Hei og velkommen til dagens lyttespørsmål fra pengerådet. I dag er det Sissel som har sett inn et spørsmål og hun skriver følgende. Hei, solgte rekkehus for 2,6 millioner kroner og kjøpte leilighet for 3,350,000 kroner med innbetaling på 1,350,000 kroner og da fellesdel på 2 millioner kroner.
Etter opphør av tidligere råd sitter jeg inn med ca. 1 million kroner. Hvordan får jeg mest mulig ut av disse? Jeg tenker at ved eventuelt senere salg er det lettere å selge dersom kjøper kan velge hvor mye de vil betale på fellesdelen i tillegg til minstebeløp. Så ønsker jeg derfor ikke å nedbetale mer på fellesdelen nå. Det er 10 års avdragsfrihet. Jeg kan også nevne at jeg blir pensjonist om 6 år.
Ja, hvordan kan hun få skvist ut litt ekstra ut av denne mildånda, Holger? Ja, det er viktig den presiseringen hun gjør, at hun i grunnspunkt ikke ønsker å betale ned
ekstra på denne fellesgjelden. Det er jo premisse her for spørsmålet, for det kunne jo selvfølgelig ha diskutert, men jeg er enig med henne at, og det er noe som mange glemmer når de foretar en såkalt individuell innbetaling av fellesgjelden som er mulig i enkelte boligbyggelag,
nemlig hvilken effekt det har på et fremtidig kjøp. Fordi er det klart at det er at det er en høy fellesskjeld. Det kan være positivt for enkelte kjøpegrupper og negativt for andre. Og jeg tror nok
Stort sett, og dette er jo noe som Megglar også sier, at det kan ha en mer positiv enn negativ effekt. Men selvfølgelig avhengig av hvilke kjøpegrupper en slik leilighet og boligbyggelag henvender seg til, er det for eksempel litt unge kjøpegrupper, så har det definitivt en fordel å kanskje ha en høy kveldshjelp, fordi da er det mindre de skal finansiere selv.
Men det er ikke det som er for så vidt spørsmålet her, men hva hun faktisk skal gjøre med de 1 millionene når hun ikke skal betale ned på fellesgjelder. Tidshorisonten, det er jo viktig her. Hun nevner at det er 6 år igjen til hun blir pensjonist, men hun skriver ikke om det er da hun skal ha ut eller begynne å ta ut de pengene. Og det er jo en viktig...
et viktig faktum for at jeg skal kunne vurdere hva han skal sette pengene i. Så først av alt så bør jeg jo egentlig ikke ta en sånn vurdering, altså trenger de pengene da, om seks år, eller kan de stå lenger? For eksempel så er det jo slik at hvis du har en privat eller sånn innskuddspensjonsordning da, OTP som det gjerne kalles, så er det ikke uvanlig
at de bare var i 10 år. Så hvis du blir pensjonist når du er 67 år, så vil altså en OTP betales ut i 10-årsperioden. Så når du da bikker 77 år, så har du vesentlig lavere pensjon å leve av. Og da kan det jo være fornuftig å ha en privat sparing som kan da
kobles inn, eller du kan ta av den når du blir 77, for det er ikke sikkert at du ønsker bare å sette deg inn i lenestolen og leve et kjedelig, eller i alle fall et lite reisevant liv da. Det er kanskje da du vil gjøre noen større ting som da får en større utbetaling. Så med andre ord, hvis det er slik at du kan da de stå i 16 år,
fra 6 år til pensjonist, så 10 år til OTP-en er omme, så kan du gjerne la de stå i type aksjefond, globale indeksfond. Anbefaler vi jo gjerne fast og fransk på grunn av lave kostnader. Hvis det derimot er slik at hun ønsker fase inn disse pengene allerede om 6 år, når hun blir pensjonist, så bør du ta lave risiko.
Du kan kanskje ha 80% i aksjefond nå, men du bør ta ned den risikoen allerede om et års tid og kanskje være nede på 50-50 eller mer rente enn aksjefond når du bygger pensjonsalderen. Og så ta ned risikoen ytterligere når du er pensjonist og skal dra ut penger av pensjoner
disse fondene. Så med andre ord, kortere horisont, mindre aksjefond, lang horisont, altså 16 år til du bygger 77, så vil jeg ta stor parten av det inn i et globalt indeksfond. Men det har litt å si også om hva den øvrige sparingen, og ikke minst hva den øvrige pensjonen din består av. Så jeg ville da, bare for å
også litt av å ha tatt en vurdering sammen med en bank eller en
uavhengig pensjonsrådgiver på hva du faktisk bør gjøre med disse. For du bør se totaliteten her, både på pensjon, ansparekapital og ikke minst over hvor lang tid du har igjen før du tar ut disse pengene. Bra, takk skal du ha, Alger, og takk, Sissel, for et godt spørsmål. Hvis du har et spørsmål du lurer på om din private økonomi, kan du sende det til oss til tips at dinepenger.no, eller send oss en melding via Facebook og Instagram. Vi heter Dine Penger begge stedene. Du kan også melde deg inn i Facebook i gruppa vår som heter Pengerådet. Takk for at du hørte på.
Du har hørt en podcast fra VG.