Hei kjære lytter, før vi starter dagens episode så vil jeg gjerne benytte anledningen til å takke ukens sponsor som gjør det mulig for meg å drive denne podcasten. For de som har lyttet til podcasten en stund har kanskje fått med seg at jeg elsker bøker. Jeg har en bok med meg hvor enn jeg går, og har også lydbøker som jeg har lyttet til når jeg er ute på tur eller sitter i bilen på vei til innspilling. Og her kommer Nextory inn. Nextory er en utrolig god strømmetjeneste for nettopp bøker.
Ved å melde meg inn har jeg fått tilgang til hundre tusenvis av lydbøker og e-bøker, og jeg elsker at det er så lett tilgjengelig. Historien bak Nextory gjør det også lett for meg å anbefale akkurat de, fordi grunnleggere Anshadi og Ninos har som mål å gjøre bøker tilgjengelige for alle. De vokste opp i Syria, der de så hvordan diktaturen begrenset tilgangen til bøker, så da de flyttet til Sverige gjorde de det til sin livsoppgave å sørge for at bøker ble tilgjengelige for alle.
og den livsoppgaven støtter jeg fullt ut. Akkurat nå lytter jeg til boka «Morgon og kveld» av Jon Fosse, og det er en bok jeg lenge har fått anbefalt av min gode venn Kasper, og som jeg er glad for å endelig være i gang med. En annen bok jeg varmt vil anbefale nå i ferie er boka «Alkemisten» av Paulo Coelho. Det er en av de få bøkene som jeg kan lese om og om igjen, da den gir meg en ny mening hver eneste gang jeg leser den. Så den anbefales varmt.
Og et annet godt tips, nå når sommeren er i gang, er å skru på en lydbok i bilen. Jeg vet ikke om det, men bilturene med guttene går veldig mye fortere hvis vi har på en lydbok. Inne på Nextory er det huvudvis med barnebøker tilgjengelig, alltid fra Harry Potter til min yngste søns yndlingsserie, Dinosaur-gjengen.
Så hvis du ønsker å prøve ut Nextory, så får du nå seks uker helt gratis ved å trykke deg på linken i episodeinfo, eller gå inn på nextory.no skråstrekk live. Det skrives n-e-x-t-o-r-y dot n-o skråstrekk live for å melde deg inn. Meld deg inn i løpet av de neste ukene vil du få 45 dager gratis litt. God litt!
Det er nok press på alle oss mennesker nå i disse dager, ikke sant? For alt vi skal gjøre riktig, og alt vi skal endre på, og alt man skal ha dårlig samvittighet for at man ikke får til.
Men vi er menneskebarn, liksom. Vi lever dette livet på første forsøk. Vi har ikke gjort det før. Og det er ikke lett. Så poenget her er ikke å akselerere og gjøre mest mulige endringer og få til mest mulig. Det er å være ... Vi har kortene vi har, og de endringene vi har lyst til å gjøre, de må vi gjøre en av gangen og i fred og ro. Velkommen til denne podcasten, Annette Dragland.
Vi må lage to introer. Jeg tenker vi bare trenger en intro, fordi vi forklarer bare at dette her er en podcast som både er i din podcast og i min. Ok. Og dette er introen. Hjertelig velkommen til podcasten vår. Takk. Hver, både leger om livet lytter og motiverende intervjuer lytter. Ja, vi har hatt workshop i dag og utviklet hver våre podcast og driver jo bounce av ideer frem og tilbake.
Og så har vi en fantastisk episode som nå blir en felles episode for våre podcaster. For det er et tema som er helt i kjernen for det som både jeg driver med på min podcast og det du driver med på din. Det er jeg. Jeg gleder meg så til å gå inn på dette, Herman. Men før vi går inn på det så må vi fortelle litt om oss selv. Ja.
Ja, ikke sant? For de som lytter på min til vanlig, de kjenner jo meg ganske godt, men de vet jo ikke så godt hvem du er. Selv om du har vært gjest i en tidligere episode, som heter Demotiverende intervju med Anette, men du er lege, du har jobbet mye særlig med hud, og er i spesialisering i hud, men det tar du pause med nå, fordi du har et kall, og det er å formidle hudforskning.
Fårebyggende medisin. Hva er det vi kan gjøre for å leve gode, balanserte liv? Og hva kan man gjøre hvis man først har fått en sykdom for å bli bedre?
Nemlig. Det er jo veldig interessert. Ja, ok, så bra. Du er et unikum. Altså, Anette, hver eneste kveld så dykker du ned i den nyeste litteraturen og forsker og utforsker. Hun er så utrolig nysgjerrig på disse greiene her og har enormt mye kunnskap. Og på sin podcast så har hun de råeste gjestene i landet
For eksempel den episoden med Ingvar Willemsen, som jo er et funn, og å få lov til å snakke med han, det er min store drøm også. Så det er jeg litt mye sunnig på deg for at du fikk. Ja, men jeg skal hjelpe deg. Du skal få han på din podcast også. Han er en veldig grei kar. Så den kan jeg virkelig anbefale, den podcasten, med mange spennende episoder som tar for seg forskjellige temaer som er viktige for mennesker. For eksempel søvn, for eksempel alt mulig da. Kosthold, ernæring, kreft,
Det er veldig lærerik podcast. Tusen takk, Herman. Og da må jeg også skyte inn at du har en veldig motiverende podcast som heter Motiverendes intervju. Den er kjempebra. Og der går du inn på, der tar du enkeltmennesker som kommer inn, og så gjør du et motiverendes intervju på dem. Og det endrer folks liv, det.
Det var jo, ideen for meg var jo først og fremst å læremotivere en intervju. For her har vi jo en ganske veldokumentert metode for hvordan man skal hjelpe folk å gjøre endringer. Noe som vi sliter veldig med i helsevesenet. Og det hadde jeg lyst til å lære meg, og det var ikke sånn,
Ja, jeg tenkte en god idé for å lære meg det var å gjøre det på vennene mine, men vennene mine gadde aldri. De var sånn, nei, vi snakker om noe annet. Men når jeg hadde podcast, da ville hvem som helst komme og la meg gjøre motiverende intervjuer på de. Så helt i de første episodene, så er jeg jo helt fersk. Da kunne jeg jo ikke motivere en intervju det helt tatt. Jeg tør ikke høre på det en gang. Jeg er så redd for at jeg gjør så mye gærent. Ja.
Men nå har jeg laget 82 episoder, så jeg har begynt å bli litt flinkere. Og så har jeg jobbet for helsedirektoratet med å lage kurs i Motiverende intervju, og det er virkelig min store interesse her i faglig interesse. Ja, for du er lege og spesialiserer deg i ...
Nå har jeg jo tatt pause. Jeg var inne om spesialisering i psykiatri, men det har jeg tatt pause fra nå. Nå tar jeg doktorgrad i klinisk kommunikasjon og atferdsfag. Så det som blir min spesialitet blir jo det hvordan hjelper folk å endre seg. Endre atferd. Det er kjempespennende.
Og du har jo hjulpet meg i tidligere podkaster, der vi snakket om mitt hjelpebehov, og at jeg skulle bli bedre på å si nei. Det har jeg blitt mye bedre på etter samtalen med deg, Herman. Fantastisk. Så jeg har så trua på det du gjør, og det du spesialiserer deg i, og det er jo...
Vi alle kjenner oss jo igjen i at det er vanskelig å endre seg. Man har så lyst, man setter seg mål på nyttårsaften, at det og det skal jeg klare det i 2022. Og så kommer den dagen, og så går det ikke. Og det å gjøre disse endringene, det tar jo tid, og det er frustrerende, så får man tilbakefall. Men det skal vi snakke om i dag, for du har mange gode verktøy som man kan gjøre når man
Har lyst til å endre noe, eller slutte med noe, eller starte med noe. Og hvordan man kan holde på det, og faktisk fortsette med de endringene. Ja, hva er det egentlig som gjør at noen klarer å endre vaner, og hva gjør det sånn at folk flest, de fleste av oss, gjør jo akkurat de samme tingene som vi gjorde for fem år siden. Vi er veldig vanedyr egentlig, mennesker.
Så det skal vi snakke om i dag. Så da har jeg et sånt konsept som jeg skulle ønske alle visste om, som er en modell for endring som vi bruker veldig mye, som vi lærer på medisinstudiet og i psykologien, og som vi bruker veldig mye i mitt fagfelt. Og det er endringshjulet.
Nettopp. Og hva er endringshjulet? Endringshjulet er modell for endring som prøver å beskrive hva som skjer når mennesker endrer seg. Hva er den vanlige prosessen? Fordi det er litt interessant, fordi man merker kanskje ikke det selv når man spør folk som for eksempel har sluttet å røyke.
Hva var det som gjorde at du endret deg? Så sier de ofte sånn, nei, jeg bare fant ut en dag at nå var det nok. Og da var det kjempe lett å slutte. Det synes jeg veldig mange sier. At de beskriver det som et knips, og så var det gjort. Og det er kanskje den oppfatningen folk har om endring. Jeg bare bestemte meg, og så gjorde jeg det. Men det som virkelig skjer, er en litt mer kompleks prosess, som skjer nesten litt sånn i det skjulte.
Og det er det endringshjulet prøver å beskrive. Så endringshjulet er et hjul som har på en måte seks deler. Altså seks eiker. Se for deg en pizza med seks kakestykker da, ikke sant? Ja, eller hvis man ser for seg et eiketreet med seks greine ut.
Det kan man gjøre, men da blir det jo ikke et hjul. Nei, det er sant. Fordi det er litt av poenget at det er et hjul, så det er ikke noe spesielt, det er ikke noe sånn her er steg 1 og her er steg 6. Nei. Det er sirkulært, akkurat som er det buddhismen som er? Ja, sikkert.
Jeg har lest en bokserie som heter Wheel of Time. Det er verdens beste fantasybokserie. 14 bøker, 1000 sider hver. Det var hele ungdommen min, var å lese Wheel of Time. Tidshjulet. Og der handler det også om at ting går i sirkela. Det finnes ikke en begynnelse eller en slutt.
Ok, men ok, ja. Men det var en digresjon, unnskyld. Så endringshjulet, se først av da, det var veldig fint. En pizza med seks biter. Ja. Men er det ikke noe man bør ta først av først her? Vi kan jo begynne det vanligste stedet, som er, jeg kan gå fort gjennom alle, og så kan vi ta stykke for stykke etter hvert. Så vi ser for oss at en endring starter med en foroverveielse. Ok.
Det er noe man tenker på. Ja, ikke sant? Føroverveilse. Ja, kanskje jeg skulle gjort det. Kanskje jeg begynte å stoppe tidligere. Så, fordi det var føroverveilse, så er det et eget stykke som er til overveilse.
Og det er mer sånn konkret vurdering, fordeler og ulemper. Hvis jeg gjør det, så skjer det, men hvis jeg gjør det, så gjør det. Hva vil jeg egentlig? Så der har vi hele den indre tingen som skjer. Alt det som skjedde før, han røyker en slags, og jeg bare tenkte at nå må jeg slutte. Det er to av seks pizzastykker. Men jeg klarte ikke å skjønne forskjellen på foroverveielse og overveielse. Forskjellen er at foroverveielsen skjer litt sånn underbevisst.
Det er noe som du ikke bestemmer selv at du gjør, mens overveielse er en bevisst prosess. Ja, så hvis man røyker så inne i seg hele tiden går man og tenker egentlig at man skal slutte, men man har ikke...
Man tenker ikke helt konkret på hvordan man skal gjøre det. Mens en overveielse er når du røyker og begynner å tenke på hvordan skal jeg klare å slutte å røyke? Ja, nemlig. Føroverveielse er en reaksjon på noe som skjer. Vet du hva som er den beste intervensjonen, den beste måten å få folk til å slutte å røyke? Det har 50% effekt. Det er den beste metoden for å hjelpe folk til å slutte å røyke som finnes i verden.
På en kreftdiagnose? Ja, nesten riktig. Vi har hjerteinfarkt. Hjerteinfarkt, ja. De som får hjerteinfarkt, 50 prosent slutter å røyke. Og det som skjer da er at du får en ytre ting som skjer, og så dukker det opp, det setter i gang, og fy søren, jeg kanskje burde slutte å røyke. Og det skjer jo hele tiden i mye mindre grad. For eksempel så kanskje en gang så ser man på den pakken,
Eller det pleier ikke å ha sånn, men se for deg at du ser på den pakken og så står det sånn røyking, et nytt bilde da plutselig. Røyking gir impotens eller et eller annet sånn forferdelig det står på de røykepakkene. Og så dukker det opp en liten sånn her, kanskje dette er føroverveilse. Leder det til endring? Nei, i seg selv gjør det ikke det, for det som skjer rett et millisekund etter det er sånn, ah det var en ubehagelig følelse, la meg tenke på noe annet.
For en teit bilde på den pakken. Så føroverveilse er det ubevisste som skjer inni hjernen, som vi ikke merker eller tenker over en gang. Og fordi det er ubevisst, er det derfor at mange går ... De gjestene som jeg har på podcasten, så har jeg et intervju, og så snakker vi om røyk, og så finner de ut at de ikke vil slutte å røyke. Og så går det et år ...
Og så bare ringer de meg og sier sånn, du jeg har sluttet å røyke. Det var kjempelett. Det bare skjedde sånn. Og da har det vært masse furoverveilse som har skjedd ubevisst. Og så kanskje har det gått videre til neste steg som er overveilse. Da er det jo mer bevisst, ikke sant?
Dette er min tolkning av endringshjulet. Det kan hende andre ser på det på en annen måte, men jeg synes det er en fin måte å se det på og skille mellom føroverværelse og overværelse. Det er mer sånn bevisst å tenke over det, snakke om det, sette ord på det, kanskje skrive ned en liste fordeler og ulemper med å røyke.
Ok, hvor mye er det egentlig? Med en gang man går fra å ha sånn føroverveidelse, at det er dyrt å røyke, jeg burde slutte en gang, til hvor mye er det egentlig jeg hadde spart? Da er du på overveidelse-stigen. Er du med? Da har vi to første kappestykkene. Ja, det synes jeg var veldig konkret. Nå skjønte jeg forskjellen. Neste steg er planleggingsfasen. Forberedelse. Fordi ...
For å gjøre en endring, eller for at det skal skje en endring, så er det ofte en del, før man gjør endringen, så er det i denne modellen, så er det forberedende steg. La oss si du skal endre kosthold, så vil det være et forberedende steg å lære seg noen sunne oppskrifter. Det er et forberedende steg å si fra til venner og kjente at jeg skal spise sunnere, så vi ses ikke på Mac-ern på fredag.
Og det er forberedende steg å kaste alle godteposene og kjøpe grønnsaker i stedet. Eller hva det er du synes? Ja, ja. Man kan jo også bestemme seg for å spise mer, unne seg mer kos. Det kan også være en endring. Men da må man legge inn forberedende steg i alle de der tilretteleggingstingene. Gjør det mening? Veldig. Og så til slutt, fjerde del av endringshjulet, det er handlingen. At man faktisk gjør endringen.
Fire er handlingen. Handlingen, selve handlingen. Du går, klir på deg joggeskoen og fær på joggetur. Handlingen er fjerde steg. Og så neste steg er tilbakefall. Så faktisk i endringshjulet så har vi lagt inn, ikke bare sånn det kan komme tilbakefall-astriks, det er tilbakefall, er en
I denne modellen er det en fullgod del av endringssirkelen. Ja, det er rett og slett en integrert del, for det er så naturlig når man endrer seg at man får tilbakefall.
Det er så deilig at du sier det, Herman. For da slipper man å føle på denne skammen det er å få tilbakefall. Man skal ha et tilbakefall. Eller skal og skal. Det er utrolig vanlig, i hvert fall når det er røykeskytt og sånt nå,
Så er jo det tilbakefallet veldig konkret. Ellers starter med å trene, og så går det to uker før du klarer å trene igjen. Så det der tilbakefallsdelen er en helt integrert del. Kjempeviktig. Og så til slutt, vedlikehold. Vedlikehold, ja. Og det er kanskje den viktigste delen. Det er den aller viktigste. Og det som jeg synes er så bra med endringshjulet, er at den har seks fullgode deler. Og det som er den store delen,
Det store problemet til folk Det er at vi Hopper over Vi er i føroverveilse hele dagen Og er sånn Burde gjort sånn, burde gjort sånn, burde gjort sånn Og så kommer det til en terskel Og så hopper vi over overveilse og forberedelse Og så går vi rett på, nei vi prøver etter annet
Og det er sånn typisk meg. Jeg bare handler. Du behandler. Veldig lavt her skal du forhandle. Ellers så tenker du sånn, nei det går ikke, jeg har ikke sjans. Og så blir du bare i føroverveidelse. Og så har man heller ikke den tanken om, skal jeg vedlike alle mine gode vaner? Nei, de er jo bare der. Så man bare går rundt og føroverveier, og tenker at jeg har masse sånne, flyter rundt i hverdagen av, og
Og hvis man hadde klart å ta seg selv gjennom den sirkelen på hva enn det er du har lyst til å endre på, og bruke god nok tid i overveielse, forberedelse, handlingen, tilbakefall, tenke på tilbakefall og håndtere det på en god måte, og ved likehold, så er det en helt annen historie. Da blir det satt, og da er det en endring som blir en del av deg. Da er det mye lettere. Så det er endringshjulet.
Nå fikk jeg litt sånn, bare når du snakker om dette, vi er jo så utrolig forskjellige her, og for noen da, så vil jo det, den føroverveielsen og overveielsen,
Det vil være en veldig naturlig stor del av endringshjulet deres. Min samboer tenker grunnig igjen og alt før han handler. Men jeg for min del, den handlingen i seg selv vil være en veldig stor del. Hvis jeg skal sette sammen et IKEA-møbel, så hopper jeg ofte over det.
Du hopper over bruksavvisningen? Ja, jeg gjør det som regel. Jeg føler ikke jeg har tid nok til å gå inn i det, så jeg bare går rett på skruene og begynner å skru. Ofte må jeg gå tilbake noen steg. Siden du sa det her så fint, så fikk jeg litt sånn, hvis man ser på hvordan man selv er, så vet man, ok, jeg er en person som går rett til handling, da vet jeg at ok, jeg hopper over tre ledd her,
må tenke litt ekstra på de. Eller de som er på foroverveielse og overveielse, tenker masse og planlegger og sånn, de har kanskje noe å gå på på å få det gjennomført. Ja, det var veldig godt poeng, for det er veldig fort gjort å tenke på, for jeg er sånn som deg. Så jeg tenker at løsningen for alle er å bruke mer tid på overveielse og planlegging. Men det er ikke alle som er sånn. Du har helt rett. Og det er noen som
Som bruker alt for mye tid på føroverbeidelse, som kanskje kunne pusha seg til litt mer planlegging. Ja. Og vise versene. Og det som jeg også tenker er en sånn,
veldig typisk for mange, er at man er veldig opptatt av alt som man ikke får til, og alt som man ønsker at man skulle endre på. Man er veldig på sånn, jeg skulle gjort sånn og gjort sånn, og blir sittende der og går rundt og er litt misfornøyd, i stedet for å fokusere på den vedlikeholdsbiten. Så en ting jeg er veldig glad i å spørre,
podcast-gjester om, før vi kommer frem til hva de skal endre på, er sånn, hva er det du ikke har lyst til å endre på? Hva i livet ditt er det som er 10 av 10, liksom? Dette her, den lar vi stå. Ja, det er veldig bra, for da får man en sånn positiv følelse rundt at ikke alt er galt her, selv om jeg ikke trener, så får jeg til det og det og det. Er det derfor du gjør det? Ja, det er akkurat det. Det er et eller annet med å ha det som et utgangspunkt. Og
også for eksempel la oss si du du har et sånt treningsprosjekt på gang da men det står og den er du har brukt masse energi på å komme i gang med trening og kjøpt deg treningsstudio abonnement og alt sånt og så står det vakler og så er det liksom nå skal jeg begynne med et nytt prosjekt du er lei av det ja
Og så ender du opp med masse halvferdige prosjekter. Ja, for du tenker at dette var litt kjedelig, jeg tar heller å prøve aerobikk, eller så prøver jeg speedkasting, og så blir det bare 10% fokus på mange forskjellige ting, i stedet for å ha 100% fokus på en treningsgreie. Ja, at man slutter med å gjøre innsats for endringen for tidlig, at man jubler før man er helt i mål. Ja, nettopp.
Så jeg er veldig glad, jeg vil slå et slag for vedlikehold og for overveielse. Men da har jeg et spørsmål. Hvor lang tid tar det fra man har endret noe? La oss si at nå har jeg begynt å jogge to dager i uka. Hvor mange uker må jeg gjøre det før det er en naturlig del av meg, før det blir lett? Skjønner du hva jeg mener?
Ja, jeg skjønner akkurat hva du mener. Og det er jo... Der er det noen sånne her sannheter i gåsetegn ute. At det tar 21 dager å få en ny vane. Har du hørt det før? Ja, det er alltid sånn tall. Fire uker så er det satt og sånn. Er det ingen av de som stemmer? Jo, det stemmer jo til en viss grad disse...
Disse poengene, fordi hjernen vår er jo som du vet plastisk, og når hjernen går en rute mange nok ganger, så blir det til slutt en vane. Men visse ting, for eksempel, jo vanskeligere ting er å trene knallhard treningsøkt, det er ikke bare å gjøre det i tre uker, så er den vanen satt for alltid. Fordi det er såpass krevende for kroppen, det er så mye motstand der at det ...
Det tar mye lengre tid, vil jeg tro. Ja. Men å ta seg en kaffekopp på morgenen, det tror jeg du kan gjøre i to dager, og så er det en vane, fordi det er så deilig. Ja, nettopp det forskjellet er. Det vil være veldig forskjell, og så er det sikkert masse individuelle forskjeller også, på hvor plastisk man er, altså hvor...
Hvor lett man kommer inn i nye endringer. Men det kan jo være betryggende å vite at hvis man holder ut, hvis man bruker energi på å få inn en vane, og konsentrerer seg litt til, så blir det etter hvert lettere. Men der er vi faktisk veldig forskjellige. Jeg bruker meg selv som eksempel for det er veldig enkelt.
Det er sånn som lett kan endre på ting. Men så for eksempel min far...
Han er en sånn som liker det litt mer vant, og spiste brunost på brødskjeva si til lunsj i ti år, før han gikk over til hvitost. Ikke sant? Og for han så kanskje det tar litt lengre tid, men når han faktisk får den vann, så viser jo det at han gjør den vann i ti år. Mens for meg så kanskje det blir sånn at jeg fort går over til noe annet,
Men så hopper jeg fort videre. Så vi har litt forskjellige forutsetninger for hvor lenge man må gjøre en vane. Er det sånn at det er vanskeligere for meg å få innført en vane fordi jeg har så mange ideer og så mange ting jeg ønsker å gjøre? Eller er det noen forskning på det? Det kan godt hende at det er vanskeligere for deg å
innføre vaner fordi du lever et mer komplekst og kanskje mer kaotisk liv enn han, ikke sant? Hvor det er mange endringer som skjer hele tiden. Og se for deg at han kanskje er en... Hvis han er Titanic da, og du er en liten gummibåt... Skutter. Ja, vannskutter. Ja, ja.
Så krever det jo mye mer energi For han å skifte kurs Men når den kursen først er satt Så er den satt liksom Da krever det masse energi å skifte tilbake Hvis du kan spinne rundt overalt Men hvis du tar av hånden fra rattet I et lite sekund liksom Så har du plutselig en helt annen retning Ja, nettopp Det var en veldig god analogi Så fordi han er kjempegod på vedlikehold Og ikke så god på den handlingsbiten Mens du er kjempegod på handling Kanskje ikke like god på vedlikehold
Jeg kjenner veldig an der. Så jeg synes det er så fint, fordi når jeg har de der motiverende intervjuene, det som gjør at det funker, det er jo at vi bruker mye tid i overveielse, og vi bruker mye tid i forberedelse, planlegging. At vi legger inn energien der. Jeg leste et annet sted en bloggartikkel en gang, som var veldig god, som snakket om endringer. Det var snakk om sånne vaneendringer da.
at han sammenlignet det litt med sjakkspill. Kan du nå sjakk? Har du spilt sjakk noen gang? Litt. Ja. Og i sjakk så finnes det jo en sånn metode hvor du kan sette sjakkmatten på fire trekk. Ja. Skolematten. Og det er jo veldig morsomt å lære seg. Men hvis du hadde prøvd å spille mot en som er god i sjakk, og prøve på skolematten, hva hadde skjedd da?
Da hadde jeg blitt satt i sjakkmat. Du hadde blitt knust. Fordi det som skjer når du prøver på skolematten, er at man bare forsvarer seg, og plutselig har du en dårlig posisjon. Fordi når man spiller sjakk, så deler man det inn i tre. Da har du et åpningsspill, hvor det er om å gjøre å komme seg i posisjon, og få et overtak med posisjonsmessig overtak. Og så har du et midtspill,
som er at du prøver å få materiellt overtak, gjøre noen luregrep for å slå ut en av bondene til motstanderen. Og først når du har kommet forbi midtspillet, og har funnet deg i en god posisjon, og har litt materiellt overtak, så går du i gang med slutspillet og prøver å sette sjakkmat. Det er en sånn tålmodighet der også, at man må dele din. Og det er litt samme som endringshjul, ikke sant? Hvis du går i gang med endringen for tidlig, du tenker at «Jeg skal bare gjøre det, jeg setter en sluttedato»,
Og så har du ikke gjort de der virkelige forberedelsene. Du har ikke funnet ut overveit godt, hva er det egentlig som motiverer meg til dette? Og du har ikke planlagt godt nok. Du tror at det blir vinter når du skal trene. Ikke sant? Du har bare shorts, du har ikke tights. Ja, ja.
Og du har ikke tenkt gjennom hva gjør jeg hvis jeg er dritsliten og ikke har lyst til å trene engang? Hva skal jeg tenke da? Skal jeg da tenke at det er greit, eller skal jeg da presse meg gjennom? Hvis du ikke har tenkt gjennom det på forhånd, så kan du støte på enten at du tar det som et tilbakefall, og får kjempedårlig samvittighet, og bare nei, da kan det være det samme. Eller du kan...
Ja, så poenget er i hvert fall at det vi gjør å motivere en intervju er å bruke masse tid på overveielse, utforske motivasjonen, og så bruker vi masse tid på å lage en konkret plan før vi setter i gang med endringer. At den planen skal være litt sånn, gjøre det enkelt. En ting som irriterer meg litt i den, er at jeg synes ikke gjestene, de lager ofte en sånn plan som er sånn, ja, da går det akkurat.
Jeg synes de skal lage en plan som er sånn, det her kommer til å være null problem med at det fungerer. Romslig plan. Ja, så hvis de har lyst til å slutte å røyke, så synes jeg de skal lage en plan hvor de leser fire bøker om røykeslutt og ser åtte YouTube-videoer. For da er det jo helt umulig at de ikke klarer det. Men de skal alltid bare lese en artikkel og gå i gang. Men det er jo her du kommer inn, for du er...
veldig god på å motivere henne i sin intervju. Ja, så det jeg ofte må gjøre i de samtalene er å bremse dem. Nettopp. Jeg hadde røykesluttsamtalen nå, og i den første samtalen var han sånn, ja, kanskje vi bare skal sette en dato da. Så sa jeg, nei, vi skal ikke sette dato. Vi starter med at du får med deg samboeren på lagen, for hun røyker også, og har en samtale med hun, og gjør litt mer overveielse med hun. Så jeg ga oppskriften på motiverende intervju og sendte hjem.
Og så i neste episode, så tenkte jeg nå at vi kanskje kan begynne med planleggingen. Vi skal ikke sette dato enda,
Men nå er jobben å vurdere de forskjellige, og det er jo masse råd fra helsedirektoratet på Røykeslutt, så da skulle han dra til fastlegen og få informasjon om medikamenter. Med Røykeslutt er det faktisk mye større sjanse for å få til å slutte hvis du bruker medikament. I en kort periode. Ja, åtte uker. Ja.
Så nå har vi snakket masse om endringshjulet, og jeg er så glad for at vi har fått muligheten til å snakke om det, for det synes jeg er viktig. Jeg har lært så mye allerede. Hva mer vil du vite om endringshjulet, eller hva mer synes du vi skal snakke om? Nei, det jeg tenker, hvorfor er det så viktig å
At man skal fokusere på endringshjulet. Hva gjør det med oss når vi fokuserer på det før vi endrer oss? Mange av oss går nå mot en mørk høst, for eksempel, og synes det er plutselig veldig tungt å trene, eller har hatt tanker i lang tid om at man ønsker å spise mer råvarerbasert og gi barna kanskje mer sunn mat.
Da er det jo veldig lett, i hvert fall for min del, å hoppe rett i det bare fra i dag, skal det bli trening hver dag. Men for de som lytter på nå, sånn at dette blir veldig konkret. Hvis det er en ting de ser for seg, så synes jeg at alle som hører på skal tenke på en ting de har lyst til å endre. Og så tenker vi på den tingen,
Kan de få først at de skal tenke på en ting de ikke vil endre? Sånn at vi bygger opp det vedlikeholds... Vi starter på vedlikehold. Ja, ja. Veldig bra. Tenk på en, eller skriv ned en ting eller to ting som du tenker dette her er kjempebra. Dette her, disse tingene i livet mitt er top notch. Om det er... Ja, hva det virksomhet skal tro. Og det gjorde jo du med meg tidligere i dag. For jeg kom til deg og var litt usikker på det var en del ting jeg måtte endre. Ja.
Og så sa du, hva er to ting du føler du gjør veldig bra? Og da sa jeg det var mor. Det føler jeg jeg er veldig god på. Det var veldig deilig. For det tenker man ikke over. Og så sa jeg andre ting, at jeg prioriterer søvnene mine. Og da ga det meg et godt fundament. For da følte jeg virkelig at, ok, selv om det er en del ting jeg må endre på nå, så er det i hvert fall det fundamentet der er jo veldig godt. Mhm.
Så alle tenk på to ting. To ting som er, og det kan være hva, det kan være bittesmå ting liksom. Det kan være at jeg er i hvert fall kjempeflink til å lese tegneserier. Ti av ti på den. Og ha det som utgangspunkt. Og hvis du da finner noe som er sånn, dette er kjempeviktig for meg, og det har jeg vært god på i alle år, men akkurat nå er det liksom på vei til å skli ut. Da skal du ikke ta nytt prosjekt. Da er det den tingen som du skal jobbe med nå liksom. Som du skal konse på nå.
Gjør det mening? Veldig. Ja, ok. Så da har man funnet de to tingene, håper jeg. Alle har to ting de er gode på. Og så tenker man på det man faktisk vil endre. Den ene tingen. Så da blir det her, nå kan man gå på en reise gjennom endringssirkelen, er det det vi skal nå? Ja. Med en tenkt endring. Ja, herlig. En tenkt endring. Ja.
La oss si da at skal jeg ta et eksempel så skal vi gå gjennom det. Et eksempel er at se et eksempel som mange sikkert føler på. Nå har jeg lyst til å begynne å trene. Jeg har tenkt på det kjempelenge. Jeg har lyst til å være mer aktiv. Få bevegt kroppen min for jeg vet det er så bra for meg.
Men jeg har barn og masse jobb, og hvordan skal jeg få tid til dette? Og så begynner jo alle disse katastrofetankene å komme. Da kommer det. Og det er jo det. Alle de tingene, for mange, bare ved å tenke på det, så dukker det opp masse motstand og masse kanskje ubehagelige følelser knyttet til trening. Det er det som ligger i denne føroverveielse. Så det første ...
For å på en måte hjelpe deg gjennom føroverveilsen, er det en ting som jeg synes er viktig å få fram. Noen er jo litt ferdig med føroverveilsen og synes det er helt kult. Ja, kan ikke jeg få høre hvordan jeg kan trene mer? Som er litt motivert allerede. Hvis du ikke er det, hvis du er sånn der, bare tanken på trening får det til å svartne for deg, så liker jeg å starte prosessen.
med å tenke at dette her er bare tankeeksperiment. Bare. Du skal ikke tenke at dette her er noe press på at du skal trene. Det er ikke målet å gjøre noen endring. Målet er bare å overveie. Nå skal vi bare leke oss med
Så hvis du nå etter denne episoden, og hvis du har trening som du tenker som en sånn valg, men det virkelig setter sperre for deg, så har du ikke tenkt at det skal skje noen endring nå. Vi går ikke gjennom endringshjulet for å tvinge frem en endring. Nå går vi for å lære om vår egen psykologi. Så dette er bare nysgjerrighet, og hvis det er masse ubehagelige følelser knyttet til trening, kjempebra. Dette blir en øvelse å stå i det og utforske de.
Så ofte, som for eksempel røykeslutsamtaler, hvis det er noen som nesten motviller å komme til røykeslutsamtale, så starter jeg med å si sånn, og gjenta mange ganger, det er ikke noen mål nå, jeg driter om du røyker eller ikke, det er helt fint for meg hvis du fortsetter å røyke, men la oss ha en samtale på det, la oss bare se på det. Og det er jo lov å røyke, det er lov å ikke trene også, alle sammen er forskjellige, vi lever vårt liv så godt vi kan. Ja, nettopp.
Det er en måte å se på den, for i føroverveielse ligger det at man har så mye rare følelser knyttet til endringer og motstand, og den motstanden kan ta uendelige forskjellige former.
Alt sammen, det har jo ikke sant med hva slags personlighet vi har, hva slags oppvekst vi har hatt og sånt nå. En sånn motstand jeg får veldig ofte, det er når jeg skal legge ut en podcastepisode, plutselig så kommer det sånn, åh, masse tanker om at denne her var helt forferdelig dårlig episode. Og den kommer hver gang, og nå har jeg begynt å kjenne den igjen, så nå bare blåser jeg høret på den og legger ut og prøver. Men det er en form. Ja, bevisst tanken. Ja.
Men det er sånn, det kan stoppe meg helt da, eller det kan være utrolig ubehagelig. Men det er bare, det er liksom underliggende tanker og følelser og sånt som får en eller annen form. Det er ikke så veldig ekte. Det kan jo hende at noen av episodene er dårlige, men... Det synes jeg ikke. Ja, det synes jeg ikke. Tusen takk for å si det. Men...
Det er jo kanskje uansett. Det er jo logisk for meg å legge ut så mye episoder som mulig, og så heller få tilbakemelding hvis noen er dårlige, og så bli bedre. Men den der motstanden mot å gjøre ting, den er veldig mystisk. Men den tar en eller annen form. Den kan ta en helt annen form også. Den kan være sånn, nei, nå er det veldig fristende å gå på sosiale medier eller prokrastinere. Ja, ja, ja, ja, ja.
At man finner unnskyldning for seg selv. Man finner en eller annen unnskyldning. Ja, men ok, så nå har alle sammen en endring, og så er de i førovervelse, og det viktigste dere må gjøre da, er å på en måte bygge, å finne, prøve å være trygg på at det er du som står i føresettet her, ingen skal gjøre noen endring som ikke du vil. Det begynner vi med. Skal vi gå videre?
Jeg tenker, du driver og jobber det, Annette. Ja, det er så mange ting jeg vil stendere. Jeg er helt med. Det er også en ting. Man har så mange ting. Kan man endre på mange ting samtidig? Ja, man kan kanskje det, men det som er virkelig effektivt, det jeg gjør med alle gjestene mine, er at de må bestemme seg for en. Ja, og jeg må...
Jeg prøver å gjøre alt perfekt. Jeg er nødt til å slutte den dårlige vann. For det viktigste er jo for eksempel å komme ut med en episode i uka uten at det tar 60 timer. For da får jeg gjort mye mer og jeg får gjort mange flere. Jeg vet at jeg har det i meg. Jeg skal begynne å redigere mindre på mine episoder. Det er det viktigste for deg akkurat nå. Ja, for da får jeg mer tid til mange andre ting som også er veldig viktige i jobben.
Det har jeg veldig tro på. Hvordan føltes det å si det? Nå vet alle mine lyttere, og dine lyttere, at jeg kommer til å redigere litt mindre. Jeg håper det ikke går utover kvaliteten, men hvis det gjør det, så får dere si fra til meg. Men jeg likte det så godt en gang, Herman, du sa til meg at du prøvde å gjøre alt, her er det en kast fire, var det det du sa? Ja.
Og jeg skal jo alltid gjøre terningkast 6. Så det må være en veldig deilig livsstil å ha å gjøre de terningkast 4. Fordi terningkast 4 er jo også bra hvis du gjør det konsistentlig. Jeg kan ikke skjønne at du orker å ha en terningkast 6 podcast. Det er mye bedre å ha en terningkast 4 podcast. Nei, men den er kjempebra! Det er aldri noen som tenker på at du tenker at dette er en terningkast 4 podcast.
Så det er bare at man er litt streng med seg selv. Så det er sikkert mange som kan kjenne seg igjen i at de er altfor streng mot seg selv. Altså det er noe av det alle. Det synes jeg minst halvparten av gjestene mine har. Fordi det er jo et eller annet fint med å ha høye standarder for seg selv, og være streng med seg selv. Og man ser jo gjerne veldig opp til folk som er veldig dyktige i verden, liksom.
Men jeg tror at veldig mange har en strenghet som gjør mer skade enn godt. At hvis de hadde klart å endre...
Og det er også en endring, ikke sant? Men hvis de hadde klart å være snillere med seg selv, at trene seg opp til å feire, si sånn, nå var du kjempeflink, tegnekast fire, det er bra, i stedet for å kjefte, fy søren, det var ikke seks her nå heller, du er udugelig. Hvis man hadde klart å, og hvordan man endrer det, det er jo ...
Det er litt annet enn det jeg er spesialisert på, for jeg tenker på atferdsendring. Det er det som jeg bruker mest tid med gjestene mine på, som er å motivere en intervju for å endre atferd. Hvis dette her er hvordan man endrer tanker, følelser og holdninger, da er det kognitiv atferdsterapi, eller psykodynamisk samtaleterapi, som er de vanligste metodene. Det er kjempespennende. Og det er ...
Der er det utrolig mye å hente, tror jeg, for veldig mange. Hvis man klarer å rose seg selv, ta seg pauser, være fornøyd og takknemlig med det man har og det man får til. Jeg tror mange tenker at hvis jeg slipper den der pisken, så blir jeg mindre produktiv. Så får jeg til mindre. Men det tror jeg ikke stemmer. Jeg tror at hvis man slipper den pisken, så får man mer energi og mindre...
Ja, jeg tror at man kan faktisk bli mer produktiv av det også.
Men det burde være en egen episode om. Ja, vi får ta det en annen gang. Så alle har funnet sin. Det er så gøy når vi snakker om endringshjulet, så kommer vi ut på noen ville veier. Jeg synes det er veldig nyttig, og jeg tror veldig mange kjenner seg igjen i det her, så det er veldig bra, Herman. Det der med Ternekast 4, det er fordi det er sikkert mange som er interessert i trening. Og det tror jeg er noe av det. Jeg og min venn Per, vi har trent sammen i...
6-7 år nå. Og vi kom frem til det at vår filosofi, treningsfilosofi, det var at terrekast 4, eller 70% da var det vi kalte det. Treningsøktene skal være 70%.
Men jeg liker at det er mye bedre at du sier 70%. Det synes jeg er en bedre måte. Det med tærningkast og sånn, man har så negative følelser overfor det. Så 70%, det synes jeg var veldig fint. Det skal jeg heller begynne å tenke på. Ja, tenk på at det skal være 70%. Og grunnen til det, noe av det er jo dette med...
For å komme til 70% krever det ikke så mye innsats. Men akkurat når det kommer til trening, så er det de gangene du gir 100%, det vil si at du er helt utmatta, har tatt maks i benken, eller bare slitt deg helt ut. Det som ofte er resultatet da, er at du blir veldig støl og sliten dagen etterpå.
Og underbevisst forbinder hjernen din trening, treningsstudioet, med stor grad av smerte. Og der og da tåler man det ganske bra. Det er ikke så vanskelig å få til en sånn ... Hvis noen pusher deg, eller hvis du er på en spinningteam, så kommer man veldig ofte opp i den der 100%. Og når kroppen trener på så høyt nivå, så slipper den ut masse smertestillende endorfiner. Ja.
Og for at du skal håndtere den smerten der. Derfor når man på løpet av maraton får runners high, det er fordi at du skiller ut masse endorfiner som på en måte kompenserer for at du har vondt i hele kroppen. Men når du ser tilbake på det,
Så har du ikke de endorfine lenger, så hjernen din forbinder treningsstudio med enorm smerte. Kan noe kanskje forbinde det med de endorfine også, men hvis du vet at neste gang du skal trene, så må du gjennom den der sinnssyke økta, så blir det så mye vanskeligere å gå tilbake. Så med tanke på å etablere en vane over tid,
Hvis du da liksom klarer å sikte deg inn på, særlig på trening, sikte deg inn på 70%, så blir det mye lettere å komme tilbake. Ja, liker den teorien veldig godt. Det burde man gjøre som en sånn standard for alt, for da bruker man ikke unødvendig mye energi som gir deg så lite ekstra. Men det er ikke så lett altså, det er fordi man blir så ivrig når man først er i gang å trene. Så det er veldig fint hvis du trener med noen, å ha det som sånn, prøve å
Og hvis du klarer å ha litt sånn dårlig samvittighet når du går inn fra treningen, sånn at jeg kunne tatt litt ekstra, det er det beste. Ja, men det sier jo de. De som løper fem-seks mil, når de trener til de sånne ultraløpene, så skal de jogge i snakkefart. De skal ikke det. Man tenker at de driver med sånne her høye intensiteter. De gjør jo ikke det. Ja.
Så, nei, jeg er helt enig. Ok, det var veldig bra. Og så synes jeg det er litt fascinerende den der tankegangen, Pareto-tankegangen, at hvis du gjør 20% innsats, så får du 80% av resultatene. Ja, det har jeg veldig troen på. At de der siste, veldig vanskelige... De siste 20% tar 80% av tiden din. Ja.
Det kan godt stemme i mye. Men ja, vi har alle velgt en ting nå som vi har lyst til å bli bedre på. Og så har vi kanskje blitt bevisst litt, tenkt litt over hva er det som er sånn underliggende tanker og følelser knyttet til det. Hvis du klarer å skrive ned sånn, wow, når jeg tenkte på treningen nå så kjente jeg skikkelig på skam. Hvis man kommer så langt og klarer å få de ut, så er man på vei inn i neste steg.
Så for å overveie endringen din, så er det viktig at du er ærlig om både fordelene og ulempene med å gjøre en endring. Og det er akkurat det her vi gjør i et motiverende intervju. Da stiller vi fire spørsmål. Først så ser vi for oss situasjonen sånn som den er nå. Hva er fordeler og ulemper med sånn du har det nå? Så skriver vi ned masse ting og kommer til bunnside. Og så ...
Ser vi på endringen, hvis jeg hadde begynt å trene, hva hadde vært fordelen med det, og hva hadde vært ulempe med det? Og teorien, den underliggende tanken bak, er jo mer du snakker om en endring, eller skriver ned, eller jo mer du jobber med den, jo mer motivert blir du. Fordi når disse fordelene og ulempene ligger i hodet ditt, og man tenker på dem, så har de ikke noen effekt. De har ikke noen virkning. Men med en gang du får det ut,
og få skrevet det ned, og det beste er jo å snakke med noen om det da, ikke sant? Det er derfor det er så hjelpsomt med et intervju. Men hvis du ikke har noen å snakke med om det, så skriv det i hvert fall ned da, og få det ut på den måten. Så hvis du klarer å skrive en fyldig liste, og bruke god tid, holde konsentrasjonen og bruke lang tid på det, jo mer tid du bruker på å tenke over, eller på å sette ord på fordeler og ulemper, med å, sånn som du har det nå, og ved å endre deg, ja,
jo større sjanse får du, eller det er liksom overveielse. Så det er fire spørsmål egentlig da. Fordeler med å være sånn som du er akkurat nå, ulemper med å være sånn som du er akkurat nå. Fordeler med å endre det, for eksempel begynne å trene, ulemper med å trene. Og sånn som du har lært meg, du skal være utfyllende på alle, du skal ikke prøve å
unngå å nevne noe her. Først skal du bare skrive det ned. Ja, nå skal vi kartlegge motivasjonen. For det kan jo hende du kommer frem til at her er det kjempestore ulemper, fordelen er ikke så store. Deilig, da slapp du å gå gjennom hele denne endringshjulen. Da kan du bli enig om at, vet du hva? For mange er det faktisk sånn at det er fordelen ved å røyke veier opp for ulempene akkurat nå. Det er ikke tiden å gjøre en endring på det. Og da skal man ikke liksom...
Det er nok press på alle oss mennesker nå i disse dager. For alt vi skal gjøre riktig. Og alt vi skal endre på. Og alt man skal ha dårlig samvittighet for at man ikke får til. Men vi er menneskebarn, liksom. Vi lever dette livet på første forsøk. Vi har ikke gjort det før. Og det er ikke lett. Sånn...
Så det er ikke poenget her, det er ikke å akselerere og gjøre mest mulige endringer og få til mest mulig, det er å
Vi har kortene vi har, og de endringene vi har lyst til å gjøre, de må vi gjøre en av gangen og i fred og ro. Hvis du har kommet frem til at akkurat nå for meg er trening for tungt, den legger vi vekk. Legg det vekk, ta og tenk på noe annet. Uten å få skam for det. Ikke noe skam for det. Det er jeg så opptatt av å formidle. Hvis man ikke har muligheten til å gjøre de endringene nå,
så skal man ikke gjøre det. Jeg fikk en tilbakemelding på podcasten min, og jeg er nok litt for dårlig til å si det, men det var en som sa at det var kjempebra episoder, det var masse som han hadde endret på, men han syntes det var veldig tungt når jeg hadde om kosthold, for han følte at han gjorde alt galt, og visste ikke hvor han skulle begynne, og det syntes han var veldig leit for han når han hørte på de episoderne. Og så tenkte jeg på at
Det er jo sant som han sier, det jeg prøver å formidle i podcasten er jo bare å gi kunnskapen, og så må man vel selv hva man skal gjøre med den, og alt kan ikke endres på en gang.
Så jeg fikk ikke kontaktinfo til å gi en tilbakemelding, men jeg har tenkt på det så mange ganger at jeg har lyst til å gi en tilbakemelding på det at takk for at du sier det, og jeg forstår det veldig godt at du kan føle det sånn, og jeg kan føle det sånn. Når jeg intervjuer mange av disse kjempedyktige folkene, og så klarer jeg ikke det selv, men jeg er veldig glad for at jeg får den kunnskapen i hvert fall, og så prøver jeg ikke å føle på noe skam når jeg ikke får det til. Så nå har ikke jeg trenet på to uker, jeg prøver ikke å
Det har ikke vært tid for det ennå. Og da hjelper det meg i hvert fall ikke hvis jeg skal gå rundt og føle skam rundt at jeg ikke får tid til å trene. Det hjelper ikke. Men sånn er vi jo alle sammen. Det er skapt at vi skal drive og
Se opp til de forebildene rundt oss. Det gir mye mer mening hvis man bor i litt mindre samfunn, hvor det ikke er så mye inntrykk. At man skal se opp til lederen sin og kanskje bli litt motivert til å gjøre litt mer som den flinkeste jegeren i flokken. Men når vi blir bombardert med forebilder, så kan det sette i gang litt uheldige prosesser. At det blir mye...
Så det er en veldig fin ting hvis man kommer frem til det i en sånn vurderingsfase. Hvis man kommer frem til at, vet du hva, min treningsvane nå er ikke perfekt, men jeg har ikke overskuddet eller interessen eller kapasiteten nå til å gjøre noe med det, så den får bare være som den er. Og det skal jeg godta. Det er et godt resultat.
Og da kanskje man frigjør energi ved å slutte å tenke på den treningen hele tiden, så kanskje man frigjør energi til å gjøre noe annet man har lyst til. Noe annet som er bra for deg. Ja, ok.
Dette synes jeg var veldig gode poeng også. Og så synes jeg det var så fint at du sa at vi alle er menneskebarn, og at det er første gang vi har gjort det her. Det er veldig fine ord her. Det kan jo hende noen er reinkarnert og er på forsøk nummer to, eller på tusen, det vet jeg ikke. Det kan virke sånn noen ganger. Noen som bare får til å ha det på første forsøk. Ja, ok. Så nå er vi der at vi har gått gjennom de tre første.
Og da går vi på handlinger, eller? Nei, vi må gjennom planlegging. Det der er kjempedårlig, planlegging. Du bare går rett på. Det kommer litt an på hva slags endring det er. Fordi noen... Jeg er veldig fan av en sånn approach i visse sammenhenger, hvor man bestemmer seg, og så bare gjør man, og så finner man ut av ting underveis. Så man kan gjøre noen av disse tingene samtidig. Det er ikke det. Men i...
Det er mye planlegging som er... Det er det som i det sjakk, det der midtspillet å posisjonere seg, sånn at det er større sjanse for å åpne en suksess. Der er det så mange lure triks som gjør at hvis man gjør det... For eksempel på trening. Da jeg og Per begynte å trene for mange år siden. Og er det noe som har gått bra, så er det det prosjektet der for meg i hvert fall. Det...
Det vi gjorde på et tidspunkt var, for vi satt opp, vi møttes ukentlig, og så satt planene av når vi skulle trene, tid og sted, og hadde et program som vi fulgte. Men det var helt i starten, og da var vi fortsatt sånn, og det var dritt å dra på treningsstudio, liksom. Så hvis en av oss var litt sånn, åh,
Pjusk, den dagen. Nei, jeg føler meg ikke helt bra i dag. Så det skjedde kanskje en gang i uka at en avlyste. Og hvis han avlyste, så ga det jo ikke jeg heller å dra på trening. Så da lagde vi en ny regel. Det var lov å ikke møte opp, men det var ikke lov å si fra hvis man ikke møtte opp. Så da, man fikk ikke lov å sende melding og si «Jeg kommer ikke i dag». Ja, ja.
Og det som skjedde da var det var mye sjeldnere at man ikke møtte opp, for det er helt jævlig å sitte hjemme og vite at den andre venter på deg. Men hvis det skjedde, så var den andre i hvert fall møtt opp, og så fikk den andre i hvert fall trent da, selv om den
Så det var et element i planlegging. Vi brukte litt tid på å brainstorme hvordan vi kan løse sånn og sånn, og så planla vi med et sånt triks. Og det var jo veldig fint å gjøre det her sammen nå. Det gjelder for alle mulige endringer, og hvis du har en gruppe som samarbeider om det, så gjør det jo mye lettere. Så hvis, la oss si du skal slutte å røyke, så er det kjempelurt å gå på en Facebook-støttegruppe. Det finnes sånne grupper, hvor man kan...
få støtte, få hjelp av andre. Ja, og det viser studiet etter studiet at hvis du gjør endringer sammen med andre, så er det mye større sannsynlighet for suksess. Ja, og en ting også som jeg synes folk gjør så sjeldent, men som er kilde til så mye positivt, er hvis man spør om råd. Nesten ingen av gjestene
Mine spør, eller jo, det gjør du jo av og til, men det er veldig sjeldent at folk spør, du, jeg har lyst til å få trent litt mer, hvordan kan jeg få til det? Men ved å gjøre det, så åpner man liksom, la oss si jeg skulle endre noe og hadde spurt deg om råd om det. Hvis jeg hadde gjort det, så hadde det, for det første kunne jo hende at jeg fikk noen gode råd.
Men det er ikke hovedpoenget med det. Ved å spørre om råd, så gjør man, altså den prosessen gjør veldig mye for deg psykologisk. For det første så må du bestemme deg hva du skal spørre om. Så du må på en måte definere hva det er du vil. Bare det er ...
og trokkele seg gjennom endringssirkelen og øke sannsynligheten for at det skjer noe. Og i tillegg så kommer du i den prosessen, når du får et eller annet råd, så kommer du til å tenke «Nei, det passer ikke helt», men du kommer til å komme på råd selv. Du setter deg selv i en veldig kreativ, løsningsorientert tilstand. Så hvis du har en eller annen endring du sliter med,
og ikke får til, men du har lyst til å få det til, så ta også, ring tre kompiser, og de trenger ikke å være eksperter på det en gang, og spør liksom, hvordan synes du jeg skal gjøre det, hva er dine råd? Og bare kjenn etter hva det gjør, for det kommer til å gire opp motivasjonen, og økesuksjonen, det er jeg helt sikker på. Og veldig ofte når jeg spør andre om råd, så finner jeg lysninger inni hodet mitt selv. Akkurat. Det er noe som skjer. Før de rekker å si det, så har du kunnet få en løsning. Ja. Men det hadde ikke skjedd hvis du ikke hadde spurt om rådet. Nettopp.
Så det var et veldig godt poeng. Det må man gjøre, det skal jeg gjøre oftere. Det er noen som ikke har det uvokalpularet sitt, som er veldig sånn, nei, men det skal jeg finne ut av selv. Og da spiller du livets spill på en veldig vanskelig vanskelighetsgrad, for det er så lifehack å ha det. Du, jeg lurer på hvordan jeg skal få til det. Jeg trenger et lite tips. Det krever jo at man er litt sårbar da. Ja, jeg vet det. Det er kanskje det som er vanskelig for folk, at man må...
Og også at noen synes det er veldig ubehagelig å be om hjelp, fordi de har en personlighet eller en oppvekst som tilsier at her skal man klare seg selv. Ja, men folk liker jo å være til hjelp. Folk elsker å være til hjelp. Det er en gave når du spør noen om råd. Jeg blir så glad for overtenning når noen spør om råd.
Rådet til dere som blir spurt om råd, er å ikke si rådet ditt med en gang, følg opp med oppfølgingsspørsmål. Tenk at det rådet du skal gi, det skal være så godt som mulig. Så hvis du spør meg om rådet, hvordan skal jeg trene mer? Så spør jeg tilbake, ja, kult, det skal jeg vel hjelpe deg med. Hva har du tenkt på? Da får man i hvert fall en god samtale. Hvis den som spør om råd, blir møtt med litt mer utfølgende spørsmål, og man har en litt større samtale, som ender opp med en mer idemyldring, og at man kommer frem til rådene sammen. Ja.
Ja, men det er veldig bra, og da føler jeg meg mye mer hørt når jeg spør et spørsmål, og hvis de som svarer vil gå mer inn på temaet, i stedet for å bare gi et råd med en gang, som vi alle er disponert for å gjøre. Vi er jo, vi
Vi gir jo veldig ofte råd for at det er noe som har funket for seg selv, eller du har så lyst til å være til hjelp, men kanskje ikke det er akkurat det den andre trenger akkurat der og da. Det blir et sånn merkelig spill hvor jeg spør om et råd, men jeg håper egentlig du ikke gir meg et råd med noen spørsmål. Kanskje man kan spørre, du jeg trenger et råd, kan du stille meg et par spørsmål? Ja, jeg vet ikke hvordan man gjør det, men i hvert fall, sånn er det. Men de som hører på, de vil i hvert fall tenke over det. Ja, ok, så da er det...
å forberede seg så hvis jeg har lyst til å begynne å spise mer råvarubrasert spise sunnere så bør jeg kanskje finne seks forskjellige retter som jeg vet er bra fra flinke det er jo så masse oppskrifter rundt omkring og så lære meg de fordi da kan jeg alltid gå tilbake til de seks oppskriftene hvis jeg ikke vet hva jeg skal lage til middag eller hvis det er vanskelig og jeg bare har lyst til å ta fram grandiosene
så må jeg finne noen enkle, men gode sunneretter. Og så ha tilgjengelig i kjøleskapet den maten. Sånn som jeg, jeg vet at rotgrønnsaker det holder seg kjempe lenge. Så jeg har ofte persillerot og rødbetter i kjøleskapet, for det holder jo i 3-4 uker. Sånn at jeg alltid har noe tilgjengelig. Og det hjelper i hvert fall min forberedelse til å spise sunner. Kjempebra eksempel. Nydelig. Og
De tingene der er, noen ganger så er forberedelse sånn at man vil ikke gjøre det for det føles nesten som juks. Man har en sadomasokistisk holdning til at en endring skal være vanskelig. Det er ikke verdt noe hvis det ikke er vrient. Det var en som kom på intervjuet som hadde lyst til å komme i gang med tegning igjen.
Ikke sant? Men hadde masse motstand mot å tegne, fordi hun hadde alltid vært så flink til å tegne, så hadde hun ikke tegnet på ti år, og nå var det sånn terskel for å sette i gang. Og så endte det med at hun meldte seg på sånn tegnekurs. Og da var det jo ikke noe vanskelig i det hele tatt, for hun måtte jo, det var lekser og sånn. Så hun hadde bare betalt litt spenn, og så meldte seg på tegnekurs, og så var det, hun hadde sånn
Det hadde vært fint hvis jeg klarte å tegne ti minutter hver dag. Og så på det tegnekurset var det sånn, å tegne to timer hver dag. Ja, hun ble så motivert. Og det finnes masse kurs på nett for de som ikke bor i byen. Ja, det var sånn nettkurs. Å ja, kult.
Så å få til denne planleggingsfasen føles alltid som juks. Og da tenker jeg, det er bra. Hvis man kan juks i livet på sånne ting liksom. Gjør det lettere for seg selv. Det er jeg veldig fan av.
Ja, bra. Men vi må gå videre, Herman. Handling. Det er noen som sliter, som er motsatt av deg. Du bare går rett på når det er noe du vil gjøre. Og så hopper du over overveilse og planlegging. Jeg merker jeg gjør det litt her også. Jeg vil komme til handlinga. Men der er det noen som synes det er vanskelig at de blir gående og planlegger og planlegger og planlegger og aldri kommer til å prøve. At man...
at man, ja, der er det litt sånn perfeksjonisme som ligger, mye sånn indre motstand, at det skal liksom være perfekt før man setter i gang. Så hva gjør man da? Hvis du kjenner deg i det, hvordan er det du kan liksom løse opp i det? Jeg tror i hvert fall det å, da er det så viktig å vite om endringshjulet, og se at her er det forskjellige steg,
og skjønne hvis man er fanget i planleggingssteg og ikke kommer seg videre, at man kan prøve på en eller annen måte å forminske det. Hvis du har sånn at du aldri noensinne har klart å få til å trene, så er kanskje problemet at du definerer
Treningen på en måte som gjør det vanskelig for deg. At du tenker, du har det bildet av at trening skal være sånn og sånn. Pompejern og henging. Det skal være pompejern på treningsstudio. Ja, ja. Men trening kan være at du tar... Ti ganger opp en trapp. Ja, ikke sant? Ja.
Ja, nettopp. Prøve å se hvordan jeg kan gjøre det på lettest mulig måte. Det har jeg måttet finne ut veldig mange nye måter å gjøre på, nå etter at jeg har fått barn. Plutselig hadde jeg ikke tid til å trene to timer hvis jeg ville. Så nå, for min del, så har det vært helt genialt å bare vite at hvis jeg springer ti ganger opp den bakken som er rettet med oss,
Så har jeg fått en skikkelig bra trening, og den varer i 22 minutter. Men det er en dritbra trening for meg. Og jeg blir motivert av det. Og så har jeg også noen venner som jeg har trenet i en halvtime med et par dager i uka som hjelper meg. Nå har jeg jo ikke vært med på det de siste to ukene, så jeg gjør også masse. Jeg er ikke perfekt på noen områder heller, men det har hjulpet meg veldig å bare ha noen som
er der som jeg må skrive «Åh, sorry, jeg kommer ikke på trening». Det gjør så vondt at jeg faktisk bærer ferd på treningen i stedet for å skrive den meldingen. Så det er sånne små ting man må finne ut. Hva som gjør at det er ekstra lett for deg å gjøre det. Og sånn som å spise sunt. Det er jo så lett å kaste en grandiose i ovnen. Men når man ser at «Åh, shit, det tar faktisk ti minutter å lage den der suppa som er kjempegod med kokt egg i»,
Har man bare gjort det en gang, så blir det så lett. Det har jeg så lyst til å bare formidle, at jeg har vært der også, der jeg bare kjøpte en grandiosa, men nå når jeg har laget oppskriften mange ganger, så ser jeg jo hvor enkelt det er. Og da er tersken så utrolig lav for å gjøre det. Fantastisk. Hvis vi har brukt trening som eksempel, så er det også en ting som er viktig å ha med seg, er at man kan
Man kan dele opp handlingen i flere forskjellige ting. La oss si du har lyst til å trene på treningsstudio, men du har skikkelig terskel for å dra dit. Og det som hindrer deg i å...
Dra på treningsstudio. Man tenker sånn, jeg er bare lat, jeg er ikke en fyr som trener. Men det som skjer er at du har motstand mot flere ting ved treningsstudio. For eksempel har du motstand mot veien dit, at du synes det er kjedelig å gå dit. Du har motstand mot å pakke sammen treningsbaggen, det er kjedelig. Du har motstand mot å...
Å møte de der folka. Du har litt sånn sosialangst for å møte de folka i resepsjonen. Ja, men jeg synes det er slitsomt det også. Av og til er det sånn, kortet, for ikke det til å virke, og så har jeg glemt kortet, så må jeg få en app. Masse små ting. Og så vet du ikke hva du skal trene,
Så du har motstand mot hva er det egentlig jeg skal ta? Og så tenker du, hvordan blir det i den dusjen? Jeg har ikke mer sjampo. Det er masse små ting som gir motstand. Så en måte å gjøre den motstanden mindre, er å starte med å fjerne noen av bitene.
Så hvis man tenker at man skal trene på treningsstudio, så kan man si at den første uka skal du kun ta en veldig kort tur på tredjemølla, eller det som du synes har minst motstand mot, at du dropper de tunge øvelsene. Og det du da i de fire ukene øver deg på, er alle de tingene. Fordi når du har vært der i fire uker, og vært der en gang i uka eller to ganger i uka de fire ukene, selv om treningen kanskje er helt sånn
Du har ikke svettet engang, men så har du øvd deg på å pakke baggen, du har øvd deg på turen ned dit, og du har øvd deg på den der sosialangsten. Kanskje du har til og med blitt litt kjent, blitt på hils med han der typen i kassa. Ikke sant? Så...
For jeg kjenner jo det er mye større terskel for meg å dra på treningsstudiet et annet sted enn det jeg pleier å gjøre. Så der jeg pleier å gjøre, der er det så lett for meg å gå, fordi jeg kjenner alle folka, jeg vet akkurat hvordan dusjen er, jeg gleder meg til den der lille yten som jeg pleier å drikke etterpå. Og
Så hvis du deler opp handlingen i forskjellige, at det ikke er én terskel for hele handlingen, men du har masse terskeler for forskjellige ting, og du klarer å på en måte redusere noen av de i en startfase, det kan være lurt som gjør at du faktisk setter i gang med noe. Det synes jeg var veldig, veldig, veldig gode poeng.
Det er derfor det funker sånn at det er noen som har for å sette i gang med trening til de som aldri har trent før, at man begynner med å bare gå rundt og rundt huset. For da vender man seg, da blir det en innarbeidet vane å ta på seg treningstøyet og gå rundt og rundt huset. Og så kan man etter hvert begynne å legge på jogginga.
Fordi helt sånn konkret i hjernen, så er det motstand mot ting du ikke har gjort før. Men med en gang det er vante baner, så blir det lettere å gjøre. Det er det som er på vaner. Men når det er sånne komplekse ting, så er det mange små elementer. Du kan dele det opp i elementer og sammenheng.
Ja, nå gjentok jeg meg selv. Ja, men det var veldig bra. Da har du virkelig gått inn på forberedelsene. Nå var vi på handlingen. Nå har vi vært på handlingen, for du har jo vært på treningsstudio, og du har gjort sånn. Fantastisk. Nå er det tilbakefallet. Å, det der! Det er så vanskelig. Jeg liker så godt at tilbakefall er med i den endringssirkelen, som et integrert element, fordi
I alle endringer, det vil jo alltid være forskjellig, men det er 80% riktig. Det meste jeg sier er ca. 80% sant. Hvis man har det som forbehold, så kan man si ting med litt mer selvtillit. Men i hvert fall i alle endringer så kommer det en ...
En tilbakefall eller en dypp. Fordi når du først gjør en endring, så har du den elementen at det er nytt og spennende, og du er litt giret på det, du er litt motivert. Men så er det litt som når du skal på den fjerde treningsøkten, eller når du skal lage den femte søndagsmiddagen, da begynner det å bli kjedelig. Da får du en eller annen smell. Og det som får skje for noen da, er at de får det tilbakefallet, og så kommer det den dippen, og så gir de opp.
Nettopp. Hele prosjektet, det her orker jeg ikke, det går ikke. Nå spiste jeg grandios, og nå kan jeg ikke si noe, bare fortsett. At man lar den første motgangen være nok til at man stopper helt opp. Så hvordan kan man bli flinkere og ikke gi opp de tingene som er... Vet du hva, det lurer jeg veldig på. For jeg har et eksempel her. Det er ikke helt innafor det her, kanskje, men
Jeg tåler ikke melk så veldig godt, og jeg kan spise melkeprodukter, absolutt, veldig fint, men jeg har det der med at når jeg først da spiser masse sånn som en pizza, så ender jeg opp med å spise bare veldig masse melk etterpå. Da tar jeg meg melkesjokolade, da spiser jeg ekstra brødskjøl med brunost til kvelds, fordi da har jeg jo allerede spist veldig masse melk den dagen.
Og det kan jo kanskje noen kjenne seg igjen i, når for eksempel de skal kutte alt av sukker, så spiser de en godteri, og så ender de opp med å spise hele godterposen den kvelden, for de har allerede på en måte fått det tilbakefall. Hvordan stopper man seg selv før det går for langt? Det er et sånn kjempegodt spørsmål, og det tror jeg er veldig viktig.
Jeg tror en stor del av den der typiske effekten der, at hvis det først rakner, hvis det først kommer litt ketchup, så kommer hele flaska. Ketchup-flaskeffekten. Ja.
Og jeg tror mye av det handler om det som vi var litt inne på i sted, dette med skam, dette med den der pisken, at man er så veldig opptatt av at ting skal være så perfekt, man skal være så flink.
Fordi det som skjer da, er at man blir veldig glad når ting er perfekt, og så ryker du på den der lille, i ditt tilfelle, den lille ostebiten eller melkebiten, og så kommer den sånn der, nei, nei, nei, sør nå, en ubehagelig følelse, skamfølelse, jeg har feilet, så for noen er det så ubehagelig, og måten man
respondere på det, er at «Ok, nå dette her orker jeg ikke å føle. Nå må jeg bare flykte inn i noe». Og så kommer den der veldig naturlige tankegangen. «Ja, men nå...» Siden jeg feiler, så kan jeg bare gå helt ut, og så bare kjører man det helt ut. Jeg har akkurat det samme selv. Ja.
Jeg prøver ikke å legge meg i tide, fordi jeg blir så utrolig dårlig i humør dagen etterpå hvis jeg ikke har sovet nok. Men hvis jeg blir sittende over og ser på serie, og ser litt for lenge, så blir jeg sånn «Å herregud, nå har jeg ødelagt morgendagen, og så ser jeg helt til klokka seks på morgenen». Å herregud! Fordi da er det sånn «Nei, nå har jeg først ødelagt det, så kan jeg like så godt bare dra helt til skogs». Jeg tror mange kan kjenne seg igjen i det der. Og den...
ferdigheten som er knyttet med det, som virkelig jeg tror det er mye å hente på for å få litt færre av de da, det er å være flink til å tidlig seg selv, å være snill med seg selv og klare å fange seg når man er i den der og si vet du hva, livet skjedde det er ikke din skyld, dette her er helt greit
Det er greit å spise litt godteri, selv om du ikke skulle gjøre det før på lørdag. Og behandle seg selv som, skal jeg si et triks for hvordan man kan, fordi for mange er det helt fjernt å snakke snilt til seg selv, men skal jeg si et triks for hvordan man kan gjøre det? Jeg leste en, eller det er en sånn der modell på den menneskelige psykologi, som har blitt brukt i litt forskjellige former flere ganger, helt tilbake til Aristoteles, men den sier at mennesket er som en rytter på en elefant.
Det er en amerikansk psykolog, han heter Jonathan Haidt, tror jeg, som har den modellen. Mennesket er en rytter på en elefant. Og elefanten er det underliggende, underbevisste, alle følelsene, driftene og sånt. Den er jo veldig sterk, men også elefanter er jo veldig sårbare. De blir fort lei seg.
Og hvis den får panikk, det er litt det som skjer når du plutselig hiver i deg Merke sjokolade og Walters mandler, eller når jeg sitter på Netflix, der elefanten går amok, rytteren mister kontrollen. Og hvis rytteren er veldig sånn på pisken da, det hjelper ingenting, ikke sant? Så rytteren er det bevisste, den delen av oss som prøver å styre og planlegge. Og begge to er deg, ikke sant? Så du har Anettes elefant, og så Anettes rytter. Og...
Så det man kan liksom prøve, fordi det som hjelper med den modellen, er at man kan se for seg sin indre elefant da. Den delen av seg som er litt som et barn, som er litt veldig følelsesmenneske, og som trenger, den trenger så mye trøst og kjærlighet og pleie for å fungere godt. Så hvis man klarer å liksom
Det hjelper i hvert fall meg, for jeg synes ikke det er så lett å si du er flink til meg selv, men jeg synes det er mye lettere å si det til min indre elefant, og så skille det på den måten. Det synes jeg var veldig fint.
Ja, og at man på en måte prøver å trøste den elefanten i stedet for å piske den. Ja, fordi for å, og det som var poenget til Jonathan Haidt i den boka, er at menneskelig utvikling handler om å få en god relasjon mellom denne rytteren og denne elefanten, og få til et godt samarbeid. At man kan utnytte, for det er elefanten som har den der drive og viljen og motivasjonen til å gjøre ting,
Men den må liksom trenes opp til å lystre rytteren når den skal det, men også så må den få spillerom til å få utfolde seg for å være en lykkelig og glad elefant. Så måten man gjør det på er liksom ved å prøve å trene at den der dialogen mellom rytteren og elefanten, og at den er liksom...
Egnet da Fordi det gir ingen mening Å si sånn Din jævla drittelefant Du er helt udugelig Det gir ingen mening overhovedet Nei Hvis du skulle trent en hund Eller snakket til et barn Eller noe sånt Det er helt ulogisk Men den dialogen har man jo Med seg selv hele tiden Ja Så hvis man klarer å se for seg Den elefanten Så kan det kanskje bli lettere Å si sånn Ja, ja, men
Nå gikk det litt galt, men det var ikke så rart. Det var ikke din skyld. Så, så, elefant. Dette skal gå bra. Du er kjempeflink og et sterk elefant. Ja, det skal jeg så begynne å bruke. Det er ganske sånn at jeg tror det har mye for seg og mye å hente for mange å prøve å...
I psykologsamtaler, det er ganske land rundt, så er det veldig mye det det dreier seg om å prøve å endre på den indre dialogen, den der selvpiskingen. Og den henger sammen med det. Hvis du får de der fullstendige tilbakefallene hvor du bare alt rakner, det tror jeg henger mye sammen. Nett.
Så hver gang man har skiet litt ut, eller ikke fått trent i en periode, eller spist for mye melkeprodukter, så skal man prøve å trøste elefanten sin. Ja, og det som er litt av trikset er at der og da er det jo veldig vanskelig, for da er jo elefanten i full panikk, ikke sant? Fordi den er jo den som merker det mest, at nå har jeg dritet meg ut, og jeg orker ikke mer.
Så trikset for å hindre tilbakefall er jo å inkorporere den der trøstingen, det å være snill med seg selv, eller så å
Så når du har fått til noe, så pass på å feire det. Når du har hatt en sånn ternekast 4, 70% treningsøkt, eller hatt en dag hvor du hadde spist en granulosa, men det var litt sunt ellers, så feire det litt da. Vær flink og feire seg selv. Og husk på at elefanten gjør sitt beste hver eneste dag. Ja.
Ja, nettopp. Og da vil, når den er i full panikk, så har den lært seg din måte å trøste på og bli fortere rolig. Fortere rolig. Men den kommer til å havne i den panik-moden. Det skjer jo, jeg har trøstet elefanten min i mange år, men det var ikke lenge siden jeg var oppe og hadde den der...
Breakdown med, jeg var så på Squid Game, og det var så voldelig. Jeg anbefaler ikke den serien. Nei, jeg skal aldri se den. Det ser veldig trist ut. Den var så overvurdert. Det var så, jeg synes, vet du hva, det her er ikke en anmeldelse, anmeldelsespodkast, men jeg skal holde de meningene mine om Squid Game for meg selv, ja. Jo, den var jo underholdende på mange måter. Ja, ja.
Jeg så hele serien Det er mye hyggeligere å se på sånn Jakten på kjærligheten Ja, men jeg så en annen serie som er dumstikk motsatte Ted Lasso, som er sånn feel good Jeg likte ikke den heller Nei, ok Du og elefanten er litt vanskelig å plise Med serien Men ok, så vi er videre på Tilbakefall Elefanten, det var kjempegodt råd Det kommer jeg til å inkorporere I mitt liv
Er det andre ting man skal gjøre da, hvis man får tilbake for det da? Si at gå to uker uten å ha tørt å trene, og så fant du ut at det var veldig deilig å slappe for på trening. Mhm.
En ting som er viktig med tilbakefall, det er å være snill med seg selv når det skjer, og ikke være perfeksjonist på at det er en endringsprosess. Hvis du vet at en tilbakefall kommer til å skje, det er en del av endringsprosessen. Det er ikke grunn til å gi opp. Men jeg tror også det er lurt at når man er tilbake i den planleggingsfasen, at man tar høyde for tilbakefall. Hva gjør jeg hvis sånn og sånn? Hva skal jeg tenke hvis sånn og sånn? Ja.
Det er en viktig del av planleggingen, er å ta høyde for å vite at det kommer til å være bølger i motivasjonen opp- og nedturer. Veldig bra. Så hva er det siste? Det siste er vedlikehold. Ja. Og
Det er også viktig, poenget med endringshjulet er jo å illustrere at endringen, selv om du har gjort endringen, du har fått et tilbakefall, du er kanskje på gangen, så er det en kontinuerlig prosess. For eksempel hvis du skal bruke PT for å komme inn i treningsrutinene,
Så tenker man at man bare skal bestille PT de tre første gangene, og så er man i gang. Men bestille en PT-time til etter fire måneder også. En siste liksom bare for å... Ja, en sånn vedlikeholdspete, bare for å sjekke det. Det er bare den tankegangen at det her, endringen, er ikke sånn 21 dager har gått, så har det skjedd. Nei, og det er litt sånn som jeg skal prøve å bli litt mindre kritisk til mitt arbeid, for eksempel. Så kan jeg gå til deg om to måneder og si «Du, Herman...»
Det har gått bra, men det og det gikk ikke så bra. Så at jeg bare er bevisst og får snakket høyt med noen om det, vil hjelpe meg å fortsette en god endring som er klart. Eller mer.
Ja, røykeslutt. Det er jo mange som kanskje får tilbakefall et halvt år etterpå. Det har gått så lenge. Og så skjer det et eller annet i livet, og så faller man tilbake. Men det er greit å bare ha tenkt over, hva gjør jeg da hvis noe veldig galt skjer i livet mitt, og jeg får lyst på røyken? Ja, nemlig. Det er den der...
Å være bevisst på det. Jeg synes det er veldig fint å bruke litt tid, selv om du har gjort en endring, og den er gått i gang, men ta en sånn runde på det, hvor du går og ser over. Fordi det er jo også sånn som du opplevde når vi gikk gjennom de tingene som du fikk til veldig bra. Ja.
Så gjør jo det veldig godt. Da blir man bevisst på, og det er fortalt å liksom glemme all innsats man har gjort for å komme dit man er i dag da. Men alle de som hører på har sikkert gjort masse konstruktive endringer i livet sitt. De har bestått eksamener, fått seg jobber, og det å liksom være litt
litt bevisst på at man på hvilke alle de liksom fortidens innsats man har gjort og holde litt i det det er både bra for senere endringer for det øker mestringstillit og mestringsfølelse og så føles godt her og nå ja, og jeg må veldig langt ned og alt føles mørkt ut så må man gå til legen
Ja, det må man, men man må også prøve å trøste den elefanten sin som har stått i et langt liv, og det er mye som skjer i løpet av livet, det er mange utfordringer, og selv om man står i en veldig utfordrende situasjon akkurat nå, så betyr det ikke at man er der neste år. Man kommer seg gjennom det, helst med hjelp av noen andre selvfølgelig, men ja.
Det er veldig spennende å se på alt mulig rundt som skal endres, og tenke at hvis jeg bare får det sånn og sånn, så blir livet perfekt. Men jeg tror hvis man klarer å holde på de gode tingene man har, sånn som det du nevnte i sted, med søvn og morsrolle, det er mye viktigere at det forblir enn at du får til den endringen
du skal ha da og jeg tror det er et eller annet både det er litt tilfredsstillende også å jobbe med ting som er innenfor mestringsfølelsen sin eller det man er god på poenget mitt er hvertfall når det kommer til ved likehold så er det fort gjort at man ser veldig mye utenfor det man er god på og alt man skal endre på og alt man skal fikse på og så glemmer man litt
At det man har fått til fra før, og man har mye å hente på, eller noen har i hvert fall en del å hente på med å jobbe mer fra styrkene sine. Og utvikle de. Jeg har snakket med noen som har så lyst til å begynne å trene et eller annet løping, men synes det er så kjedelig, men skammer seg over at de ikke løper, fordi alle andre løper. Men så er de dansere.
Ikke sant? Det gir jo ingen mening. De har jo alt det de skulle fått ut av løpingen, får du jo ved dansing. De elsker å danse. Eller altså, de er ikke profesjonelle dansere, men har danset i alle år. Så det der med å verne skikkelig om de gode tingene man har i sitt eget liv, og jobbe med det man er flink på, og
Jeg vet ikke, det jeg føler er et poeng der. Jeg har ikke det helt sånn utformulert. Hvis du har kjern, kjern din er trygg og god, du føler deg bra, så er det mye lettere å gjøre endringer ut fra det ståstedet enn hvis alt føles kaotisk. Ja, så nyttårsforskjett er et eksempel da. Så et...
Hvis du har et nyttårsforsett som er sånn, ja, jeg skal begynne med noe helt nytt, så er det liten sjanse for at du får det til. Men hva hvis nyttårsforsettet ditt var sånn, jeg skal fortsette å være bestevenn med den personen, og jeg skal fortsette alle de tingene jeg fikk. Nyttårsfortsettelsesforsett. Det likte jeg så godt! Det skal jeg gjøre i år. Nyttårsfortsettelsesforsett. Veldig bra, Herman.
Så det synes jeg vi skal konkludere med at det er utrolig mye vi gjør bra selv om det er mange ting vi kanskje har lyst til å endre med oss selv så er det mye bra i hver og en av oss.
Før du skriver deg en to-do-liste, skriv deg ned en have-done-liste. Hva er det du har gjort i går, liksom? For det var sikkert kjempemasse som du glemmer. Det er det som er en vedlikeholdsgreia, da. Å se litt tilbake også, og være litt stolt. Ja, det likte jeg veldig godt, Herman. Skal vi runde av der? Det var så hyggelig å lage en felles episode. Det var så hyggelig å lage en felles episode, og...
Hvis dere har noen spørsmål, kan dere skrive til både meg og Herman på Instagram. Jeg er jo fin på leger om livet, og du er jo fin på? Herman Egenberg. Ja. Og hvis dere liker podkastene våre, så trykk abonner! Ja, trykk abonner og del og
Jeg anbefaler i hvert fall veldig å høre på podcasten til Anette. I like måte, Herman. Jeg er så takknemlig for at du tar deg tid til å bli med i podcasten min nok en gang. Det er jeg alltid en glede, og jeg har fått så mange tilbakemeldinger på at de to forrige episoderne du har vært med på har vært veldig motiverende, engasjerende og utviklende. Så bra, så morsomt. Da får alle sammen ha en fin dag videre. Ha en fin dag!