Episode om hvordan man kan utnytte renteoppgangen: bedres bankinnskuddsrente, Nibor-koblede kontoer, likviditetsfond, obligasjonsfond og høyrentefond. Gjest Bjørn-Erik Zettem forklarer rentemekanismer, risiko og skattefordeler.
00:02
Renteoppgangen kan gi muligheter for ekstra inntekter; lær hvordan du kan utnytte dette best mulig.
12:54
I denne podcastsegmentet diskuterer vertene ulike investeringsalternativer, inkludert likviditetsfond og obligasjonsfond, samt risiko og avkastning knyttet til dem.
Transcript
Mentioned in the episode
Bjørn-Erik Zettem
Gjest i studio, kommunikasjonsdirektør i Fixed Rate, tidligere Dine Penger.
Fixed Rate
Markedsplass for bankinnskudd og rentefond for bedrifter, omtalt som sponsorlignende aktør.
Norges Bank
Sentralbanken som styrer renten; neste rentemøte ventes i mai/juni.
DNB
Nevnt som stor bank med lav sparente på vanlig sparekonto.
Nordea
Nevnt for bufferksparonto på 3,25 %.
Collector
Svensk bank med topprente på høyrentekonto.
Bank 2
Nisjebank med god innskuddsrente.
Bluestep
Nisjebank med god innskuddsrente.
BN Bank
Tilbyr Nibor Privat-konto for privatpersoner.
Storebrand
Nevnt for likviditetsfond og kortkredittfond.
KLP
Nevnt som eksempel på likviditetsfond.
Nordnet
Fondsplattform, nevnt i sammenheng med obligasjonsfondlister.
Lime Petroleum
Oljeselskap i betalingsproblemer som ga tap for høyrentefond.
Heimdall Høyrente
Nevnt som høyrentefond med porteføljeeksempler.
Formue
Formuesrådgiver, nevnt kritisk om kompliserte spareprodukter.
Forte Kredit
Høyrentefond som måtte stenge grunnet likviditetsproblemer.
SSB
Statistisk sentralbyrå, kilde for snittrenta på bankinnskudd.
Participants
host
Hallgeir
host
Halgeir/Alger (samme person)
guest
Bjørn-Erik Zettem
Sponsors
Fixed Rate
Points
Rentene skal opp – glasset er halvfullt: renteoppgangen kan gi deg ekstra kroner, ikke bare ta fra deg på lånene.
Innledningens hovedbudskap om å se mulighetene i renteoppgang.
Bankenes rentemarginer er skvisa for utlån og blir betraktelig bedre for innskudd.
Forklarer hvorfor innskuddsrenter snart kan bli bedre.
Det er for mange som har pengene sine hos de største bankene uten å få markedsrente.
Oppfordring om å flytte penger til bedre tilbud.
Glem obligasjonsfond hvis du er en privat sparer som har problemer med å forstå mekanismene.
Kontroversielt utsagn fra Bjørn-Erik om obligasjonsfond for privatpersoner.
Du betaler ikke formuesrådgiveren for å finne de beste fondene, men for å ha en hånd å holde i når det stormer.
Aforisme om rådgiverens egentlige verdi.
Hvis du forvalter et likviditetsfond kan du ikke gjøre så mye gærent, men i et høyrentefond kan du gå deg skikkelig vill.
Om betydningen av forvalterkvalitet i høyrentefond.
Høyrentefond begynner å ligne på aksjefondsrisiko – i mars 2020 falt de 20-25 prosent.
Advarsel om risikoen i høyrentefond.
Claims
Pengemarkedsrenta har steget rundt 40 basispunkter (0,4 prosentpoeng) så langt i år.
Angitt som markedsobservasjon.
Norges Bank har varslet at neste renteendring sannsynligvis blir en oppgang.
Henvisning til Norges Banks signalisering.
Neste rentemøte i Norges Bank er 7. mai, og i juni forventer noen banker den første renteøkningen.
Dato for rentemøte og markedsforventning.
Bare Landkredit har satt opp de flytende boliglånsrentene så langt.
Utsagn om bankenes rentesetting.
DNB tilbyr 2,25 prosent (oppgitt som 225) på en vanlig sparkonto uten bruksbegrensninger for ordinære kunder.
Rentenivå hos DNB.
Nordea har 3,25 prosent for bufferspar, en sparekonto med maksimumsgrense.
Rentenivå hos Nordea.
Snittrenta på norske bankinnskudd er rundt 2,97 prosent ifølge SSBs siste rapportering.
Statistikk fra SSB.
Man kan få en rente opp mot 4,80 prosent på et innskudd på 50 000 kroner uten bruksbegrensninger.
Beste høyrentekonto-tilbud i markedet.
Collector, en svensk bank, ligger på toppen av høyrentekonto-tilbudene og har en begrensning på 13 millioner svenske kroner.
Om Collector Bank.
Den norske innskuddsgarantien (bankenes sikringsordning) garanterer 2 millioner kroner per innskudd.
Om sikringsordningen.
Nibor tre måneder lå på 4,44 prosent tirsdag 21. april.
Oppgitt rentenivå med dato.
På Fixed Rate-plattformen får bedrifter rundt 4,8–4,85 prosent for innskudd over 10 millioner kroner.
Rentenivå på plattformen.
BN Bank har et produkt som heter Nibor Privat med Nibor plus 10 basispunkter for innskudd under 2 millioner (tilsvarende 4,54 prosent) og Nibor plus 15 basispunkter over 2 millioner (tilsvarende 4,59 prosent).
Om BN Banks produkt.
Nibor-knyttede bankinnskudd og Fixed Rates innskuddsprodukter har stort sett 31 dagers oppsigelsestid.
Om vilkår for innskuddsproduktene.
Under koronakrisen i mars 2020 falt likviditetsfondene med mellom en halv og to prosent på 3-4 uker, og det tok noen få måneder før fondsverdiene var tilbake på gamle toppnivå.
Historisk markedsobservasjon.
Lavrisiko-likviditetsfond falt omtrent 0,5 prosent i mars 2020 og var tilbake på toppnivå etter rundt en måned, mens ordinære likviditetsfond falt 1-2 prosentpoeng og trengte 3-5 måneder.
Om forskjellen mellom likviditetsfond-kategorier.
Det er anbefalt investeringshorisont på ett år i nøkkelinformasjonsdokumentene for likviditetsfond.
Om dokumentasjon for likviditetsfond.
Avkastningsforskjellen mellom ordinære likviditetsfond og lavrisikofond har vært 0,3-0,5 prosentpoeng de siste 5-10 årene.
Eksempel fra Storebrand-fond.
Løpetiden på lånepapirer i likviditetsfond er i snitt cirka halvannen måned.
Om lånesammensetning i likviditetsfond.
Effektiv rente i likviditetsfondene steg med 0,2-0,4 prosentpoeng ved siste månedsskiftet, og man kan forvente mellom 4,6 og 5 prosent de neste 12 månedene.
Oppgitte tall fra månedsrapporter.
Flere obligasjonsfond har hatt negativ avkastning så langt i år, og mange har hatt svakere avkastning enn en god sparekonto de siste 3-5 årene.
Om obligasjonsfondens resultater.
I 2022 var det både verdifall i aksjemarkedet og tidenes dårligste obligasjonsår.
Historisk observasjon.
Enkeltobligasjoner har ofte minst tegningsbeløp på 100 000 euro.
Om tilgang til enkeltobligasjoner.
De beste norske høyrentefondene ga 12-13 prosent avkastning de siste 12 månedene.
Om høyrentefondenes resultater.
Lime Petroleum kom i betalingsproblemer, og høyrentefondene Landkredit Ekstra og Alfred Berg Nordic High Yield måtte nedskrive verdien av obligasjonslånet.
Konkrekt eksempel på kreditrisiko.
Heimdall Høyrentes største papir utgjør 5 prosent av porteføljen, med toppaperier mellom 3,74 og 5 prosent.
Om konsentrasjon i høyrentefond.
Et høyrentefond (Forte Kredit) måtte stenge fordi forvalteren ikke klarte å selge ut nok lånepapirer til å utbetale kundene.
Eksempel på likviditetsrisiko.
I mars 2020 falt høyrentefondene med 20-25 prosent, og det tok 6-9 måneder før de var tilbake på gamle toppnivå.
Historisk markedsobservasjon.
Skatten på gevinster i rentefond, inkludert høyrentefond, er 22 prosent, med utsatt skatt.
Om skatteregler for rentefond.
Fixed Rate er ikke åpnet for privatpersoner, kun bedrifter.
Om selskapets produkttilbud.
Loading
Rentene skal opp, slik kan du utnytte det på best mulig måte. Det er dagens tema, Halgeir. Vi ble ikke kvitt disse rentene allikevel.
Nei, nei, men nå er det jo på en måte litt sånn glasset halvfullt, er det ikke det? Men er ikke alt i livet ditt litt sånn halvfullt, er det ikke det? Ja, det kan du si, halvgar og halvfullt, men vi skal nå se på hvordan faktisk renteoppgangen kan gi deg noen ekstra kroner, og ikke bare dra vekk kroner fra deg på lånene dine. Nå husker jeg også at det er jo tross alt...
Det er mange hundre tusen i hvert fall som har et overskudd, de har meiert bankenskudd enn de har lån. For eksempel pensjonister.
For å hjelpe oss litt med det har vi tatt tilbake igjen Bjørn-Erik Zettem. Velkommen til oss. Nå er du kommunikasjonsdirektør i Fixed Rate. Har jo vært i Storbrann og Nordnet, og ikke minst på toppen av din karriere i dine penger. Ja, sammen med Halger. Og du jobber mye med rente. Fortell bare kjapt hva Fixed Rate er for noe. Fixed Rate er en markedsplass for bankenskudd og rentefond for bedrifter.
primært store bedrifter med mange millioner som skal plasseres, men også for SMB-bedrifter og holdingsselskaper. Vår pitch er at du kan få høyere innskuddsrente enn du som regel får i
og at du får alle rentefond på ett sted med en innlogging og samle rapporter og så videre. Veldig enkelt. Det bedrifter er ikke åpnet for privatpersoner kan gjøre dette? Ikke åpnet for privatpersoner. Nei, ok. Kan vi begynne med hvorfor, vi skal snakke om renter da, hvorfor er rentene tilbake på menyen igjen nå? Ja, altså, det er jo den forbaskede inflasjonen da, som ikke vil ned.
Og det har jo gjort at Norges Bank har varslet at neste renteendring sannsynligvis blir en oppgang. Men i starten av året så hadde de jo...
varslet og markedet forventet at renta skulle ned. Og nå ser du som renta skal opp igjen, og pengemarkedsrenta har jo allerede steget rundt 40 basispunkter, altså 0,4 prosentpoeng så langt i år. Så hvis du ser på pengemarkedsrenta, så har vi allerede fått...
en renteoppgang. Men det synes ikke på bankenes innskuddskonti og bankenes utlånsrenter enda. Hvorfor er denne pengemarkedsrenten viktig, og hvilken type rente er det som har gått opp
Ja, altså pengemarkedsrenta er jo den renta som bankene låner penger seg mellom. Og det er en veldig viktig referanserente når bankene setter sine renter. Og i bedriftsmarkedet, i hvert fall for større bedrifter, så er både lån og innskudd knyttet opp mot denne nybord tre måneders pengemarkedsrente. Det er liksom gullstanderen på en måte når du skal måle hvordan rentene ligger. Ja, ja.
Hvordan finner man ut hva den er på? Vi har tilgang til alle mulige plattformer. Du finner den på innlogget sider på Fixrate, og du finner den jo på noen innlogget sider, men du skal søke lenge for å finne en oppdatert Nibor-rente på det åpne internettet. Har du funnet det, Alger? Ja, du kan vel korrigere meg hvis jeg tar feil, men jeg tror du kan gjøre det på Norges Bank.
sin nettside av statistikken der, men der er det jo daglig notering av du, det er ikke sånn umiddelbart du ser de. Nå gjør jeg ikke Google for å se om jeg har rett, jeg mener jeg har sett de der, men jeg er faktisk litt forundret over at det ikke er lett
da tilgjengelig på, ja, E24 og DN, og med forbehold finansavisene er det mulig at de har det altså. Men jeg har ikke... Du finner det kanskje i avisene, og så vet jeg at sparebanket Markets har en morgenrapport der du finner den. Og det er jo fordi at hvis E24 skal publisere den, så må de betale penger til de som gir ut den renta. Ja.
NoRe heter de. Det er et selskap som sikkert bankene eier. Men burde, du sier nå at rentene, vi har allerede fått en renteoppgang, vi har bare ikke sett den enda. Burde da egentlig ikke innskuddsrenter og ikke minst lånerenter allerede vært satt opp der, eller? Ja, bankene har som normal praksis på flytende innskuddsrente og flytende lånerente at de følger stort sett sentralbankerentene.
Og så er det noen unntak her, men jeg har ikke sett noen unntak enda som har satt opp de flytende rentene. Nei, det er bare landkredit som har satt opp de flytende boliglånsrentene litt. Nede har de ikke. Unnskyld, nede selvfølgelig. Men ellers har det vært lite endringer, og det har jo vært også mot markedet. De har bevegt seg, men det er nok antagelig en tilpassning til at de ikke lå så høyt oppe på markedet.
for boliglån som de ønsker. Det er nok noen banker som sitter og venter veldig på å sette opp rentene, spesielt utlånsrentene. For når bankene skal funde seg, så gjør de det samme
både via bankenskudd, men også via pengemarkedet. Og når de er ute nå og låner penger i obligasjonsmarkedet, så møter de en vesentlig høyere rente enn de gjorde ved nyttår. Så nå er bankens rentemarginer litt skvisa. Ja, skvises for utlån og blir betraktelig bedre for innskudd. For der har det jo heller ikke skjedd noen endringer på tross av at...
De får renta på vei opp. Men bankene har større utlån enn innskudd mot sine kunder, for de henter jo en del av føndingen i pengemarkedet, i obligasjonsmarkedet, og der er renta steget. Ja.
Så vi kan konkludere med at disse sleipe bankene har ikke vært sleipe med å ikke sette opp innskuddsrentene her nå? Nei, de har egentlig ikke det, så lenge de heller ikke setter opp utlånsrentene. Og hvilken år er nå neste rentemøte i Norges Bank som kan få konsekvenser for dette her? Det er vel ikke... Er det 7. mai, tror jeg? Ja, så er det vel den i juni man forventer at de kommer til å... Eller noen banker i hvert fall forventer at vi kan se den første renteøkningen.
Men ja, vi får se. Det er jo mye debatt om akkurat det da. La oss gå til det halve glasset ditt, Hallgeir. For den ene støden, andres brød. Det finnes jo en del rentefond, kanskje, som vil kapitalisere på økt rente fremover? Det gjør det, og jeg tenker jo at det er to måter å se på dette. Jeg håper jo at...
god sparerente for økt oppmerksomhet uansett deg. Fordi det er for mange som har pengene sine hos de større bankene. Og hvis du er ordinær kunde med en ordinær sparkonto, altså ikke med i type fagforeningsavtale eller på et spesielt godt kundeprogram, så er det vel 225, tror jeg, i DNB på en vanlig sparkonto, altså uten bruksbegrensninger.
Nordea har vel 3,25 for det de kaller bufferspar, men som er en sparkonto som har en maks, kanskje setter man 100 000 på den. Snittrenta i Norge på alle bankenskudd er rundt 3,0 eller 2,97 ifølge SSB i siste rapportering.
Og det er jo vesentlig lavere enn markedsrenta, også da vesentlig lavere enn de beste bankene. Så enten, tenker jeg da, du kan gjøre begge deler, enten så kan du gå og finne deg en bærebank,
Og eller så kan du finne et bedre spareprodukt, eller et bedre renteprodukt, hvor du kanskje får renteoppgangen rett i blodåret, spotprisen omtrent på rente. Men hvis jeg kan ta bitt litt om akkurat det første, så kan sikkert Bjørn-Eik snakke litt om punkt nummer to, så er det klart at det finnes muligheter i dag også for helt ordinære høyrentekonti, altså uten såkalt bruksbegrensninger, det vil si
Du kan ta inn og ut innskudd når du vil. Da kan du få en rente opp mot 4,80 faktisk for et innskudd på 50 000. Som er veldig bra. Innskudd er garantert i de fleste tilfeller. Akkurat nå ligger det vel Collector som en svensk bank på toppen, og de har vel en begrensning på 13 millioner svenske kroner. De er mer enn
sikringsordningen. De fleste andre banker er med i den norske. Noen er med i begge. Og hvis jeg er med i den norske, så har du en
en garanti på 2 millioner per innskudd. Så for de aller fleste nordmenn, så er jo dette fullstendig risikofrie innskudd, og du kan altså få opp mot 480. Dette er gjerne nisjebanker, forbrukslånsbanker, mindre banker, men som har en god garanti, og har over tid også gitt veldig god rente. Så det er ikke gitt at du må drive og flytte alt for ofte, hvis du har penger i type kollektorkraft,
i Norddags, i Bank 2, Bluestep, en del av de som ofte ligger på toppen. Så det er jo det ene du kan gjøre, og så er det jo dette med å i større grad få renteoppgangen i Middelbart, for der finnes det også grep i alt, ikke det, Bjørn-Orik? Jo, det gjør det. I bedriftsmarkedet er jo nybord til knyttet bankenskudd utført,
vanlig. For større bedrifter er det standarden, for mindre bedrifter må de etterspørre det. På Fiksrett-plattformen er det standardproduktet, hvor du får Nyborg tre måneders rente, som i øyeblikket på tirsdag 21. april ligger på 4,44. Så får du en margin på toppen av det. Så nå
Nå får du rundt 4,8 prosent, 4,85, hvis du har innskudd over 10 millioner kroner. Ja.
På vår plattform. Hvis du går til bankene og spør om et slikt tilbud, så får du tilbud derifra også. Sannsynligvis ikke like høyt, fordi vi lar 60 banker konkurrere om bedriftenes innskudd, så da får du en litt annen dynamikk. Men jeg så også at det finnes et slikt nybord innskuddsbrud for privatpersoner også. Det var jeg egentlig ikke klar over. Visste du det, Halger?
Først når du gjorde meg ommerksom på det, ja. Jeg tror jeg har sett det for lenge siden, men det har liksom lågt i klemmeboken. For jeg så det at BN Bank har noe som heter Nibor Privat. Og de tilbyr innskudd over en million, eller to millioner. Og da har de Nibor Plus-kreds.
5 punkter eller 10 punkter. Hvis innskuddet er under 2 millioner, så er det Nyborg pluss 10 basispunkter, altså 0,1 prosent, som i dag tilsvarer 4,54. Og hvis du har over 2 millioner, så er det Nyborg pluss 0,15, altså 4,59 prosent. Som jo er veldig bra. Du kan nesten...
For enkelte skyld kan du tenke litt på strømmarkedet. Da snakker vi veldig ofte om at du skal ligge i spotpris-spotmarkedet. Her er det jo litt tilsvarende. Det finnes en spotpris, men som er tilgjengelig for... Det er få banker som har det. I dette tilfellet får privatpersoner bare én.
Og de fleste andre er på det vi kan kalle variabel pris, som egentlig ikke er så veldig variabel, for den er knyttet stort sett mot når Norges Bank setter opp eller ned renter. Men det ligner jo litt på sånn strømmarkedet var før, at noen lå på spot, eller du hadde valget mellom spot og det man kalte variabel pris, men i Norge ligger det på rente nesten alle på det vi kan kalle variabel pris og ikke spot.
Det er en viktig betingelse med disse Nibor-bankenskuddene, og det er at de stort sett har 31-dagers oppsigelse. Det er også dette benbarnproduktet, og det er også innskuddsproduktene i fixed rate. Så det vil si at du ikke kan ta de ut på veldig kort varsel. Du må si fra 31 dager før du skal ta ut pengene.
Så sånn sett er det jo bedre akkurat nå å for eksempel velge kollektor, eller jeg tror også bank 2 har vel 64-9, for der kan du da ta det ut på dagen. Men det er klart at da skal du også passe på at den banken til enhver tid er blant de beste, mens hvis du ligger på Nibor-produkter så vet du jo at du vil ha spotprisen som over tid antakelig, kanskje vil så seg.
Og disse forbrukslånsbankene er jo stort sett kun for private. Sånn at det ikke er relevant for bedrifter. Og bedrifter har jo ofte mye penger, og de vil neppe plassere mange tidsalts hundretals millioner i en forbrukslånsbank, hvis det hadde vært mulig heller. Fordi at det er jo ikke så solide nødvendigvis. Men det trenger ikke privatpersoner som skal plassere under to millioner, i hvert fall norske banker, bry seg om. Stemmer. Siden du har den bankenes sikringsfondgarantin på to millioner. Ja.
La oss se litt på de forskjellige rentefondene som finnes, og hva slags utsikter man kan se for seg, kanskje, hvis man skal få en renteoppgang? For der er det jo også muligheten til å få den kalde spotprisen, så å si, umiddelbart ved å gå i et rentefond i stedet for i et kjøkken.
i et innskuddsprodukt. Det du gjør da, du mister jo garantien, du mister sikringsordningen, for det er bare innskudd, bankinnskudd som er sikret med bankenes sikringsfond, ikke rentefondene, men tross alt vi snakker jo i hvert fall i den lavere risikoskalaen om veldig
trygge fond, ja, ikke det? Altså likviditetsfond og den slik. Likviditetsfond er veldig lav risiko, og det sammenlignes ofte med bankenskudd. Men det er helt riktig, du har ikke noen garanti, og du kan oppleve negativ avkastning i enkeltmonter.
Minus en halv, minus ett prosent har vi sett. På likviditetsfond også? På likviditetsfond. Så i mars 2020 under korona så falt likviditetsfondene med mellom en halv prosent og opp mot to prosent.
prosent på 3-4 uker, og så tok det noen få måneder før fondsverdiene var oppe på det gamle toppnivåen igjen. Ok, så det tok noen måneder før du på en måte hadde fått igjen pengene, hvis du var veldig uheldig og satt inn pengene akkurat rett før mars 2020. Du var det også. Hvis jeg skal være litt nørdet her, så har du to kategorier. Du har likviditet sammen med lavrisiko, og
Og så har du ordinære likviditetsfond. Og de likviditetsfond med lav risiko, det tok det bare en måneds tid før det var oppe på gamle toppnivå. De falt jo da mellom 0,51 prosent. Mens de ordinære likviditetsfondene, som kan ta litt krav
redrittrisiko å kjøpe noen solide eiendomsindustriselskaps obligasjonslån. De falt med 1-2 prosentpoeng, og da tok det gjerne 3-4-5 måneder før det var oppe på gamle toppnivå. Her kommer du bort i den semantiske forvirringen, litt sånn okleveri og det som kan være litt
Aksjefond er på en måte aksjefond, det er jo en viss kriterie selvfølgelig, og det er forskjellige aksjefond. Risiko, men for disse lave risikorentefondene så har du jo dette med for det første, pengemarkedsfond og likviditetsfond er vel sammen nå, men bransjen
Jeg har blitt enig om å kalle det likviditetsfond. Er det slik å forstå? Nesten riktig. Pengemarkedsfond har veldig, veldig strenge krav til at det skal være veldig korte rentepapirer. Det skal være en stor ha-ha.
Andel med veldig, veldig korte rentepapirer som har få dager til utløpsdato. Og det norske pengemarkedet og sertifikatobligasjonsmarkedet er ikke så stort og så likvid. Derfor tilfredsstiller ikke de norske likviditetsfondene krav til europeiske regelverk for myndigheter.
money market funds. Men hvis du går til andre større land, hvis du skal investere i dollar og i eurofond, så har du egne money market funds som ligner mer på et bankenskudd som svinger nesten ingenting. Ok, men hvis du skal velge et likviditetsfond i Norge, så er du rimelig trygg på, er det sånn at
de med lavest risiko, hvis du velger et eller annet fond som har likviditet i navnet sitt, sånn som KLP-likviditet, DNB-likviditet og så videre, er du rimelig sikker på at det er fondene med den aller laveste risikoen, eller kan du ha likviditetsfond som kalles likviditet, men har en litt høyere risikoklasse? Du har nok et par slike fond også, men for en jevne forbruker så er det nesten ikke forskjell på de. Nei.
Du får litt høyere forventet langsiktig avkastning hvis du velger et ordinært likviditetsfond enn de med lav risiko. For eksempel, Storebrand har Storebrand likviditet, som er i den lav risikokategorien, og så har de Storebrand korte kreditkredittkategorier.
IG, som er da i det ordinære likviditetsfondet. Og da ser du at avkastningsforskjellene har vært fra 0,3 til 0,5 prosentpoeng i høyere avkastning i siste nemte, de siste 5-10 årene. Men i 2020 og 2022 så falt vel dette
Dette stod blant kortkredit litt mer, eller ikke falt, men ga svakere avkastning. Men det er et veldig godt fond da, vil jeg si. Det er to av de største i Norge, likviditetsfondene. Hvilke privatpersoner er det da som skal ha pengene sine plassert i et likviditetsfond? Det er jo de som vil ha en litt høyere avkastning enn det du får på en sparekonto i en ordentlig bank.
og som da har du bør jo ha
noen måneders horisont på pengene, for det tar jo en dag eller to å få pengene i markedet, og det tar en dag eller to å få pengene ut. Det er jo sånn T pluss 2. Det tar to bankdager fra du trykker på sarksnappen til du får ut pengene på bankkontoen din. Så du må ha litt horisont på disse innskuddene. Og i
i disse nøkkelinformasjonsdokumentene så står det at anbefalt investeringshorisont er et år på likviditetsfond. Det er veldig strengt. Ja, veldig forsiktig da. Jeg tenker jo sammenlignet dette ganske med en sparkonto. I hvert fall hvis du tenker på den type sparkonto som Bjørn og jeg nevnte i starten, hvor du har 31 dagers opp
ikke psykisk tid, men du må gi beskjed 31 dager før du får innskudd, så er jo disse likviditetsfondene for mange nå foretrekket, for der får du jo nesten like raskt pengene som om du hadde hatt de på en ordinær sparekonto, ok, kanskje 1-2 dager altså. Og du kan også ta de inn og ut så mye du bare orker, det er ikke begrenset for eksempel til 4 ganger i året, sånn som enkelte sparekontoer er. Så
jeg synes jo at man kan tenke på det mer eller mindre som en sparekonto, rett og slett. Og ikke minst fordi at mange har jo dette i mobilbanken allerede. DNB Spare for eksempel, så er det nesten sånn du merker ikke om pengene er på en sparekonto eller på DNB likviditet. Altså du kan jo
ganske enkelt gå inn der og skyve penger frem og tilbake mellom likviditetsfondet ditt og bankkontoen ditt og vice versa. Så det er jo blitt ganske sånn
sømløst etter hvert nå, vil jeg si. Også, jeg har ikke sagt det direkte, men hvis du nå velger et likviditetsfond i dag, da får du glede av den renteoppgangen vi hatt i pengemarkedet så langt i år. Ja, det er et veldig godt poeng. Det er liksom det for når du skal ligge spesielt, heiminger er det smart å ligge likviditetsfond når
rentene bikker litt oppover, altså går oppover, og fordi at det er jo en lang prosess før sparekontorenta øker, gjerne fra Norges Bank, altså hvis det blir renteøkning i juni, så blir ikke renta på sparekontoen din sannsynligvis satt opp før to måneder etterpå. De bruker den samme varslingspristen som de gjør for renteoppgang på boliglån, så med renteforlikviditet sånn, så får du dette umiddelbart. Men det er jo fordi at
Rent teknisk så ligger jo disse likviditetsfondene, de har lånepapirer med veldig ganske kort løpetid, er det ikke så? Jo, de har en løpetid på halvannen måned i snitt, cirka. Så du får faktisk litt forsinkelse på den renteoppgangen i et likviditetsfond. Så langt i år så har likviditetsfondene gitt omtrent samme rente som du hadde suttet med en nybord tre måneders bankkonto. Som er noe lavere enn forventet. Fordi at
når du da får en ganske kraftig renteoppgang på kort tid.
så vil det likviditetsfondet sitte med noen gamle låneavtaler. Der blir jo renten fornyet hver tredje måned, en tremånedslån som er standarden. Og da blir du sittende med den gamle renta i tre måneder, før den går opp på ny markedsrente. Så du kan si hvis du skal være litt
pinlig nøyaktig, så har du fått litt svakere avkastning i likviditetsfond så langt i år enn forventet, men det vil du ta igjen sannsynligvis resten av året. Så nå så jeg på det siste månedsskiftet nå, i de månedssrapportene til likviditetsfondene, så står det jo
effektiv rente, som da er et mål på hva man kan forvente de neste 12 månedene med stabil renteutvikling og stabil kreditspreadutvikling. Og den steiger nå med 0,2-0,4%. Ja.
ved siste månedsskiftet. Så nå kan du forvente mellom 4,6 og 5 prosent rente i et likviditetsfond i de neste 12 månedene, hvis du skal se på de tallene for effektiv rente. Og det er ganske bra. Det er bra. Men det er litt med kjeppheste når det gjelder akkurat likviditet. Det er jo ganske vanskelig å lignende forutse eller se hva som er renten du får akkurat nå av.
den løpende effektive renta, eller i hvert fall forventet da. For du må jo sammenligne dette med det du kan få på sparekonto, og det er litt sånn, ja, du har jo klart å finne, og jeg også har klart å finne dette, å gå inn i månedsrapportene som ligger, ikke for alle, men for noen renteforvaltere ute, men det er litt chat, og litt Google som gjør at jeg finner akkurat riktige summen da. Det skulle ganske være litt
lettere å kommunisere. For du kan ikke gå inn bare på noen nett, for eksempel. Da ser du bare historisk avkastning, du ser ikke den løpende... Men Hallgei, firmaet ditt må bli kund i Fixed Freight. Hver har vi effektiv rente for alle rentefondene? Jo da, privatpersoner, for de er det vanskelig. Da er effektiv rente, må du opprette et selskap da. La oss gå videre. Jeg synes dere kunne sikkert snakke om likviditetsfond til...
Volden bakka og satt opp renta og satt ned den også, men vi må opp et steg på risikoskalaen til obligasjonsfond. Hva er et obligasjonsfond for et konsept, Bjørn-Erik? Der har du jo lengre rentebindingstid, altså lengre rentedurasjon, som man sier på finansspråket, og så lengre kreditdurasjon.
Så da har lånet lengre løpetid. Og da blir det større svingninger. Hvis du ser på obligasjonsfondlista på disse fondsplattformene, Nordnet og DNB og andre, så ser du at der har det vært sørgelig avkastning. Så langt i år er det flere obligasjonsfond som har hatt negativ avkastning.
Også de siste 12 måneder og de siste 3-5 år, så har de fleste obligasjonsfondene som har noen års rentedurasjon, altså noen års fastrentepapirer, de har hatt svakere avkastning enn en god sparekonto. Og det er litt sånn kont.
intuitivt, kanskje du tenker nå, når vi får en renteoppgang, da må det vel være gunstig å eie obligasjonsfond, men det er ikke... Nei, det er ikke det altså. Tvert imot. Fordi at da sitter jo det obligasjonsfondet med en del lån som er inngått på lave renter, og hvis du har et femårslån som ble...
er inngått da renta var en halv prosent lavere, og så stiger da renta med en halv prosent, ja, da taper du 2,5 prosent, for da taper du en halv prosent i fem år. Og da 5 ganger en halv er 2,5, så da får du 2,5 prosent i verdifall på det obligasjonsfondet da, hvis det har en femårs rentedurasjon i det fondet. Så en renteoppgang er negativt for obligasjonsfondet.
Og en rentenedgang er positivt, og det er det som også kan være en god måte å balansere en portefølje hvis du har mye verdier, at du kan ha noe rentefond som da kan bevege seg bra, også i konjunkturnedgang når rentene går ned, og kanskje aksje gjør like godt, den såkalt gratis lønnskjøn i finans, at du får noe hjelp av rentepapirene når aksjepapirene dine går ned.
Det er riktig, og det er jo et godt argument for at pensjonsleverandørene har en del obligasjonsfond i disse pensjonsportefølgene sine for at det skal stabilisere
Aksjeandelen. Men nå så langt i år så har jo faktisk det globale aksjemarkedet vært svagt. Det har ikke nok fått en rekyl opp, men det er minus enda så langt i år på globale aksjeindeksfond for eksempel. Og obligasjonsfondet har fått en hit. Og der har du litt sånn reprise av det som skjedde i 2022, hvor du hadde et dårlig aksjemarked med verdifall i aksjemarkedet, og du hadde et
tidenes dårligste obligasjonsår. Og det er litt uvanlig. Så det har vært positivt eller bra, ligger jeg i
lavrisikopengemarkedsfond, og ikke minst har det vel vært veldig bra å ligge i den siste klassen vi skal innom høyre. Nå skal jeg faktisk få lov til å drøye litt til ved objasjonsfond her. Jeg ser at dere kjære litt, dere skal se glødende øynene til de to herrer der, de snakker om fond, det er nesten til å bli rørt av. Men
Hvis du eier en obligasjon og et fond, er det ikke garantert en rente hvis du eier det hele veien ut? Hvorfor skal det svinge så voldsomt med? Hvis du kjøper en enkelt obligasjon fra en sikker utsteder, du kjøper en obligasjon i Norsk Hydro som har en høy kritrating, femårsløpetid, kanskje du får 5,5 prosent rente i dag, jeg vet ikke.
Og hvis du sitter med den i fem år, ja da har du garantert 5,5 prosent rente. Så lenge, nå skylder du ikke å kunk, og det er det ingen som tror. Og da betaler de pengene tilbake til deg etter fem og et halvt år. Ja, du får vel enten kvartalsvis eller årlig kvartalsvis.
kupongrente, som det heter. Da får du det løpende. Men i et obligasjonsfond vil det jo rullere og fornye disse obligasjonslånene og kjøpe og selge litt underveis. Da er ikke samme mekanismen inne. Men det er jo delvis riktig det du sier, at hvis du tror renta er høy nå, og at den skal falle, da kan du nærmest låse inn en
høy rente de nærmeste årene ved å kjøpe et langt obligasjonsfond investment grade obligasjonsfond altså høy kvalitetsobligasjoner
Men du er likevel mer utsatt for svingninger underveis enn hvis du sitter til forfall med en enkeltobligasjon. Og det er veldig viktig å punktere, det er ikke så enkelt å kjøpe en enkeltobligasjon heller, er det det? Det er ofte minst tidsskudd på 100 000 euro. Ikke sant? Altså vi snakker om en million da. Og det må gå gjerne, må det ikke være via et...
menneske som jobber i markedsavdeling som skal gi deg priser, ikke alltid det er så gode priser heller. Så det er litt komplisert for en privatperson å gjøre, og det er dyrt i den forstand at du må ha høyt vinstundskudd, ja. Men vite at du kanskje finansierer en Patagonia Vest til den personen som får ta imot den orden, men er det ikke et kursaspekt også på dette kursen som går litt annerledes enn renta også?
Ja, den går jo motsatt vei av renta da. Dette tror jeg kan bli litt komplisert for alle å forstå da, men du kan jo gi det to minutter nå, Bjørn-Erik, på å forklare hvordan dette går hver sin vei. Ja, det er jo det som jeg var inne på i sted, at når renta går opp, så går verdiene av et obligasjonsfond ned.
For da sitter jo det obligasjonsfondet med gamle lån til en lavere rente, og da må det prises på et nytt rentenivå. Så derfor har obligasjonsfondet gjort det dårlig nå de siste årene, fordi det har fått renteoppgang i fleisen. Men fremover, hvis det blir stabile rente fremover og fallende rente fremover, så vil jo obligasjonsfondet få en ny vård.
Men jeg synes denne mekanismen er vanskelig. Så jeg er litt tilbøyelig til å si at obligasjonsfond er for viderekommende og for spesielt interesserte. Enten skal du plassere med lav risiko, da skal du velge bankenskudd fra en god bank hvor du tilbyr god rente, eller likviditetsfond hvor du sikrer markedsrenta til enhver tid, lav minimale svingninger. Enten så går du ut på risikoskalene, og da skal du gå helt ut, så velger du aksjefond, eller skal du gå
Midt på treet velger du kombinasjonsfond eller high yield fond, altså høy rentefond. Glem obligasjonsfond hvis du er en privat sparer som har problemer med å forstå de mekanismene her. Det var en brandfakkel her fra ZM, og
Hadde Paul Ringholm vært her, så ville han dirra på sitt nordnorske som han bare kan gjøre. Jeg har vel aldri sett han som sint, men kanskje han har blitt det nå? Jeg skal ikke si at Formue de selger mye kompliserte spareprodukter, men det har jo stått om det i aviser de siste år. Så...
Men nå er vi inne på det, kan jeg få en bisetning? Det veldig få har sagt, er at du trenger en formuesrådgiver, en finansieret rådgiver, den har sin største verdi når det stormer i finansmarkedene. Da har du en hånd å holde i. Det er det du egentlig betaler for. Det er litt dyran. Du betaler ikke for at du skal finne de aller beste fondene, og at du skal få tilgang til eksklusive fond, men for å ha en hånd å holde i når det stormer.
Eventuelt skal du finne en meditasjonsapp, eller gjøre sånn som DND anbefalte for noen år siden, og gå ut og drive med litt yoga i skogen. Da snakker vi oss inn i PFU her, gutter, så det skal vi ikke gjøre. Men vi kan gå over på High Yield, høyrenten på Norge her. Er det en ny vår igjen nå?
Det kan det være, og der er vi på en måte, for dette er litt morsomt, du begynner med likviditetsfond som har, tenker jeg, som er litt sånn spotprisen, og publikasjonsfond som er litt komplisert, ikke sant? Altså med både kredit og renterisiko, men så kommer du ut til høyrenterfond som også, tenker jeg, er litt tilbake på spot, er det ikke det, Bjørn-Erik? Jo, norske
Høyrentefond, altså hajilfond, har som regel flytende lån. Amerikanske hajilfond har lange fastrentelån. Så der er det en vesentlig forskjell. Men de som selges i Norge er jo stort sett flytende. Lån med lav renterisiko, altså lav rentedurasjon. Så der er du på spott.
Og da er det den kreditrisikoen du får betalt for. Og nå ligger det altså, disse hajlfondene har gjort det kjempebra, vet du, i mange år. Men
Nå har du fått det siste året, så har du vel fått 7, 8, 9, 10. De beste har jo gitt 12-13 prosent avkastning de siste 12 måneder. Og det er veldig bra. Og man skulle jo tro at så langt i år, med så mye uro det har vært, at disse high yield-fondene har fått motvinn og veldig svak avkastning. Men de har levert omtrent
forventet avkastning så langt i år, og det er jeg overrasket over. Nå, du nevnte kreditrisiko. Altså, vi har snakket litt om renterisiko her, som risiko for at renter går den ene eller andre veien, men kan du forklare litt mer om hva som ligger i kreditrisiko? Ja, for disse high yield-fondene her, de låner ut penger til selskaper som ikke er investment grade, altså som ikke er supersolide. De låner ut til selskaper
til små og mellomstore offshore-selskaper og til industriselskaper som har høy risiko og som kan gå konkurs og kan misliholde lånet. Og det var jo et litt lite...
oljeselskap, Lime Petroleum, som kom i betalingsproblemer her ganske nylig, og da var det et par av disse hajilfondene, Landkredit, Ekstra og...
Alferdberg Nordic High Yield, som ikke tilfeldig ligger lavest på avkastningslistene hittil i år, som tapte penger, som måtte nedskrive verdiene av det obligasjonslånet. Og det kan skje med High Yield-fond. Det skjer nesten aldri med likviditetsfond, for de låner ut til kommuner og til sparebanker og forretningsbanker, som aldri havner i betalingsproblemer. Men det skjer...
med jevne maumer om for å ha yieldfond. Og da snakker du om kreditrisiko, nemlig at de som låner penger ikke kan betale tilbake. Så det er jo også en konkursrisiko her, rett og slett, som man må ta høyde for, eller at de kommer i betalingsproblemer. Men det er likevel ikke det vi kanskje fra USA kjenner som junk bonds de investerer i. Det er litt høyere standard, litt høyere...
kreditrating på disse selskapene. Det heter, jeg har ikke et eget norsk navn på det, men det er da det som er lavere enn investment grade. Non-investment grade
som da vel omtales junk bonds. Men ikke på CC-nivå, ikke? Nei, du går ikke helt... Du går vel ikke helt lavest, og der tar det jo litt forskjellige...
kreditrisiko også. Det er jo noen som er kjent for å ta høyere kreditrisiko enn andre, og for å bevege seg kjappere i markedet. Og de som ligger på topp nå, de har jo typisk tatt litt høyere kreditrisiko enn de som ligger lavere. Og gjerne, eller så ser jeg sånn konsentrert også på sekt
Du påpeker jo dette med olje og gass offshore. Noen liker ganske mye der. Men som i aksjefond så har de de minste. Det gjelder jo også rentefond, ikke sant? Og dette, disse Heihil-fondene, de har jo da investert i ganske mange ulike selskaper. Så de ligger ikke opp med liksom, ja, nå ser jeg en av de, Heimdall Høyrente ligger med største...
papiret er på 5% av porteføljen, og så er det blant de toppe fem her, så ligger det mellom 3,74 og 5% opp her, per selskap. Og så er det annet interessant, jeg har sett oss opp akkurat sammen, jeg har hørt om ett av de selskapene på lista også, så det er jo en underskok av selskap som de låner ut penger til, som kanskje ikke alle har et nært og kjært forhold til da.
European Energy 2027, har du noen ti fakta å hoste opp om dem? Nei, det har jeg ikke. Så her er det jo kjempeviktig at forvalter gjør en god jobb. Hvis du forvalter et likviditetsfond, så kan du ikke gjøre så mye gærent. Da har du veldig stramme retningslinjer og mandater for å holde deg til. Hvis du forvalter et...
ha giltfond, så kan du låne bort mye rart, og du kan gå deg skikkelig vild. Ja, men du må jo holde mandatet ditt, altså, dette er jo selskapet som blir vurdert av et kreditverdagensbyrå, altså, som man låner penger ut til, og der er det jo den litt rare klassifiseringen, den går vel fra AAA, som er jo på...
Norge, statsobligasjonen, har ikke den AAA, eller en AA+, ja, det ligger liksom helt, da skal det være en solid stat, helst med et gedigent oljefond, for at du skal få en så god rating. Og ned på CCC, det går vel ikke lenger der, eller CCC-, kanskje? Noe sånt. Ja, det er nære konkurs. Det er nære konkurs. Og så finnes det BBB, CCC, og så videre. Og
Disse haierfondene, i mandatet, har ikke de muligheten å gå lavere med risikoen enn
BB eller noe sånt. Poenget er bare at de forholder seg til en klassifisering her. De plukker ikke naboen sitt, SMB-selskapet, låner penger til dem. Men det er faktisk ikke noe krav å ha kreditreiting i disse lånene som High Yield Fond investerer i. Så de investerer i en rekke lån uten kreditreiting. Da må forvalter sitte og ta den vurderingen selv. Så var det jo et av High Yield Fond som måtte stenge. Det var Forte...
kredit, og da var det jo mange av kunderne i det fondet som solgte, og da klarte ikke forvalter å selge ut nok lånepapirer for å utbetale de pengene til kundene, og det var også varierende kvalitet, veldig varierende kvalitet i den låneportefølja deres. Der hadde de også lånt ut til mindre selskaper, og de lånene var jo ikke likvide. Det var ingen som ville kjøpe de når det var krise. Det kan skje med et high yield fond.
Spesielt når du har mange som skal selge samtidig, og du er nødt til å selge dette i regnverk. Men det er jo et viktig element også, som man kan kalle likviditetsrisiko. Dette at du skal være i et fond som faktisk klarer å håndtere en solid outflow av penger. Og da tenker jeg at du må se litt på rett og slett forvalter.
Google vet hva man har gå inn på LinkedIn. Det gjør i hvert fall jeg. Du vil jo gjerne at de skal ha... Du får ikke en krone for Katzeim hvis ikke du som renteforvalter overlevde 2006. Nei, hvis det var duen liksom med nasen og ikke har vært... Du kom inn i markedet etter 2020. Du opplevde ikke Lehman Brothers. Nei, du kan nok forvalte penger selv om du ikke har overlevd finanskrisen. Men det er et stort pluss, vil jeg si.
hvis det var renteforvaltning. Ikke nødvendigvis for forvalter, men som megler eller analytiker da, for da fikk det kjørt seg. Bra. Vi kan vel oppsummere med at både i understøysbutikken og Høyrentefond så må du ha kontroll på bokstavene dine, for å si det sånn, for at det skal bli riktig. Jeg tror vi setter strek der, gutter. Jeg ser dere kunne holdt på i to timer til, tror jeg, og stakkret dette her. Ja, for å bare få understreke det, sånn at ja...
Høy rentefond begynner å ligne på aksjefondsrisiko. I mars 2020 falt disse fondene med 20-25 prosent, og det tok gjerne 6-9 måneder før de var oppe på gamle toppnivå. Da skal du vite hva du gjør. Våre kunder i Fixed Rate får ikke tilgang til høy rentefond en gang, fordi det er ofte korte penger som skal plasseres, og de skal ikke plasseres i høyrentefond.
høyrente fondsmarkedet. Så en til tre år, kanskje to til tre år, er en grei tidsår og sånt for akkurat høyrente fond, men det er i hvert fall kortere enn man valgvis anbefaler plassering av aksjefond. Og det er jo også fordi at
i sånne store markedsfall så har vel de kanskje falt la oss si halvparten av det at aktiefond gjør så ja det går litt mindre nedover når det går nedover og samtidig så har du jo en oppside men den er også den er på en måte begrenset altså
Oppsiden i aksjefondet er egentlig ikke helt... Den kan gå til himmel, så vel som det er, men det er ikke helt sånn i Høyre Rentefond. Og så et siste morsomt poeng er jo det at du får lav skatt, du får 22 prosent skatt og gevinster i Rentefond, også Høyre Fond. Og nå har du jo fått utsatt skatt også, men du gir skatteregler for ei år, så der har du jo en gullrot. Hvor stor andel av pengene dine har du i Rentefondet, Bjørn Eivik? Nei, jeg har jo 100 prosent aksjefond der, så det... I min private pensjonsportefølje, vel og merke.
Måtte bare få med det poenget på tampen her også. Vi er etter, vi setter strek der. Takk for at du kom i studio, Bjørn-Erik. Vi er tilbake igjen over helgen på tirsdag med spørsmål og svar-episoden. Det får du kun på podden min. Så er vi tilbake igjen på torsdag på alle mulige plattformer med en ny episode av Pengrådet. Takk for at du hørte på. Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro.