‹ Tilbake til podkaster ‹ Leger om livet

9/21/2021

#35. Rydding, stress og statistikk om sex. Med ryddeekspert Synnøve Skarbø.

Episoden handler om rydding og hvordan rot kan påvirke stressnivåer. Ryddeekspert Synnøve Skarbø er gjest og deler tips om å rydde effektivt, kvitte seg med ting og finne en fast plass til alt. Hun understreker viktigheten av å gjøre det ordentlig én gang for alle. Samtalen berører også stress og hvordan man kan håndtere det gjennom søvn, mat, bevegelse og meditasjon.

Transkript

Hei kjære lytter, før vi starter dagens episode så vil jeg gjerne benytte anledningen til å takke ukens sponsor som gjør det mulig for meg å drive denne podcasten. For de som har lyttet til podcasten en stund har kanskje fått med seg at jeg elsker bøker. Jeg har en bok med meg hvor enn jeg går, og har også lydbøker som jeg har lyttet til når jeg er ute på tur eller sitter i bilen på vei til innspilling. Og her kommer Nextory inn. Nextory er en utrolig god strømmetjeneste for nettopp bøker.

Ved å melde meg inn har jeg fått tilgang til hundre tusenvis av lydbøker og e-bøker, og jeg elsker at det er så lett tilgjengelig. Historien bak Nextory gjør det også lett for meg å anbefale akkurat de, fordi grunnleggere Anshadi og Ninos har som mål å gjøre bøker tilgjengelige for alle. De vokste opp i Syria, der de så hvordan diktaturen begrenset tilgangen til bøker, så da de flyttet til Sverige gjorde de det til sin livsoppgave å sørge for at bøker ble tilgjengelige for alle.

og den livsoppgaven støtter jeg fullt ut. Akkurat nå lytter jeg til boka «Morgon og kveld» av Jon Fosse, og det er en bok jeg lenge har fått anbefalt av min gode venn Kasper, og som jeg er glad for å endelig være i gang med. En annen bok jeg varmt vil anbefale nå i ferie er boka «Alkemisten» av Paulo Coelho. Det er en av de få bøkene som jeg kan lese om og om igjen, da den gir meg en ny mening hver eneste gang jeg leser den. Så den anbefales varmt.

Og et annet godt tips, nå når sommeren er i gang, er å skru på en lydbok i bilen. Jeg vet ikke om det, men bilturene med guttene går veldig mye fortere hvis vi har på en lydbok. Inne på Nextory er det huvudvis med barnebøker tilgjengelig, alltid fra Harry Potter til min yngste søns yndlingsserie, Dinosaur-gjengen.

Så hvis du ønsker å prøve ut Nextory, så får du nå seks uker helt gratis ved å trykke deg på linken i episodeinfo, eller gå inn på nextory.no skråstrekk live. Det skrives n-e-x-t-o-r-y dot n-o skråstrekk live for å melde deg inn. Meld deg inn i løpet av de neste ukene vil du få 45 dager gratis litt. God litt!

Vi har alt for mye, vi husker ikke hva vi eier en gang, og hvis du finner noe du tenker, oi, dette hadde jeg glemt at jeg hadde, da trenger du ikke det. Da har du ikke tenkt på det på mange år, da kan du bare kvitte det med en gang.

I dag skal vi snakke om rytting. Og hvorfor, tenker du kanskje? Fordi forskning viser at rot og uorden ikke bare skaper et urydd hjem, men kan også gi et stressende liv. Og stress, det vet dere, det er noe av det verste når det kommer til sykdom og lidelse. Rot har vist seg å øke stresshormoner, forverre humøret og være kilde til mange kranglige hjemme.

Rot påvirker ikke bare kvinner, sånn som det av og til antydes. Rot påvirker i høyeste grad også menn, henne, barn, unge og eldre. Vi er alle i samme båt, og jeg tenkte at denne episoden blir veldig bra for å få bort dette rotet på de ryddige både hjemme og sinne.

Og med meg i dag som gjest er jeg så heldig å ha hos Inøve Skarpe, hele Norges ryddeekspert. Hei! Tusen takk for at du ville være med i podcasten. Det er en veldig stas å få være med, synes jeg. Ja, i dag så skal vi snakke om rydding. Men jeg har jo litt

du har to bøker om rydding. Og i den første boka di så skriver du jo ganske personlig om hvordan du kom inn i dette ryddemiljøet. Ja, eller at du

ryddemodus i hvert fall. Ja, ryddemodus, for du har alltid ryddet. Jeg har alltid vært glad i å rydde, eller jeg har alltid vært glad i å ha ordene rundt meg, men jeg har aldri tenkt at jeg kunne bruke det til noe annet enn at det var ryddet rundt meg på en måte. Det var først da jeg ble litt eldre at jeg fant ut at ja, men her er det når jeg på

Det påvirket syken min veldig, hvordan jeg hadde det rundt meg. At jeg skjønte sammenhengen. Den så jeg ikke før det gikk noen år. Ja. Men hva var det som gjorde at du fant ut at dette med rytting, det er faktisk så viktig at man må skrive en bok om det? Det var egentlig litt tilfeldig. Men det som skjedde var at jeg var 40 år og

Jeg hadde fått mitt første barn. Eller jeg var faktisk 41, var jeg. Eller mitt første og eneste barn. Og så tenkte jeg at det blir lykke på jord, for jeg hadde hatt lyst på det i mange år.

Og så ble hun født, og så fikk jeg ikke den følelsen som jeg hadde sett for meg. Jeg ble rett og slett ganske svart sinnet og deprimert, og fikk påvist fødselsdepresjon. Og på toppen av hele da, så mistet jeg jobben min i TVNorge, som jeg hadde hatt i veldig mange år. 12 år hadde jeg vært der, og så var det plutselig sånn, nei, beklager, vi har ikke plass til det mer her på kanalen. Og da var jeg toppet, altså helt for meg.

innvendig for da tenkte jeg sånn herregud hva skal jeg gjøre med livet mitt nå nå er jeg over 40 år hva går veien videre nå og bare for å komme litt sånn i vater for meg selv så begynte jeg bare sånn tenkte jeg sånn at vet du hva jeg må i hvert fall ha det ordentlig rundt meg nå når alt er så kaotisk innvendig så satt jeg i gang og rydde litt rundt meg hjemme begynte å sortere ut luke vekk ting kvitte meg med masse

Litt fra at det er den måten jeg alltid bruker når jeg blir stresset, så begynner jeg bare å være ryddig. Og denne gangen her, når det var såpass langt nede som jeg var akkurat da, så merket jeg at det gjorde at jeg kom mer i vater. Det var starten på et nytt liv. Og så ballet det litt på seg karrieremessig, på grunn av akkurat det. Det gikk noe nå da. Da begynte jeg å skrive ned disse tankene mine rundt rydding, og hva jeg hadde gjort for å komme meg ut av

fødselsdepresjon og et generelt svart sinn som plutselig overmannet meg. Og så merket jeg at det å ha det ryddig, det å eie få ting, det hadde en positiv effekt på syken. Så sånn startet det. Og så ble det T-program, og så ble det en ny bok, og så...

Ja, og det du sier, det kjenner jeg meg så igjen i. Fordi at hvis jeg er stresset i livet mitt, så er det ekstra viktig for meg å ha det ryddig rundt meg. Jeg tror at vi som psykologisk reagerer sterkere på rot rundt oss hvis vi har det stressende sin i oss. Og hvis man tenker, jeg tenker mye på

I denne podkassen snakker jeg mye om evolusjon, og hvorfor vi er akkurat sånn som vi er. Før i tiden, våre gener hører jo til på savannen fremdeles. Våre gener tror at vi bor på savannen under en åpen himmel.

Det var jo aldri sånn at man gikk ut i naturen og så sa man «Å herre min, her var det rotet! Den steinen skulle ikke ha logget der, og det treet skulle ikke ha stått der». I naturen så er det harmoni. Så det er i hvert fall ikke et stressmoment for oss. Nei, du slipper den ekstra belastningen. Det er jo å se at ting er kaotisk rundt deg. Ja, ja. Og

Nå vet vi jo det. Det er for lite forskning på dette, men det er studier som viser at de tok for eksempel i USA og fulgte

noen husholdninger da jeg tror det var 60 husholdninger og så fikk de skrive under på et spørreskjema hvordan de beskrev hjemmene sine og så luket de ut de som beskrev hjemmene sine som rota, hadde de ordene rundt sitt eget hjem, og så hadde de også de husholdningene som beskrev hjemmet sitt som hormonisk og rytig, og så sjekket de da stresshormoner hos alle 60 husholdninger utenfor

over tre dager hvor de følte det gjennom huset og så sjekket de kortisolnivået som er stresshormonet og da fant man ut at de som beskrev huset sitt som rotet

hadde høyere stresshormoner, og stresshormoner skal jo synke i løpet av dagen, men de hadde ikke så bratt synkekurve som de som hadde det ryddet hjemme. Men var dette også folk som sa at de ikke ble påvirket av at det var rotete? Nei, det var ikke med i undersøkelsen, men det som de tok høyde for var at dette resultatet stemte også

Selv om de tok bort de som hadde det dårlig i forholdet sitt, og de som hadde det dårlig i familien. Så det hadde ingenting med hvordan de hadde det ellers. Det var både par som hadde det bra med familien og hadde rotet, og de som hadde det dårlig som hadde det ryddig. Så det jeg tenker er at hvis vi vet at det kan påvirke stresshormonene våre, så ...

Er det kjempefint. Herregud, må skrive ny bok jeg nå. Ja, du må skrive ny bok. Det jeg skriver er ikke basert på forskning. Det er kun sugd av eget bryst. Bare hvordan jeg har følt det, og hvor bra det hjelper å ha det strukturert rundt det. Men du skrev jo i boka di at 81% av alle par krangler om husarbeid. Og krangling gir økte stresshormoner. Ja.

Vi er nå på krangletoppen i Norge. Det er veldig få som krangler så mye om husarbeid som norske par. Hvorfor tror du det er sånn? Jeg har ikke noen teori på hvorfor det er sånn i Norge, men jeg forstår veldig godt at det er så mange som krangler om akkurat det, for det har jeg selv gjort i alle mine samboerforhold. Det er et evig irritasjonsmoment når du bor med noen som ikke gjør sånn.

Ja, det er noe med det. Men du spurte jo Hedvig Montgomery, det skrev du også i boka, hvorfor hun trodde at du hadde fått det bedre med deg selv når du hadde det ryttigere hjemme. Hva var det hun sa da? Nei, det hun sa da var at hvordan du har det rundt deg, har en direkte sammenheng med hvordan du er innvendig. Og det var egentlig det jeg hadde konkludert for meg selv også, i denne prosessen.

Men om det ligger noe vitenskapelig forskning bak akkurat det utsagene, det vet jeg ikke. Nei, men hun har nå hjulpet en god del familie opp gjennom årene. Ja, hun er en av det. Ja, og vi vet at vi har veldig mange ting. Hvor mange ting var det du sa, norske leker, norske barn? Jeg lurer på om det var at norske unger har 600 leker i snitt hver.

600 leker? Ja, og da tenkte jeg sånn, nei, det kan ikke stemme, det er ikke min unge. Så tok jeg og teltet over, og det var godt over 600. Og da følte jeg liksom at hun, at jeg luka ut etter kort alt hun ikke leker med og sånn. Men det er bare, det er et eller annet med disse lekerne, det er bare kjem, helt å bare snikes inn i huset, alle disse kindereglekene, alle, du vet, masse småtteri, men det har jeg funnet en liten metode av å

For å kutte meg med, jeg bare stel det. Når hun ikke glemmer noe av det. Åh, det var det kindere greiene. Så vil hun samle på det. Og så bare venter jeg et par veker, så teker jeg det, napper ut og kaster det. Beklager. Veldig lurt. Her i dette huset så har vi noe som heter freteksfen. Åh, det hørtes fint ut. Og hun kommer bare av og til, og plutselig så er rotet borte, og da har freteksfen vært her.

Jeg prøvde meg også på denne der. Du, nå skal vi la andre unger få bruke dine kjolen, så du er alt for stor til nå. Hun nekta meg likevel, så jeg må alltid ta denne der og bare snike ut når de to merker det. Men det er også en grunn til at jeg ville så gjerne ha deg som gjest, fordi at du er opptatt av at man ikke skal ha så mange ting. Og for miljøet, og for at dette skal være et bærekraftig samfunn, så

Nå har vi sluttet å kjøpe så mange ting. Vi har så mange ting. Vi har alt for mye. Vi husker ikke hva vi eier en gang. Og hvis du finner noe du tenker... Oi, dette hadde jeg glemt at jeg hadde. Da trenger du ikke det. Da har du ikke tenkt på det på mange år. Da kan du bare kvitte det med en gang. Jeg har kjent oppriktig på den befrielsen det er å eie få ting. Men at de tingene jeg har...

De elsker det. Eller de virkelig blir tatt til bruk. Jeg har veldig lite som bare står der og støver ned. Hvis det står og støver ned, så er det litt for at jeg bare har det som en sånn diamant inni et skap, og så tenker jeg, ja, men trenger jeg det egentlig da? Om jeg enten får det fram, eller...

Jeg har blitt mer og mer kynisk overfor mine egne ting. For før var jeg sånn at jeg samlet på alt. Jeg vet aldri hva jeg kan få bruk for dette. Det blir sikkert moderne igjen en eller annen gang. Dette kan datteren min arve. Men så fant jeg ut at hvis dette er min tankegang, så kommer jeg til å fylle opp huset mitt og livet mitt med ting som bare tek plass rent fysisk, men også psykisk. Jeg kjenner på denne irritasjonen.

en slags uro av at jeg vet at denne skuffa der, der er det mye ting jeg aldri bruker. Det må vekk. Og etter hvert så går du faktisk helt bort i det. Og kvitter seg med mest mulig å bare få med deilige ting. Ja, og jeg har så trua på det. For at

En studie jeg leste fra USA var at i et amerikansk hjem har gjennomsnittsfamilien 300 000 ting. 300 000? 300 000 ting i huset. Tenk deg selv, hvis du skulle begynt å telte over alle tingene dine, kanskje det er noe du er med og er? Kanskje ikke jeg og du. Kanskje ikke akkurat vi to da. Men før, for fire år siden, når jeg virkelig begynte å rydde,

Hadde du rørt og rotet deg før den tiden? Nei, men jeg samlet på ting. Jeg var veldig knyttet til tingene mine. Og så ble jeg sykemeldt i svangerskapet med min yngste. Det er tre år siden. Og jeg måtte være hjemme i tre måneder. Og jeg er ikke en person som takler det så godt å sitte hjemme alene. Men jeg hadde ikke mulighet til å jobbe.

Og så begynte jeg å rydde. Ja, det ser du. Det var sikkert at jeg hadde så mye uro inni meg, men jeg gikk gjennom absolutt alle skap, alle skuffer, alle esker som var i boden. Alt. Samlet alle ting som var likt i høya, og så kvittet jeg meg med i hvert fall to tredjedeler. Jeg kastet de ikke, for jeg gir de til andre som trenger det mer enn meg. Og nå har jeg

Siden da har jeg vært veldig nøye med hva jeg kjøper inn. Jeg kjøper ikke masse ekstra klær bare for å gi på tilbud eller for at det er billig. Jeg er nøye med at jeg skal ikke kjøpe mange ting å ha i huset, og det er ikke bra for miljøet heller. Så det har vært kjempedelig for meg. Og så begynte jeg å lese boka di, og fikk mange gode tips og uttrykk.

Det har vært en stor befrielse i mitt liv, men også for min samboer. Selv om han ikke er så ryddig som jeg, så synes han det er veldig deilig. Vi vet alltid hvor tingene i huset vårt er. Ja, det er en deilig følelse. Men det du sa med at du slutter å kjøpe så mye, det er også en heldig bonus ved å ta en skikkelig opprensking. For da blir du litt sånn, oi, nå er jeg så fornøyd med det jeg har fått til. Nå skal jeg i hvert fall ikke drage nytt rel i hus. Så det er shoppa mindre.

og føle at jeg har fått det finere rundt meg? Jeg tror at det kan være så bra for miljøet hvis alle begynner å tenke på den måten, faktisk. Men, ok. Så nå har vi gitt noen noen info om hvordan folk har det i hjemmene sine, men i

I dag skal vi jo snakke om hvordan vi kan hjelpe andre å få det ryddig, sånn at de også får ned stresshormonene sine. Og hvordan... Jeg blir litt skremt når du sier dette med stresshormoner, for jeg føler at mine er på høy gir selv om jeg heter Ryddi, så jeg vet ikke sikkert. Men du, da må du høre episoden om stress som jeg har. Ja, det skal jeg. For det er mange grunner. Rot er jo bare en...

mini-brikke i dette store stresssystemet som vi har. Men vi mennesker har alt for mye stress i livet vårt, så det har jeg snakket om veldig mye. Men tror ikke du at det er litt sånn medfødt? Enten så er du en litt sånn oppjaga type, eller så er ikke du det? Nei, det

Du mener at det er håp for meg som alltid har hatt en indre gir som aldri slutter å gå. Er det håp? Jeg har veldig tro på at du kan få ned stresshormonene dine. Men ikke si at jeg må begynne å meditere? Nei, det trenger du ikke. Jeg er jo også en sånn person som alltid føler at jeg må gjøre ting. Jeg har mye på tapetet hele tiden. Men

Etter at jeg tok tak i det og skjønte hvor skadelig det er for meg å gå rundt med kronisk lavgradig stress, som veldig mange i Norges befolkning gjør, så har jeg fått det mye bedre. Det er mye lettere for meg å komme ned til hvilemodus. Ok, du har to spørsmål. For det første, hvorfor er det farlig? Kan du dø? Er det det du mener? Ja, altså nå vil jeg jo ikke skremme deg, men kronisk lavgradig stress ...

Har vist seg... Kan du si lavgrad? Ja, lavgradig stress. For at man går ikke rundt med... Jeg kan bare forklare det veldig kort. Man har hvil- og fordøymoduset, det parasympatiske nervesystemet. Det er det vi vil ha skrudd på for det meste. Da er du rolig, fordøyelsen går sånn som den skal...

Du har det bra. Og så har du fight and flight-responsen. Og det er en stress-respons som er i genene våre, heldigvis, for hvis vi møtte på en tiger eller noe farlig, så skulle vi kjempe. Da har jeg hørt at du bare ikke skal virke redd. Det har jeg hørt. Jeg så en dokumentar. Skal man rykke da? Nei, du skal ikke gjøre noen ting. Du skal bare helt avslappe deg. Hahaha.

Bra tips. Da er det jo veldig greit å kunne komme raskt tilbake i hvila for deg. Men hvertfall, vi har en innebygd modus som heter fight or flight responsen, som gjør at vi får opp kortisol og adrenalin i blodet. Du får mer blod ut av musklerne, så du kan flykte. Hjertet går fortere.

det er mange fysiologiske forandringer som skjer i kroppen men det vi har som er typisk i det moderne samfunnet er at vi ikke har den der responsen du tar ikke helt av du sitter ikke helt elektrisk på stolen men du har alltid en liten grad av stress som er der bak og hele tiden ligger og derfor får du ikke ned stresshormonene til det nivået det basal nivået du skal ha det på

Og risikoen ved å gå med for mye eller for ofte lavgradig stress er veldig, veldig mange steder

forskjellige sykdommer. Få høre, konkret. Hva kan jeg forvente? Nei, du skal ikke forvente dette, for du skal få ned det. Og det er ikke sikkert at de understresshormonene er kronisk litt for høy. Går det å måle det? Ja, man kan måle det. Med hva? Å prøve? Ja, å spyttprøve. Oi! Ja. Men jeg vet ikke om fastlegen gjør det på daglig basis, altså har han det gjort det? Nei, men da finner jeg en spesialist. Ja, men det vi vil er at...

stresshormonene er jo høyest på morgenen, skal de synke i løpet av dagen, og være veldig lave på kvelden. For da skal heller andre hormoner komme frem, sånn at du klarer å søve, og få det bra med søvnene. Men det mange gjør er at

Siden de stresser så mye i løpet av dagen, så går ikke disse stresshormonene ned. Og så er de kronisk litt for høy. Og det øker risikoen for hjertekarsykdom, demens, kreft. Demensene, ja. Ja da. Men du kommer ikke til å få det her, Sineve. Men da må jeg jo bare si det, for stress er veldig...

Det er viktig å få bokt mot det. Og hva gjorde du for å få has på det? Grunnen til at jeg for det første fant ut hva jeg skulle gjøre, var at jeg virkelig gikk inn i litteraturen. Hva som hjelper for å få det bra. Hva som hjelper for å få et godt liv. Og da er det fem ting.

områder man skal ha litt fokus på du skal ikke være perfekt på noen for hvis du er perfekt på et område da blir det stress vi skal ha bort stresset de fem områdene de gir hverandre en buffer sånn at hvis du spiser for eksempel dårlig mat en dag så tåler du det fordi du har sovet godt så de fem områdene er søvn det er stressresponsen da eller ro som jeg kaller den relasjonene dine

Maten du spiser, mikrobiot og tarmfloren, som jeg er veldig opptatt av, og så bevegelse. Og det handler ikke om trening. For i de fem blå zonene så trener de ikke. De som lever lengst og lever sunnest, de har jo veldig lite demens og kreft i disse fem blå zonene i verden. Men de er mye i bevegelse. De prioriterer sjøen av seg selv.

Og da er det disse vanlige 7-8 timer du snakker om? 7-9 timer. 7-9, ja. Det kommer an på hvor du liker. For noen er det 7 timer, for meg er det 8,5 timer. Og det søver du hver natt? Jeg prøver, men det er ikke perfekt. Hva klokka legger du det da? 10? Ja, 10. Og så bruker jeg som regel å våkne klokka syv av meg selv.

Men det må sies da, for de som har barn i hus og ikke får søv, det går fint å ha en periode på noen år der du ikke får søv bra. Jeg er veldig opptatt av dette, at man ikke skal stresse over at man ikke gjør. Nei, jeg kjenner at jeg blir mer stresset av å tenke på at jeg må ikke stresse. Nei, men det som er, ja det er akkurat det, det er akkurat det man ikke skal gjøre. Men hvis du har bare litt fokus på det, du vet, ok,

Du trenger 7,5 timer da å si det. For dette kan du teste ut. Hvis du legger det til samme tid hver dag i fem dager, så ser du hva til du våkner. 6,44 hver eneste dag. Ja, det ser du. Ja, ett minutt før ringeklokka, eller på vekkeklokka ringer. Det er så fascinerende. Ja, det forstår jeg ikke det der. Men det er jo veldig bra. Så det kan jo gjøre at du faktisk får nok søndag. Hvis du... Ja, men det kan jeg ha lagt med klokka 12 altså. Åja, så du våkner alltid uansett, ja. Det er...

Det er også litt innebygd i oss, hva vi skal stå opp for. Du er sannsynligvis et avmenneske, og avmennesker våkner tidlig. Det er innebygd i deg. Men det som er viktig med avmennesker er at de legger seg tidligere, sånn at de får de 7-9 timerne.

Men hvis du prøver å legge det hver dag da, på ti? Ja, det var tidlig. Da har jeg koset tida mi da. Åja, nei. Ja, da er det serie eller jobb. Det står på to-do-lista. Ja, prioriter deg fem dager og se hvordan du føler deg. Ja, starting now. For det vil redusere stresshormoner. Sannsynligvis i hvert fall. Ja, litt mindre demens der da.

Vi skal sørge for at ikke du blir demens i nøve. Men er ikke det egentlig mest arvelig, eller kan du påvirke det selv? Man kan i høyeste grad påvirke veldig mange sykdommer, man får inkludert demens. Ok, greit. Så det er veldig greit å vite. Men ja...

Så for deg, hvis du går med for lite søvn, kronisk for lite søvn, så kan det føre til kronisk lavgradig stress. Som igjen fører til at man tar dårlige beslutninger, spiser mer usynt, får ikke trent, for man er sliten. Det blir en sånn evig dårlig sirkel. Hvis man finner ut hva som er årsaken til ditt stress,

så er det mye lettere å ta tak i det. For sannsynligvis var jo kanskje rot en liten del for deg, det var viktig for deg, men hvis du for en del er stresset selv om du er ryddig hjemme, så er det jo flere faktorer her. Ja, men jeg var desto mer stresset før, når det var litt mer rotete. Eller ikke bare litt, det var mer rotete, men jeg har aldri vært en sånn rotekopp, en sånn kronisk rotekopp. Men jeg merker at jeg er mye, mye bedre nå.

Nå er det alltid på stell. Ja, ikke sant? Men nå har jeg ventet meg til det. Nå har jeg hatt det over ti år, liksom. Ok, men hva føler du gir deg mye stress i livet ditt? Altså, jeg kan ha ingenting på planen. Altså, jeg kan være her i veken der jeg har ferie, for eksempel. Likevel så er det alltid en uro. Altid på etterhånd. Jeg har alltid en liste over ting jeg må få gjort i løpet av så, så lang tid. Og hvis ikke den er tom,

Så går jeg og tenker på det hele tiden. Får ikke fred. Ringer folk når som helst på døgnet bare for å få strøk i den lista. Hvis det står husk å ringe søstra min. Ok, hei, nå er klokka halv tolv. Jeg må bare for å få det vekk fra lista. Ja.

Så det er nok litt sånn, for min del så er jeg alltid tenkt sånn, ja, men sånn er jeg. Sånn er flere i slekta mi. Dette her er arvelig at jeg ikke kan gjøre noe med det. Men jeg kjenner at jeg begynner å tære på da. Jeg blir evig sliten i haudet. Ja, for da er man alltid sliten fordi at man alltid har tankene et annet sted enn der. Man blir veldig ukonsentrert av det. Ja, man blir det. Men det er mange grep du kan gjøre, for jeg er sikker på at veldig mange har lyttet til å kjenne seg igjen i det her, og jeg kjenner meg i høyeste grad igjen. Jeg var

på ekstremt nivå for rundt ti år siden. Der var jeg i et evig jag. Men det er sånne små tips som har hjulpet meg, som er bunnet i forskning, er for eksempel det å, når du kjenner at, å shit, nå har jeg ti ting jeg skal gjøre, jeg er veldig stressa, det første jeg gjør da, når jeg vet at de tankene kommer, er at jeg tenker på pusten min. Fordi det er noen få ting,

faktorer som har vist at faktisk kan senke stresshormonene. Og vet du hva det er? Pusten din. Ja, puste inn og ut. Telle til fire inn og telle til fire ut. Ja, helst skal du ha lengre utpuste enn innpust. Så hvis du puster inn på la oss si 6 sekunder, så puster du ut på 8. Eller hvis du puster inn på 4, så ut på 6. Og så gjør du det bare i 1-2 minutter.

Det som også skjer er at du blir mer til stede. Når jeg for eksempel er på flyplass, det stresser meg alltid. Flyplasset stresser meg alltid. Da går jeg tilbake til pusten veldig mye. Nå har jeg lært hjernen min at flyplass er ikke farlig. Flyplass er ikke noe stress. Når jeg puster med magen, så forteller jeg kroppen min at her er det ikke nødvendig å være stresset. Alt handler om hvilke signaler du gir tilbake til deg selv. Ja.

Så det kan du gjøre. Prøv å trene gjennom dagen. Jeg skjønner at det er sikkert litt søkt det her, men... Jeg har nå lest dette her, men jeg tenker alltid at litt av det gjelder ikke mer. For jeg blir mindre stresset av, for eksempel da, å rydde. Jeg må gjøre noe konkret. Noe som på en måte fører meg et skritt videre. Jeg føler alltid for å snike inn noe som på en måte gjør at jeg er litt effektiv.

Fordi at det er der vi får bekreftelse, det er der vi gir bekreftelse til oss selv at du gjør noe fornuftig akkurat som har jeg alltid vært. Det var jo sikkert derfor jeg begynte å rydde når jeg gikk hjemme, for at det å sitte hjemme og se på TV, det gir meg så veldig dårlige følelser. Så vi er jo

opptatt hele tiden av å finne ut måter der vi kan gi oss selv en sånn instant gratification, som de sier, sånn raske tilbakemelding på at du gjør noe bra. Men i lengden vil ikke det lønne seg. Det lønner seg der på det minuttet der du kan stryke det av, men

Det vil alltid være noen nye ting som skjer i livet ditt, så du vil ha alltid, den lista vil alltid være på 10-20 punkter. Jeg vet, den fylles opp hele tiden. Ja, du blir aldri kvitt det. Så det er det å kunne leve med det, og finne en ro rundt det. Og for meg så har det jo vært meditasjon som har hjulpet meg. Jeg har lest 6 bøker om meditasjon, og til slutt så fant jeg ut at det her skal jeg bruke tiden min på. Så nå gjør jeg det, 10 minutter om dagen. Hver dag? Ja, 10 minutter. Når går den eller kveld? Så

Som regel på kvelden. For da har jeg tid. Jeg legger mitt eldste barn, og så mediterer jeg mens han sovner på rommet. For han vil alltid at jeg skal ligge der i dagen. Så da sitter jeg og bare puster litt, og så lar jeg tankene gå litt. Det er veldig mange som tenker at meditasjon er de der munkene som sitter på fjellet og sier sånne omlyder. Men

Meditasjon er jo veldig mangt. For meg er det bare å sitte i ro, og høre på tankene som flyter inn og ut. Jeg bare lar det flyte. Da er det godt på mangt et meditasjonskurs. Og det er vanskelig. Ja, jeg

Jeg konkluderte vel egentlig med at jeg ikke får med. Da sitter jeg bare og stresser over at alt går glipp av i verden mens jeg sitter her. Du må finne din metode. Finn din metode for å få ned stressen. Den har jeg funnet. Rydding. Den har du funnet, rydding. Bra. Nå har vi kommet langt forbi det her vi egentlig skulle snakke om. Men jeg fikk så lyst til å hjelpe deg med å få ned stressen. Men det skal sies at jeg

trives ganske godt med å alltid ha litt høypuls

Kanskje ikke så mye som det har vært i det siste, for nå har jeg hopet seg opp med forskjellige. Men jeg har det beste når jeg er litt sånn on a roll. Du sa at stresshormonet skal være høyest om morgenen.

Jeg er aldri så lykkelig, jeg sa på morgenkvisten. Da er jeg full av pepp, og etter to kopper kaffe, som jeg alltid drikker fast av, så er jeg bare helt uovervinnelig. Og så går det nedover fra 12-tida. Ja, ok. Men hvis du lever med å ha mange ting, og at du ikke synes det er belastende, så har studiet vist at så lenge du ikke synes det er belastende, så kan det ha en stor buffer for stresset. De gjorde en studie der de

Jeg husker ikke hvor mange hundre deltakere i USA. De spurte hvor mye stress de hadde, og så spurte de om de trodde at stresset var dårlig for dem.

Og de som trodde at stresset var dårlig for dem, hadde mye høyere risiko for sykdommer og andre plager enn de som ikke trodde det var dårlig for seg. Så det kan også gi deg en buffer hvis du trives med det. Men hvis det blir sånn at det går utover nattesøvnene dine, eller at du hele tiden føler at dette blir for mye for deg, du føler stresset, du føler at du ikke har det bra med det, da er det noe man ...

kanskje bør ta tak i. Og det å for eksempel gå seg 20 minutter uten naturen vil også senke stresshormonene, så det er et annet tips du kan prøve. Ja, det gjør jeg en del. Jeg går powerwalks om morgenen. Etter disse kaffekopperne da. Ja, men da merker du at du blir i godt humør. Ås, jeg blir så lykkelig. Ja. Ja.

Men det høres jo ut som du gjør mye bra også. Kanskje du er litt streng med deg selv? Neida, jeg er ikke det. Jeg bare vet at jeg lager små ting til store ting. Det har jeg en tendens til å gjøre. Vi får ta en prat om dette. Men du bruker ikke app-passet meditasjons-app? Jo, det brukte jeg lenge.

For det hjalp meg å komme inn i det. Nå bruker jeg det ikke. For nå føler jeg at jeg ikke trenger det lenger. Men jeg brukte det i mange år. Men vi er så forskjellige. For noen er det meditasjon og gå ut i naturen. For noen er det å

Sånn som Henrik, min samboer, han er roligheten selv. Og han mediterer aldri. Men han er ultraløper og springer rundt i naturen, og det er heldig å vise dem at det gir han som effekten som meditasjon gir for meg. Så man må finne de områdene som passer en, for det er ikke en fasit som... Min fasit er ikke din fasit. Man må finne ut hva som gjør at du får det bra og har det rolig i livet. Men

En ting jeg bare tenker med at du sier du har 20 ting på en lista, er å faktisk bare akseptere at det vil alltid være 20 ting på den lista. Og så får du bare tenke, åh, det skal være 20 ting der. Sånn at man godtar det. For hvis man hele tiden prøver å tømme den lista, så blir det stress for deg. Ja, og det er litt det her, det er litt ideen at jeg er fanget, for at jeg glemmer sånn til det bare er helt blankt. For da tenker jeg sånn, da...

Det er liksom nirvana for meg. Men i og med at det er en litt sånn kokt type fra naturens side, som jeg da liker å tro i hvert fall, så er det så deilig når det er

sterilt rundt meg. Det er lettet så veldig på humøret og bare følelsen av at det er hvertfall en ting som jeg aldri mer trenger å tenke på, det er at det er kaos i huset. Ja, og jeg tror jo virkelig vi er jo født med forskjellige personligheter, så du kan jo ikke endre din personlighet. Så det er et veldig godt poeng, synes jeg. Men ja, la oss snakke om rytting. Hva lurer du på? Det er så mange ting jeg lurer på.

Hvordan kan man få det ryddig i huset sitt? Det viktigste med å få det ryddig er å forstå, innså og godta at det ikke er noe du kan gjøre på en helg, eller på en dag, eller egentlig ikke på en veke heller. Du må ta det som et stort prosjekt som du skal gjøre ordentlig, en gang for alle, og det skal ikke være noe du må gjøre.

gang på gang på gang. Å rydde ordentlig er et engangsevent, mener hun. Oi, det hørtes jo kjempedelig ut. Det er kjempedelig, men det er forutsett at du gjør det ordentlig den ene gangen. Og da kan ikke du bare ta overflaten og tenke sånn, ok, nå er lørdag formiddag, da setter vi i gang å rydde prosjektfolkens. Du må tenke at dette her skal ta kanskje vekestvis mest sannsynlig

Vil det ta flere måneder? Hvis du skal gjøre det skikkelig. Det kommer selvfølgelig litt an på størrelse på huset. Men så må du bare bestemme deg for det, og så må du gå systematisk til verks. Ikke begynne litt hist og pist, ikke ta rom for rom, ta ett soverom først, og så ble jeg nesten ferdig her, så tenker jeg bad i morgen. Du må gjøre det ordentlig, og da er mitt forslag alltid å ta kategori for kategori. At du velger en kategori først, som du bestemmer deg for å ta. La seg til det. Ja.

Så samler du sammen alt du har av kle i hele huset. Ikke bare i kleskapet ditt, men på loftet, på badet, i gangen, i boda. Absolutt alt du har av kle, og samler det i en haug først. Og grunnen til det er at du skal tenke en og en kategori, er at da er det mye lettere å...

bli ferdig med den ene kategorien hvis du tar rom for rom så driver du mest sannsynlig og flytter ting litt rundt oi, her var det jakke, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre men jeg bare legger den inn på det roterommet så lenge og så bare flytter du rundt på hele greia og så blir du aldri ferdig bestem det for en kategori bestem at den skal jeg fullføre om det så tar tre uker så skal den bli ferdig før jeg går på neste

Det er så bra det. Ja, og det høres litt mer omfattende ut, og det er det for så vidt, for du må nå rote rundt i alt mulig, altså du må nå gå i alle etasjene og rundt omkring og finne fram. Men, jeg lover dere det, at når dere først har fått unna den kategorien, mest sannsynlig har du da fått litt fot og skjønt greia. Du tek den ene bunken, jeg kom ikke lenger inn til det, hele kleisbunken, begynn å sortere. Ta for deg et og et plagg, så heller du opp foran det, og så

tenker du nøye etter, er dette her et plagg jeg bruker? Eller noen andre i huset? Eller, og er dette her et plagg jeg virkelig elsker å ha? Hvis svaret er ja på begge deler, så kan du beholde det. Hvis svaret er nei, så er det bare å få det ut. Og da bruker jeg å lage kasser som er sånn, en til selv, en til giverk, en til kast, for det er veldig mye som er ødelagt, og en kasse til behold. Og sånn sett her, går det til verks i alle kategorier i huset.

Og da forstår dere at det tar tid. Men en ting jeg vil si er at det er ikke så lurt å begynne med den kategorien. Jeg begynte med kled. Det var veldig dumt, for det er jeg mest knyttet til. Jeg har mange minner til alt det jeg har hatt på kroppen i løpet av livet. Så jeg tenker sånn, åh, det minner meg om den festivalen jeg var på. Du vet, og da klarte jeg ikke å kaste nok som helst i begynnelsen. Så du må begynne med en kategori der du ikke er så veldig nøye på om du må kvitte det med noe.

Noe du ikke har så mye følelse for. For eksempel ta alle penner og tusjer du har i huset. Ja, for eksempel. Eller verktøy. Eller kjøkkenutstyr. Eller et eller annet som ofte ikke er forbundet med så mye følelse. Man må i hvert fall ikke begynne i fotoalbumer. Eller i gamle brev. Eller ting med affeksjonsverdi. Det må du bare vente til slutt.

Men det er kjempegode tips, fordi da får man oversikt over hva man faktisk har. Og da gikk det plutselig opp for meg at jeg hadde ti hvite singletter. Man trenger ikke ti hvite singletter, også det er noe man kjøper igjen og igjen. Ja, du tenker svart strømpbokse, det har jeg alltid brukt for. Ja, det får du, men du trenger ikke 20 stykk. Nettopp, og det vil gjøre at du faktisk vil bruke det du har. Jeg vet. Ja.

Og målet mitt når jeg satt i gang, det var at det skal være igjen så lite at jeg vet 100% at dette her kommer til å ha på meg, eller dette kommer til å bruke. Og at i tillegg, at du ikke har ti slikke botter, at du ikke har dobbelt opp eller trippelt opp av alt mulig. Du har ting som er i bruk, eller som gir deg sånn genuin glede av å se at du har skapet om og kjenne. Ja.

Dette er kjempebra, og det er veldig miljøvennlig også. Jeg har en skuff der gensrene mine er, og der er det faktisk ikke plass til en gensertel. Jeg liker ikke å ha det fullstapet.

Nei, jeg er enig. Når det blir sånn trangt om plassen, da blir det veldig fort rotete. Da blir det sånn, bare kyla det ned i. Så blir det rot med en gang. Og så vet jeg at hvis jeg kjøper en ny genser, så må jeg noen genser ut. Så du er sånn en inn, en ut? Nei, ikke for alt.

Men akkurat for genser nå, så har jeg sett at jeg har nok strikket genser. Så hvis jeg finner en strikket genser, så skal den være veldig fin for at jeg skal kjøpe den. Ja, du skal være så brensige på at dette her kommer til å bruke. Det er min lakmustest nå. Ser jeg for meg at jeg kunne tatt den på meg etterpå, hvis jeg skal kjøpe klærne? For det er litt sånn min svakhet. Jeg er veldig galet til kjoler. Og hver gang jeg skal kjøpe en ny, som fortsatt er alt for ofte,

Men da prøver jeg å tenke sånn, jeg skal på en fest eller jeg skal på et eller annet i morgen. Kan jeg ha på meg denne kjolen da? Nei, vent etter. Ok, da hvis jeg vet at nei, jeg vil heller ta noe annet, så kjøper jeg ikke det. Eller i hvert fall tenker meg om i et par dager. Nettopp. Ikke sant? Så man skal ta hver og en kategori. Og så skal man sortere

kvittes jeg med det, og får det ut av huset, gjør den kategorien helt ferdig, før du går i gang med neste. På lister som kan være for eksempel kjøkkenutstyr, eller elektriske artikler, eller... Batteri, altså man har... Bøker... Jeg ble helt sjokkert når jeg begynte denne ryddeprosessen, var at jeg så at batteri lå der, og noen batteri lå der, er det tusje der, er det...

Er det så mange teipruller rundt omkring i huset? Ja, som ikke ligger samlet. Så tror du at du ikke eier det. Ja, og så kjøper man nye hele tiden, for man har ikke oversikt over hva man har. Nei, det er akkurat det. Så det aller viktigste når du skal rydde ordentlig, det er å kvitte seg. Først og fremst å kvitte seg med mest mulig. Slik at du har en håndtelig mengde med ting

som igjen skal plasseres praktisk og helst i nærheten av hverandre det som er i samme kategori at ikke du sprer det sånn at det ligger teip både litt i gangen og noen ligger i stua og så ligger det noe på barnerommet få alt samlet ok, så det var første råd begynn kategori for kategori hva er neste steg i ryddeprosessen?

Når du da har kvittet det med mest mulig, så gjelder det å finne en fast plass til absolutt alt. Ikke la noen ting være plassert litt sånn på slump. Ja, det bare legger jeg her. Prøv å tenke nøye gjennom. Hva er det jeg bruker av dette her? Hva er det disse binderne skal være i bruk? Hva er det dokosten? Hva er det mest praktisk at den skal stå? Tenk nøye gjennom slik at det ikke blir vanskelig for deg. Slik at hvis det er vanskelig å hente fram noe,

så blir det mindre sannsynlig at du setter på plass, og det er veldig, veldig, veldig, veldig viktig at det er den her faste plassen til alt, og at det skal tilbake på plassen sin når det ikke er bruk. Og da må det være i nærheten av der du bruker det, det må være lett å få tak i det, det kan ikke være slik at du må grafse det fram inni et skap for å finne noe som er bak der.

Finn den naturlige og praktiske fasteplassen til absolutt alt. Så dere forstår at dette her tar tid. Men jeg lover dere at gevinsten er så deilig når alt er gjort. Og man sparer jo veldig mye tid etterkant. Masse tid, for du slipper å bruke livet ditt på å leite til ting. Og det er egentlig hovedgrunnen til at jeg elsker å ha det ryddet, det er at jeg slipper å tenke på rydding. Jeg slipper å tenke på å rydde. Jeg har aldri det på lista mi. Husk å rydde på en lørdag.

Jeg vet at det jeg har gjort, jeg er ferdig med det for resten av livet. Jeg må selvfølgelig ta overflate ryddinger som så alle må. Og jeg tar dann og vann, så tar jeg en ny utrensingssjau. For det er kommet et eller annet hus som jeg ikke bruker lenger. Eller at det er ombestemt mens jeg er i fjor. Men i det daglige så bruker jeg maks 10 minutter på å rydde. Det er sånn, du vet, av kjøkkenbordet

Etter at jeg lager mat, rydder litt håndkleverk fra badet. Sånne vanlige kvarer, for det forsvinner ikke av seg selv. Så du vil få mer tid? Mye mer tid. Du får frigitt et nytt liv. Oi, dette høres jo faktisk veldig bra ut.

Og jeg har jo selv erfart det, å ha tingene på rett sted. Nå sklir det litt ut med barn, og jeg er ikke perfekt på dette området heller. Prøver ikke å være perfekt på noen områder, men jeg har spart veldig mye tid på ikke å måtte lete etter at det kan være alt mulig. Utetøy, den sekken du ikke har brukt på tre år. Ja, når det skises sånn. Hvor var det vi satte skiskoene igjen? Ja, og det er så...

Ja, det er tidsbesparende, og det skaper lite stress. Og så tror jeg at man har det bedre i familien når man slipper å kjefte på hverandre, fordi at ikke det er riktig, eller at de ikke klarer å finne tingene sine. Det blir mye mindre tjekling, og det blir mye mer tid til å

bruke tingene enn å drive og lete etter deg. Så det er ikke alle som blir påvirket sånn som jeg og du blir rent psykisk av at det rydder rundt seg. Det er veldig mange som sier til meg jeg er ikke så nøye på om det er rotet eller ryddet. Veldig bra! Jeg kan med sunne folk som ikke blir påvirket av det. Men det er uansett udiskutabelt mye mer praktisk å ha det noenlunde...

Rydde rundt det. For da slipper du å kaste vekk tid på leiting etter bilen og klærleikaren. Ja, og det er jo sånn vi er ikke skapt helt like. Noen synes jo ikke det er stress for kroppen. Å ha så mye rot, det er jo ikke sånn at alle har det sånn. Men når det er sagt, hvis du bor sammen med noen som har det sånn at de

får økte stresshormoner av rot, så vil det skape så mye gnissning mellom dere. Og jeg tror at det vil hjelpe veldig på forholdet, faktisk, hvis man slipper å krangle om husarbeidet. Ja. 81 prosent krangler om husarbeidet. Ja.

Det er ganske mange prosent. Det er veldig mange som gjør det. En løsning på det, det jeg har gjort i mine forhold, er at for først har det gått en lang periode med litt sånn, nå er det din tur, du vet, den tonen der. Ærlig talt er det så vanskelig å legge dette her på plass. Du vet, det er en evig masse der. Kanskje du setter det inn i oppvaskmaskinen og ikke opp på benken. Ja.

Til slutt så laget det bare sånn, ok, her er fordelingen, hva er det du liker å gjøre? Og så måtte han si hva han likte, ja greit, støvsuging kunne han gjøre, ja det hater jeg, så det er perfekt. At vi rett og slett bare fordelte oppgavene i huset, og så fikk vi ansvar for det vi likte, eller det som vi hadde minst motstand mot da. Det synes jeg var litt kjøtt. Det funket veldig bra.

Du skrev jo faktisk i boka... Helt til det ble slutt. Åh. Men nå er du sammen med en ny. Ja. Ja, for det så jeg på... Vi følger hverandre på Instagram, tror jeg. Da så jeg at du kanskje var forlovet med en svalg. Nei, det var en misforståelse. Det var en egen kjøpte ring som jeg hadde på meg, og jeg tenkte ikke over at jeg satt den med den ringen en gang, og så bare personlig, åh, gratulerer! Neida, jeg er ikke forlovet. Stakkars mann. Stakkars mann, han har sikkert så masse press på seg nå.

Men det du sa i boka di i hvert fall var at du skrev at en studie fra Cornell University i USA viste at par som hadde lik arbeidsfordeling hjemme hadde mer sex enn de som ikke hadde det. Ja. Det er jo litt fascinerende. Ja.

Og det er jo viktig i et parforhold, og det skal jeg faktisk ha en parterapaut inn her om noen uker for å snakke om. Jeg heter Eva Tryti. Veldig dyktig parterapaut. Og da skal vi snakke om blant annet det. For det er jo viktig i et parforhold. Og det du skrev, synes jeg var så fint. Seks eller rydding? Begge deler. Ja, men denne studien er noe...

Det sier seg selv at hvis du krangler mye, så blir det mindre hyggelig. Nettopp. Enten det er krangling om rydding, eller hva det nå er. Men jeg elsker statistikk. Jeg blir så glad av statistikk. Men du hadde jo også spurt en parterapaut, Katrin Sagen, om...

Hvorfor påvirker det oss så mye? Og er det egentlig ikke bare en filleting? Og da svarte hun så godt at nei, det er jo ikke en filleting. For det går jo utover følelsen din hele dagen. Ja, og så hvis du gang på gang prøver å si til kjæresten din, eller partneren din, at hva er det som plager med at du ikke gjør det og det og det? Og vedkommende bare...

At det preller av. For da tenker jeg sånn, ja, men herregud, det er ikke noe viktig. Det er bare at du klager over at det er matrester i kommen. Det er...

Det blir etter hvert som bygger seg opp til irritasjon, aggresjon, og til slutt kan det bli slik at du bare kjenner at du orker ikke mer. Da er det helt uvesentlig om det er en fylle ting for den andre. For for det virker det bare som mangel på respekt. Noe som er viktig for det. Ja, nettopp. Når det går helt til følelsen om at det er mangel på respekt ...

Da kan det føre til brudd da Det kan føre til alvorlig krangle Og det er ikke bra Men hvordan, hvis man er i et forhold da Eller har barn Som er stor nok til å forstå det Hvordan motiverer man de rundt seg Til å ha det ryddig rundt seg La oss si at man har tatt den sjauen i lag Alt har sin faste plass Men så gidder de ikke Å sette inn i oppvasmaskinen etter seg La det stå over til neste morgen Sånne små ting

Hvordan motiverer man hverandre sånn at det blir enkelt å bare gjøre det? Alle er fornøyd med det. For det første, når du er unge, så er det litt vanskelig å få med hele gjengen på ditt prosjekt, med mindre du på en måte involverer deg i det fra begynnelsen av. Sånn som du sier, å ha deg med på denne store ryddesjauen, at vi lager det som en slags leik,

Nå snakker jeg om deg små, ikke for mannen din. Men det er et evig dilemma. Hvis dere er to hvitt forskjellige typer, den ene er kjemperotete, den andre er veldig strukturert, så er det vanskelig å forene det. Noen må på en måte pøysere. Da blir det som regel de som er rydde, som ender opp med å gjøre jobben selv. Men jeg mener når dette er å fordele oppgavene helt konkret,

Hvertfall med partneren sin, hvis dere er helt uenige om det. Når det gjelder unger, så må man faktisk bare tenke litt sånn, vet du hva? Unger er unger, det blir rot, sånn er det. Det er vanskelig å lære deg opp til å bli noe annet enn det det er. Men jeg prøver å lage et enkelt system hjemme med meg selv da.

For sortering, ikke noe sånn fin sortering der. Det er bare sånn, ok, prøv hvertfall å ha legon en plass.

La oss prøve å ha alle småtingene i en plass. At det lager det som en liten sånn, nå skal vi ha noe gøy. Ok, nå tar jeg ikke tid på det. Klarer du å få opp alt fra golvet i riktig boks? Innen 10 minutter. Mitt beste råd her tror jeg nesten er å finne en partner som er noenlunde. At du nesten tar en liten sjekk før dere flytter i laget.

Helt bort hva er for seg da? Det hadde jeg ofte drømt om i mine forhold. Sånn særbo er, det synes jeg hørtes deilig ut. Man bor i samme hus, men man har samme ulike... Bare kvarsen inngang. Ja, ja, ja. Eller ha ett rom der den ene kan... Ok, der inne bryter jeg meg nok om hvordan du har det, men i fellesområder kan vi prøve å ha det noenlunde oversiktlig. Og det synes jeg var veldig godt sagt, fordi det er sånn vi har gjort det her. Her har dere et roterom? Ja.

Ja, på en måte. Min som bor, han er ultraløper. Ja, jeg skal ikke bruke tid på hva ultraløp er, men det er sånn triathlon-aktigere? Nei, det er de som løper lengre enn et maraton. Maraton er for kort. Å.

Åja, ok. Så han har alltid treningstid på seg, til enhver tid, fordi han driver også mikrotrener utover dagen. Så hvis han får 15 minutter fri, så tar han seg en rask løpdur, eller går ut og driver med kettlebells. Å, gud, så skikkelig durasel-type. Ja, han har så masse energi, og han er en skikkelig durer min som bor her.

Men, ja, så det må jeg faktisk, jeg må gi han litt skryt før jeg skal gi han litt. Ja, før du må kose han, stryke han med ene handen før du skal daske han med den andre. Hahaha.

Men han får til mye i livet sitt, og han liker jo å ha det noenlunde ryddig, men jeg tror nå at vi har litt forskjell på hva vi synes er ryddig. Så det er rett og slett bare, vi har gjort et kompromiss,

Han har alltid masse treningstøy som er sånn halveis brukt, fordi han bare driver med litt kettlebells i 15 minutter, han har ikke svettet det ut og vil ikke vaske det da. Så han har en lang knaggrekke på badet nede, der han

Hans tøyheng. Hans treningsklær og vanlige klær. Så han har bare tatt over det badet. Jeg er aldri der inne. Det som er litt synd er at det er gjestebade også. Jeg prøver å få alle gjester til å gå opp i andre etasje. Men da har han sine ting der. Og jeg har bare funnet ut at det må han bare få lov til. Og det har gitt fred for både meg og han. Og vi er begge fornøyde med det. Og så prøver jeg ikke...

så går alltid på det, men jeg prøver hele tiden å tenke at når det er rotet oppi kjøkkenet,

Så tenker jeg på, ok, han er ikke så ryddig på kjøkkenet, men han er kjemperyddig ute på uteplassen. Der vil han ha bort alle sykler, og der vil han ha det ryddig. Så vi er gode på hver sine ting. Og det tror jeg kanskje mange kan kjenne seg igjen i, at de liker å ha det ryddig på kjøkkenet eller på badet, men at samboeren kanskje er god på å hente barna i barnehagen. Ja, det veier opp. Ja, for at hvis jeg bruker en ekstra halvtime om dagen på det, så har jo de gjort noe annet som er bra for familien. Så

Jeg tror det er viktig å ikke bli for streng på det der. Nei, jeg må ikke gå i denne tante Sofie-fella og bli den som evig går rundt og jager folk til å gjøre. Men jeg tror det med eget bad eller eget rom eller egen knaggrekke, veldig lurt. Vær så god, rot så mye du vil, men stua heller unna. Ja. Eller kjøkkenet. Og der kan vi være enige. Ja.

Og det er faktisk sånn at en av syv familier i USA har et eget roterom, altså et helt rom de ikke kan bruke fordi det er så mye rot der. Ja, det har jeg sett på Extreme Hoarders. Og du ser på de programmene der. Ja, elsker det. Men en av syv, tenk et helt rom, så kanskje noen får faktisk et ekstra rom etter å ha hørt denne episoden. Ja.

I min gamle leilighet, når jeg studerte i Oslo, eller her i Oslo, da hadde jeg et eget rom, jeg hadde egentlig to soverom, og så ble det egnet til et roterom.

Det var før min aller ryddigeste periode. Det hopet seg opp der, for det gikk nesten ikke an å få opp døra. Så når jeg skulle flytte derfra, tenkte jeg at jeg må ha noe puss opp i dette rommet. Da tok jeg grep og rydde der og fiksa. Da hadde jeg rett og slett bodd der i fem år med ett soveromm i stedet for to, for det var bare stua enn.

Oi, så du har vært ganske... Så der ser du, jeg hever skikkelig rampet. Ok, sier du. Men ok, så nå har du delt veldig gode tips. Har du noen flere ryddetips som vi må få vite om, sånn at vi klarer å ha det ryddig hjemme?

For problemet, det er nok rett nok å gå gjennom ryddeprosessene, ikke sant? Og så kvitte seg med ting og gi alt en fast plass. Men den største utfordringen kommer når du skal opprettholde dette her. Det er der veldig mange dette har lagt seg. Og det handler egentlig veldig mye om å snu tankene dine litt på at gjør det, det høres så banalt ut, men det er faktisk nøkkelen til dette ryddigere livet, det er å legge ting tilbake igjen på plass.

med en gang helst. Og jeg vet at livet er alltid slik at du rekner ikke det. Du må gå på jobb og levere i barnehag og alt dette her uten å ta av frokostbordet alltid. Men prøv å ikke la det hopes opp igjen når du først har vært så flink at du har tatt hele heimen. Bare ta det litt underveis. Ikke vent, ikke utsett det til å gjøre det til. Bare sånn som nå etterpå når du har dritt kaffe. Ta med koppen ned. Og dette her er så...

Innelysene egentlig, men så vanskelig for folk flest, inkludert meg selv. Men du må vende deg til tanken på at gjør det med en gang. Gjør det, gjør det, gjør det. Bare få det vekk. Ikke alltid tenk at jeg gjør det, heller senere. Ja, det synes jeg var veldig gode råd. Er det noe vi har glemt nå, Stine? Tenker du litt konkrete ting? Ja, har du noen råd som er...

For du har jo sikkert en venninne som ikke er så ryddig. Massevis. Og jeg merker i hvert fall med meg selv at når jeg kommer i de hjemmene,

Så er jeg jo så glad i det, men så får jeg så lyst til å rydde litt for dem. For jeg tenker at de får også det bedre når de har det ryddet. Men det er jo ikke sånn det er. Man kan jo ha et helt fint og godt liv selv om man har det litt rotet. Ja, og folk flest hener det rote til hvertfall en plass. Altså, for eksempel i borda, det er ikke så mange som er oversikt der. Nei. Nei,

En ting jeg bruker å tenke på hjemme med meg selv, er at av og til er det, du vet at du har hatt en gjenstand i årevis, år ut, år inn, uten egentlig å tenke over hva for hed den er. Du er bare så vant til å se den, at du ikke tenker over at den er overflødig i heimen din.

Det å kanskje åpne opp øynene litt for at, ok, hva er det jeg har? Hva er det i denne pynteputa der som bare er legget fast av gammel vane? At du tror du er helt bevisst på alt du har rundt deg. Men hvis du bestemmer for, ok, nå skal jeg se alt klart, klokkeklart med edru, klinkende store øyne,

For eksempel, nå sitter jeg her med en vannflaske. Jeg har skuff der jeg hadde kanskje 15 drikkeflasker. Jeg bruker den samme hele tiden. Hvorfor står disse 14 andre her og tar ikke opp plass? Du er så vant til å se ting at du tenker ikke over det. Så gikk jeg gjennom skuff og skuff en gang til.

Ok, bruker ikke det, bruker ikke det, bruker ikke det, bruker ikke det. Får det vekk, gir det vekk, leverer på loppmarked, selger på Finn. Ja, gir det til venner. Gir det vekk, ja. Men har du selgt noe på Finn i det siste?

Ja, jeg bruker å... Jeg synes det går litt tregere der nå, i det siste. Synes du det? Ja, plutselig så får jeg ikke selv alt jeg vil. Så da har jeg funnet verdens beste måte å kvitte seg med ting på. Legge ut på, gi bort. Da kommer det noen på fem minutter. Ja, jeg vet det. Det er så fantastisk. Det er så deilig. Da slipper du å kjøre til hjembruksasjonen, så vet du at noen får glede av det. Ja, jeg liker det så godt. Og så har vi en sånn, for det er tune for alle som bor her, en Facebook-gruppe.

Ja, sammen med meg. Og det har jo sikkert mange at de har...

På Sortland der jeg er fra, så har de en egen gruppe for sortene. Ja. 10 000 ytter. De som bor på Sortland og vil kvittes med ting. Ja, så det er bare å legge ting ut der folk, det er jo nyttig for andre. Det er ikke sånn at vi skal begynne å kaste masse brukende ting. Nei, det får jeg helt vondt i hjertet av å gjøre. Ja, nettopp. Det skal vi ikke gjøre. Et annet lite triks er hvis du har sortert ut noe som du skal kvitte deg med,

så er det veldig typisk at han bare blir hele tiden søppelsekk stående utenfor i gangen eller etter han har. Og så glemmer du litt av at de står der, og så bare blir du vant til denne posen. Tekk alt ut i bilene. Ja! For da blir den stappfull, og da blir det påmynt med en gang hver gang jeg setter den. Åh, jeg sønner bare sånn pose han skal ut i fredags. Ja, da tekker jeg det på veien. Bilen er min stasjon for effektivitet. Ja, for da har du det. For da har jeg ikke plass til at Lydia sitter der.

Nei, nettopp. Så da må jeg ta og fære, tvert. Det var et veldig godt tips. Ikke sette i garasjen for å bli restående. Jeg vet det. Da blir det restående. Eller i boden. I hvert fall ikke boden. Da ser man det aldri igjen. Og så ta en liten sjø en gang i året i boden.

Ja, det synes jeg er veldig deilig i hvert fall. Henrik synes ikke det er så gøy. Han hørte jo at vi skulle komme på besøk i dag. I helga må du ta boden fra Tosinøve, kommer du kom inn hit og se. Det er litt deilig med at jeg har fått sånn rydde image. Jeg kan gå og åpne skuffet til folk, og ingen ser jeg reagere. Alle bare ...

ikke det litt artig? kjempekjekt jeg elsker noe snoke jeg elsker det han Henrik han ble ikke så han ble ikke så imponert jo han er kjempeimponert han vet jo at jeg er så glad i din rydding og deg men han sa at i Boden, det var hans territorium så hvis du hadde lyst til å se der så skulle du vær så god å gjøre det og så på søndag så plutselig gikk

kan ut i bodene og begynne å ride. Da må jeg nesten ta en titt gjennom bordet. Ja, det må du gjøre. Det er et annet tips nå. Nå begynner jeg å huske på ting her. Veldig mange tenker at i bordet kan det stå hva som helst. For det er liksom ut av øyet og ut av sin. Men det mener jeg er feil. Bare for at det er bord, så betyr det ikke at du kan stoppe inn alt mulig. Du må likevel ta denne prosessen og tenke gjennom hvorfor skal jeg bruke plass i bordet? På ...

dine river her som jeg aldri bruker eller som er knekt like viktig å ha orden der for det påvirker det ubevisst at du vet nå er jeg nesten oppfull av bordet nå må jeg bruke neste helg på å fikse det det er evig rådlig som vittigheter det handler rett og slett om å bli kvitt i ting man ikke bruker rensk opp, det er så deilig få ting vekk

Og da kommer man til å få det ryddigere i huset sitt og i sinnet sitt. Ikke minst i høyde. Det er bra. Helsingho med høyt kortisolnivå. Det skal vi ta tak i etterpå. Nei, men kjempebra! Har du et siste tips?

Carpe diem. Carpe diem. Ja, nei, det var tull. Tatt over det på innsida av armen. Nei, ok, men det synes jeg faktisk var et godt tips til deg selv. Ja. Å være litt mindful. Bare være litt opps på hva du gjør i løpet av dagen sin over det. Ok, jeg skal sette det på to-do listene mine. Så mange studier. Altså, jeg gjør ingenting som ikke har skjedd tidligere.

at faktisk studieavis er effektivt. Men det er en av de mest effektive metodene for å få ned stresshormoner. Hvor kan mine litterer finne deg? Ja, dere kan høre meg på en annen podcast, Synneve Venestas podcast. Og så er det bare å gå inn på Facebook-siden min, Synneve System, der deler jeg riddetips, og dere kan sende inn spørsmål. Og så er jeg på Instagram, Synneve Skarpe.

Bra, og så har du to bøker, Synøve System. Ja, og Synøve System, Slik er det med lykkelig, det heter nummer en. Og vet du hva? Vet du hva jeg vil benytte anledningen til? Ja.

Jeg skrev en tredje bok. Nei. Som hender med her. Men det er ikke ryddebok, det er Vanessa. Nei. 299 regler for livet. Oi. Og det er, den kommer i handelen nå, og vet du hva, der er det ikke så mye mindfulness, men det er hva jeg og Vanessa mener at alle bør, eller hva som er våre 299 viktigste regler for et lykkelig liv.

Hvorfor akkurat 299? Fordi at det hørte så fint ut. Også fordi det var prisen på boka. Så 1 kroner per tips. Nei, men så bra! Det var hyggelig. Kjempehyggelig å ha deg på besøk. Takk for at jeg fikk komme. Veldig hyggelig. Da vet dere hvor dere kan finne oss i Nøve, og så håper jeg at du får det roligere og ryttigere hjemme hos deg. Ha en fin dag. Ha det godt. Over og ut.

Nevnt i episoden

Nextory

En strømmetjeneste for lydbøker og e-bøker, som er episodens sponsor.

Jon Fosse

Forfatteren av boka "Morgon og kveld", som Synnøve Skarbø lytter til.

Kasper

Synnøve Skarbø sin venn som anbefalte boka "Morgon og kveld".

Paulo Coelho

Forfatteren av boka "Alkemisten", som Synnøve Skarbø anbefaler.

Harry Potter

En barneserie som er tilgjengelig på Nextory.

Dinosaur-gjengen

En barneserie som er tilgjengelig på Nextory.

Synnøve Skarbø

Ryddeekspert og gjest i episoden.

Hedvig Montgomery

En person som Synnøve Skarbø spurte om rydding og følelser.

Cornell University

En universitet i USA som gjennomførte en studie om parforhold og arbeidsfordeling.

Eva Tryti

En parterapaut som Synnøve Skarbø skal ha inn i podcasten.

Katrin Sagen

En parterapaut som Synnøve Skarbø spurte om rydding og følelser.

Synneve Venestas

En annen podcast som Synnøve Skarbø er med i.

Synneve System

Synnøve Skarbø sin Facebook-side hvor hun deler ryddingtips.

Synnøve Skarpe

Synnøve Skarbø sin Instagram-profil.

Synnøve System

Synnøve Skarbø sin første bok.

Slik er det med lykkelig

Navnet på Synnøve Skarbø sin første bok.

Vanessa

En forfatter som har skrevet en bok sammen med Synnøve Skarbø.

299 regler for livet

Navnet på Synnøve Skarbø og Vanessas bok.

Extreme Hoarders

Et TV-program om folk som samler på ting.

Sortland

En by i Norge med en Facebook-gruppe for å gi bort ting.

Finn

En nettside for å selge brukte ting.

Henrik

Synnøve Skarbø sin samboer.

Tosinøve

Et sted som Synnøve Skarbø nevner, men det er uklart hva det er.

tante Sofie

En metafor for en person som er streng og jager folk til å gjøre ting.

Durasel

Et merke for batterier, som brukes for å beskrive en person med mye energi.

kettlebells

En type treningsutstyr.

triathlon

En idrett som kombinerer svømming, sykling og løping.

maraton

En løpsdistanse.

Deltakere

Host

Stine

Guest

Synnøve Skarbø

Sponsorer

Nextory

Lignende

9/21/2024

Helsetipspodden

74. HVORFOR ER JEG SÅ SLITEN? Energityver, stressbalanse, mitokondrier, aktiv hvile, bevegelse, kosthold, tanker og følelser. Gjest: Gunhild Melleby

Gjest: Lege og psykiater Gunhild Melleby Har du kjent at du er sliten, at du ikke strekker til og at livet kan by på for mye? Den vanligste årsaken til at folk oppsøker legen er at de er slitne. Gunhild har akkurat skrevet boken "Hvorfor er jeg så sliten?" som gir svar på hvorfor vi føler oss slitne og hva vi kan gjøre selv. I denne episoden får du blant annet høre om: - Hva de viktigste energityvene er - Hvorfor hvile og trygghet er så viktig - Hvorfor vi ikke bare kan hvile oss friske - Mitokondrienes viktige funksjon for vår helhetlige helse og hva som er viktig for en god funksjon - Hvordan blodsukkeret spiller inn - Hva cellefare-responsen er - Hvordan man kan få en stressbalanse med aktiv hvile og øke stressbalanse - Hvordan tanker påvirker fysisk helse og hvordan fysisk helse påvirker den mentale helsen - Hva vi bør spise for å styrke mikrobiota og tarmflora - Hvordan hva vi spiser spiller inn både for får psykiske og fysiske helse - Hvorfor bevegelse og trening er så viktig - Hva du som lider av ekstrem slitenhet kan gjøre Takk for at DU lytter! Gunhild finner du her: www.instagram.com/drgunhild www.drgunhild.no Boka til Gunhild finner du her: www.ark.no Annette finner du her: www.instagram.com/annette_loeno www.nervusklinikken.no Vil du hjelpe meg til at Helsetipspodden kan bli oppdagt av flere? - Legg igjen en god vurdering og omtale i din podcastapp - Fortell om Helsetipspodden - Del episoder på sosiale medier * Episodens innhold skal ikke erstatte medisinske råd. Har du en medisinsk tilstand ta kontakt med fastlege eller annet kvalifisert helsepersonell. Reklame: - 650 kr i rabatt med koden 'helsetipspodden på rødlysterapiapparatet Flexbeam - 10% rabatt i helsekostbutikken Superstate Norgespremiere på Helsetipspoddens aller første LIVE PODCAST søndag 17.11.24 med gjest Ragnhild Skari Iuell. Tema: Nervesystemet, toleransevindu og motstandskraft

Se mer

10/10/2023

Leger om livet

#123. HRV, kapasitet, pulskur, mat, søvn og optimal stressbalanse. Med lege Torkil Færø.

Se mer

11/14/2023

Leger om livet

#128. Stress, immunforsvar og 5 steg til hverdagsglede. Med lege Anita Pedersen.

Anita Pedersen er kommuneoverlegen som har endevendt hele Kåfjord kommune og forbedret helsen til utallige ved hjelp av små konkrete råd. I dagens episode går vi inn på stress, immunforsvar og 5 råd som har vist seg å øke hverdagsgleden! Og ikke minst- til slutt går vi inn på Anita sine tre S'er, som jeg elsker! :)5 grep til hverdagsglede link- https://psykiskhelse.no/kurs/hverdagsglede/Ønsker deg en nydelig dag!Alt godt,AnnetteFølg meg gjerne på:instagram.com/dr.annettedragland facebook.com/legeromlivet. Nyhetsbrev: https://www.annettedragland.no/For bonusepisoderApple: https://podcasts.apple.com/no/podcast/leger-om-livet/id1539212619 Spotify: https://podcasters.spotify.com/pod/show/legeromlivet/subscribeDisclaimer: Innholdet i podcasten og på nettsiden er ikke ment å utgjøre eller erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

3/7/2023

Leger om livet

#99. Hvordan få et godt parforhold og bedre helse! Med lege Siri Dalsmo Berge.

Hva kjenner egentlig et godt parforhold? Hva kjennetegner et forhold som ikke er så godt? Hvorfor er sex viktig? Hvorfor er forholdet du har til partneren din så viktig for helsen din? Hva kan man gjøre for å få et sunt og godt forhold? Og hvordan kan du få bedre helse ved å bedre forholdet ditt til den er glad i?Dette og mye mer går vi inn på i dagens episode sammen med lege Siri Dalsmo Berge som har forsket på temaet og som nylig har skrevet boken Bruksanvisning for parforholdet- Veien til et sunnere samliv.Alt godt,AnnetteFølg meg gjerne på:instagram.com/dr.annettedragland facebook.com/legeromlivet. Nyhetsbrev: https://www.annettedragland.no/Få bonusepisoder og støtt podcasten på https://podcasts.apple.com/no/podcast/leger-om-livet/id1539212619 eller https://www.annettedragland.no/offers/wzwt7oTe/checkout.Disclaimer: Innholdet i podcasten og på nettsiden er ikke ment å utgjøre eller erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

5/24/2022

Leger om livet

#69. Stresstoleranse, mikropauser og flyt sonen. Med lege Gunhild Melleby.

Hvordan kan vi øke stresstoleransen vår? Hvordan virker stress på kroppen? Hvordan påvirker det tarmen? Hva menes med mikropauser? Hva kan man gjøre for å håndtere stress på en god måte? Og hvordan kommer vi inn i flytsonen?Det snakker jeg med den dyktige psykiateren Gunhild Melleby om i dag, og Gunhild gir oss sine beste tips for å en roligere hverdag!Om du har noen spørsmål eller tilbakemeldinger skriv gjerne til meg på instagram.com/dr.annettedragland eller facebook.com/legeromlivet. Og for mer informasjon om Geil kondomer og hvordan man kan forhåndsbestille hos dem gå inn på geil.no. Ha en kjempe fin uke! Alt godt,Annette Disclaimer: Innholdet i podcasten og på nettsiden er ikke ment å utgjøre eller erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

4/19/2022

Leger om livet

#64. Morgenrutiner, stress og komfortsoner. Med forfatter Sara Lossius.

I dag er temaet morgenrutiner og hvordan morgenen vår kan ha stor påvirkning på hvordan livet er. Med meg har jeg en prisbelønte podcaster, bestselgende forfatter, kommunikasjonsrådgiver og trebarnsmor; Sara Lossius! Sara har skrevet bok om nettopp dette temaet og deler sine aller beste tips. Vi går inn på både mine og Saras morgenrutiner, hvordan jeg har sett at pasientene mine kan oppleve store endringer i livet ved å endre på hvordan dagen starter og hvordan morgenvaner kan hjelpe deg å bli mindre stresset, komme ut av komfortsonen, bli tøffere og ikke minst hva man kan gjøre om alt går skeis!Om du har noen spørsmål eller tilbakemeldinger skriv gjerne til meg på instagram.com/dr.annettedragland eller facebook.com/legeromlivet. Ha en kjempe fin uke! Alt godt,AnnetteDisclaimer: Innholdet i podcasten og på nettsiden er ikke ment å utgjøre eller erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

8/26/2023

Helsetipspodden

24. STRESS. Et robust nervesystem, økt livskvalitet og aktiv hvile. Gjester: Ina og Margrethe fra Funkmedlivet

Gjester: Funkmedlivet - Nevrologisk fysioterapeut, yogalærer og funksjonellmedisiner Ina Kvam Leraand - Lege og funksjonellmedisiner Margrethe Sunnset Verdens helseorganisasjon har stress som tredje største helseutfordring i verden. En nordisk helserapport fremlagt i 2023 viser til at 9 av 10 nordmenn har opplevd negativt stress, og at 44% har kjent på dette i lengre tid. I denne episoden får du høre om: - Nervesystemets funksjon knyttet opp mot stress - Hvordan stress oppstår og ulike stressorer - Det sympatiske og parasympatiske nervesystemet - Hvilke helseplager stress kan gi - Livslengde og livskvalitet - Helhetlig og individuell tilnærming til stress - Forskjellen på positivt og negativt stress - Avspenningsrespons og aktiv hvile - Hvordan få et robust nervesystem - Verktøy for å håndtere stress Du finner Ina og Margrethe her: www.instagram.com/funkmedlivetwww.funkmedlivet.com Du finner Annette her: www.instagram.com/annette_loeno www.nervusklinikken.no Tips: Annette skal holde workshop om vagusnerven pulskuren.no om vagus søndag 8. oktober 18:00. Åpent for medlemmer og ikke-medlemmer. Informasjon og påmelding finner du her: Pulskuren Workshop: VAGUS. Kunnskap og verktøy som styrker kroppens evne til selvhelbredelse. - Pulskuren.no * Episodens innhold er ikke ment til å erstatte medisinske råd. Har du en medisinsk tilstand anbefales det å ta kontakt med fastlege eller annet kvalifisert helsepersonell. Reklame: - Pust av Anlo er Annettes egen smykkekolleksjon med ord og form som skal minne deg om å ta bedre vare på deg selv - 30 dagers gratis lytting på lydbokappen Storytel med over 500.000 lyd- og ebøker: https://www.filify.co/SHxO - Superstate.no er en helsekostbutikk av bra kvalitet. Få 10% avslag med koden NERVUS - 40 euro rabatt på kjøp av valgfri ouraring: Shop Oura Ring Gen3: Heritage Silver Takk for at DU lytter. Setter stor pris på om du legger igjen en vurdering av Helsetipspodden og deler når du lytter. På den måten kan enda flere få tilgang på kunnskapen i Helsetipspodden.

Se mer

1/30/2025

Helsetipspodden

90. HELSETIPSPODDEN FYLLER 2 ÅR. Reprise av episode 1: Stress riktig, sov bedre, yt mer og lev lengre med Torkil Færø

I dag feirer vi Helsetipspodden 2-årsjubileum! 🎉 Helsetipspodden er podcasten for deg som ønsker forsknings- og erfaringsbasert kunnskap om helhetlig helse, og konkrete tips til hvordan du kan leve et friskere liv med mer balanse og glede. Da jeg startet Helsetipspodden var målet mitt å skape en arena hvor kunnskapsrike fagfolk kunne dele sin innsikt og sine beste helsetips med deg som lytter. Og veien hit har vært både spennende og lærerik. Jeg bestemte meg for å starte forsiktig, med én episode i måneden – og hadde en liten trygghetsplan i bakhånd: Hvis det ikke fungerte, kunne jeg bare slette episodene og late som om ingenting hadde skjedd. Men heldigvis ble det aldri nødvendig! Til min store glede sa alle jeg inviterte som gjester ja, og dermed var podcasten i gang. Nå, to år senere, har jeg gitt ut 89 episoder – og responsen har vært overveldende. Det har vært en sann glede at Helstipspodden har vært blant de mest populære podcastene innen helse fra start. Jeg er dypt takknemlig for alle gjestene som har delt av sin kunnskap, klokskap, personlige historier og helsetips. Og jeg er takknemlig for DEG som lytter. Podcasten eksisterer for at du skal få innsikt og inspirasjon til å ta vare på helsen din – og kanskje til og med dele kunnskapen med andre. Sammen kan vi bidra til bedre helse, ikke bare for oss selv, men også på et større samfunnsnivå. Den aller første episoden fikk en pangstart med lege Torkil Færø, som da var aktuell med sin bok Pulskuren. To år senere er kunnskapen i boken like relevant, og episoden er fortsatt en av de mest populære i Helsetipspodden. Derfor har jeg i anledning jubileet finpusset på episoden og oppgradert lydkvaliteten, slik at den blir enda bedre å lytte til. Her skal du få en reprise på den aller første episoden – en spennende samtale med Torkil Færø om hvordan du kan bruke pulsmåling for å stresse riktig, sove bedre, yte mer og leve lengre. God lytting! Jeg er dypt takknemlig for alle gjestene som har delt av sin kunnskap, klokskap, personlige historier og helsetips. Og jeg er takknemlig for DEG som lytter. Podcasten eksisterer for at du skal få innsikt og inspirasjon til å ta vare på helsen din – og kanskje til og med dele kunnskapen med andre. Sammen kan vi bidra til bedre helse, ikke bare for oss selv, men også de rundt oss og kanskje til og med på et større samfunnsnivå.

Se mer

Laster