‹ Tilbake til podkaster ‹ Leger om livet

4/15/2025

#196. Naturens overraskende effekter på helsen vår! Med psykolog Marianne Sleire Lundblad.

I denne episoden av Leger om livet snakker Anette Dragland med psykolog Marianne Schleyre-Lundblad om naturens positive effekter på helsen. De diskuterer hvordan naturen påvirker immunforsvaret, søvnen, relasjoner og psykisk helse, og viktigheten av å koble seg til naturen for både barn og voksne. De nevner også fordelene med blant annet kuldebad og jordkontakt.

00:04

I denne episoden diskuterer vi viktigheten av akuttberedskap og hvordan naturterapi kan forbedre mental helse og velvære.

07:23

Naturen er essensiell for barns helse og velvære, men vi mister kontakten med den i vår urbane hverdag.

18:19

Dagslys og naturen styrker immunforsvaret vårt gjennom komplekse kommunikasjonsnettverk mellom trær og mennesker.

26:51

Naturens elementer, som jord, luft, og farger, påvirker mental helse og velvære mer enn vi forstår.

39:07

Isbading gir mestring av ubehag, styrker fellesskapet, og øker livskvaliteten gjennom delte, unike opplevelser.

Transkript

Nevnt i episoden

Norsk Luftambulanse

Podcastens sponsor, nevnt i en reklame for deres årlige akuttaksjon.

Hjelp 113 appen

En app som sender posisjon til nødetatene, anbefalt av Anette.

Marianne Schleyre-Lundblad

Psykolog, filmskaper og småbruker, gjest i podcasten. Har skrevet boka "Natureffekten".

Natureffekten

Boka til Marianne Schleyre-Lundblad, om naturens positive effekter på helsen.

NRK Super

NRK-kanal hvor Marianne har regissert barnetv-serien "Nysjerrig Noa".

Nysjerrig Noa

Barnetv-serie regissert av Marianne, om natur, dyr og matproduksjon.

Bærum

Marianne bor på et småbruk i Bærum med familien.

Hesteassisterterapi

En terapiform Marianne nevner å starte opp med.

Vandreterapi

En terapiform Marianne nevner å starte opp med, utført utendørs.

Sørlandet sykehus

Sykehus som bruker natur i behandling av pasienter.

Gaustad sykehus

Sykehus som legges ned, til tross for vakker beliggenhet i skogsområde.

Akershus universitetssykehus

Sykehus hvor pasienter fra Gaustad flyttes, midt i et trafikkert område.

Richard Louv

Forfatter av "The Last Child in the Woods", nevnt i diskusjonen om nature deficit disorder.

Nature Deficit Disorder

Et begrep brukt til å beskrive manglende kontakt med naturen hos barn.

Mycobacterium vaccae

En jordbakterie med potensielle antidepressive effekter.

Nukleus suprachiasmatisk

Et område i hjernen som nullstiller den indre klokken, påvirket av sollys.

Fytonsider

Stoffer som trær avgir, som øker antallet natural killer cells i kroppen.

Natural killer cells

Immunceller som er en del av kroppens første forsvar mot kreft og virusinfeksjoner.

Mycelia

Sopp som hjelper trær å kommunisere og utveksle næring under bakken.

Oda Weiderkog

Nevnt i forbindelse med en diskusjon om de fire elementene i naturen.

John Muir

Sitat fra John Muir om villmarken som klodens håp for fremtiden.

Løkkagården

Mariannes småbruk hvor hun holder kurs og formidler kunnskap.

Anette Dragland

Utdannet lege og vert for podcasten "Leger om livet".

Deltakere

Host

Anette Dragland

Guest

Marianne Schleyre-Lundblad

Sponsorer

Norsk Luftambulanse

Poeng

Det som skjer de første ti minuttene etter en ulykke er viktigere enn de neste timene på sykehuset.

Understreker viktigheten av førstehjelp og rask respons ved akutte hendelser.

Den eneste feilen du kan gjøre i en akutt situasjon er å ikke gjøre noe.

Oppfordrer til handling og ansvar i kritiske situasjoner.

Naturen er en viktig del av det norske folkeskjela, men forskningen viser at vi er stadig mer frakoblet av naturen.

En påstand som setter søkelyset på en viktig samfunnsutfordring.

Vi er jo skapt for å være i natur.

Et sentralt argument for å fremheve naturens betydning for menneskelig velvære.

Naturen er en viktig buffer i den situasjonen vi har i dag, der det er veldig mye skjerm, det er veldig mye innetid.

Naturen som motvekt til moderne livsstil.

Vi har aldri til en dag i dag klart å finne noe som er bedre enn det naturen gir oss.

Et sterkt argument for å verne om og utnytte naturens ressurser.

I villmarken ligger klodens håp for fremtiden.

Et sitat som understreker viktigheten av å bevare naturen for fremtidige generasjoner.

Påstander

Mangelfull søvn og skjermbruk på kvelden har direkte innvirkning på psykisk helse, og man har mye høyere sannsynlighet for å utvikle depresjon og angst.

En påstand basert på forskningsresultater.

Antallet natural killer cells øker etter en tur i skogen, og effekten kan vare i flere dager.

En påstand basert på forskningsresultater.

Trær kommuniserer med hverandre gjennom røtter og soppnettverk.

En fascinerende påstand om naturens kompleksitet.

Mycobacterium vaccae, en jordbakterie, har en antidepressiv virkning.

En påstand basert på forskningsresultater.

Bastu kan redusere inflammasjon i kroppen og bidra til bedre søvn.

En påstand basert på forskningsresultater.

Lignende

Laster

Hei kjære litter! Før vi går i gang med dagens episode vil jeg bare dele noe viktig med deg. Denne annonsen er gjort i samarbeid med stiftelsen Norsk Luftambulanse, som nå er godt i gang med sin årlige akuttaksjon. Akuttaksjonen handler om noe som kan bli livsviktig, nemlig din rolle i akuttberedskapen. For visste du at det som skjer de første ti minutteren etter en ulykke er viktigere enn de neste timene på sykehuset? Når noe skjer er det ikke alltid helsepersonell som er de første på stedet. Det er folk som deg, og det du kan gjøre kan faktisk redde liv.

Og 9 av 10 ganger er det noen du kjenner som trenger hjelp av deg. Og da er det en ting som virkelig teller. At vi tør å gjøre noe. For den eneste feilen du kan gjøre i en akutt situasjon er å ikke gjøre noe. Derfor høyer jeg sånn på akuttaksjon som ønsker å gjøre oss tryggere under sånne hendelser. Det første tiltaket kan være å gjøre noe så enkelt som å laste ned hjelp 1.1.3 appen. Det er en app som kan sende posisjonen din automatisk til nødcentralen når du ringer 1.1.3 gjennom den.

Jeg lastet ned den til meg og min eldste sønn. Vi har også simulert at vi er hjemme, og så blir jeg plutselig bevisstløs. Og da har han øvd på å gå inn på appen og late som han ringer, for å gjøre det lettere for han å huske på hva han skal gjøre hvis en hendelse faktisk skulle skje. Det å ha øvd bare noen minutter på hva man skal gjøre under en akutt situasjon, gjør det så utrolig mye lettere for oss å huske på hva vi skal gjøre hvis det skulle skje.

Hvis du ønsker å lære mer om dette, og hva du kan gjøre under en akutthendelse, så gå inn på norskluftambulanse.no. Og jeg anbefaler varmt å laste ned appen hjelp113. Takk for at du lyttet, og takk for at du bryr deg.

Hjertelig velkommen til podkasten Leger om livet. Mitt navn er Anette Dragland, jeg er utdannet lege og har laget denne podkasten for å gjøre nyttig, god og spennende kunnskap om kropp, helse og sinn lett tilgjengelig for oss alle. I dag har jeg med meg psykolog Marianne Schleyre-Lundblad. Hun er også filmskaper og småbruker og har naturen som en grønn tråd gjennom alt hun gjør. Hun har

Hun har nylig resisjert barnetv-serien Nysjerie Noa for NRK Super, hvor kunnskap om natur, dyr og matproduksjon står sentralt.

Marianne bor sammen med familien på et lite småbruk i Bærum, hvor hun praktiserer sitt virke som psykolog, holder kurs og formidler kunnskap til barn, unge og voksne om bærekraft, matproduksjon, dyr og natur. Og nå har hun kommet ut med boka Natureffekten, naturens overraskende virkning på immunforsvar, søvn, relasjoner og psykisk helse. Herre min, vi kommer til å ha masse å snakke om. Hjertelig velkommen! Tusen takk, Anne. Å, det er så artig den boka di. Det er så...

Det er så spennende å lære om alle de effektene naturen gir oss. Hvorfor er du så engasjert i dette?

Åh, ja, det er et godt spørsmål. Jeg har vel fått naturen inn med morsmelker, tenker jeg. Så det har vært stort miljøengasjement i min familie i min oppvekst. Og så har vi hatt naturen rett utenfor studiet på Vestlandet. Så vi har vært veldig mye ute i vill natur. Og så har det vært mange gårder i familien, så vi har vært mye ute der sammen med dyr. Så det har liksom alltid lagt i meg, dette naturengasjementet. Og så jobber jeg veldig lenge som psykolog på kontor i byen.

Og fikk kjenne litt på det, men så kjente jeg etter hvert at jeg savnet å trekke inn litt flere elementer i terapien. Så det var akkurat som det var et eller annet som manglet.

i meg selv, og egentlig tenkte jeg at det kunne vært fint å introdusere noe mer for klientene mine. Så derfor har jeg tenkt å nå starte opp med hesteassisterterapi, og med vandreterapi der rett og slett, der man er utendørs. Ja, for det skriver du jo om i boka. Kanskje vi skal bare begynne med det, for jeg synes det er så spennende. For du sier at forskningen viser at det å være sammen i naturen gjør noe med hvordan vi kommuniserer og oppfører oss mot hverandre. Det er interessant. Ja.

Det er veldig, veldig spennende. Og det er jo noe med når man er ute, dette med terapi da, hvis jeg skal snakke ut ifra det som psykolog, så er det noe med at det å sitte ansikt til ansikt, se hverandre i øynene sånn som jeg og du gjør nå, over et bord,

om det er på et kafé eller om det er på et terapikontor, så kan det jo være litt ubehagelig for noen å sitte og se på hverandre og føle seg litt sånn observert, eller at du hele tiden må komme opp med noe smart å si. Men når du er ute og går i naturen, så har du omgivelsene rundt deg som du kan hvile blikket på. Og da er det mer rom for stillhet, tenker jeg. Så da er det ikke sånn at man alltid må prestere eller føle at man må si noe smart. Det er greit å gå litt stille.

Og så har du i tillegg alle de elementene som vi sikkert skal snakke masse om i dag, i naturen, som gir en naturlig beroligende effekt. Og det å være rolig, det er jo et godt utgangspunkt for åpenhet og for samtale og for nærhet. Når man legger bort stresset og beredskapstilstanden og går inn i den samtalen.

måten å være sammen på så gjør det noe med hvordan vi interagerer også. Men er det mer snakk om det i terapiform dette med å bruke naturen som en terapi?

Ja, det er økende. Det er ikke så mange enda. Men det er jo et sykehus på Sørlandet, jeg er ikke helt sikker på hvilket det er. Men de har begynt å bruke naturen i behandling av sine pasienter nå, og de har sett effekter av det, og de utvider det veldig nå. Så der skjer det masse, og de er ganske langt fremme på det her i Norge. Og jeg håper jo at smitteeffekten vil bli stor da. Og så er det jo også dette med, jeg tenker, en ting er terapi, en annen ting er fysisk helse.

Og dette med bare utsikt mot noe grønt gjør at man blir fortere og bedre, har noen studier vist. Ja, tenk det. Bare det å se på grønt. Ja, eller å ha sollys utenfor. Bare det å ha noen naturlige elementer, versus det å se ned en betongvegg for eksempel. Og da tenker jeg på sånn som Gaustad sykehus da, som nå legges ned, bare for å være litt politisk. Ja.

Jeg har selv jobbet der, det er jo et vakkert sykehus som ligger i skogsområdet, med masse gamle trær, mange hundre år, og som er, jeg vet ikke hvor gammelt dette sykehuset er, men det er veldig, veldig gammelt. Og der har jo det vært unge, de jeg jobbet med var unge rusavhengige, som virkelig trengte ro og komme seg bort fra dette bymiljøet.

Og så nå skal disse flyttes til Akers sykehus som ligger midt i det mest trafikerte krysset i Norge. Og det er veldig trist at det er den veien vi går, tenker jeg. Når vi vet så masse om hvor viktig og godt det er for oss å ha natur og grønn omgivelse rundt oss. Og ro. Hva er det naturen gir oss? Det er jo forsket masse på det i siste. Hva er det...

Vi vet naturen gjør med oss. Det er jo veldig mye forskjellig da, utifra hvilke type natur man snakker om. Men jeg tenker jo det at vi er jo

vi er jo skapt for å være i natur. Det er jo bare en mikroskopisk del av menneskets historie, vi faktisk har levd i urbane områder, og levd i byer med asfalt og støy rundt oss, overalt. Og det, jeg tenker, hvis man skal trekke det sammen, så er det jo det med mer kontakt med seg selv, og ro, som er det som går igjen, kanskje, når man er ute i naturen, da. At

At man ser på gjentattemålinger at nervesystemet roer seg. At man får mindre stress. At man tenker klarere, blir mer kreativ. Så det er akkurat som at sansene åpner seg og man legger merke til omgivelsene sine og flytter seg kanskje litt mer ut av seg selv. Ja, ut av eget hodet. Ja, ikke minst. For det er vel der mange av oss sitter litt fast ofte. Ja, og du skrev i boka at

naturen er en viktig del av det norske folkeskjela, men forskningen viser at vi er stadig mer frakoblet av naturen. Det er jo interessant da. Hva er det det vises? For vi nordmenn elsker jo å tenke at vi er født med ski på beina og er mye ute, men er vi mindre ute nå enn før?

Ja, hvis du tar utgangspunkt i barn for eksempel da. Da jeg vokste opp på 80- og 90-tallet, så ble vi liksom spakket ut da vi kom hjem fra skolen, og så skulle vi være ute til middag. Og da sto alle mødrene og ropte på hverandre, alle barna som skulle komme hjem og spise. Og da var vi frie. Da løp vi rundt og i skogen og overalt, og jeg vet ikke hvor vi var og ikke var. Og...

Det var jo en helt annen frihetsfølelse på en måte enn det man har i dag. Nå er det jo veldig mye mer begrenset, med tanke på at veldig mange bor i barnområder der det er mye trafikk. Og da blir det gjerne mer disse lekeplassene, eller mer organiserte områder. Og det Norske Institutt for Naturforskning, de hadde en undersøkelse for noen år tilbake, der de undersøkte om hvilke typer aktiviteter barn deltok i på sommeren.

Og da var frilek i natur den aktiviteten man bruker minst tid på. Nei! Ja. Og det synes jeg er veldig, veldig trist å høre. Og jeg ser også, det var også en undersøkelse, eller de så på forskjell mellom 2013 og 2023, og da hadde det gått ned med 15 prosent bare på de årene. Ti år! Ja, så vi trekker oss mer og mer ut av det frie, den ville naturen på en måte da.

Og den undersøkelsen nå viste at foreldre la barna leke fritt ut i naturen i veldig mindre grad enn før. Veldig sjelden egentlig.

Men da de spurte en del foreldre om dette, så var ikke det det at de ikke ville at barna skulle leke i naturen. Men det var dette med tid, at livet er organisert på en måte som gjør at vi ikke finner tid til å bare kope rundt ute i skogen. Det er for mye annet som livet krever av oss, og som vi skal gjøre i dag. Jeg elsker det du sier, å kope rundt i naturen.

For jeg husker jo at jeg er jo også født i båtitalet, og har vokst opp i det frie på en måte. Og jeg husker at oppe der jeg bodde på Sortland, så var det en stor, stor myr, som det ikke var nok av bebyggelse på på den tiden. Og der var det alt fra vepsebol, som var kjempespennende, til måser som la måsegg, og det var også masse trær helt bak, så det var så spennende å være der. Og jeg husker vi var der.

så mye vi bare trakk mot det området masse barn bare gikk dit sånn naturlig så det er jo noe i oss som vi ser jo det på barn bare her jeg bor på Fornebu så er det noen trær nøffer der vi bor og han minste på fem hver dag etter barnehagen så vil han ned dit og leke han har jo sandkasser rett utenfor døra men han vil ned til trærne ja

Er ikke det fascinerende? Jo. Og det å gå hjem fra barnehageskole med barn, og så finner de et eller annet i grøfta, og det er bare en liten flekk med gress, og kanskje noen blomster eller et eller annet, og så er det en bi der. Og så forsvinner de ned i det der, og det tar så lang tid å gå hjem. Ja. Men det skjer ikke inne i barnehagen, der det er litt sånn asfalt og plast underlag, en del steder. Men en gang de kommer ut, og det er noe vilt,

så stopper de opp og da blir de der og jeg tror det er det vi kanskje har mistet litt med takk på dette med kontakt med naturen at vi ofte, det er jo dette prestasjonssamfunnet som vi lever litt i at vi skal få til ting og vi skal gjerne ha et mål med ting og vi skal gjerne vise det frem

Og hvis vi får for mange av disse målene når vi er ute i naturen sammen med barna våre, at vi skal plukke stopp, vi skal fylle denne stoppkurven, så er det bare det vi ser etter, så mister man kanskje litt den der nysgjerrigheten, spontane nysgjerrigheten. Oi, hva var det? Kanskje vi bare skal henge her? Kanskje vi ikke skal gå lenger i dag? Kanskje vi bare skal undersøke hva som skjer rundt akkurat denne steinen? Oi, hva er under her? Og det er jo et eventyr

i seg selv for barna. Bare være ned i de små detaljene. Men jeg tror vi voksne gjerne glemmer det litt, eller forsvinner litt fra det, fordi vi har et eller annet oppe i hodet vårt igjen, som vi skal til. Jeg kjenner meg veldig igjen i det selv. Ja, man bare vil videre. Vi har et mål, ikke sant? Vi skal opp på den fjelltoppen, eller til denne hytta,

Ja, jeg kjenner meg så igjen i det, og jeg må ta meg i det. Det er greit å bare være rundt i de trærne der det hadde i en time. Jeg har begynt å ta med meg en bok. Han tar jo frem en pinne og bare begynner å slå den pinnen i bakken. Da er han helt i senn. Og det er så fint. Jeg blir helt myk inn i meg når jeg får se barna mine være i naturen. Ja, det blir jeg også.

Du sier at naturen påvirker barns psykiske og fysiske helse, og det er noe du brenner for. Hvordan da? For vi vet jo nå at både fysisk og psykisk helse er i en nedgående spiral hos våre barn. Aldri før har så mange barn stått på medikamenter, aldri før har de hatt så mange diagnoser, og både mental og fysisk helse er bekymret for utviklingen.

Hvordan påvirker naturen det her? Jeg er enig med deg. Jeg er veldig bekymret for utviklingen. Og i

så var det en som heter Richard Love, som skrev en bok som heter The Last Child in the Woods, der han snakker om nature deficit disorder, som en, det er ikke en diagnose, han kaller det på en måte en diagnose, men det er en beskrivelse av et symptom i kulturen vår, som handler om at barn er underernært på natur, og hvor han da har funnet ut hvilke sammenhenger dette har hatt

sånn hvis man ser på tidslinjer der fra for eksempel 50-tallet jo mindre barn har vært ute i naturen jo dårligere har det stått til med den psykiske helsa tenkte jeg så det er en ganske klar kurve som matcher der da og i den boka så skriver han jo så trekker han liksom linjene mellom dette med mangel på kontakt med vild natur og oppmerksomhet vansker ADHD og barnedepresjon overvekt

bruker sansene. Når man er mest inndørs, så bruker man ikke sansene på samme måte som når man er utendørs. Og jeg tenker jo at naturen, ja, det gir veldig mening, det han skriver der. At et barn trenger naturen av så mange grunner. Og det er jo forsket på at

Veldig mange elementer av naturen, frisk luft, sol, alt dette har å gjøre for vår psykiske og fysiske helse. Og alt dette gjelder jo også barn. De trenger dagslys for at døgnrytmen skal fungere ordentlig. Og hvis man da i tillegg bruker skjerm på kvelden, og hvis ikke man har fått nok dagslys på dagen, så viser studiet at

mangelfull søvn og bruker skjerm på kvelden, det har direkte innvirkning på psykisk helse, og man har mye høyere sannsynlighet for å utvikle depresjon og angst, for eksempel. Så jeg tror naturen kan være en viktig buffer i den situasjonen vi har i dag, der det er veldig mye skjerm, det er veldig mye innetid. De har vel funnet at 77 prosent av oss...

i Europa, bor i urbanområdet og 90% av tiden tilbringes inndørs og det er jo over 90 mye og der er det kunstig belysning som ikke vil kunne måle seg med det lyset man har utendørs og det er sirkulert luft som gjør at man ikke får nok oksygen og alt annet naturluft gir oss ikke minst

Så det er så masse vi tar fra barna, tenker jeg, hvis man skal være litt brutal da. Når man ikke prioriterer å gi de det som jeg tenker er en sånn eliksir, det er bare en sånn kilde der man kan lade og fylle opp igjen alt det man på en måte mister i hverdagen da, hvis jeg skal si det sånn på spissen. Så jeg vet at dette her er så viktig for barn. Det er det. Å, du sa...

Så mange ting jeg har lyst til å spørre videre om, men bare det at du kjenner en elksi, for det er akkurat det. Naturen gir oss så mange ulike ingredienser som gir oss en buffer. Jeg elsker at du bruker ordet buffer. Det bruker jeg også. Man kan ikke ta ut én ting. Man kan ikke ta for eksempel bare lufta. Selv om det er kjempebra å få inn luft,

uansett om du har balansert ventilasjon, så gir lufta utenfra en annen virkning enn denne balanserte ventilasjonen. Det er greit å vite. Og så gir lys noe, og lys gir jo så mange ting. Ikke bare påvirker det, altså vi har et sted i hjernen, det heter nukleus supraqueus maticus, som nullstiller den indre klokka vår, som er vår indre klokke, som viser at kroppen vår går gjennom en 24-timers syklus. Men

sollys, dagslys påvirker oss på uventelig mange andre måter. Og det er det jeg blir litt bekymret for. Vi har over så lang tid prøvd å finne isolerte

ting som kan brukes. Ok, la oss si at dagslys er bra, da tar vi bare skrurpæra på litt lysere. Eller lufta er bra, ja, men da tar vi bare å få balansert ventilasjon og få kjempefrisk luft. Vi prøver alltid å finne metoder for å forbedre det egentlig naturen gir oss gratis. Og vi har

aldri til en dag i dag klarte å funne noe som er bedre enn det naturen gir oss. Og dette med dagslys, hvor uendelig viktig det er for cellene våre i kroppen, for huden våre, selvfølgelig vi skal ikke bli brent, men det er bra for oss på så uendelig mange måter som vi har til gode å forstå.

Og du nevner også, ikke sant, Peredeo, å være blant blad, og du skriver om i boka dette med fitonsida. Kan du forklare litt om det? Jeg synes det er så artig. Ja, det er så spennende. Dette med trærne, jeg synes trær er så fantastiske. De har jo et eget liv under bakken, som jeg skulle ønske jeg visste mer om. Et kommunikasjonssystem. Det er så fantastisk. Og så har de jo et immunforsvar, på en måte, der de

Hvis et tre, de kommuniserer jo sammen disse treene, under bakken med røttene og med sopper og sånn, og hvis et tre blir angrepet av et skadedyr, for eksempel en bille, som prøver å, det kommer en svarm og de setter seg, så begynner dette treet, for eksempel en furu da, det er et av de treene som gjør dette, så begynner den å produsere en slags olje, som skremmer vekk eller forstyrrer disse billene, og

som den da beskytter seg med.

Og så vil den da, det treet, sende informasjon under bakken til nabotreene om at nå er vi under angrep, nå må dere skyte ut fytonsidene deres, nå skal vi beskytte oss sammen her og bli kvitt av dette problemet. Det er en del av den oljen. Ja, det er den oljen, ja. Og når den oljen kommer ut i lufta, og vi går forbi og puster inn disse fytonsidene, så viser det seg at mengden natural killer cells, eller natural

naturlig drepet heller. Jeg vet ikke hva det heter på norsk. Som er en del av vårt første linje forsvar mot kreft. Immuncellene våre, som er kjempeviktig. Det kan du mer om enn meg. Det er viktig for å beskytte oss mot kreft, virusinfeksjoner. Det er en kjempeviktig del av forsvaret våres. Og antallet av de cellene øker.

Og det øker, etter en tur i skogen så kan den effekten vare i tre dager. Og et studie viste at det var en gjeng som var på tur i tre sammenhengende dager i skogen med overnatting. Og da varte denne økningen en måned i 30 dager etterpå. Jeg tenkte. Det er jo helt fantastisk.

Altså vi burde jo at ikke grønn resept bare er noe vi driver med, måtte. Og alltid oppsøke når vi trenger å bygge min forsvar vårt, eller bare det gir så mening. Og dette er en ting vi har klart og kartlagt. Kan du tenke deg de tusen

tusenvis av tingene vi ikke har kartlagt enda. Når vi vet at jeg pleier å si til guttene mine at trærne kommuniserer med oss på den måten, og det er ikke helt sånn på avatarvis, men det er en form for kommunikasjon mellom trærne og oss. Vi får

et bedre immunforsvar av å puste inn lufta de avgir. Altså, er det jo helt vanvittig å tenke på. Og det du sier om at trærne kommuniserer med hverandre gjennom røtteren, det synes jeg også er så utrolig fascinerende. Hva

Kan du fortelle litt mer om det? Jo, det er jo disse hub-treene, eller disse av og til treer, det største treet i skogen, som er høyest og breiest og eldst, det er jo det som kommer lengst opp og får mest dagslys. Og da vil det nødvendigvis også produsere veldig mye sukker, for det er jo det de gjør. De tar inn dagslys, og så driver de med fotosyntese, og så lager de sukker, som de da sender ut i røttene sine. Og de produserer da en

et overskudd av sukker. Og det overskuddet der, det deler de videre. Men de klarer ikke å kommunisere med andre trær gjennom røttene direkte, så da er man avhengig av en sopp som heter mycelia mycelin, eller noe sånt. Og de ligger i sånne nettverk under bakken, lange hvite tråder, og de også kommuniserer med trærne.

og de utveksler næring. Så disse soppene tar opp næring fra jorda,

og så tar trærne næring fra sollyset og lager sukker, og så bytter de. Så de utveksler næringsstoffer, og så blir de også et forbindelsesnettverk, disse soppene, for trærne. Så via soppene og i det nettverket kan de kommunisere med nabotrærne. Og da vil de, som vi sier i stad, advare andre trær, hvis det skjer noe, hvis noen

blir skadet, så vil de da formidle dette på en eller annen måte, og du ser det. Vi har skjønt det fordi at andre trær skiller ut ting som gjør at de har forstått hva som foregår. Og så vil de også kunne ja, dele næring med hverandre. Så hvis det er tre som er gammelt og ikke har så mye blader igjen for eksempel, så vil det få mer, og de tar overvare på barna sine. Så de gir liksom næringsstoffet til sine egne barn og beskytter dem på den måten da.

Så det er jo, jeg synes det er helt nydelig. Og jeg tror den kunnskapen både om, som du sier så nydelig, at vi er forbundne med disse trene, på en eller annen måte de kommuniserer med oss og vi deler noe, vi deler

immunforsvar på en eller annen måte. Det er de samme tingene som virker på oss som vi virker på treet. Det tenker jeg er et viktig steg i det å komme i nære kontakt med naturen da. Når man forstår disse sammenhengene og kjører på

Det er ikke bare å hogge ned denne skogen, for den er viktig for oss også. Det er et komplekst nettverk, og de trenger hverandre. De trenger de store trærne, de trenger de gamle trærne. Du kan jo plutselig hogge ned de viktige trærne som er en del av dette nettverket, som gjør at de andre holder seg friske. Det er så masse der er

Jeg har lest så mye om det, det synes jeg er så utrolig fascinerende. Vi klarer ikke å begripe hva naturen gjør. Og det er så smart, det er så intelligent system. Ja, det er det, det.

Og igjen så ser du, som du sa i stedet med at vi prøver å kopiere det, men vi har ikke sjans til å komme i nærheten av det naturen klarer selv. Så hvorfor ikke bare gå til skilden? Ja, du har også skrevet om disse jordbakteriene. Ja. Ja, hva er det?

Nei, det er jo dette med kontakt med jord, det synes jeg er viktig på veldig mange måter, og kanskje spesielt for barn. Du har jo den hygienhypotesen fra 80-tallet, som sier noe om at jo strengere hygienetiltak vi fikk, jo mer astma og allergi utviklet barna, eller folk generelt, men spesielt barn. Og så ser man jo da at barn som vokser på gårde har generelt bedre myndforsvar.

enn andre barn, eller barn som bor i byen. Så det er jo et eller annet med bakterier som er bra for oss da. Det man ser er at i jorda så ligger det jo masse bakterier, naturlig sant. Det er jo en håndfull bakterier

inneholder vel cirka 50 milliarder mikroorganismer. Så det er så levende som ingenting annet. Det er helt fantastisk fascinerende. Og i den jorda, i de bakteriene, eller i det samsuriumet av vesene der nede, så er det en masse bakterier som er med på å bygge mye forsvar bort. Men det er også en spesifikk bakterie som heter...

Mycobacterium vacae. Du var virkelig satt deg inn der. Jeg er litt glad i den, vet du. Og den, det er veldig fascinerende, for den treffer noen reseptorer i hjernen vår som tilsvarer det som skjer når man tar antidepressive medikamenter.

Så den virker på samme måten. Så det er en slags antidepressiv bakterie. Så når vi inhalerer lufta rundt denne jorda, så får vi i oss denne bakterien som kanskje kan ha en sånn virkning på vår hjerne da.

Og det er jo helt fantastisk. Og som du sier, hva er det da vi ikke vet? Da har vi funnet den ene lille. Men hva med alt det andre? Det er jo så masse spennende der ute. Ja. Så det der med å la barn få lov å grave i jord, det kan ha...

Ikke bare effekt på immunforsvaret som mange har fått med seg, men kanskje på deres mentale helse. Hva vet vi hva slags effekt det gir? Vi vet jo at vi mennesker har en så godt utviklet... Vi har jo egentlig ikke så god luktesans i forhold til mange andre dyr, men vi har veldig god luktesans når det kommer til jordlukter. Og vi kan lukte, hvis nok på lang avstand, at det regner et annet sted. Ja, det er veldig interessant. Så vi har jo...

Det er virkelig på et eller annet vis en kobling til naturen som vi ikke klarer å forstå. Jeg så nettopp en video av, har du fått med deg, jeg må bare nevne det, for alle burde se den filmen, om fire barn som i Kolumbia styrta i et fly.

Mora døde dessverre, men de klarte seg i djungelen helt alene i 30 dager. Og hvordan de beskriver hva naturen, at naturen på en måte snakket til dem og hjalp dem å overleve. Jeg synes det bare var så... Det er en film? Ja, det er en film som går på Netflix. Jeg husker ikke hva den heter. Det er flystyrt i Kolumbia, baby.

besøk på deg. Å, så spennende. Men da intervjuet de også urfolket i Kolumbia som bor i jungelen. Og så sier de bare til de som kommer fra byen og prøver hjelp.

Dere kjenner ikke naturen. Dere forstår dere ikke på naturen. Dere kan ikke begripe hvilke krefter det er i naturen. Og det var bare for å helt gåse ut av det. Men ja, du skriver også om dette med fire elementer. Hva er de fire elementene i naturen? Det er jo ild og luft og jord og vann, som vi har tatt utgangspunkt i.

i denne boka. Og så er det jo litt som du sier, at det er litt sånn vanskelig, det blir sånn kunstig å skille de fra hverandre. Men det er likevel veldig fascinerende. Og det er jo, jeg synes at, ja, sånn som jeg ser det da utenfor forskningen og egen erfaring, at det er en liten forskjell på hvordan de ulike elementene påvirker. Og så var det en annen jeg snakket med på en annen podcast da, Oda Weiderkog, og velge sitt element. Å! Det synes jeg var litt spennende. Ja! For det å...

For jeg kjenner at det er jord som tiltrekker meg mest. Det er der jeg føler at jeg henter meg mest inn. Så den synes jeg var litt morsom. Ja. At jeg tror man kanskje kan tiltrekke seg ulike elementer utifra. Og dette her er jo ayurvedisk medisin, på en måte. Ja, ja. Det bygger jo på de fire elementene. Men hvordan påvirker de oss ulikt? Nei, altså, jeg tenker jo at sånn som dette med luft,

Når jeg tenker på elementer i luft, så er det sansene mine jeg tenker på. I lufta så svever det luktpartikler, som vi snakket om sist. Og lukt er jo koblet veldig stert til følelsesenteret i hjernen vår. Så det er en sterk kobling mellom lukt og minne, for eksempel. Så for meg, hvis jeg...

til en bekk med mose på, så trygger det et minne, eller mange minne, fra badeelva hos bestemor og bestefar. Ja, eller jordkelleren hos bestemor. Ja, det er det som dukker opp hos deg, sant? Og det viser seg jo, i hvert fall et studie som fant at hvis du har positive minne knyttet til en viss lukt, så kan det å lukte den løllukten gjøre noe med nervesystemet ditt. At du blir litt roligere da. Ja.

Og det er jo veldig fascinerende at det er en så tett kobling, og det ser man jo i PTS, det er jo selvfølgelig sant. Hvis man får luktopplevelser som trigges fra en krig for eksempel, så kan det trigge de samme minnene fra denne hendelsen som var skremmende da. Så lukt er veldig fascinerende, og det er jo noe som trenger luft for å bli bært rundt da. Ja.

Også er det dette med farger i naturen, som jeg synes er kjempespennende. Det er jo på en måte vanskelig å forske på, og det er veldig kulturspesifikt. Men naturen har jo rødt som en ganske alarmerende farge. Sterk, det er like fint. Ja, og det er blodets farge. Når frukt og bær blir modent, så er det ofte rødt. Det er knesjefarger. Ja.

Og det viser seg at det trigger oss litt. Rød. At man kan bli litt agitert av det. Og at menn opplever seg som aggressive hvis de går med rødt. Og man har til og med

Dette var et studie som gikk på en viss tidsperiode, men i England på Premier League så var det de lagene med rød drakte som vant oftest. Nei! Fordi at det oppfattes litt mer truende da. Så dette her er jo små studier selvfølgelig, så man må ta med en klipp salt. Og det er også kulturspesifikt, for man fant ikke de samme effektene i Østjylland for eksempel da.

Men det er litt fascinerende at hjernen vår registrerer farger, også i naturen. Og jeg merker det selv på høsten, at det er litt mer sånn voldsomt å ta inn fargene. Mens på våren, når det er mildt og grønt, så blir det roligere. Og det er jo noe veldig naturlig med det at blått og grønt viser seg å...

gi mer ro da. At vi kan stresse ned ved å ha grønn omgivelse. Og det har man jo funnet at folk som jobber i grønne omgivelser, eller at det er mange planter inne, eller at det er grønt ute, presterer litt bedre og er mer innovative. Dette er jo små studier, men det er hvertfall noe som tyder på at grønt det gjør godt for oss da. Og

Og jeg tenker at det gir mening at vi vil oppsøke grønt og blått. Fordi hvis du tenker tilbake på da vi levde i naturen, så var det jo ikke akkurat den røde ørken som vi fornuftig oppsøker, men det grønne, det som var frodig. Der elva var, der vegetasjonen var grønn og frisk. Det var der vi kunne finne mat og vann.

Så folk som lever nær blå område, altså område med hav og sjø og vann og til og med fontene kan ha den samme effekten, har også vist seg å ha litt sånn høyere livskvalitet i noen studier. Så det er et eller annet med det.

disse elementene som gjør oss godt. Du skriver også at det å leve blant trær også har effekt. Man trenger ikke bo i skogen for å få effekt. Hvordan da? Det er jo noe med...

dette grønne, det naturlige. Og at trær vil jo fange opp en del av forurensningen, så hvis du er i en park, så vil det jo være en liten effekt der. Og det er vel sånn at vi trenger ikke være i skogen. Det er nok å være i et grønt område eller i en park, og det viser flere studier. For eksempel så studerte de barn med ADHD. Det er jo 5% av barn og unge i dag som har fått den diagnosen, og det er veldig høyt tallet.

Det er økende. Det er økende, ja. Og etter 20 minutter i parken så viste det seg at de hadde bedre konsentrasjonsevne. Og jeg tror det er noe med det å få de lommene og ha noe å hvile øynene på som er naturlig.

Det tror jeg er viktig. Ja, de har gjort så mange studier på det. De kan kartlegge de som bor under en 3-4 kilometer fra et parkområde hadde økt livskvalitet og færre diagnoser enn de som bodde lengre fra parken eller naturen eller trær. Jeg klarer ikke å slutte

og bli fascinert over alle de effektene naturen vår har på oss. Og det er klart at farge vil da påvirke oss. Og det synes jeg er litt artig å tenke på hvordan interiør og hvordan vi dekorerer innsida av husene våre. Vi vet nå at det faktisk kan påvirke vårt syn på livet. På en ikke så veldig tydelig måte, det er jo...

små studier, men man ser at det har effekt på oss. Og da tenker jeg tilbake på 80-tallet, når alle veggene var sånn orange og rød. Ja,

Det gjorde jeg våken, og de har jo faktisk sett studier at hvis du har et rødt soverom, så sover du dårligere. Ja, det gir veldig mye. For det aktiverer hjernen, sånn, og det er vanskelig å sovne. Og så har de funnet ut at den mest beroligende fargen å ha på soverom er mørkeblå. Ja, sant. Så har du det dype havet. Ja, ja. Og den mørke blåfargen som kom fra himmelen før i tida. Ja, så ja.

Også en ting til med tanke på dette med å ha grønne områder i nærheten, apropos byplanlegging og sånt, at det viser seg jo også at det er bedre for mental helse, fordi at man ofte da, man har et sted å samles. Så det er både dette med fysisk aktivitet, at man er mer aktiv, man går tur i parken, men det er også det at man kommer sammen. Og det er jo noe vi mangler i dag også, dette fellesskapet som har forsvunnet litt, at vi sitter

på vårt huet. Mens et grønt område kan være et samlingssted der vi kommer sammen. Så det er veldig mange elementer. Det er for året vanskelig å studere dette her, å forske rent på den ene effekten, for det er så mange ting som henger sammen. Men det er jo

desto viktigere nå når vi får mer og mer kunnskap om det, at man har reguleringer som gjør at man får tilrettelagt for grønt område rundt der man bor. Det vil skape bedre forhold for de som bor der, mindre aggressivitet, mer glede, mer ro. Og jeg hadde en forsker, Ragnhild Bagnes, innom for et par år siden podcasten, og beskriver det der at...

Vi burde få frem langbord med trær rundt i et hvert nabolag, fordi det å ha samlingspunkt, særlig med litt natur i det, gjør så godt for vår mentale helse. Det gjør det altså. Jeg ser det på gården vår, så har vi åpnet for, vi har laget skiløpe på vinteren, og så har vi en sånn lavvo og bålpanne som er åpent for alle. Nei!

Og det er så nydelig å se, fordi da har man plutselig det felles området som man kan møtes. Det er jo, Dommedalen er på en måte et tett sted, men det er ikke så mange felles steder å oppholde seg i akkurat. Der da, da må man liksom til Bærumsverk som er sentrum da. Og det å se hvordan folk kommer sammen, og barna er ute i naturen, og de får teste seg ut på ski, og det er vent bål, og alle disse elementene som kommer inn, og det er sol, og ja,

Jeg bare ser at vi trenger flere av disse arenene der vi kan komme sammen. På en naturlig måte? Ja, ute i naturen sammen. Ikke bare på kaféet eller i rutsal. Du er også litt engasjert i dette med kullebad. Ja. Hvorfor det? Nei, altså for min del så er det vel... Jeg har jo vokst veldig på det selv. Ja.

Og jeg tenker jo at vi er jo ganske på toppen av livet her i Norge som kan bruke masse tid på isbade og liksom sånn. Det er jo fantastisk. Det er på en måte en bonus i livet å kunne drive med sånne ting.

Men for min del så har det tatt bort litt av mitt ubehag knyttet til natur. For jeg har vært ganske lenge litt sånn, åh, frostig. Så jeg er en sånn frysepinn, har jeg på en måte fortalt meg selv. Så jeg tåler ikke å gå ut i den og den hver typen. For da får jeg likfingre, og da må jeg holde meg inn, eller jeg må i hvert fall kle på meg ekstremt godt. Eller så blir det veldig ubehagelig. Så jeg har laget meg masse sånne fantasier om

om hva jeg kan og hva jeg ikke kan i naturen. Så jeg tenkte lenge at isbadet ikke var for meg. Fordi min kropp ville ikke tåle det. Jeg ville gå i hypotermi. Og så var det noen venninner som fikk meg ut i det. Og så ble det flere og flere møtepunkter. Og til slutt så har jeg begynt å gjøre det ganske ofte. Og nå har vi en elv som jeg kan bade i daglig hvis jeg vil. Og det er kaldt!

Å, det er kaldt. Og nå har vi til og med fått et bastutelt. Nei! Bastutelt? Det finnes. Hva er det for noe? Det er egentlig sånn pop-up bastu. Så du smelter den opp på ganske kort tid, så tar det litt tid å rigge ovnen og sånn. Men den kan flyttes rundt og stettes hvor som helst. Så det er veldig praktisk. Og den kommer opp i 90 grader. Nei, er det sant? Men er det V-fyring eller? Nei, hva er det?

Oi, det er så kult! Jeg kommer på besøk! Ja, kom! Kan du få med deg egg på retur? Ja, ja, ja! Og så hopper vi i elva i lite av det. Ja, det er kjempebra! Å, herregud, hvor deilig! Ja, det er det. Og det jeg har funnet ut, sånn her om dagen, så overtalte Niesa med meg til å sitte der i ett og et halvt minutt. Og for meg så hadde jeg aldri tenkt at det var mulig. Og jeg merket at jeg...

Jeg har lært meg å tåle kulde. Jeg har flyttet grensene for hva jeg tenkte var mulig for meg. Og jeg har fått en mestringsfølelse på det å stå i ubehag. Også gjennom yoga, som jeg gjør veldig mye. Men det handler om litt det samme. Det å utsette seg for ubehag, tror jeg vi har veldig, veldig godt av innimellom. Der vi fysisk merker at dette her er ubehagelig. Jeg vil ikke, jeg vil ikke.

Det gir ingen mening å hoppe ut i det iskallet vannet, men jeg får det til, og jeg kan bli det en stund. Og det røsje av dopamin og endorfiner og alle de gode sakene i hjernen, får du se på oss, som man får etterpå, det gjør det så verdt det. Og så er det en annen viktig, viktig ting med isbadding, tror jeg, og det er gjenfellesskapet.

At når vi gjør noe sånt sammen, som er litt skummelt og ubehagelig og veldig spennende, så knyter det oss tettere sammen. Og jeg tror samtalene inne i bastua ofte er litt spesielle og nære, fordi at man gjør ting som er litt annerledes og litt sånn, hjertepulsen går litt opp sammen. Det har jo forskningen vist at når man gjør ting som gir puls, så knyttes man tettere sammen. Nei!

Men hva er det slags effekter vi vet kullbad kan gi oss?

Nei, altså de er jo, har jo vært litt sånn kontrovers rundt i media det siste, sant, der det har vært en debatt om disse studiene, om det er hold i de. Og det er jo, denne forskningen er jo på en måte i sin oppstart på en måte, sant. Ja, ja, det er tidlig. Og det er jo så mange variabler inne. Men de ser jo det at, sånn som depresjon for eksempel, der har man jo ofte sett at man har inflammasjon i kroppen når man har depressive symptomer da.

Og det viser seg at bastu kan redusere den inflammasjonen, og at man sover bedre en til to netter etter at man har vært i bastu. Men i spading

Det er jo... Man har jo funnet ut at det kan være forebyggende for hjert- og karsykdomme. Men det er jo også studier som er... Det er vanskelig å vite. Det er vanskelig å vite, ja. Men at det kan være positivt for depressive symptomer, at man kan redusere de da. Men man kan ikke si noe om langtidseffektene enda. Nå blir det mer sånn at...

Det at man utsetter seg for noe sånt, og man får en slags reversering av systemet vårt. Og hvis du inkluderer bastu, så viser det seg jo at mennesker med depresjon har for høye kroppstemperatur. Og man vet ikke helt hva som er årsaken til det, om det er kroppstemperaturen som gjør at de depressive symptomerne kommer, eller om det er motsatt.

Det ser man også i PMS, for eksempel, premensuelt syndrom for kvinner, at kroppstemperaturen går opp, og at det er en sammenheng mellom det og nedsatt humør. Når man utsetter seg for disse temperaturendringene og BAS-stu,

så går jo kroppstemperaturen opp, og kroppen vil begynne å jobbe intenst med å rygge leden ned igjen. Og det samme når du er ute og isbader, så vil kroppen jobbe intenst med å regulere temperaturen din opp igjen. Og når du kikker i gang kroppens naturlige temperaturreguleringssystem, så vil det...

viser det seg da, nøytraliserer det seg mer enn det det var da du kom inn i den situasjonen. Så da vil du på en måte finne baseline din på en måte igjen da. Er det noen studier som har vist? Dette er så artig!

Det er så artig å snakke med deg, Marianne. Men er det sånn at for dette med naturen, mange forbinder på en måte naturen med at man må ta med seg soveposen og teltet og må være ute i naturen i dagisvis, kanskje i hvert fall timesvis, for å få effekten. Men trenger det være komplisert? På ingen måte. Nei. Og det, jeg tenker sånn...

Jeg tror det er så viktig, jeg tror igjen tilbake til dette her med ambisjonsnivået i samfunnet, det med at vi er så offentlige, det er så mye som publiseres og vi får likes og vi skal helst vise frem noe som er litt ekstraordinært for å få den oppmerksomheten. Jeg tror det er på tide å se den andre veien da, og tenke at kanskje jo nærere jo bedre.

Og kanskje spesielt for barna når vi vet det vi snakker om i stad, at for de så er det den lille tua, eller den lille skogen, eller de trærne borte i veien her, som er det er nok for de. Mine barn har lyst på telttur, men det kan godt være i hagen. Det bryr de seg ikke om. De skal bare sove i teltet, og så skal de være ute. Så

Så jeg tenker at for barns del, det er mye bedre, tenker jeg, for barna, at du tar teltet ditt opp her ute, og så får de lov å lø, leke litt fritt borti den lille skogen, og utfordre seg selv, og ha det gøy borti der, enn at du skal...

skape et scenario der det blir litt sånn sur mine, for egentlig er det for langt og så blir det litt for sent at det kan henge ved selvfølgelig skal vi ha de eventyrene også men hvis man skal hente tilbake naturen i livet sitt og begynne litt sånn smått med dette, og ta barna med ut, eller familien med ut, eller seg selv med ut i naturen, så tror jeg det er viktig å begynne det små, og at

Det viser jo forskningen også. Det er ingen forskning som sier, i hvert fall ikke jeg har lest, at du må opp på fjelltoppen for å få den effekten. Det holder. Å finne et område i nærheten der det kan helst være litt ro, sånn som jeg opplevde nede i parken, eller nede ved vannet her utenfor hjemmet ditt, når jeg gikk nedre i stad. At du hører det som dominerer er fuglekvitter, ikke bilstøy. Så

Så du skal ikke så lagd ut før du får den «Ah, der var vi, nå er det vår», og alle de gode følelsene som henger ved det.

Så ja, jeg heier veldig på nær naturen. Ja, det er en sånn umiddelbar reset. Akkurat nå så har jeg ekstremt mye å gjøre på jobben, for boka mi kommer straks ut, og det er masse, masse greier rundt det, og det er så artig, men det gir meg også veldig mye, altså det er 14 løse tråd til enhver tid. Og i morges så bare åpnet mailen, og det var 70 ubesvarte mail, og jeg følte meg sånn overveldet av det.

Så da prøvde jeg å puste meg litt ned, men så merket jeg at jeg ble så urolig, så jeg bare tok ned mekken, og så gikk jeg med en runde, jeg går alltid en runde her på Fornebu. Og når det da kommer tilbake, kommer hjem igjen etter å gå den tur, så er det akkurat som at alt går bra, dette går fint. Det er som en sånn mental restart på, hvertfall min mentale helse, det er bare...

Et eller annet som skjer, jeg husker min farfar, han betydde veldig mye for meg, og han var veldig opptatt av naturen. Han var ikke sånn som trente mye, eller var veldig opptatt av at vi skulle gå den fjellturen, men han var opptatt av å være ute blant trær. Og jeg husker at han...

veldig ofte sa til meg at jeg husker hvis du ikke er i kontakt med naturen så er du heller ikke i kontakt med deg selv Åh, klok mann Og det er så godt sagt Ja, det er det Det er veldig, veldig godt sagt Og jeg tenker at det er jo

det er jo noe med å ikke glemme at vi er jo natur, sant? Og det er jo der, på grunn av den avkoblingen, at vi kan glemme det, og litt sånn måten vi behandler naturen på, sier litt om at vi er hevet over naturen, på en måte. Vi har litt sånn enevelde her, og vi er noe annet, men

Jo mer man kobler seg på igjen denne tanken om at vi er jo like mye natur som den steinen der, vi er en del av dette her, jo mer mening gir det jo at når vi oppsøker det, så finner vi tilbake til oss selv. Fordi vi er jo akkurat dette. Så når vi kommer ut i naturen, og det du opplever, tenker jeg handler veldig mye om det at

sansene dine åpner seg og tar inn alt rundt deg og med det så roer systemet ditt seg ned og du begynner å tenke klart og du kobler på igjen denne frontallappen som kanskje har forsvunnet litt når du begynner å støtte det blir for mye jeg har så tro på det at som din bestefar sa at du er en del av dette og du trenger det for å ha det bra og det er så ekstremt

enkelt og så tilgjengelig. Så det er jo bare å huske på det, at den finnes der. Jeg gjorde akkurat samme som deg når jeg skrev denne boka her. Og jeg måtte liksom dra meg ut, men jeg visste at jeg kom til å få godt av det, hvis jeg klarte å komme meg ut på den turen da. Og de gangene jeg gjorde det, eller jeg gjorde det ganske ofte, men ja, samme. Det var akkurat som at ...

Ok, nå blar vi om, og så er det en ny side. En blank side. Nå begynner vi på nytt. Som en sånn restart. Og alt det der ugygge og ugygge som for en måte hadde festet seg, fordi jeg hadde satt alt for lenge inne foran den mekken. Det var ikke sånn det blåste bort. Så det er fascinerende. Jeg tror mange som hører på kjenner seg igjen. At vi på en måte glemte litt, eller føler ikke man har tid å...

Jeg kan i hvert fall sitte fremfor Mac-en i fire timer og bare, oi, hvor blir tiden av? Har du noen tips for oss? Hva vi kan gjøre for å lettere få naturen inn i hverdagen? Jeg tror igjen det med å begynne i det små.

Så det er litt som med meg og yoga-matta, at jeg ble en veldig mye bedre yogi, hvis man kan si det sånn, den dagen jeg bestemte meg for at det er nok å være på yoga-matta fem minutter. Og det er nok å gå ut og trekke pusten. Så begynner du der da. Ok, nå skal jeg ut og puste litt.

Og hvis du da har på deg skoene, så kanskje du får lyst til å bare gå rundt hjørnet. Og så, ok, men kanskje jeg skal gå litt til. Så jeg tror at hvis man bestemmer seg for at jeg skal i hvert fall gi meg selv bittelitt i dag,

litt dagslys, litt frisk luft, høre litt på fuglekvitter, lukke øynene og bare kjenne at dette er godt for meg. Og så skal jeg gå inn igjen. Så tror jeg etter hvert at kroppen vil meg. Den vil trekke deg ut i mer av det. Fordi den er klok. Den vet hva du trenger. Men du må åpne den døra. Så det å ikke minst omgi seg sånn som du gjør her, omgi seg med grønne planter inne, eller ta med naturen inn.

Det har jo vist seg å ha effekt. Så om det er vanskelig for deg å komme deg ut, det kan jo være at man har utfordringer som gjør at det er vanskelig å komme seg ut i naturen også. Og det å da flytte naturen til dit du er, sette deg og skrive med det vinduet der det er utsikt ut mot noe grønt. Ikke ha utsikt inn mot en vegg eller noe.

en bakover helst. Jeg tror bare det å få inn ditt planter, altså jeg merker hvertfall det hver gang jeg er på en plantepetikk, så blir det sånn lykke,

Kilden i meg. Og nå var det en lytter som sendte meg en plante jeg kunne ha inne på badet som tålte å ikke ha så mye dagslys. Gikk jeg rett og kjøpte det. For jeg elsker at det er planter i hvert rom jeg er i. For det gjør noe med meg. Og det vet vi jo. Vi vet jo at det er så viktig. Jeg tenker på alle sykehus og alle behandlingsinstitusjoner. Jeg tenker på at de hadde hatt plant

i gangene og inne på rommene. Å, det hadde så stor betydning, jeg er sikker på det. Masse, masse. Helt klart. Tusen hjertelig takk for at du kom hit i dag. Jeg har et siste spørsmål jeg bruker å spørre gjestene mine. Og det er hvis du måtte forløpe planeten i dag, men du fikk lov å fortelle alle i verden tre ting. Hva ville det vært?

Jeg tror jeg ville begynt med det siste sitatet i boka mi, som er skrevet av John Muir. Og han tror jeg var med å grunne nasjonalparken i USA, så vidt jeg vet. Hva? Men han sa, «I villmarken ligger klodens håp for fremtiden».

Og det liker jeg veldig godt, det sitatet der. For jeg tror det gjelder både for planeten vår, at vi tar vare på den ville naturen, for vi klarer oss ikke uten den. Og så tror jeg det handler om vår psykiske helse, at vi trenger villmørken, vi trenger naturen for at vi skal ha et håp om å være en fungerende art i fremtiden. Så vi trenger naturen. Og det var så utrolig fint.

Tusen hjertelig takk! Hvor kan man lyttre nå da, finne boka di?

Den finnes i de fleste bokhandlere, eller på nett, Nordlig York og noen biblioteker. Natureffekten? Natureffekten. Har du en Instagram eller noe sånt? Ja, den er lukka.gard, og det er på Instagram eller Facebook. Og det er løkkagårda, som er den gården som vi, det små bruker som jeg jobber utifra da.

Å, hvor artig! Så det er der jeg opererer om dagen. Tusen takk for at vi tok deg tid til å være her i Lagos. Tusen takk for at vi kom inn etter og var veldig hyggelige.

Og meg finner dere på doktorandte.dragland, på Instagram er jeg mest til stede. Og hvis du tenker at denne episoden var til nytte, eller vil gi glede til noen andre, så del den. Det er sånn vi får ut den gode kunnskapen. Og med det så vil jeg bare si tusen takk til alle dere som abonnerer, og jeg kommer ut med en bok nå hele dag, så hvis dere ønsker å kjøpe den, så er den nå ute for salg, og med det så sier vi tusen takk.

takk for i dag. Ha en fin dag. Ha det godt.