#480 Rentefond: Dette må du vite før du investerer
00:03
Erik Hagrup diskuterer rentefond, investering og erfaringer fra sin karriere i finansbransjen.
07:53
Taleren diskuterer viktigheten av selvstendig tenkning og forsiktighet i renteforvaltning sammenlignet med aksjeinvesteringer.
13:08
Forstå forskjellen mellom ulike rentefond, deres risiko og avkastning, for å gjøre informerte investeringsvalg.
28:57
Nordiske høyrenfonds forvaltning har endret seg, med mindre salgspress og høyere risiko-avkastning enn internasjonalt.
39:48
Det er viktig for lånegivere å samarbeide for å beskytte sine interesser når det oppstår endringer i lånebetingelser.
Transkript
Poeng
Det er viktig å forstå at et høyrentefond er høy risiko – hvis du tror det er et fond som bare går opp i verdi, bør du ikke ha investert.
Advarsel mot å sammenligne rentefond med bankkonto.
En normal svingning i et høyrentefond er 3–5 % i en kort periode, men 10–20 % har også skjedd.
Forventningsavstemming av risiko i høyrentefond.
Forventet avkastning i et nordisk høyrentefond er 7–8 % – ikke 20 % og ikke 11 %.
Hagrup forsøker å temperere kundenes forventninger.
Det er absolutt en fordel å sitte utenfor Oslo-gryta som forvalter.
Beste investeringer gjøres basert på egne analyser, ikke mainstream-mening.
De aller fleste nordiske høyrenteforvaltere er mer kollegaer enn konkurrenter.
Om samarbeidet når selskaper går inn i restrukturering.
Når du låner penger, vil du låne billigst mulig med minst restriksjoner – vi som låner ut vil ha høyest rente og strammest restriksjoner. Balansen skaper markedet.
Kjernen i låneforhandlinger.
Det er veldig lett å bli defensiv og slutte å ta risiko når du går på penger – men jobben min er å ta risiko.
Om å fortsette å forvalte etter tap.
Det eneste jeg har på konto er nok til melk og brød neste uke.
Hagrup har all sin likviditet investert i egne fond.
Hvis en forvalter selger 10 % av fondet for høy pris, er det de 90 % som sitter igjen som betaler regningen.
Om swingprising og beskyttelse av langsiktige eiere.
Hvis fondet faller fordi hele markedet har falt, er det ofte psykologisk salgspress – og dermed en kjøpsmulighet.
Råd til fondskunder om å undersøke årsaken til fall.
Påstander
Erik Hagrup kjøpte 12 rette på tipping og plasserte 11 900 kroner i Skagenvekst som 12–13-åring.
Personlig historie som kan deles opp i sjekkbare påstander.
De 11 900 kronene fra Skagenvekst ble til 70–80 000 kroner da Hagrup begynte å studere ved Universitetet i Stavanger.
Akkurat
Hagrup begynte i Pareto Securities i 2007, kort tid før finanskrisen.
Akkurat
Heimdal har vokst fra to milliarder til 20 milliarder de siste tre årene, og har over 60 000 kundeforhold og fem aktivt forvaltede fond.
Akkurat
Heimdal har en fondsforvaltningskonsesjon underlagt Finanstilsynet, som er den strengeste lisensen for å drive denne typen virksomhet i Norge.
Akkurat
Heimdals Likviditetsfond forvaltes av Elisabeth Rosberg-Varland, som kommer fra Sandnes Sparebank og har bakgrunn fra Skagen som renteforvalter.
Akkurat
OMF (obligasjoner med fortrinnsrett) er lån bankene utsteder med pant i de sikreste eiendomsporteføljene, i stor grad boliger med lånegrad under 60 % i sentrale deler av Norge.
Delvis riktig – bør verifiseres; lånegradsgrensen for fortrinnsrett er normalt 75 %, ikke 60 %.
Under korona falt Heimdals høyrentefond nesten 20 % fra topp til bunn, og rundt 80 % av obligasjonene i fondet ble omsatt.
Akkurat
Prisingen i de fleste nordiske høyrentefond gjøres av Nordic Bond Pricing, en objektiv ekstern prisingsfunksjon basert på markedsinteresse, faktiske handler og rentebevegelser.
Akkurat
DNB-aksjen falt rundt 30 % på åpningen da Norge stengte under korona.
Omtrentlig tall, kan verifiseres.
De nye skattereglene gjør det gunstig å flytte penger fra bankkonto til likviditetsfond fordi beskattningen utsettes til fondet selges.
Refererer til endringer i beskatning av kapital.
Heimdals høyrentefond har høyest vekter på rundt 5–7 % per selskap, og har rundt 80 obligasjoner/lån i porteføljen.
Akkurat
Heimdals Høyrente har levert en årlig avkastning på nesten 11 % i fem år.
Akkurat; forvalteren er selv usikker på eksakt tall.
Den gjennomsnittlige løpetiden i fondene og i det nordiske høyrentemarkedet er cirka 2,5–3 år.
Akkurat
I Europa og USA får investorer rundt 2,5 % kredittmargin over pengemarkedet i høyrentelån, i Norden rundt 4,5 %.
Akkurat
Det nordiske høyrentemarkedet er i dag på rundt 750 milliarder norske kroner.
Akkurat
Heimdals Høyrente var på 5–6 milliarder for fire år siden og er i dag på 9,2 milliarder; Heimdals Høyrente Plus ble lansert i oktober i fjor og er på 3,2 milliarder.
Akkurat
Forventet avkastning i Heimdals Høyrente Plus er nesten 1 % høyere enn i Heimdals Høyrente, på grunn av mindre cash, marginalt lengre løpetid og høyere konsentrasjonsrisiko.
Akkurat
I Heimdals Høyrente må kunder tegne eller melde uttak før halv 11, og pengene er på konto etter to til tre dager.
Akkurat
Rundt en milliard av ni milliarder i Heimdals Høyrente er i dag investert i obligasjoner med fortrinnsrett med lav risiko.
Akkurat
Et høyrentefond kan konvertere gjeld til egenkapital i restruktureringer; Heimdal har i dag rundt 3 % av fondene i aksjeposisjoner.
Akkurat
For 10–15 år siden var det vanlig at høyrentefond måtte tvangsselge aksjer de fikk gjennom konvertering; i dag har de fleste nordiske høyrentefond mandat til å eie aksjer.
Akkurat
Rundt 30 % av Heimdals fond er investert i oljeservice og E&P, blant annet i HitecVision-selskapet Neonex og oljeserviceselskapet Archer.
Transkriptet sier 30 %; transkripsjonen av «80 prosent i olje og gass» ble korrigert av forvalteren.
Hagrup lånte penger til en eiendomsutbygger på Østlandet som brukte 200 av 500 millioner på å kjøpe tomt for kontanter, og investeringen er nesten helt tapt.
Selskapet nevnes ikke ved navn; tapt for rundt et år siden.
Gjøtul, en peisprodusent, har gjennomført en rekapitalisering som Heimdal deltar i.
Akkurat
Lånet til Hurtigruten-selskapet HX (som eier to ekspedisjonsskip) falt 30 % på to uker, og ga Heimdals fond et hit på 0,6 % (lånet var en 2 %-posisjon i begge fond).
Akkurat
De to skipene i HX-saken har en nybyggkost på 600 millioner euro, og Heimdal har pant i dem.
Akkurat
Ifølge tall presentert av kredittanalytikeren i DNB Markets har lån utstedt via ett meglerhus gitt en avkastning på rundt 2 % i år, mot forventet rundt 6 % – altså rundt 4 % tap i 2026.
Akkurat; årstallet i transkripsjonen er «2026».
Tredjedelen av Heimdals høyrendeportefølje på 12 milliarder, rundt fire milliarder, går til forfall hvert år og må reinvesteres.
Akkurat
En undersøkelse Heimdals gjorde uken før avslørte at kunnskapsnivået om rentefond blant publikum er nesten null.
Akkurat
Hagrup har investert all sin likviditet i egne fond, med cirka en tredjedel i hvert av Heimdal Utbytte, Heimdal Norden Utbytte og Heimdal Høyrente, pluss litt i Heimdal Likviditet.
Akkurat
Heimdals planlegger å lansere et obligasjonsfond med innlåst struktur (to måneders uttaksfrist) som investerer i solide selskaper som Stolt Nielsen, Aker og Bonheur med 1,5–2 % margin over pengemarkedet.
Akkurat
Klubb Klas-medlemmer får opp til 30 % rabatt på bord- og taklamper fra Northlight og 20 % på dekorpærer.
Torsdag kl. 10:00 faller rentedommen fra Norges Bank. Uansett hva sentralbanken gjør bankene kan sette ned boliglånsrenten. Hvordan fungerer dette, og hva kan du som kunde gjøre for å få lavere rente – enten Norges Bank kutter eller ikke?
Gull: Gullprisen har hatt en historisk oppgang de siste årene. Vi forklarer hvorfor, hvordan gull kan fungere som en del av en bred spareportefølje, og hvilke alternativer du har: fysisk gull, gullfond eller ETF-ETC-er.
Med Hallgeir Kvadsheim. Programleder og produsent Andreas W. Fredriksen. Ansvarlig redaktør Gard Steiro. Ny episode hver tirsdag i VG-appen med VG+ og i Podme med premium, og hver torsdag i alle podkast-apper.
Hvordan fungerer egentlig et rentefond, og hva bør du vite om før du investerer pengene dine der? Det skal vi snakke om i dag. Og for å dykke litt dypere ned i rentefondmaterien har vi i dag besøk av Erik Hagrup. Du forvalter etter det jeg kan si tre rentefond av forskjellige risikoprofil hos Heimdal, hvor kanskje Heimdal Høyrente er det mest kjente for folk mest. Velkommen til oss, Erik. Jo, takk for det.
Kan du ikke begynne litt med å fortelle hvem du er og hva er din bakgrunn? Jo, altså mitt navn er jo Erik Hagrup. Jeg kommer jo fra Gjeren, som sa Helge. Ja, veldig bra. Ikke så langt ifra han. Jeg har bodd noen år på Sandnes, så jeg har ikke den skikkelig jærske dialekten. Men jeg prøver også å snu litt når jeg treffer Gjerbuar. Men jeg har jobbet i finans hele mitt voksne liv. Jeg fikk en mål om å på en måte...
begynner i forvaltning, bygger opp et fondsforvaltningsselskap. Den ideen ble plantet som jeg da var 12-13 år. Da var skagen up and coming. Der lå treningsplaketter på benstasjonene. Jeg vant jo 19 000 i tipping, fikk 12 rette.
Plasserte 11.900 i Skagenvekst, og resten brukte jeg på å kjøpe en finse DB-sykkel. Du brukte moped, du brukte konfusjonspenger på? Det gjorde jeg, en Suzuki 50T SFX, tror jeg het det. Og så...
Dette var kort historie. Den søkkelen ble jo kondonvert etter noen år. Men de 11.900 ble jo til 70-80.000 kroner når jeg begynte å studere på Universitetet i Stavanger. Og så gikk jeg på skole der, tre år på økonomi. Skod jeg litt til Frankrike og ta master på CRM, og så fikk jeg
det jeg trodde var drømmejobben i Pareto Securities. Og det hadde jo det som da tidligere het ikke Gæret og SR Fonds, der jobbet jo Kristoffer Stensrud og Kristian Fallnes. Og de hadde jo vært meglere for det før de ble forvaltet, så da trodde jeg at jeg måtte jobbe et meglerhus først. Så da droppet jeg mastergraden og hoppet inn i Pareto i 2007, og det var jo egentlig bare kort tid før finanskrisen traff oss
med full styrke. Var vel en av få som ikke fikk sperken, og jeg tror grunnen til det var at jeg hadde så dårlig betalt. De betalte meg 200 000 i årslønn, mens jeg tror mine kolleger hadde jo mastergrad og begynte med 400-500, så de sparte ikke så mye på å hive meg ut. Jeg lærte veldig mye der de tre årene, og så ble jeg hettøntet til det med SABank Markets, hvor jeg var med å bygge opp megler av huset Diras i Stavanger.
Det var veldig kjekke år, fem år. Fikk barn i den perioden, men jeg savnet litt å være i et større fagmiljø. Så da var det han Alexander Oppstad, som nå er leder for DME Markets, som ringte og master, master, master, og hette meg over til DME Markets. Så skulle vi bygge opp deres meggelassassning i Stavanger, og pendlet mye til Oslo, bygde mange gode relasjoner,
Og så gikk det veldig bra. Jeg vil påstå at jeg hadde veldig god lønn og godt betalt. De aller fleste som kjenner meg, fraåret av meg nesten til å slutte den jobben jeg hadde, for det gikk veldig bra. Men jeg hadde veldig treng til å bygge opp et fondsvalgselskap, og da dukte Heimdal opp som en mulighet for meg. Jeg hadde ikke noe god trekkrekord eller noen gode...
En god fond. På det tidspunktet hadde de 200 millioner, 200 kunder, og mesteparten av de pengene de forvalter var et med sparebank sine egne penger. Men Christian Fallnes sa til meg at jeg fikk spurt han om råd og hva jeg burde gjøre. Ja, det er en av grunderne av Skagen. Ja, han var ikke grunder, men han kom ganske tidlig inn. Han var kjent og flink forvalter, og han sa til meg at fundamentet er bygd.
Men du skal bare bygge huset, og det er en jævlig jobb. Altså, en hard jobb. Men jeg var så gira at jeg bare hoppet inn, tok et lønnskutt på 70 prosent. Jeg hadde egentlig ikke råd til å ta jobben. Men, ja, syv år, fem år, fem skikkelig harde år, før det på en måte begynte å løsne. De siste tre årene har Emdal vokst fra to milliarder til på fredag 20 milliarder. Over 60 000 kundeforhold.
fem aktiv forvaltede fond, og vi skal vokse videre, og det er utrolig kjekt. Så jeg lever litt drømmen min da, som jeg hadde da jeg var 12. Det jeg kan si er jo at du tror det blir lettere når du blir eldre, og du går seg til, men
Men jeg føler egentlig bare det blir tyngre og tyngre, men så lenge det er kjekt, så holder vi på med dette. Og dere er et forvaltnings... Det er forvaltere som holder til i Stavanger, stort sett de fleste av dere. Ja, vi har... De fleste sitter i Stavanger. Sigurd Klev sitter jo i Mandal. Pendler mye til Oslo og Stavanger. Vi har nå to på salg i Oslo, men vi har kontor i Oslo også. Så jeg er en del i Oslo.
Vi har jo en fondsforvaltningskonstitusjon underlagt i norske tilsyn, så vi har den strengeste lisensen for å drive på med det vi gjør i Norge, som gjør at kundene er ganske godt beskyttet som andelser i våre fond. Så det er jo det jeg liker litt med det jeg har lært om strukturen, det er på en måte hvordan et forvaltningsselskap som Heimdall
skrudd sammen, for det er jo ganske streng krav til hvordan styret er sammensatt, kompetansen til disse jobber i selskapet, du må ha ditt eget politi i selskapet, som da er compliance, du må ha egen internrevisor, eksternrevisor, så det er litt sånn, vi ble ganske godt passet på da, så gjør at, plutselig at de fondene vi forvalter er ganske under strenge mandat, så gjør at
Vi kan ikke bare gjøre hvem vil. Så i utgangspunktet så er det et trygt om, men i hvert fall en fin plass å starte med fondsparing, er jo i selskap som har den strukturen som vi har i Heimdal. Det er jo...
flere forvaltningshus kan du si som kommer litt utenfor Oslo som har hatt suksess. Du nevnte Skagen, de er jo nå på en måte, jeg har kjøpt av store barn, men Holberg i Bergen, Borea i Bergen, Dokk i Stavanger, en fordel å
å være litt, å bu og jobbe litt utenfor Oslo-Gryta, tror jeg det er når det gjelder forvaltning. Eller spiller ikke det storholdet? Eller kan det være en ulempe å ikke få informasjon så fort som andre? På godt og vondt, jeg tror liksom at de beste investeringene vi har gjort, har vi gjort basert på egne analyser og egne vurderinger. Og så ser jeg jo at det er ikke bra å bli ferget av
Den gemene hopp, altså mainstream. Det er klart at en veldig stor del av forvaltningsmiljøene innenfor vårt space er jo lokalisert i Oslo, noe i Bergen, og så er det noe i Stockholm. Jeg synes det er godt å sitte på utsida, og så er det godt å komme inn av og til og lytte. Men det er veldig greit å vite om de andre og kjenne dem.
Men så er det godt å bare sitte på sitt eget kontor i Stavanger og kverne. For det er jo det, jeg kaller det ikke for en kunstner, men du sitter på en måte i stolen og tenker og kverner og tenker og kverner, helt til du kommer over noe som du tenker, her er det et eller annet. Og så må du, det er sånn som alt i livet, du må gjøre jobben selv. Så hvis du på en måte sitter og gjør alt det alle andre gjør, så er det veldig enkelt å gjøre feil, tror jeg. Mhm.
Så jeg tror det er absolutt en fordel å sitte der utenfor. Samtidig så, som Gjerbu, så vil jeg jo påstå at det er veldig mye god kompetanse i Oslo-gryder. Det er ganske på en måte fremsnekket Oslo, og på en måte har et veldig godt samarbeid med de finansmiljøene som er her i byen. Klaas Olsson, Kunderadio.
Akkurat nå har vi et strålende tilbud til alle Klubb Klas-medlemmer som er glad i lamper. Du får opp til 30% rabatt på bord- og taklamper fra Northlight, og 20% på dekorepærer. Lys opp det du er glad i. Velkommen til Klas Olsson. Skal vi gå og snakke litt om rentefond? For det er jo det du forvalter. Du står, det er Heimdal Høyrente som sekt, og så er Heimdal Høyrente Plus og Heimdal Likviditet. Ja.
Kan ikke du bare skildre litt for de som ikke vet hvordan en dag som renteforvalter forløper seg? Hvordan er det sammenlignet med for eksempel en som driver og kjøper og selger aksjer? Nei, altså, i utgangspunktet så er vi jo veldig opptatt av nedsidebeskyttelsen, sant? Vi er ikke så veldig opptatt av at ting skal gå veldig bra fremover, for det at
Eier du en aksje og det selskapet gjør det veldig bra, så har du en enormt stor oppsikt. Vi er mer opptatt av at selskapet på den dårligste dagen fortsatt leverer nok til at de kan betjene gjeld og det tett opp og betale rentene. Og hvis det er en sannsynlighet for at de vil ha problemer med det, så ønsker vi likevel å se at det er en form for en nedsittbeskyttelse gjennom at det er noen verdier der, som på en måte vil gjøre at vi som låniver får tilbake pengene våre.
Det er gjerne den eneste forskjellen, en stor forskjell. Innenforbirentefond er det jo et veldig stort spender med alternativ. Du har jo alltid fra den risikoen som det fonds der heimler likviditet, som er et fond som er et hakk over bankens skudde risiko. Det forvaltes jo hos oss av en som heter Elisabeth Rosberg-Varland, som kommer fra
i det som heter Sandnes Sparbank. Hun har gått over i Skagen som renteforvalter. Det fondet der tar jo fryktelig liten risiko. Det vil si at det eier veldig lettomsettelige
som kan selges på veldig kort tid hvis du trenger penger. Hva vil det typisk si? Hva er noen av de største plasseringene som er i det fondet? Det er jo alltid fra det som kalles for obligasjoner med fortidsretter til OMF-er. Det er jo lån som bankene utsteder med pant i de sikreste eiendomsportfølgene til banken. Det gjør at selv om banken går kunk da,
så sitter du alligevel med lånepapir som har pant i indreflindebanken. Snakker vi da om hus, boliger? Boliger, ja. Dette er stor grad boliger, inn forbi 60% på låningsgrad, i sentralområdet i Norge. Ja.
Det er det beste du kan få nesten før du måtte låne penger til en norsk stat. Og så er det jo ned til obligasjoner som å låne penger til Norsk Hydro, Equinor, Orkla. Det er jo investment grade selskap, store solide selskap, med en solid kontantstrøm og en veldig liten gjeldskade i forhold til hva de tjener. Og så er det store og multinasjonale i forhold til at det er
konkursrisikoen i den type selskap er ned mot null. Det er vel litt sånn at en av grunnene til at du har en konkursrisiko i det space er vel etter finanskrisen og
Og Island er ikke konkursant. Det skal egentlig ikke gå an, men det kan jo gå an. Men det er en liten risiko. Og så er det til det jeg forvalter, som er... Altså, bakgrunnen min er jo at jeg har jobbet med heild fra jeg jobbet i Pareto Securities til jeg med Marcus Essabank Markets, så jeg har jobbet med heild i hele min karriere som megler. For da fikk jeg enda inn på å gjøre dette her, for det var jo ikke et mål om at jeg skulle bli en høyrenteforvalter, det ble bare sånn. Og så har det blitt gøyere om året, for du...
du lærer jo når du blir eldre, men det er jo, det å ta med en risiko som er så, det er nesten på grenser, det er ikke risiko. Det er egentlig hakk under, det er ikke risiko. Så det vil si at du må tåle store svingninger. Jeg så jo svingninger under covid på 10-20% i hele verden.
Og det var vel kanskje en hundreårsdom, men det er likevel en bevegelse en må være i stand til å være med på hvis en skal investere i et heil fond. Men si et likviditetsfond, det er jo litt sånn svingninger på det verste på en halv prosent. Så liksom, der er det jo nesten ikke risiko. Så det er viktig å forstå forskjellene på rentefond, at noen rentefond kan jo eie lav risiko rentepapir, altså lån.
allikevel er det høy risiko, for de har lang løpetidrisk hvis det blir store bevegelser i rente. Dette er litt komplisert, men det er veldig viktig at en skjønner at et høyere rentefond er høy risiko. Hvis en tror at det er et fond som bare går opp i verdi, så bør han ikke ha investert
Ja. Så du nevner at de falt kanskje 10-20% på det verste, så var det samtidig som aksjefonderne kanskje falt 30-40% eller noe sånt? Ja, det var jo, det som skjer er jo at vi sitter jo i et lån, altså vi sitter jo med, si at du har et selskap som har tatt opp 100 millioner kroner i lån,
Så eier vi 10 millioner av de 100 millionene. Og så når du får en sånn situasjon som korona, så vil jo noen kunder ha pengene sine ut av fondet. Og da må vi, hvis vi sier at vi har et fond hvor 10% av kundene vil ut, så må vi i praksis selge en av de 10 millionene i markedet. Og i utgangspunktet så er jo kursen på det låne 100, men den dagen det smeller, så er kanskje kjøperen villig å betale mer enn 90. Og da får jeg kanskje 900 000 kroner
for den millionen jeg skal selge. Så den personen som kjøper det lånet til 900 000 skal likevel ha en million tilbake igjen fra selskapet.
Og det er det jeg tror folk sliter med å forstå, at det er det som skaper bevegelser i et rent, i hele fond. Og hvis du ser på under covid, så var jo vårt fond nesten nær 20% fra topp til bånd. 80% av obligasjonene i vårt fond ble omsatt. Så det er ikke nødvendigvis at jeg selger fondet, eller selger obligasjonen som skaper bevegelsen.
Hvis du som en annen forvalter i et annet fond selger den obligasjonen på en lav pris, så blir den prisen i midtfondet også prisa ned. Så veldig mange tror jo at det er et salgspress i vårt fond som skal bevegelsene, men det er fordi at priserne i de fleste heilfond i Norden blir prisa av noen som heter Nordic Fund Pricing, som er en objektiv ekstern prisingsfunksjon. Og det er basert på interesse i markedet, faktiske handler og bevegelser i rentene.
Så under covid så var det sånn for å gjøre det enkelt, da falt de aller fleste obligasjonene i snitt 15%. Så skulle du kvitte deg med en million i lån, så fikk du 850 000 for den millionen. Så det var jo, og det skjedde på tvers over hele portføljen til de aller fleste heilforvalterer.
Og når det skjer, så er det jo en kjempekjøpsmulighet. For da er det jo bare et likviditetsbehov. Det er mest umulig å omsette disse obligasjonene. Og det er jo det som også er en risiko som vi ikke snakker så mye om, det er jo at
Det er jo den dagen du må selge stor volym, og det er ikke kjøpere til å ta imot. Da faller jo kursene. Men det skjer jo også i aksjemarkedet, for det er at DNB, altså aksjen DNB, det er jo en solid bank. Kursen på den aksjen falt jo 30% på åpning, når landet stengte der. Så det koster jo penger å ta penger ut av aksjemarkedet også. Men det folk må forstå er jo at veldig mange tenker at et rentefond er som en bankkonto, som
Og bankkontoen den stiger i verdi hver dag for det er renta på den bankkontoen. Men hadde du hatt pengene på en eurokonto for et år siden, så hadde du hatt negativ renta. Så da går det faktisk an at pengene faller i verdi der også. Men grunnen til at verdiene på et rentefond går opp og ned er jo fordi at
Vi sitter faktisk på omsettelige verdipapir, som låner og som blir omsett av andre. Og noen ganger så blir det omsett på 102, andre ganger på 98. Og forskjellen på 102 og 98 er 4%. Og en normal svingning, normal svingning i et heilfond, 3-5% i en kort periode, det må en tåle. Men vi har sett 10-20%. Finanskrisen så med sånne bevegelser, og det så vi også nå i
under handelskrigen. Men veldig mange tenker nok at dette er en bankkonto, men det er det ikke. Men får dere mer av denne typen spørsmål nå, som rentefond på en måte har de siste årene blitt en mer populær fondsklasse, kontra det det var tidligere? Jeg vil jo tro at dette var litt mest for proffene før, før 2020, eller sånn.
Ja, jeg tror det er veldig vanskelig å komme inn i dette markedet som privatperson på enkeltobligasjoner. Fordi at du må ha ganske bra størrelse for å på en måte komme til bordet og gjøre gode investeringer. Så hvis ikke du har...
Du må jo mest ha en halv milliard. Nå tenkte jeg som privatkunde som kjøper rentefond. Jeg opplever at veldig mange av kundene våre har blitt veldig godt opplært de siste syv årene. Men så kommer det alltid nye til, og så kommer de samme spørsmålene som du fikk for syv år siden. Så jeg føler jo at vi må hele veien repetere oss selv, og på en måte lære opp de nye kundene. Og så er det jo klart at det har blitt mer populært, i hvert fall nå med...
nye skatteregler, så gjør det jo ekstremt gunstig å flytte pengene fra en bankkonto over til et likviditetsfond. For du flytter jo beskattningen frem til du selger fondet. Og det gjør jo også at når du da har et helt fond som kanskje leverer 8-9% i året, så er det jo kjempeattraktivt å vurdere det med tanke på de nye skattereglene også. Men jeg synes jo at det har vært et populært produkt da.
veldig lenge, 5-6 år. Det ble skrevet veldig mye om rentefond for 2-3 år siden. Nå har det blitt skrevet veldig mye om det på grunn av skatteregler. Men det har jo vært et bra investeringsobjekt, eller univers, veldig lenge. Det som de nye som kommer til må forstå, det er at vi også, altså vi er ikke imune mot tap. Så selv om vi har lang erfaring av å ha gjort dette veldig lenge, så vil vi også være investert i selskap som går konkurs.
og når ting går konkurs, så tar du på alle pengene dine. Og det skjer også i et heilfond. Og det er også det som kan skape at bevegelser
i et rentefond, og jeg tror i år, hvis du ser på nordiske fond, så har du fond som har negativ avkasting på året, til fond som har opp 8%. Og det er jo alt dette hvem som har gått på ei mine, eller ikke. Og det er klart at jeg ser det selv, og selv om jeg har holdt på med dette her snart i 20 år, så blir du liksom overrasket av at du er du får din dose, du også, ikke sant?
Så da er det vårt jobb som forvaltere å håndtere de situasjonene på best mulig måte. Når du går inn i det som kalles for en restrukturering av et selskap, eller en rekapitalisering, da ender du balansen sånn at et selskap kan leve med den. Og det er jo veldig interessant å være med på. Hvis du klarer å være med på den runden der, og får ut et selskap som blir bra,
så kan du kanskje klare å redusere disse permanente tabene. Men jeg tenkte at det er veldig viktig å snakke om konkurser og permanente tab, for det er gjerne det man har sett de siste årene, at det har vært en del obligasjoner i nordiske marked som har falt veldig mye av de, som har gjort at avkastningen har gjerne vært litt lavere i år enn det gjerne folk har forventet. Men dere har vel, i hvert fall Heimdall Høyrente, har det noe sånn som 70-80%
eller selskapet de har investert i. Men noen av de er jo ganske store, har de ganske mye i, vi snakker vel kanskje om 6-8% på de som er høyest. Ja, de høyeste er jo sånn 5-7%. I det store fondet så prøver vi på en måte ikke å ha
har noen heikonvikter på rundt fem, og så prøver en egentlig å ha en lenge halvdopp og halvandet to prosenter. Så du tåler jo noen konkurser? Du gjør det. Men hvis det er et par av de som det er høyvektig, så er det klart å
Da er det jo litt mer slitsomt for kunderne også, og dere, hvis de går konkurs. Ja, for det er jo det som er fint med det, du ønsker jo å unngå å tape, men vi kan jo tape i teorien 4% i året av totale investeringene våre, og så legger man likevel på en avkastning som er god bankrente. Og det kan skje, går du på en 5% som går i null,
så har du jo wipet ut hele merrekastningen på et helt år. Og det kan skje hvem som helst. Det kan skje meg også. Og det er noe jeg må være forberedt på, at jeg kan gå på en sånn karamell. Så det er derfor du skal ha litt respekt for spredning av risiko. For vi eier jo masse obligasjoner. Obligasjoner er jo et lån som vi har gitt til selskap, en andel er et lån som vi har gitt til selskap.
Så vi prøver jo å ha, som du sier, 80 obligasjoner, 80 forskjellige lån. Det kan være ett selskap har tatt opp fem forskjellige lån med forskjellige løpetider. Så vi prøver å bygge en portefølje som har lån som forfaller om to måneder, om ett år, to år, tre år.
Og i tillegg så har du den løpende renta, for alle lånene vi eier betaler jo renta kvart tre måneder, mens lånene blir utsett på forskjellige datorer, så du får egentlig en rente på konto hver dag i et fond. Så summen av det gjør at vi har en likviditet, altså en penger i omløp, som vi kan bruke til å både reinvestere i ny lån, og håndtere hvis kunder skal ha penger ut. Og sånn så i det her...
Hovedfondet Heimdal Høyrente som kunderne kan gå inn og ut på dagen nesten. Det vil si at hvis de vil inn i fondet så må de tegne før halv 11, vil de ut så må de gi beskjed før halv 11, og da er det pengene på kontoen om to til tre dager. Men da må vi jo holde en god andel av fondene i cash da, altså i cash lignende ting. Så bare nå, i dag så har vi jo nesten en milliard av ni milliarder i IG da.
med forskjellighetsrett, typisk lav risiko, ekstremt omsettelig i lån. Så egentlig er det sånn, historisk så har jo, kan du liksom tommefri reglene, at det er en prosent i år i tap, og så har det vært en periode med lite tap. Og så kommer det jo ofte veldig mye tap på veldig korte tid. Vi har sett i år at det har vært veldig mye støy i Norden. Men jeg må på en måte...
forventet avkastning i et nordisk heilfond i dag er jo 7-8%, og det er før vi justerer for tab og andre ting. Så jeg tror de som er investert og vurderer å investere, de må i hvert fall ha en skrunne forventning, at 6-7-8% er det du kan forvente. Ikke 20? Ikke 20 og ikke 11%. Vi har jo levert en årlig avkastning på nesten 11% nå i
I fem år tror jeg. Jeg er litt usikker på om det er rundt det, men det er veldig bra. Hvis du ser på porteføljesammensetningen og merker det for øvrigt i dag, så er vi nede i 7-8 prosent. Så vi må det ekspektere å forvente renter på de lånene som er i markedet, før du justerer for konkurser.
Så det vil si at du får jo ikke mer enn, eller du får jo mer, du får jo 2-2,5% høyere enn beste bankens kursrenter på å ta heil risiko. Så må du vurdere om det er verdt det, mot det å sitte og tåle at din svingning ender opp til 10-20%. Men hvordan er det dere får, som du sier, du har jo hatt i hvert fall de store siste fem årene en mye høyere avkastning enn det, hvordan er det du klarer å få da eventuelt mer enn 28%? Det er jo det at jeg
Vi er jo et speilbilde av det nordiske heilmarkedet. Det betyr at den gjennomsnittlige løpetiden i fondene vårt og i Norden er cirka to til halv til tre år. Det betyr at etter en treårsperiode så har jo alle lånene vi eier gått til refinansiering eller blitt betalt tilbake. Det gjør at vi kan da vurdere om vi vil være med videre, eller om vi ønsker å ta pengene av bordet.
Og i den prosessen der så er det jo selskap som ønsker å krydre eller sukker dealen. Hvis de ble videre så betaler de gjerne en ekstra gebyr for det, som da er en ekstra inntekt til fondet, utover den renta som vi snakker om. Og så er det jo selskap som går veldig godt, så de ønsker å refinansiere eller tilbakebetale lån gjerne ett og to år for forfall. Da ligger det i de aller fleste låneavtalerne som vi har inngått en sånn type kålstruktur som betyr at det
selskapet må betale et exit-gebyr for å gå ut av låneavtalen. Og dette kan jo ha vært gebyr på alltid fra 1-10% av lånet, så det kan bli ganske heftig betaling hvis selskapet blir kjøpt opp, for eksempel, og du trykker en sånn change of control-
Jeg kan sammenligne litt med at hvis du gjør en veldig god fast renteavtale som boligvannskunde, så må du også betale til, eller så må banken da eventuelt betale til deg hvis du skal ut før tida. Ja, det er jo sånn inntekter vi genererer i høyrendefondet, og det er jo det vi snakker om, at hvis vi er klare å få vårt
fair share av det, så er det kanskje 1-2% i året. Og det gjør jo at vi kan skape en høyere avkastning enn de 7-8% som er forventet, så da er det oppi kanskje 9-10% avkastning. Men så er det de her minnene, konkursene du går på, som trekker ned avkastningen. Og derfor prøver jeg liksom å guide på at det liksom
Så mellom 7 og 9 prosent er en fin range å forvente å få, men det kan bli dårligere, det kan bli bedre. Det er jo opp til hvor god man er å forvalte pengene. Så kan du være investert i et selskap som går veldig godt, så har det egentlig bare maksuflaks med handelskrig og regulatoriske endringer.
politikere som gjør ting som gjør at det går dårligere. Og det må vi på en måte ta høyde for at det kan skje også. Så jeg prøver liksom også. Jeg tror jo at vi kommer til å få vårt
andel av konkursene vi har, det vil si at vi kommer til å ta bare 1% i året. Da handler det mer om å prøve å jobbe opp de andre inntektene, samtidig som at de gangene det går galt, og selskapet går kunk, så går det ikke alltid kunk det det gjør, du konverterer jo ofte bare gjeld og egenkapital. Mhm.
du blir eier da. Aksjonær rett og slett. Ja, aksjonær. Så et heilfond kan jo, vi sitter jo i dag med rundt 3% av fondene i aksjeposisjoner, som vi har i stor grad fått gjennom en restrukturering, rekapitalisering. Og hvis vi da klarer å sitte på de aksjene og selskapene og komme tilbake til normalen, så kan vi gjerne gjøre det som egentlig skulle vært et tab i gamle dager, kan bli en gevinster. Og kanskje at vi tjener mer enn det vi skulle tapt.
Og det er jo egentlig en endring fra heilmarkedet i dag, sammenlignet med 10-15 år siden. For 10-15 år siden, hvis du som heilforvalter ender opp med å konvertere av lånt aksje, det første du gjorde den dagen de aksjene kom på din VPS-konto, var jo å tvangsele dem i selger i markedet, og du satte sånne gripper og tok imot og kjøpte det her billigst.
De aller fleste nordiske heilfond i dag har muligheten til ei aksje, ikke en ressursøring. Det gjør at du får ikke det samme salgspresse som du gjorde før. Det gjør også at jeg tror at de andre tabene i nordisk heil gjerne ikke blir så høye som det har vært historisk. Det som er interessant er at det ikke er høyere konkursrisiko i nordisk heil sammenlignet med europeisk og amerikansk heil. Du får egentlig veldig godt betalt for risikoen. Går du inn i et heilfond i Europa eller USA,
så får du 2,5% kreditmargin i snitt over pengemarkedet. I Norden får du 4,5%. Så du får nesten 2-2,5% høyere rente enn du får med sammenligning i samme segment internasjonalt. Når du da ikke har mye mer konkursrisiko her, så er det interessant. Det som er den største risikoen i Nordisk Høyhild er likviditeten.
One shit hits the fan, altså når alle skal ut. Men da er det vondt, altså da er det jo vondt å selge hva som helst. Så jeg pleier å si til kunder at hvis fondene faller veldig mye, så ring eller send en mail og spør hva for faller det? Er det på grunn av et papir som har gått mye ned i verdi, eller er det summen av obligasjoner eller lån da? Så hvis det er summen av lån som har falt i snitt, hvis hele markedet har falt, så er det veldig ofte et
psykologisk salgspress. Og da er det ofte en kjøpsmulighet. Hvis fondene faller 5% for at jeg har gått på en konkurs, så må du ta en runde med deg selv og vurdere om du skal være investert med den forvalteren videre, eller om du skal ta pengene av bordet og gjøre noe annet med pengene. Men vårt jobb er jo å prøve å ta vanskeligere penger, og ikke bli sånn...
fristet å ta for mye risiko. Ja, og det siste er jo kanskje en problemstilling dere kan møte, kanskje ikke fristet å ta mer risiko, men dere kan kanskje kjøpe papirer dere kanskje ikke har lyst på, men dere må, for det har blitt for store. Er det en problemstilling du kan se for deg i fremtiden, at dere kan komme opp i? Ja, ja, det er der veldig mange kommer da, at du blir så stor at du på en måte er hele markedet, og det er derfor vi har på en måte satt opp et nytt fond også,
Heimdall Høyrende Plus for å på en måte redusere den sannsynligheten for at vi blir så store at vi ikke klarer å ta kloke avgjørelser på en av kundene. Hvor store var dere for, si, fire år siden i forhold til nå for Heimdall Høyrende? Fire år siden så tror jeg vi hadde 5-6 milliarder. Nå har vi 12. Ja, nettopp. I det Heimdall Høyrende som er det gamleste fondet, det er jo i dag på 9,2 milliarder.
For 12 måneder siden var det 8. Så det har ikke vært sånn massiv innflow. Men det nye fondet Heimdall Høyre & Plus er jo på 3,2 milliarder. Forskjellen er jo at på de to fondene er at innholdet er ganske likt. Vi tar litt høyere konsentrerte bets, eller vi tar en høyere konsentrasjon av lån i det nye fondet. Og grunnen til at vi kan gjøre det er jo at hvis du vil ta pengene ut i det fondet,
så må du vente til det siste bankdag det neste morgenen. Det gjør at vi kan planlegge likviditeten veldig bra. Vi kan ha mindre cash på konto, mindre lavrisikolokasjoner,
Så vet jeg allerede i dag, den 18. august, at jeg vet jo allerede nå hvor mye penger jeg må ha tilgjengelig i Høyrentet plussfondet til uttak i slutten av neste måned. Så kunderne må altså gi beskjed til dere minst 30 eller 31 dager eller noe sånt, før de kan ta ut de pengene? Ja, og da har jeg mindre cash på konto, og forskjellen i effektiv yield, vi kaller det ikke yield, vi sier bare renta, da.
For gilden er jo den avkastningen det fondet skal gi, sånn som lårene er skrudd sammen akkurat i dag. Men forskjellen på Heimdal Høyrendt og Heimdal Høyrende Plus er jo nesten 1% høyere forventet avkastning i plussfondet, fordi vi har mindre cash på konto, marginalt lengre løpetid, litt høyere konsentrasjonsrisiko. Men jeg synes jo at det er...
det er en trygg måte å være investert i et høyrentefond på, for det du ønsker å unngå er jo å sitte i den båten når halvparten hopper ut, at du tipper rundt. Den risikoen har du egentlig redusert ganske kraftig med den strukturen som du har satt opp i Heimdall Høyrente Plus. Men så har du, Heimdall Høyrente er jo fortsatt et veldig bra fond, som for begge fonder forvaltes jo med samme strategi og filosofi og mindset.
Så veldig mange ønsker faktisk å ha muligheten til å trekke ut pengene. Og de ønsker å være i Heimdal Høyrente, eller Heimdal Likviditet, eller i et aksjefond. Så har vi det Heimdal Høyrente Plus, som egentlig er et fond vi har hatt på tegnebrettet i syv år, som vi lanserte i oktober i fjor. Og grunnen til at vi ventet såpass lenge med det, var jo fordi at vi måtte jo, for syv år siden, så var det jo ingen som visste at vi kunne drive med heil forvaltning.
Og når de har sett at vi kan det, så vil de komme an pengene. Og så tror jeg at det er veldig mange som har sett at de ønsker å være i en låst struktur, sånn at de ikke blir skadelidende av at noen bare hopper ut. Men vi har veldig god data på dette. Det er ikke så veldig mange som egentlig hopper av båten, men det er nok til at det skaper store bevegelser. I spesielt generelt grunnlag, ikke sant? Ja.
Hvis du tenker at det nordiske heilverket i dag er på 750 milliarder norske kroner, og 10 prosent topper ut, så er det 70-80 milliarder som skal finne nye eier på veldig kort tid, og det skaper store bevegelser. Det er jo det som på en måte
Så det viktigste for meg er jo ikke jeg er ikke redd for store svingninger i heilmarkedet. Jeg er mer opptatt av at porteføljen ser bra ut gjennom naturen. Og at den prisen som folk selger seg ut på er rett pris. Problemet er at hvis du selger i gamle dager så kunne du gjerne selget heil foran til kurs 100. Men så var egentlig reellverdi 95. Så da har du egentlig kommet til gutt 5% for høyt. Den muligheten har blitt mye mindre nå på grunn av at
blant annet Nordic Bond Pricing som er veldig flinke på å prise ting. Så når ting skjer, så er de veldig flinke med at ting blir repriset såpass fort at det ikke går kjennet på en måte å ta korte kvinster på dette. Men i gamle dager så kunne du jo selge et heilt fond. Altså i gamle dager, det er jo ti år siden, så kunne du selge et heilt fond på kurs 100, og du visste jo at verdien egentlig var bare 90. Mhm.
Det er veldig vanskelig til dag, og jeg jobber jo ganske mye med å unngå at det skjer, fordi jeg vet at det er det som måtte være det verste for de langsiktige eierne i teil, for når jeg har vist 10 prosent av fondene for for høy pris, så er det jo de 90 prosentene som sitter igjen som må ta den kosten. Og det jobber vi ganske hardt med å unngå, og blant annet så har vi jo også svingpris i vår fond, det har vi gjerne snakket om i andre påtaler, men svingpris er jo et
Det er jo et element som finanselsynet har ønsket at det skal være med for å passe på at de som kjøper, selger og trader fonds skal betale sin egen kost innenfor fondet. At ikke de langsiktige eierne i fondet blir skadet av kortsiktig trading.
Det er jo en bra liste med norske fond som er inne på høy rente. Hva er det som skiller de forskjellige fondene? Er det sånn at et aksjefond kan jo ha en egen profil, bare utbytte aksjer, bare vekst aksjer, den typen ting. Får man den samme dynamikken også i rentefond? At det er noen som har mer olje og gass enn andre, noen som har mye mer bank, noen som har mye eiendom? Jo, det er veldig
veldig mye overlap, og så er det noen som er veldig contrarian, og nå er det jo klart at forskjellen er hvor mye cash veldig mange fond holder. Noen holder jo veldig mye cash. Altså de har et helt fond, og så har de gjerne 30-40% cash. Hvorfor det? Fordi at de tror kanskje det skal komme et krekk, eller så skal de teime markedet. Sitte med tørt krutt? Ja, sitte med tørt krutt. Men det er klart at det koster jo å sitte og vente på dette også. Så
alle prøver jo å være smarte og være bedre enn de andre, men jeg tror liksom at det viktigste, altså det å tegne et børsfall og sånne ting, det prøver jeg på en måte å ikke bruke så mye tid på. Det viktigste er jo egentlig at når ting går galt, så må du samle de andre lånegiverene i det lånet du sitter på sammen, fort, sånn at vi kan finne en løsning for selskapet.
Og jo fortere vi klarer å gjøre den jobben der, jo bedre er det for oss og for selskapet. For i dag, hvis du eier en aksje, så finnes det et aksjonærregister. Så det er veldig enkelt å finne ut hvem som eier aksjen, og på en måte komme i kontakt med alle aksjonærene i selskapet. Men det finnes det ikke i obligasjonsmarkedet, eller i rentemarkedet, eller i lånemarkedet. Så ta for eksempel Stolt Nilsen, som har flere milliarder i lån.
De har jo noen oversikt over hvem som eier lånet sitt, men det er ikke noen register hvor de kan se hvem som eier lånet deres. Så når du gjerne har ti dager på deg på å samle sammen en treindel eller to treindeler av lånet, og du vet ikke hvem som eier det, så er det ganske sånn... Det var det detektivt? Detektivt, ja. Og det var litt sånn så i sommeren da jeg var på...
ferie, så stod jeg nesten nettopp i det landet, og så kom det en mail om en restrukturing i HX, som eier to av disse ekspedisjonskipene til Hurtigruten. Og da var det jo egentlig bare å hive seg rundt og klare å skrape sammen nok låntagere til å kunne blokkere dealen, hvis dealen ikke var bra for oss. Og da var det jo, da ringte jeg rundt i hele verden, skal jeg si, London og Tyskland og
Vi fikk samlet sammen et koppel med forvalterer, og vi fikk satt opp møte og jobbet ganske godt sammen gjennom de siste ugene. Og det skjer hele veien. Dette ble jo en for så vidt greie rekapitalisering, men det er klart at hvis vi ikke klarer å samle oss fort nok, så kan det gå på bekostning av oss som lålgiver. Det er gjerne litt grunnen til at jeg reiser mye rundt og prøver å bli kjent med andre forvalterer, er at det er veldig viktig at vi har et godt samarbeid.
når ting går galt, sånn at ikke vi blir lurt, eller skrutt, eller forsøkt kuppet, eller noe sånt, av selskapet. For vi er jo lånegiver, aksjonerende har sin interesse, og de ansatte har sin interesse. Så er det jo et regelverk alle skal forholde seg til. Men jeg har jo lært i business at det er mye tøffere å ta opp på bakgrunnen enn det du skulle tro når du sitter på utsida. Jeg trodde jo egentlig at når ting ble større og mer komplekst, og
så ble ting mer solid og ordentlig, men det er egentlig sånn, psykologien råder jo likt overalt, tenker jeg, ikke sant? Og det menneskelige beslutningene som ligger bak overalt, og så vi må bare passe på at vi som forvalterer jobber godt sammen, og jeg vil si at de aller fleste nordiske helforvalterer kjenner hverandre, har et godt forhold til hverandre, og vi er
mer kollegaer enn konkurrenter, for å si det sånn. Ja, så det må samarbeide ganske mye på tvers av oss avtaker og konkurrenter, så må det, hvis det til og med samarbeider om hvordan det skal forholde dere til en låntager. Ja, så er det jo klart at noen ganger så prøver jo en låntager å få til masse endringer i låneavtalen, som er kjempeulempe for oss. Da må vi jo samle oss og passe på at det ikke går gjennom.
andre ganger som så prøver på en måte lånegiveren, låntageren da vil jo på en måte ri oppsjonen da, at et selskapet trenger penger men eieren er ikke villige til å komme med de, men samtidig så sitter det andre eieren klar som vil inn og ta over. Da må vi passe på at ikke den eieren får lov til å rie en gratis oppsjon da på vårs bekostning. Hvis de skal det, så skal de betale for det. Og jeg hadde faktisk et selskap nå rett før sommerferien, hvor
De forsøkte på det, og så klarte jeg å samle sammen to-tre-nille låne, sånn at vi klarte å blokkere løsningen. Jeg endret hele låneavtalen, sånn at vi er veldig godt beskyttet. Og
da er det sånn at da takker de andre forvalteren meg for at jeg har gjort jobben, og så andre ganger så er det andre forvalteren som gjør jobben, så takker jeg de. Og så må vi sola litt på at vi så jobber vi litt for hverandre da. For i dette lånet her som jeg snakker om nå, så var det jo det reide jo med ca. 15% av lånet totalt, som jeg jobbet jo da for resten. Men sånn er det. Og jeg er glad at vi fikk en god løsning, og det er bra for alle parter. Men
Det er jo sånn at når du låner penger, så ønsker du å låne de pengene billigast mulig med minst mulige restriksjoner. Og vi som låner de ut, vi ønsker jo høyest renter med strammest mulig restriksjoner. Og så er det en balanse da, som skaper et merket. Og det er litt sånn at når et selskap skal låne penger, så begynner de jo med å gå i merket og ha masse, masse møte. Og så spiller alle de store nordiske forvalterne inn
sin innspill på struktur på lånet, på løpetid, på størrelse. Og så er det summen av det innspillene som blir lånet. Det er ikke sånn at et selskap bare kommer til markedet og skal låne en milliard til 10%. Det er summen av feedback, altså tilbakemeldinger, for oss som danner ofte i grunnlaget for et lån og et lånetallet. Og da er det veldig viktig at vi som lånegiver gjør en god jobb her.
Og da gjør vi jo denne jobben sammen med selskapet, gjerne med et rettlegger som da er DNB Markeds, Nordea Markeds. Du har advokater som typisk bare er juridisk bistandte lånegiveren. Så har du gjerne Vikbo Rein som er advokaten til selskapet.
Og så jobber du frem til du finner en struktur på et lån som funker. Så det er jo ganske mye håndverkt. Når du tenker at en vårdsportefølje på 12 milliarder
Så det er fire milliarder som går til forfall hvert år, og så skal du gjøre den jobben. Så det er et litt annet håndverk da, kontra et utbyttefond, som gjør veldig lite endringer. Sitter egentlig bare en aksje, eller en portfølje, eller en selskap veldig lenge, så driver vi og blir tvunget til å snu portføljen vår rundt. En tredjedel av portføljen hvert år, på grunn av at lånene forfaller faktisk, de går til forfall. Men det er også fint, for det er at
Se et selskapet med lånte penger, det var veldig bra for fem år siden, og så går lånet til forfall, så ser man at nå er risikoen gjerne gått litt for mye opp til vår smag, men det er fortsatt andre som er villige til å låne penger til dette selskapet. Da kan vi jo på en måte bare si at du hopper meg ut, og så får vi pengene tilbake, og så tar andre over risikoen. Så jeg synes det er en veldig fin dynamikk i dette heilmarkedet. Men det er mye mer...
arbeid, skal jeg si, på bagrommen, det du skal tro da. Og krangling, og ja. Det høres jo ut som bar, vik på regn, DNB Markets, det høres jo ikke billig ut, dette her. Dette er jo ikke akkurat blåkors. Nei, nei, kan du legge på kjøtt, så blir det svindyr. Nei, nei, de er bra de, altså. Men det er veldig greit å...
Det er dyre rådgiver å ha. Det er derfor det må være store lån, for hvis du bruker så mye juridisk bistand på små lån, så spiser de opp veldig mye kapital som selskapet burde hatt til drift. Men vi prøver jo å holde oss etter litt større lån, så gjør at det har blitt gjort en litt større jobb av type Anstjong PVC.
og at det juridiske håndverket er gjort skikkelig. Så da tror jeg i en måte at, eller jeg tror ikke, da er sannsynligheten for at du tror feil blitt mye mindre. Men der er jo allikevel, så skjer det jo blemme i strukturer hvor alle disse store har vært involvert. Selv om PVC har vært inne og på en måte godkjent regnskapene, så dukker det ofte opp ting når du minst venter det. The elephant in the room, sant? Du
Han er der, men ingen ser ham. Så plutselig står han der. Men jeg må si at jeg synes jo at vi har et veldig godt samarbeid med disse her advokatselskapene og rådgiverne. Men jeg skal ikke glemme at det er noen som jobber for aksjonerende, noen som jobber for de ene lånene, noen som jobber for de andre lånene. Så vi må huske på at vi må passe på vår posisjon.
Men når jeg ser på hvor dere har plassert pengene, i hvert fall hvis jeg skal stole på det som er hos Nordnet, så virker det som om man måtte 80 prosent av i olje og gass.
Nei, det stemmer ikke. Det stemmer ikke, ja. Vi har vel rundt 30 prosent av fondet vårt i oljeservice I&P. Nettopp, ok. Og det inkluderer også regnoljeselskapet? Ja, vi har jo blant annet det her Neonex, som er et oljeselskap i UK, som er ikke så langt ifra å få egentlig IG-rating, som er en av Hightech Vision.
Vi har Archer, som er et oljeservice-selskap med store og lenge ramavtaler på et typisk brownfield, motende felt. Vi har prøvd å plukke lav risiko innenfor BDSBase. Det som jeg hadde et intervju med, eller et møte med en lokalevis i går, og
Det er litt sånn at investerer du nå i rentepapir i oljeservice og produserer en oljeselskap i dag, så får du ikke veldig godt betalt lenger, fordi risikoen der er lav. Så rett etter korona så var det jo veldig fokus på å komme seg ut fra oljeoffshore og inn i grønne investeringer. Og det skapte jo et enormt salgspress på denne type selskap. Og da var det jo plutselig en enorm kjøpsmulighet.
Men for min del akkurat nå, så er det en grunn til at jeg har en 30% der nå, er fordi at der får jeg gode lønnetaler. Det er selskap som leverer god kontantstrøm, som har en orderbacklogg frem i tid til å på en måte betjene meg som
i tillegg så betaler de veldig mange av disse selskapene noen avdrag, for den nye standarden i disse selskapene har vært at de betaler avdrag også. Så gjør at du får både renteavdrag, og for meg er også avdrag litt sånn disiplinerende for selskapet, at de ikke bare betaler rentene, men de betaler også avdrag på lånene. Og da kan jeg revurdere om jeg vil bruke det avdraget til å kjøpe andre ting, eller om jeg ønsker å kjøpe meg opp mer i det lånet som jeg allerede har.
Men hadde du spurt meg for fire år siden, så var det jo muligheter left, right and center innenforby det spaceet. Og så ser jeg på trenden der at grunnen til at vi må vektes opp er jo at en større andel av lånene er blitt gjort tantesikre. Så gjør at du som lånegivar i disse selskapene har en bedre beskyttelse enn det du gjerne hadde for fem år siden. Og så ender det seg jo. Nå er det liksom ikke noe sånn kjempekjøpsmulighet lenger det.
Jeg vet ikke hvor den neste store muligheten kommer. Det kan godt være at datacenter-segmentet kollapser. Det kan være det blir en enorm investering og det var fokus på havinn nå. Det kom ikke med. Det var med å finansiere, men plutselig så blir det en hype. Men akkurat nå så er det ikke noe sånn... Oljeservice er for meg safe haven akkurat nå. På grunn av at strukturen på låneavtalen er såpass bra.
Vi skal snart runde av, men vi må ha noen
Noen spørsmål på tampen her. Har du gått på noen skikkelig miner som Rønteforvalter? Ja, ja, ja. Jeg har gått på mange miner. Jeg har lånt penger til en utbygger på Østlandet.
Av de 500 millionene han tok opp, så brukte han 200 millioner på å kjøpe tomt cash. Det var rett før ting stoppet. Jeg vil ikke nevne navn, men der har vi nesten tapt hele investeringen. Det skjedde vel for et år siden, så det er allerede diskontert inn i fondene. Dette er priset inn. Gjøtul.
Som er en peisprodusent. Hadde jo veldig medvind når strømprisene var høye, så var det jo veldig bra salg for noen år siden, og så har det stått veldig opp. De sendte vel ut en melding om at de er ferdige med å sluttføre en rekapitalisering, som vi er med på. Så det som skjer der er at det selskapet er ongoing og har kapital og alt de trenger for å kjøre på videre.
Men det er jo klart, der har vi jo også tapt penger, men det tror jeg også at vi kan få tilbake i en tabe. Du har Hurtigruden, som var de siste to ukene, som var en 2%-er i begge våre fond. Det lånet har falt 30%. Det fikk vi 0,6% hit på to uker. Det er ganske brutalt.
ekstremt brutalt når du sitter på ferie og skal ta ferie, og så ender du opp med at du må jobbe hver dag hele ferien. Det er vondt å ta på penger, og den hørteruden var skikkelig vonde. Samtidig så må jeg ikke glemme at min jobb er å ta risiko. Så når du går på disse her blemmene, og hørteruden, så tror jeg at det er en mulighet for at vi kan få tilbake en tape. For det er også
Et selskap som må gjøre en liten rekapitalisering som må friskmelde det. Vi har fortsatt pant i disse to båtene, som har en ny byggkost på 600 millioner euro, altså lånet priset til 100. Det er litt om recoveryen du forventer i dette krussegmentet. Det jeg prøver å si til meg selv er at jeg må fortsette å ta den risikoen jeg tar.
Fordi det er veldig lett å bli defensiv og slutte å ta risiko når du tar på penger. Så jobben min er jo å ta risiko. Og jeg er igjen ikke mune for å ta på de jeg nevnte. Nå er jeg jo ganske fersk. Men igjen, min jobb er jo å hoppe inn i det og gjøre en jobb.
ikke stikke hovedet i sanden og håpe at det går over, for det går ikke over. Så det er litt interessante tall som kom fra han kjevstandardyttigeren i DNB Markets her på mandag, var jo at hvis du hadde vært investert i summen av lån som har blitt utsett av et meglerhus alene, så hadde du hatt en avkastning over på 2%. Det betyr jo at
Du skulle jo egentlig hatt 6, men så sitter du igjen med 2. De lånene der har jo da, der har du hatt 4% tab i år. Så 2026 har egentlig vært et ganske brutalt år, og derfor er det jo veldig stort spenn i forhold til hvordan folk har levert. Noen har levert negativ avkastning, noen er opp 8. Så vi er nok i en periode nå hvor noen selskap må se om de har tatt opp for mye gjeld, og du må gjerne konvertere gjeld til egenkapital.
Men det er en del av hverdagen. Og det som jeg synes er fint å se, er at selv om vi har gått på mine, det har vi gjort hele, det gjør vi jo hvert år. Vi prøver å snakke om det, men det er jo... Når du går på en mine, så blir det priset inn i forhold til den dagen det skjer. Men likevel, selv til tross for det, så er avkastingen vært bra. Selv om vi også har tatt av, så har avkastingen vært bra.
Og jeg tror ikke at det blir så mye annerledes de neste fem årene enn det det har vært de siste fem årene. Men du, litt tilbake til starten, når du sjesserte de ulike fondene som dere har, så har det jo, ikke sant, i begge deler, begge deler av skalaen, altså både likabilitet, som er lav risiko, og høy rente, som er den andre, høyere risikoen. Men det har ikke noe i midten, det har ikke obligasjonsfond. Hva er grunnen til det? Altså der er det en ganske stor...
Post som kanskje spesielt profesjonelle investorer eller pensjonskasser og sånt, benytter seg med, ja, men kanskje privatpersoner kan jeg unntatt ikke ha. Kan du på en måte si litt kort om akkurat den delen av rentefondene? Årsaken til at vi ikke har det fondet i dag er jo at for to og et halvt år siden var jeg alene som renteforvalter i Heimdal.
Og så har Martin Lapin Larsen som er min co-pilot, han har vært ute og studert og kommet tilbake. Han har vært med meg nå tett i to og et halvt år. Da ble jeg med to. Og så klarte jeg å få med meg Elisabeth fra samme sparbank. De har byttet en annen erfaring fra Skagen, en utrolig flinke dame, til å forvalte et likviditetsfond. Så da begynner vi egentlig med et lavrisikofond. Og jeg
Vi har på tegnebrettet et obligasjonshånd fordi du får enormt godt betalt i forhold til risikoen der. Lav konkursrisiko, og du har en halvannen til to prosent margin over pengemerket. For hvilken slags selskapetype vil du investere i da? Da er det jo liksom i Stolt Nilsen, Aker, Bonnør, store og solide selskaper hvor energi...
Jeg tror Neonex er jo også et selskap som hadde gått inn i en sånn type portefølje. Veldig lavt konkursrisiko. Samtidig er det jo en likviditetsrisiko i Disen for Norge i forhold til at
Det er jo ikke sånn, selv om risikoen er lavere, så er ikke omsetteligheten av disse lånene veldig høy. Nei, for det er lange kontrakter og sånt. Ja, det er jo litt sånn at konkursrisikoen i Bonnør er, som jeg sier, Stolten Nilsen er veldig lav. Men hvis du skal ut og selge for 300 millioner kroner i Stolten Nilsen i dag, så vil du flytte av prisen der. Men jeg tenker jo at hvis du kunne strukturert et obligasjonsfond med en sånn
at du må vente to måneder av pengene, så tror jeg du har et perfekt produkt for de som ønsker veldig lav risiko, men er likevel et halvandre-to prosent over pengemerket i avkastning. Så det fondet kommer til oss snart, men det er liksom vi må ta en ting på gangen og bygge stein på stein. Men jeg ser jo åpenbart at det er et...
en bra plass å være investert og kontra et likviditetsfond, så vil jeg jo jeg som skjønner dette vil jo begynne med et obligasjonsfond. Det er ikke for meg, men for de som ikke ønsker så mye risiko, så er jo egentlig likviditetsfond det første steget du tar. Så må du lære deg opp, men det er klart at obligasjonsfond er jo
Du får jo sykt bra betalt i forhold til risikoen der. Men hvorfor tror du det er sånn at for meg virker det som om norske privatpersoner velger enten likviditetsfond og gjerne som i stedet for en bankkonto, penger rast ut, eller høyrentefond. Så bruker de litt, du må bare korrigere meg hvis det er feil, men så bruker litt lite alle de fondene i midten her. Hvorfor tror du det er sånn? Nei, jeg tror det er
er kunnskapsnivået. Jeg tror at det vi fant ut her forrige uke, vi gjorde en stor undersøkelse, det at kunnskapsnivået på rentefond er jo til nærmere null. Jeg har hatt møte med veldig mange CIFO-er. Jeg hadde møte med alle finanssjefene i regionen vår for mange år siden, og det jeg lærte er at kunnskapsnivået rundt det vi holder på med på rente er en
nullkjøl en mastergradstudierende person med mange års erfaring som CFO, skjønner ikke dette. Og det tror jeg på en måte er litt av grunnen til at det fikk streit
Nå gjør det bra, for de har på en måte forenklet det litt. Men jeg tror rett et kunnskapsnivå, hadde jeg vært C4 i et selskap hvor jeg visste at det er 100 millioner av de pengene jeg hadde i balansen skulle stå i overskuddet i fremtiden, så ville jeg jo ikke flyttet inn i et likviditetsfond, jeg hadde jo hevet inn i et obligasjonsfond som starten. Men hvis ikke du skjønner risikoen der, så begynner du med et likviditetsfond. Og så er det jo klart at
De ønsker ikke, de som har på en måte bør gjort det, for det siste så forstår de det ikke. Og hvis de gjør det og gjør feil, så har de et problem for sjefen sin. Så de tør ikke. Men det er klart at jeg er enig med deg at hvis du sitter som et selskap med miljøvanskerlig likviditet, så bør du jo uansett ha det i likviditetsfond, men jeg er enig at det burde vært oppligasjonsfond som var starten. For likviditetsfond er jo liksom...
Jeg sitestiller det nesten med bankens kursrisiko. Vi kan ikke lov til å si det, men det er nesten det. Helt til slutt her. Hvor mye har du investert av egne midler i fondene du forvalter? Det er nominellt beløp. Jeg har investert alt jeg har. Mine bonuser blir investert i egne fond. Jeg har en holdt av del som er investert i våre fond. Jeg har vel cirka en treindel i hvert av våre fond. Heimdal utbytte, Heimdal Norden utbytte og Heimdal Høyrente.
Så har jeg litt i Heimdal likviditet. Men jeg er jo ikke galen, men jeg har jo bøfferen min i Heimdal Høyrønte. Men alt jeg har av likviditet har jeg i vår fond. Det eneste jeg har på konto nå er nok til melk og brød neste uke.
også i tillegg så er jeg jo eier, så jeg er veldig opptatt av at det skal gå bra med alle våre fond. Så det er vel kanskje litt likt sammen, for å ta en hod og hale passe nå, for vi hadde startet med å snakke om Skagen, og grunnen til det, og fallene så vel, han investerte jo mye av sine egne midler i nettopp fondene sine. Så der følger du jo tid, da. Jeg vil snu det rundt sånn, så bare for å være helt ærlig, jeg hadde, jeg fikk noen utbytte i ASE mitt her i for noen
månedersiden, og de var vel på kontoen i 20 minutter før de gikk videre inn i våre egne fond. Det samme med bonusen, det er at det går egentlig alt ut igjen. Det som er fint med det er jo at jeg tror de jobber best i våre egne fond enn på bankkonto, pluss at det er deilig å få ditt av konto, for da føler jeg meg fettig. Og det er litt sånn, ja, og så må du være, du må ha skin in the game, sant? Og det har jeg i aller høyeste grad. Ja.
De tapene svir ekstra mye. Bør man stole på forvaltere som ikke har egne midler i sine egne fond? Jeg opplever vel at de fleste, veldig mange forvaltere er genuine og ønsker å gjøre så godt de kan. Men det er jo klart at en bør jo som forvaltere ha mest mulig investert i egne fond. Det sier seg jo selv.
Derfor gjør det jo vondt når du tar penger, men det gjør vondt også fordi at du har jo forpliktet deg for alle kundene å gjøre en jobb. Da må du gjøre en liten kjøleransakelse når det skjer, og gå gjennom hva som skjedde, hva som gjorde galt, og så håpe at du lærte av det. Men jeg må jo si, som investor i min egen fond da,
Så er jeg ganske fornøyd med avkastning, med tanke på at de siste seks månedene vi har lagt bak oss, at vi fortsatt har levert bra avkastning, til tross for at jeg har vært en veldig ryggelig periode, og at jeg ikke har hatt så mye bedre avkastning i banken. Og så tror jeg at det kan bli... Men jeg prøver ikke på en måte å legge så mye vekt på de siste seks månedene eller tolv månedene. Jeg tenker liksom neste fem år. Og da tror jeg at vi har fond som...
folk som vil investere i markedet med en fond som gir dem tilgang til et bra marked. Det som er høyrendefond, så er det jo umulig å komme inn i det markedet når vi går via et fond. Da må vi prøve å lage produkter som gir folk muligheten til å være med der til en fornuftig pris. Vi har gjerne nevnt det før, men vi har jo ikke suksess i våre fond. Så jeg som forvalter er ikke drevet av å ta jækla høy risiko. Jeg ønsker jo på en måte heller å
ta lavere risiko hvis du begynner å ta for mye risiko det er en grunn til at du får høy rente i et obligasjonslån det er jo fordi at det er høyere konkursrisiko i det ene lånet enn det andre da prøver vi å ta lavere risiko men igjen, vi er ikke imune vi heller for å ta penger det har vi gjort, og det skal vi fortsette med men vi skal prøve å ta bare mindre penger enn gjennomsnittet
Bra, det får være siste ord for i dag. Tusen takk for at du kom i studio, Erik. Vi er tilbake igjen på tirsdag med en spørsmål- og svar-episode, og så er vi tilbake igjen på torsdag med en ny episode av Pengeråd. Takk for at du var med. Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro. Klaas Olsson, Kunderadio.
Akkurat nå har vi et strålende tilbud til alle Klubb Klas-medlemmer som er glad i lamper. Du får opp til 30% rabatt på bord- og taklamper fra Northlight, og 20% på dekorepærer. Lys opp det du er glad i. Velkommen til Klas Olsson. Vi fikser det!