‹ Tilbake til podkaster ‹ Dine Penger - Pengerådet

11/30/2023

#358 Den beste pensjonsordningen for deg

Podcasten "Dine Penger - Pengerådet" diskuterer IPS-ordningen, en skattefavorisert spareordning for pensjon. Selv om ordningen ble kraftig redusert i 2021, kan den fremdeles være attraktiv for mange, spesielt de som er ferdigkjøpt i boligmarkedet. Fordelene inkluderer skattefradrag, lavere gevinstbeskattning og ingen formueskatt. Ulempene er bindingstid, begrenset sparekvote og politisk risiko.

00:02

IPS-ordningen er redusert av regjeringen, men har skattemessige fordeler og lang bindingsperiode, egnet for de med stabil økonomi og langsiktig sparemål.

03:27

Skatten ved å spare i IPS er lavere enn vanlig aksje- og fondsparing, med en gevinstrate på 22%.

Transkript

IPS-ordningen er kraftig redusert av den sittende regjeringen. Hvorfor bør du fortsatt spare i ordningen, og hvorfor bør du la være? Det er dagens tema i pengerådet. Pengerådet er laget av Dine penger og VG. Vi gir våre abonnenter smarte, ærlige råd om økonomi hver dag på dinepenger.no. Har du lyst til å prøve? Send en sms med pengerådet til 2030 og få tre måneder til bare 99 kroner.

Og jeg tenkte, lektor Kvadsheim, at vi kan begynne med en liten kjapt historieforedrag om denne IPS-ordningen. Hva er dette for noe? IPS står jo for individuell pensjonssparing, så det er jo...

En del av din private pensjonssparing, det er det vi kaller vel tre nivåer i pensjonssparingen. Det første er i folketrygden, det får jo alle nordmenn, i hvert fall de som er medlemmer i folketrygden. Så har vi jo det andre nivået som er jobbpensjonen som for noen år siden ble obligatorisk.

altså regulert med lov, så alle ansatte får jo da en jobbpensjon. Det kommer i tillegg til lønna di. Og da får du enten det som heter innskuddspensjon, stort sett hvis du jobber i private bedrifter, 98% av private bedrifter har jo gått over til innskuddspensjon. Jobber du i stat, kommune, så har du noe som heter ytelsespensjon. Felles for det er jo at det sørger jo jobben for, så må du bare sørge for at når du skifter jobb for eksempel, at du...

Ikke bare se på lønna di, men også hvilken pensjonsordning de har, for der er det store forskjeller. I stat og kommune så har du ikke noen valg, der er det ytelsespensjon, og du kan ikke gjøre noe med de valgene der, men i private bedrifter så kan du jo se om de legger av 2% av lønna di, 5 eller 7% som er maksgrenser.

Og så i tillegg da, som tredje nivå, så har du jo din egen, den kaller du frie sparing. Det er penger du tar av de egre lønn, hver måned eller en gang i år, eller en gang hver tiende år, og setter av til pensjon. Og da har vi jo nå stort sett bare en skattefavorisert spareordning, som er dedikert pensjon, og det er IPS, individuell pensjonssparing, eller individuell pensjonsspareavtale.

Denne ordningen ble kraftig både revidert og forbedret i 2017 med den forrige regjeringen, men innførte også en årlig sparekvote som var 40 000, og så ble den, som du var inne på, kraftig barbert av sittende regjering 2021. Nå kan du kun i hvert fall spare 15 000 kroner i året med et tilhørende skattefordrag.

Så du kan jo kanskje tro at den er blitt dårlig, og det vil jeg jo si. Altså fra 40 til 15 år kan jo alltid liksom, ja, det skal gjerne visst begrunnes for at den ikke bare tok vekk hele ordningen nesten. Altså noen skal være såpass liten, men det kan være at det er andre grunner, for eksempel at du skal bidra til gode varer, sparevarer, pensjons...

planlegging og så videre. Det som har blitt en større fordel de senere årene er rett og slett at

Denne gevinsten hvis du sparer i IPS, og du har da en gevinst underveis, eller når du skal ta ut pengene fra for eksempel at du setter inn penger i aksjefond, så blir gevinsten bare beskattet med 22%, og ikke opp til 38% som man gjør i ordinær aksje- og fondsparing. Og det er en ganske stor forskjell. Og den fordelen er blitt større senere år av for aksjefond,

Ja, hvis vi spoler tilbake til 2017 eller noe sånt, så var vel gevinnsbeskattningen ved aksjefond på rundt 30%. Nå er den økt. Så det å ha den lille skattegulleroten der, for i alle fall de 15 000, det er jo definitivt en fordel.

Tenker vi allerede nå, ja, Algeis, så tidlig du har vært litt inn på historikken her, at vi går over til Andreas sitt quiz i hjørnet her, og målet mitt med denne spalten her er jo selvfølgelig å sette deg fast, for du kan jo svare på alt jeg kaster etter deg, så jeg har jo vært og gravd litt i de mørke arkivene og funnet noen tal, funnet noen spørsmål, som jeg håper du kan gi alle svaret på. Du nevnte folketrygden. Når ble den innført, da?

Folketrygden? Loven om folketrygd ble vedtatt et år, og så ble det innført et år etterpå. Så det er to korrekte svar her da. Ja, jeg tror den ble innført rett etter krigen. Jeg prøver meg på 1947. Det er ikke riktig. Nei? Du må ti år lenger opp. Du må det, ja. Den ble innført i 1967. Loven vedtatt året før. Åja, 20 år opp.

Fuck, sa ikke du 57? Nei, 47. Nei, du sa 57. Ok, jeg mente 47, jeg bare snakket meg ned. Jeg prøver meg på 47. Bommet mer? Ja, jeg bommer mer. La meg bomme mer. Ja, men når ble aldersperson, Halger, innført i Norge da?

Her er det mange mulige riktige svar, for å si sånn. Åja, sier du det? Ja, det er rett for jul, og vi er litt greie. Det er konkrete riktige svar, men det er jo litt når det ble vedtatt, når det ble innført, og når ymseting ble fjernet. Jeg tror ikke den ble innført i 67. Ja.

Og så... Så vi er før det? Ja, det er opplagt. Men hvordan ble den da... Altså, ok, så det var fundinger som på en måte ble innført da, men retten til å få en pensjon fra staten da, vil jeg anta... Det kan sikkert ha vært noe private... Ja, jo, jo, det er greit. Nei, men da... Velferdsstaten... Jeg tipper etter krigen, jeg. 2040 prøver jeg hjem. Til slutt, hvis du sier 2040 lenge nok, så

Du treffer på noe, men du gjør ikke det denne gangen heller. Den ble vedtatt i 1923. Satt i verk i 1936. Så hvis man synes det tar tid nå, så kan man bare gå tilbake til det tok 13 år, og da var den behovsprøvet. Denne behovsprøvingen ble fjernet i 1936.

59. Mens loven vet at de 57, så hadde du bare holdt deg på 57 i stedet for 47 hele veien. Spol tilbake, jeg er helt sikker på at du sa 57. Jeg prøver meg på 47. Så hadde du fått rett til slutt. Siste lille spørsmål, det tror jeg du tar. Når ble den obligatoriske tjenestepersonen innført for arbeidsgiver i privat sektor? Og hvem var statsminister? Og ikke minst, hvem var arbeidsminister? Jeg antar nå det er først og først å få svinge det. Ja.

Nå ble den innført, den er vel en 10 års, nei en 20 års historikk nå, 2002 eller noe sånt? 01, 02, 03? Vi skal opp, som Havaflattland sa. Det skjedde i år to av denne regjeringen, og kan du gi dere såpass at det var Stoltenberg nummer to dette her da, den regjeringen?

De kom til makten i 2005. Ja, ok. Så vi skal helt opp til 2010-11 eller noe sånt? I dag er jeg ekstremt fornøyd med spørsmålene mine. Det ble innført i 2006. Åja. Men du sa andre perioden, da sa du?

Til Stoltenberg? Jeg hadde jo en sånn liten korten for det. Den store flertallsregjeringen med Senterpartiet og SV og alt det der. Nei, 2006, men da må du klare arbeidsministeren da. Kjent person, trønder.

Glad i pølser. Nå jobber jeg med Håkon Hansen. Ja, du fikk den. Jeg fikk den, det var det. Med eget fornøyde med mitt lille kvissjørn i dag, vil la oss gå tilbake til IPS-en. Dette her med bindningstid er jo noe vi har tråkket fram som en veldig klar ulemte inn. Den dro vi fram også i 2017 for så vidt også.

Man må jo stille seg spørsmålet om man tåler dette her, å låse pengene sine så lenge. Ja, for det er den store ulempen. For mange som snur på det, sier at det er jo faktisk en fordel at de ikke slipper å tenke på at jeg kan røre disse pengene. De skal stå uansett at jeg blir over 62, men...

Men i utgangspunktet så er det jo alltid, i alle finansmarkeder i hvert fall, så er det jo en ulemp, en kostnad ved å binde pengene dine. Og det mener jeg det her også. Altså, hvis du velger IPS, så framfor for eksempel frisparing i aksjesparekonto, eller bare på en aksjefondskonto, ja, så...

så må du tåle at de pengene står der til det blir 62 år. Du får ikke rørt de uansett før

det året der. Og i tillegg så må du altså fordele utbetalingene til det blir minst 80 år, så du har en ganske lang bindingsperiode også på utbetalinger. Det er riktig nok et unntak her, hvis du har spart opp en sånn liten saldo, da kan du fordele utbetalingene på færre år. Men i utgangspunktet så skal de stå til 80 år. Så derfor må du være sikker på at du kan

og vil låse av disse pengene til det blir minst 62 år, og det kan jo være vanskelig det når du er 30-40 års alderen, men du må liksom se litt lenger horisonten, tenke litt på hvor mye du trenger til boligkjøp, enkapital hvis du skal gå fra en leilighet til rekkehus, du må ha dette med deg når du skal planlegge. Og så kan du alltid si at 15 000, det er jo mange som

som uten tvil kan sette av en sånn sum, og at bindinger da ikke blir så fryktelig vanskelig i sånn måte. Men hvis du skjer et eller annet da, du trenger disse pengene, er det nøkkeren kastet inn i en vegg? Du får ikke tak i det? Nei, det er ikke sånn som BSU for eksempel, for der har jo også mange hørt om at jo, men det ønsket er låst, ja og nei.

Du kan få så å ta ut pengene til andre ting enn boligformål, men da må du tilbakebetale skatteforholdet du har fått. Så det vil jo være ulamtsomt, men du kan få tak i de pengene hvis du for eksempel

trenger de til noe annet enn boligformulær. Hva sier du av en eller annen grunn at du ikke skal kjøpe en bolig selv, altså du får leie gratis resten av livet da. Du skriver en fantastisk, eller flere fantastiske bøker og kan flytte inn i grotten i Slottsparken. Så du trenger ikke de BSU-pengene. Ja da, kan du ikke, du kan ta det ut. Du kan ta det ut, men du må tilbake og betale skattefordøyden du har fått opp til det.

Men det kan du ikke gjøre med IPS. Du kan liksom ikke betale tilbake skattefordelen. Og det er jo da to store skattegullerøtte her i denne ordningen. Hvis du klarer å stå i bindingsperioden, så får du to ting tilbake. Det første, det er jo et skattefradrag. Det er et litt juksete skattefradrag, for dette skattefradraget, det må du faktisk betale tilbake når du skal ta ut pengene igjen. Det

Det som skjer da, hvis du setter inn, la oss si 10 000 kroner i PS-ordningen, så får du skattefordrag på 2200 kroner i dag. 22 prosent. Når du skal ta ut de pengene igjen, du setter inn 10 000, ja, så må du betale 22 prosent på uthaket. Det er den kallende skattesatsen for alminnt inntekt. Så du

Så du får fradrag i dag på 22%, tilbakebetale med 22% når du tar ut pengene. Det høres ut som likt for likt, men husk, her har du kanskje hatt og lånt de pengene, ikke lånt de pengene, du har hatt dette skattefordraget i 30 år.

Og du kan ha det altså inne i aksjemarkedet, eller for den som har skolt i et rentefond i 30 år, før du betaler deg tilbake. Så det er jo den fordelen med utsatt denne skatten, altså du får en rentefordel med skattefordelget ditt. Det er det som er gulleroten. Det er det ene, ja, jeg har ikke sagt to, det er egentlig tre gullerot her. Det andre fordelen er formelskatten. Altså hvis du har eller vil få formelskatt,

så slipper de i hvert fall å betale formudskatt for det beløpet som er inne i IPS-kontoen. Og det tredje som jeg var inne på i starten, gevinnsbeskattningen er 22%.

Du kan jo legge pengene som du sparer i IPS i nesten hva du vil. Hvis restriksjonen ikke er krypto, er det vel ikke mulig, tror jeg. Men du kan i alle fall legge dem i rentefond, obligasjonsfond. Du kan kjøpe enkeltaksje for dem, i alle fall i enkelte banker. Noen tilbyr det. Eller du kan sette dem i aksjefond, som veldig mange gjør.

Og vanligvis når du skal betale skatt av aksjefond, ikke vinsen da, så betaler du opp til 38%. Det blir effektivt noe mindre, for du har noe sett i kjærlingsfradrag som de siste par årene har fått en mye større verdi. Men lager seg litt skyting fra hofta at du har en effektiv skattesats på 2-3% på langvarig sparing i aksjefond som følger av

Dette skjermingsfradraget, det er i hvert fall godt over 22% beskattning på IPS-pengene dine. For inni IPS-en så får du ikke noe skjermingsfradraget. Så hvis man ser for seg en god gammel vekt, så har du da på den ene siden, så har du bindingsdiden, som er den store klare ulempen, se borti fra...

altså mengden du kan sette inn, og så har du det på minus-siden, og på pluss-siden har du alle disse skattefordelene. Dette har du regnet deg på, for dette er jo et spørsmål man må stille seg selv, før man velger å putte pengene inn i IPS. Det sier jo at denne ordningen må være ganske god for at du skal kunne gå for den. Ja, den er god, men igjen, det er et faktisk lågt beløp,

Men bare for å illustrere det, hvis du tenker, la oss kalle henne Nina på 45, hun har boliglån, grei sikkerhet, god rente, ingen andre lån, så hun setter av 1250 kroner per måned, altså 15 000 totalt i året, på en IPS-konto. Og dermed får hun altså 3 300 tilbake på skatten neste år.

Og der reinvesteres IPS-kontoen påfølgende år, så nyttig realiteten sparer 11.700 kroner i år fra år.

Og det viktige her er at hun har jo så lang sparosant at hun setter alt i aksjefond. Hun har altså over 20 år sparosant til hun skal ta ut pensjonen igjen. Og la oss si at vi forventer at aksjefondet stiger med 50% i de kostnadene. På en gang etter 20 år så kan hun forvente at den saldoen i IPS har vokst med 426%

altså til 426.600 kroner etter skatt. Eventuelt så kunne hun ha puttet samme nettoppbeløp, altså en måte sammenlignende eple på eple, altså nettoppbeløp på 11.700 i en aksjesparkonto eller investeringskonto, og da blir saldoen etter skatt, det er viktig å huske av,

359.900. Så det er altså nesten 68.000 kroner i forskjell her. Det er 16% forskjell. Det er jo absolutt noe å ta med seg. Så blir det enda mer interessant hvis du betaler formueskatt, for da vil forskjellen mellom disse to spareformene, hvis jeg sier aksjesparkonto, der må betale formueskatt, det slipper å gi PS, og derfor blir nødvendigvis

Nettavkastning, altså etterskatt her, 97 000 kroner mellom disse to sparningene. Så ja, IPS.

lønne seg, og det er klart dess tidligere du begynner, dess mer lukrativt er det, hvis du kan avslå disse pengene til det. Begynner du som 35-åring, så vekser IPS-kontoen til nesten 900 000 kroner, sammenlignet med drøyt 700 000 i aksjesparkonto. Så der er forskjellen 200 000, blir nesten 300 000 forskjellen altså, hvis du betaler formusskatt. Så det blir jo

definitivt penger av det når du sammenligner disse to sparordningene. Så ingen grunn til å flytte til Schweiz med andre ord, du kan bare begynne å spare IPS-ordningen. Det finnes jo andre ulemper. Vi skal snakke om en annen kjempestor ulempe litt senere også, men litt tekniske ting rundt selve ordningen også, i tillegg til bindningstiden som det er verdt å nevne.

Ja, du får ikke skjermingsfordrag som vi var inne på. Det gjør jo at den beskattningen blir sannsynligvis, for vi håper 22 prosent, den går ikke ytterligere ned.

Som jeg sa, aksjefond, det begynner med 38%. Hvis du bare eier deg noen måneder, eier du over et årsskiftet, så får du skjermingsfradrag, og eier du over flere årsskiftet, så kan det være at effektivt skattesatsen går ned mot 32%. 2, 3, 4, 30%. Det er vanskelig å si. Det henger sammen både med

Hvor lenge du sparer og forventer avkastning, altså dess høyere avkastning, dess mindre, kan du si, betydning for skjermingsfradraget i utgangspunktet. Og husk at det er på avkastningen dette her beregnes, ikke på innskuddet. Mange blander dette her litt ihop, men det er jo en eventuell avkastning du skal betale selvfølgelig da. Ja.

Og så, du kan altså ikke ta ut innskuddet hvis det opplever samlingsprøyd ufør et andre gode grunn til å røre pengene, så får du ikke tatt de ut. Og hvis du blir ufør, så kan pengene utbetales som en årlig pensjon, riktig nok, men du hadde kanskje behøvd heilingsskuddet, som du ville fått hvis du hadde spart det.

hvis du eksempelvis trenger et ombygging av bolig eller noe sånt. Så du blir tvungen til å ta ut pengene på en litt annen måte enn du kanskje hadde tenkt. Og det samme med utbetalingstida. Du må fordele utbetalingen over minst ti år, og de skal være til du er minst 80 år. Så har du en aksjesparkonto eller en investeringskonto, så står du mye friere med utbetalingstida.

Du kan for eksempel ta et halvinskudde når du blir pensjonist, fordi du skal flytte til en annen bolig eller kjøpe en ny bil eller noe sånt, og fordele resten av overkommende pensjonsår mens IPS-en er låst. Det gjør også at du, i hvert fall i enkelte banker, hvis du kjører på en fast profil, så kan du bli overkjørt i utbetalingsperioden ved at de velger en låger risikoprofil enn du ville gjort selv.

Sist jeg sjekket for eksempel på Nordea, så flyttet de sparingen til en såkalt garantert portefølje med bare 10% aksje. Og hvis du tenker deg at du kanskje skal betale ut

IPS-pengene i 18 år, altså begynner i 62 og avslutter i 80, og har 10% i aksjebare, så virker dette voldsomt defensivt i en så lang periode. I tillegg er det enkelte banker som pålegger deg et gebyr i utbyggingsperioden, og alt dette styrer du bare hvis du har pengene spart fritt i en aksjesparkonto eller e-bank.

En investeringskonto. Bare ta det med. For noen så passer dette godt og kjører lav risiko i betalingsperioden, mens andre synes dette er bare tull. Alt dette her er jo på en måte ting du kan regne på, du kan tilpasse deg, du kan gjøre noe med. Men det som kanskje framstår som den desidert største risikoen, sånn som jeg ser det med denne ordningen her, er jo...

Det som skjedde i 2021, at politikerne nesten med et pennestrøk beslutter å legge den ned, så hvertfall gjør den ekstremt uattraktiv. Den er jo attraktiv, det har du regnet på, det er jo en god ordning, men det månner jo ikke. Det blir jo ikke...

sannsynligvis ikke dette som gjør om du får en kjempegod funksjonstilværelse eller ikke. Nemlig den politiske risikoen som er ved dette her da. Og den er jo veldig populært, spesielt hos SV, så du kan risikere at den blir ytterligere vingestekket i nye regjeringsperioder. Nå vet du ikke hva som skjer der, men der har man en politisk risiko. Nå er det

Det er riktig nok sånn at de har bondet seg på en måte til masterpolitikeren ved å si at IPS-ordningen skal være knyttet, eller utbetalingen skal være knyttet til skattesatsen for almindelig inntekt. Det er 22 prosent, og det er på en måte grunnsatsen i skattesystemet vårt. Og så lenge den er, og den vil jeg tro, det vil være vanskelig, men kanskje ikke mulig lovteknisk til å justere den opp, men så lenge den ligger der,

eller inntil 22%, så må du faktisk øke den skattesatsen hvis du skal få, eller blir

har arbeidsskatter på IPS-pengene dine. Det kan skje selvfølgelig. Denne skattsatsen har jo blitt dratt ned for 28 prosent før 2014 og til 22 prosent i dag de siste årene. Den kan selvfølgelig også gå opp igjen, men det er lite. Hvis du ser på skattereformer, forslag til endringer, så er det lite som skal tilsi deg at den skal gå opp igjen.

Så jeg vil jo tro at du kan belage deg på 22 prosent også på utbetalingen, men for all del, det er kanskje 10-20-30 år til, og du vet jo ikke. Så politisk risiko er der fortsatt. Selv om det ikke er så høyt som på den gamle IPS-ordningen, for da var det sånn, ok, du fikk et skattefordrag når du satt inn pengene, og så var det litt sånn lotto hva skatten ville bli når du tok ut pengene igjen, for da var beskattningen knyttet til din

marginalskattet satser toppskatten som det da heter. Så du risikerer 40-50% skatt på utbetalingene. Sånn er det i utgangspunktet ikke nå. Så jeg tør i hvert fall ikke gi noen garanti, men slik ordningen er per i dag, så er det likevel 22% på skatten du skal ta ut pengene.

Jeg skal også nevne bare litt om egenandel på sykehjem. Hvis du havner på sykehjem på langtidsopphold, så kan kommunen kreve en egenandel for inntil 85 prosent av alle løpende inntekter. Det inkluderer også IPS-utbetalinger hvis de har starta. Det er mange som setter frem som en stor ulempe, men statistisk sett er dette lav sannsynlighet for at det inntreffer for deg. Det er bare 8

av 550 000 i grupper mellom 62-80 år som er på sykeheim, det vil si under halvannen prosent, og snitttida for den type langtidsopphold er bare i øvekant av ett år. Så den økonomiske, vi skal gå ned og se på den økonomiske ulempen her, så er ikke den høy statistisk sett.

Sånn helt avslutningsvis, Alger, hvem bør og hvem bør absolutt ikke spare i IPS-ordningen? I og med at det er en bindingsperiode her, så vil jeg jo ikke anbefale det til deg som er relativt ung og ikke ferdig kjøpt i boligmarkedet. Altså at du skal for eksempel gå fra en leilighet til et rekkehus, eller en rekkehus til en enebolig, eller hva du skal. Da trenger du kanskje pengene selv til egenkapital. Alle andre lån bør være tilbakebetalt.

Så du sitter igjen med boliglån og eventuelt studielån. Da kan IPS være en grei ordning. Du kan jo si at i og med at beløpet er nede på 15 000 nå i året, så er det noe som veldig mange husholdninger, kanskje ikke akkurat nå i dyrtiden, men vanligvis vil kunne sette av. Og da...

vil det jo være attraktivt for veldig mange. Og i alle fall hvis du er bikka 40-45, og er ferdigkjøpt i boligmarkedet, så er dette en god, men litt liten ordning.

Hvis du ser inn i spåkula di, det er jo et nytt stortingsvalg om to år. Tror du, hvis det da blir borgerlig flertall, tror du de kommer til å gjøre noe med den ordningen? Jeg vet ikke. Jeg tror ikke ordningen blir dårlig i alle fall. Det var en fargehøyregjering, det var Jan Tors Sander som var med og innførte den i 2017. Ikke innførte, men reviderte den for bedre ordningen, som hadde låget nesten i skroteskoffa hos bankene i årevis, fordi den var så dårlig.

Så jeg tror nok, mer enn 50 prosent sannsynlig, at i løpet av denne perioden blir den bedre. Men den vil i hvert fall ikke bli skrotet av en ny regjering. Men det som er 100 prosent sikkert, Halgeir, er at dagens episode er ved veis ende. Vi er tilbake igjen over helgen på tirsdag med spørsmål og svar. Den får du eksklusivt kun på Podmy. Så er jeg tilbake igjen om en uke på neste torsdag med en ny episode av Pengerådet. Prosent, det er Simon Linau. Jeg heter Andreas Fredriksen, og vi høres igjen over helgen. Takk.

Takk for at du hørte på.

Nevnt i episoden

IPS-ordningen

En skattefavorisert spareordning for pensjon som har vært gjenstand for debatt og endringer de siste årene.

Regjeringen

Den sittende regjeringen har redusert IPS-ordningen, noe som har skapt bekymring hos mange.

Dine Penger

En økonomisk rådgivningsorganisasjon som tilbyr smarte og ærlige råd om økonomi.

En stor norsk avis som samarbeider med Dine Penger om Pengerådet.

Folketrygden

Et statlig system som gir grunnleggende pensjon til alle nordmenn.

Jobbpensjon

En pensjonsordning som er obligatorisk for alle ansatte og som kommer i tillegg til lønn.

Innskuddspensjon

En type jobbpensjon der du selv har kontroll over investeringen.

Ytelsespensjon

En type jobbpensjon der du får en fast pensjon basert på din lønn og tjenestetid.

Frie sparing

Penger du sparer selv til pensjon utenom folketrygden og jobbpensjonen.

Aksjefond

En type investering som har lav gevinstbeskattning i IPS-ordningen.

Rentefond

En type investering som gir renteavkastning og kan være en del av IPS-ordningen.

Obligasjonsfond

En type investering i obligasjoner, som kan være en del av IPS-ordningen.

Enkeltaksje

En aksje i et enkelt selskap, som kan kjøpes innenfor IPS-ordningen.

Nordea

En stor norsk bank som tilbyr IPS-ordningen.

Stoltenberg

Tidligere statsminister i Norge som var i embetet under innføringen av obligatorisk tjenestepensjon.

Senterpartiet

Et norsk politisk parti som var en del av regjeringen under innføringen av obligatorisk tjenestepensjon.

Et norsk politisk parti som har vært kritisk til IPS-ordningen.

Jan Tore Sanner

Tidligere finansminister som var involvert i revisjonen av IPS-ordningen i 2017.

Aksjesparkonto

En type sparekonto for aksjer som kan sammenlignes med IPS-ordningen.

Investeringskonto

En type sparekonto for investeringer som kan sammenlignes med IPS-ordningen.

BSU

En skattefavorisert spareordning for boligkjøp.

Sykehjem

Et sted der eldre og syke kan få omsorg og pleie.

Podmy

En plattform for podcasting.

Simon Linau

Produsent for podcasten "Dine Penger - Pengerådet".

Andreas Fredriksen

En av deltakerne i podcasten "Dine Penger - Pengerådet".

Hallgeir Kvadsheim

En av deltakerne i podcasten "Dine Penger - Pengerådet".

Deltakere

Guest

Hallgeir Kvadsheim

Host

Andreas Fredriksen

Host

Simon Linau

Lignende

5/10/2019

Pengesnakk

10: Må alle spare til pensjon?

Beate Engelschiøn, dama bak facebookgruppen Moneypenny Norge og instagramkontoen rikere_liv er på besøk for å snakke om noe hun brenner for. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

10/28/2024

Pengesnakk

231: Pensjon m/Erik Kaland fra Storebrand

Annonse// Hvordan finner du ut hvor mye du ligger an til å få i pensjon?Hvor mye får du fra staten og arbeidsgiver, og er det sant at du også måspare selv? Hvor mye penger trenger man egentlig som pensjonist, og erdet noe jeg kan gjøre nå for å få en bedre pensjonisttilværelse? Altdette og mer prater jeg med Erik om. Vi får også høre om noen ting viikke burde gjøre.Episoden er merket som annonse fordi jeg har et samarbeid med Storebrandog deres investeringsapp Kron i år.Sjekk hvor mye du får i pensjon med Smart pensjon her:https://www.storebrand.no/privat/pensjon/smart-pensjon?utm_source=pengesnakk&utm_medium=podkastSe hvor mye du taper på å utsette pensjonssparingen her:https://www.storebrand.no/privat/pensjon/tagrep?utm_source=pengesnakk&utm_medium=podkastHusk at historisk avkastning ikke er noen garanti for fremtidigavkastning og at investeringer både kan øke og minske i verdi. Anbefaltinvesteringshorisont er minimum fem år. Husk å lese bådenøkkelinformasjon og prospekt før du investerer.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

5/23/2024

Dine Penger - Pengerådet

#381 Nå blir IPS-ordningen bedre

IPS-ordningen ble kraftig barbert av den sittende regjeringen for noen år siden. Fra og med neste år blir det mulig å spare mer igjen i ordningen. Hva er de andre fordelene og ulempene med IPS-ordningen? Med Hallgeir Kvadsheim. Programleder og produsent Andreas W. Fredriksen. Ansvarlig redaktør Gard Steiro. Ny episode hver tirsdag i VG-appen med VG+ og i Podme med premium, og hver torsdag i alle podkast-apper.

Se mer

2/6/2023

Pengesnakk

158: Pensjon med Tekna

// Annonsørinnhold //Arild Hølland fra Tekna er på besøk for å snakke om alt vi trenger å vite om pensjon. Hvor mye sparer folketrygden? Kan vi påvirke egen pensjon og bør vi spare selv? Arild svarer på lytterspørsmål. Les mer om mitt samarbeid med Tekna her.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

12/16/2020

Dine Penger - Pengerådet

#227 IPS førjulsspesial

Hallgeir Kvadsheim syns det er vanskelig å anbefale IPS om dagen og gir deg alle ulemper, feller og fordeler ved individuell pensjonssparing. Med Andreas Fredriksen og produsent Sunniva Glessing.

Se mer

12/22/2021

Dine Penger - Pengerådet

#274 Dette bør du kunne om individuell pensjonssparing

Støre-regjeringen har vedtatt å redusere det maksimale innskuddet til ordningen for individuell pensjonssparing. Men hva er egentlig IPS? Og er det lurt å spare i IPS-ordningen eller er den død og begravet? Hallgeir Kvadsheim og Andreas W. Fredriksen forklarer endringene i IPS-ordningen i årets siste Pengerådet-episode. Produsent Guro Mjeltevik Halvorsen.

Se mer

9/7/2022

Dine Penger - Pengerådet

#304 Slik blir du en rik pensjonist

Når du er ung, er pensjon veldig lite spennende. Likevel kan de små pensjonsvalgene du gjør få stor betydning når du blir gammel. Hør Hallgeir Kvadsheim sine beste tips for å bli rik når du blir gammel. Med Andreas W. Fredriksen. Produsent Magne Antonsen. Ansvarlig redaktør Gard Steiro. Nye episoder hver dag i Podme-appen, og hver onsdag i alle podkast-apper. Hallgeir Kvadsheim er tilknyttet Max Social, som er et heleid profilbyrå i VGTV AS. VGs redaksjonelle vurderinger gjøres uavhengig av dette. Redaksjonen står fritt. Oversikt over bindinger for profiler som gjør oppdrag for VG ligger her: https://www.vg.no/informasjon/redaksjonelle-bindinger

Se mer

11/16/2022

Dine Penger - Pengerådet

#314 Alt du trenger å vite om IPS - individuell pensjonssparing

Hvem bør spare til pensjon med individuell pensjonssparing (IPS)? Hallgeir Kvadsheim forklarer skattesatsen og hva som skjer med formuesskatt når du har IPS. Hvordan det er med bindingstiden og når kan du starte utbetaling, og ikke minst hvilke politiske risiko det er ved å sette penger på en IPS-konto. Med Andreas W. Fredriksen. Produsent Magne Antonsen. Ansvarlig redaktør Gard Steiro. Nye episoder hver dag i VG-appen med VG+ og i Podme med premium, og hver onsdag i alle podkast-apper. Hallgeir Kvadsheim er tilknyttet Max Social, som er et heleid profilbyrå i VGTV AS. VGs redaksjonelle vurderinger gjøres uavhengig av dette. Redaksjonen står fritt. Oversikt over bindinger for profiler som gjør oppdrag for VG ligger her: https://www.vg.no/informasjon/redaksjonelle-bindinger

Se mer

Laster