Dollaren har falt kraftig, og vi diskuterer hva dette betyr for oss og kommende rentemøter i Norges Bank.
04:44
Regjeringsforhandlinger kan påvirke skatter, spesielt for småsparere, mens BSU og IPS står i fare for å endres.
10:35
Dollarkursens påvirkning på investeringer og reiseutgifter diskuteres, med fokus på langsiktige versus kortsiktige konsekvenser for nordmenn.
17:50
Valutasikring i fond påvirker risiko og avkastning, spesielt for aksjer knyttet til norske kroner versus internasjonale markeder.
27:02
Norske kroner fungerer som en støtpute ved børsuro, og valutasikrede fond kan redusere dollaravhengigheten i investeringene.
Transkript
Poeng
Valuta er egentlig et slags nullsumspill – du kan ikke forvente at dollaren skal fortsette å stige bare fordi den har gjort det de siste 17 årene.
Viktig poeng om hvorfor historisk avkastning fra valutasvingninger ikke nødvendigvis fortsetter.
Norske kroner har etter finanskrisen fungert som en slags støtdemper ved børsuro, fordi kronen svekker seg når børsene faller.
Et sentralt argument mot valutasikring for langsiktige sparere.
Hele forskjellen på nesten 30 prosentpoeng i avkastning de siste fem årene mellom valutasikret og ikke-valutasikret globalt indeksfond kan tilskrives dollarens styrkelse.
Concrete illustrasjon av valutaeffektens betydning.
Å zoome inn på 2025: verdensindeksen har steget rundt 11 prosent, men et vanlig globalt indeksfond ligger på rundt null – dollaren har nullstilt avkastningen.
Overraskende poeng som viser valutasvingningenes makt.
Kan man ikke la en sparordning få lov til å være i fred litt lenger?
Om IPS-ordningen som endres gjentatte ganger, her med en ironisk undertone.
Trump svekker tilliten til Fed, og svekker dermed tilliten til amerikanske statsobligasjoner – derfor blir gull mer attraktivt.
Koblingen mellom politikk, dollar og gullpris.
Det er mer eller mindre umulig å komme unna dollaren hvis du jobber internasjonalt – på et eller annet sted i verdikjeden må du innom den.
Selv selskaper notert utenfor USA har ofte 60–80 prosent av inntektene i dollar.
Påstander
Det er rentemøte hos Norges Bank neste torsdag.
Uttalt i podkasten.
Kjerneinflasjonen i Norge var 3,1 prosent, samme som forrige måned.
Nye inflasjonstall omtalt i episoden.
Barnehageprisene ble redusert betydelig fra august på grunn av makspris i barnehagene.
Inflasjonstallene hadde ikke tatt hensyn til dette.
Rente- og valutastrateg Daniel spådde at kjerneinflasjonen var på linje med sentralbankens forventninger og åpnet veien for et nytt rentekutt.
Navnet er usikkert gjengitt i transkriptet ('Daniel Tjekos').
Dollaren var på all-time high mot kronen ved inngangen av året, rundt 11,30, og har senere handlet på rundt 9,92.
Hentes fra samtalens tallgjengivelser.
Globale indeksfond har steget 112 prosent de siste fem årene, mens et valutasikret ekvivalent har steget 83 prosent.
Tallene oppgis av vertene.
Rundt 70 prosent av det et globalt indeksfond eier er notert på amerikanske børser.
Både KLP og DNB sitt brede globale indeksfond oppgis å ligge på 72 prosent, Nordnet sitt på 75 prosent.
Verdensindeksen har steget rundt 11 prosent i 2025 hittil, men et vanlig ikke-valutasikret globalt indeksfond ligger på 0–1 prosent.
Gjengitt i episoden.
Et valutasikret fond har etter finanskrisen svingt mer (målt i standardavvik) enn et ikke-valutasikret fond.
Begrunnelsen er at kronen beveger seg motsatt av internasjonale børser.
IPS makskvoten økes fra 15 000 kroner i år til 25 000 kroner i 2026.
Vedtatt i forbindelse med pensjonsforliket for to-tre år siden.
IPS makskvoten gikk ned fra 40 000 til 15 000 kroner i 2023/24.
Oppgis i episoden; kan være feilgjengitt tall (muligens 40 000).
Den reviderte IPS-ordningen kom i 2017.
Før det fantes en eldre versjon som var mindre attraktiv.
KLP Aksjeglobal Indeks koster 0,18 prosent i året, mens det valutasikrede søsterfondet koster 0,23 prosent.
Forskjell på 0,05 prosentpoeng; på noen plattformer er forskjellen 0,03 prosentpoeng.
Selskaper som Equinor og Novo Nordisk har ifølge Joachim Embry i KLP 60–80 prosent av inntektene i dollar.
Oppgitt av verten.
Hong Kong-dollaren er pegget til den amerikanske dollaren.
Nevnt som eksempel på indirekte dollaravhengighet.
First Global Focus (Morten Mølsæter) har ca. 5 prosent av porteføljen notert i USA, rundt 34 prosent i fremvoksende Asia og 34 prosent i Europa ex-EU, og eurozonen 17 prosent.
Tallene oppgis i episoden.
Plus Utland Aksje har 74 prosent USA-vekting, Delphi Global 72 prosent, Holberg Global 61 prosent, DNB Global 60 prosent, Skagen Global 56 prosent, Alfred Berg Global 53 prosent, Skagen Focus 16 prosent og Skagen Vekst 11 prosent.
Andel av selskaper notert i USA, oppgitt av verten.
Gull har steget 240–250 prosent siden bunnen under koronapandemien i 2020, og rundt 40 prosent hittil i år; gullfond har opp mot 70–80 prosent avkastning hittil i år.
Tallene oppgis i episoden.
Kina kjøper gull i mye større grad enn tidligere, da de i større grad kjøpte amerikanske statsobligasjoner.
Påstått i episoden.
Trump har avsatt enkelte medlemmer av Feds styre med henvisning til feil i boliglånsdokumenter, og kritisert Powell for å være for treg.
Gjengitt i episoden.
Dollaren lå på rundt 5,70 kroner på 1990-tallet og tidlig 2000-tall.
Oppgitt som '5,7 kroner' i episoden.
Trump har fått finansiert en stor ballsal i det hvite hus av private støttespillere/donorer.
Omtalt som fun fact i episoden.
Gullfond er notert i dollar, men gull kan likevel fungere som en slags hedge mot dollaren.
Analytisk påstand fra vertene.
Norske skattespørsmål knyttet til gevinstskatt, formueskatt og skjermingsfradrag trolig skyves til en eventuell skattekommisjon ledet av finansminister Stoltenberg.
Spekulasjon fra verten om det nye statsbudsjettet.
SV og Rødt er kritiske til BSU- og IPS-ordningene og foretrekker heller direkte støtteordninger.
Beskrevet i episoden.
De fleste pensjonsleverandører har valutasikret de globale aksjene i ferdig Ruterte spareprofiler for innskuddspensjon.
Ikke alle, men mange, ifølge episoden.
Laster
Dollaren har falt kraftig det siste året. Hva betyr det for deg, og bør det egentlig bekymre deg? Det er dagens tema halvgeir, men vi skal ha litt nyheter først også. Vi skal se litt fremover. Det er neste torsdag.
Så er det så lenge du overlever denne episoden her, og får sett neste torsdag på grunn av den stolen du nå driver og opererer på her, så skal det være rentemøte hos Norges Bank. Ja. Jeg tror bare stolen får lov til å være i fred. Ja, det er greit. Det som skjer er at armlønene på stolen mine driver å leve sitt eget liv, så det er for...
Sitter i norsken litt skjevt, men sånn er det. Det er spørsmålet om du blir litt skjev råd på det du kommer med i dag. Men som sagt, det er rentemøte neste torsdag. Hva tror du sentralbanksjefen Ida Voldenbakke kommer til å si til norske folk? Kommer hun med en liten tidlig høstgave til oss? Ja, det
Det ligger veldig opp til at det skal være et rentekutt, men nå har det jo blitt litt tvil. Vi snakker kanskje 50-50, litt døvekt mot at det blir et faktisk rentekutt, som de har infotekssignalisert tidligere. Men vi fikk jo nå i
Gård-level, nye tall for inflasjonen, de var ikke aller mer enn høye. De var egentlig, altså den såkalte kjerninflasjonen, var den samme som siste måned, 3,1 prosent. Men de går jo ikke noe mer ned. De er litt stabile, litt forjevne, egentlig. For så vidt slik Norges Bank har i sin prognose. De tror at de...
hadde estimert at den skulle ligge omtrent på det nivået som viser seg. Men ikke da, i prognosen, hadde ikke tatt hensyn til at barnehagepriserne ble redusert ganske betydelig fra august av, maksprisen i barnehagene.
Hvis du tar hensyn til det, så er jo egentlig at inflasjonen er høyere enn det Norges Bank la det grunn. Så en del eksperter heller jo mot nå at rentekuttet blir noe utsatt. Vi får se.
Det er i hvert fall rente- og valutastrateg, Daniel Tjekos, som sier at kjerneinflasjonen var på linje med sentralbankens forventninger, og at prisveksten der mye større veien for et nytt rentekutt nesten. Så det er jo litt som delt blant økonomene oss her, hva resultatet blir av rentemøtet. Ja, og det skriver de ikke så mye om, men vi skal jo...
Hoveddelen av denne podcastepisoden skal jo egentlig handle om valutakurs, dollarfall, og det er jo noe som har kommet til de siste månedene, altså en
En litt deilig nudge mot redusert av valutakurser, kan du si. Valutaen spiller jo også en ganske stor rolle i norsk inflasjon. Vi importerer jo vare og svekker kroner seg og styrker valutakursene, så importerer vi mer inflasjon, kan du si. Når det skjer det motsatte, som har vært de siste månedene, så...
Så er i hvert fall ikke det et poeng lenger for å holde renter høyt, tvertom. Da kan en kanskje lette litt på styringsrenter. Altså at valutakursene eller kroner styrker seg.
Det er ikke lett å holde helt tritt egentlig med, for hvis du ser på sånne grafer over den krona styrker seg eller svekker seg, så får du ofte, man sier jo dollar nok, dollar mot norske kroner, da får du dollar når pilene peker nedover, da har krona styrket seg. For hvis du snurrer på hodet, så kan du alltid se, da vil du sette motsatte grafen oppover, men da vil det bli noen rare tall, hvor mye dollar er en krona for eksempel, ikke sant?
Så vi må holde tunga rett i munnen her. Det har jo vært valg denne uken. Vi hadde en ekstra episode med deg på linje. Det var jo spennende å prøve litt ny teknologi. Har du nå valget å få resultatet sunket godt inn hos deg? Ja, vi diskuterte jo spesielt...
Kanskje endringer for skatter og avgifter, spesielt på inntektsskatt, litt innomformhusskatt for privatpersoner. Hvilke typer avgifter eller hvilke typer løfter de ulike regjeringspartnerne har kommet med, og hva som vil bli innført. Hvilke kameler man sluker. Men det er jo også verdt kanskje å stoppe litt ved...
Men den gruppa som vi snakker i stor grad om i dag, nemlig småsparere eller investorer eller pensjonssparere, hva kan de vente seg med ny regjering?
og det er klart her skal det forhandles, og da kommer jo et sterkere Rødt, men et svakere SV til AP, som også har blitt noe sterkere, og skal prøve å få gjennom sine hjertesaker. Når det gjelder akkurat det som er på skatt, spesielt på avkastning på formue, så har jo spesielt SV og Rødt tatt ordet for en
en skjerping på det området når det gjelder gevinnsskatt, formueskatt, diskutert skjermingsfordrag om det skal bort, diskutert økt kapitalskatt, og så videre. Alt dette er jo ganske store og grunnleggende endringer som ikke nødvendigvis blir gjort i et statsbudsjett, så jeg tror det ender med å
at man skyver dette litt ut til en eventuell skattekommisjon, som nå kanskje blir en realitert kanskje statsminister, nei, unnskyld, finansminister, det er ikke rart at jeg... Nei, det er for det som spreser seg rundt. Det er ikke rart at jeg tuller meg det, tror jeg. Når finansminister Stoltenberg skal invitere på nytt igjen, det var kanskje litt prematur det han gjorde i
for noen måneder siden, når blant annet FAP takket nei. Nå tror jeg de takker ja til en skattekommisjon. På den måten kan jeg se på hele skattesystemet. Jeg tror ikke derfor det blir gjort noen store endringer. I hvert fall ikke det nye statsbudsjettet som legges frem i midten av oktober. På tross av at SV, Rødt, MDG og Senterpartiet kommer til å spille inn noen, eller ha noen innspill der. Men det er klart at
BSU og IPS lever litt farlig med den røde dreiningen hvis den blir der i det rødgrønne samarbeidet. Fordi den er jo litt på, om ikke hatlista, så er den i hvert fall ikke på elsklista. Det kan slå fast til Rødt spesielt og SV. De liker ikke BSU, de liker ikke IPS, de mener at det er for lite...
slagkraftige ordninger for å spare til pensjon eller spare til sin første bolig og vil heller bruke pengene på andre former for kalle støtteordninger. Så jeg blir ikke så overrasket om
for eksempel nå er det jo ikke så mye igjen av BSU-ordningen å ta vekk hvis du skjønner, altså de har jo redusert skatteforlaget for 20-10% og har jo også
den slik at man ikke kan fortsette å spare eller få skattefordrag etter man har kjøpt sin faste bolig, eksempelvis. Det har jo blitt gjort i årene med AP-regjeringen. Men det kan være at SV og Rødt vil vinge stekken enda litt mer. Det er ikke så mye du kan gjøre med det for så vidt.
Når det gjelder IPS-en så lever jo også den utrykt. Dette er jo heller ikke en ordning som SV liker, og forsovet ikke så godt Arbeiderpartiet heller. Men nå er jo den makskvota økt nå fra, altså i 2026 så skal du kunne sette inn 25 000 fra 15 000 i år. Og det var jo et bredt forsovet forlik som ble gjort for en par-tre år siden i forbindelse med det man kaller vel pensjonsforliket.
Så at man skal gå og røre enda mer i den supporten på siden, det er jo kanskje litt uelegant. Kan man ikke la en sparordning få lov til å være i fred litt lenger da? Det ble litt hunseherje med den IPS-ordningen siden den kom. Husker du sånn cirka når den kom, det begynner vel å bli en...
2017 den reviderte ordningen. Ja, for det var en gammel versjon som ikke var noe særlig. Ja, som mer eller mindre hadde blitt bare sittende i ned, altså i bunka til bankene, for den var så dårlig. Så reviderte EIPs mye bedre, men
tror jeg, innenfor 2017, og så ble den da endret og gjort litt mindre attraktiv i 23-24 år siden. Makskvota gikk ned fra 40 til 15 000. Apropos attraktivt, Hallgeir, dollaren. Skal vi bytte blad om til neste side? Det må vi gjøre. For den har...
Den har falt i verdi. Ganske mye. Ja, ganske overraskende mye, egentlig. Ja, har det. Den var vel på topp omtrent ved inngangen, altså all time high. Den er ikke den omtrent ved inngangen av året, når Trump valgte seg inn i det uvale kontoret, og har i etterkant falt en god del. Altså, lukta vel på...
11.30 har den vært nå, var den rett over nytta? Ja, og er nå for na ti. As we speak, så er den nådd jo, har jo...
prøvd å slå under ti blank, og har klart det, og handlet på 9,92 eller noe sånt, er det ikke det? I det området, som er en ganske stor nedgang på bare de siste en til to dagene. Den har jo selvfølgelig ikke svekket seg bare for norske kroner, men også for euro og mange andre valutter.
Men hva har denne dollaren å si for meg og for deg? Er det noe vi skal bry oss om? Ja, det får jo... Nå har ikke Norge, og det er jo fortsatt blitt kjent med gjennom tolv diskusjoner, at Norge har jo egentlig ikke så fryktelig stor handel nødvendigvis med USA direkte. Så dollarene har ikke så mye å si.
Sånn for vanlige folk da, direkte følge er det jo nå noe billigere, eller en del billigere å reise til USA og shoppe, eller feriere, hvis du tør det, hvis du ikke har sagt noe stygt i sosiale medier eller annet om Trump, sånn at du blir holdt litt kanskje igjen på grensekontrollen, men...
Men indirekte så får det jo en del, får noe å følge med at litt lavere inntjening fra de bedriftene som eksporterer til USA, spesielt når du i tillegg da må betale 12.
Eller, du må betale tål. Det er jo amerikaner som må betale tål for varene som norske bedrifter, ekonøs eventuelt, og andre som eksporterer til USA, men det fører jo nødvendigvis til at det blir lavere inntekter da hvis prisen går opp, for at du betaler mer til vindighetene.
Men det sparer vi. Norske sparer, og så merker dette best. Og det spørs jo om vi skal ta de korte eller lange brillene på. Fordi at hvis vi ser på globale fond, og mer spesifikt globale indexfond, som er litt lettere å snakke om, for de er nok så like, et bredt globalt indexfond. Men som vi skal komme litt tilbake på, et globalt
Globalt fond kan være så mangt, men et bredt globalt indeksfond derimot er svært like, fordi de følger stort sett den samme aksjeindeksen. Og de siste fem årene så har vanlige indeksfond, de har steget, altså global indeksfond da, steget med 112 prosent. Men
For å se på hva den verdistikkingen bygger på, så har du i et globalt indexfond og globale fond, så har du to elementer. Du har ikke bare avkastningen til aksjene som du eier gjennom fondet, men også gjennom valutakursene og kursene som fondet er notert i. Og i all hovedsak så styres da avkastningen
når det gjelder valuta av dollarkursen, fordi at rundt 70 prosent av det et globalt indeks for en eie er notert på amerikanske børser.
Så et vanlig globalt inntektsfond har steget 112 prosent de siste fem årene, i stor grad, eller ikke i stor grad, men i vesentlig grad også på grunn av dollars styrkinger. Mens hadde du eidet et valutasykrafond, det vil si hadde det kun vært den underliggende avkastningen til aksjene i fondet, så hadde i anførselstegn avkastningen bare vært 83 prosent.
Så hele forskjellen på nesten 30 prosentpoeng kan med andre ord de siste fem årene tilskrives en dollars styrkelse. Og den forskjellen var jo enda større ved inngangen til 2025, da dollarene også var mye høyere i forhold til norske kroner.
Å zoome meg inn da, på nettopp dette året her, 2025, så har, å ta på de korte brillene, så har jo det motsattes skjedd. Ikke sant? At
altså verdensindeksen da, har steget 11%. Det er ganske bra det, på 2025. Det er ikke alle som tenker så mye over det, for det har ikke hatt en voldsom børskrakk i april. Ja, det hadde vi, men også en helt vanvittig rask oppgang etter det, som har spist opp
den nedgangen nå, og vel så mye, sånn at verdensindeksen har steget rundt 11%, men et vanlig altså, globalt indeksfond, som altså ikke er valutasikret, det ligger på rundt null nå. 0-1%, som følger av at nå får du den motsatte effekten. Når dollaren svekker seg, så drar det avkastningen din ned.
på tross av at aksjene har steget veldig mye i 2025 hittil. Faktisk 11 prosent er jo egentlig nesten det man kan forvente i løpet av to år det.
på et bredt diversifisert fond. Så hvis man skal ta på seg etterpåklokskapens briller da, så burde alle selvfølgelig da ha valutasikret sitt globalt inningsfond først i første 2025? Ja, det burde man nok gjort.
Altså hvis du da hadde et fond som hadde vært for eksempel 500 000 i 1. januar, så ville verdien i dag vært 550 000, ikke sant? Hvis du hadde gjort det smarte grepet der, sannsynligvis så er nå verdien omtrent den samme, altså 500 000. Så verdistikkingen sånn sett er nullet ut av dollaren. Er det noen poeng for Ola og Kari å vurdere forluttet å sikre fonden sin nå, fremover da? Nei.
Det korte svaret er vel nei, hvis du har langsiktig sparer og sånt, hvis dette er pensjonspengene dine. Men kanskje ja, hvis du skal ha ut disse pengene om kort tid, om noen måneder for eksempel. For da vil du ikke nødvendigvis ha den type usikkerhet som valutakursene kan gi. Men det skal jo da sies at...
Dette er jo litt paradokset her, for det kan jo gå begge veier. Hvis formålet er å redusere risikoen, så har det jo etter finanskrisen vært bedre å ha null valutasikring, altså la bare valutene flyte, sånn som de fleste lar. Den gjør, i hvert fall ikke profesjonelle, fordi et valutasikret fond faktisk har svingt mer
enn et ikke-valutasikret fond. Altså risikoen sånn sett, som måles gjerne i såkalt standardavrike, har vært større for et valutasikret fond enn et ikke-valutasikret fond. Og årsaken til det er jo at norske kroner, den flukturerer, altså beveger seg gjerne, motsatt av internasjonale børs.
børser. Altså hvis det er mye børsuro, så fungerer nesten krona som en slags støtbutte ved at verdien av norske kroner svekkes. Og når det gjelder dette med valutasikkerhetsfond, altså de fleste fond, det er bare for liksom å
tar det basiclet her. Altså, de fleste aksjefond som selges i Norge er altså ikke valutasikret. Så du har med andre ord avkastningen din er med andre ord avhengig av både hvor godt aksjene dine gjør det, men også valutakursen. Og så er det jo sånn at hvis du eier andel i et norsk aksjefond i Holberg Norge, eller Odi Norge, eller fondsfinansutbytte og så videre, så speler ikke dette valutasikringsspørsmålet noen som helst rolle, fordi at
Disse fondene er jo notert i norske kroner, altså du eier jo da for eksempel gjennom et fond, eier du kanskje Sparbank 1 Midt-Norge, eller eier du Equinor eller Jara og så videre, så det er eneste som avgjør...
din er hvor godt selve aksjene i fondet gjør det, fordi det er norske, og du også har jo din lønn og verdier i norske kroner. Og så skal jeg jo selvfølgelig korrigere meg selv med å si at spesielt når det gjelder eksempler med Kvinnor og Jara, så er jo dette eksportselskapet som har en betydelig eksponering som
Så man får jo indirekte en valutaeffekt her også når man eier en norsk aksjefond, men det er jo på en måte litt sånn utenfor din kontroll. Du kan jo ikke valutasikre et norsk aksjefond, i hvert fall ikke direkte.
Men de som er proffe på forvaltning, hvordan løser de dette rundt valutasikring? Mange gjør en valutasikring blant de profesjonelle. Det kan ha mange årsaker. Når det gjelder forvaltning som skjer i bedrifter, så ser de totalen her. Har de inntekter for eksempel i utlandske valuta, så kan det være det er med på...
og bestemmer strategien på valutasikring på penger som de eventuelt forvalter. Når det gjelder pensjonsleverandører for eksempel, for vi må huske at hvis du har noe sparing på siden av den obligatoriske pensjonen din, altså den som foregår i din pensjonsleverandør og i Folketrygden,
så er det jo stort sett det vi snakker om her, altså hva gjør, eller bør du gjøre med din ekstra sparing, privatsparing? Fordi i din innskuddspensjon for eksempel, eller bare si folketrygden, da kan du bare se vekk nesten ifra, eller sånn se vekk egentlig for alle praktiske formål, på, se vekk ifra valutakursene. For folketrygden
kan du egentlig se på som en nærmest garantert obligasjon i norske kroner. Innskuddspensjonen, litt avhengig av hva du har valgt der, du kan nok velge bort et valutasikret fond i selvvalgte løsninger, men ofte så har man kanskje valgt ...
ferdig snekret spareprofilene som din bedrift tilbyr, altså via sin pensjonsleverandør. Og da er ofte, ikke alltid, men ofte aksjene, i hvert fall de globale aksjene i en slik spareprofil, er faktisk valutasikret. Ikke for alle, men mange pensjonsleverandører har gjort det sånn, og hvis
Hvis de ikke har gjort alt, så har de kanskje 50-50 på den globale sektoren, da kan du si. Er rentefonden også valutasikret?
Ikkevisst det er instrumentet i norske rentepapirer, og de fleste i hvert fall som sparer i rentefond selv har jo gjerne en norsk rentefond. Altså, vi sier for eksempel et pengemarkedsfond som har lånt ut penger til norske kommuner, eller energiselskapet, eller for så vidt Equinor, veldig sånn.
solide selskapet, der er det jo ikke noen direkte valuta i risiko, men så klart hvis du eier andeler i globale obligasjonsfond, eller din global DNB global og så videre, så har du en valutarisiko, men jeg tror at de fleste av de fondene har gjort selv en valutasikring.
Men når det gjelder da mer sånn argumenter for og imot valutasikring for en småsparer, ikke sant? Har du forresten gjort det, Andreas? Vet du om...
Den innskuddspensjonen som man har innom Skipsted, om den er valutasikret eller ikke? Det er akkurat den som ligger der som default, vet du ikke? Jeg har jo byttet meg selv til en ikke-valutasikret fond, i hvert fall. Storbrann, alle marknader. Vi har jo samme, vi har jo pensjoner i samme kurv. Men hva som ligger der hvis du ikke gjør noe, det vet jeg nærmest ikke. Men har ikke noen sånn pensjonsselskap vært
påtvunget å valutasikre deler av sine porteføljer? Ja, det har de nok. Og merke også at hvis du er offentlig ansatt, så har du gjerne en ytelsespensjon, og da kan du ikke gjøre noe med den uansett, men den er jo gjerne også valutasikret, nettopp fordi man skal være sikker på
Som pensjonsleverandør at du kan levere en type for det som er 66% utbetaling til det.
til dine kunder. Nei, så jeg vet ikke. Min pensjonssparing er ikke valutasikret, eller vanlig sparing heller. Det har vært en stor fordel i de siste årene, men nå snakker vi om det litt la bildet. Plutselig er folk blitt sånn, oi, skal jeg valgvalutasikre likevel? Men argumentene da mot at du skal gjøre det,
Der har vi kanskje et dårlig argument og to gode. Det dårlige er jo på en måte litt sånn latmannsargumentet med å se, men som også er for all del relevant. Det er det historiske, ikke sant? Eller si i hvert fall etter finanskrisen 2008, de siste 17 årene, så har det virkelig lønt seg å droppe kreds.
valutasikring. Og så kan man alltid spørre, ja, men skal dette... For valutamarkedet er jo ikke som et... Det er ikke et verdimarked som sånn. Du kan ikke sammenligne det med en aksjebørs, for eksempel. For der er det jo en kurv av aksjer som hvert år...
forhåpentligvis skal ha høyere verdien sin fordi at de tjener mer penger. Valuta er jo egentlig et slags nullsumspill. Så du kan ikke forvente bare fordi at dollaren har steget de siste 17 år at det skal bare fortsette med det. Tvert imot med noen hevder. Kanskje den skal tilbake igjen til et mer sannere likevekt mellom dollar og norske kroner. Men om den er 10, om den er 9, om den er 8 eller om den er 11,
Det strides jo de lærte, men jeg tror det er vel en slags enighet i hvert fall blant mange eksperter, at vi skal ikke tilbake at den var på en måte, ja, vi skal ikke ha en mer sånn tabuid begrep feilpriser da, i starten av 2000-tallet. Selv om sikkert Martin Bokholtet vil hevde at den
bør bevege seg ned igjen mot det glade 90-tallet og starten av 2000-tallet. Da var det en dollar på sånn cirka? Det var 57 kroner, ikke sant? Så det er jo helt vanvittig i forhold til dagens verdi.
Men hva er det som er riktig? Det er kanskje riktigere mer mot den jeg er i dag, enn den det faktisk var. Veldig praktisk, det er et rundt tal. Ti synes jeg er greit. For det er så fryktelig greit å regne om. Euron også kunne vært ti, synes jeg. Men jeg tror ikke Skottbesten ser på det som en ledesnor. Bare vi pegger den mot ti blanke på norske kroner, så har vi funnet riktig nivå. En mot euron, og så ti mot norske kroner. Perfekt.
Stemmer. Men da det dårlige argumentet mot valutasikring er at vi historisk sett har det lønnsekk. Kanskje ikke det vil gjøre det fremover.
Men de gode argumentene, det er jo nettopp det at i teorien, og det har vi i hvert fall sett etter finanskrisen, så har norske kroner i større grad vært en støtputte ved børsuro. Når vi sier for eksempel at investorer selger norske aksjer når det er mye børsuro, og på den måten er med på å svekke av kursen på norske kroner.
Norske kroner selger vi jo gjerne. Vi er en råvareksportør. Hvis det er dårlig økonomisk i tide, så selger norske selskaper mindre av olje, eksporterer mindre av olje, laks og metall. Så det at den har svekket seg når børsene har vært urolige, er egentlig med på å dempe fallet for deg som har global indeksfond.
Nummer to av de gode argumentene, det koster jo penger å sikre et fond. Det koster ganske mye hvis du skal gjøre dette selv, skredda sødd ved å kjøpe sikringsinstrument hos din ...
I din bank, eller i ditt meglerhus, det billigste er jo å kjøpe valutasikre, kall det søsterfond, til fonder du allerede eier i. For eksempel, KLP har jo veldig mange av det vi kan kalle søsterfond, som er valutasikre. Så i stedet for at du eier KLP Aksjeglobal Valutasikret, nei, unnskyld, i stedet for at du eier KLP Aksjeglobal Index, så kan du switche
på femåringen, eller i alle fall på sekundene, til en KLP-aksjeglobal indeksvalutasikret. Og vil du ha et rent USA-fond, så finnes det også et USA-valutasikret, sammen med Asia-indeksfondet og Europa-indeksfondet. Og når det gjelder for eksempel prisen for dette, så
Så er det vel sånn at hvis du skal kjøpe det direkte fra KLP, så må du betale 0,18 prosent for det brede fondet, altså det som ikke er valutasikret, mens det valutasikre tvillingfondet, ja det handles til 0,23 prosent i året. Så det er en forskjell på 0,05 prosent.
Ikke stor forskjell, eller 0,05 prosentpoeng. Ikke stor forskjell, men den er der. Og på noen nettsplattformer, hvis du i stedet for handler der, så er jo generelt, det blir vel noe høyere pris, men forskjellen minsker litt. Det er 0,03, etter at jeg har forstått, mellom det valutasikre fondet KOLB og det ikke valutasikre fondet. Så det er noe dyrere.
Men går det an å finne fond som har lite dollar i seg, hvis du skjønner spørsmålet mitt? Ja, det gjør det. Men så kan man jo tenke at veldig mange selskaper, selv om de ikke er notert i USA, eller på amerikanske børser, har jo dollar, er jo avhengig av dollaren på en eller annen måte. Et eller annet sted. Absolutt. Så treffer du dollaren, om det er kraft, eller om det er olje, eller om det er salg, eller hva det nødvendigvis er, så kommer man jo som regel ikke unna. Mhm.
Det er riktig det. Fordi at hvis du tenker litt sånn, ok, du har et globalt indexfond, det er 70% av aksjene notert i USA, greit, så er dollaravhengigheten 70% i et globalt indexfond. Nei, kanskje til og med litt høyere, fordi at
Det er jo mange aksjer som seiler litt under falsk flagg her, og da kan vi også trekke frem selskap her i landet, Equinor for eksempel, eller til Danmark, Novo Nordisk. De har jo gjerne, dette sjekker jeg opp med han Joachim Embry i KLP, de har gjerne 60-80 prosent av inntektene i dollar.
Så det at de da noteres i norske kroner, eller danske kroner for noen nordisk, betyr egentlig ganske lite. Det er først og fremst dollarselskapet, vil typisk han høvde.
og så får jeg rett i det det er jo sånn at Apple har vel en lavere inntekt i dollar enn for eksempel Equinor og selskapet i Emerging Markets da, som tenker det som da går med langt vekk fra USA til Asia men selv hvis du kjøper Hong Kong-børsen så er jo
Altså Hong Kong-dollaren, den er låst, eller pegged, som de gjerne på dårlig norsk kaller det, til dollarkursen, så valutafikten vil være helt egentlig lik som USA-dollaren. Det er bare å se...
og google Hong Kong dollar mot USA, så vil du se bare en original forskjell her. Og det gjelder jo en del andre land også. TMA er altså den kinesiske valutaen som har en ganske sånn...
ganske sterk samvariasjon med USA-dollaren. Det kan man altså finne på euro. Altså danske kroner hopper og danser jo omtrent likt med europeiske euron. Svenske kroner ikke så mye, men mer enn for eksempel da norske kroner gjør. Men hvis du da
likevel skal se på ok, jeg vil ha mindre dollar i min sparing for jeg tar et aktivt valg men jeg av ulike grunner velger ikke å gjøre en ren valutasikring så kan du jo velge et europeisk fond
På tross av det jeg nettopp sa, det er jo mange av de europeiske selskapene som også har mye salg til USA, så tar du nok ned dollaravhengig ganske mye. Du kan velge norske fond, mange gode norske og nordiske fond, som på tross av at de har mye eksport i dollar, er
likevel kanskje mer skjermet for valutasvingninger enn et globalt indeksfond. Og sist men ikke minst da, man har jo også globale fond med lav USA og dollar avhengighet.
Jeg har gått gjennom noen, selv på et globalt indeksfond akkurat nå ligger på over 70 prosent. Både KLP og DNB sitt breie globale indeksfond ligger på 72 prosent. Nordnet sitt globale indeksfond ligger på hele 75 prosent. Altså de som da er nord...
De amerikanske selskapene utgjør da 75% i noen et globalt indeks. Hvis du, for sånn som meg og deg har gjort, Andreas, heller sparer i et globalt indeksfond med fremvoksende markeder, som altså har 10-15% i fremvoksende markeder, så er i hvert fall den reine USA-
vektinga er nesten 10% lavere. Storbrannindeks, alle markeder, og KLP, aksjeverdenindeks, har begge nå en USA-vekting på rundt 65%. Og som jeg nevnte,
i de fondene, så er det jo en viss andel av syrekohanske og kinesiske aksjer som har jo i større eller mindre grad også en viss dollarsambariasjon, men mindre, altså totalt sett enn et bredt globalt innvekstfond. Hvis du derimot velger mer globale fond, og i vår podcast har vi som regel fremsnakket mest
de globale indeksfondene, fordi det er så fryktelig vanskelig å klare å slå over tid verdsindeksen som en aktiv global aksjeforvalter. Så er det vel noen som har klart det. Morten Mølsøtter i First, hans fond i First Global Focus, svært få selskapet, mer spredning, lite i USA, 5% bare av hans portefølje PT. Dette kan jo...
fluktuerer litt, er notert i USA. Og der har han det meste, er vel borte i emerging, ja, både for så vidt emerging Asia, med rundt 34 prosent, tror jeg, men også Europa, altså ex-EU, er på hele 34 prosent.
Da har jo faktisk en del i norsk aksje blant annet. Og eurozonen er 17%, og altså USA på rundt 5%. Så der er det jo med på å ta ned dollaravhengigheten din ganske betydelig, hvis du
hvis du velger hans fond da. Men du må rett og slett inn og se på de aktive fondene, hvilken andel de har. Det mest, altså det fondet jeg har funnet med høyest USA-vekting, er jo det som heter Plus Utland Aksje, det er et 74%, Delphi Global er 72%, altså like mye som et globalt indeksfond, og
Også har du sånn som Holberg Global er noe mindre, 61 prosent i USA notert. DNB Global er på 60 prosent. Skagen Global, som veldig mange eier andel i, 56 prosent. De har mye mer i for eksempel Sør-Korea og andre markeder de liker. Alfred Berg Global 53 prosent.
Og da to av de andre Skagen-fondene er helt nede nesten på First Global Focus sitt nivå. Skagen Focus med 16% og Skagen Vekst med 11%, som jo har et mandat med at de skal være delt ca. 50-50 på norsk og internasjonal aksje. Men det er jo som vi sier, det er jo selv om dette
Dette er jo bare hvor stor andel av selskapet er notert i USA, men det sier jo litt om hvor avhengigheten av dollaren er nok høyere, sannsynlig, selv om du har et lavt tal. Fordi på et eller annet sted i verdikjeden til disse selskapene, så må du innom dollaren. Det er vel umulig, men det er mer eller mindre sånn hvis du jobber internasjonalt, å komme deg unna dollaren. Men man kan jo alltid argumentere for at noen av disse emerging markedene eller landene...
er mer skjermet, og i hvert fall de som ikke er så penger til dollaren, fordi en del av de faktisk er mer...
mot inlandske konsum, spesielt en del av de kinesiske faktisk. Du finner mye finansaksje, for eksempel banker i enkelte land i India, i Kina, og den type struktur som er mindre utsatt for, eller har mindre eksporter. Kan man gjøre noe med høyrentefond? De fleste høyrentefond, i hvert fall som våre lytter og leser,
investert i, det er jo norske høyrentefond, eller nordiske. Jeg tror det er svært for høyrentefond som har noe særlig...
eksponering mot globale lånepapirer. Men generelt da, kan du si, pass litt på å hente fondene dine. Som jeg sa, det er litt beroligende med at det er stort sett norske papirer, så du trenger ikke bry deg om det, men har du en global eksponering, har du et globalt fond, så bør det egentlig være valutasikret. For du vil ikke ha den risikoen der. Et rentefond skal primært kun gi
renteavkastning og ikke en valutarisiko i tillegg. Der bør du sikre deg vekk fra. Siste punktet vi skal innom her er noe som er populært. Veldig populært. Gull. Det er gull. Ja.
versjon av penger sine? Ja, det skulle absolutt stege 240-250% siden det var en sånn liten midlertid i bunnen av koronaen i 2020, og steget vel 40% hittil i år. Altså formidabel avkastning, og enda mer for gullfond som gjerne eier aksjer i gullgruveselskap og sånt. De er vel opp mot 70-80% avkastning nå.
Ja, det er vel hitil i år, tror jeg. Formidabelt. Men
Det er litt sånn kontraintuitivt egentlig, ikke sant? For her har vi snakket om dollaren, skjermes for dollar og dollare. Altså gull er jo vanligvis, og disse fondene er jo i aller høyeste grad notert i dollar, så man får jo ikke tatt vekk valuta risikoen sånn sett. Men på en litt mer snedig måte så kan du kanskje si at gull er en slags hedge mot dollar.
mot dollaren. For...
Dette er jo en egen podd, Andreas, men hva er det som har gjort at dollaren har svekket seg? Og hva er det som har gjort at folk, mange da, har ventet kjøpelusten sin til gullmarkedet og til en viss grad også i sølvmarkedet? Jo, det er på grunn av alt det rare Trump gjør. Han er jo med aktivt på å svekke dollarkursen. Og litt...
Altså, han sier jo ikke dette, han på en måte skal gjøre det, men han har samtidig sagt at han skal gjøre det. Altså, for en av sideeffektene ved det er at det blir jo noe lettere å tilbakebetale gjeld, altså om den enorme gjeld som USA skylder sine
utenlandske kjøpere av statsimmigrasjoner. Og når da kursen på Dordane svekker seg gjøy for disse, så er det noe lettere å betale tilbake gjeld, la oss si. Så det kan jo være en strategi uansett, men uansett så er jo hans innfall og hans usikkerhet
de er med på å svekke dollaren, og er med på å gjøre gull mye mer populært. Fordi at når det er uro i en stat, sånn som USA er, den store økonomiske trygge supermakten, så går den for gull, fordi den føler et uro til dette som før var...
Det tryggeste vi visste, amerikanske papirer, amerikanske markeder. Men med økt geopolitiske euro, så går mange for gull. Kina, de kjøper nå gull med begge hendene. Før så kjøpte de, ja det er sikkert fortsatt, amerikanske statskjell, eller amerikanske statsapplikasjoner. Men i mye større grad også gull. Så det er jo med på også å heve prisen.
Og sist men ikke minst, hva er det Trump har gjort de siste ukene spesielt? Jo, gjort alt han kan for å svekke tilliten til Fed, altså den amerikanske sentralbanken. Sier at Powell er alt for sein, sparker, avsetter enkelte av kommittemedlemmerne på grunn av at de finner noe snusk på lenge før hun...
som i styret ved Fed, noe med noen boliglån, noen papirer der, som hun har gjort noe feil med. I det hele tatt, de svekker tilliten til sentralbanken. Og da svekker de også tilliten til, ja, også blant annet at skal ha da engelitt amerikansen
amerikanske statsbanken betaler tilbake gjeldet sin, det har du også sagt. Er du ikke så sikker på det? Eller i alle fall vil ut, altså ut via løpetiden på statsgjelden, selv om ikke de du skylder penger på nødvendigvis er enige med det. Om andre ord, gull blir mer attraktivt.
når noe av det som tidligere har vært mest attraktivt, amerikansk statskjell, blir mindre attraktivt. Så med andre ord, hvis du er veldig nervøs for dollaren, så kan også gull være en
En slags trygger han, faktisk. Det er litt fascinerende, for Trump er jo veldig opptatt av gull når han skal drive og innrede. Ja, ikke sant? Det er så langt unna sånn nynordisk stil, sånn minimalistisk stil som finnes. Han vil ha gull overalt. Gull, gull, gull, gull, gull. Jeg husker han viste noe rundt i det hvite huset og bare poengterte at dette er ekte gull. Stemmer. Og hva er det han driver å gjøre nå? Han så ut i å lage en bankrettssal i det hvite huset.
en stor bankrettssal, for de har tidligere ikke hatt det, og tipper at han vil ha store, tunge gardiner drapert i en slags gullstoff. Det blir veldig mye dyrere for Donald dette da. Og det er som også overrasker meg litt med det, det er en fun fact, det blir snakk.
Han selv, eller liksom hans støttespiller som skal være med å finansiere en del av dette. Jeg trodde det var liksom, hvis det er statsministerboligen, så trodde jeg også det, i norske statsministerboligen, så er det jo Erna eller Jonas Gass Døre, regjeringen eller staten som finansierer det, det er ikke de personlige. Sånn er det til hvis det gjelder... Hvis det er Røkke og Kodark,
Du hadde sponset en liten ballsal til statsminister Bolin, eller noe til slottet eller noe sånt. Hvordan tror du det hadde slåttet den her i Kongeriket? Dårlig der. Dårlig her, men godt i USA, tydeligvis. Da får de både det ene og det andre å fly, og kanskje bankrettssalene sponset av velvillige donorer.
Det får være siste ord for denne ukens episode av Pengerådet. Vi er tilbake igjen på tirsdag med en ny episode. Den får du kun på Podmy, og så er vi tilbake neste torsdag med en ny episode igjen av Pengerådet på alle mulige plattformer. Takk for at du hørte på. Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro.