Husk at de aller beste rådene for din private økonomi, de finner du på www.dinepenge.no
Regjeringen Solberg relanserte i 2017 ordningen med individuell pensjonssparing. Inntil 40 000 kroner i året kan du da plassere ordningen og få et skattefradrag for innskuddet samme år. Nå har regjeringen større vedtatt å redusere det maksimale innskuddet i 15 000 kroner hvert år, men beholdt resten av ordningen.
Bør du fortsette å spare i IPS-ordningen fremover, eller er den død og begravet? Dette er da tema for årets siste ordinære pengerådepodkast. Og, Nalgær, det har jo vært et fryktelig pensjonskjør i år, vil jeg si. Egen pensjonskonto og denne ordningen i IPS-ordningen. Hvordan vil du oppsummere pensjonsåret 2021? Ja, det begynte jo så bra med denne pensjonskontoen, som er veldig...
En oversiktlig og fin ordning som alle som har privat innskuddspensjon nyter godt av ved å samle tidligere pensjonskapitalbevis og så videre inn på et sted, en konto, og ikke minst kunne flytte pensjonssparingen til andre leverandører hvis du ønsker det. Så dette var jo to mål opp. Så ble det to mål ned på slutten ved at IPS-ordningen ble forvandlet.
Vingestekka vel, kan du si. Altså at du nå ikke får lov til å spare, eller ja, unnskyld, fra med 2022, så kan du ikke sette inn 40 000 i året, men på hvor begrenset er det til 15 000 som gjør denne ordningen litt mer marginalisert, kan du si. Ja.
Før vi skal fortsette å dykke ned i denne IPS-verdenen, men vi må snakke litt strøm vi også. 767 øre per kWh koster det hos meg i morgen på tirsdag mellom 17 og 18. Dette er jo da spilt inn på mandag ettermiddag. Det er jo rett før jeg kjører ned på Moksbo her og kjøper litt eikelister og hiver det i peisen, for nå begynner det å bli stivt altså.
Nå begynner det å bli fryktelig stivt, ja. Og det er jo nesten litt parodisk når du ser på... For en ting er jo ikke helt... Altså, jeg kan jo forstå at det er slike priser når vi nå en gang har vedtatt å knytte oss til energimarkedet i Nedeuropa, siden vi blant annet har... Og det er jo mange forklaringer til dette, men blant annet så har vi jo utenlandskabler nå.
Så vi kan eksportere strøm når det er høye priser, og priserne der smitter jo på oss. Men det som er litt mer uforståelig, eller jeg skjønner jo, den fysiske begrensningen er jo at det er så stor forskjell også innen de Norge. I perioder nå så har jo de noen norske priserne vært bare en...
En brøkdel av det som vi har slitt med her i Sør-Norge for eksempel, fordi vi har delt opp i vel fem ulike prisregioner innen de lande, og det går ikke god nok kablei fra nord til sør, sånn at vi får en pris. Så nå er det jo velstand sånn sett å være medlemmer.
verder opp i nord da, i forhold til oss søringer. Og så har vi jo fått en sikringsordning på strøm da, som skal hjelpe oss litt i grannet, men den tar jo noe utgangspunkt i gjennomsnittsprisen for hele måneden. Så det er jo ikke du kan ikke sitte og se på at det er 767 øre, og så tror du at staten tar halvparten av regningen over 70 øre kilowatten der heller. Det er
Den er jo litt sånn stilt inn sånn at du må ta snittpriser for hele måneden, og da inkluderer du også natta, hvor strømprisen ofte er litt lavere, mens man kanskje skulle ønske seg at den bare tok utgangspunkt i snittprisen for de 12 timene man er våkne, for det er jo gjerne da det er høyest. Ja, og der lurer jeg litt på om det kan ha vært litt misselstølse ute blant folk, om de tror at det er ikke så nøye nå, og man går over...
over 70 år, eller hva det er. Fordi staten tar halvparten, eller 55 prosent, egentlig, som forhold ikke ble. Men det gir jo slik ordningen er, og det gir jo fortsatt incitament til å spare mest mulig når prisen er så høy som de er akkurat nå.
Peak hours, gjerne mellom 8 og 9 om morgenen, og 16 til 17 på ettermiddagen. Typisk når alle skal opp og slå på ovna og ha det varmt, og når alle skal lage middag. Uansett, vi må la strømmen ligge for denne gang, dessverre, selv om det er, altså, ja, jeg føler at dette her er en sånn tikkende bombe, som, jeg tror ikke man kan se disse strømplissene her veldig, veldig mange måneder fremover nå, uten at det...
at det skjer noe, egentlig, rett og slett. Men nok om det, la oss heller snakke litt om IPS. Hva er det for noe egentlig, Halgeir? Jo, i utgangspunktet er det jo bare forkortelsen står for individuell pensjonssparing, og er på en måte den tredje pilaren i pensjonssystemet vårt etter pensjonsreformen, fordi at i utgangspunktet skal jo vi få pensjon fra Folketrygden, men det er jo ikke nok.
Så vi har også jobbpensjonen vår, altså en såkalt innskuddspensjon hvis du jobber i privatbedrift, eller ytelsespensjon hvis du gjør en jobb i det offentlige. Det er liksom den andre pilaren, den andre delen av grunnmuren, og så har du på toppen privatpensjonssparing. Og da kan du enten spare såkalt fritt, altså
i ordninger som ikke er skattemotiverte. Og pensjonssparing kan jo være for eksempel ved å betale ned boliglånet ditt, eller sette penger på bankbok, eller spare i aksjesparkontoen.
Men denne ordningen som vi skal snakke om i dag, IPS, den gir jo en skattegullrot. Altså den er såkalt skattemotivert ved at du får noen helt klare skattefordeler. Og det har jo folk fått med seg.
Den har jo vært her for så vidt i mangfoldige år, men var tidligere en svært dårlig ordning. For det første var innskuddet for mange år siden så lavt som 15 000, sånn som det skal bli igjen i 2022. Men i tillegg var det verste av veden at den var skrudd sammen slik at du fikk et fradrag når du satt inn pengene, men når du skulle ha det ut igjen var det uvisst hvor høy skattepresenten var.
På den tiden fikk du 28 prosent skattefordrag, som egentlig tilsvarer 22 prosent i dag, fordi det er det det var annerledes. Skattesatansvar er en vindlig inntekt. Men når du tok ut pengene, så måtte du plutselig, hvis du i hvert fall hadde en høy inntekt og betalte toppskatt som pensjonist, eller risikerte du å betale opp mot 40-50 prosent,
På uttaket, det er jo ikke gunstig nødvendigvis å få 28% når du setter inn pengene, men da måtte du betale opp mot 40-50% når du tar det ut igjen. Og det er jo ikke asymmetri over hovedet. Og det var også usikkert hva det skulle bli når du en gang tar ut pengene. Så det de sørget for i 2017 var å revidere hele ordningen, økte den til 40 000 og pluss sa at «Ok, du får 22% når du setter inn pengene, og når du tar det ut igjen så skal du også betale 22%».
eller det som da blir skattesatsen for alminnelig inntekt. Og det er jo mer forståelig og en mye bedre ordning for det som skjer da, at du jo da får en såkalt rentefordel av å utsette denne
eller at du får rentefradag på å trekke fra skatten i dag. Og det har jo gjort i løpet av disse få årene hvor denne har vært i vigør, har gjort at vi har satt av, i utgangene 2020 så var det vel 9,4 milliarder kroner som stod på IPS-kontoa, så det er
Går jo ut fra at den er godt over 10 milliarder nå, både på grunn av at avkastningen har vært positiv for aksjefond, men også fordi jeg har satt inn noe ekstra penger. Vi sparte 2,5 milliarder og satte inn det i 2020, så nå kan jeg tenke meg at den kanskje ligger på 12-13 milliarder.
Det som også er interessant, dette er et tall fra FinansNorge, er at kvinner står for 44% av sparingen. Og det betydler mer enn for andre langsiktige sparinger som for eksempel enkeltaksje eller vanlig aksjesparing. Og ved utgangen av 2020 hadde altså 158 000 nordmenn åpnet IPS-konto.
Det som er gjort da, bare for å hoppe litt frem til det vi har kommet til å avslutte med, hva er ordningen nå? En av grunnene til at regjeringen har besluttet å justere ned innskuddet var jo at de ser det spares klart mest i den eldre aldersgruppen, altså de som er over 50 år, og gjerne også de som har formue. Og det er kanskje ikke sånn... Det er kanskje ikke noe...
Så rart da at de som har mest penger også sparer mest, eller kan sette av mest, men det er i hvert fall blitt brukt som et argument mot hele IPS-ordningen. La oss se litt på fordeler og ulemper, for hvis vi ser borti fra denne innskuddsbegrensningen, så har vel regjeringen sagt at selve ordningen skal bestå sånn som den har vært frem til 1.1.2022? Ja, det er helt riktig, og
Det gjør jo, og det som da er den fremste fordelen med IPS, at du får 22 prosent skattefordrag i dag på det som du setter inn på denne ordningen. Så hvis du setter inn 40 000 som i 2021 er makskvoten da på IPS,
for et år, så får du tilbake 8800 kroner. Det får du tilbake på skatteoppgjøret neste år, eller av hvert skattetrekket ditt blir. Det blir da lavere hvis du har gjort dette som en årlig ordning. Når du da får de 8800 tilbake, så får du avkastning av dette skattefordraget. Du kan investere mer
I IPSN vil du da kunne gjøre i tilsvarende andre ordninger, for du får altså noen penger tilbake.
Og du får med andre ord et rentefritt lån av staten. Og dette skal ikke du tilbakebetale før du begynner å ta ut penger fra ordningen igjen, det vil si fra tidligst 62 år. Så hvis du er 30 i dag for eksempel og får 8.800 tilbake på skatten, så kan du la det stå i for eksempel aksjemarkedet helt frem til det blir 62 år og da igjen.
betaler du 22% skatt av dette. Da du får 22% i dag, betaler du 22% tilbake i fremtiden, men har du et rentefløtt lån i mellomtiden. Det gir jo en forholdsvis høy avkastning å gjøre det på den måten.
Det andre er jo at det er en lågere skatt også på selve avkastningen. Når du tar ut pengene, så betaler du altså 22% på hele Østmæla, altså alt det du får ut av VPS-kontoen din. Men hadde du hatt i for eksempel en aksjesparkonto eller vanlig aksjefond fritt på en VPS-konto, så måtte du betale 31,68% i år, og neste år så øker den faktisk til 35,2%.
Som andre ord, i hvert fall fra og med neste år, så er aksjonærbetsskatten 35,2, og det du tar ut fra en IPS, 22 prosent. Så der er det også en skattegullrot. Sist men ikke minst, så er det også fritak for formueskatt. Så det du setter inn på IPS ...
slippen å betale formueskatt for. Så klart for de som da er i formueskattposisjon, så er jo dette en IPS da, mye mer gunstig enn fond. Ja, det var noen av fordelene, men det er jo som vi også har snakket om i denne podcasten opp til flere ganger, det er jo en god del ulemper også med den ordningen.
Og det er først og fremst bindingstida. Dette er at du er nødt til å ha pengene på IPS frem til det blir minst 62 år, og du kan ikke ta de utfylt helt da, men du må spre uttak over minst 10 år.
Og så kan man alltid diskutere om dette er en ulempelig fordel. Noen vil jo si at det er en fordel, fordi penger som er spart og penger som er glemt i anfasetegn, da lykkes jeg bare med sparingen, når jeg har den fristelsen at jeg kan ta de ut hvis noe er glemt.
Hvis noe annet skulle friste mer, så dette er litt individuelt, hvorvidt du ser på dette som en fordel eller ulempe. Men for økonomer, for mange av lytterne i hvert fall av...
pengerådet, så tror jeg en bindningstid alt annet like kanskje vil være en ulempe. Men i tillegg da, så får du ikke skjermingsfradrag på det du setter på jævla aksjefond innenfor denne ordningen. Det er en teknicality som ja, og faktisk praktisk konsekvens til å få lavere avkastning, men det har ikke så stor betydning når du har så lavt rentenivå som du har i dag, men dette kan jo selvfølgelig endre seg.
Så den ulempen er ikke så veldig stor per dag, men kan bli større. En annen ulempe som jeg vil si er klar, det er jo at, ok, bindingstida,
Du kan tenke at hvis du er 30-40 år i dag, at det ikke gjør så mye med å binde pengene. Men det er jo hvis alt annet er som i går. Men hvis du skulle bli ufør, hvis du skulle oppleve et samlingsbrudd, hvis du egentlig trenger pengene mer i dag enn når du blir pensjonist, på grunn av sånne litt større livshendelser skjer, så vil jeg si det er en ulemp at dette står ut.
bondnønta. Det kan være at du hadde hatt behov for mer penger til å ombygge av en bolig, til å reetablere deg og så videre. Så husk det i hvert fall når du setter opp regnestykket om pluss og minus ved en slik binding.
at du ikke kan ta ut innskuddet ved slike tilfeller. Altså IPS-innskuddet er svært bonde, det er ikke slik som for eksempel BSU. BSU så kan du ta ut penger til annet enn boligformål, men du må tilbakebetale det skatte fra dagen som du har fått, ikke sant? Men ok, hvis det verste skulle skje at du likevel trenger pengene, så er det en mulighet. For IPS så er det bare ikke mulig å få tak i de pengene, rett og slett. Så det er ordentlig bonde, vi leker ikke binding her altså. Ja,
Og så er det jo dette med egenandel på sykehjem, som en del glemmer kanskje, at hvis du begynner å ta ut pengene fra en IPS-ordning, så vil også det uttaket inngå i den såkalt egenandelen hvis du havner på sykehjem, for da går 85 prosent av alle løpende inntekter ut.
inn i kommunens egen andel for at du ligger på sykehjem. Så det er jo sånn sett også en ulempe. Men det er klart, hvis du ser på statistikken, så var det så på i hvert fall i for jord, så var det vel 8000 av 550 000 i gruppa 62-80 år som var på sykehjem ifølge SSB, det vil si under 1,5%.
og snitttiden for et sikt opphold er 1,2 år. Så det skal ikke utgjøre så stort uttak som veldig mange andre ord. Ikke glem heller dette med at du som siste ulempe binder deg til utbetalingstiden.
Fordi at denne bindingsstiden strekker seg ikke bare til du blir pensjonist, du må fordele utbetalingen over minst ti år, og de skal være til du er minst 80 år.
Hvis du har en aksjesparkonto eller en investeringskonto eller sparefritt, så står du friere i forhold til utbetalingsperioden. Du kan for eksempel ta ut halve innskuddet for det at du vil flytte til en annen bolig, bedre bolig, kjøpe en ny bil eller liknande når du blir pensjonist, og så fordeler du resten over de kommende pensjonsårene. Og så er det slik at enkelte banker oppfører
Du risikerer, du kan bli litt overkjørt i utbetalingsperioden ved at de velger en mye lavere risikoprofil for deg enn du ville gjort selv. Det finnes banker for eksempel som når du begynner uttaket eller til med før, flytter sparingen til en garantert portefølje med 10% aksje. Og det er klart, hvis du da har 18 år utbetalt med 10% aksje,
Det er ganske defensivt altså, hvis du starter utbetalingen når du er 62 år og du skal ha dette frem til 80. Da vil jeg si at 10%-aksjer er forholdsvis...
veldig defensivt. I tillegg kan du risikere å pålegge sitt gebyr i utbetalingsperioden. Du er med andre ord mye mer fleksibel hvis du velger en aksjesparkonto eller investeringskonto også i denne utbetalingsperioden. Selv om det er klart at en lavere risiko behøver ikke være en ulempe. Det må jo få understreket. Det behøver ikke være en ulempe, men hvis i en IPS er du mye mer bonde til
til strukturen i ordningen, og du kan ikke styre dette så mye selv. Så må man jo da ta en vurdering om dette føles som en fordel eller ulempe for hver enkel. Jeg husker du for noen, det blir vel rett etter at IPS-ordningen kom, så satte du opp et regnstykke for oss på hvor det lønner seg best å spare til egen pensjon, om det var IPS eller om det var aksjesparekonto eller vanlig VPS-konto.
Hvis jeg husker riktig da, så var det IPS som var da, rent hvis du ser bare på tallene, den beste ordningen å spare på. Så du må nesten oppfordre lytterne til å sette opp i sitt eget ekstralark dette her, og
og se om disse fordelene du får veier opp for ulempene, eller? Ja, definitivt. Fordi det er avhengig av alderen din, det er avhengig av forventeris... Unnskyld, avkastning. Det er avhengig ikke minst også om du betaler formue-skatt, eller ikke, eller om du kommer til å gjøre det, tror du.
Så de regner sånn, du setter dette inn i et regnestykke, så er det ikke slik at det er det samme som var for alle. Men vi gjorde jo et regnestykke på mai som var da 45,
som sparte det pensjonen, og la oss si at hun sette av i hvert fall da, frem til nå, så kunne hun ha sett av 40 000 i året. Nå får hun ikke lov til det, men la oss bare ta det ene stykket. Sette av 40 000 i året på en IPS-konto er 45 år i dag, og spare da i 20 år. Hun får tilbake 8800 tilbake på skattene hvert år, og så må hun revinstere IPS-kontoen den påfølgende året.
Hvis du sammenligner det med aksjesparkonto, og forutsetter at den har en avkasting på 5,5 prosent etter fondskostnader, det er jo en del lavere enn det vi har hatt de siste årene, men jeg tror ikke du skal være litt i dru eller fremover sånn sett. Etter 20 år kan hun etter skatt...
forventer han sparesaldo i IPS på rundt 1.138.000. Hvis du putter det samme beløpet i en aksjesparkonto eller investeringskonto, altså hvert år, det samme nettobeløpet, så blir saldoen etter skatt 962.000. Altså en forskjell på 175.000 for 20 års sparer og sånt.
Og dess lengre sparhorisont, hvis du begynner allerede når du er 35, dess mer vil jo denne forskjellen vokse seg til. Men så vil den være noe mindre hvis du ikke for eksempel har formuskatt. Så jeg vil jo anbefale hver enkelt til å på en måte ta den type av enstykker hvis den kan. Men det er ingen tvil om at IPS på kroner og øre lønner seg for veldig mange. Så må den jo
det opp mot ulempen ved først og fremst bindingstid? Altså, er det nok for eksempel for Nina her den forskjellen på 175 000 etter skatt
når du blir pensjonist. Dette er riktig nok i år 2021-kroner. Eller skal han egentlig ta mer for å binde pengene på den måten? Det er jo en vurdering som man må ta hver enkelt. Faktisk, så må jeg tilføye en annen liten fordel som jeg går på tak i de siste selv. Ikke personlig, ikke et godt personlig konkurs, men ved typ...
Det er vel både ved samlingsbrutt og ved personlig konkurs. Unnskyld, personlig konkurs finnes det egentlig ikke i Norge, men hvis du skulle inn i en gjeldsordning, så er det slik at da kan ikke kreditorerne forlange at du tar IPS-innskuddet og legger deg til grunn i en slik ordning, eller at du skal ta ut de pengene fordi de er fysisk låst til du blir pensjonist. Så hvis du er 40 år og enten opplever samlingsbrutt eller pensjon,
eller skal inn i en offentlig eller privat gjeldsordning, så vil jo de sparemidlene være låst til din fordel. Til forskjell fra for eksempel hvis du hadde de pengene på bankkonto eller i et vanlig aksjefond. Så det er jo altså en
et litt finesse da ved akkurat IPS-kontoen. Det hadde vært bortsomt hvis du sneiket noe mot innredning her, sånn som bisettning avgjør. Ja, det var ganske fint.
Men den gang, nei, her har man stålkontroll, så det er vel for andre personer her i verden jeg kunne tenkt meg å havne i en sånn ordning. Du, Halger, hvis du lever, og det vet jeg, etter dine egne råd. Kanskje det var en sånn Freudian slip jeg har holdt på med nå, bare liksom sånn, shit, jeg er i ferd med å gå inn i en gjeldsavning. Neida.
Ikke det. Det er bra, det er godt å høre. Så hvis vi skal se litt, nå har du justert en person her som rent tallmessig at dette passer godt for, men hvis man skal se litt mer generelt på det, hvem er det en IPS-ordning vil passe best for? For folk med formudskatt, helt klart, har en betydelig større nytte økonomisk av en slik ordning.
Og til de som da ikke ser på bindingsperioden, eller kjøbetalingstiden, som en ulempe. Og det er ganske mange. Så vil det jo da kroner og øre lønne seg. I hvert fall slik den ordningen har vært. Så det er jo sånn, har du formue-skatt, ser du ingen ulempe med bindingsperioden, så er det jo bare å få sove ut og investere i
i en IPS da? La oss ta puss i brillene og se fremover til neste år 2022 da. For det har jo vært sånn som vi har sagt flere ganger nå, det er det blir endret, det maksimale sparebløpet det blir satt ned til det gamle maksimale sparebløpet i det gamle, hva er det da? Det heter IPA eller IPS da, Alger? Uansett, det var 15 000 kroner da for det er det som blir summen neste år. Og det kom jo egentlig ikke som en sjokk
Det kom kanskje som en sjokk at det ble gjort noe på at det var summen, at det ble så langt ned, men at det skjedde en endring i IPS-ordningen var jo egentlig ingen overraskelse, for dette har jo hvertfall Beidepartiet vært klare på også tidligere. De har det, og hvorvidt denne ordningen faktisk står seg etter
de neste årene med AP, SP og muligens SV forliket fra budsjett til budsjett det gjenstår jo å se men beløpet i hvert fall enda, det gjør jo at ordningen blir mindre interessant også som følge av at sparebeløpet som du da sitter igjen med når du har sparet opp til pensjonsalderen er vesentlig mindre hvis du setter 15 versus 40 000 i hvert eneste år inn og det kan jeg si at
Det er jo det som gjør at jeg har blitt så mye mer skeptisk også til selve ordningen, fordi at det synliggjer jo denne
politiske risikoen som du tar ved å si ja takk til slike skattemotiverte sparordningene som er initiert fra politikerne, for de vet jo ikke helt hva som blir fasiten når du tar ut pengene igjen. Nå vet du det, altså at du har fått et mindre beløp å sette inn i ordningen, men er du sikker på hva som skjer når du tar det ut? Og der jeg mener dette er jo liksom
poengtere denne endringen som kom, tross alt såpass få år etter at IPS-ordningen ble revidert. I dag er det slik at du at skatten for utbetalt IPS er 22%. Og det er knyttet til en såkalt skatt for alminnelig inntekt, som er på en måte den vanligste skattesatsen vi har. Som er den samme som vi har for rentefradrag, for eksempel, og kapitalinntekter. Men
Kan vi vite, er vi sikre på at den blir knyttet til nettopp denne skattesatsen når det blir pensjonist? Det mener jeg at slik vingling fra politikerne som vi har sett i forhold til IPS viser at vi ikke kan stole på det.
Så det er en betydelig politisk risiko du blir eksponert for da, kan du si, når du setter pengene inn på denne ordningen. Og det gjør at jeg er svært skeptisk til IPS-ordningen som sånn. I tillegg er det klart at når
årlig beløp går ned til 15 000 og det blir puttet mye mindre penger inn i denne ordningen, så vil jo også kanskje utvalget tilbudet for bankene, konkurransen bankene medler på denne ordningen, bli mindre. Så jeg er redd for at dette blir en litt sånn marginalisert ordning som ikke er så interessant for bankene heller, og da blir det like ganske slingret litt ved siden av annen type sparing som du har
Så hvis du skal ta to ting som kanskje er positivt ved det nye statsbudsjettet med tanke på IPS, så er det jo det at aksjonærbeskattningen stiger i det nye budsjettet, og som du husker, avkastning i IPS er fortsatt på 22%.
mens kvinnsten, beskattningen på aksje-aksjefond stiger til 35,2 så forskjellen blir enda høyere mellom
Aksje-aksjefond som du har innenfor IPS, og aksje-aksjefond som du har utenfor IPS. Det taler jo til IPS sin fordel. Det er den ene. Og det andre fordelen er jo, formudskatten har jo blitt noe skjerpet med den nye regjeringen også. Og ergo så blir jo da IPS-ordninger og andre ordninger som gir fritak for formudskatt mer gunstige. Så det er jo to elementer som for så vidt
begunstige denne IPS-ordningen, men igjen da, når ny regjering overtak, så kan jo plutselig, og innen den dag kommer at du skal ta ut pengene igjen, så kan jo også skattesatsen på aksjer og forskervinster ha sunket. Så det er ikke sikkert. Så den betydelige politiske risikoen gjør jo at jeg er litt skeptisk til
blitt enda mer skeptiske til hele IPS-ordningen det siste året. Bra. Da har vi vært igjennom de viktigste punktene for IPS. Ja, og vi er jo sånn irriterende i den forstanden at vi kan jo ikke gi et klart ja eller nei-svar for hver enkelt av våre lytter, om det svarer seg for de å spare IPS eller ikke. Men vi har i hvert fall trukket frem noen fordeler, noen ulemper, og
problematisert litt her på slutten denne betydelige politiske risikoen du har for pengene dine hvis du er i YPIS. Bra, da runder vi vel av sesongen 2021, nå holdt jeg på å si 2022, men den begynner vi på. Vi er tilbake igjen med en vanlig ordinær podcast første uke i januar.
Men vi holder det gående gjennom jula med spørsmål og svar-podcaster, så følg med i fiden din, så skal du få mer fra disse to glade herrene som sitter på hvert sitt hjemmekontor.
Guru, Miltvik Halvorsen, hun er produsenten vår og har sydd sammen våre opptak og laget en podcast ut av det. Har du noen tilbakemeldinger på denne podcasten eller andre ting vi holder på med, så kan du sende det til oss til tips at dinepenger.no, ellers kan du fyre av en melding i sosiale medier. Vi heter Dine Penger både på Instagram og på Facebook. Sist, men ikke minst, ønsker alle en riktig god jul og et godt nyttår, så høres vi igjen på nyåret.
God jul!