I denne episoden diskuteres risikoreduserende sparealternativer etter usikre tider på aksjemarkedet, og viktigheten av å håndtere gjeld først.
09:50
Venter med studielån kan gi rom for tidlig sparing, mens ulike bankalternativer og investeringer tilbyr nå attraktive renter.
27:28
Investering i fond krever tålmodighet, og må vurderes nøye for å unngå negativ avkastning i turbulente tider.
32:15
Sjekk hva Forbrukerrådet anbefaler om fond: velg de billigste for bedre investeringsavkastning.
37:09
Taleren diskuterer både fysiske og digitale investeringer, med fokus på risikoen ved gull versus fordelene med bitcoin som en stabil kryptovaluta.
Transkript
Poeng
Men ikke tro at du kan slå aksjefond på lang sikt.
Påminnelse om at tryggere alternativer sjelden slår aksjer over lang tid.
Jo mer risiko, jo høyere avkastning.
Beskrives som en økonomisk «tyngdelov», men med forbehold om at historisk avkastning ikke er garantert.
Sparing kan også være nedbetaling av gjeld.
Å betale ned forbrukslån med 11–25 % rente gir risikofri «avkastning».
BSU er desidert den beste sparingen vi har, uten tvil.
Pga. skattefradrag og høy rente – men gjelder bare de som ikke eier egen bolig.
Det er ikke sikkert at du får så god meravkastning som du har hatt de siste 40 årene i aksjemarkedet.
Varsel om at historisk avkastning på 11,5 % årlig kan bli lavere fremover.
Bitcoin er ikke noen trygg havn for børsuro.
Viste seg å svinge mer enn aksjene under nedturen i august.
Glem aksje- og børskursene. Ikke se på blodrøde grafer på nettavisen.
Det viktigste rådet for å takle børsfall når du har en langsiktig spareplan.
Påstander
I 2021 fikk man kanskje 1 % rente på sparekonto, mens man i 2024 kan få ganske nær 5 %.
Kan sjekkes mot historiske og aktuelle innskuddsrenter.
Bankinnskudd er beskyttet av bankenes garantistillelsesfond med inntil 2 millioner kroner per innskyter.
Kan sjekkes mot banksikringsordningen i Norge (grensen er faktisk 2 millioner kroner).
Skatten på renteinntekter er 22 %.
Samsvarer med norsk kapitalskattesats.
Holbergfondens måling av avkastninger fra 2024 tilbake til 1980 viser en årlig nominell gjennomsnittsavkastning på 11,5 % for aksjer og 4,5 % for statskulisser.
Kan sjekkes mot Holbergfondens publiserte beregninger.
Typisk bilrente er 7–9 %, forbrukslån 11–15 %, og kredittkortgjeld rundt 25 % effektivt.
Kan sjekkes mot gjeldende rentedata.
Svea, Næringsbanken og Aprila tilbyr 4,93 % rente på sparekonto uten bruksbegrensninger.
Aktuell renteinformasjon som kan sjekkes på finansportalen.no.
Bluestep tilbyr 5,21 % på fastrenteinnskudd med 12 måneders binding.
Kan sjekkes mot Bluesteps tilbud.
Nordea, Sparbanken i Østlandet og andre tilbyr 6,75 % rente på BSU, mens Handelsbanken og Sparbanken Østlandet (LO-favor) gir 7 %.
Kan sjekkes mot aktuelle BSU-renter.
Man kan trekke fra 10 % av BSU-sparebeløpet på skatten, opptil 27 500 kroner per år, hvis man ikke eier egen bolig.
Samsvarer med BSU-regelverket.
Studielånet kan utsettes med betalingsutsettelse på inntil 36 måneder.
Kan sjekkes mot Lånekassens regler.
Forbrukerrådet gjorde i 2019 en kritisk analyse av livssyklusfond og konkluderte med at man bør velge de billigste fondene ved lik aksjeandel.
Kan sjekkes mot Forbrukerrådets rapport.
Gullprisen er på all-time high i norskekroner, rundt 850 000 kroner per kilo.
Kan sjekkes mot råvarebørser.
Sertifiserte gullmynter er momsfrie fordi de regnes som betalingsmiddel.
Kan sjekkes mot merverdiavgiftslovgivningen om gull.
11 prosent av befolkningen over 16 år, over en halv million personer, eier kryptovaluta, ifølge en undersøkelse fra Norges Bank.
Kan sjekkes mot Norges Banks undersøkelser.
70 prosent av de som eier kryptovaluta har bitcoin.
Kan sjekkes mot samme undersøkelse.
Det amerikanske finanstilsynet godkjente i januar 2024 bitcoin som et sikringsinstrument (spot bitcoin-ETF-er).
Kan sjekkes mot SECs godkjennelser i januar 2024.
Bitcoin-kursen falt fra 65 000 til 54 000 dollar på noen få dager i august, men tok seg kraftig opp igjen.
Kan sjekkes mot kurshistorikk.
Oljefondet har en rebalanseringsstrategi som innebærer å kjøpe aksjer når aksjemarkedet går ned.
Kan sjekkes mot NBIMs strategidokumenter.
KLP Aksje Verdensindeks har rundt 10–15 % i fremvoksende markeder og omtrent 3000 selskaper, mot rundt 1600 i KLP Aksjeglobalindeks.
Kan sjekkes mot fondsinformasjon.
Tidligere var realrenten etter skatt negativ med 1–2 prosent i året, men nå er den godt over 0 %.
Kan sjekkes mot statistikk over realrenter.
Laster
Blir du urolig av uroen på verdens børser, så finnes det gode alternativer. Men ikke tro at du kan slå aksjefond på lang sikt. Det er tema halvgeir, og disse alternativene er jo det vi skal snakke om i denne ukens episode av Pengerådet, som vi vel kan garantere at blir helt bryllupsfri for hverken du eller jeg skal ha de garanter. Skal ikke det, sa du? Nei. Så da ble den ikke helt bryllupsfri allikevel?
Da har vi brukt noen sekunder på det, men vi skal ikke bruke ett sekund til. Fordi denne episoden blir jo en slags forlengelse av den vi spilte inn da selveste Ragnarok inntrakk, spesielt i det japanske aksjemarkedet tidligere i august. Og vi skal nå skissere noen alternativer til deg som kanskje sov litt dårlig den tirsdagen, eller var det en mandag? Mandag var det vel? I august en gang.
Stemmer det. Fordi det er klart at når du våkner opp og ser at alt er rødt, ting har gått ned og vært på fondene dine, i hvert fall i det korte perspektivet, så tenker du «Shit, jeg skulle ha solgt meg ned, jeg skulle ha solgt meg ut, det var uansett ikke så lang tid før jeg skulle ta ut de pengene». Vel, den voldsomme stormen roer seg.
ting gikk opp igjen. Det er jo ikke påholdt til om hei, i hvert fall ikke alle marker det, men det er ganske bra. Så jeg tenker jo at for den som hadde tenkt uansett å ta ned risikoen sin, kanskje til og med i forkant av euroen i august, begynnelsen av august,
Og som er såkalt risk-off, som jo er et sånt populært ord nå for tida, at man ønsker lavere risiko i sparingen sin. Det er gjerne større investorer som tenker på den måten, ikke den veldig langsiktige, men tross alt hvis du ønsker å ta ned risikoen din, eller kanskje du rett og slett ser at det nærmer seg tida for uttak, så jeg må eller bør ta ned risikoen, så har vi jo noen
Noen gode alternativer for de. Så nå skal vi gå igjennom litt sparealternativer for den som ønsker av ulike grunner mindre risiko i sparingen sin.
Og hvis du ønsket mindre risiko siden spolen noen år tilbake, så var det jo egentlig ikke. Du kunne putte pengene inn i aksjemarkedet og få en veldig god avkastning, eller du kunne putte det i rentemarkedet og få en ræva avkastning. Ingen avkastning, rett og slett. Ikke sant? Fordi man visste selvfølgelig ikke at den investeringen i aksjefond skulle gå så godt som tross at det gikk de siste spesielt fire-fem årene.
delvis på grunn av søk av kroner, også for den som putter i globale aksjefond, men man visste i alle fall, ganske sikkert, i hvert fall i det korte perspektivet neste året, at man ville få veldig dårlig rente på null risiko, altså for å sette penger i banken. Men nå er det jo annerledes. Nå har det gått ifra Tina, there is no alternative, til, hva heter det, Tara? Ja.
There are many alternatives. Eller reelle alternativer. Mange renteøkninger har jo endret på rett og slett risikofri avkastning. Selv gammeldags banksparing har blitt attraktiv. I 2021 fikk du kanskje 1% på sparekonto. Nå kan du få 5%, eller ganske nært opp til 5% i 2024.
så har jo også inflasjonen steget. Og det er jo to sider samme sak, for når inflasjonen stiger, så øker sentralbankene rentene, og det er jo nettopp det som har skjedd. Men nå har den roet seg ned igjen, så realrenter etter skatt, for tida i hvert fall, er økende.
godt over 0% for gode høyrøntekanti. Og bare ta som et eksempel da, hvis du nå setter pengene i, ja, de som er på topp i finansportalen, banker som Svea, Bluestep, Sparbergen, Østland har vel en ganske god bufferkonto, du kan få rundt 5%. Ja vel, ok, men husk da at du skal betale skatt, det er jo 22%, så du betaler altså
1,1 prosent av de fem, eller prosentpoeng da, av de fem som du får til starten. Så da sitter du igjen med 3,90. Så har du en inflasjon som siste måneden var på 2,80. Du hadde etterskatt 3,90. Nå må du trykke fra inflasjonen. Så har du realrente etterskatt på 1,10 prosent. Det er der som dine sparepengas kjøpekraft øker med størrelse.
På et år. I hvert fall hvis ting fortsetter sånn som det har vært. Som det er akkurat nå da. Og det er klart det høres kanskje ikke så mye ut, 1,1 prosent, men det er det høyeste på svært mange år faktisk. Og i en lang periode, før 2022 i hvert fall, så har du hatt en negativ realrentetilskatt med 1-2 prosent i året. Så da har et sett pengene tapt seg i verdi.
Og da, hvis du ikke ønsket at pengene skulle tape seg i verdi, så var det aksjemarkedet som var alternativet. Men derfra, Tina, det er ikke noe alternativ. For du vil jo ikke at pengene skal tape seg i verdi, selv om jeg tror mange aksepterer det, kanskje ubevisst, bevisst, hvem vet, at pengene taper seg i verdi, men de står jo hvertfall trygt. Ja.
Stemmer det. Bankkonto er jo beskyttet av bankenes innkrykksfond, i hvert fall med inntil 2 millioner per innskytter.
Skal jeg så forresten si at hvis du betaler formue-skatt, så blir jo denne her nettoavkastningen en del dårligere. Da betaler du kanskje 1% til staten på de 1,10 som du hadde igjen, så det blir størselig 0,1%. Likevel langt bedre enn det hadde vært på flere forhold i går. Men den størrelsen
Den store økonomiske tyngdeloven vil nok fortsatt gjelde, selv om det ser i det korte perspektivet gunstigere ut enn på lenger å sette av pengene i banken, så vil man jo tro at også på lang sikt, hvis vi kan sette av pengene i ti år, så vil aksjefond fortsatt slå bankenskudd, statsertifikat og statsapplikasjoner.
Jo mer risiko, jo høyere avkastning. Det er ting til loven. Det er ikke sikkert at du får så god mer avkastning som du har hatt de siste 40 årene pluss.
i aksjemarkedet. Det er mange gode argumenter for at den skal ned, men i hvert fall hvis du ser i bakspeilet da, som Holbergfonden har gjort, og målet avkastninger fra 2024 helt bakut til 1980, så har man hatt
en årlig, nå skal det sies at inflasjon også, spesielt fra 80 til midten av 90-tallet, var skyhøy. Men i alle fall, hvis du har hatt en årlig, nominell gjennomsnittsavkastning på 11,5 i aksje,
Mens for tryggere papirer, statssattifikater for eksempel, har du hatt 4,5%. Og den forskjellen på 7% i året til forhold til aksje har gitt en formidabel forskjell med rentesrenteffekten for det du satte i markedet, du satte i fond tilbake i 1980.
Vi må også, før vi skal snakke om de ulike løsningene, sparealternativene, så må vi jo fram med den lille røde rubrikken, NB, opps, opps, fare, eller sånn faretrekant. Vi må be deg om å sjekke et par ting før du i det hele tatt begynner å spare.
Ja, fordi at sparing kan også være nedbetaling av gjeld. Så før du i det hele tatt begynner å kikke på fonden,
Sjekk om du har dyr gjeld, spesielt forbrukslån, men også bilån. Typisk bilån er kanskje 7-9% rente i dag. Forbrukslån kan være fra 11-15% kreditkortgjeld. Ja, nå var 25% effektivt. Å nedbetale disse lånene i stedet for å sette dem i fond, det kan jo gi 7-9% sikker avkastning, eller altså over 25% hvis det er kreditkortgjeld som er
helt risikofri og sikker avkastning. Så begynn der, og ikke egentlig spare i fond før du kanskje har et boliglån innenfor 75 prosent av takst. Det er litt forskjellig hvor mye risiko vi kan leve med, men tross alt har du innenfor 75 prosent, så har du kanskje allerede bankens laveste boligrenta, og ikke minst har du i hvert fall en viss buffar av egenkapital.
25 prosent altså. For det kan jo være verdifølgelisten for boligprisen i gang, og du behøver refinansiering. Husk også at avdragsfrihet for eksempel, det får en jo vanligvis ikke før lånet er innenfor 60 prosent. Så en viss buffar, gjerne mellom 60-75 prosent, eller at lånet ikke overstiger 60-75 prosent, kan være lurt før du begynner med annen type avdrag.
Men du kan gjerne vente med studielån til slutt. Du er ikke sånn at du må være ferdig spart eller ferdig gjeldfri på studielån før du begynner med annen type sparing. Fordi det kan du gjerne vente til også boliglån er betalt ned og spare helt til slutt. Fordi du har en gunstig lav rente og innebygd gjeldsforsikring som vi har med oss mange ganger, men sist men ikke minst, som mange glemmer.
Studielånet kan en be om betalingsutsettelse på inntil 36 måneder. Det kan være en grei reserve, en type likviditetsreserve kanskje, for litt tøffere tider. Så vent gjerne med studielånet til slutt, og begynn å spare, selv om du har høyt studielån.
Akkurat nå har vi et strålende tilbud til alle Klubb Klaas-medlemmer som er glad i lamper. Du får opp til 30% rabatt på bord- og taklamper fra Northlight, og 20% på dekorepærer. Lys opp det du er glad i. Velkommen til Klaas Olsson. Ving presenterer Hjemreisedagen.
Da er du der, eller? Nei, jeg blir. Du blir? Ja, jeg tenker på det, jeg blir. Nei. Jo. Nei, men hallo. Kom tilbake. Nei, nei. Bestill vinterens herligste reise allerede nå. Ving. Ferier du ikke vil hjem fra.
Da lukker vi det varsletrekante ansiktet. Nå har du satt opp en liste med alternativer for deg og dere som vil ha god avkastning, men som synes enkeltaksjer eller aksjefond fremstår litt skummelt, eller det er noe man vil prøve å unngå. Hva er det enkleste man kan gjøre? Ja,
For mange er det faktisk enklest å få komme i gang med sparing utover en nedbetaling av boligjeld. Det er rett og slett å øke skattefrekten noe. Jeg vil ikke anbefale den spareformen, men jeg vet at en del brukere
Det er jo uansett fornuftig å kanskje ikke belage seg på høyere skatt. Det er jo økonomi 2.0, men det er en del som velger det også, og faktisk setter ned skattetrykket så mye at de kalkulerer med en del rødskatt, fordi at de da vil bruke den ekstra kapitalen per måned til å sette i fond.
Men da må du i hvert fall vite hva du gjør, og vite at du skal betale den skatteregningen til skatteoppgjøret år etterpå. Hvis du er ikke skattetrekket, så vite at du får noen renter på de pengene. To-tre år tilbake i tid var dette lite vitsig, for da fikk du et sett null renter på det du hadde til godårsstaten. Nå for tida får du 3,51 prosent rente.
og dette er jo en enkel måte å spare penger på, men det vil nok være mer lønnsomt å få riktig skattetrekk og heller sette sparepengene på en best mulig sparkonto. Så for all del, funker det så funker det, men det finnes bedre alternativer. Og et
Et godt alternativ er jo da, som vi er inne på, altså banksparing. Men husk at det er ganske stor variasjon i rentene. De største bankene da, de tilbyr kanskje ikke mer enn 2,5-2,75%. Og du kan få
2 prosent poeng bærer renta pluss pluss i mange andre banker. Så har du 50 000 kroner på konto, så tjener du altså over 900 kroner etter skatt på å bytte til en bank som tilbyr 5 prosent renta. Og det er det kanskje enkleste som finnes i denne verden, i hvert fall i bankverdenen. Sjekk lista ved priser på finansportalen.no
Men merk også at det er en del store banker som har et langt bedre tilbud på eksisterende sparekonto, men da kan det være at du er nødt til å ha over 100 000 på konto. Så de beste bankene akkurat nå, hvis du ser på det som er uten bruksbegrensninger, altså det du kan ta inn og ta ut penger når du vil, det er Sparbergens Sør-Øst-Norge,
Riktig nok, der gis det såkalt bufferspar, og den gode renta på 5% blank, den gis bare på beløp inntil 100 000. Har du over 100 000, så gir Svea, Næringsbanken og Aprila alle 4,93% as we speak.
Og mens vi bare nevner dette med bytte bank, så kan vi også henvise til forrige ukes episode av pengerådet, hvor det var fast renter som var på menyen. Kan du jo kanskje kutte bolånsrenta di med 1 prosentpoeng, hvis du velger å gå for en fast rente. Men der er det mye plusser og noen minuser, så hør gjerne på denne episoden før løsningen.
Du ringer banken. Men apropos fastrente, hva med fastrenteinnskudd? Det må jo være trygt. Det er jo en, vil jeg si, ganske attraktiv, et attraktivt alternativ nå, nå som markedsrentene trender nedover.
Ser ut som vi vil gå mot lavere rente neste 12 måneder, så kan det være attraktivt å binde bankens skudder på dagens nivå. Blue Step tilbyr akkurat nå 5,21 prosent hvis du binder i 12 måneder. Det er veldig bra. Forskjellen generelt mellom flytende og fast rente er ikke veldig stor for tida, men siden markedet har forventet en viss rentenettgang, så kan fast renteinnskudd være attraktivt.
Du kan gjerne sjekke med egen bank. Det er ikke alltid at disse fastrentesatsene annonseres i nettbanken, men de bør jo gå for det beste tilbudet, tross alt, siden du skal da binde ønsket i kanskje 6-12 måneder. Og de beste bankene for tiden nå er Svea med 3 måneders ønsket 5,30 måneder.
Mens skal du ha 12 måneder, så gis det 5,21. Skal du begynne mer, så for meg virker de satsene der, som er i markedet nå, litt utdaterte, eller de er ikke...
Det er ikke så mange banker som tilbyr attraktiver, og de er ikke så svært gode, men i hvert fall 12 måneder er ganske attraktivt for tida. Men de desidert beste rentene, de er jo forbått ikke meg, og ikke deg, Inger Hallgeir, men det er jo best uordningen. Stemmer det. Så full den kontoen først, før du eventuelt går på de andre kontene.
BSU er jo desidert den beste sparingen vi har, uten tvil. For det første kan du trekke fra 10% av sparebeløpet, rett fra skatten, så fremt du altså ikke eier egen bolig, men sparer det noe sånt.
Også tilbyr de langt bedre rente av bankene på BSU-kontoen enn vanlig sparekonto. Det er egentlig også i særdele sett storbankene som her tilbyr ganske god rente. Til og med DNB er helt i Norges-tapen. Hvis du ser på banker som er åpne for alle kunder, så har du både Nordea, Sparbanket i Østlandet som tilbyr 6,75. Ser du på banker som krever medlemskap, så...
Ja, er vel Handelsbanken som krever at du har medlemskap i Tekna eller Akademikerne, de tilbyr vel 7%, og det samme gjør Sparbargen Østlandet for LO Favør kunder. Der er det også 7% rente rett og slett. Når var det man hadde 7% sparente sist?
Tror du? Da tror jeg vi må tilbake til... Gullboka, da jeg hadde gullboka, kanskje? Ja, 90-tallet, muligens, tror jeg faktisk vi må tilbake til. Men, ja, det er 27,5 tusen, det er jo penger som må spares det om, men har man mer til over, så finnes det jo...
alternativordninger også, hvor du kan få ganske god rente, som BSU 2.0, som DNB kalte produktet sitt i sin tid, og boligsspar og boligsspar pluss og det ene med det andre. Ja, Ulempen her er jo at det er knyttet til kjøp av bolig eller nedbetaling av boliglån, men de fleste...
som i hvert fall ikke har kjøpt bolig, ønsker jo å kjøpe bolig, der er det jo også sånn at noen banker faktisk ikke har, noen banker har ikke aldersbegrensningen, så det kan også folk som er over 34 år, men sparer til kanskje sin første bolig, ta det alternativet.
Men pass litt på der, for det er det noen banker som ikke egentlig tilbyr så veldig god renta, tilbyr ikke den samme gode renta som på vanlig BSU. Altså merk her at
I denne spareformen så får du ikke uansett skattefradraget, men du får kanskje den samme gode renta. I hvert fall en del sånne lokale sparebanker som Flekkefjord, Romerike, Aschim, Spideberg, de tilbyr 6,80 prosent, dette jeg sjekket i hvert fall sist.
på denne spareformen, altså det samme gode renta som BSU, mens store banker som for eksempel Sparverket i Midt-Norge ligger på 5,25. Det er vel noe under BSU-renta, men likevel attraktivt. Da lokker vi sparekonto-kapittlet.
Men vi går over til, det er en slags sparkonto, og dette er også en laveste nivå risiko, lavest på risikoskalaen hvis du skal inn i et rentefond. Og kanskje et alternativ for de som er over 34 år, eller har kjøpt bolig og ikke kan bruke BSU-ordning lenger, nemlig pengemarkedsfond. Stemmer. Normalt så skal ikke pengemarkedsfond
gi deg så mye bedre renta enn det du kan oppnå ved å betale ned boliglånet ditt. Så normalt
så anbefaler jeg jo ikke å sette penger i pengemarkedsfond hvis du heller kunne betalt ned boliglånet ditt. Og det er for så vidt også gjeldende nå, fordi at boliglånsrenta ligger kanskje på 580, 550, 530, litt avhengig av hvilken avtale du har. Mens pengemarkedsfond, ja, de gir PET om...
i samme land omtrent. Attraktivt for all del, men du har altså et alternativ nedbetaling lån. Hvis du av ulike grunner kanskje du er fornøyd med gjeldsgraden, du skal ikke betale ned noe mer, eller du vil ha litt sånn
tørt krutt for eventuelle investeringer i aksjefond senere, eller du bør ha en buffer, så kan du gjerne bruke pengemarkedsfond. Det kalles også likviditetsfond. De har en risiko som er nesten like lav som sparkonto, men ikke akkurat like lav, for det er en viss kreditrisiko her. Dette er jo fond som låner ut penger til
type selskapet, men gjerne også kommuner, kraftselskap, fylkeskommuner, veldig lav konkursrisiko, og fordeler dette jo over mange kreditorer, eller det betyr jo, som reduserer totalrisikoen betydelig. Du ser jo også på historikken, altså selv i veldig turbulente tider, så faller jo avkastningen her bare minimalt. Så
Så dette er jo, kan du si, tryggefond, fungerer omtrent som en sparekonto, tar bittelitt lengre tid å få ut pengene, kanskje to-tre dager ekstra, for å få ut pengene versus en sparekonto, hvor det kan skje på, ja, hvis du har den i samme bank, så kan det jo skje på sekunde. Hvis du skal ha et sånt fond, velg gjerne et fond med lave kostnader. God fond, ja.
Ja, de er nok så like da, både DNB sitt likviditetsfond, KLP sitt likviditetsfond er helt streite greie fond her. Hvis du går opp et knepp på risikoskolen, så kommer du jo i det sekkeposten som heter obligasjonsfond. Her er det jo mye å ta tak i, men jeg tenker kanskje at vi har skrevet om det tidligere også, en
et obligasjonsfond som kan være litt attraktivt akkurat nå, som man kanskje skal være litt opps på, kanskje ta en litt nærmere tid på, er jo obligasjonsfonden med lang durasjon. Og nå har jeg sagt det, og så kan du forklare hvorfor. Ja, det er jo på en måte sånn at du låser litt dagens, det er sant litt med noen notifikasjoner, men du låser dagens gode rentenivå på noen år frem. Det betyr ikke at du ikke kan gå ut av disse fondene.
Men hvis du da sitter på et sånt fond i 3-7 år, så kan du få en ganske god løpende avkastning da. Jeg hopper litt fort her, hva er en obligasjon? Det betyr bare at man har lånt ut penger til selskapet gjerne, og da
utstedet kanskje selskapet, det kan også være stat eller kommune, en såkalt obligasjon, et lånepapir som du kjøper en del av. Dette er et stort og velfungerende marked. Også obligasjonsfond, du kan velge...
Obligasjonsformer med høy risiko, med middels og lav risiko, og det er avhengig av hvem de har lånt ut pengene til, rett og slett. Og de med lav risiko har gjerne lånt ut penger til, det kan være Equinor, det kan være Telenor, eller Statkraft, altså et selskap med ekstremt lav konkursrisiko, mens noen som har høyere risiko har lånt ut til, fortsatt ikke snakker vi ikke om såkalt junk bonds, men vi snakker om selskapet som er i det midt,
midtrisiko, der det er noe større konkursrisiko, men den får jo en løpende rente av disse selskapene, og historisk sett så har jo mange i obligasjonsfondet levert ganske god avkastning. Men kanskje beste argumentet da, på å kjøpe til obligasjonsfondet, er jo at dette er
Dette har jo litt, i hvert fall trekker det mange år tilbake, mindre samvariasjon med aksjemarkedet. Hva betyr det? Jo, hvis børsen stuper, så kan faktisk verdien på obligasjoner stike. Det er jo attraktivt for mange sparere, at du ikke mister det
hele verdien på sparteportet for din, du kan få noe økt på obligasjonssida di. Så det er såkalt diversifisere på sparingen di, kan ha en god, kan ha et godt formål. Bra fond her, ja, kan tenke på Skagen avkastning for obligasjoner som leverer en ganske god risikogjøsert avkastning.
Men den rentefond sektoren rentefond hva heter det for noe? Rentefondkategorien som det snakkes mest om er jo high yield, altså høy rentefond. For der er det virkelig har fått de store prosentene de siste årene. Veldig god avkastning. Da målt mot tross alt risikoen som man har tatt, har jo vært fond som er opp i
i 17 prosent avkastning siden 12 måneder, som er helt formidabelt. Du ser også på den porteføljen de tross alt sitter med, som... Dette er jo selskapet igjen, da, som... Ja, det er konkursrisiko. Det høyres jo veldig alvorlig ut når du snakker om konkursrisiko. Men du kan si... Det skal ikke være en egen podd om høyreinterferen, det har vi jo hatt før. Men du kan si at...
Hvis et trygt rentefond velger, hvis de fleste partene av selskapene som de velger har en konkursrisiko på 1-2%, og dette er jo ikke fondet selv som analyserer, dette er jo kreditvurderingsbyrået som har som...
sin forretningsidee og gjennomanalysere ulike selskaper for å finne ut hvor stor konkurs det er for dette selskapet de neste årene. Hvis den er fra 0-2%, så er det jo en veldig liten risiko. Og spesielt når de da fordeler pengene sine over kanskje 20-30 ulike långiver av høyere enn det fant dere imot, de peiler seg inn på høyere risiko, rett og slett fordi at det gir høyere rente.
men det skal ikke stikke for eksempel 10% konkursrisiko. Ja, sant? Sånn 10% på at et selskap går konkurs de neste årene, fortsatt veldig lav konkurs,
og for at du skal virkelig tape penger, så må jo mange av disse selskapene gå i konkurs samtidig, noe som har liten sannsynlighet. Men renta er mye bedre. Den største risikoen som jeg ser på, eller i hvert fall en annen risiko som er i disse fondene, er det vi kan kalle likviditetsrisikoen, som rett og slett går på at i tider med turbulent børs, som også slår ut i rentemarkedet,
så kan det være problemer med å få ut pengene fra enkelt av disse fondene. Fordi de er ikke låst, som det heter, i hvert fall ikke alle.
eller de fleste partene som tilbys i det norske markedet, er jo ikke låst. Altså hvis jeg vil kunne få ut penger på kort tid, hvis du ønsker det, men når det er høyt turbulens, sånn som for eksempel i starten av 2020, altså under pandemien, og mange ville ha ut penger samtidig, så falt jo
drastdiskonen kan da oppleve tide med negativ avkastning hvis man skal ha ut pengene akkurat da. Det var jo det som var tilfellet også i starten av 2020, men du skulle ikke holde pengene i svært mange måneder før det var i positivt lende igjen. Men under finanskrisen, da var det jo noen år før det var tilbake i back in the money. Så du skal...
bare som et generelt råd, så bør du nok ha en tidshåndsant her på minst to til tre år, vil jeg si, for disse pengene. Har du noen gode alternativer til fond innenfor dette her? Ja, der er kostnaden noe høyere, i og med at også forvaltningen er litt mer aktiv her.
Men gode fond her er Landkredit Ekstra, Heimdal Høyrente, First High Yield og Arctic Nordic Corporate Bond. Sist nevnte fond, Cathrine Freund styrer det fondet. Gjerne hør litt på den podcasten vi hadde med henne som gjest for å få litt mer innsikt i hvordan man styrer et slikt fond.
Men felles for alle disse tre kategoriene er at du ikke kan eie dem via en aksjesparekonto. Så vil du anbefale å ha dette her i en investeringskonto, eller eie dem direkte gjennom en vanlig fondskonto? Enten i en investeringskonto, for da blir du ikke beskattet årlig, eller eventuelt eie et fond som er registrert i Irland eller Luxemburg, altså utenfor Norge, jeg tror Sverige også.
fordi det heller ikke beskattes årlig. Husk at den skatten her er bare på 22%, men i ugangspunktet skal man skatte hvert år for renteintekter, men ikke hvis du eier det via en investeringskonto, eller hvis det er
Fondet er registrert utenfor Norge. Det kan være litt vanskelig å se med første blikk, så du må eventuelt ta kontakt med fondet og høre om hvor de er registrert, eller da eier det vi ansvarlig investeringskontor. Kanskje ikke i sin numre, om det er LU eller SE, men ikke NO, for det er Norge-registeret.
Luxemburg og Irland var det? IE, EI, et eller annet sånt nå. Samme av det. Kombinasjonsfondene, du har også nevnt det som et alternativ, der vi jo leffler litt med aksjeparkene, men vi kan fortsatt ikke putte et kombinasjonsfond, hvertfall ikke alle, i en aksjeparkonto. Nei, da må du til foran en kombinasjonsfond som har over 80% aksjeandel. Det
Det betyr jo rett og slett bare at de har satt noen av pengene dine i aksjen, noe i rentepapiret, så på mange måter så har de gjort jobben for deg med at de har kombinert de to spareformene. Det kan du jo fint gjøre selv, og det kan være at det er billigere å gjøre det selv, at du selv for eksempel velger å ha 60% i et globalt inntektsfond, og 40% i et obligasjonsfond, likviditetsfond eller høyrrentefond. Da er det kanskje billigere, men du kan også velge...
bankens skaddeasytte løsning. Det har jo to hovedalternativer her. Det ene er et fond som har en fast aksjeandel. Dette går ofte ut, altså dette røper jo gjerne navnet på fondet, hvordan de har den fordelingen. For eksempel Sparbank 1, alt i 1,50, som fondet heter, det har jo 50% aksjeandel. Nordea Plan 80 har jo 8
prosent aksjeandel, men kan i det tilfellet da, med Nordea, variere mellom 65-95 prosent, litt avhengig av markedsynet. Så det er de som har mer eller mindre fast aksjeandel. Så har du det som heter livssyklusfond, for eksempel DNB sine levmerfond, der har man gjerne en høy aksjeandel,
sånn 80% når han er ung, og så trappen det gradvis ned til, ja, helt ned til 20% når han nærmer seg pensjonsalderen. Å talle i navnet bak ditt for eksempel lev mer fond, det røper jo
Akselandelen, rett og slett. Nei, det er årstallet for når du er mellom 62 og 67 år. Det er det røpet, kan du si. Så for deg står det «lev mer 5», mens for meg står det «lev mer 20». Ja, «lev mer 20» hvis det er 20 år tilbake, til du er pensjonist, ja.
Hva sier forskningen om denne type fond? Det forbrukerrådet de foretok i 2019 en kritisk analyse av disse fondene. Konklusjonen er jo at du burde gå i hvert fall etter de billigste fondene. Du
Gebyret kan variere mellom 0-5-2 prosent, avhengig selvfølgelig av aksjeandelen, men selv for de som har lik aksjeandel, så er det jo en del variasjon i gebyret. Forbrukerrådet konkluderte med at de burde gå for de billigste fondene når du sammenligner for eksempel lik aksjeandel. Klaas Olsson, Kunderadio.
Akkurat nå har vi et strålende tilbud til alle klubb-Klaas-medlemmer som er glad i lamper. Du får opp til 30% rabatt på bord- og taklamper fra Northlight, og 20% på dekorepærer. Lys opp det du er glad i. Velkommen til Klaas Olsson. Ving presenterer Hjemreisedagen.
Ja, da er du der, eller? Nei, jeg blir. Du blir? Ja, jeg tenker på det, jeg blir. Nei. Jo. Nei, men hallo. Nei. Kom tilbake. Nei, nei. Bestill vinterens herligste reise allerede nå. Ving. Ferier du ikke vil hjem fra.
Men nå, Halgeir, nå skal vi over, nå skal vi inn i gruvene. Og de var vel i Die Hard 3, de var på jakt etter gullbeholdningen til Fed. Og da fant de masse gull. Jeg skal ikke si at det å sprenge noen metrostasjoner i New York for å tømme noen velv for gull er en god måte å investere gull på, men det er noen måter det også da. Men gull blir jo gjerne populært
når det er litt sånne rufsete tider på børsene. Det gjør det. Nå er det jo en myte at på en måte gull er en
spareform for den som liker lite svingninger, for den har jo virkelig svingt, spesielt de siste fem årene, men har gitt en fantastisk avkastning også, skal det sies. Akkurat nå så er jo faktisk gullprisen på all time high, i hvert fall når du ser på norsk priser, rundt 850 000 kroner for et kilo gull på råvarubørsen i hvert fall.
Det er jo ikke... Og da skal du kjøpe en sånn stor, jeg vet ikke om de er 12 kilo eller noe sånt, en ordentlig gullbare, så må du altså opp i nesten... Ja, du må vel opp i ti. Over ti, gjerne over ti millioner kroner, eller rett rundt der da. Så det er jo en betydelig kostnad. Men at prisen på gull er høy er ikke...
Ikke helt tilfeldig. Altså, som du sier, mer populært når det er urolige tider. Årsaken til det er jo at det er et sett en knapp ressurs. Det er dyrt å utvinne. Det er begrenset med gull i verden. Og, ja...
Historisk har jo gullprisen svingt noe mindre enn aksjen, men det er ikke sånn du kan sove trygt på natta bare fordi du har penger i gull. Det ble jo veldig populært, spesielt de første månedene av pandemien, ble så liggende ganske flatt et par år, men så har den steget kraftig gullprisen. Rett og slett for at mange bruker det som en sikring mot høy inflasjon,
Man vil rett og slett ha noe som skal være en hedge mot den høye inflasjonen, og det har den til viss grad vist seg å være tidligere. Svekket kroner har jo også selvfølgelig hjulpet mye på avkastningen for akkurat normen. Hvis du skal kjøpe reine guldbarer, så er jo det upraktisk, og du må være ganske rik.
Skal du ha en sånn 12-13 kilos bare, så er det jo oppi 10 millioner. Gullmunt, derimot, det er jo mye mer praktisk å kjøpe. Det er billigere selvfølgelig per enhøyt, det kan jo få oss til ikke så mange, mange gram.
og er også, fun fact, momsfritt. Fordi det er betalings... Det skulle jeg si, Hageir. Ja, for det er et betalingsmiddel, ja. Det er et betalingsmiddel. Og betalingsmiddel er jo da, ikke sant, altså norske kroner, hvis du kjøper dollar, så skal du ikke betale moms på dollaren, og du skal ikke heller betale moms på antallet av primært sertifiserte gullmynter. Og du kan gjøre dette også gjennom norske...
operatører tar vekk seg en leverandør av eksempelvis gullmynt, og det finnes sikkert flere, men det er klart for folk flest, det er kjøpe fysisk gull,
Kanskje spennende, men det er jo en viss tyveririsiko også her. Kanskje det er som å kjøpe et velv. Du kan jo alternativt kjøpe ETF-er, altså børshandlerfond eller børshandlerinstrumenter som følger gull, eller for den som har skol, mineralpriser. Du har også den type produkter til sølv, eller andre...
unnskyld, mineralpriser eventuelt fond sånn som BGF World Gold A2 eller Franklin Gold and Precious Metals du finner disse på i hvert fall på store plattformer på Nordnet tror jeg du kan finne det i Norge, men også eventuelt på større i utlandet hvis du ønsker å gå den veien
Men det var det fysiske gullet, og jeg er med om det digitale gullet. Digitale gullet, ja. Lige gullet. Bitcoin, krypto. Og jeg skal ikke la være å snakke om det. Tross alt 11 prosent av befolkningen sitter med kryptovaluta. Dette er noe som Norges Bank gjorde for ikke så lenge siden.
11 prosent av befolkningen over 16 år sitter på kryptovaluta. Det er over en halv million personer. Og bitcoin er den klart mest populære av disse kryptovalutene. 70 prosent sier at de sitter på det. Og hvis man først skal velge en kryptovaluta, så anbefaler jeg gjerne bitcoin, rett og slett fordi det er...
volatilt svinge mindre enn en del av de andre 9000 eller hva det er for noe kryptovalutene og har jo fått et ganske solid hva skal du si
Proof of content på grunn av at amerikanske finanstilsynet etter mange års grubling i januar 2024 godkjente bitcoin som et sikringsinstrument. Og
I tillegg kan du gjøre bitcoin-handel via tryggere plattformer, som for eksempel Firi, NBX her i Norge, eller Coinbase i utlandet. Du kan for all del handle av andre typer kryptowattretter via disse plattformene, men det er jo blitt etter hvert bitcoin en ganske godt og lett omsettelig
et ønskelig verdipapir, hvis man kan kalle det bitcoin.
svinger jo fortsatt ganske mye og er ikke noen sånn trygg havn for børsuro. Det så vi jo under euro nå i august, da svingte jo, det var flere grunner til det, men det svingte jo mye mer enn aksjekursene. Bitcoin- kursen stupte virkelig fra 65 000 dollar til 54 000 på noen ganske få dager, men har tatt seg også kraftig opp i etterkant. Så, ja...
Det kan jo være en idé å ha noe i bitcoin for en del personer. Jeg sier ofte 0-10%. Jeg mener ikke at det er feil å utlate det, men det er ikke heller feil å ha en viss andel bitcoins i porteføljen din. Men jeg ville nok ikke hatt så mye med 10%. Det er fortsatt en...
til en viss grad en spekulativ bett, altså det vil jo fortsatt si at dette svinger en god del. Man har jo argumentert med at dette skal være en trygg havn også mot inflasjonen. Tja,
I prinsippet kan jeg være enig. Det er jo en begrenset ressurs, akkurat som gull. Men det har jo motbevist den tesen ved at det har svingt ganske mye de siste årene. Også har det svingt mye de siste årene med høy inflasjon. Men i seg selv skal dette være...
I seg selv er teorien til å si at det skal være en tryggere havn mot inflasjon enn en del andre ting du kan sette pengene i da. Helt avslutningsvis her, så må vi jo ta med litt for de som har hørt på helt hitt frem til nå, men fortsatt ikke er helt klare for å bytte ut alle aksjer
aksjefondene sine da. For hvis du velger et av de alternativene du nå har listet opp, så vil jo det gå på bekostning av avkastningen. Sannsynligvis. Men er det noe man kan gjøre hvis man fortsatt ønsker å sitte litt i de gode gamle aksjefondene, men ta ned risikoen litt? Ja, da er jo dette med altså...
Selv om du ikke ønsker å bytte ut alt av aksjefond, så kan det jo være, tross alt er vi på all time high, kanskje du ønsker å bytte ut litt mot rentefond. 80-20 for eksempel. Og da kan du gjøre noe som heter rebalansering også, som er litt kult. Altså,
Det vil si at du rett og slett selger aksjefond og kjøper rentefond hvis aksjemarkedet stiger videre så mye at for eksempel fordelingen blir, la oss si, 82-78. Altså da velger du rett og slett å selge aksjefondene. Du behøver ikke følge med hver dag, men for eksempel at du bestemmer at du skal gjøre en rebalansen hvert halvår eller hvert år...
Det er ikke sikkert at jeg vil gi en bedre avkastning enn 100% i aksjefond, men kanskje en bedre såkalt risikoyustert avkastning. Det er altså sånn at hvis du da aksjemarkedet faller, så blir du på en måte tvunget til, hvis du ønsker å rebalansere, å kjøpe aksje når verdien går nedover og stiger.
Og det blir billigere anfallsestegn med aksjer. Du tvinger deg selv til å kjøpe aksjer på billig salg. Det er i hvert fall sånn, ikke sant? Oljefondet blant annet har...
har strategi på at de skal kjøpe når aksjemarkedet går ned, fordi at på lang sikt så skal de ha en viss andel rentepapir og en viss andel aksjemarked. En annen måte er jo, du kan jo spre risikoen på andre måter hvis du i dag har en litt...
Hvis du ser på det du sparer i dag, hvis du for eksempel har veldig mye teknologifond, det har jo gått fantastisk godt, er blitt veldig populært og gitt høy avkastning, men de faller også raskt. Har du for eksempel bare valgt en eller to bransjer, kanskje du skal...
ja, sprer risikoen på flere bransjer. Eller at du bare har valgt et nordisk fond. Altså da kan du ved å kjøpe et globalt fond spre pengene dine over både langt flere land og langt flere bransjer. Ikke sant? Ja.
Skal du ha alt i Norge? Skal du ha alt i Norden? Nei, kanskje du heller skal spre risikoen ved å kjøpe et globalt indexfond som grunnmur. Da har du fordelt pengene over kanskje 1600 selskapet. Mye er jo notert i USA, men hvis du for eksempel allerede eier et globalt indexfond, for eksempel KLP Aksjeglobalindeks,
Ja, du kan jo da bytte mot KLP-aksje verdensindeks. Da får du også litt penger i såkalt fremvoksende marked med 10-15%, og antall selskap øker også til 3000 stykk ved å gå fra det ene fondet til det andre.
nest siste råd er at du sparer jævnlig, altså du snitter du avkastningen som det heter, altså du sparer hver måned, du kjøper du aksjer både når det er billig, altså de faller, og når de stiger og har blitt dyrere. Og da reduserer du også risikoen sånn sett for litt dårlig timing rett og slett. Og store børsfall, ja ja, da blir det mer billig aksjer for deg hvis du da altså sparer jævnlig, har en spareavtale per måned for eksempel.
Du sa nest siste. Ja, for det er jo en viktig råd til slutt. Glem nå litt om aksje- og børskursene.
Det er kanskje det viktigste midlet for å takle store børsfall. Ikke bry deg. Ikke se på blodrøde grafer på nettavisen. Har du i ukanspunktet gjort hjemmeleks av de? Satt en spareplan over mange år? Sprett investeringene dine godt med globale indeksfond som en grunnmur? Og ikke ha satt alt inn på teknologi og så videre?
så kan du sannsynlig sitte rolig i børsuroen og ri stormen av. Historisk har dette vært det aller beste. Bra, det var vel forløpig denne høstsesongens lengste episode av pengerådet, Halge. Men jeg håper dere som har hørt på har fått godt nytt ut av det.
drøyte tre kvarter. Det er godt. Vi er tilbake igjen over helgen med spørsmål og svar. Den finner du kun på Podme. Så har du ikke Podme-admangt, så må du bare få deg det nå med en eneste gang. Ellers er vi tilbake igjen her på torsdag neste uke med en ny episode av Pengerådet. Takk for at du hørte på. Du har hørt en podcast fra VG. Ansvarlig redaktør, Gard Steiro. Klaas Olsson, Kunderadio.
Akkurat nå har vi et strålende tilbud til alle Klubb Klas-medlemmer som er glad i lamper. Du får opp til 30% rabatt på bord- og taklamper fra Northlight, og 20% på dekorepærer. Lys opp det du er glad i. Velkommen til Klas Olsson. Vi fikser en!
Hei, hei alle sammen. Dette er Tore Sagen som snakker. Og her er det Harald Eia som du hører stemmen til. Jeg har lyst til å bare fortelle deg om en liten ting som jeg og Harald driver med nå om dagen. Tore Harald podcast yrkereporter, hvor vi avslørrer og avklarer hvem vi er, hvem samfunnet er, og kanskje også hvem du er. Og vi har allerede spilt inn en episode, og her skal vi til Bunsi, en ganske stygg sak på Sørlandet, hvor en mann er telt uønsket på en vanlig rutebuss. Er dette verdt å få med seg?
Det er absolutt verdt å få med seg, ja. Få med deg dette på plattformen poddmy.no.