkert alle merker det, men vi har jo holdt podcasten fra hvert vårt.
på hver del av Oslo, og du, Jasker Bærum. Ja, og nå har vi fått innreiselattet til Oslo, og opplevet at ingen av adegangskortene fungerte. Men vi har fått en ny mikrofonheter, og det ser jo ikke dere som hører på det, men dere kan bare lukke øynene og se for dere en deilig oransje farge hvor det står pengerådet. Kanskje de har slengt på en... Ja, det er bindestrekt her også, så det er ikke nordlæringsfeil. Det er helt riktig. Magne som sitter der har gjort jobben sin
Men det er ikke bare fordi vi ser hverandre første gang på et halvt år, at vi har overtending. Vi har nemlig besøk. Lene Drange, økonom, programleder, forfatter, foredragsholder, og så har du en egen stiftelse også. Techgrunder er det også, influencer, det er alt. Hvordan får du tid til alt dette her? Velkommen. Takk og hei. Det hørtes veldig voldsomt ut. Det er ikke så voldsomt som det høres ut som.
Men nei, det er jo å spre det glade private økonomi-budskap. Det er jo det alt handler om, så prøver vi å få det beste ut av tiden. Jo flere prosjekter man har med halvgjerrig, jo bedre er det. Vi kan jo begynne med den stiftelsen egentlig, verdistiftelsen. Kan du fortelle litt om hva det er for noe?
Du, det er så gøy. Det er et gøy prosjekt. Det begynte egentlig med at Econa, en fagorganisasjon for økonomer, de hadde et prosjekt som jeg fikk være med på som heter Økonomiglede, der vi reiste rundt på ungdomsskoler og hadde en dobbelt time i private økonomi.
Og så var det veldig gøy, men de skulle etter hvert legge ned prosjektet sitt, så da fikk jeg, og så var det noen flere derfra egentlig, som var sånn, skal vi gjøre dette, og skal vi gjøre det på videregående? For da har man kanskje fått sin første jobb, noen bor ute, man har litt mer egen økonomi da. Så det endte med at jeg laget en stiftelse for veldig et år siden egentlig. Og siden den tid så har du vært på mye på reisfot, eller?
For du reiser jo fortsatt rundt og underviser i privatøkonomi. Det er det du bruker mye av tiden din på. Ja. Nei, altså vi startet jo rett før korona da. Ja, det var helt topp det. Jeg hadde liksom boket hele våren 2019.
blir jo det høsten 2020 med skolebesøk. For alle skoler var jo veldig interessert i at vi skulle komme. Og spesielt med dette nye faget livsmestring som kom nå fra høsten på videregående skoler. Der hadde de ikke og har ikke noe pensum. Så de var sånn hjertelig velkommen. Og så begynte vi å gjøre det fysisk, men etter hvert så måtte vi over på digitale skolebesøk på Teams. Så det var jo litt kjipt. Men vi har fremdeles klart å besøke en 77 klasser og
rett over 2000 elever på videregående. Og det er nettopp hva de lurer på, og hvordan man kan snakke til unge, og hva foreldre kan lære om dette her, det er det vi skal snakke om nå, neste, i hvert fall halvtimen framover. Og, Halger, hvordan, skal jeg si, har du noen erfaringer med å undervise ute i skolen, eller snakke med ungdom om penger? Ja, til en viss grad, men på langt ned så mye som Lena har.
Jeg har hatt noen få foredrag blant unge. Men så er det jo heldigvis sånn at det kommer jo ganske mange opp og spør meg om ting også, blant ja, alle ifra, alt oppå SIF. Det er nesten rustet av TV hvor unge som ser på lyksesfellen. Men i hvert fall opp til det godt i studiet til studenter som kommer og spør meg om økonomi. Og så er jeg også heldig for så vidt at jeg har
har selv noen tenåringer i huset, så jeg kan bryne meg på hvordan jeg skal fortelle om økonomien, og hvordan de forholder seg til penger, som er jo en av det jeg gjorde da jeg var på det randet. Men du, hva er det de lurer på? Disse kidsa? De lurer egentlig på alt. For det begynner alltid med at, ok, jeg kommer inn der, skal ha en dobbelt time i private økonomi, da er det liksom å ha gul i en måte,
økonomi og familiebudget, det orker vi liksom ikke, eller det interesserer de egentlig ikke. Så når vi kommer litt ut i timen, for dette er jo på deres nivå, eller det som tilpasses deres hverdag og dilemmaer og utfordringer de møter, det er jo en første jobb, en lønnsforhandling, en kontrakt, en bank i det, hvordan du unngår identitetstyveri, altså alle de tingene der, så etter å bruke ti minutter, og så
liksom blir det et voldsomt engasjement til og med over Teams de liksom roper ut ting som de vil dele av egne erfaringer og de spør om ting så de lurer egentlig på alt
Og i hovedsak, hvordan man skal bli rik. Det er ikke noe bare unge lurer på. Det lurer man jo litt om når man kommer litt høyere opp i alderen også. Hva svarer du da når du lurer på hvordan man blir rik? Gjerne fort, eller er det en... Vi går gjennom ulike måter å bli rik på, men...
Altså jeg tenker jo selv den tiden jeg bodde hjemme, hadde min første jobb på sykehjem, tjente liksom 6-7000 i måneden, hadde ingen forplikkelser. Det er jo da man egentlig er rik, når man bare kan kose seg med de pengene. Så når de tenker litt over det, så er det sånn, ja ok, kanskje jeg skal ta en ekstra vakter og så får jeg enda litt mer penger, så kan jeg bli enda litt rikere.
Ja, for de har jo veldig, veldig få faste kostnader når de bor hjemme, ikke sant? Ikke noe husleie, ikke noe brevbåndutgifte, ikke noe sommerigematutgifte heller, så det er gode tider. Men de du har foredrag for, er det primært, og er de under eller over 18 år da? I hovedsak så går de 3. klasse, så det er 18-19.
så det er mye russebil og russe tid, og de aller fleste eller imponerende mange har faktisk fått sin første jobb, enten sommerjobb eller deltidsjobb. Så de er også gamle nok for så vidt til å stifte en gjeld
Sånn sett, selv om det ikke er rare kreditrammen de får antagelig fra banken sin. Nei, men det varierer jo litt for både i de store byene, men også på mindre steder. Så bil er jo et hett tema, spesielt blant guttene som også er i luksusfeil. Så jeg hadde jo en innrømmelse fra en fyr som hadde fått seg billån, hadde lånt 50 000 kroner, hadde betalt avdrag to-tre ganger. Nå skulle bil tvangshålles.
Så i løpet av den timen så førte jo det til at det ble sånn vips for å redde bil til, jeg husker ikke hva det var. Som var litt sånn, jeg vet ikke helt om det er løsningen, men det ble et sjokk for mange. Og så fikk han liksom delt og snakket om økonomi, for det snakker vi jo mye om, at man må liksom dele erfaringer og tørre å si ting, det er ikke tabubelagt og tingene der. Så det er mye interessant som skjer. Hvor gammel var han?
Han var ja, tre i klasse. Men er det vanskelig å få det til å åpne opp om sånne ting? Altså jeg trenger at en begynner, og så kommer alle de andre. Men det er egentlig ikke så vanskelig, for jeg går ganske tidlig på lønn og lønnsforhandlinger, og der det er penger. Vi har jo, det sa det vel kanskje ikke andre, men meg og Lena er jo programleder i luksusfølging. Vi har vært der nå sammen i hvor lenge blir det? Tre...
Det begynte for seks år siden som økonomisk researcher og den som er leder for handlingene og gjør det fortsatt for våre deltakere, men også jobber som programleder.
Med meg og sammen med de andre programlederne, så vi er jo et programlederteam kan du si. Men vi har vel ikke fått noen søknader fra de som du har vært å undervise kanskje enda? Nei, men jeg skal kanskje si at jeg håper at de kommer, men jeg tror jo det da. Fordi vi snakker jo også litt om luksusvel, man må jo gjøre det, og de synes jo det er kult, og overraskende mange har også sett det.
Og den terskelen for at de melder seg på et TV-program, den er ganske lav da. Men fra vår psykolog så er den terskelen for at de faktisk blir tatt inn i varmen når de er så unge, den er ganske høy. Kan vi kanskje slå fast. Det skal nok godt gjøres for at en 19-åring eller 18-åring blir
Bli med i luksusfølgen sånn sett skal jeg si aldri. Men vi har en streng psykolog, kan du si. Ja, det er bra. Og så er det jo 16-14 års grenser på energidrikk, så du kan jo vente at du får ganske unge søkere etter hvert også. Det kan være. Nei, da, vi skal ikke tulle med sånt her nå, men det er en ting jeg lurte litt på. Hvem er disse ungdommelærerøkonomia hjemme?
Du, vi har en undersøkelse på slutten av, bare en sånn kjapp enkel undersøkelse på slutten av timen, og da spør vi om akkurat det, altså om deres forhold til egne penger og hvor de lærer om det fra. Og de aller fleste, jeg synes jo dette er det gode nyhetene, de lærer det fra mor. Ja, oi. Ja, ja.
Det er mor som er sjefen for økonomien hjemme, svarer de i hvert fall. Og så er jo det også, det skal jo også sies at det er ganske mye egne erfaringer, fordi at man ikke lærer så mye om det, men det du faktisk har lært, kommer som oftest fra mor.
Det er vel fasiten fra de unge i dag. Har du noen inntrykk av hva de da lærer fra mor eller fra foreldrene? Ja, det er ofte mor som styrer lommepengene, som er sånn, dette og dette skal du gjøre for den og den summen. Det er mor du må forhandle om mer lommepenger fra. Og så måske sier jeg at bossa er litt rundt, nå skal du passe lille søskene, nå skal du ditt med deg. Og så tror jeg også det ofte er
mor som styrer innkjøp av både mat og klær og ting og det er derfor de forbinder det sånn sett med at det er mor som styrer det. Har du noen tanker om hvorfor far ikke er til stede like mye, eller hvorfor de trekker frem mor så mye?
Nei, det virker litt rart, men jeg tror de, for jeg har spurt dem om det, da, sant, Kai og far sitter bare i sofaen og er helt sånn, men at de mener at de bare snakker ikke så mye med far, men de har en oppfatning av at han, ja, han jobber og betaler sikkert litt regning av han også, men de oppfatter en veldig like stilling når det kommer til at begge bidrar inn og sånn, men det er liksom mor som er sjefen.
Det har jeg tidligere undersøkt, og så har jeg vist en sånn litt skjevdeling i den økonomiske strukturen i hvordan en jobber med privatekonomi hjemme. At det gjerne er far som har ansvar for forsikringene, de største fakturene, etablere boliglåner. Det er gjerne derfor han står som første og hovedlåntaker og sånt. Sparing, mens mor tar seg av...
det daglige innkjøpene, den økonomisjefen fra dag til dag, og det kan jo være noen grunn til at mor i større grad knytter seg til ungene, for de har jo ofte spørsmål om den dag til dag bruken. Det kan være, men jeg håper og tror at dette er noe som blir mer likestilt, for det er ikke bra i lengden at far
står for så mye av de faste eller de store eiendelene og belåningene de og forsikringene de egentlig. Det var jo det samme som vi hadde når vi var små hjemme, så var mamma veldig oppsatt av sånn, vi skal lære om økonomi, vi skal kjøpe oss fond, vi skal få oss BSU med en gang vi begynte å jobbe og ned i banken og sånn. Så
Så jeg tror jo det er også sunt, for de har jo også den delen at mor også styrer disse smarte, safe valgene. Kanskje ikke så mye fond og at man skal gjøre den formen for sparing, men du skal liksom starte BSU og du skal gjøre de tingene. Så vi har jo Inger, som er markedsjef i Kredi Nord, er jo også med i verdisivlsen og sitter i styret. Og hun har jo også storebarn, som er liksom 18-19 tre stykker i ulike alder. Og hun er jo sånn
etter denne stiftelsen, hun er jo for så vidt veldig opptatt av private økonomi, men har litt sånn glemt å snakke med barna sine, eller glemmer det litt i hverdagen. Og det er jo det de også forteller, for det er sånn, man kan jo spørre om penger, og foreldre vipser i hytt og pine, og man får lommepenger og de tingene der, men det store hele bildet, hvordan det faktisk fungerer å betale en regning, at penger har blitt mer abstrakt nå enn det var før, du har ikke sedler og mynt og de tingene der, man glemmer litt
å snakke med barna sine om det, tror jeg også er et stort problem da. Ja, altså Elin Nyhus, professor på Universitetet i Agder, dette er riktig nok en noe år gammel undersøkelse. Jeg tenker at den kanskje var 2016-17 eller noe sånt. Men hun hadde jo et stor forskningsrapport der hun intervjuet foreldre til riktig nok 9. klassinger i Kristiansand som rådte. Så de er noe yngre, men like fullt
510 9.klassinger ble intervjuet. Og 82% av de fortalte at de... Nei, unnskyld, det er altså foreldrene til 9.klassingene som ble intervjuet, rett og slett. Så det var ikke 9.klassingene selv, men det er foreldrene. For å se på hvordan holdningene kanskje...
muligens arves, eller hvordan de lærer vekk økonomien. Og 82% av foreldrene sier at de aldri eller sjeldent oppfordrer barnet til å følge med på eget forbruk. Altså 82%, snakker ikke om det. 48% sier at de aldri eller sjeldent forsøker å begrense barnets pengebruk. Så halvparten av alle foreldre...
sier ingenting om det og jeg husker jeg trakk frem noen av disse resultatene i et foredrag jeg holdt for foreldre og da var det jo flere som kom til meg etterpå og sa at du må jo forstå det at vi snakker jo ikke om det vi prøver ikke å begrense det fordi det er jo ikke noe problem
De har også god råd. De har nok penger. De har god økonomi. Hvorfor skal vi snakke om dette med å begrense, eller om hvem må være observant på da? Og så sa jeg, ja, nå. Men du må jo faktisk tenke at ungen din blir 18, 19, 20 år og skal stå på egne bein. Det er ikke sikkert at den går. Det vet jo vi ganske mye om oss fra luksusfølgen, det er ikke...
Det er ikke gitt at det å ha hatt god økonomi, eller synd økonomi, eller hva det skal være når du er ung, nødvendigvis fører til at du har en synd pengebruk når du blir eldre. Kanskje tvertom for en del. Så det mener jeg er ekstremt viktig. Det kan bli en sovepute hvis du tror at du, bare fordi at ungene merker at familieøkonomien er god nå, at de vil videreføre akkurat det.
i sin egen pengebruk. Er du ikke litt enig i det, eller? Jo, jo, helt enig. Og så er det jo også et spørsmål vi har i denne undersøkelsen. Det er jo stoppet den økonomiske samtalen på VIPS. Og det er jo 95% som er enige i det. Fordi at, ok, kan jeg få noen hundrelapper til det? Kan jeg få en tusenlapp til det? Og så bare sende foreldrene pengene og bare lykke til snakkes. Så det er jo akkurat det samme. Og det er bare en at
synes jo det er helt topp. Ja, men hva bør en gjøre da for å problematisere det litt? Nei, jeg mener jo at det er tre ulike måter for å gi lompenger for eksempel, at man kan begynne der. Men at den beste måten for de som går på videregående skole er jo å gi en stor sum penger, men også noen forpliktelser da.
Du får liksom 2000 kroner hver måned, men du må også betale kollektivt kortet ditt selv, og du må betale mobilregningen din selv, sånn at man får en trening i det, og så er det da stopp. Du skal disponere de pengene, eller du skal kjøpe også dine egne klær, for eksempel, av denne summen, og så må du begynne å planlegge det. Det tror jeg er en fantastisk god måte å gjøre det på.
Og det er som regel en i hver klasse som har det sånn. Men 2000 kroner? Dette må aldri mine unge høre. Er den summen så stor, tenker du, papp her? Jeg har bare barn som er et og et halvt år, så der er det ikke så aktuelt enda. Men det var bare et eksempel. Men noen av pengene er jo bunnet i de forpliktelsene du har, og så kan du også bruke litt til dagligdagse ting. Det var det som var tanken da. Men summen må jo man avgjøre litt selv. Ja, det var veldig bra.
Men hvor tidlig bør man begynne å snakke om dette her da? Min eldste dotter ble seks år i går og snakket med mormoren sin. Hun sa at gaven hennes var en sum, da satt inn på bankkontoen hennes. Og det skjønte hun jo ikke. Hun hadde ingen idé om hva en bankkonto var. Etter slutt ble hun venn med at en sparegris bare banken passer på, da. Hvor tidlig skal man begynne å forberede ungene på dette her? Jeg vet ikke, hun
ja, nå de begynner på skoletyp, altså på den alderen da, men at man må liksom, du må ta de inn i nettbanken da, og vise de. Altså selvfølgelig, det kommer jo helt an på alder og hvordan man skal gjøre det, men det er sånn, ok, dette er dine penger, disse hundrelappene eller whatever som står her, dette er dine penger, og så litt sånn at de stiger og synker, men dette eier du da, sånn at du får det der, det tallet i nettbanken, det er ikke sedler og mynt og sparegris lenger.
Det er jo kjempevanskelig den fysiske, altså den konkretiseringen av pengene. Jeg husker selv da jeg var mindre unge, jeg gikk rundt fra butikk til butikk og prøvde å finne et fysisk spargris. Jeg ønsket å ha det, og til slutt så fant jeg den ikke. Jeg måtte til
på nett og sånn. Jeg fikk et eller annet sett av, fortsatt var det sånn jeg kunne få det av banken. Så jeg tror vi fikk det derfra. Men vi hadde jo, jeg synes det var så fint, når jeg vokste opp så hadde jeg en slags spare tårner.
En sånn cylinder som du putter på 20 eller 10 kroninger som vokser oppover. Det, hvis det er noen blant våre lyttere som fortsatt har en slik, og i Boden så er jeg veldig interessert i å kjøpe noe sånt. Jeg hadde sånn måttet sortere. Jeg tror ikke 20 kroninger var ikke der, men det var 10 eller 5 kroner for 50-åringer, og 10-åringer var også der. Du var spesidal og sånt, var vel valutaen da? Du var unge halvdager. Ja, jeg var frekk nå. Hahaha.
Ja, som du putta i en slags... Ja, du sorterte det, så gikk du ned på postkontoret, det var den tiden etter det var lokale postkontorer, så det var ikke så langt å gå, og så bare åpnet de opp, og pengene gikk inn på en konto, og så fikk du skrevet ut en gullbok, og den gullboka ble vel en rød etter hvert, tror jeg, men det var jo sett en bok, det var veldig fysisk. Var det noen tips på hva man kan få til denne konkretiseringen av penger til de helt minste?
Ja, det er et godt spørsmål. Jeg tror hvis du har svar på det, så kommer man veldig langt. Men det er jo litt... Jeg tror man kan begynne godt med, som vi også var veldig, veldig lykkete for oss, både på ungdomsskoler og på barneskoler, var vi også med i Kona, det der med å forstå at
Man går på jobb for å tjene penger, og dusje koster penger, mat koster penger. Og så at vi hadde en gjennomgang av hvor mye du måtte jobbe for eksempel betale for boligen din. Det er liksom to uker på jobben, så får du råd til det, at man oversetter det til noe de kan forholde seg til i tid. Det var det vi prøvde på, og det funket stort sett, men jeg tror man må enda konkretisere det litt mer.
mer da, men det er ting de ønsker seg hvor mye man må jobbe for det eller at man må velge du får så og så mye mat tilsvarende denne tingen som de ønsker seg, at man kan gjøre litt sånn at det blir enklere for de å realisere eller relatere, unnskyld Men når de lurer for eksempel på som du nevnte, den første jobben eller de hadde spørsmål knyttet til jobb og lønn hva er det konkret de lurer mest på da?
Da er det sant, hva skal jeg lese i arbeidskontrakten? Hva står på lønnslippen?
Altså hva er brutto og netto og skatt og frikort? Veldig mye spørsmål om frikort. Hva skjer når jeg går over frikortet? For det er mange redde for at med en gang de bygger den grønnsen så kommer staten å ta de nærmest, er det ikke det? De tror at da må de betale skatt for hele beløpet, kanskje? Ja, for veldig mange av de så har jo ikke de frikortene de først begynner å jobbe, og da tar jo de 50% eller trekker 50% skatt. Og så
Og så er det litt sånn, hvem tok de 4000 kroner? Hvem kom og tok de? Hvorfor det? Det er ikke greit, det var mine, de har jeg jobbet hardt for. Så det begynner jo litt der. Også de som har jobbet en del, så blir det også belæring av sine klassekammerater eller klassevinner, at herregud, har ikke du jobbet sånn og sånn fungerer det? Også den med, har du noen gang snakket om hva du tjener i forhold til dine vinninner? Tjener du det samme på Rema og Kiwi?
Det lønner jo seg, spesielt for denne arbeidsgruppen å ha den samtalen. Hvor lenge har du jobbet? Har du gått opp i lønn? Har du spurt om man kunne gå opp i lønn? Har du fått større ansvar? De tingene der da. Jeg har jo hatt ganske mange som har kommet i ettertid og sendt til meg på Insta eller sånn som bare, ja, nå gikk jeg opp 10 kroner i en time. Det var veldig bra, for jeg har aldri spurt. Jeg har ikke tørt å spørre. Kjempeviktig. For det er klart at noen om hver kan jo føle at det er et ganske stort...
forskjell i makt, ikke sant? Mellom den som vanlig jobber og den som er mellomleder. Da skjer det for å tenke noen 16-17 år og ha en butikksjef som er
over 30, ikke sant? Det er jo sånn, hva skal jeg si til vedkommende? Hva kan en si da? Det krever en del guts liksom, å gå opp til sjefen sin når du er 16 år da, og fått deg en deltidsjobb. Ja, ja. Ja, nei, altså det jeg snakker om er jo sånn, hvor tid begynte du? Hvor lenge har du jobbet her? Hvor mye erfaring har du? Har du fått andre arbeidsoppgaver?
Har du begynt å, for de begynner jo veldig fort å lære opp andre, at andre er med de som også begynner, som skal ha samme type jobb. Da har du jo noen argumenter for at du kan tjene litt mer, eller når du har jobbet et år. Og så snakker vi også litt om at 5 kroner eller 10 kroner i timen, ikke så mye for bedriften nødvendigvis, men det er veldig mye for deg. Også dette her med andre goder du eventuelt kan ha. Vi hadde en som jobbet på et lager som hadde kjøpt
klær til å bruke der, for det var på et frysedag. Det kan du spørre om du kan få fra jobben. Det er de elementære tingene. Men det handler egentlig bare om å spørre om det, og få i gang den praten. Hva er det som er viktigst når de får den første arbeidskontrakten, tenker du? At de må sjekke?
De må jo lese gjennom han. Jeg spør dem alltid om hva lønnet er når du begynner første dag når du kommer på jobb. Det er jo samme som når jeg begynte å jobbe på sykehjem. Jeg hadde ikke peiling på hva jeg fikk i timen. Det tok jo litt tid før man fant ut det. Hva tjener du faktisk? Får du ekstra hvis du jobber helg og kveld? Hva skal du faktisk gjøre? Feriepenger kommer også litt brått på.
Hva er det? Får du 10,2 eller får du 12 prosent? Nå får du det. De tingene er jo det viktigste, å skumme hjem noen annen, og kanskje også med foreldre, at man kan få litt hjelp hjemmefra. Ikke bare signere på siste side. Hva er de viktigste tidspunktene, helt oppå å si, hvor spesielt foreldre må være veldig observante på utvikling?
På ungene sin privatekonomi, er det noe du kan si om det? Jeg tror jo virkelig at det er når de bygger 18. Og for veldig mange så har jo de ønsket seg ting. Altså de har ønsket seg iPhone og mobiler og mye teknologi egentlig. Og når du blir 18 så kommer du til å ta det på avbetaling på Elskjøp eller Power eller hvor du handler. Og det går jo som regel fint å kjøpe den nyeste iPhone og betale 1000 kroner i måneden i starten.
Men sånn så finner du, ok, det var jo ganske digg, og så har jeg det nyeste, og så vil du ha mer, så vil du ha mer teknologi, og så begynner du å finne ut at på H&M så kan du også handle på avbetaling, eller på en eller annen spillselskap, eller et eller annet da. Og det er da, for det er den markedsføringen, og det presset, kjøpepresset som vi alle opplever, det er helt vanvittig da. Og det svarer jo absolutt alle at de har følt på. For sånn, googler du en ting og ser på en bukse, eller en mobil, eller whatever, så dukker jo den opp overvekst,
overalt, den algoritmen tar jo aldri slutt så det er da jeg tror foreldre bør være veldig observant og så er det jo et stort skille på de som har foreldre som kan cashe deg ut av det og kommer litt sånn med pekefinger men ok, vi har anledning til så har du lært av det da, du har erfart av dine egne feil, også er det de som ikke har anledning til det, det er et stort skille der
Så må vi kanskje snakke litt om Klarna. Ja, alle kjenner Klarna. Alle kjenner Klarna, ja. Det er jo en veldig god tjeneste, altså veldig sett i hvert fall fra butikkene og Klarna sitt ståsted. Og må jo sies er jo en fantastisk, som de sier, smooth tjeneste, men kan du si noe om Klarna-felden da?
Du må jo ikke reise det fra sofaen en gang for å handle. Det er jo super smooth da. Bare jeg skal kjøpe litt, så hakker jeg kortet drit i det. Da kjøper jeg det ikke, men jeg trykker på klarne, og det er bare det som blir fremhevet i butikkene. Litt lenger ned står det småskriftet, du kan jo alltid betale med et bankkort, men et stort klarne kan betale om 15 dager. Fortsett.
Forstår de som bruker det, eller i hvert fall de yngste, hva de gjør da? Nei. Nei.
Det skjønner de ikke. De er utrolig gode på hva kreditkort er. Både fordi de har sett luksusfell, de har skjønt at det er dyrt, og at renter, og da blir du svartlist, og da havner du i luksusfell. De har den holdningen, som jeg tenker egentlig er litt sunn. Og så snakker vi litt om hva kreditkort er, og at så lenge du vet hva du driver med, så er det for så vidt greit. Men det er like greit å være litt forsiktig med det i starten. Men handlekontoer og klarende kontoer og sånn, de har ikke peiling. Ja.
Så det er veldig mange som... Så det er jo to ting. Hvis man ser Oslo-Mett, har du også en forskningsrapport på hvor man lærer om private økonomi. Og da er jo de sånn, den kom i fjor høst, og da var det to ting når du lærer om private økonomi. Da er det når du får din første jobb, og så er det når du flytter hjemmen ifra. Så det er de to hendelsene som skjer. Men, så sier han også at menn,
eller gutter spesielt, lærer av å drite seg ut. Og da står det ikke spesifikt at det er på Klarna, men hvis man tar den kunnskapen sammen med disse skolebesøkene, så er det da mobiler og x antall andre ting på Klarna. Det er det det ramler ut for. Og så pusher de den grensen ganske høyt etter hvert så du får høyere kredittfikk. Det skal jo ikke så mye til, for hvis man bor hjemme og du har vært registrert på samme adresse, sånn at du begynner å tjene litt penger, spesielt hvis du er lærling, da er jo hvertfall Klarna...
Da havner du på klarene å kjøre ganske kjapt. Ja, for du har inntekt. Ja, du har god inntekt. Ja, til hver som unge. Men når du nevner det med forskningsrapporten, så tenker jeg jo altså lærdomen også kan trekke som foreldre, at det er jo to hendelser, to punkter i livet der det er spesielt viktig å være
å være den økonomilæreren som en kanskje ikke har vært så mye tidligere, nettopp når de får den første kontrakten, får den første jobben, og etterpå så kanskje når de faktisk flytter ut. Fordi at er det ikke noe med at når den første fakturen skal betales når de er på enten studenthypelen eller der de har flyttet for å jobbe, hvis de opparbeider seg en litt sånn dårlig uvane til mellom den første eller andre fakturen, så kan det fort bare...
de kan bli værende i det der litt sånn glatt underlaget fremover. Og så tror jeg det er veldig viktig at når barna først flytter ut og skjønner at det er dyrt å fylle kjøleskapet og betale husleien, at man ikke fortsetter å vippe seg.
at det er litt sånn, nei, sorry, klar deg selv, disponer dine egne penger, få deg en jobb. At man er litt sånn hard da. Og så kan de, for på det tidspunktet i livet, når det er en strømregning på 300, hvis det er den du ikke klarer å betale, så lærer du hvertfall det til neste gang da. Da blir det en mindre tur ut, eller noen mindre klær, eller et eller annet sånt. Det er liksom et fint tidspunkt å erfare det på, for det er ikke så alvorlig da, i det store det hele. Det er dette med en bjørnetjeneste, som kan være farlig å gi.
Og jeg husker jo Endre Joreite, som vi også har snakket med tidligere her, han er nå...
Han jobber jo i BN Bank som privatekonom og direktør for privatmarkedet. Jobber i Sparbank 1. De har gjort en ansøkelse som peker på dette med at barn, eller de som har fått hjelp av foreldrene, økonomisk hjelp av foreldrene til å kjøpe sin første bolig, de har mer mislihold enn de som har spart opp til den første boligen eller egenkapitalen selv. Mhm.
Det synes jeg er litt interessant i den sammenhengen som vi snakker om nå. Du må som foreldre være litt... Jeg skjønner jo at en ønsker å hjelpe ungene sine også økonomisk, både inn i boligmarkedet og inn på en måte i det voksnes liv. Men ta den samtalen i hvert fall med ungene før du
enten VIP-seller eller går inn og hjelper dem med egenkapitalen, for hvis de ikke, så risikerer du at du gjør bare, som sagt, en bjørnetjenest, at de lettere får et litt sånn, ja, litt sånn
like gyldig i forhold til sin egen privatekonomi. Men det tror jeg også er viktig, og det kan man nesten begynne med, både når det gjelder bolig, hvis du sparer 200 000, så kan jeg matche med 200 eller 400 eller noe sånt, at du i hvert fall må skaffe et visst beløp selv, at man har en åpen dialog på det, men at man også begynner med det fra man er liten. Ok, jeg ønsker deg en ny iPad eller iPhone eller noe sånt. Ok, hvis du...
sparer eller jobber for halvparten, så kan jeg også matche det da. Altså få inn de der gode sparevarene. Ja, veldig god tips. Og så tror jeg man bør lære barna i dag om at det er lov å glede seg og ønske seg ting. Du trenger ikke det her og nå da. Og det glemmer man litt, fordi at man har anledning da. Eller veldig mange har anledning. Så jeg tror de samme teknikkene kan du både ha på småting, men også på boligkjøp.
Jeg bør bare kjapp tilbake til Klarna. Vet du hvor mye Klarna er verdt? Verdien til Klarna er noe? Den er i hvert fall høyere enn Spotify. Det sier jo sitt. Jeg tror den er 670 milliarder kroner, noe sånt.
Nei, 380 milliarder kroner. Det er fortsatt penger, vil jeg jo si. Det bare sier jo litt om hvor populær denne tjenesten deres er, og de ruller den ut over hele verden. Tror du vi kommer til å få mer, at dere i luksusselen også vil få mer? At det er Klarna som rett og slett blir store kreditoren fremover? At det er der de store kravene finner? Eller er det kanskje sånn allerede? Sånn har det vært lenge. Og vi kan jo røpe...
at de er ikke så greie når det kommer på forhandlingene om tilbakebetaling. Det er mye greier der. De er veldig firkantet og er ikke alltid så opptatt av å finne en løsning. Men du har ofte en klarne konto, og så har du også klarne fakturer som ikke er en del av den kontoen. Så du får ganske høy kredit der ganske tidlig. Og så skiller de også på det fordi man kan gjerne få mer i yngre alder også. Ja.
Så det er ganske smooth helt til du ikke kan betale for det. Da er det kanskje ikke like smooth lenger. Nei, nei, nei. Vi skal snart begynne å runde her, men hvis du skal snakke litt ut til foreldre her, noen som hører på podcasten, hva er det viktigste de må ta med seg videre når du skal inn og snakke med barna og rettlede og veilede dem fremover?
Jeg tror det er lurt å ta barna med inn i egen økonomi. Jeg trenger sikkert ikke ta alle detaljene, men hvordan gjør vi ting? Hva koster denne boligen? Hvordan går det med vår økonomi? Har vi mer eller mindre enn andre? Hvordan skal vi legge opp ting? Hva planlegger vi? Hva ønsker vi og forventer vi oss? Alle de tingene du bør snakke med din partner om. Hva er våre mål? Hva vil vi nå? Hvordan prioriterer vi? Du tar de store linjene,
Og så tror jeg man bør si nei til barna sine. Altså ikke bare vipse de penger, eller bare gi de penger i hytt og pine, men at man tar en sånn prat om det, eventuelt at du gir de et fast beløp, og så får de også noen forpliktelser, kanskje. Kan være en god løsning, eller når de flytter ut, at det er sånn,
enten at du får det faste beløpet, eller at du ikke får noen ting, men at vi betaler flybilletten når du skal komme hjem, for du har ikke råd. Altså, at man har veldig klare dialog på det, tror jeg er veldig lurt. Også at man støtter og heier på de, og prøver å lære de å forstå verdien av penger, men på deres premisser, altså med tall i nettbanken, det abstrakte, eller den abstrakte økonomien som er litt vanskelig å få tak i da.
Og for alle de som har litt stram økonomi i familien, også noe som går igjen i vårt program også, at det er veldig mange foreldre som ønsker å skjerme ungerne sine mest mulig for den dårlige økonomien kanskje som familien har.
Og det kan være ganske frustrerende for ungerne, for de skjønner ganske mye av det, men de skjønner ikke hvorfor. Og den samtalen der kan en også ta sammen med ungerne. Altså, hvorfor er det ikke vi kan dra til dyrparken i sommer? Hvorfor er det ikke vi kan gjøre de samme tingene som naboen kan denne høsten? Jo, fordi akkurat nå så har vi et lite problem med at kanskje far ikke har jobb, eller mor er permittert, eller
Det er andre grunner til at vi har litt dårlig økonomi. Det skjønner de, og de aksepterer det. Da slipper de kanskje også det der som oppleves som et sånt mas, men som ofte er generert ved at de har faktisk ikke skjønt det. De har ikke tatt de med inn i denne samtalen. Prøv å gjøre det, men det viktige der er selvfølgelig at
Du gjør det på en måte som virkelig ikke får ungen til å tro eller tenke at det er de som er skylden i problemene. Det er mulig å gjøre. Det er jo ikke derfor de skal ikke føle ansvaret for dette, men de skal likevel få en forståelse av hvorfor. Hvorfor nå dette år kanskje man må bruke mindre penger, totalt sett, for hele familien. En siste ting som er egentlig det beste rådet, er jo at det er veldig mange foreldre og barn som
De liker personlig økonomi, men det handler jo litt om å prøve å feile også. Og det er veldig mange barn som etter vi har hatt en sånn time, ok, fond hørtes lurt ut, eller kanskje jeg har lyst til å kjøpe meg en aksje. Og så at man gjør det nesten sammen med foreldrene sine, selv om ikke de trenger å være så stødig på det, men man finner litt ut av det sammen. At man går inn i nettbankene, ok, hvilken aksje vil du ha? Så kan jeg velge den, og du kan velge den. Og så deler man litt den erfaringen og lærer det sammen. Tror jeg også er kjempelurt.
Så skal man være litt sånn åpen på det. Jeg har ikke hatt aksjer før, eller jeg har ikke hatt fond, eller jeg kan litt om det, så du kan lære litt av meg da. For summen pleier jo ikke å være så høy. For jeg fikk en, det var før i dag en hyggelig melding, han hadde endelig kommet seg på børs, han eide en aksje i Equinor. Jeg var veldig fornøyd, så det var kult. Absolutt. Det er bra, det gjør du også, gjør du ikke det? Du leker litt på børsen med barna dine? Ja da, det gjør jeg.
Vi har vært og handlet i, vi har til og med kjøpt aksje i Monster, energidrikk. Du må jo på Red Bull også. Hæ? Du må jo på Red Bull. Ja, jeg må jo på Red Bull, men det er vel ikke, er det børsnotert? Det er jeg litt usikker på. Det er Ida, en veldig rik østrysk mann som også sponser fotballklubba.
Men ja, det er heldigvis en så lite fragment både av Monsters sin aksjebeholdning og ikke minst vår private økonomi at jeg vil ikke tilta meg til å ta uetiske valg når de for eksempel skal fremstille at overforbruk av enten Monster eller Red Bull vil ha påstått.
Men det er morsomt å kunne eie en bitteliten del av merkevarer som kanskje også de kjenner til, bare for å forstå hvordan et selskap faktisk kjenner penger eller taper penger. Man må gjøre det litt gøy. Det er det viktigste.
Jeg er helt enig. Kjøpe produkter man vet hva er, det er mye morsommere enn litt mer sånn abstrakt solenergiselskaper eller de som lager sånne biter inn i selskapet, selv om kanskje du tjener mye penger på det da. Det er kanskje smartere da. Men det var et dårlig investeringsråd for meg, men det var veldig hyggelig å ha deg med, Lene. Hvis man vil følge deg litt mer, hvor kan man komme i kontakt med deg?
Påstene på Nomi på Instagram. Eller så kan man også boke skolebesøk for høsten på verdistiftelsen.no. Vi kommer kostnadsfritt til alle videregående skoler i hele landet. Og da kan du forhåpentligvis komme til skolen også. Ikke ta det på Teams. Ja, det er målet. Håper virkelig det.
Takk, Janseth, for at du kom til oss. Alger, veldig hyggelig å se deg igjen. Ikke gjennom en telefonrute, men i virkeligheten. Du finnes, du er. Det er nydelig. Samme med Magne også. Han ser vi jo veldig sjeldent også. Vi snakker bare om Magne, og bare drømmer oss bort til hvordan Magne ser ut. Men nå ser vi henne her. Han ser jo like kjekk ut som han alltid har gjort. Takk skal du ha, Magne. Produsenten vår og Andreas heter jeg, og vi er tilbake igjen allerede i morgen med spørsmål og svar, og så neste onsdag igjen med ny hovedsending. Takk for at du har vært med oss.
På dinepenger.no får du de beste rådene. I våre nettmøter kan du stille de spørsmålene som du lurer på om din privatøkonomi. Du har hørt en podcast fra VG.