Annonse // Jeg har fått investeringssjefen til Kron, Storebrands investeringsapp, på besøk i studio for å lære oss mer om investering i fond. Vi snakker om aksjefond, rentefond, investeringsstrategier og svarer på innsendte spørsmål om fond.
Episoden er merket som annonse fordi jeg har et samarbeid med Kron i år.
Les mer om Kron her: kron.no/fond?utm_source=podcast&utm_medium=pengesnakk&utm_content=podcast_joar
Last ned Kron her: https://lenker.kron.no/pengesnakk
Les mer om samarbeidet med Kron her:https://www.pengesnakk.no/blog/kronpodcastSee omnystudio.com/listener for privacy information.
Hjertelig velkommen til denne sommerspesialen av Pengerådet. Gjennom sommeren svarer Halger på spørsmål fra lesere og lyttere. Og det gjør han også denne torsdagen, Halger. Og vi begynner hos Nikolai. Kanskje ikke Tangen, men en annen Nikolai. Og han skriver. I mange episoder trekkes frem voksne markeder, blant annet India, frem som fond man bør ha i en portefølje.
Hva er deres tanker om at AI ser ut til å redusere sektoren hvor svært mange indre er sysseltsatt? Og utenlandske investorer som trekker ut investeringer, bør man ta det som et farverskjell? Hvilke fond gjør at man kan eksponere seg mer mot de landene som produserer microchips, som kan slå bena under outsourcing-industrien India med fler? Med venlig hilsen, Nikolai. Ja, nå er det jo sånn at...
Fremvoksende markeder og indexfondene som er knyttet til de, de nytter jo egentlig ganske godt av fremveksten av AI, fordi at noen av de største selskapene der er nettopp kallet råvareselskapet til AI.
til AI, en typisk taiwanske TSMC som produserer disse innmaten jeg har hørt om å si til AI SK Hynix er fra Korea Samsung det samme som produserer microchips
Så der får man nok ganske mye av oppgangen, og på den måten også til en viss grad eksponere seg mot de landene som nettopp produserer for eksempel microchips. India er faktisk en veldig stor del lenger av
fremvoksende markeder, indeksen. Det er jo Kina, Taiwan, Sør-Korea som er overtatt, eller ikke bare overtatt, jeg vet ikke om India hadde noen gang sånn veldig stor vekt der, uansett, men de er i hvert fall ledende.
Så er det jo sånn at India som økonomi og som land er kolossalt stort, også med en ganske stor hjemmelig industri, så mange av de store selskapene som også er i et fremvokstmarkedet indeksfond er jo type det kan være indiske banker,
matprodusenter, energiselskap, infrastrukturselskap og så videre. Og ikke så mye faktisk sektorer som nyttliggjer seg, eller som vil bli hemme av AI. Så jeg vil ikke være så nervøs for nødvendigvis India spesielt, og i hvert fall ikke for fremoverksende markeder generelt. Men
Det er klart at hvis du skal ha enda større vekting, hvis det er det du ønsker deg, mot land som eksempelvis produserer microchips, enda mer enn du kan få i et globalt fond, eller et globalt fremvoksende markedsfond, ja, så må du jo gå mer spissa inn på for eksempel det man kaller ETF, altså børshandlerfond, som vi hadde en egen spesial episode om for noen uker siden.
Du kan kjøpe egne ETF-er som bare har i seg selskaper som produserer microchips eller tilsvarende. Du kan kjøpe fond som bare investerer i Sør-Korea, for eksempel, som er veldig sterkt knyttet til råvaresektoren til AI. Så det er en måte du kan gjøre den...
eksponeringen enda hardere, kan du si, i din portefølje?
Vi går til en som kaller seg AT, og han eller hun skriver, hvilken fond anbefaler du for en 50-åring? Hva anbefaler du da for delingssparekonto, skråstrykk fond da, i vårt navn, når det gjelder sparing til ungdom? Er det egne fond for 50-åringer som gjelder? Nei, det er samme som er egne til begge. Global indexfond, gjerne fond som også har 10-15% i fremvoksen marked, for jeg antar at disse
Pengene skal stå i minst 10-15 år, både for kanskje 50-åringen og for disse unge, og da er det et globalt innskapsfond med fremvirksemarkeder som er min klare anbefaling.
Vi går til en som er anonym, men pensjonist, og får av og til inntekt fra artikler eller bøker jeg skriver. Hvor kan jeg legge det på min skattemelding? Jeg finner ikke noe term jeg kan legge det på. Ja, altså hvis du bare av og til sporadisk får betalt for artikler, og det ikke er organisert som del av din virksomhet, så kan du jo for eksempel føre noen annen skattepliktig inntekt i skattemeldingen din neste år.
Dette legger gjerne noen av temaene som arbeid, trygt og pensjon. Da klikker du på det, og så vider du på annen inntekt. Men det blir jo litt tyst når du skriver at du også får inntekter fra bøker som du da skriver. For det er nok kanskje over nivå på mer sporadisk inntekt og over på royalty, og muligens også næringsinntekt. Dette vil jo som regel bli rapportert inn fra arbeidsgiver eller forlaget ditt.
Så det er mulig du vil finne det allerede i skattemeldingen. Pass på det, så er det i hvert fall ikke dobbelt rapporterer dette. Men ta gjerne kontakt med skatteetaten og still spørsmål via chatten der. Det er nok lettere å få svar nå som tross alt...
30. april er passert, og 31. mai er passert, sånn at de har litt mer tid til å svare på den type skattespørsmål. Jeg synes det var en sånn suksess å høre deg ut det med matvaner og ferevaner. Matvaner får snakke om litt her, for nå skal vi nemlig ta dyptikk i ditt forhold til mat på ferehalger, og det er samme gameshow som sist. Det er bare ja og nei. Det er bare ja og nei.
Og spørsmålet er som følger, spiser du alltid frokost på hotellet? Ja. Har du noen gang bestilt noe fra menyen du ikke klarte å spise opp? Nei. På ekte?
Ja, jeg må bare spise. Så jeg tror, nei, det kan ha vært ting som var for lite kokt, overkokt, overstekt, som regel. Nå ble jeg gengslået mitt. Men husk, det er et konkret tilfelle. Jeg må si...
Ja. Ja på det. Nei på det? Var det spørsmålet? Har du noen gang bestilt noe fra menyen du ikke klarte å spise opp? Nei. Hva er det svaret da? Ja. Spis opp alt. Det var en vittig makeknip. En gang i USA, hvor jeg bestilte en sånn trippel
Kjempel slags isporsjon. Det visste seg at det var tre ganger is. Det var ikke bare is i tre varianter. Nei, nei. Det liker du størrelsen large og pluss pluss. Er du typen som finner lokale restauranger framfor turiststeder? Ja. Har du noen gang fått matforgiftning på ferie? Ja. Det skal vi ikke grave mer i. Spiser du alltid dessert når du er på ferie?
Ja. Prøver du alltid lokalmat, uansett hvor artig det ser ut? Ja. Har du noen gang brukt mer på restaurant enn på hotellet? Penger da går ut fra. Ja, ja. Er du typen som snakker litt på stranda? Er du en strandtype som husker å spoketale? Nei. Sand mellom tærne? Men da, jeg må gjøre ting. Og da er en av tingene, jeg...
Spis en snack. Yes. Har du noen gang oppdaget en rett på ferie som du har prøvd å gjenskape hjemme? Ja. Hvor til helvete gikk det? For det går ikke bra. Du prøver å kjøpe masse greier fra ferie, tar dem hjem og skal klare å gjenskape det. Det går ikke. Det var en gang jeg var på kokkekurs på ferien. Da prøvde jeg å gjenskape etterpå. Det gikk sånn någelig i hvert fall.
Går du alltid for husanbefalingen på restauranten? Nei. Ja, men det var det. Da kjenner vi litt mer om dine matevaner på ferie. Det var hyggelig. Vi er tilbake neste uke allerede, så tid til vi. Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro.