Hei og velkommen til dagens lyttespørsmål fra pengerådet. I dag er det Magnus som har sendt inn et spørsmål og han skriver følgende. Hei og takk for en fin podcast dere har. Jeg har et spørsmål angående økonomisk frihet. Jeg er 23 år og kjøper aksjer med utbytte.
Tenker at jeg kan leve av det hvis jeg kjøper for tilsammen 4 millioner kroner. Da kan jeg få 10 prosent hvert år. Men blir det beregnet som inntekt ved pensjonering? Tenker du er det fri som man skriver om cirka 20 år? Er det noe dere synes er lurt? Og dette kan bli et tema blant dagens unge.
Ja, Hallgeir. Fire, fire, fire? Ja, dette kan bli et tema. Når jeg var ung så diskuterte vi kanskje temaet vi som var nerder på økonomi. Diskuterte kanskje noe annet enn økonomisk frihet sånn sett. Men jeg er jo for så vidt... Kult det at det diskuteres av fotball. Sånn har det fortsatt i de siste 30 årene. Nei, men...
Financial independency, early retirement, fire-year-bevegelsen er jo stor i USA, har kommet også i Norge. Tanken om at du skal spare opp nok kapital til å leve av avkastningen eller renten eller ta ut det,
og sluttet alle jobber redusert, for eksempel når det blir sånn som Magnus 43 år. Det er jo da hovedtanken. Og en av kjernepunktene i akkurat det er den såkalte 4%-regelen. Det betyr da, og dette er jo forskjellige studier som indikerer det samme da, at
hvis du får en høy nok sparkapital som gjør at du kan ta ut 4% i året, så vil du kunne leve deg av den og livet ut. Riktig nok definert som 30 år. Men du kan tenke deg da at du
Kanskje hvis du har nok kapital, kan slitte å jobbe når du er 40 og leve av kapitalen til du blir 70 eller 80, og så kikker du eventuelt pensjon. Du får jo pensjon når du har levd og jobbet i de første 20-30 årene. Men at du tar av denne finansielle kapitalen da,
4% er det som er regnet som bærekraftig, og da har han tatt rett og slett noen tidtall med statistikk over obligasjoner og aksjemarkeder, og sett at i de siste da, hva blir det, 78 år, så har han kunnet ta ut 4% uten at pengesekken blir helt tom. Nå er det jo
Mange som vil hevde at 4% er litt optimistisk, både fordi at en kanskje må forvente at bruttoavkastningen i aksjemarkedet vil gå noe ned, når tross alt inflasjonen går ned og rentene går ned, sånn som det har gjort de siste ti årene.
Men i tillegg så kommer jo skatt som et forstyrrende element, i hvert fall i Norge. En betaler jo skatt når han tar ut pengene, opp mot 31,68 prosent av aksje- og aksjefondskvinster, og i tillegg så har han formue skatt i Norge, som ikke er tilfelle i for eksempel USA, hvor disse studiene er gjort. Så vi snakker kanskje mer om ned mot 3 prosent da.
At du må ha såpass kapital at du kan leve av 3% uttak i året. Så det er jo på en måte grunnlaget for den tankegangen, at du skal ha kapital nok til å leve av 3%. Nå trenger jo ikke Magnus så høy kapital hvis han tenker at han skal få ut 10% hvert år. Dess høyere avkastning, dess uttak,
Dess høyere uttak som er på en måte bærekraftig. Dess lavere sparekapital trenger du spare opp det da. Men 10% synes jeg, Magnus, virker litt jøvekant optimistisk. Det er mulig at du...
Det er mulig at du tar det som utgangspunkt fordi at du har opplevd at disse aksjene har gitt en såpass god avkastning eller utbytte de siste årene. Det er jo et veldig høyt utbytte i utgangspunktet, men la oss nå si det. Det kan ikke gå ut fra in the long run at du skal kunne få 10% av disse aksjene. Og
altså standarden i bransjen er nå mer ned mot 5-6% og så må du også trekke fra inflasjon her altså 10% minus kanskje 2-3% inflasjon men ja, uansett 7%
er nok litt overoptimistisk. Så hvis du da, mandror, har beregnet at du trenger 4 millioner for å leve av 10%, så trenger du antagelig litt mer enn det. Magnus, fordi du kan ikke gå ut fra at du skal kunne ta ut 10% fra sparekapitalen i da, fra du eventuelt pensjonerer deg som 43-åring og ut livet. Du trenger, du må
Du må være mer pessimistisk rett og slett. Så, og hvorvidt det er lurt å bruke utbytte aksjer, det er mange som har en forkjærlighet for akkurat det.
at de setter pengene sine i utbyttaksjer. Altså i Norge så har vi for eksempel DNB, Storbrann, Orkla, det er typisk den kalde Equinor, den typiske kalde verdiaksjergjerne, men også som har historisk sett gitt ganske gode utbytter. Enkapital, bevis i sparebanker, like så. Og det er noe forlokkende
med dette for mange, fordi at de vet da at den er, eller de tror i hvert fall da at den er nok så jevn, at du får ut disse pengene jevnt uten at du er nødt til å selge aksjene. Det er som en sånn melkeku. Men det er klart at et utbytte
Du får ikke både en nødvendigvis høy kursgevinst og et høyt utbytte. For den dagen utbyttet betales ut, så faller det samtidig i kursen på den aksjen tilsvarende, i hvert fall i teorien. Så hender det at det ikke faller så stort, fordi for eksempel utbytte på aksje er spesielt populære
Og det kan være mange grunner til det. Kanskje de er aksjonærvennlige selskapet, sånn at det går bedre. Det er analyser som trekker både i den ene eller den andre retningen. Men de er populære sett av den grunnen til at det er et jevnt, det er en mariem likviditetstrøm da, som går ut av porteføljen din som du ellers måtte få ved å selge.
Sånn sett er det appellerende for mange. Men som sagt, i utgangspunktet skal det være hipp som happ om du eier en aksje som stiger i kurs, eller du eier en og gir utbytte, eller du eier en aksje som gir utbytte, for da vil den kursstigningen være mindre, som følger av at selskapet tappes verdi i utbetaling av utbytte.
Ok, så jeg ville nok kanskje hvis jeg skulle valgt en slik strategi om en stor passiv inntekt, altså sparkapital heller gått for da bomba global inntektsfond du kan godt ha utbytt aksje i tillegg for all del altså, men
Men jeg tror nok jeg vil gå for en mer passiv forvaltning, altså en global indexfond, i stedet for eksempelvis norsk utbyttaksje, der vi må knytte til norske børsen, for eksempel. Når det gjelder bare det spørsmålet om beskattning, så nei, det beskattes ikke som pensjonsinntekt, Magnus. Det beskattes ikke som pensjonsinntekt,
arbeids- eller pensjonsinntekt, da ville du jo hatt en marginalskatt på opp mot, hvis du har en høy inntekt, opp mot 46 prosent. Det beskattes som kapitalinntektutbytte og eventuelt andre kursgevinster. Det beskattes da opp mot 31,68 prosent utbytteskatt, det skal også opp mot det, men med fradrag for det såkalte skjermingsfradraget. Men poenget her er at det er i hvert fall lavere utbytte
på marginen enn det som du vanligvis får utbetalt som pensjonsinntekt hvis du i hvert fall øver et visst snitt.
Så fremt spares i type frie fond eller frie aksje. Hvis du putter, du kan ikke gjøre det med aksje, men hvis du putter for eksempel aksjefond i en IPS-ordning, så vil utbetalingene beskattes som pensjonsinntekt. Men da får du jo fradrag for de når de puttes inn. Nei, unnskyld, de vil beskattes med 22%, men da får du også fradrag på 22% når du putter pengene inn.
inn i IPS-ordningen. Så skattemessig så er den gunstig, men det er klart den passer seg ikke for den som skal spare til økonomisk frihet. Når du
når du er 40-50, for du får ikke røre de IPS-pengene før du er 62. Du må minst ha bikk av 62 før du kan røre de. Sånn sett så hvis det er på en måte å bygge ei bru ifra du er eksempelvis 40 til du blir pensjonist, så er det mer fornuftig å spare de i type friemidler eller på en aksjesparkonto i stedet for en bonden pensjonsspartning.
Takk skal du ha, Geir. Jeg skjønte dette er et spørsmål som engasjerer deg, synes jeg. Ja, det synes jeg er kult, det. Bra, Magnus. Du har jo klart å få opp ordentlig engasjement i studio her. Takk for spørsmålet ditt. Hvis du som hører på podcasten har et spørsmål, send det til oss til tips at dinepenger.no, eller så kan du sende oss en melding via Facebook eller Instagram, hvor vi heter Dine Penger. Så kan du også melde deg inn, eller du bør egentlig melde deg inn i Facebook-gruppa vår som heter Pengeradde. Takk for at du hørte på. Musikk