‹ Tilbake til podkaster ‹ Dine Penger - Pengerådet

4/22/2021

#243 Fond for alle

I denne episoden av Dine Penger - Pengerådet, diskuterer Hallgeir Kvadsheim og Andreas W. Fredriksen fondssparing. De ser på hvorfor fond er så populære nå, spesielt blant kvinner, og diskuterer fordeler og ulemper med ulike typer fond. De gir råd om å ha en bufferkonto og være bevisst på boliglånet ditt før du investerer i fond. De diskuterer også hvordan du starter med fondssparing, hvilke plattformer som tilbyr ulike fond, og viktigheten av å ha en langsiktig tidshorisont når du investerer i aksjefond.

03:00

Økt sparing i fond og aksjefond står foran, spesielt blant kvinner, med 15% økning ifølge Verdiprofondenes forening.

15:02

Viktig å ha egenkapital for å kjøpe ny bolig, prioriter BSU 2.0, spar i aksjefond med definert sparemål og tidshorisont.

22:00

Diversifisert fondssparing er enkelt med aksjesparekontoer tilgjengelig hos norske banker og fondsplattformer som Nordnet og Kron.

32:15

Viktig å tilpasse sparemålet til tidshorisonten; prioriter bankkonto for kort sikt og globale indeksfond for langsiktig sparing.

38:50

Fokus på plattformavgifter og forvaltningsgebyrer for å finne totalprisen på fondsinvesteringer. Mange nettbanker tilpasser lignende strukturer.

Transkript

Nevnt i episoden

Facebook

A social media platform mentioned as a place where the hosts check for birthday greetings.

Pengerådet

A Facebook group for financial advice, mentioned as a place where the hosts get questions from listeners.

SSB

Statistics Norway, mentioned as a source for data on savings rates.

Verdiprofondenes Forening

An organization that provides data on fund saving trends in Norway.

KLP Aksje Global Index 5

A global index fund mentioned as a good option for low-cost investment.

B Global Index

Another global index fund with low costs, mentioned as a good option for diversifying investments.

KLP

A Norwegian financial institution that offers various investment products.

Storbrann

A Norwegian insurance company that also offers investment products.

Nordnet

A financial platform offering investment services.

Kron

A financial platform offering investment services.

MBS-banken

A Norwegian bank offering investment services.

Sparerbanken

A Norwegian bank offering investment services.

ETF

Exchange-traded funds, mentioned as a type of fund that can be bought and sold on stock exchanges.

DNB

A Norwegian bank offering investment services and a popular app for managing finances.

S-Banken

A Norwegian bank offering investment services, recently acquired by DNB.

BSU 2.0

A government-backed savings scheme for homeownership in Norway.

SIFO

A Norwegian research institute that provides data on household budgets.

Ronny

A listener who asks a question about diversifying investments.

Tim Antonsen

A Norwegian comedian and actor, mentioned in connection with a sketch about what a 'skjerk' is.

Ødegård

A store in Drammen, mentioned as a place where the host spent money as a teenager.

Martin Ødegård

A Norwegian footballer, mentioned in connection with the Ødegård store.

Drammen

A city in Norway, mentioned as the location of the Ødegård store.

Røyken senter

A shopping center in Norway, mentioned as the location of a former DNB branch.

Niveau

A Norwegian financial advisor.

KOLP-indeksfond

A type of index fund, mentioned as a specific investment option.

Bærum

A municipality in Norway, mentioned in connection with the red level of coronavirus restrictions.

Dinepenger.no

A website offering financial advice, mentioned as a place to send feedback about the podcast.

Nicolai Winther

The editor of the podcast.

Magne Antonsen

The producer of the podcast.

Deltakere

Host

Hallgeir Kvadsheim

Guest

Andreas W. Fredriksen

Producer

Magne Antonsen

Lignende

Laster

Musikk Husk at de aller beste rådene for din private økonomi, de finner du på dinepenge.no Musikk

Ja, Hallgeir, da var vi i gang igjen. Det er onsdag, og det er en ny, stor, deilig sending som ligger foran oss. I dag skal vi snakke om fond, som er i vinden som aldri før. Men før vi kommer dit, Hallgeir, så tenkte jeg at jeg skulle ta en liten alvorsprat. Jeg startet dette med litt alvor, for både jeg, mine revisorer og mine advokater har nå brukt de siste dagene til å gå gjennom Facebook-veggen min, og nå...

Nå har samtidig konkludert med at du ikke har gratulert meg med dagen, Håger, søndag. Nei, ofte. Det var ikke bra. Gratulerer med dagen. Jeg har nesten glemt å gratulere søsteren min også, som fulgte bursdag i går. Nei, jeg følte det var viktig å koble på hele maskineriet for å komme til bunns dette her, men...

Du er, nå er det selvfølgelig tilgitt, i og med at du gratulerte meg nå. Det er godt. Og jeg skal gå inn i ekslarke mitt og oppdatere det over hvem som skal følges opp utover tiden fremover, og hvem som skal få lov til å være i fred. Det var godt å få unna litt av alvorsprat på tidspunktet.

starten av sendingen. Ja, men det er jo på ingen måte noe rundt år heller, er det det, Andreas? Hva er det du er? 36. Ja, ja, ok. Det er jo på en måte tre, og så ganger de med to, så får du sett her. Kanskje det blir litt sånn rundt... Nei, da gjør jeg for å runde av en 37, da. Ja, det er det. Men det er en ganske unødvendig... Det er en sånn mellomstadie... En mellomstasjon på vei mot noe annet. Det er vel de fleste aldre, egentlig. Men nå har vi tatt unna det alvoret, for...

Vi, som sagt, skal snakke om noe som er i vinden som aldri før. Fond. Vi kommer jo tilbake til dette temaet fond hele tiden, men det vi ser jo både på Facebook-gruppa vår, pengerådet, som vi anbefaler alle å melde seg inn i, at det diskuteres mye og snakkes mye om fond.

Og det er egentlig ikke så rart, er det det, Hageir? Absolutt ikke. Det skyldes jo i stor grad, vil jeg si, at vi har fått mer penger, eller mange har fått i hvert fall mer penger mellom hendene i

og inngangen til 2021, fordi vi blir tvungne nærmest til å spare. Vi har mindre å bruke pengene på, og da er det mange som lurer på hvor de skal gjøre det av. For en ting er jo at vi har mindre å bruke dem på, en annen ting er jo at

En av de store utgiftsposterne våre er jo boliglån, og renta der ble satt ned i 2020. Dette har vi snakket om for så vidt før, men det er jo nå spesielt, for nå kommer jo tallene, årsrapportene, øversiktene fra 2020, og viser helt klart at sparingen har både tatt av i det året, og ikke minst fortsatt i 2020.

inngangen til 2021. Den såkalte spareraten, den økte jo fra 8% i 2019 til over 15% i 2020, altså nær en dobling. Det vil si hvor mye av inntekten vår vi sitter igjen med, den disponible inntekten. Litt for enkelt å si at det du får ut på lokalsektoren

på lønnsedelen din hver måned, hvor mye av det som spares og hvor mye som forbrukes, og 15 prosent, det er rekordhøyt. Og det ser en jo også nå tegn på at en del av det går inn til fond og bankene. Fordi at i ...

2020 tegna vi rett og slett, dette var tallet som kom i dag fra Verdiprofondenes forening, vi tegna rekordmange såkalt spareavtaler i fond i løpet av fjoråret. Det som er hyggelig også med statistikken er at det er faktisk kvinner som står for den største andelen nystartet av spareavtaler i fjor. Det ligger fortsatt et stykke bak mennene, men økningene er altså sterkest blant mennesker.

blant kvinnerne. I snitt så sparer vi, eller menn sparer i 1087 kroner i måneden via slike sparavtaler, mens kvinner sparer 837 kroner ifølge VTI-papirfondenes forening. Og ikke bare det, men ser du på

Den siste måneden, mars, så har denne farten ikke slakket opp noe selvs måte. Vi plasserte 4,5 milliarder kroner netto, altså norske personkunder, i verdipapirfondene, og aksjefond var jo den desideret mest populære fondstypen. 4 milliarder ble da såkalt nettotegnet der, og hittil i år så har vi altså...

tegnet aksjefond, eller kjøpt aksjefond for da, for nesten 9 milliarder kroner. Totalt så har vi kjøpt for 12 milliarder, men altså...

nesten ni er i aksjefond. Vet vi noe om hvilke type fond det er folk går inn i, utover at det bare er aksjefond, eller er det bare aksjefond som stort, som vi kommer frem med i tallene? Den oversikten har jeg ikke sett på når det gjelder akkurat hvilke type fond. Jeg har jo opplevd at flere og flere går for indexfond i stedet for aktive fond, men det er nok fortsatt et ganske stort prosjekt

stort flertall fortsatt av sparmidlene som er innenfor såkalt aktiefond i stedet for indexfond. Vi har uansett passert nå, norske privatkunder altså, har passert 300 milliarder kroner i fond. Det er jo ganske voldsomt. Så

Vi synes det er gledelig at flere og flere har fått øynene opp for fondssparing også, hvertfall hvis alternativet er banksparing, som da gir null eller minus faktisk i realavkastning. Ja, det er klart også. Det tror jeg også er en av disse viktige faktorene. Jeg nevnte jo mindre...

mindre ting, og så bruker man pengene på lavere rentekostnader, men også gjennom det så blir jo mange lokket til fondsparing rett og slett for alternativet er så dårlig. Når man opplever at man kan få kanskje en halv prosent eller en prosent på sparekonto og har noen god boligrente, så vil det betale ned ekstra på lånet ditt, heller ikke medføre at du tjener i anfallstegn mer enn kanskje 1,2 til 1,5 prosent.

på det ved at du altså får lavere... For det er jo det som er boligrenta nå, ikke sant? Så betaler du noe ekstra på den, så er det sånn at det er det du tjener på å betale inn på lånet ditt, men dette er ikke så forlokkende, sant? Tror du man... Nå skal jo landet forhåpentligvis begynne å åpnes opp enn snart, og man får da mer penger å bruke på konsum, da. Et sånt spareråd...

vi har gitt og andre har gitt også, er jo at hvis du er student, fortsett å leve som en student når du blir voksen. Har du hatt unge på Aks som er ferdig med det, eller SFO, bruk de pengene når du er ferdig, når ungen er ferdig på Aks til å spare i fond eller noe sånt nå. Tror du folk at man skal bare opprette de penger man ikke er vant til å ha? De skal man heller ikke vende seg til å bruke da, men tror du

At den høye sparanten også vil bli opprettholdt etter sommeren, når forhåpentligvis landet er vaksinert og ting er åpent igjen? Nei. Og det er jo kanskje bra også, egentlig, hvis du har på deg makrobildene dine? Absolutt. Nei, altså, litt sleiv ut av sak. Nei, i hovedsak så tror jeg ikke det er. Men det kan godt være at vi har i hvert fall en høyere sparer,

enn det som var i 2019. Jeg ser jo at både SSB og bankene tror at vi vil få en forbruksfest utenlike når restriksjonene faller og vi går over til en mer normal økonomi, og ikke minst det du kan bruke penger på. Jeg er ikke like sikker på om vi vil få en så voldsom forbruksfest utenlike

Fordi, du vet, det er jo også litt sånn at, jeg skal ikke snakke på vegne av alle, men jeg tror det gjelder en del at har du først begynt å spare, har du først begynt å se

For nå har det jo også vært det, vet du, at i den samme perioden du har fått mye nye innskudd og mange nye fondskunder, så har du også opplevd en god verdistigning på børsene. Og dette er jo et momentum som mange blir litt fortrullet av, at oi, jeg får jo ganske god avkastning her. Og da blir det jo med en gang litt sånn,

vanskeligere da å gå ned på innskuddene og justere ned sparavtalen i sin netta, bare fordi at den skal gå tilbake til normal forbruk. Så nei, jeg tror ikke vi i stor grad vil holde på den samme spareraten, men jeg tror likevel at vi vil spare mer enn det som mange banker og SSB tror, nettopp fordi at vi har

Vi har punkt A, begynt med disse gode vanene, det å sette opp en spareavtale, det er jo per def noe som gjør at du blir trukket hver måned, så du må aktivt gå inn for å kanselere det. Og punkt 2, vi ser at dette har vært en hyggelig oppgave

Et hyggelig ny vane, fordi at pengene har vokst mer enn de kanskje trodde. Avkastning. På egne vegne klør det etter å bruke penger på restaurant, på konsert, på pub, på et eller annet sosialt. Så jeg

Jeg tror nok det blir ikke like mye satt av på sparing for min egen del når alt åpner opp igjen. Rett og slett fordi man har et bygdsappet behov for sosialisering og rør som jeg tror man må få litt utslipp for nå. Det tror jeg også. Men du, hvis man skal...

Før man skal begynne å spare fond, vi må tilbake dit, det blir en liten digresjon her, men hvis man skal begynne å spare fond, så har du sagt før, og det kommer til å gjenta nå også, nesten det er ikke sommerlig, for det er veldig viktig. Det er en liten sjekkliste du bør ta i hodet ditt, i din økonomi, før du åpner deg opp for fondsverdenen. Det er riktig. Vi begynner med å definere det først.

Jeg skulle komme litt tilbake til det, men når folk sier fond, så mener de nok veldig ofte aksjefond. Men det finnes jo flere forskjellige typer fond. Når jeg nå går gjennom den sjekklisten, så er det fordi jeg har i bakhodet at det er dette med aksjefond vi lurer på om vi skal kjøpe. Da er det en fempunktsliste jeg tenkte som er viktig og nyttig å ha med seg.

Punkt 1 på sjekklista, har du en bufferkonto? Jeg vet at vi har snakket om dette til. Det er ikke så mye viktig å ha en bufferkonto, men tro meg, jeg ville være nesten arbeidsledig i luksusfølgen hvis langt flere hadde hatt en slik konto. Vi ser jo veldig ofte, du kan si, du identifiserer deg ikke nødvendigvis med de som er deltaker i luksusfølgen. Ikke alle gjør det, men de begynte jo gjerne også

med en slags ordentlig økonomi, og så tok de et feilskjær, og så gikk det sin skjevetur derfra, nettopp fordi de ikke hadde en slik reserve. Veldig mange av våre deltakere har det det felles at de ikke hadde en bufferkonto, hadde ikke en reserve, når det skjedde noe, enten at de ble permittert en måned eller to, eller bil måtte på verkstedet, eller at de...

Hvis flyet tilbake fra sydenføring måtte ta en ny billett, eller de røyker på den feile opphusingskostnaden på det nye huset sitt. BFKonto har det.

1-2 måneders lønninger, nett og helst, tilgjengelig, relativt lett. Må ikke nødvendigvis ha det på en sparekonto. Kan jo også ha det som en ekstra buffer i boliglånet sitt. Men for mange er det både lettere å motivere seg til sparing, og enklere å forholde seg til hvis de har det på en sparekonto. Så det er fundamentet, det er grunnmuren i ens private økonomi. Du skal ikke...

i aksjefond før du har det på plass. Nummer to, har du dyre lån? Altså da snakker jeg ikke nødvendigvis om kreditkort gjeld til 20-25%. For det må du i hvert fall bli kvitt før du sparer i fond. Nei, jeg snakker jo også om type bilån. Har du uoppgjort handelkonti? Har du noe på Klarna som ikke er blitt betalt ned? Så kvitt deg med det først også før du satser på fond. Punkt

Punkt tre, hvis du har et boliglån, hvor høyt er det i forhold til sikkerheten i boligen din? Er det 85%? Altså med andre ord har du bare 15% egenkapital. Er det 75%? Er det 60%? Dette er også viktig. Så ta ny prisvurdering av boligen din. Det er godt ved at den har steget såpass mye. Det siste året at du nå er innenfor for eksempel 75% eller 60%.

For jeg mener jo at det er der du bør ligge, en plass mellom 60-75%, altså at lån ikke øverstiger 75% før du betaler inn ekstra på aksjefond. Så du bør ha den bufferen. Og hvorfor jo, altså det er mye som kan gå alt i livet, en ting er at boligpriserne kan gå utover,

motsatt veier der vi har vært vant med. Det er kanskje ikke så sannsynlig på kort sikt i hvert fall, men det som kanskje er dessverre enda mer sannsynlig i hvert fall som skjer med 50 prosent, er at de opplevde samlevesbrudd. Og da trenger en buffer. Hvis du skal reetablere deg del av boliger, boliger av din på to, du trenger litt mer solid buffer enn bare 10-15 prosent.

Så er jo punkt 4, og det er også litt viktig. Greit nok at du har 75% eller 25% sikkerhet i boligen din, egenkapitalen er 25%, men hva er dine videre boligplaner? Skal du kjøpe noe nytt om et år, to år eller tre år, det er også viktig i forhold til videre aksjefondssparing, fordi all aksjefondssparing bør ha en helst en tidshorisont på 5-10 år,

Skal du i mellomtiden, altså skal du være redd om et år eller to, kjøpe ny bolig, altså flytte for eksempel fram to roms til en tre roms eller tre roms til rekkehus, så bør du ha...

Du bør passe på at du har egenkapitalen til deg boligkjøper. Ikke slik at du må utsette drømmen din eller boligdrømmen din, eller at du må ha en annen type drøm bare fordi du mangler den egenkapitalen. Så det synes jeg er viktig. Hvis det er kort tidsårsante og du skal kjøpe ny bolig, prioriter BSU 2.0.

Hvis du allerede eier en bolig i dag, så får du ikke nye skatter for deg på BSU. Men du får en god rente, og du får en sikker sparing. Og det finnes banker som...

som tar imot innskudd på helt opp mot 400 000, sånn som DNB gjør på BSU 2.0, og det finnes banker også sånn, tar inn større årlig innskudd enn 27.500 for BSU 2.0.

Så kommer vi til det siste da, sjekkpunktet før du skal spare i aksjefond, eller når du skal spare i aksjefond. Hva er det med andre planer? Hva andre planer har du? Har du planer om å kjøpe hytta? Hva med barnesparinger? Hva med pensjon?

Nå er du kommet på punkt fem, og der kan godt aksjefond spille en rolle i sparingen din. Hvis du har boliglån innenfor greisikkerhet, og du skal spare i aksjefond, så er det viktig å definere sparemålet. Når du definerer sparemålet, så definerer du gjerne også tidshorisonten.

Hvis det er slik at du har en drøm om å kjøpe en hytte om fem til ti år, eller du skal spare til ungene dine, da er det gjerne ti til tjue år frem i løpet der de skal få pengene sine, så er jo aksjefondet veldig bra egnet til slik langsiktig sparing. Så det er viktig at du også har klargjort hva du faktisk skal spare disse pengene til da.

Jeg vet ikke om du husker den sketchen fra Tim Antonsen, hvor de snakker om hva er egentlig en skjerk? Flere gullkorn går på YouTube og søker opp den, men vi skal fortelle litt om hva er egentlig et fond. Ikke like morsomt å snakke om, egentlig, men du kan jo dra gjennom, du nevnte jo litt at det finnes forskjellige typer fond, men du kan jo bare...

dra gjennom de fire største hovedoverskriftene innenfor fond? Ja, altså det er jo mange som da sier, ja, skal jeg ikke spare i fond i stedet for å betale ned boliglånet mitt? Ja, men hva mener du med fond? Og jeg tror at de fleste mener aksjefond. Men det finnes flere typer. Vi starter med minst risiko, så jobber vi oppover. Minst risikable er normalt det som kalles pengemarkedsfond. Og bare for å ta det, et fond...

er jo egentlig en samling av mer eller mindre ulike verdipapirer. Som regel er det flere enn ti. Det kan være så mye som 3000, når vi snakker om aksjefond. Og disse fondene har ulik type risiko.

og ulik risiko. Så pengerfond, det er det med lavest risiko. Det er rett og slett rentepapirer. Det kan minne litt om en sparkonto, rett og slett. Det finnes også høyrisikopengemarkedsfond, men de fleste av denne fondskategorien som selges i Norge har forholdsvis lav risiko. Omtrent på nivå med sparkontoen. Den største forskjellen er egentlig at hvis du setter penger på en sparkonto, så har du per def...

I alle fall store deler av pengene dine er fullstendig risikofritt, med mindre du er mange millionær. Fordi at i Norge, i alle fall hvis du setter pengene i en bank som er medlem i den norske sikringsordningen, og det er de fleste norske banker, ja, så garanteres minst to millioner kroner per innskyter per bank. Så har du fire millioner som skal plasseres, så plasserer du deg i to ulike banker, så er det dekket tilfelle banken ned, så går det kronk.

I pengverketsfond har du ikke den type konkurs. Der er du ikke sikret ved eventuelt konkurs, men for ett av disse rentepapirene. Men etter at det er et fond, så har du mange rentepapir, mange såkalt rentesertifikater. Og hvis det er sikkert en bedrift for eksempel,

med et rentepapir og GoldKunk, så har de jo flere andre som ikke har gått konkurs. Så normalt skal dette være sparing med relativt lav risiko. Obligasjonsfond, det er litt høyere risiko, og da finner du også en ganske stort spekta på...

risiko som fondet tar. Det verer seg at de putter alle penger i såkalt statsobligasjoner. Ja.

enten norske eller fordelt ut på utlandet. Stater er jo som regel litt mer solid, solid fundamentert. Det er ikke mange stater som har gått konkurs sånn sett, i hvert fall ikke teknisk, en bedrift som kan gå konkurs. Det finnes her også high yield eller høy risikoobligasjonsfond som vanligvis gir ganske god avkastning, men da du tar også høyere risiko, da du kan risikere at

at et eller flere av obligasjonspapirene ikke blir innløst til slutt. Og det er risiko ved det. Kombinasjonsfond er tre kategorier. Det er blanding av sett av, normalt, obligasjoner og aksje. Du finner kombinasjonsfond som har lav risiko, for eksempel bare 20 prosent aksje og resten i rentepapiret. Og du finner kombinasjonsfond med 80 prosent aksje og 20 prosent rentepapiret, og innimellom dette.

Og til slutt har du regneaksjefond som plasserer penger, ja, for de aller fleste av pengene er i aksjeselskapet, altså børsnoterte aksjeselskapet. Det er det vi er mest vant med, og det er der

De fleste som jeg nevnte i starten, i statistikken til verdipapirfondens forening, det er der vi har sett den største veksten i det siste året at penger har gått til aksjefonder. Som er en som er en

en pengesekk kan du si med ulike aksjeselskaper inni det kan variere alt fra 10-20 som en ganske konsentrerte fond og til veldig øh

veldig diversifiserte, eller i alle fall veldig, så det kan spre et risiko på kanskje opp mot 3000 ulike selskap i ulike land. Da vet vi hva som finnes der ute av fondstyper å putte pengene inn i. Men før man, når du kommer så langt, så må du også vite hvordan du kan, når du har bestemt for fond, da kanskje så må du også vite hvordan du begynner med dette her. Det får vi faktisk en god del spørsmål om.

Og for vi som jobber med det, så er det egentlig ganske innlysende med dette her. Det er viktig informasjon også. Hvordan i alle dager starter man fondsparing? Er det vanskelig? Jeg husker da jeg begynte å spare i fond da jeg var 13 år, gikk med avisa

14 år, faren min mente at du ikke kunne sørte bort de 2000 kroner jeg fikk hver måned som jeg gjorde det da, sørte det bort på Tull og Tøys, gjerne inne på Ødegård som var sånn snobbeskjappe inne i Drammen, tror jeg familien til Martin Ødegård som driver den også, det synes ikke han var noe særlig, så da måtte jeg møte opp personlig med fatteren da.

Hos DNB Norsk var det bare lokaler i Røyken senter, men nå er det en dyrebutikk der, vil jeg merke. Men sånn startet jeg det. De fondene var bare sorgen, så de skal jeg ikke snakke noe mer om. Men hvordan starter man vår sparing- og aksjefond i anno 2021, Halgeir? Ja, det er heldigvis litt enklere. Du trenger ikke fysisk å dra inn til Trammels senter for å gjøre det. Du kan gjøre det i nettbanken din og det.

Hvis du har en høy terskel for å sette deg inn og ikke har lyst til å flytte av pengene dine, så kan du gjerne starte med din egen bank. De fleste banker i Norge tilbyr fondsparing, tilbyr aksjesparing.

Det er gjerne på en annen plattform enn den du er på til vanlig. Altså du må klikke på sparefaren i nettbanken din, men da skal det ikke bli leidet over til nettopp der. Og så er det jo litt ulike strategier enkelte banker velger. I hvor stor grad du kan søke råd, eller i hvor stor grad det er ren selvbetjening. Men

Det er veldig mye enklere enn det mange tror. Og som regel, hvis du ønsker å starte i aksjefond, så er det jo på en måte bare å hoppe i det. Starte med en hundrelapp eller tusen kroner, sette pengene i et fond og bare liksom, ja...

gå den løypa og se hvor lett det er, for det er veldig enkeltengelig. Det de fleste gjør er å sette opp en såkalt aksjesparekonto. Det vil si at i den kan det være enkeltaksje og fond med minst 80% aksjeandel.

fordelen med en aksjesparkonto er at du kan bytte fond underveis og enkeltaksjer underveis hvis du ønsker det, og kjøpe noen andre uten at du må skatte av gevinsten før du tar pengene ut for godt. Og derfor så får du altså en sånn skatteutsettelse som er veldig god å ha med, for i

investerer du hele porten hele tiden og slipper å dele med staten før du til slutt skal gjøre den endelige avregningen av gevinst og innskudd og betale skatten din. Så det vil være en fordel. Det enkle å sette opp, så vil det normalt også sette opp en trekkonto, altså en konto der pengene skal stå som betalt

da aksjesparekontoen kan trekke direkte av. Fordi det er ikke normalt slik at du gir en fullmakt for aksjesparekontoen det trekker penger fra en konto i en helt annen bank for eksempel, så du må normalt

sette opp en slik bankkonto i den banken eller i den handelsplattformen hvor du skal kjøpe disse fondene. Så de to tingene må du gjøre. I stedet for at jeg skal si så mye om hvordan du gjør og hva du klikker, så bare gjør det, tenker jeg. Det er det enkleste. Norske banker har gjort å forenkle det systemet

på en forbilde måte, sånn at det skal ikke være så veldig komplisert, og ved bankideer så kan du gjøre dette selv stort sett. Så det er du

Da må jeg eventuelt etter hvert ta valget. Det er jo om du skal forbli i den banken du kanskje begynte å spare i, eller om du skal gå til en annen bank som kanskje har et større utvalg, eller du kan gå til en treieaktør, altså en sånn fondsplattform som har gjerne enda større utvalg, og kanskje også et bedre kredsfond.

En grensesnitt, tenk da på for eksempel Nordnet, Kron, denne type aktører som har kommet de siste årene og som gjør fondsparring enklere enn kanskje en normal, litt mindre lokalsparebank. Er det noen, bort fra å bruke grensesnitt og tilgang til fond, så er det vel de aktørene vi har nevnt nå, du får vel tak i det meste?

av fond, gjør det ikke det, hos Nordnet, MBS-banken, Kron, Sparerbanken? Det var i starten, det er vel noen aktører som fortsatt sverger til å bare tilby egne fond, men det er vel, de aller fleste har vel ramlet ned på at her skal vi tilby det meste. Ja, det har du rett i. Men så er det ganske stort, en stor variasjon i hvor mange fonden faktisk tilbyr. Det er spesielt innenfor aksjesparkonto at en del banker har utvidet fondsutvalget sitt

betydelig. Men ikke alle. Det finnes fortsatt banker som tilbyr i hovedsak sin egne eller en samarbeidspartners fond. Så det er litt viktig. Du bør passe på at de har både en god variasjon av fond. Du kan både kjøpe pengemarkedsfond og obligasjonsfond. Men hvis du skal være i aksjesbankkonto, så er det jo primært aksjefond du kan ha, men dette der bør være

både muligheten for å kjøpe global indeksfond, kanskje norsk indeksfond, utvalgte aktiefond, bransjefond hvis det er det du ønsker å plassere pengene i. Det er litt ulik strategi de velger likevel, noen av disse aktørene. Altså noen etter, det kan du liksom pick and choose, det er et veldig stort utvalg, tusenvis av fond og til og med sånne såkalt ETF-er, altså børshandlerfond som vi har hatt en eget tema om.

episode i pengerådet om og da utvidder de jo ditt investerings univers med enorme muligheter hvor du kan kjøpe fond som kun investerer for eksempel i videospillteknologi eller selvkjørende biler og så videre så du kan gå ganske spisset i verks

Men du kan velge også andre aktører som Kron for eksempel, som i større grad, jeg tror at de skal tilby et fondstorg de også. Jeg tror det er rett rundt hjørnet, men til nå så har de

De har tema-basert fondsutvalg, det vil si at de setter hjemmene sammen, fondene for deg, og så kan du velge om du skal for eksempel ha index som tema, så du skal billigst mulig fond, eller om du skal ha bærekraft som tema, så har de satt sammen fond som heter bærekraftig mandat, eller om du skal velge sånn type tekno og sånt.

så har du et utvalg av teknofond som du velger selv. Men der er det gjerne forhåndsdefinert hvilke fond de mener du skal sette pengene dine i. Hvis du vil være litt mer sånn fri, så bør du gå hele tiden noen etter. DNB har også et veldig godt fonds

verktøy via spare-appen for eksempel. S-Banken også, den har jo DNB fatt med ønsker for å kjøpe av S-Banken, men de også, S-Banken har et veldig godt, synes jeg,

grensesnitt og utvalg ikke minst i fondene. Så der er det i hvert fall noen sånne hvis du ikke ønsker å være for å bli i din egen bank, så er det noen eksempler på gode fondsplattformer der. Og et spørsmål man ofte får er om du kan, altså det går fint da å kjøpe for eksempel, det er et godt eksempel på selv, her om dagen oppretter jeg en spareavtale til Niveau da som kanskje noen vet, DNB kunne vært det i halvår og

Men til han skal han få en viss sum setter inn ny og ned i et KOLP-indeksfond. Det var helt smertefritt. Nå får jo DNB og S-Banken veldig mye pepper akkurat nå. Men jeg må i hvert fall brømme DNB for

Så i hvert fall den spareappen synes jeg er kjempegod og veldig enkel å manøvrere seg inn i og lett å finne frem. Så i hvert fall fra min side, fra mitt personlige ståsted, så er jeg godt fornøyd med den teknologiske biten man får tilbudt fra DNB. Den står tilbake for noe som helst annet som jeg har prøvd. Jeg har ikke prøvd så mye annet heller. Men veldig godt fondsutvalg, veldig smidig og veldig enkelt å sette opp sånne avtaler.

Ja, det er jeg helt enig i. Strengt tatt så burde kanskje denne appen også bli kalt invester i stedet for spare, men det er noe så. Men til det formålet, altså sette penger til aksjefond, så synes jeg de har gjort det enkelt, de har gjort det bra, de viser at de kan når de vil, ikke tvil om det.

Vi skal ta noen spørsmål etter hvert som vi har fått inn på fra gruppa vår på pengerådet. Hva synes du, skal vi gå rett til det nå, Halger? Vi har jo holdt på en stund nå. Kan du si litt om, før vi tar de spørsmålene, så må du si litt om tidshorisontet og sånne ting. Det er noe vi mestrer om ganske ofte når du skal inn i aksjefond, at du bør

ha en god del år foran deg hvor de pengene skal få lov til å stå der. Ja, det er riktig. Og som jeg var inne på tidligere, altså sparemål, det er det som definerer tidshorisonten din. Så

Så det er viktig å tenke igjennom hva det skal spare penger til. Har du ett til to år der du skal spare opp til en kapital i bolig, så skal du ikke ha de aksjefondene. Det er slik at når sparemålet definerer tidshorisonten, det er det første oppgaven du skal gjøre. For når du har fått denne tidshorisonten, det vil være et eller to år, eller du kan sette det til fem til ti år, så definerer den horisonten spareprodukten.

Så etter to år, da er det hovedsak bankkonto du skal bruke, og da må du gjerne sjekke finansportalen for de beste tilbudene, gjerne BSU-BSU 2.0 hvis det er boligsparing. Er det tre til fem år som har horisonten din, så kan du gjerne ha en kombinasjon av eksempelvis aksje og rente, men det bør nok ikke være 100% aksje hvis du er nok så sikker på at du trenger pengene på tre til fem års perspektiv.

Men kan du la det stå der i minst fem år og gjerne over ti, så vil jeg godt foregne aksjefond. Og jeg vil prioritere globale indeksfond rett og slett for de billigere. De er bedre enn såkalt aktive fond når du tar hensyn til denne

denne kostnaden og vi har jo for så vidt også vært inne på det i en egen podcast dette med sparerate hvordan du kan øke den, hvordan du kan øke din egen sparing, men bare sånn dra veldig fort gjennom det før vi åpner eller skikker på disse spørsmålene altså, det er vanskelig det å si akkurat hva er det og jeg får ofte det spørsmålet, vi har en familie med sånn og sånn som har god inntekt, hvor mye er det bra at jeg setter 1000, burde jeg sette 5000?

Vanskelig å si, men for å gi meg individuell guiding, bør du for det første få oversikt over ditt eget forbruk. Det kan du gjøre gjerne i nettbanken. På mitt forbruk, eller min økonomi, som det gjerne heter der i nettbanken din, oversikter du månedlig forbruk, og så måler du deg litt opp mot det som staten mener

litt gjerrig, men med vanlig budsjett da, på sifo.no så kan du sette en familiestørrelse av

og barn, barnalder og så videre, så får du ut en sånn forslag for starten, hvor mye du skal bruke pengene fra måned til måned. Og da ser du jo litt enklere hvor mye du har i overskudd. Eller i alle fall, teoretisk sett, kan ha i overskudd hvert måned. Så må du jo selvfølgelig også ta høyde for at du har boligkostnader. Det er ikke mer i den oversikten fra SIFO, og den er generelt litt gjerrig. Men du får i alle fall en slags...

et slags rom der for hvor mye du kan sette av. Og så når du har gjort det, så er det som sagt veldig viktig å definere selve sparemålet. Som sagt, spørsmål fra

Fra Facebook-gruppa vår, pengerådet, meld deg inn der. Jeg har sagt det flere ganger, men du kan ikke gjenta gode ting for mye. Vi skal bare rekke noen av de spørsmålene. Det er Ronny blant annet, som stilte et spørsmål og skriver «Hei, jeg skal spare 3000 kroner i fond per måned og lurer på om det er hensiktsmessig å ha 3-4 fond, eller om det beste er å spare alt i et globalt indeksfond, og eventuelt to aktive fond».

Håper det er noen inne her som har god råd, og det, han har helt sikkert fått masse gode svar der, men vi skal jo få et svar fra oss også, Halgeir. Bør alt på en hest, eller fordeler du utover feltet? For å si det sånn, det er litt opp til Ronny også her. Det er ikke feil å putte penger, og det er ofte der vi råder folk til å gjøre, å putte pengene i et globalt indexfond. Og hvis du er av den typen som helst ønsker bare å la sparingen

i stille datter på seg over mange år, ikke ønsker å følge så godt med på dette, så tror jeg du tar minst risiko for feil valg da, ved å plassere i et globalt indexfond. Og da velger du et som har lavest mulig kostnader. Og de som vil gjerne dine penger fremhøve, i hvert fall nå, om dette kan gjennomføre seg når kostnadene øker, men det er jo

Et som heter KLP Aksje Global Index 5, er det ikke det? Jo, 5. Og det er en B Global Index som begge eksempler på indexformer med svært lave kostnader. Og så er det sånn nå at du trenger ikke plassere 50-50. Mange har jo hørt om dette med diversifiseringen, det er viktig å plassere fondspengene i ulike,

Disse to fondene er nesten helt identiske. Det er noen små marginale forskjeller, så det er ikke et stort poeng å plassere 50-50. Du kan tale pengene i ett av disse fondene. Men så er det mange argumenter for å kanskje spre seg litt annerledes. Et av dem er for eksempel at disse to fondene

populære indeksfonder som jeg nå nevnte de har jo over 66% av aksjene plassert i, eller notert på den amerikanske børsen så de er veldig avhengig av den amerikanske økonomien og hvis du, sånn som jeg tenker kanskje at, ja

Den amerikanske økonomien, det er ikke gitt at den vil ha den sterkeste veksten de neste 10-15 årene. Kanskje det er andre land, såkalt fremvoksende økonomier, som kommer til å ha en sterkere vekst. Så kan det være lurt å plassere noen av pengene, ikke alt, men noen av pengene i et fond som investerer nettopp i slike markeder.

Da kan du velge et av to. Enten så kan du velge et globalt indeksfond som har noe av pengene investert i slike fremvoksende markeder, altså Kina, Brasil, Russland og så videre. Det fremkommer gjerne når du klikker deg inn på fondet og ser hvor de har plassert pengene. Det skal være relativt enkelt å få den oversikten. Eller du kan ha for eksempel 85% i et av disse globale indeksfondene som jeg nevnte.

men 15% i et rent indexfond for fremvoksende markeder. For det finnes både Storbrann, KLP og flere som tilbyr den type spissa regionfond. Og så finnes det jo de som ønsker å ta enda større risiko, fordi enten de ikke skjønner bransjen, eller de tror det vil få en god vekst i bransjen, stikker teknologifonden,

Miljøfond, Grønnefond, det kan være folk som ønsker å ha i gammeldags oljeutslippsfond og energifond. Så det er litt avhengig av hvilke bransjer du har tro på. Så det er klart at når du plasserer pengene der, så kan du oppleve at det blir litt mer interessant, litt mer motiverende også å spare i fond. Men

Jeg vil nå bare for å summere opp det. Det er ikke noe feil, tenker jeg, å gå for den lettvinte løsningen. Du kan eventuelt begynne av det i alle fall, og sette alle aksjefondspengene dine i et globalt indeksfond. Så kaller seg Hauge Hauge. Han har sett at på Nordnet så ser jeg at prisene for KB Global Index 5 er løpende 0,18 prosent, det samme som DNB.

Men når jeg trykker meg inn på fondene, hopper prisen til en totalpris på inntil 0,39%, så hos Nordnet på DNB er prisen 0,18%. Er dette riktig, eller blir prisen det samme når alt i liten skrift er tatt med? Mesteparten i DNB, grunnen til at det er billigere på index der, og har et EF-fraktiv fond i Nordnet, det er mer oversiktlig i Nordnet, så hvis det er det samme pris, vil jeg overføre alt til Nordnet, og her...

er vi inne i noe som, hvis vi skal kalle S-banken det, noe som en storm, så var det for en frisk kuling for en stund tilbake, da Nordnet gjorde litt om på kostnadsstrukturen sin på fond. Det er riktig det, fordi at de gikk over fra...

Den vanlige fondsmodellen som ville si at de fikk gjerne returprovisjon fra fondsforvalter, altså de fikk litt penger tilbake. Når du plasserte penger dine i Storbrann eller KLP så fikk noen et del tilbake fra fondsforvalter og gikk over til en såkalt plattformavgift som du betalte.

Den er fast på 0,30%. Uavhengig om du kjøper et fond som er dyrt eller billig, så må du betale denne plattformavgiften hos NoNet.

Det betyr selvfølgelig at de veldig billige fondene, som indexfond jo er, for de så økte jo totalprisen en god del, og det er det han trekker frem. At hos Nordnet så ble plutselig disse indexfondene, i hvert fall noen av disse, mye dyrere over natta.

Fortsatt er det jo de prisen mye lavere enn de fleste aktive fondene. Det som skjedde var at indeksfonden gikk opp i pris, og så gikk de aktive fondene hos noen, de som kjøpte via noen nett, gikk ned ganske betydelig. Så alt i alt så mente jo noen nett at kundene satt igjen med mer enn tidligere. Det kan være riktig, men

Men når det gjelder akkurat for indeksfondene, så steg prisen såpass mye at mange kunder heller søkte billigere banker eller forvaltere. Nå er det jo sånn at flere og flere

og handelsplattformer har jo også gått over til nettopp en sånn struktur som Nordnet har. Og jeg har sett eksempler på banker som har en langt høyere plattformavgift for eksempel enn 0,3. Så du må være litt oppmerksom på dette at kjøkkenet

Selv om tilsynelater nå ikke minst før var gjerne det såkalt forvaltningsgebyret, altså det årlige byret for et fond, det samme, så vil det nå være variasjoner i det avhengig av hvilken bank eller handelsplattform du faktisk velger.

Og i det tilfellet med DNB, så kunne du velge et billigere fond hvis du tok DNBs eget indagsfond. S-Banken, der har de også en type struktur som gjør at hvis du ikke velger aktiv rådgivning, altså hvis du ikke velger at du skal søke råd hos S-Banken om hvilken fond du skal ha, hvilken fond du skal selge, ja,

Ja, så kan du velge en ganske billig løsning også ved å kjøpe indexfond via dem. Så det som er viktig for Hauge Hauge er rett og slett å se på hvor stor er denne plattformavgiften og summere det med for

forvaltningsgebyret i hvert enkelt fond for å finne totalen på det du skal betale. Hvis forvaltningsgebyret er 0,15%, så er det bra ut. Men hvis du legger på 0,3 og får 0,45, så er kanskje den ene tilbyderen langt høyere

og krever mye mer enn det de ville gjort hos en annen. Så det er totalen her som er viktig. Forvaltning pluss plattformavgift. Det tror jeg nesten må bli siste ord i dag, fordi jeg må løpe i barnehagen. For det er rødt nivå i Bærum fortsatt, så da er det korte åpningstider. Nå håper vi at ting blir bedre snart, og litt lengre arbeidsdager. Det hadde vært fint, det må jeg innrømme.

Men sånn er det. Har du noen tilbakemeldinger eller spørsmål til denne podcasten, kan du sende til oss til tips at dinepenger.no, så kan du sende av går en melding på

Teksting av Nicolai Winther

Takk for nå, Hallgeir. Vi høres igjen allerede i morgen med spørsmål og svar, og så er vi tilbake neste uke. Da skal dere se om skatt, for da er det to dager før skattmeldingen skal inn for dere som ikke allerede har levert den. Så dere får trykke oppdater på podcastspilleren deres på morakvisten neste onsdag også. Så får dere de siste gode tipsene og rådene før skattmeldingen skal inn.

Vi må jo si selvfølgelig at Magne, kongen av fonden, han som egentlig styrer alt dette her, inkludert podcasten, Magne Antonsen, er produsent

Nå er vi veisende nå. Er det noen du vil takke? Nå er vi der. Noen bursdager du har glemt på tampen? Søstre, de har fått med deg. Det er helt kø av partiet. Det er bra. Takk skal du ha, Geir. Vi snakkes. Ha det godt. Ha det bra. På dinepenger.no får du de beste rådene. I våre nettmøter kan du stille de spørsmålene som du lurer på om din privatøkonomi.