Teksting av Nicolai Winther
Hjertelig velkommen til podkasten Leger om livet. Mitt navn er Anette, jeg er utdannet lege og har laget denne podkasten for å gjøre nyttig og god og spennende kunnskap om kropp, helse og sinn lett tilgjengelig for oss alle. I dag er jeg så heldig å ha med meg en veldig dyktig dame, hun heter Unni Eikeseth, og er norsk kjemiker, forsker, tidligere forskningsjournalist, lærerutdanner og forfatter.
Fra 2002 til 2015 var hun vitenskapsjournalist i NRK. Hun har skrevet fire bøker, blant annet to naturfagsbøker, og nå har hun kommet ut med boka «Vårt kjemiske liv – miljøgiftene rundt oss». Og jeg er skikkelig spent på dette. Hjertelig velkommen, Unni!
Tusen takk. Du har skrevet en ny bok. Du har skrevet fire bøker. Det var Google og deg her. Driftig da, må jeg si, men nå har du kommet ut med Vårt Kjemiske Liv. Hvorfor har du skrevet denne boka? Jeg har skrevet denne boka fordi jeg tror at jeg trengte den selv, og så tenkte jeg at den bør jo finnes. Og det er kanskje fordi jeg har lurt på det tidligere.
veldig selv da, altså er du, i mellomtiden så hører du at det er liksom at det er miljøgift der, eller at det er ja, er miljøliv der som du får høyere om gjennom media da, og så
Så har jeg begynt å lure på, er dette noe vi bør bekymre oss for? Eller er det sånn som noen andre sier at dette er ok, vi bare slapper av? Og så tror jeg at jeg har den bakgrunnen vår som kjemiker. Det har jeg jo lært gjennom utdanningen min. Vi kjemikere bidrar med å lage nye, bra produkter som er til menneskets beste, på en måte.
Så den bakgrunnen har jeg med meg, men så har jeg jo jobbet masse som journalist, og jeg tenker litt mer sånn kritisk, ok, men stemmer det virkelig? Så tenkte jeg, nå har jeg faktisk lyst til å prøve å finne ut av det her. Hva er det vi vet om dette stoffet? Altså hvor mange er det? Hvor finnes det? Hvorfor blir det i det hele tatt tilsatt i ting som vi bruker?
Så tenkte jeg, nå har jeg lyst til å skrive bokordene og bare prøve å snakke med masse folk og finne ut av det her. Og det er jeg så glad for. Jeg har vært litt engasjert i dette de siste par årene, og har blant annet en episode tidligere med en lege sitt, Pernille Kvernås, om miljøgifter. Men jeg ble så glad når jeg fant deg, Unni, for at
Det er så viktig at vi snakker om det. Vi skal gå inn på masse nå, men det er et tema som angår oss alle, og som angår oss mer enn det gjorde før, vil jeg kanskje si. Hva vil du si til det?
Ja, det tror jeg også. Det er jo sånn at det har blitt utrolig masse stoffer, rett og slett. Det er så mange at en klarer ikke å holde oversikten i det hele tatt. Og jeg synes jo det er også interessant at jeg som for eksempel er utdannet kjemiker, jeg klarer jo heller ikke å skjønne hva det betyr. Det er navnene som står på ingrediensliste, eller det er stoffene som jeg hører om. Og da tenker jeg at det sier noe om hvor
hvor vanskelig det er egentlig for oss vanlige borgere å forstå hva vi blir utsatt for. Og da kan vi jo heller ikke vite hva vi skal tro om det, og om vi skal beskytte oss. Så jeg tenker at vi trenger å vite mye mer om dette her. Du har jo brukt lang tid på denne boka, og har virkelig dypt dykket inn i temaet, og intervjuet masse dyktige folk. Hva ...
Hva setter du igjen med? Hva lærte du i denne prosessen som du merker har påvirket deg nå?
Jeg har lært veldig mye. Jeg oppdaget masse ting som jeg aldri hadde visst om. Det at det finnes miljøgifter, for eksempel i smink, i golvbelegg, i sjampoen. Det finnes så utrolig mange plasser. Det var en ting som jeg lærte.
Også det med at forskerne selv kan være ganske oppgitt for at det går så sakte. De finner ut at stoffene er uheldige, og så likevel, selv om de har så masse bevis på det, så tar det så lang tid før de forsvinner ut fra de produktene som vi forbrukere bruker.
Det er noe av det jeg har lært. Hvor små mengder, det har jeg heller ikke skjønt helt, men hvis noen stoffer virker som hormonhermer, så trengs det selvfølgelig utrolig små mengder. Nettopp fordi hormonen virker i så utrolig små konsentrasjoner. Det er så fint justert. Det er masse ting som jeg har lært.
Ja, jeg tror mange ikke er klare over, rett og slett. Men da må vi bare gå inn på det. Hva er miljøgifter? Ja, miljøgifter er jo på en måte stoffer som enten ikke blir burt ned, og som derfor hoper seg opp i miljøet. For eksempel blir det spist, og så lagres det i fettet til en organisme, og så blir det spist av neste, og så blir det konsentrert oppover av det.
og som etter hvert får uheldige effekter på helse og miljø. Men så kan det også være stoffer som blir nedbruttet i miljøet, men som vi bare er konstant utsatt for fordi det finnes i så mange produkter.
og som da kan likevel ha en negativ effekt. Og da er det jo sånn som for eksempel bisphenol A, som er et stoff som vil bli utsatt for gjennom ...
Kassakvitteringer for eksempel, eller innsida på hermetikkbokser, det er en sånn type stoff som kan være en hormonhermer, sånn at den virker som østrogen, kan herme etter det, og som vi da blir utsatt for gjennom de produktene vi omgives med. Har det blitt mer av det de siste årene, eller?
Ja, altså hvis vi går liksom 100 år tilbake i tid, så var det jo på en måte ingen av disse her stoffene er funnet opp på en måte, så det var jo ikke de der. Og så har det jo vært en utvikling med at noen stoffer kom med, og så har den jo da oppdaget at de var uheldige, og så har det jo heldigvis blitt tatt bort, og det gjelder jo sånn for eksempel sånn som det her er PCB-utvikling,
polyklorerte bifenylla som var veldig vanlig å bruke i blant annet i vinduesrute gamle dager. Så hvis du har gamle vindues, så blir det jo fortalt når det kommer opp på avfallstasjonene at den må leveres til farlig avfall, fordi det kan inneholde det. Eller, og dette er DDT som ble brukt som insektemiddel.
Og de som er født på 70-tallet, for eksempel, de ble jo utsatt for mer av de stoffene. Mens nå er jo de forbudt, og vi blir ikke eksponert så mye for dem. Men nå er det jo andre stoffer som har kommet inn. Sånn som for eksempel disse her fluorstoffene, som det har vært mye snakk om, og PFAS. Ja, ja.
Så det kommer å gå nye stoffer hele tiden, så vi blir utsatt for forskjellige stoffer ut fra hvor tid vi er født. Som du skrev til meg at et dårlig stoff blir kanskje erstattet med et like ille stoff, eller kanskje verre, og det blir en evig syklus, for det skal jo ganske mye til for at et stoff blir tatt av markedet, har jeg skjønt.
Ja, og det kan en jo forstå, hvis jeg tenker litt som en kjemiker nå, så kan en jo forstå det at industrien er kanskje veldig fornøyd med det stoffet de bruker, at det gjør at produkten får noen veldig gode egenskaper. Og da kan en jo forstå det at det er både vanskelig for deg sikkert å finne en god erstatning, og at kanskje vi som forbrukere igjen blir litt sånn misfornøyd fordi vi synes at ikke det produktet fungerer like bra lenger da.
Så jeg kan jo forstå det, men samtidig er det jo helt håpløst at når forskere har funnet ut, for nå er det jo 20 år siden, at de har funnet ut at bispenol for eksempel er uheldig, og at det er en hormon hermer. Men likevel er det jo i denne plasten på innsiden av hermetikkboksene våre. Fremdeles er det det, fremdeles. Ja, fremdeles. I alle hermetikkboksene.
Ja, jeg tror det er det som er det mest vanligste å få bruke, nettopp fordi det er så godt og det er så bra til det formålet, og at det er faktisk en ganske stor jobb for industrien å finne et alternativ. Det er kanskje mange som har fått en kassalapp for eksempel, som hvis en ser på baksiden, så står det av og til på deg at det er bisphenol A-fri.
Og det høres jo kanskje bra ut, men da er det jo dessverre vist at det kanskje er erstattet med bare en annen abisfenol, som er kanskje like ille. Så det er jo utfordringen med at det kanskje blir erstattet av noe som ikke nødvendigvis er noe bedre. Å herre min hatt!
Når du var på denne reisen, og du søkte rundt omkring, hva fant du ut av? Har vi noen tall på hvor mye vi blir påvirket, og hvordan det var før?
Ja, det er litt vanskelig det her da, for man vil jo ikke gjøre forskning på mennesker, og vi alle sammen bad jo i den samme suppa av miljøgifte. Men det en i hvert fall vet noe om, det er jo at det er, det finnes jo sånne databaser som sier noe om hvor mange stoff som finnes, som blir brukt da,
Men det er rett og slett litt vanskelig å holde oversikten over. Jeg vet ikke om noen egentlig har denne oversikten. Men et tall som på en måte skremmer meg litt da, som kjemiker, er jo at det finnes en sånn database som sier noe om alle kjemiske stoff som er oppfunnet. Og der er det jo nå 150 millioner forskjellige kjemiske stoff. Alle disse her er selvfølgelig ikke ut på markedet. Men det sier noe om...
Hvor fort det går da. Det regner med at vi passerer neste 50-miljonsmerke, jeg tror allerede neste år, i 2024. Så det går utrolig fort, og denne hastigheten med hvordan ny stoff blir oppdaget. Og så er det jo noen av disse der som havner ut på
for å bruke produkter. Så det er jo, jeg tror det er snakk om en 30-40 tusen stoffer som på en måte er i bruk. Og så er det vanskelig å selvfølgelig dokumentere hva effekten har. Det er jo ting som ofte kan ta mange ti år for forskere å avdekke. Jeg merker at jeg blir litt motløs, men jeg håper vi får litt håp igjen i episoden. Jeg tenker liksom, jeg leste nettopp i det medisinske tidsskriftet at
Det er en del krabbe som har så mye miljøgifter at de anbefaler at vi ikke spiser krabbekjøtt. Man tenker, hva skal jeg gjøre? Hvor skal jeg begynne? Det er så mye. Det er i havet, det er i naturen vår, det er i lufta. Men vi skal gå tilbake til det, for du har mange gode råd her. Men hva er de ulike kildene de mennesker får det mest i oss fra?
Det er jo først og fremst gjennom maten, det er jo hvertfall det forskerne sier. Fordi det er klart at i og med at miljøgifter ofte konsentreres opp i organismer, så er det klart at du havner deg gjerne i fett, i dyr som vi da eter. Så da kan man jo få det gjennom å ete kjøtt, feit fisk, smør eller melk.
bare fordi det er de som har spist ting som har hatt miljøgifte. Eller så kan vi selvfølgelig få det gjennom, altså fra grønnsaker er det selvfølgelig brøytemiddel, så vi kan få i oss det her.
Men så er det jo også forbrukeprodukt, så for eksempel så er det jo gjort målinger på barneromm, for eksempel at i støve på barneromm så kan det jo være miljøgifte, og det er sånn som kommer blant annet fra leikene, det er jo veldig masse plastleiker for eksempel i norske barneromm, sånn.
Eller så kan det være fra forbrukerprodukt som PC og mobiler og elektroniske duppedinger. Der ligger jo en del miljøgifter inni der som kan lekke ut over tid. Det er jo overalt rundt oss, men jeg tror det er hovedsakelig maten som er der vi får det i oss mest. Hvordan type mat er det vi får det i oss mest av?
Det er særlig fett, for eksempel. Det er der miljøgiften ofte blir lagret. Og feit fisk. Ja, ok. Men man vil jo ha i seg litt fett, og det er jo vanskelig det der. Men er det noen studier som viser at det er mindre miljøgifter i for eksempel kyr som går ute og spiser bare gress, eller søvn som bare spiser ... Vet vi noe om sånne ting?
Det vet jeg faktisk ikke. Jeg vil jo tro at det er veldig vanskelig å unngå når man bare lever i den verden man er. Det blir bare sånn at miljøgiftene hoper seg opp i fettet vårt. Det gjelder jo oss mennesker også. Så det er jo på en måte bare sånn fordi det bare er ute i miljøet, disse miljøgiftene. Men vi som mennesker kan jo selvfølgelig ta en del valg for å
prøve å unngå miljøgifte så det går jo an selvfølgelig å prøve å unngå det I boka di så skriver du at det var 300-400 forskjellige miljøgifter man fant i blodet stemte det?
Ja, jeg tror det var mellom 200 og 400. Det var vel forskere i Tromsø, tror jeg, som gjorde en sånn test av blodet til nordmenn. Og de sa vel det, at det egentlig ikke er noe sånn at nordmenn peker seg veldig masse ut, og at de er spesielt utsatt. Så det kan gå til at det er på en måte mange andre befolknings, altså folk i andre lande også,
har nok kanskje tilsvarende tall. Men det er ganske masse miljøgift som de finner i blodet hos vanlige folk. Var det sånn at det var mye mindre i blodet før i tida?
Ja, det har jo, hvis du går langt nok tilbake, så klart så var jo ikke disse stoffene funnet opp i det hele tatt, så var de jo ikke der. Men det er klart, da var det jo selvfølgelig utsett for kanskje andre farer, så man må jo selvfølgelig tenke på det også. Men det er jo
nytt, og det er jo sånn sett et eksperiment som vi blir utsatt for på en måte da, at vi blir utsatt for små mengder av stoffer som da ikke har funnet tidligere da. For mange av disse her er jo på en måte menneskeskapte stoff som ikke finnes i naturen fra før.
Så leste jeg en studie fra Norge hvor man har funnet mikroplast i brystmelk, og vi vet jo enda ikke hva det gjør med oss. Vi vet jo ikke hva det gjør med oss at vi har mikroplast eller miljøgifter cirkulerende rundt, men man begynner jo å se noen ting, og det...
Jeg tenker at jo mer vi setter fokus på det, jo mer kan vi finne ut av om det er så farlig eller om det ikke er farlig. Men jeg vil jo tro at når man har stoffer i blodet som hermer etter for eksempel våre egne hormoner, så er det klart at det har en påvirkning. Men i hvor stor grad blir vi egentlig eksponert? Er det stor forskjell fra de som bor i byen til de som bor på land? Er det stor forskjell fra land til land? Vet vi noe om det?
For eksempel i Norge har vi ikke så mange produksjonsplasser for mange av disse miljøgiftene. Da blir vi bare utsatt for det gjennom forbruketing og gjennom mat. Mens andre land der befolkningen kanskje bor rett ved en fabrikk der disse miljøgiftene blir laget, de kan jo bli utsatt mye mer enn oss da.
Men så er det jo vanskelig å si at det ikke er sikkert at det trenger å ha noe stor betydning på enkelt individ, at du har blitt syk på grunn av sånn. Det kan være veldig vanskelig for forskere å si noe om, og det er jo generelt veldig forsiktig alle sammen jeg har snakket med, med å peke på direkte årsaker. Men det de sier, det forskerne jeg har snakket med, er jo på en måte det med at på samfunnsnivå så har det
er det jo funnet å ha en effekt av mange av disse miljøgiftene, de kan gi øka risiko for blant annet overvekt, diabetes, utvikling av mange ulike kreftformer. Og så er det særlig det her med at for eksempel foster blir utsatt for hormonhermer i kanskje veldig sårbare perioder i fosterutviklingen. Det er jo også noe som en er bekymret for, fordi det kan påvirke
fosteret at det kan få redusert kognitive funksjoner, og at det kan få en risiko for å utvikle ADHD. Dette vet vi allerede, at visse typer miljøgifter kan øke risikoen for diabetes, ulike typer for kreft,
Det påvirker barnet i magen. Vi vet de samme tingene. Det kom en klare studie på. Ja. Det er skremmende, synes jeg. Ja, det er jo det. Men samtidig så er det jo sånn at forskeren som jeg har snakket med, sier jo at vi må ikke gå rundt og være bekymret for dette her, sant, som ...
Og det er jo heller ikke så mye vi får gjort med det at det på en måte er litt overalt. Men det vi kan gjøre noe med er jo at vi kan både skaffe oss mer kunnskap, slik at vi forstår mer om hva slags stoffer er det som finnes her. Og da kan vi jo også være med på å gjøre valgmessig
valg i samfunnet da, om hvordan er det vi vil ha det, og på en måte hva slags for eksempel rammer og regelverk som skal gjelde for industrien, hva ting de putter i de varene som vi bruker da. Så det er jo, jeg tenker at vi må i hvert fall begynne med å skaffe oss en del kunnskap, for det tror jeg der også at det er vanskelig kanskje for brukere å
og rett og slett få forståelse for hva det her i miljøgiftene er, for vi ser det jo ikke, så da kan det være litt sånn utydelig og vanskelig å skjønne hva problemet det her er. Ja, men det er visse grep man kan gjøre, og vi skal komme til det, men hva ser vi nå som er det som bekymrer deg mest? Altså, hva er de stoffene som du ønsker helst å unngå, som vi faktisk kan unngå? For vi kan jo ikke unngå svevestøv hvis vi bor ved veien, men...
Hva er det slags stoffer som du tenker at dette er veldig greit å bare unngå? Ja, jeg tenker at det er veldig mange ting man kan gjøre der da, som forbruker. Så man kan jo for eksempel unngå å kjøpe her med tikkbokser, sant? Og så kanskje velge sånne kartonger i stedet for da. Men hva er de trukket med? For det har jeg tenkt på mange ganger. Ja, det har jo gjerne et tynt plastlag da.
Det har de jo, men jeg tror det er først og fremst hermetikkboksene som har denne bisphenolen. Så det går an å velge å ikke bruke det. Det var jo et TV-program for brukerinspektørene for noen år tilbake, og da gjorde jo programlederne et forsøk der de bare levde på hermetikkmate i god stund, og da så de jo faktisk at nivået av bisphenol A i blodet gikk veldig opp på grunn av det.
Så det er klart det, og så begrenser det for eksempel, det kan du gjøre. Så kan en jo velge svanemerker vare, altså for eksempel hudpleieprodukt eller kosmetikk, eller sjampo og balsam og sånne ting som da er svanemerker. For svanemerker bruker førevarprinsippet og har forbud mot stoffer som kan være miljøgifte og som er miljøgifte.
Der er det for eksempel ikke parabene, som er brukt som konserveringsmiddel, men som også er vist å være hormonhermer. Det er klart for særlig ...
Særlig gravide for eksempel, så kan det jo være veldig lurt å unngå produkter som har hormonhermer. Det er ikke sikkert at det er krise for oss andre som da ikke er gravide, fordi da vil jo en hormonherme bare gå ut av blodet igjen, og så er vi tilbake igjen til normalt nivå når det har gått ut av kroppen. Men hvis du er gravid, så bør den jo unngå, tenker jeg. For da kan du ta et valg om du ønsker å bli eksponert for det eller ikke da.
Det er jo det med å unngå plastprodukter, sånn at du kan bruke metall- eller stålvannflaske i stedet for å drikke av en plastflaske, oppbevare maten din i tallerkena. Det bruker jeg når jeg har middagsrester, for eksempel, hvor jeg putter i en djup tallerken som er et fat på toppen.
så slipper jeg å bruke plastemballasjer. Det gjør jeg også. Men nå tror jeg jeg fikk veldig mange nysgjerrige gravide lyttere her. Hvordan produkter er det hormonhermer i, som vi vet? Det kan jo være type kremer, for eksempel fuktighetskrem. Det er ganske vanlig å ha parabener i det.
Men hvis du velger miljømerkekremmer, så vil ikke det være det? Nei, de bruker ikke paraben i de produktene sine. Men hva annet er det hormonhermeret i?
Det er særlig de som kommer på noe i farten, som er parabene. Det finnes mange forskjellige typer av dem, som er veldig mye brukt i hudpleieprodukt. Og så har du bisphenol, som er en hormon her, som du kan finne i hermetikk, blant annet. Hvordan er det, du nevnte også plastflaske, er det stor forskjell på de myke plastflasken og de som er harde?
Det er jo noe som har vært en overraskelse for meg i det prosjektet her, det er jo det at det kommer stadig mer forskning nå som viser det at plast er ikke bare plast. Vi hører jo at det er den eller den polymeren som utgjør det plastproblemet.
Men så viser det seg at forskere går inn og ser på hva som er i denne plasten. Da finner jeg massevis
Ofte mange hundre stoffer i den plasten som kanskje ingen visste om var der. Rett og slett fordi, og det gir jo mening for meg som er kjemiker, når du blander sammen kjemiske stoffer så skjer det jo mange kjemiske reaksjoner ofte. Så det er ikke sikkert at du får dannet bærerinn av lange fine polymeren som du skulle ha til det plastproduktet, men at det blir dannet masse sideprodukter. Og de følger jo med inn i denne plasten.
Så det er jo forskning som er gjort blant annet på NTNU som har vist at her finnes det massevis av stoff som kanskje de ikke engang vet hva er, og det er flere av dem som ser ut til å være toksiske og ikke bra, og kan ha hormonhermerne effekter.
Ja, for at den leste den studien der, og da tok de altså helt vanlige ting, sånn som yoghurtbæger, de tok den der plastkoppen, nei, den som er på kaffekoppen, de tok veldig mye sånne vanlige ting, leker, sånne ting som du bruker egentlig ganske mye i det daglige, og så testet de alle disse produktene, og de fant vel miljøgifter i absolutt alt.
Ja, det var vel noen produkter som ikke inneholdt så mange, men det som de forskere nå hadde håpet på, var kanskje å finne at de kunne gi noen klare råd til forbrukere, at den typen plast er alltid bra, eller inneholder alltid lite giftstoff, mens denne burde unngå. Men det jeg egentlig fant, var vel det at det var ikke så lett å, ja, det kunne være, det var ikke lett å si at det alltid var sånn, eller alltid sånn. Nei.
Så det gjør jo at vi som forbrukere, det er vanskelig for oss egentlig å vite da, hvor, ja. Men jeg tenker at når du sier det egentlig så tydelig, så tenker jeg at hvis man skal leve etter førevarprinsippet, så er det jo kanskje greit å prøve så godt det lar seg gjøre, og
Få treleker til barna, kanskje mindre plastprodukter. Men det er jo ikke så veldig lett. Jeg har jo to barn selv, og jeg husker jeg synes det var veldig vanskelig det der. Og så tenkte jeg også på disse trelekerne med all den malingen som flassa av, og det kan jo være ting der også. Det er jo ikke så veldig lett.
Men det å unngå plastflasker, hvis den har blitt varm opp i byen for eksempel, en plastflaske, så kaster vi ut det i vannet. Det er bare sånne små ting som kanskje gjør at vi blir eksponert i litt mindre grad. Hvordan andre råd tenker du når det kommer til plastikkprodukter som gjør det lettere for oss å unngå å få disse stoffene i oss?
Ja, nei, det er jo vanskelig. Jeg er jo både tante til unga og mor selv. Jeg vet jo at ofte ønsker for eksempel unga seg... Ja, ofte er det jo bare sånne plastting som står på ønskelistene. Så det er ikke lett å unngå det. Og jeg har ikke noe veldig strengt forhold til det her. Så jeg tror at det er bare det at du tenker litt mer gjennom det der hvis du har kunnskapen.
og da kan du i hvert fall tenke at kanskje jeg skal velge et annet produkt. Så jeg prøver jo egentlig bare generelt å unngå å bruke plast, men som sagt, jeg har ikke noen veldig strenge regler for meg selv der, så hvis jeg nå, ja,
Jeg bruker jo plastposer jeg også. Det er ikke sånn at jeg er veldig streng med meg selv der, for man skal jo tross alt få hverdagen til å gå opp, og det er som sagt ikke krise. Det er jo mer på det store nivået, på samfunnsnivået, at vi må prøve å unngå eller prøve å begrense
bruken av det og på en måte alle miljøgiftene som på en måte da den samler effekten av det, sant? Men jeg synes at som hver enkelt også må ikke vi lage alt for strenge rammer for oss selv, for vi skal jo leve og da. Ja, og det er jeg veldig enig med deg i det der at vi er jo robuste mennesker, heldigvis. Vi tåler ganske mye, men
Men det er jo bare sånne små ting som kan gjøre at du blir eksponert i mye mindre grad, og jeg er heller ikke veldig streng på det, men etter at jeg har lest en del opp om det de siste årene, så har jeg gjort sånne
Sånn som du sier, hvis jeg har mat, så tar jeg alltid bare en dyp tallerken med en liten tallerken oppå, eller glassbeholdere, hvor jeg før alltid brukte plastfolie. Nå vet vi at plastfolie, der er det jo ganske mye som kommer over i maten hvis man bruker mye. Det er sånne små ting som...
Og hvis jeg får en kvittering, så gidder jeg ikke å holde i den og drive og knytte på den. Jeg kaster den med en gang. Og det er liksom sånne små ting som å bytte ut plastflasken med metallflaske...
Ja, jeg trenger flere tips fra deg, men jeg synes ikke det påvirker meg i hverdagen. Det at jeg tar de valgene, jeg har ikke brukt noe ekstra tid på det. Men selvfølgelig hvis man skal begynne å prøve å unngå alt av svevestøv og absolutt alle miljøgifter, så vil det gå utover livskvaliteten din. Og jeg tenker at det er viktig at vi ser på oss selv som robuste mennesker som tåler litt. Ja, det tenker jeg er en god leveregel. Også er det jo fint at vi kan...
Hvis en har kunnskapen, så kan en jo både nettopp selv ta de avgjørelsene som du sier her. For det er klart, hvis en ikke vet noe om det, så blir en jo bare eksponert for ting uten at en selv har tatt valget. Men jeg tenker det å ha kunnskapen, og så velge, da kan man velge selv.
hva man vil gjøre og hvor masse innsats man vil gjøre der. Men ikke minst det med å være med på å lage for eksempel regler for industrien, eller kanskje være med på å stemme inn folk som har lyst til å jobbe for at industrien skal virkelig unngå å bruke miljøgifte, og at førevarprinsippet for eksempel skal gjelde det.
at den skal hindre at nye stoffer kommer ut på markedet, og så at vi skal stadig være gjennom denne lupen med at nye stoffer blir innført, og så går det noen ti år, og så oppdager vi at det var jo ikke bra, og så må en prøve å ta det bort. Så jeg tenker at det er på de store...
og samfunnsnivå, at vi i et demokrati kan være med på å bestemme hvordan vi vil ha det. Det er kanskje vel så viktig som at hver enkelt av oss kan ta noen valg for oss selv. Men jeg tenker det er også veldig viktig at sånne som deg skriver bøker om det er sånn at vi som enkeltmennesker kan ta grep før
industrien klarer å endre på ting. Denne prosessen går altfor tregt. Når du forteller meg at miljøgiften kan gjøre at barna våre utvikles
i negativ forstand, at de kan få helseplager av at mor får gi seg bisphenol A, da tenker jeg at vi har faktisk ikke tid til å vente på industrien. Det å få litt kunnskap om dette er kjempeviktig. Og det er derfor jeg er så glad for at du har skrevet denne boka, Unni, for der skriver du jo også hvordan vi kan skjerme oss. Og kan du fortelle litt mer om hvordan små grep, hvordan små ting kan gjøre at vi skjermer oss litt mer i større grad?
Ja, skal vi se om jeg kommer på flere ting? Vi pusset jo puse vårt for noen år siden, og da tok vi jo vekk for eksempel, vi hadde jo litt sånn gammelt vinylgolvbeleg som ser ut som tre, og det var jo ikke sånn kjempefint heller, og det vi egentlig tok det vekk for var at vi syntes at det lukta litt sånn,
litt sånn limaktig kanskje, eller litt sånn ekkelukt da. Så vi tenkte, vi skulle ta vekk det her da. Og da, når vi fikk levert det her ut på avfallstasjonen, så spurte jeg hvor det her skulle da, og da pekte det jo på en sånn plass der det stod farlig avfall. Jeg bare, hæ? Det er jo golvet vårt. Ja, og da sa de at sånn gammelt vinylgolbelegg, det kan jo da inneholde
miljøgifter, sånn som eftalata, litt vanskelig ord, men som det er sånne mjukgjerrer, sånn for plasten til å bli mjuk. Det finnes det ofte i leika faktisk også, sånne eftalata. Så tenker jeg det også, bare rive av det gamle golvbelegget, og så erstatter vi det med noe som ikke var kjempedyrt, men ganske enkeltfuret golv. Men jeg har prøvd å tenke sånn, bare bruke litt reine materialer for eksempel, og hvis du skal pusse opp,
Bare tenk litt på hva du har på veggene og golvet. Det kan jo være en ting, men det trenger ikke å være dyrt å gjøre det miljøvennlig. Unge er jo ofte nede på golvet og tar på ting og
Så det er jo det at jeg synes det er litt ekkelt å tenke på at de da har gått på det her vinylgolvet her da. Men nå er i hvert fall det ute. Så det er jo en sånn liten ting som man kan gjøre da. Men jeg tenker sånn klær og sånne ting. Er det miljøgifter i klærne vi har på oss?
Det er jo ganske strengt med miljøgifte i klær. Det står jo at vi skal vaske klær før vi tar det i bruk. Det er jo egentlig en vanlig huskeregel som man blir bedt om å gjøre. Det er jo nettopp fordi det kan inneholde rester av miljøgifter. Så ja, det kan jo være litt der.
Jeg fant ikke sånn at det var gjort veldig mange studier eller undersøkelser på det, men jeg fant jo en sånn studie fra Sverige, der det ser ut til om de har jobbet en del med det. Og da har de jo funnet at det er noen stoffer som kan bli med kli av. Men her har jo det vært mange sånne miljøorganisasjoner som har jobbet ganske kraftig for å presse
den kles tekstilindustrien på en måte i en litt mer miljøvennlig retning. Så det er jo mange av de store kjedene som har blitt påvirket av de kampanjene der, og som har prøvd å begrense miljøgiftene. Men det som kanskje er verre her, er jo at de ikke nødvendigvis følger med i de kler som vi får, men at det selvfølgelig uansett medfører masse utslepp av miljøgifte der kler blir laget. Og det
Og det er klart at miljøgifter kjenner jo ingen grense, så de blir jo spredt rundt omkring. Så jeg tenker at vi har et ansvar vi også på å tenke gjennom at vårt glesforbruk for eksempel bidrar til å
Ja, utslipp av kjemikalier da. Så det er jo særlig, klesindustrien har jo et kjempe stort fotavtrykk der da. Ja, og jeg måtte bare lete opp en studie, for det er en studie som er gjort på treningsklær, der fant de ganske mye BPA i disse treningsklær-tekstilene.
Og det de fant ut av at selv om de vasket i vaskemaskinen, så gikk det ikke ut. Det kunne egentlig bare spredes til de andre klærne litt i en liten grad. Men jeg bare tenker, at det forskes mer på, for du ser en liten studie i Sverige, jeg fant en liten studie fra USA, men det er ganske lite. Og jeg går jo i treningsklær døgnet rundt skød, så jeg elsker jo å gå i sånne tekstiler, men disse tekstilene er jo ikke naturlige for oss.
Nei, og det der kjente ikke jeg til. Det sier jo bare noe om at vi finner disse miljøgiftene på de rareste plassene. Det er jo mange forskere som sier at de har blitt litt overrasket over hva slags stoffer de finner i en del produkt. Det er jo ingen grunn til at det eller det stoffet bør være i det produktet der. Så jeg tror nok at det er mange stoffer som finnes i produkt som vi verken finner,
kjenne til da, eller som kanskje ikke har det vært, kanskje ikke produktet har blitt særlig mye dårligere hvis det ikke var der, men tvert imot bedre for oss for brukere, for da slapp vi å bli utsatt for det. Så jeg går og tenker at vi kan gjerne ha mer oppmerksomhet rundt det her, og gjerne få mer info om hva som finnes i de kledprodukter, hudpleiprodukter og alt mulig som vi bruker. Jeg synes vi har rett
til å få den informasjonen. Ja, og jeg tenker at med denne kunnskapen, jeg klarer ikke å la være å se på det som litt sånn livets syklus, at når man får mer kunnskap om dette, så ønsker man også å gjøre endringer. Det å kjøpe en brukt sofa, da slipper du masse miljøgifter som har dunstet ut av deg i noen måneder etter man har kjøpt det inn, og
Man kanskje ikke ønsker å kjøpe så altfor mye klær eller altfor mye nye ting hele tiden. Fordi man kan bli eksponert for mer miljøgifter jo mer ting du kjøper inn og tar inn i huset. Og jeg tenker kanskje at det bidrar til at vi kanskje på sikt vil leve mer bærekraftig. Jeg merker hvertfall at det påvirker meg. For at du ser meg, det å leve bærekraftig det påvirker din personlige helse. Da blir man kanskje motivert på en annen måte enn du tror.
Ja, det tror jeg også, at du kan bli påvirket på den måten der, og når du da begynner å handle på en måte mer miljøvennlig, så kan jo det påvirke holdningene dine da, så det her kan jo gå hand i hand da, og da blir man kanskje mer, rett og slett får mer oppmerksomhet rundt det her problemet, og
Det med forbrukermakt, det at forbrukerne er opptatt av de tingene her, det gjør jo selvfølgelig at de som lager varer som vi har lyst til å bruke, de vil jo også prøve å lage produkt som vi vil ha. Da vil det nok merke seg at folk vil ikke ha det hvis det er
Ja, miljøgifte med. Så jeg tenker at jo mer vi snakker om det, jo mer vi forventer på en måte av informasjon om det og forteller at vi ønsker produkt uten miljøgifte, så vil nok industrien måtte forholde seg til det da.
for å bli kjøpt. Og det er det som er så bra, ikke sant? Når vi spør mer etter økologisk mat, eller hvis vi spør etter vaskemidler som ikke inneholder miljøgifter, vil ha svanemerker, eller kjøpe vaskemidler sånn som fra Siso oppsett, et norsk merke som er veldig opptatt av dette, så jo mer vi som forbrukere etterspør det, jo mer muligheter vil vi få. Det er det jeg tenker at det blir en positiv spiral av det.
Jeg ser at det er et skifte i mentaliteten. Før tenkte vi at så lenge det ikke er vist å ha noe effekt nå, så er det helt ufarlig. Men flere og flere går til det. Kanskje vi skal være litt førevar? Veldig mange forskere snakker om det nå. Jeg tenker det er en positiv trend at vi begynner å snakke i de termene. Hva gjør du selv da, Unni, for å begrense miljøgiftene?
Noe jeg har blitt veldig oppmerksom på er denne svære gruppen med disse fluerstoffene, disse fluorkarbonstoffene. De er nesten helt umulig å unngå, for de er etter hvert...
overalt, og det rarer jeg jo på en måte underveis som jeg har jobbet med den boka og sånt, jeg tror i starten når jeg begynte å lese om det og det sto på Miljødirektoratets nye stier så tror jeg det sto at ja, det her er rundt 6500 forskjellige stoffer, men nå mot slutten av den, altså rett før jeg ga ut boka, så var det jo kommet opp i 10 000 da, sånn at det er bare så mange stoffer og de finnes da overalt, altså i
i ytterkle, for å gjøre det vannavstøtende, i gummistøvler, det kan også være i pizzaeske, altså papp på en måte, for å gjøre det vannavstøtende og fettavstøtende. Og så har det jo også faktisk vært tilsatt i kosmetikk, for å gi det en litt sånn lett å smøre ut. Å!
Å, herregud! Disse stoffene er overalt, og så blir de jo kalt forever chemicals, fordi de er så lite nedbrytbare, sånn at de
Dette har vært masse skrevet om. Det har vært masse om det i media. Men disse stoffene prøver å unngå. Jeg tenker at det er greit å prøve å unngå det. Det er vanskelig, men hvis den går i butikken, så kan den etter hvert se at det er en del yttertøy som er merket med at det er fritt for fluorcarboner. Ikke mange, men det er litt. Forhåpentligvis kommer det mer. Jeg håper at det merker seg at folk ønsker å unngå det.
Og så har jeg jo ikke teflonpanne eller sånt hjemme, for det er jo også sånne fluorkarbonstoffer.
som jeg er i det. Stort sett holder de seg i den steikepanna, for eksempel. Det er jo meningen at det skal være der, men det er jo, svit det jeg har sett, så sier forskere at hvis det blir masse oppvarmer, så kan det på en måte lekke ut stoffa fra den panna. Og så er det jo ikke minst det med tanke på at
Folk blir jo eksponert rundt der det blir produsert disse her stoffene. Så vi vet jo det at i USA er det mange millioner amerikanere som har disse stoffene i drikkevattene sitt.
og en studie som er gjort blant annet fra Italia, der de også har stor produksjon av disse stoffene her. Og da har de jo sett det at menn som bor i området rundt den produksjonsplassen, der ser de at de får kortere penis og mindre testikkelvolum og dårligere seddkvalitet. Så det er helt tydelig at det påvirker det mannlige kjønnssystemet på en måte.
Og det tenker jeg at jeg ikke har lyst til å være med på å bidra til at disse stoffene i det hele tatt skal bli produsert. Så derfor tenker jeg at jeg bare prøver å unngå å kjøpe det. Men det er som sagt nesten umulig da. Men for eksempel regnjakken vi har, vet man om den lekk disse stoffene?
Jeg tror vel at i prinsippet skal de vel ikke gjøre det, fordi de er jo liksom polymeret i den formen de er i en sånn jakke. Men
Der tror jeg at den trenger mer kunnskap, rett og slett. Så alt som er vanntett, eller mye av det, har disse stoffene i seg? Ja, har disse stoffene. Men nå har jo Norge foreslått å forby hele den stoffgruppa, altså med alle disse 10 000 stoffene. Det er jo fantastisk! Ja, så vi får håpe at det kommer et forbud. Men det er klart, da kan det jo hende at vi forbrukere også vil...
oppleve at kanskje mange produkter ikke holder samme standard som før, fordi det er jo selvfølgelig så populært i bruk fordi det er helt sikkert fordi at industrien mener at det gir veldig gode egenskaper. Så det er alltid den der balansen der med at det er jo, industrien tenker vi må ikke tenke at industrien er ond nødvendig, fordi at de tar i bruk sånne stoffer. De gjør det jo fordi de ønsker at det skal bli et godt produkt. Men
Men vi forbrukere har jo også rett på å få produkter som ikke utsetter oss eller miljøet for uheldige stoffer. Så jeg tenker at det må i fremtiden bli sånn at hvert enkelstoff som skal tas i bruk, da må en faktisk gå gjennom en sånn ordentlig utvikling.
kvalitetssikring da, som ikke bare går på egenskaper, men også på hva effekt har det på helse og hva effekt har det på miljøet. Vi kan ikke holde på med at vi starter vekk liksom, oi, her var et flott nytt stoff. Det tar vi i bruk, og så oppdager vi at det var uheldig. Og så må vi ha en sånn lang prosess med å prøve å få det trekt fra markere, for det tar jo tid da. Ja, det er akkurat det. Men hvordan panne bruker du når du ikke bruker teflon?
Jeg har jo en sånn gammel laksjernpanne. Så det bruker jeg. Den er litt tyngre, men den er jo veldig...
Veldig fin denne. Hvis du bare har oppi litt olje når du steker ting, så setter jo ting seg ikke fast, synes jeg. Så det synes jeg funker ganske bra det også. Ja, jeg er enig. Og så er det jo andre, man kan jo bruke, det er jo andre typer merker som ikke har disse stoffene i selve panna. Har jeg skjønt, vet du hvordan merker det er?
Nei, det har jeg faktisk ikke satt meg inn i. Jeg prøver bare å kjøpe produkter som er enten stålgryte eller jernpanne eller sånne produkter. Ja.
Ja, det blir spennende å se på fremtiden. Jeg tenker bare på hvis det blir forbudt med de stoffene. Tenk deg alt av disse klærne, alle sko som har dette i seg, jakke. Vi bruker det jo så mye, særlig her i Norge, i dette kalde, våte nord. Det blir spennende å se, men jeg har troen på at vi kommer til å se endringer når
Folk som deg, som forsker på det, og som skriver om det, og som engasjerer seg, bryr seg. Når vi får disse bøkene og disse podkastene ute, så vil flere og flere ønske å ta bedre valg med den kunnskapen.
Og man kan ikke ta andre valg hvis man ikke har den kunnskapen, så det å dele den kunnskapen er kjempeviktig. Så tusen hjertelig takk til deg, Univ, for at du stilte opp i podcasten og at du har skrevet denne boka.
Tusen takk for at du inviterte meg. Dette var veldig hyggelig. Har du noe mer du ønsker å si før vi legger på for dagen? Jeg kan jo bare si at jeg selv fikk veldig masse håp av å høre den historien om den lille sjøsneglen, purpursneglet, som vi har langs kystene her i Norge. Du har sett det på steina litt ute i fjæra der da.
Den var jo sånn at hosneglene utviklet rett og slett penis av en miljøgift som var mye brukt på maling på båter utover fra 60-tallet til 90-tallet da.
Rett og slett fordi de ble hormonforstyrret. Og det her gjorde jo at den purpursneglen forsvant jo veldig mange plasser. Og det var jo mange andre marinearter som også fikk problem på grunn av denne malingen. Men heldigvis så var det jo sånn at når forskere på en måte fant ut at det er for
fortalte og viste frem hva som skjedde, så klarte jo hele verdenssamfunnet å reagere og bli enige om å ha... Nei, da forbyr vi det stoffet her. Det var et stoff som heter tributyltin, TBT. Og det var forresten også tilsatt i plast, blant annet i drikkeflaske. Så...
Så jeg tenker, da så jeg en jo både hvor dramatisk effekt en sånn miljøgift kan ha på en organisme, og så ser vi også for et, altså vi kan handle hvis vi bare vil, og nå er jo det og den purpursneglen er jo friskmelt. Nei, hvor fantastisk! Så nå ser jeg ikke lenger det problemet hos deg. Og det tenker jeg er en kjempefin og håpefull historie som viser at vi
vi er i stand til å slutte med miljøgifte og få deg ut av miljøet vårt når vi bare vil da Åh, det er veldig fint at du tar med sånne historier for det gjør også at vi får litt sånn handlekraft vi ser at det
grep kan fungere. Det blir ikke så håpløst som det kanskje kan føles som når man får servert hvor mye miljøgifter vi faktisk blir eksponert for. Så det var veldig fint at du delte den historien. Hvor kan mine litter nå deg?
Jeg er jo blant annet på Twitter, så der liker jeg å twittere om nyheter, særlig innenfor forskningsverdenen. Jeg følger ofte med på nyheter om miljøgifte og håpefulle løsninger når det gjelder det. Hva heter du der? Hva heter du der?
Unnie Eik. Unnie Eik. Er det på Instagram? Og på Instagram. Der er jeg også. Unnie Eik. Unnie Eikeshet heter det vel sikkert der. Unnie Eikeshet. Og så kan man kjøpe boka di, Vårt kjemiske liv, Miljøgiftene rundt oss, I alle bokforhandlere. Ja.
Og den anbefaler jeg varmt. Og hvis dere har noen spørsmål til denne episoden, spørsmål til meg eller Unni, så kan dere skrive under i episoden på Instagram eller Facebook. Og med det så sier jeg tusen takk til alle dere som abonnerer på Leger om livet pluss på Spotify og på Apple. Og ja, takk for i dag. Det var en veldig hyggelig prat, Unni. Ha det godt! Ha det!
Teksting av Nicolai Winther