Renteøkningene påvirker boliglån, og det er usikkerhet om fremtidige rentehevinger i juni og september.
10:48
Norske husholdninger har høy gjeld og foretrekker flytende rente, til tross for gode fast rentetilbud i markedet.
19:11
Rentebinding kan gi forutsigbarhet i betalingene og bedre nattsøvn, særlig viktig ved høy gjeldsgrad.
24:04
Podcasten avdekker myter om fastrenter og banker, og hvordan de faktisk håndterer renteavtaler.
30:42
Diskusjonen dekker mulighetene for lånendringer og myter om fastrentelån samt hvordan man kan håndtere boligbytte.
Transkript
Poeng
96 % av norske boliglånere har flytende rente, kun 4 % binder den.
Slår fast kontrasten mellom nordmenns høye gjeldsgrad og lav bruk av fastrente.
Vi er verdensmester i høy gjeldsgrad kombinert med verdensmester i flytende rente – ekstremt inkonsekvent.
POengterer paradokset: høy gjeld burde gjøre flere til å binde renten.
Fastrente handler ikke om lønnsomhet, men om forutsigbarhet og nattesøvn.
Kjernebudskapet fra episoden om hva som egentlig er fordelen med fastrente.
Det er ikke et veddemål mot banken når du binder renten – banken lever av marginen, ikke av rentesatsen.
Motargument mot en vanlig myte om at banken «vedder» mot deg.
De som betjente boliglån på begynnelsen av 80-tallet må bare holde kjeft – rentefradraget var opptil 70 %.
Humoristisk, men skjerpet påstand om historisk kontekst rundt høy rente.
Det finnes ingen tung empirisk forskning som begrunner inflasjonsmål på 2,0 fremfor 2,5.
Refererer til Mimir Kristiansson og Finansavisen – provoserende for økonomifagets ortodoksi.
Lånet er limen i kundeforholdet – derfor tilbyr banker gunstige fastrentelån.
Forklarer bankenes strategiske motiv bak gode fastrentetilbud.
Påstandar
Norges Bank hevet styringsrenten til 4,25 prosent.
Rentebeslutning omtalt i episoden.
DNB var den første banken som hevet boliglånsrenten etter Norges Banks beslutning.
Omtalt som førsteutgiver blant bankene.
For eksisterende kunder er fristen for renteøkning åtte uker, som i praksis settes til to måneder.
Nevnt i forbindelse med revisjon av finansavtaleloven.
Generell prisvekst landet på 3,4 prosent, og kjerneinflasjonen var på 3,2 prosent.
Nyere inflasjonstall omtalt i episoden.
Matvarepriser steg 6,6 prosent sammenlignet med fjoråret.
Nevnt i forbindelse med påskeeffekt.
Snittrenten for flytende boliglån i Norge er i dag 5,13 prosent ifølge SSB.
Statistikk sitert i episoden.
I Norge har 96 prosent av boliglånere flytende rente, kun 4 prosent binder.
Statistikk omtalt i episoden.
Sparbanken Sognefjordane tilbyr Norges beste femårsfastrente på 4,95 prosent, omtrent 0,3 prosentpoeng under nest beste bank.
Basert på finansportalen, ifølge programlederne.
Nordea hadde fastrentetilbud på 3,99 prosent i september/oktober 2024.
Historisk tilbud nevnt i episoden.
Inflasjonsmålet i Norge ble satt ned fra 2,5 til 2,0 prosent for noen år siden.
Historisk om Norges Banks inflasjonsmål.
En tredjedel av inflasjonen i Norge er knyttet til importerte varer og tjenester.
Nevnt i forbindelse med kronens styrke.
Rentefradraget i dag er 22 prosent, mens det på begynnelsen av 80-tallet var opptil 70 prosent.
Historisk sammenligning av skattesatser og rentefradrag.
I USA, Sverige, Danmark og Tyskland er fastrente langt vanligere enn i Norge.
Internasjonal sammenligning av rentebinding.
Øystein Børsum bandt sin rente i fem år i 2020 til litt under to prosent.
Eksempel på en vellykket fastrentbinding.
Banker kan kreve kompensasjon (overkurs) hvis du bryter en fastrentavtale når renten har falt.
Forklaring av regelverk rundt fastrentelån.
Noen banker har karantetid på 24 eller 48 måneder før man kan få underkurs utbetalt.
Om praksis for utbetaling ved brudd av fastrentavtale.
Norges Banks prognose tilsier styringsrente mellom 4,25 og 4,5 ved utgangen av året, og fall mot 3,5 på slutten av prognoseperioden.
Renteprognose referert i episoden.
Lastar
Rentene er på vei oppover. Er det nå du bør binde renta? Det er tema for dagens episode, Halgeir. Det har jo skjedd ting siden sist. Det vi trodde ikke kom til å skje nå, men trodde det skulle skje på møte etterpå. Eller hvordan var dette her nå igjen? Ja, det var vel... Jeg trodde hvis jeg skulle akkurat bli presset til å satse penger på dette, så ville jeg kanskje trodde at det var...
Rentehøving utsatt til juni, men det ble ikke sånn. Det ble rentehøving nå eller da fargetåsdag.
Ja, og det vil si at vi har fått en styringsrente nå på 4,25 prosent, og kanskje viktigst av alt for de fleste, hvertfall med boliglån, så klarte ikke DNB å sitte på fingrene lenger, enten de klarte å sitte helt i mandag. Ja, de satt lenger enn de hadde faktisk trodd. Og tilfelligvis var det veldig mange som også satt akkurat like lenge, eller litt lenger kortere. De er ikke så tøffe, de andre bankene, skal vi si det, at de er litt sånn
pingre dette? Vente på at den storebror skal ta første støy? Det er fornuftig. Jeg har gjort det samme selv. Jeg har ventet på at de tar støyten. Det er ikke så mye kritikk nå for at bankene hever renten. Det er ikke naturlig. Det er som vi sa i fargepoddet også, at rentemarkedet har reddet lenge før
Norges Bank har ved renten økt innlåns, altså sine renter, så det betyr at det som DNB må låne inn til har allerede blitt mye dyrere i flere uker. Så det er jo for så vidt sånn sett bare rett og rimelig at de øker de. Så er det litt sånn at jeg litt forundrer at de ikke bare gjør det med en gang.
Altså, det er jo helt opplagt her at de er nødt til å øke rentene med inn til 0,25. Det er helt opplagt at DNB skal være den første. Hvorfor i alle dager gjør de ikke det? Om ikke torsdagen, så i hvert fall dagen etterpå. Det skulle jeg gjerne visst. Jeg vet jo at det er jo mange som skal inn og ha en mening om dette, alltid fra marked til...
IT i og for seg og selvfølgelig toppledelsen, men de diskusjonene vil jeg anta har allerede blitt gjort. Det scenarioet er klarlagt. Hvorfor gjør de ikke det på fredagen?
Kanskje vi ikke sender folk inn i helgen med rentebeskjed. Du får jo hvite rentebeskjed klokka ti på torsdag. Klokka ti i femten burde man jo ha satt opp renta, eller varslet. Vi må jo tape ganske mye de store bankene på de ti dagene. Det er jo ikke akkurat sultefora, norske banker. Men den taper jo mangfoldig millioner på hver eneste. Vi snakker kanskje tiotals millioner på hver dag man venter her. Så
Men det er noe sånn. Det er fint at de venter litt. Og uansett så setter de jo fristen for den faktiske renteøkningen på to vis. Det ene er at renteøkningen for nye låner, for nye kunder, den skjer umiddelbart eller dagen etter når de annonserer det. Så når DNB annonserte dette i går, og når det er i dag,
så vil nye kunder få den nye renta, eller måtte betale nye renta allerede samme dag eller dagen etterpå. Når det er så var det samme dag 12. Og så er det jo da en, egentlig så er det en åtte ukes frist for eksisterende kunder hvis det er en renteoppgang.
Hvis det er i disfavør for kundene, så er det åtte ukers frist, men som i praksis settes til to måneder. Det er noen år siden den fristen var fire uker, så ble den økt til seks for tre-fire år siden, tror jeg det var i forbindelse med en revidering av finansavtale-loven. Men så er den blitt økt til åtte, og i praksis er det blitt to måneder.
Så det tar litt tid, men det er vel da for for eksempel DNB sitt vedkommende, eller både DNB og Nordea faktisk, så er det 12. juli som vil for de fleste være startdatoen.
Litt interessant at det er en søndag. Ja. Men er det noe så? Er ikke det en hviledag? Jo, ikke i Røntgenland. Nei, det her er det. Det skal samles inn da. Men det er da omtrent to måneder, sant? For både DNB og Nordea sitt vedkommende. Men de annonserer dette nå, og så kommer det da en melding i din inbox i daglig morgen da, for i hvert fall dere bankkunders vedkommende.
Men får vi enda et nytt renteopp i juni da, eller? Ja, det er jo usikkerhet. Nå kom det jo nye inflasjonstall i starten av uka, som var som forventet, i alle fall ikke verre enn det Norges Bank anslo, og heller ikke det sjefeøkonomene anslo. Så den var jo...
Bra sånn sett, hvis du tenker på sannsynligheten for renteøkningen i juni, så ble den i alle fall ikke høyere, kanskje blitt litt mindre. Så nå tror jeg, hvis vi hadde tatt en håndsoppriktning, så hadde kanskje mindre enn halvparten av økonomene sagt at de tror at renteøkningen blir utsatt til høsten. Men dette vet vi ikke. Det kan godt være at Norges Bank vil...
si litt kraftig ifra at nå må dere forvente en høyere rente, vi har også gjør det i juni.
Ja, den kopien i generelle prisveksten landet på 3,4 prosent, mens kjerninflasjonen var på 3,2, og det er vel en påske inni her som også gjør at matvarer blir veldig tungt. Det er jo priskrig mot påske, og så går prisen opp ganske kraftig i bakhånd, så de steger med 6,6 prosent sammenlignet med fjor. Så det er jo noen sånne effekter også inni dette her. Ja.
Hvis du spoler frem nå, da er vi i mai, i november, 12. november da, det er vel i 6 måneder til, sånn cirka, midten av november, hva slags bordrent har folk da, tror du?
Ja, altså hvis du i dag tar utgangspunkt i i hvert fall SSB sine tall, så betaler vi i snitt 5,13 prosent for flytende boliglånsrente. Nå har du altså tatt vekk den lille delen som betaler fast rente, så 5,13 er snittet da. Og blir da hele denne renteøkningen som vi nå får,
ført over på boliglånskundene, og det vil det sikkert bli, i hovedsak i de fleste banker, så vil det altså til seg flyte en rente på rundt 5, underkant av 5,40 i snitt om 2-3 måneder. Og får man da ennå en renteøkning, og den også
Før vi sover på kunderne så får vi 5,65 prosent i høst. Sist styringsrenta var 4,8, så var faktisk snittrenta for utestående broder i lån 5,8. Så har den gått mer ned enn for så vidt rentekuttene skulle til seg. Men hvis vi sier i snitt til høsten, hvis altså vi får enda en renteøkning i juni eller september,
så blir det rundt 5,65 i høst. Og så, de beste kundene, de beste lånene nå, ligger jo på cirka 4,8. Det er akkurat nå da. Og hvis de øker med 0,25, så ligger vi på drøyt 5 blank, og 25,53 for de aller beste kundene nå.
til høsten, altså sen høstest da, hvis vi får utdalige en renteoppgang. Håser bra i november som allerede er 248 dager, så kan du også få litt høyere rente med på kjøpet og nyte de siste 249 dagene da, av årets lengste renteoppgang.
Månte, hva er det som trekker mot dette her da? At renta skal videre opp. Du har jo en kronekurs som har styrket seg voldsomt, og det var jo litt, mener jeg, husker argumentene for at du ikke fikk ned inflasjonen. I sin tid var det at krona var så svak, men nå, hvis du går inn og titter nå, Halger, så er liksom norske kroner sterkere enn svenske. Dollaren nesten er det 9 blank, 9,17 da. 10,77. Nei, euro nå er 10,77. Pundene, 12,42. Altså...
Stort sett er en krone bedre for nordmenn da, både på dollar og euro i årets sommer, hvis dette blir valutakursen også i fellesferien, enn i fjorårets sommer. Og det har jo definitivt et utslag for i hvert fall de som skal feriere i Europa. Og så tenkte jeg, hvis du bruker for en familie 5000 euro nede i Europa på ferieperioden,
på ferien din, så er det 5000 kroner billigere ferie enn det var i fjor. For inflasjonen har i hvert fall ikke vært høyere nede i EU enn den har vært i Norge. Så det er jo en reell besparelse. I Sverige har du jo praktisk deflasjon, sies det. Vi har vært for tilnærmet null i inflasjon. Ja, og nå har den så krøpet under
En blank? Yes! Det er jo snart 17. mai også da. Den trengte vi. Vi husker 1.10. Det er ikke lenge siden det. Aldri tilbake dit. Nei, så du har jo den effekten at inflasjonen
Når kroner styrker seg, så blir varene vi importerer billigere, og det er jo når en tredel av inflasjonen er knyttet til importerte vare og tjenester, og det er den priseffekten fra valutaen, så skal antat av depress og inflasjon noe ned.
Jeg har ikke sett stor utslag for dette foreløpig, men det har jo en forsinket effekt gjerne. Så det er jo et moment at det går videre ned, men man må nok se at den underliggende inflasjonen også i Norge trekker nedover. Det er tross alt et godt stykke fra den inflasjonen i dag, på godt over tre, og til der målet er. To blank.
Om noen år siden var den 2,5, den er dyttet ned til 2, blank, og det er der de vil bevege seg mot, ja. Kan du ikke bare våkne opp i morgen og si at, vet du hva, inflasjonsmålet, det er 3? Ja, men det er jo noen land som har det, og det er ikke fryktelig lenge siden vi hadde 2,5, så hvorfor ikke, kan du si? Det er ikke noen tung empires forskning som ligger i grunnen for akkurat at den setter det på 2, blank, og ikke 2,5, så akkurat der...
Når det gjelder økonomisk forståelse er jeg faktisk enig med Mimir Kristiansson på det punktet. Sånn romansk forbrødring her? Ja da, så i dag peker på nettopp dette i Finanseavisen at det ikke er akkurat liksom det er ikke en tung forskning som ligger bak to blank og framfor to fem.
Vi suser videre til noe. En ting nordmenn ikke er gode. Vi er gode i det meste. Typisk norsk å være god i det meste. Men vi er ikke gode på å binde renta. Det er vi ikke. Hvorfor er vi ikke det? For det gjør man jo alle andre steder. Man gjør det. Og i Norge så har vi jo den litt artige kombinasjonen av at vi er omtrent verdensmester, eller vi er ikke bare omtrent, vi er verdensmester i høy gjeldsgrad.
Vi har ekstremt høye, spesielt boliglån, i forhold til inntekten vår. Kombinert med at vi er verdensmester i flytende rente. Det er nesten ingen som er så avholdende med fast rente som norske befolkninger. Og det er jo egentlig...
ekstremt inkonsekvent da. For at når gjeldsgraden er høy, og man da har en høy sårbarhet for rentenivå, så skulle vi anta at langt flere skulle binde renta og gjøre den høye relative rentekostnaden sin mindre sårbar for økonomien. Men der er vi. Altså 96% i Norge har flytende renta, 4% kun binder den. Og
Og 100% av de 4% som bant den på 2%, de har fortalt det til absolutt alle i sitt antor. Det har ikke hjulpet så mye da. Og så kan du si at en av forklaringene til akkurat det er jo at vi har jo hatt før 2020-2021 så har vi omtrent 30 år med rentenedgang. Det er ikke sånn det er ikke som en lang kurve ned å være med en godt et stykkevis
Men i hvert fall nederhver, det er ikke en god reklame for fast rente. Men de siste seks årene så har det vært litt forskjell da. Men så langt flere burde jo binde renta. Kanskje 20-30% av norsk befolkning burde egentlig tatt fast rente. Norges Bank
ikke si at jeg er glad for dette, men det gjør jo at rentevåpene blir mye mer virksomt når så mange har flytende renter framfor fast renter. For hvis den bare hadde fast renter, sånn som vi får så vidt i USA, ikke sant? Ja, det har betydning for næringslivet, og en del av husholdningene er at at Fed setter ned eller opp rentene, men ikke for privatpersoner i så stor grad som det har for det.
norske markedet. For i USA så er en stor andel har fastrente sammen med Sverige, mye større andel i Norge og spesielt i Danmark og til vi skal til Tyskland så er det jo mye vanligere å binde rente eller ha fastrentelån og det tar man gjerne opp også når man kjøper boligen altså den går inn i et boligkjøp med et fastrentelån nesten uavhengig av hvordan rentenivået er da.
Men det gjør han ikke i Norge, og det er litt rart. Men akkurat nå, akkurat nå, akkurat nå, så er det jo et fantastisk godt tilbud der ute i bankmarkedet. Jeg vet ikke hvor lenge det forblir der. Håper det forblir til denne podcasten blir publisert da? Ja, jeg tror det faktisk, fordi at denne banken er jo ganske glad i å også annonsere dette på sine egne hjemmesider. Det de skryter av er at de er den klart beste banken på finansportalen.
og har som en av de første knappene som du kommer til når du går inn på deres nettbank, bytt til fastrente lån. Eller, som de skriver, bytte til fastrente lån. Faustrente lån. Ja, for dette er en bank på Vestlandet, nærmere bestemt hovedkontor i Førde, Sparbank 1 Sognefjordane, heter før Sparbanken Sognefjordane. De har altså Norges beste fastrente by far. Ja.
Altså på femårsrenta så har de vel nå et tilbud som ligger 0,3 omtrent prosentpoeng under den nest beste banken. Og det er veldig sjeldent jeg har sett så store forskjeller, med mindre det har vært bare en sånn en kurie nærmest hos finansportalen. Så dette er jo et veldig godt tilbud.
Det betyr ikke nødvendigvis at det vil være lønnsomt for deg å begynne å rente i fem år, men jeg vil påstå at du starter med et ganske stort forsprang i forhold til rentemarkedet slik det ligger an nå.
Skulle på en måte man tatt på og postet dette inn i Excel eller Cloud og funnet ut som Banksheet var en riktig fastrente, femårs fastrente for nye kunder nå, så tror jeg nok du hadde låget på et nominelt nivå på kanskje 5-3-5-4, men de har altså 4-95 da.
som er et godt tilbud. Det var jo en periode her, det vil jo bli et par år siden, hvor det var jo også sånn elleville fast rentetilbud. Da var vi jo 1% på under nå, tror jeg, det vi er nå. Ja, det stemmer det. De som kastet seg rundt da, det må ha vært en ganske god dille. Det stemmer det. September, oktober 2024, Nordea var nede i 399,
Så det var ikke en midtmarg også, eller såkalt Ming, som alle de som jobber etter her kaller dem. De hadde også veldig bra fast rent tilbud. Stemmer det. Så bør man bare løpe og binde da, eller? Alle blir kunder i Sognefjordene nå? Ja, bare for å ta det aller først. Når du binder, så skal du i alle fall
Altså vi snakker masse ofte om å sjekke finansportalen. Pass på at du har en god rente, men når du binder skal du i alle fall sjekke finansportalen. Hvis noen av dere som hører på denne podcasten her nå tenker at jo, rentebinding kan være smart for meg.
Jeg forbyr dere nesten å ta telefonen eller chatta med din bank hvis ikke den hette type Sparbank enn Sognefjordane eller S-Banken. Fordi det er de som har PT, klart beste fastrente nå.
Hvis du da snakker med din lokale sparebank for eksempel, så vil de kanskje snøfte litt, men tenker, ja, ja, vi får gi han eller hun det fastrentetilbudet vi har i dag, og så kan du risikere å få en sånn 5,5 eller noe sånt på femårsrenta. Fordi at dette er jo gjerne et litt sånn hulleprodukt, nei, unnskyld, skuffeprodukt. Det er ikke på bankhuller, det er nedi i skuffen til bankerne, i hvert fall mange banker. Og dermed priser de det også ganske dyrt.
Så det er ekstremt viktig at du velger den aller billigste banken når du inngår en fast rentekontrakt. For den renta vil jo bli med deg de neste fem årene. Så det er bare vanvittig å ikke gå til den banken, men til den vanlige banken som kanskje tilbyr deg, la oss si 5,4 eller noe sånt. For da har du jo den renteforskjellen helt ute i de neste fem eller ti årene. Så begynn med finansportalen.no.
legg inn ditt lån, klikk på fastrente, og velg da om du skal ha fem eller ti år, eller eventuelt tre år, men jeg anbefaler som regel fem eller ti år for å få en fortsiktbarhet. Men det er jo da også stikkordet her, hvis du da ønsker å ha fastrente, så er det ikke på grunn av at dette skal være lønnsomt eller ulønnsomt, men fordi at din lønnsomhet
rente vil være forutsigbar, for eksempel de neste fem årene. Du vet nøyaktig hvor mye du skal betale banken din de neste 60 månedene. Og da vil du kanskje få en bedre nattesøvn. Ja, og nattesøvn er jo kanskje litt nøkkeren for de store fordelene med å ha en rente, for det er jo
Det er jo nettopp det du får. Du får i hvert fall, ja, nattsøvnene kan jo avhenge av andre ting også, god luft, fine puter, dyne, dyne trekk, lys og alt sånt, men også at du vet hva du skal betale fremover. Ja, det er nettopp det. Og hvis du har høy gjeldsgrad, lav sikkerhet, så bør du vurdere rentebinding.
Og så er det jo sånn da, nå spoler jeg tilbake til dette med lønnsomhet, at de siste 30 årene, i hvert fall før 2020, var en dårlig reklame for rentebinding. De siste 6 årene har rentebinding fått litt fart i seiler, selv om det ikke er så mange som har gjort det, så har det vært lønnsomt for lønnsomhet.
de aller fleste, som bandt renter etter 2020-2021. Noen så til de grade. De bandt jo renter til to blank rundt til ti år i de heydays av 2021. Men selv som du sier, nå i høsten 2024, så var det mulig å binde renter til 399 blant annet hos Nordea. Og du finner jo
Jeg tror nesten hvilket som helst tidspunkt de siste 5-6 årene, så har det jo hatt bedre rentebindingstilbud enn det for så vidt har nå, sånn at det har lønt seg i den forstand da, at mange av de som bant renter de siste 6 årene, kan i og for seg nå snu seg rundt.
og gå ut av avtalen og få betalt det som kalles en kompensasjon fra banken, fordi de gjorde en god deal. De går over flytende hvis de måtte ønske det. Men det er jo på en måte beviset på at du har gjort en forsovet lønn som deal. Men det er ikke det som er det viktigste her. Det viktigste er forsikringen. Om du tåler en høyere rente, for greit nok, nå er styringesenter på 4, unnskyld, 425,
4,50 var jo toppen for et par år siden, før det begynte å gå nedover. Men det er en garanti for at den stopper på 4,50. Den kan gå opp til 5, den kan gå opp til 6, 7. 100? Ja, for så vidt. Argentinsk eller spansk? Ja, men poenget er bare at den kan gå videre opp, og da må du...
Tenk litt på hvor mye høy rente du faktisk kan tåle på ditt boliglån. Hvis du bare for enkelte skyld tenker deg at en god boligrente kanskje ligger 1% over styringsrentene, sånn at hvis den går opp til 4,5, kan du tåle 5,5 på ditt boliglån. Går styringsrenten opp til 5, kan du tåle 6% på ditt boliglån, og så videre. Da kan du jo faktisk nå begynne
ditt lån til en rente som ligger godt unna det. Så, mandror, husk deg at du skal jo trygge av familieøkonomien din og se litt fremover
Familieøkonomien er ikke statisk, den har både en kostnad og en inntektssida. Det kan være at inntekten går opp, så du klarer dette. Men husk også at kostnadssida kan gå opp. Kanskje får du økt familie, flere barn, en ønsker kanskje å jobbe deltid, høyere utgifter, lavere inntekter. Kan dere da betjene lånet dere? Hvis ikke, så kan det være lurt å i alle fall binde halvparten av lånet.
Hva svarer du til foreldrene dine som sier at 5-6% det er det ingenting? Jeg på 80-tallet, når jeg kjøpte et hus for fire pantoflasker og to tivringer, hadde jo 19% rente. Ja, stemmer det. Ja.
Men så var jo også inflasjonen kanskje 18. Så det hjalp deg jo, fordi at da hadde de jo også, altså inflasjonen følger jo gjerne med også lønnsvekst når det er en eller annen andre i samfunnet. Så i og for å begynne snart i talet, der var det jo lett å leve med høy rente. Så gikk de ned og var på slutten av 80-tallet.
Så de som betjente boliglån på slutten av 80-tallet, de har grunn til å si det var tøffere før. De som betjente boliglån på begynnelsen av 80-tallet, må bare holde kjeft, fordi at det, inflasjonen var så høy, og ikke minst rentefardragene var så formidable, vi snakker om opp mot 70% rentefardrag. I dag er det 22%.
for rentefardagen var knyttet til det som da hette fortsatt marginalskattesatsen, og da hadde de noen høyere skattesatser, og dermed også høyere rentefardag. Så hold kjeft, med mindre du er bekjent i et renteland på slutten av 80-tallet. Ta den for neste familiemiddag, og hvorfor snakker vi om 80-tallet? Jo, for dette er jo en myte, og det er mye, det er en del myter rundt disse fastrentene. Absolutt. Og du er jo
Jeg er jo en mansplainer. Mansplainingspodden. Du liker jo å knuse litt myter, gjør du ikke det da? Jeg gjør det. Og kanskje en av de man går mest enig i er jo at man anser det som et veddemål mot tanken. Du er dømt å tape akkurat som i Las Vegas på Blackjack. Du vinner ikke til slutt.
det er banken. Så sant du ikke heter Rain Man da? Stemmer. Så det som skjer da for eksempel nå med tilfellet Sparverk 1 og Sagn og Fjordane, banker gjør jo dette på ulike måter, men det er ikke gitt at de vil ta på særlig mye penger på dette gode tilbudet. Kanskje de rett og slett
Nå gjør jeg litt billig til deg. En bank går ut på markedet og kjøper inn penger. Det kalles rentemarkedet. Og hvis de gjør det på et gunstig tidspunkt for seg, så kan det være at de har fått dette til en lav...
eller la fastrente, så kan de låne ut de pengene til deg igjen. I hovedsak er det sånn at banker ikke låner ut egne penger til fastrentedånd. De har mer rollen som mellom mann, eller mellom kvinne, eller mellom person, å kjøpe inn avtalerne, altså såkalt rentesoppe, og låne de videre til deg, og så har de et påslag på dette.
Så det er noen andre, kan du si, som egentlig låner ut disse pengene til deg. Det kan være en tysk pensjonskasse, for eksempel.
Som gjør det i realiteten, hvis du sporer dette tilbake nærmest som en blockchain og ser hvem er det pengene kommer fra, så kommer de kanskje fra en tysk eller hollandsk pensjonskasse, mens det er banken som tjener på et påslag. Og for deres del, de driter veldig om fastrentene eller flytende rentene går opp eller ned de neste fem eller ti årene, fordi de har dette påslaget som de uansett vil leve greit på.
uansett om de har lånt ut disse pengene til 4,95 eller 5,95 for den som har skol. Det er ikke sånn at de normalt sett liksom
Det er ikke noe sånn at de normalt sett vil tjene mer på at for eksempel flytende rentene går opp i etterkant av at du har bonderenta, eller at de går ned. Så det er ikke et veddemål mot banken din, i hvert fall ikke for i de fleste tilfeller.
Ja, du andre myter, du har jo en del at bankene tjener mye mer på meg og deg når jeg begynner å rente. Ja, ikke sant, i forhold til flytende rente. At den tenker at flytende rente, det tjener mye mindre på enn fast rente, det er heller ikke historisk sett riktig. Jeg skulle kanskje ha trodd det, fordi det er mye større konkurranse om flytende boliglånsrente enn det fast rente er.
Som jeg sa, 4% binder renta, 96% der er det jo en konkurranse om de beste flytende rentene. Men de siste årene så har nok dette påslaget, eller avansen for fast rente, låget lavere en rentemargin for flytende rente.
Og dermed er det også irrelevant egentlig for bankene om rentemarkedet går opp eller ned etter du har bondet. De lever som sagt av marginen som er fast og ikke rentesatsen. Og hvorfor er det sånn? Hvorfor er det sånn at de kan leve med lavere marginer her? Jo, det er jo da litt marginalt.
produkt er det ene. Det kan jo slå begge retninger. Det kunne tenke seg at de som da var i det markedet ville ha høyere marginer når de hadde lite avsetning på det, men du har jo
Noen da, sånn som S-banken, for så vidt KLP, tidligere hadde du Danske Bank, Storebanen Bank har også vært ganske hissige i dette markedet. De har et sett sett at de kan ta markedsandeler ved å tilby gode fastrente. Og det kan godt være det også er tilfelle med sparebank 1 Sognefjorda, at de ser nå at de kan ta markedsandeler over hele landet, ikke bare i fordom om...
og meg på å få fastrente kunder, fordi dette har en positiv sideeffekt. Hvis du får en kunde til å binde lånet sitt, så vil du antagelig ha en noe mer trofast kunde. Huvil han vil sannsynligvis ikke flytte kundeforholdet via et andre banka,
Så både kanskje bankkonti, men også etter hvert forsikring av fond, bilån, kort, pensjonskonto, i det hele tatt, det blir i banken du har boliglånet ditt i. Sånn er det bare. Og det kan være en god grunn til at du tilbyr et ganske fordelaktig fasttrent lån. Lånet er limer rett og slett i kundforholdet. Og
Den beste, kanskje, lakmustesten på om banken faktisk tjener mer på fast eller flytende lån, er denne Koti anbefalte sist banken din at du bandt renta. Hvis banken konsekvent tjente mer på at du valgte fast rente, så hadde de kanskje pushet fast rente noe mer, og ikke bare flytende rente. Skal vi ta noen flere myter, eller? Du kan jo...
det er det som også går ennå, at du taper alltid penger på din rente? Ja, den har vi for så vidt snakket litt om. Vesteksempelet er jo han vise centralbanksjefen Øystein Børsum som, det var ikke nok før han begynte i Norges Bank, så bandt han renta si fem år som han 2020 til litt under to prosenter. Nå har han gått ut av den avtalen. Men som sagt, de feste som har bonderent, i hvert fall de siste årene, kan gå ut av avtalen med gevinst.
Kan han ramme seg en innsideregelverk når du sitter i Norges Bank og binder renta di før en rentebeslutning? Jeg er veldig usikker på... Bare si sier du at han har gjort det. Nei, men jeg... Ja, det vil jeg tro. At du kan komme i dilemma. Derfor tror jeg kanskje heller ikke at det er så vanlig å binde rentene for...
for de Norges banks ansatte, det er jeg litt usikker på. De har jo... De hadde i hvert fall et ansatteavtalet du kunne låne av banken selv, men det tror jeg muligens er gjort om på nå, da. Så, usikker på det. Men hva om du kan... Det mange gjør er jo, de tar opp et kjøpet hus, tar opp et lån, og så skal de pusse opp litt, og da vil de gjerne bruke boligverdien på å låne opp mer.
Er det mulig å få til? Er det mulig, eller er du støkk? Nei, du kan selvfølgelig ta opp mer belåning, men da kan det jo gjerne bli på et tilleggslån, et flyttende lån. Generelt er det jo en myte at en kan ikke bryte avtalen, kan ikke bryte fastrentavtalen. Men det kan du selvfølgelig gjøre, har du...
For eksempel arver penger, eller uansett vil få til ekstra nødbetalinger, så kan du ganske enkelt bryte avtalen. Og selv om du har bondet den i ti år, så kan du bryte den egentlig når som helst. Men det er klart at hvis renten i mellomtiden har falt, så vil banken kreve en kompensasjon, for da
Hvis du bryter avtalen og går over i flytende renter som er mye lavere om kanskje tre år enn de er i dag, så har banken muligheten til å kreve en kompensasjon for dette, og det kalles overkurs.
kan riktig nok trekke det tape på skatten, men det er noe penger du må betale hvis det er gått i din disfavør, hvis det går i din favør, så er det banken som betaler kompensasjon til deg hvis du bryter avtalen, da kalles det underkurs. Så, ok, la oss ta et eksempel. Du bandt lånet,
på en million i fem år til fem prosent, og to år etterpå er du ut av avtalen, men så har du enten på nye fastrente lån, for det er det man måler egentlig etter her. Nye fastrente avtall lån, hvor dyre er de? Kanskje hvis de er 4,5 prosent om to år,
og da måler den dette for et lån med tre års gjenværende løpetid, ikke sant? Etter to år så har du tre år igjen. Og hvis da banken skal ta tilbake lånet ditt og låne pengene via til nye kunder, så vil den jo få 0,5 prosentpoeng dårligere betalt av den nye kunden. Og derfor så forlanger banken at du dekker tapet,
som i dette tenkte tilfellet blir rundt 14 000 kroner altså på de neste tre årene totalt 14 000, altså 10 600 skatter. Men hvis da renta er høyere enn da du bandte den så kan du kreve penger av banken og gjøre og få et såkalt underkurs. Men
En skal være litt på passel her. Noen får banka utbetalt nemlig ikke under kurs, mens andre har innført det en kan kalle en karantentid, med mindre det snakker om for eksempel samlingsbrudd eller dødsfall. Den karantentiden er kanskje 24 måneder eller 48 måneder for å låne med bindningstid på 5 eller 10 år.
mens andre har sånn 12 måneder uavhengig avbindingstid. Dette er litt for å unngå spekulasjon at kunder går inn og ut av fastranstavtalerne sine. Noe som for øvrig en del bankansatte selv gjør, i hvert fall de som jobber i markeds,
Inngår jo fastrentekontrakter og dealer hvile litt og går inn og ut av de. Heide dere der. Men de er jo tettere på varumarkedet, kan du si. Men uansett, sjekk det før du inngår en kontrakt. Kan du gå inn eller ut av denne avtalen hvis det er viktig for deg å ha den fleksibiliteten. Men som sagt, for de fleste skal jo fastrente
Avtalen der når du holder i alle årene for å gi fått sikkerhet. Og hvis det er sånn at du vil ha muligheten til å betale inn ekstra i løpet av årene fremover, så går det jo an å dele opp lån i to og ha en flytende del og en fast del og betale inn ekstra penger på den flytende delen.
Er det noen flere myter du vil knuse, eller? Ja, jeg kan jo ta den med at du er støkk med boligen du eier i dag, hvis du inngår fastrentelån. Man kan jo tenke seg at ganske mange som hører på tenker at de skal ha den leiligheten de har i dag, men kjøper noe nytt om tre eller fem år, og hva skjer med fastrentelånet da? Og
og tror da at de må bryte den avtalen hvis de kjøper ny bolig. Eller av andre grunner, for så vidt vi flytter lån, og det er feil. Hvis du har kjøpt ny bolig, så kan banken la deg beholde lånet som det er, mens de da bytter ut den gamle boligen din som sikkerhet, og erstatter den med den nye boligen.
Det eneste kravet er jo at du ikke kjøper en bolig med langt lågere verdi, for pantesikkerheten må være minst like god som før. Men de fleste da, de som er i boligmarkedet, de bytter jo gjerne bolig fordi de skal gå på en måte oppover boligtrappa. Altså de bytter en treroms med fire roms, eller en fire roms med et rekkehus, eller et rekkehus med en bolig.
mens noen går andre veien og reduserer pantesikkerheten, og for de så kan det være at de må si opp avtalen.
Hva mer skal vi legge til nå før vi lokker det på lølet? Ja, jeg kan jo bare dra gjennom et raskt regnestykke her. Hvorfor ikke? Hvis du har holdt på så lenge, så lurer du på hvor mye jeg kan tjene på dette. Det er ganske vesentlig, faktisk. Det er ganske vesentlig. Ja.
Du skal liksom ha i bakhodet lønnsomheten, mens selvfølsigbarheten også er viktig. Og hvis du er litt treg da, og sparverdensagende fyrer sier «Nå er det slutt, nå har vi ikke mer penger til 4,95».
For det skjer jo, du må være litt rask, fast rentetilbud er litt sånn ferskvare. Bankene kan endre renter på nye avtaler fra uke til uke. Så hvis du er litt trekk og må ta til takke med den neste beste banken, så kan du altså begynne nå i fem år fra 5.29 hos S-Banken. La oss si at du har et avdragsfritt lån på 4 mil innenfor 60 prosent, så har vi tre scenarier. Første, Norges Bank får rett.
Den går opp til, ja, i prognosen så ligger den vel opp mellom 4,25 og 4,5 ved utgangen av året. Og så skal den falle gradvis fra midten av neste år, altså 2027. Og så ender den kanskje på 3,5 da, på slutten av prognoseperioden.
Hvis det skjer, hvis den får akkurat det forløpet her, først opp, men så etter hvert i 2027, og enderstatt grad i 2028, så går den nedover, så vil du få et underskudd etter skatt på 1,2 tusen. Altså, det er 4 millioner i lån, altså. Underskudd vil her tenkes da at du ved å binde, kunne, du kunne ha
eller spart, eller du hadde betalt 21 000 kroner mindre til banken etter skatt, hvis du hadde hatt flytende renter. Totalt, alle for fem år. Hvis de, og dette er scenarioen to, hvis de forblir høye, inflasjonen binder seg fast, Norges Bank må øke styringsrentene helt opp til 475 prosent. Altså ytterligere to økninger i løpet av 2026 og 2027. Nei, 2026 og 2027.
Og forblir på 475 ut perioden, altså alle fem årene, så vil du med dagens fastrente tjene 60 000 kroner etter skatt. Det vil være ditt øveskudd. Men så da, det som du kan alltid, altså er dette et worst case eller best case, altså for de som har flytende så vil dette være et best case, altså rentene snur raskt ned.
Medisin virker mye tidligere enn prognosen tilsier, men slipper kanskje det med en renteøkning til, og kan begynne å sette de ned allerede ved starten av 2027, og så stoppe de på rundt 3% på slutten av perioden. Da vil underskuddet for den som bandt renta i dag på 529, blir 131 000 for den femårsperioden. Som andre ord,
Akkurat lønnsomheten er selvfølgelig avhengig av hvordan inflasjonen og rentesettingen til Norges Bank vil bli fremover. Det får jo være et verdig punktum for denne episoden, Hågeir. Vi er tilbake igjen over helgen på tirsdag. Det er vel da fort 18. mai, det er det.
Nei, det er det ikke. Det er 19. mai. Ja, ikke? Ja, det må ha orden på dagene. Og så er vi tilbake igjen neste torsdag igjen med en ny episode av Pengerådet på alle mulige plattformer. Takk for at du hørte på. Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro.