‹ Tilbake til podkaster ‹ Leger om livet

6/24/2025

#207. Lys som medisin: infrarødt lys, sollys og fotobiomodulasjon. Med lege Natalia Sadowski

Podkasten "Leger om livet" intervjuer lege Natalia Sadowski om fotobiomodulasjon – bruk av lys som behandling. De diskuterer lys’ effekt på døgnrytme, immunforsvar og energiproduksjon, samt bruken av rødt og infrarødt lys. Sadowski deler erfaringer med å forbedre gatelys i Ringerike og forskning på lysbehandlingens effekt på ulike helseplager.

00:02

Episoden diskuterer viktigheten av førstehjelpskurs og lysbehandlingens effekt på helse med lege Natalia Sadovski.

11:59

Lys påvirker helse betydelig, og ulike bølgelengder har forskjellige effekter på kroppen vår.

15:44

Lys påvirker vår biologi og døgnrytme, med ulike effekter fra rødt og blått lys på helse og restitusjon.

22:09

Lys og solenergi er avgjørende for mitokondrienes funksjon og vår generelle helse, og nye forskninger viser dette.

29:13

Lysbehandling kan tilby komplementære løsninger for helseproblemer som smerte og sårtilheling, støttet av forskning.

Transkript

Nevnt i episoden

Fotobiomodulasjon

En behandlingsmetode som bruker lys for å stimulere kroppens regenereringsprosesser. Diskusjonen fokuserer på dens positive helseeffekter og forskning rundt den.

Natalia Sadowski

Lege og spesialist i indremedisin og geriatri, ekspert på fotobiomodulasjon. Intervjues i podkasten.

Rødt lys

En type lys som brukes i fotobiomodulasjon, stimulerer mitokondrier og øker energiproduksjonen. Beskrevet som et viktig element i behandling.

Infrarødt lys

En type lys med lengre bølgelengde enn rødt lys, penetrerer dypere i vev. Brukes i fotobiomodulasjon for dypere vevsreparasjon.

Mitokondrier

Cellenes kraftverk, påvirkes positivt av rødt og infrarødt lys, øker energiproduksjonen (ATP). Viktig for cellulær funksjon.

Blått lys

Kunstig blått lys fra gatelys og skjermer kan ha negative effekter på søvn, døgnrytme og helse. Sadowski kritiserer bruken av for sterkt blått gatelys.

Anette Dragland

Vert for podkasten "Leger om livet". Intervjuer Natalia Sadowski.

PubMed

En database med medisinske artikler, nevnt som kilde for forskning på fotobiomodulasjon.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse

Sponsor for podkast-episoden. Tilbyr et gratis førstehjelpskurs.

Skistar Trysil

Sponsor for podkasten. Markedsføres som sommerdestinasjon.

Ringerike sykehus

Natalia Sadowskis arbeidsplass i Norge. Hun har utviklet forskningsprosjekter her på effekten av lys på helsen.

Chicago

Natalia Sadowskis hjemby i USA. Nevnt i sammenheng med hennes erfaringer med gatelys.

Oslo kommune

Nevnt i sammenheng med Sadowskis arbeid med å forbedre gatelys i Ringerike, og sammenligning med Oslo.

Tyskland

Nevnt i en anekdote om hvordan lys påvirker laksens migrasjon.

Harvard

Nevnt i sammenheng med forskning på bruk av rødt lys mot refraktær depresjon.

Australia

Nevnt i sammenheng med forskning på Parkinson og bruk av lysbehandling.

Kanada

Nevnt som et land der fotobiomodulasjon brukes i offentlig helse.

Polen

Nevnt som et land der fotobiomodulasjon brukes i hjemmesykepleien.

ATP

Kroppens energimolekyl, produksjonen øker ved eksponering for rødt og infrarødt lys.

Melatonin

Søvn-regulerende hormon, produksjonen påvirkes av lys.

Kortisol

Stresshormon, produksjonen påvirkes av lys.

Adrenalin

Stresshormon, produksjonen påvirkes av lys.

Kelvin

En måleenhet for fargetemperatur på lys.

Nanometer

Måleenhet for bølgelengde på lys.

Suprachiasmatisk nukleus

Del av hjernen som regulerer døgnrytmen.

LED-lys

Lysdioder, nevnt i sammenheng med energisparing og manglende helsefremmende bølgelengder.

Halogenlys

En type lyspære, nevnt i sammenheng med varmere lys og bedre helseeffekter enn LED.

Deltakere

Host

Anette Dragland

Guest

Natalia Sadowski

Sponsorer

Stiftelsen Norsk Luftambulanse

Skistar Trysil

Poeng

Lys trenger vi for å leve. Det er ingen av oss som har vært her i dag uten lys.

Et grunnleggende poeng om lysets essensielle rolle for menneskelig liv.

Førstehjelp er ferskvare. Selv vi som jobber i helsevesenet trenger jevnlig oppfriskning.

Understreker viktigheten av regelmessig oppdatering av førstehjelpskunnskap.

Alt vokser gjennom lys. Vi setter dyr under lys for å vokse. Vi setter planter under lys på vinteren. Vi er dyr.

En analogi som understreker lysets betydning for vekst og utvikling.

Lys påvirker oss mer enn noen medikament.

Et kontroversielt utsagn som krever ytterligere forklaring og nyansering.

Påstander

Fotobiomodulasjon stimulerer kroppens egne prosesser til å regenerere seg selv.

En påstand som støttes av forskning, men krever ytterligere detaljer om mekanismer og effekter.

Rødt og infrarødt lys kan øke produksjonen av ATP i mitokondriene.

En påstand som er godt dokumentert i forskningen på fotobiomodulasjon.

Lysbehandling kan bidra til å redusere kroniske smerter og forbedre sårtilheling.

En påstand støttet av forskning, men effekten kan variere avhengig av type lys, dosering og tilstand.

Lignende

Laster

Hei, denne episoden er sponset av Stiftelsen Norsk Luftambulanse, som nå tilbyr et gratis førstehjelpskurs akutt ABC. Som lege vet jeg at det som skjer de første minuttene etter en ulykke ofte er avgjørende. Men det er ikke alltid helsepersonell som er først på stedet. Oftest er det jo folk som ikke har helsebakgrunn. Derfor er det så viktig at vi har litt kunnskap om hva vi skal gjøre om en ulykke skulle skje.

Akutt ABC er enkelt å gjennomføre. Du kan ta ett kapittel nå og fortsette senere. Du lærer blant annet hva du gjør ved en trafikkeulykke, hvordan du gir hjerte- og lungeredning, hva du skal gjøre hvis et barn setter noe fast i halsen, og hvordan du gjenkjenner symptomer på hjerneslag, blant annet. Førstehjelp er ferskvare. Selv vi som jobber i helsevesenet trenger jævnlig oppfriskning. Så dette gjelder oss alle. Så gjør som meg og ta en liten pause for noe livsviktig.

Søk opp akuttabc eller gå inn på norskluftambulanse.no. Der finner du kurset rett på forsida. Takk for at du lyttet, og takk for at du bryr deg. Hjertelig velkommen til podkasten Leger om livet. Mitt navn er Anette Dragland, jeg er utdannet lege, og jeg lager denne podkasten for å gjøre nyttig, spennende og god kunnskap om kropp, helse og sinn lett tilgjengelig for oss alle.

Med meg i dag har vi en gjest som jeg har vært så spent på å møte. Hun heter Natalia Sadovski og er lege og spesialist i indre medisin og geriatri. Og i tillegg en av de få i Norge med spesialisering i fotobiomodulasjon, altså bruk av lys som behandling. Hun flytter fra USA til Norge for kjærligheten og har nu base på Ringerike sykehus der hun blant annet har utviklet forskningsprosjekter på hvordan lys påvirker i helsen vår. Og

Og i denne episoden skal vi snakke om hvordan lys påvirker oss, både gjennom døgnrytmen, immunforsvar, energiproduksjon. Vi skal dykke ned i rød lys, infrarødt lys, søvna, ja, alt mulig rart. Jeg er så spent. Hjertelig velkommen, Natalia. Tusen, tusen hjertelig takk. Takk for infetasjonen og takk for mulighet for å snakke om noe som er kjempeviktig og egentlig godkjent i Norge i over 20 år.

Og så lite kjent om. Alt for lite kjent. Fordi vi har vært inne på det i podcasten min noen ganger, om lysbehandling. Men altså, man møter på ganske mye motstand hvis man påstår at sola har noen andre effekter på D-vitaminnivået. Og nå har det jo kommet så mye. Du fortalte meg rett før vi begynte, satt på record-knappen, at du hadde søkt på PubMed, at det var...

Hvor mange? 10.700, over 10.700 artikler per dagens dato om fotobiomodulasjon. Så lys som behandling er godt forsket på, men kan du bare fortelle, hva er fotobiomodulasjon? Det er et vanskelig ord. Fotobiomodulasjon, det er et vanskelig ord, det er vanskelig på norsk. Photobiomodulation, eller PBM, som det er kjent.

Tidligere kalte man det for low-level laser therapy, LLLT, eller kaldt laser. Det er et behandling som er ikke ioniserende, så den skader ikke DNA, den stimulerer DNA. Ikke termogen, det er ikke varme på selve low-level laser therapy. Fotobiomodulasjon, den stimulerer kroppens egne prosesser til å regenerere seg selv. Hæ?

Og vi har jo gjennom historien visst at lyset påvirker oss før i tida. Kan ikke du bare fortelle litt sånn historisk hvordan vi har brukt lys som terapi før? Lys trenger vi for å leve. Det er ingen av oss som har vært her i dag uten lys. Vi glemmer at det er helt nødvendig for oss til å eksistere.

Så for oss til å si at lys kan ikke være en terapi, det er nok neivt å si det. Alt vokser gjennom lys. Vi setter dyr under lys for å vokse. Vi setter planter under lys på vinteren.

Vi er dyr. Vi er et holobiom av andre organismer sammen med oss til å lage denne kroppen vi har i dag. Og alle dem er hengige av lys. Så lys som terapi, det er nok et nyere begrep, fordi det er nyere teknologi som har kommet ut og gjort det mer tilgjengelig for oss. Men tilbake i tiden, tenk bare tilbake i de siste 200 år,

Det var helioterapi, man skulle gå opp til fjellet i Lise for å behandle tuberkulose og andre sykdommer. Det er sanatorium, et begrep som er gått av, hvor du skal være frisk og bli friskere. Et sted, nå venter vi til vi er syke til vi går på rehabilitering, men før rehabilitering var en del av å bli frisk og bli friskere, og det var også veldig viktig å være ute i Lise hvis vi går ut i naturen.

Men man går ikke ut midt i mørket med spørsmålstiden, man er ute i lyset i naturen. Få lys på seg. Det med lyset også, å komme ut til lyset. Hvordan er det våre dager her? Vi våkner, vi er inne.

Vi går på jobb, inne i bilen, inne i trykk, inne. Når er vi ute lenge? Når ser vi lyset? Nå vet vi at det er dag. Når vet vi at det er natt? Ja. Det kan vi også prate underveis om. En lys, LED, besparing av lyspærer. Hvordan vårt belysning i offentlige steder har også forandret seg. Her har det vært en påvirkning på vårt helse. Og det er også derfor fotobilmodulasjon er et så viktig...

del av vårt helsereise for å erstatte de bølgelengder som vi har mindre av i vårt moderne hverdag.

Jeg har bare sett artikler, jeg har sett bilder av psykiatriske avdelinger her i Norge, der de satt pasienter, de trillet pasientene i senge som var innlagt på psykiatrisk avdeling for ulike plager, og ut på verandaen, der lå de i senga i timesvis som behandling, som en del av behandlingen for å bli bedre. Dagslys, hvor mye det har å si for oss. Jeg hadde en

en annen gjest inn hos meg, Felicia, og hun ble lagt inn på psykiatrisk avdeling for en alvorlig anoreksi. Hun sa det gikk mange uker før hun fikk lov å gå ut i dagslys. Kan du tenke deg bare den lille det, hvor mye det påvirket hennes mentale og fysiske helse. Så det å

og dette med lys, det har vært veldig underkondensert hvor viktig det er, og det har vært veldig lite fokus på det. Så jeg er så glad for at du kommer som en energibombe inn til Norge og bare, her skal vi få mer kunnskap om dette. Og jeg har bare hørt hva du har gjort i Ringrike. Kan du fortelle dette med trafikklys og gatelysen der? Ja, så min step inn til

Foto- og biomodulasjon, stepp inn til hvordan lys kan være en behandling, gikk gjennom erstatning av gatelys mot veldig kaldt, blå, sterke, blendende lys. Det skjedde rundt fra 2016 til 2018, i hvert fall i Ringerike kommune.

Og jeg er fra Chicago, så jeg er fra en veldig stor by. Studerte i Posten her, det er også en mye større by enn Ringrike, nesten samme som Oslo da.

Og der hadde de ikke sånne sterke blå lys. Så argumentere at det er bedre syn, det skjøpte jeg ikke, rett og slett. Så jeg begynte som en vitenskapelig menneske å lese forskning. Hvordan lys påvirker mennesker, hvordan lys påvirker dyr. Så de tok inn, de erstatte de sånne vanlige gatelysene, som var ganske røde lyser, med sånn hardt blått lys. Hardt, hardt blått. Hardt, hardt, hardt blått.

Og når jeg kjørte inn til Oslo, det var det ikke så hardt og blått. Jeg tenkte, men her på Bokstadsveien, det er i hvert fall mye mange mennesker som ferder de gatene og biler gjennom et døgn enn på et gate ved siden av en åker i Ringrike, kan man si det. Så jeg stilte spørsmål til kommunen, og kommunen sa ta kontakt med lyskonsulent, og den lyskonsulenten sa kommunen har ansvar, kommunen sa det. Det hadde aldri gitt meg noe svar.

Så jeg tok kontakt med Oslo kommune. Og spørte Oslo kommune, hva er det de sendte meg? Belistningsplanen som hadde blitt utviklet allerede i 2011. Og her snakker vi om 2018-19 i Ringerike kommune. Og jeg sendte dem som skyssende av hva slags lysene ble valgt i Ringerike. De sa det var

blendende, sterk, feil fargegjengivelse, og da hadde jeg noe oro til å gå enda dypere inn til forskning. Så i Oslo så sa de faktisk at dette er for stert, og det er blendende, så det skal ikke være sånn. Det

I hvert fall at Oslo har ikke vakt sånn lys. Og det var mange bier også i Chicago, de hadde begynt å installere sånn lys, og folk gikk i opprop og måtte installere mykere, varmere lys. Så det går i Kelvin, hvor mange tusen Kelvin er som varmekul, hvis du ser på skjermen din og skal justere dyrken av lys eller farge av lys, da går det ofte i Kelvin. Så 2.200 Kelvin er det som vi hadde med i begynnelse av voksen.

vokst opp sånne lyspærer. 2700 kelvin er det fleste lyspærer, til og med på IKEA. Sånne halogenpærer, nå blir det mest av det, eller det dessverre. Men da var det 4000 kelvin som de valgte, og da er det sånn fargegjengivelse som er en rar verdi som er enda videre, og da leste jeg at Blindeforbundet hadde anbefalt et annet type av lys enn Henrikke. Det som valgte litt på seg. Så jeg kom frem til at jeg skrev et merknad til biplanen,

Det var flere sider av vitenskapelig bevis om hvordan lys påvirker hormonhelse, søvn, kan øke depresjon, noen former av kreft. Det er også i hvert fall en spesiell hormonkreft. Det er også hvordan lyset kan påvirke dyr og deres bevegelse i naturen og tenk selv.

Vinteren, natt, er til dvale, mens her er det lys som er på kontinuerlig på natten.

Og det forandrer hvordan gress vokser under, det forandrer hvordan dyr færder under sånne vis også. Hvordan de utvikler seg. Det var et sted i Tyskland som de måtte slå av lysene når laksen kom opp elva. Ellers kunne de ikke migrere på den måten de skulle. Nei, ikke vitt! Men det er ikke påvirket mennesker. Hallo, vi er dyr. Vi er også lysfølsomme på alle måter.

Så hvorfor ikke? Og da skrev jeg også et artikkel i lokalavisen og snakket med vikingkommuner da, og de også sikret at det skulle være 3000 Kelvin lys på

Videre gikk det 4000 Kelvin, så det var mye samfunnsengasjement, men jeg fikk det en bit, så jeg er en dege, jeg er en menneske, og jeg synes det er viktig å opplyse andre så at de kan lage sine egne. Så nå har de endret det? De har ikke byttet ut de lysene de har installert, men noen nye lys blir ikke så sterke. Og hvor lenge er det etter?

Men det er jo sånne yllskiller som deg som man virkelig trenger. For det kan føre til store endringer. Og det er...

jo, sånn som du sier, altså vi blir påvirket av lys. Er det ikke han Scheisler, han forsker, som sier at lys påvirker oss mer enn noen medikament. Altså, lys har så utrolig stor påvirkning på vår helse og vår selve helse. Og jeg bare får, ja, når du sier Kelvin og alt det her, vi må bare få det inn, litt ramme inn her. Hva betyr det? Hva er forskjellen på hvit

og blått og med rødlig lysbølge. Kan du fortelle hva dette er? Lys er elektromagnetisk stråling. Lys er fra et spektrum av gammabølger. Alt dette kommer fra sola, eller stjerner. Stjerner stråler alle bølgelengder av lysfotoner. Men du har fotoner som går veldig raskt, og fotoner som går litt saktere.

Og da gamma rays, det som går det raskest, det bruker vi til å stråle mot kreft for eksempel. Eller hvis atombomberne også brukte sånne stråling. Da går vi videre ned til i hvert fall synlig lys. Det her er et bølgelengde mellom 400 til ca. 800 nanometer. Det er alt fra...

Blå UV blir raskere lys, eller frekvensene som er lavere, og da er det lengre du går, lengre bølgelengde, der det røde lys er det siste av lengre bølgelengder, og det går alt opp til ca. 800 nanometer. Så når man ser det på en tegning, så er det litt kortere, raskere bølgelengder når det er rød?

Blått? Ja, det er som kortere bølgelengde blått og lengre bølgelengde rødt. Lengre, jo mer rødlig det. Og da går man videre inn til mikrobølger og radiobølger, som lengre og lengre og lengre bølgelengder av lys. Ok, og så når kommer man til nær infrarød og infrarød? Så vi har blå, det er det som grøn, rød, det

Der er det nær infrarød, rett etter rød. Kan man se nær infrarød? Det kan vi ikke se. Vi kan ikke se. Noen dyr kan se nær infrarød, men vi kan ikke se det selv. Men det betyr ikke at det ikke har en funksjon på kroppen vår. Nei, nettopp. Dyr kan se det. Og så kommer man til infrarød, og det er de med

lengst bølgelengde. Ja, og da er det fjerninforrød, vi er midt i en fjerninforrød, for eksempel sauna som bruker fjerninforrødpaneller. Det er et lengre bølgelengdevis, og det går av fra 5000 til 15 000 nanometer, så vi snakker om veldig, veldig, veldig små og korte bølgelengder likevel, men lengre enn rødt lys, eller det rødt som vi ser. Ok. Så vi kan si rødt, nærinforrødt,

og litt lengre er fjerninfrarødt, i hvert fall av spektrum. Men fotobiomodellasjon inneholder lys i visuelt spektrum og nærinfrarødt. Mens du går litt videre inn til fjerninfrarødt, der er det varme. Fordi fotobiomodellasjon, rødlysterapi eller den kalte plasser, den varmer ikke. Kanskje apparatet varmer seg selv, litt avhengig av hvilken teknologi den bruker og skal kjøre seg av. Men selve lyset er ikke varmt. Ah!

Ok, ok, ok. Jeg må bare liksom fortelle på nytt, sånn at jeg har forstått det riktig. Så man har lysbølger, og den som har kortest bølgelengde, den går, kan vi bruke for eksempel innenfor stråling for kreftbehandling, så har vi, dette går man mot litt større bølgelengde, så da blir det synlig lys, det er alltid fra blått til da rødt, som er lengste lysbølgeren. Og

Og så etter det er det noe vi ikke ser. Noen dyr ser det i nær infrarød, og så går det over til fjerninfrarød. Så nær infrarød er det rundt 830 nanometer til cirka 1100 nanometer, i hvert fall den terapeutisk vinduet av lys som er brukt i lysapparater og forsket på.

i medisinsk forskning, peer-reviewed. Og for der er det også forsket på at det er forskjell i hva man skal behandle med hvordan lysspølget. Det er i hvert fall den forskningen er ut i hvilken type, eller hvordan effektene er

med rødt lys på cellene versus for eksempel nære innfor rødt lys. Ok, og dette skal vi gå inn på, for det er skikkelig, skikkelig spennende. Men før det, så må vi ta for oss det spektret vi kan se da. For du snakker om gatelys, bare det påvirker, det kan påvirke hvordan gresset gror, det kan påvirke om laksen vil svømme opp over elva. Det har jo mye å si. Og vi blir jo påvirket fra...

evolusjonssiden, så er det sånn at vi har vokst opp under sola, og det første møtet vår i morgen var dette mer blå lyset som kommer fra sola. Og så utover dagen blir det mer rødelig, mer lenge, lengre bølgelengder. Er det riktig? Hvis du våkner tidlig nok, da er det rødelig det første lyset. Ja.

Og midt på dagen er det mest blå, og da igjen på kvelden rødt igjen. Så våre kropper er nok evolusjonært vant til 12 timer dagslys og 12 timer nattlys. Vi kan snakke litt om hvordan det påvirker oss i Norden litt underveis, men vi er vant til å våkne, bli ute i spesielt morgendagslys, da ofte var det for varmt midt på dagen, så da trakk man seg fra det sterkeste lyset.

mens hjernen allerede her har blitt påvirket av de blå bølgelengder som er kommet fra sola. Det er det som går gjennom øynene, inntil deler av hjernen, suprakiasmatisk nukleus, blant annet, og sier «Nå er det dag!»

Og da begynner hjernen å produsere allerede melatonin, som da senere, når den ser igjen den rødlige lys, da begynner det å løse ut melatonin når den sover tid senere. Så bare hjernen er skapt til å ha et døgnrytme. Men det er en døgnrytme som vi har vært evolutionære skapt til å være ute i naturen og følge naturens rytme av melatonin.

time på dagen. Og hvordan er det for oss nå da? Det er litt avhengig av hva man jobber med. Vi er begge to leger, og jeg har jobbet veldig mange netter. Du har jobbet netter. Gjennom natten er det flere netter parat,

Vi har barn. Barn er ofte våkne på natten. Hvordan det også påvirker oss er annerledes enn, vi har alltid hatt barn, men ikke kanskje så mye jobb midt på natten, når vi var rundt i en cave. Men det påvirker oss absolutt. Det forandrer måten hjernen tolker døgnrytmen. Og da søvn blir kortere, den tiden i dyp søvn blir kortere,

Og restitusjon blir vanskeligere, konsentrasjon videre. Så det er noe som vi kunne ta tre podkaster sti. Men bare tenk, alt lys er ikke samme lys. Så det lyset vi blir påvirket av fra taket, det er jo veldig sterkt lys inne på sykehus blant annet. Mhm.

det oss på noen vis? Det gjør det. Nå de sykehusene i hvert fall som er kommet og byttet ut lys, det er mye bytting ut av LED-lys overalt. Så vi tenker, å det sparer energi. Men det også sparer da de bølgelengder som vi trenger, som varm, rød og infrared. Når vi hadde en lyspære, en halogen til og med lyspære lenge siden, eller de lyspærene som vi hadde hjemme, da stod det litt varme også. Å,

Men vi skal spare den energi, men da taper vi den energi. Hvor skal vi få den fra? Ja, for vi trenger det. Da har vi spart energi, fint. Vi har de lyspærene som kommer til å være lengre, men hvis du ser på hvordan den ytelse av lyset gjennom denne pæren, da er det veldig sterke speiks for sola. Det ville vært som alle lysebølger, ganske så likt.

I hvert fall hvordan vi ser lyset også er hvordan lyset går over horisonten og kommer over vårt atmosfere også. Men sola stråler det samme type av lys hele tiden. Mens hvis du har et varmt hvitt lyspære fra de som vi kan ikke få lenger, da er det et mer sånn jevn bølgelengde, litt mer i rød bølgelengde. Mens nå hvis du har et LED-lispære, det er sånn blått

Du har ikke den spektrum. Du har ikke full spektrum av blis. Og hva gjør det med oss? Da forstyrrer vi de rytmer som vi har evolutionert skapt over millioner av år til å følge. Så det påvirker døgnrytmen vår? Det påvirker i stort døgnrytmen. Hvordan da? La oss si at man er en vanlig person i dagens samfunn, vil jeg si, som våkner til arkeologi,

iPhone, ser på den, scroller på den i ti minutter før man kommer seg ut av senga, går ut, tar på lyset inne i huset, på badeg, stert lys, går i to minutter ut for å komme seg til bilen, inn på et sykehus eller kontor der man jobber, og så er man der til klokka halv fem. Og har på en måte ikke vært, kanskje vært to minutter ute. Og så kjører man hjem, går inn,

laget middag, kanskje man kjører ut på en eller annen fotballtrening, er ute i kanskje maks 20 minutter i løpet av dagen. Hvordan påvirker det oss? Det er forskning, det er hva forskning jobber nå, å finne ut hva det er som, hvilken mekanisme det er i kroppen, hvordan det er. Men vi vet, vi vet fra pasienter, vi vet fra oss selv hvordan vi er. Det blir dårligere søvnkvalitet, mindre konsentrasjon, og

vitenskap sier økt mulighet for sykdom. Vi kjenner jo alle det. Hvis vi tar den gåturen 20 minutter i lunsjen, hvor mye vi får hentet inn bare på 20 minutter å gå ut. Og til og med det er under toket eller under skydekket. Solets energi stråler gjennom fortsatt. Det er at vi har mer av de bølgelengene som kroppene våre er

igjen og igjen evolutionelt skapt til å få. Ja, de trenger vi. For å sette våre rytmer, for å si til kroppen, ok, nå er vi i et våkenstand. Nå skal vi hjelpe å utløse kortisolen her, og adrenalin der, og stoffskiftehormoner, reproduktiv helse. Mens hvis vi sitter under, før var det halogen, og nå var det fluorescent, og nå var det LED. Det mangler, på hver steg vi sparer en energi.

Da får vi mindre og mindre av de bølgelengder som vi trenger. Jeg likte veldig godt det du sa. Der vi sparer energi, så får vi ikke den energien. Vi trenger det. Sol er energi. Sol er energi. Det er en elektromagnetisk energi som tilføres til kroppene våre for å vokse. Vi har mange kromefore. Det er celler i kroppen som tar opp de fotoner. De kan servere også fotonene og utløse eller

øke produksjonen av forskjellige proteiner. Det kan vi gå litt videre med som fotobilmediasjon. Hva er det? Hvordan rødlys påvirker kroppen og nærinferøres for eksempel? Hva er det som fungerer der og da? Rødlys, inferøres, det påvirker det som kalles serokrom C-axillase. Det er i mitokondria. Mitokondria er noe som er et buzzword om dagen. Det er vårt kjernekraft av kroppen.

Det er et bakterie som et eller annet sted i evolusjon har cellene plukket opp og hatt et symbiose med, hvor mitokondria som en fontosyntetisk kloroplast i en plante produserer energi. ATP, adenosine triphosphate, det er vårt penge for kroppene våre. Da lys blir absorvert av den serokromsiaxeris i mitokondria,

løser ut nitrikoksid fra seg selv, og nitrikoksid som vi vet også øker blodgjennomstrømning, slapper av blodkar. Så da har vi mer blod inn, mer næringsstoff inn, mer oksygen inn. Og da er også, som vi glemmer å si, mer avfallsstoffer ut, mer CO2 ut av cellene, og den ATP produseres.

når det absorberes av rødt lys. Og dette er kjent fra allerede 80-tallet. Det er vitenskap. Det er ingen som kan si noe imot det. Det er hvordan the science works. Jeg elsker dette. Jeg blir så glad av å høre deg snakke om dette. Så lys, altså lyspølgeren,

når inn til cellene våre, inn til mitokondrien, påvirker mitokondrien til å lage mer energi for oss. Det gjør oss friskere. Vi har

Vi har stort behov for dette lyset. Vi har stort behov. Vi har total behov for dette lyset. Mitokondria, og hvorfor er vi mer kroniske syke? Det er så mange gater vi kan gå rundt, men vi er på samme plaza nå at mitokondria er viktig for vårt helse, viktig for helse av alle sammen uten mitokondria.

dør vi. Stopp mitokondria, for eksempel cyanid, stopp. Det er ingen ATP-produksjon, og hvert eneste selv trenger ATP. Man kan si at laktekasset når vi trener, for eksempel, det er noen prosesser som kroppen her som ikke trenger oksygen. Men da er det veldig, veldig få molekyler av ATP som kommer ut. Mens seroklamsiaxereis og imitokondria, det pumper ut

tiotals mer ATP-molekyler. Ja. Som glukosemolekyl for å gi energi til cellen, og den cellen gir energi til alle andre prosesser som vi trenger i kroppen.

Men det jeg synes er så bra da, er at nå, som du sier, det er masse forskning på det. Vi har forstått at vi er jo født under sola. Vi har begynt å gå bort ifra at sola bare er farlig for oss. Altså det har jo vært 20-30 år der det eneste fokuset på sola er at den egentlig er farlig for oss. Så vi er nødt til å ta en total omstilling av våre tanker rundt sola. Bare det hvordan vi er med babyer. Babyer skal helst ikke ha solskjerm.

sollys, direkte sollys på seg før de blir ett år. Det er det mange forteller. Det er jo helt anvittig. Altså, det er helt... Altså, vi er født under sola, og så plutselig skal vi ikke ha noe sol på oss i det hele tatt. Så det har jo vært en... Og jeg forstår jo det også. Det er en økning av melanom, den farlige kreften, hudkreften. Men...

det har på en måte bare dreit seg om kreft. Sol og kreft, det er de to ordene som har gått i lag. Men sola gir oss jo også utrolig mye helse. Kan du fortelle litt? For jeg vet bare fra forskning og æres, blant annet, får du mye sollys, så har du kommet deg fortere fra covid. Det ble jo forsket på masse under covid, med lysbehandlinger. Hva er det denne infrarøde, nær infrarøde lysbehandling

lyset gjør med oss, hvordan påvirker det oss, og hvordan kan det hjelpe oss? Du har sagt at det påvirker mitokondrien, men fortell litt mer. Som det påvirker mitokondrien og gir mer energi til cellene, som jeg sa, da får vi mer godstoffer inn, og avfallsstoffer ut. Det er et prosess kontinuerlig. Vi kan ikke bare ditte et celler full av næring. Det må også få lov til å få ut avfallsstoffer, og alle de prosessene trenger ATP-

Nærinforuret LISO vil gå på kalsium-eierne Giri Tjenos, og kalsium er viktig for å få tatt inn og utløst ut alle stoffer inn- og utavcellene. Det er som den gate, den nøkkel inn- og utavcellene av næring inn, gode stoffer inn og avfallstoffer ut. I hvert fall til å ta det veldig lett å forstå. De to prosessene sammen med ATP, enklere å få stoffer inn og ut,

det er i hvert fall den som kjenner tegn på fotobiomulasjon og hvordan det kan hjelpe å støtte kroppene våre når de er for eksempel ikke på optimal vis eller ikke får nok av den næring vi trenger eller for eksempel er syk med en autoimmunsykdom eller en kronisk sykdom det blir stopper i systemet hvor lys kan være et nyttig verktøy er brukt i mange andre land allerede

på hverdagsbasis, innen offentlig helse også, til og med Kanada. Mens i Norge har det vært et stopp i systemet etter at sted. Så det er viktig at vi snakker høyt om det, og at vitenskapen er der, så at vi kan tilføre mer komplementære behandling til våre pasienter. Ja, nettopp. Det er komplementær, det er ingenting alternative med livsmedisin. Nei. Det er kanskje noe...

Ting man kan si at over en den type av alternativ, ok, alle ting kan være alternativ, men alternativ betyr en ting eller andre. Mens her i lysbehandling, i bruk av forby og modulation, dette er en tilleggsverktøy under alternativ.

for best medical care som vi kan gi. Du har jo sendt meg mange studier, og jeg har jo lest masse om det i det siste år. Jeg synes det er kjempe, kjempe interessant. Men du skrev blant annet at det hjelper mot smerte. Det smerter indranes. Det påvirker sårtilheling. Jeg tenker, jeg har jo vært i spesialisering til å bli hudlege. Hvor mange pasienter vi har med kroniske sår. Det kan være

Det kan hjelpe å få svårt å gro. Det gjør det. Det hjelper det. Det er igjen med de prosessene vi har snakket om, at vi kan tilføre energi til cellene som har vanske med å ta opp energi, eller lage energi. Da lys vil treffe inn til de cellene og assistere med mer energi.

og den kroppen bruker den energi til å blant annet tilhele, bringe inn kollagen, lage kollagen, leire kollagen,

Blå lys som ultrafjol kan også brukes som antibakteriell. Og lys er en annen komponent, ikke bare energiproduksjon, men det er mange, vi kaller det cytokiner, spesielle proteiner, signalstoffer som kroppen lager. Noen er pro-inflammasjon eller pro-betennelse, noen som skaper betennelse og noen roer betennelse.

Og det som er så vitenskapelig bevist av veldig flinke biokjemikere, som her forsket på akkurat hvilken celle og hvilken stoffer, vi ser at rød og infrarød lys kan skape en sånn mini-betennelse, eller et sånt reactive oxygen species, men på en måte som blir bra for kroppen og ikke ødeleggende. Ja!

Og det er den støtte som vi får gjennom lys, det er en del av det hele. Hvis du har et diabetesår, og du har veldig høy blodsukker, da blir det ikke så stor effekt, men det blir en effekt allikevel. Og vi har begge to studert i Polen. Til og med i Polen bruker hjemmesikkerpleier rød lys. Det er Polen. Det brukes i Kanada, det brukes i USA, det brukes i Australia, det brukes i mange land.

Mange østeuropeske land også, det var mye forskning gjort i Østeuropa på 80-tallet, 90-tallet, og det er nesten som den forskningen bare som at vi skal forske på nytt. Men vi har ikke, vi har mye forskning. Det er gjort forskning, og det er godkjent i Norge, i hvert fall på muskelskjelettidelser, og det inkluderer smerter, i over 20 år i Norge. Det er så fascinerende.

Du sendte meg også mange studier der det viste effekt på neurologiske

blant annet hodetrauma. Vi vet jo at det er veldig, veldig mange som sliter med postkommod, så ja, de føler seg dårlige i lang tid etter en hjernerystelse. Så også at det kunne hjelpe mot hjerneslag, mot Parkinson var det forsket på. Det er en stor gruppe i Australien, utenfor Australien, som har forsket masse på Parkinson og utviklet sin egen device som da

går på både mage, en magedebeis, og et hjelm med lys til å gi lys rett i hjelmen. Det finnes et hjelm også, det er nærenfra rødt lys mot hjernen, fordi det penetrerer dypere. Vi snakket ikke om penetrasjon, men rød lys, ren rød lys, som vi har sett også, masker for å hjelpe kjønnhet, det vil penetrere mest overfladisk. Hvor

Nær infrarød, og da fjerninfrarød penetrerer dypere inn til kroppen. Så hvis du har et nær infrarød lys, og har kanskje en plage dyp inn i et skulderledd, da vil du bruke et lengre bølge i lys. Hvordan bølge vil man bruke da? Nær infrarød vil penetrere dypere enn rød.

Hvor er den på skala? Hvor mange nanometer? Rundt 850-830-850 nanometer. Hvor mot hjernen de forsker i USA, Canada spesielt og Australia, der er det 1160 nanometer, cirka 1100 nanometer lys som brukes i hjerneforskning. For de går enda dypere? Det er dypere, og det er måten hjernen tar opp lyset, når broner tar opp det lyset.

Herre min at, og det får vi egentlig naturlig fra sola. Det er gratis, rett utenpå gata, når det er soldag her i Oslo. Men der er det hele spektret. Her er det hele spektret. Mens her er det også intensiv mengder av lys for mennesker som har da utviklet sykdom allerede. Så deres måte å ta opp lys, så

Som et hjertesykdomspasient, det er ikke nok blodforsyning til en område av hjertet, da utblokkerer vi, bypasser vi, ikke alt kan reverseres noen ganger. Så da, de forskere i traumatic brain injury, depresjon til og med, Harvard har et senter for

som bruker rød lys mot refraktærdepresjon, som til og med ECT-terapi ikke kan behandle. Nei. Parkinson-pasienter som har kanskje redusert på medisiner, eller kommet av medisiner. Det er vitenskap, det er peer-reviewed, det er double-blinded randomized controlled trials, det er ekte forskning som veldig flinke og drevne mennesker rundt hele verden

Men, ok, jeg får så mye spørsmål, Natalia, for at dette er jo, vi kommer til å se mye mer av dette fremover, men for depresjon for eksempel, er det lys da at de tar de med ut i sola, eller er det hjelm at de tar på det, eller hvordan har de forsket på det? Den forskning da, som jeg har sett i hvert fall, jeg bruker da fotobiomedelasjon, eller devices, er mer en device. Da er det et sånt,

Først får det bare lyspaneller i et sånn svær hjelm som har blitt utviklet til et mindre hjelm som man kan kjøpe på nettet til og med. Men det er noen her, ja, en som også et stykk som går i nesen, et liten nesestykk, fordi da har vi mange nevroner rett der til å påvirke hvordan biohackingsverden, det har vi ikke snakket så mye om, men alt vi gjør i medisin har biohacking.

frua kommer inn med lungebetennelse, hun har blitt biohacket til å leve videre i antibiotika. Så når vi sier biohacking, folk vil si å, det er fofo. Nei, det er alt vi gjør av biohacking. Vi biohacker oss med å velge fast food versus god næring med biodynamisk kjøtt og økologiske grønnsaker. Så det er biohacking også. Hvilken informasjon gir vi kroppen vår? Solar informasjon, energi,

energi er informasjon, mat er informasjon, søvn er informasjon, motion er informasjon, gode sosiale relasjoner, ikke tilfører deg med rus, eller i hvert fall jeg sier dårlige vaner som du vet skader deg, det kan være å spise for mye, det kan være å røyke, et cetera, som er pilarer av livsstilsmedisin.

Det er egentlig vår plikt som menneske til å gjøre, å hjelpe oss selv. Og når vi kommer så langt, eller har fått en skade, da er det andre apparater enn en tablett som kan hjelpe oss å nå de målene vi har. Vi alle har forskjellige mål, og vi må snakke med legene våre, vi må snakke med familien vår, og snakke med oss selv, først og fremst. Hva er de målene vi kan nå? Hva vil vi nå? Og hvordan kommer vi frem?

Hei kjære lytter, før vi går i gang med dagens episode vil jeg gjerne takke ukens sponsor, Skistar, Trysil, som gjør det mulig for meg å lage denne podcasten.

Når du hører Trysil, så tenker du kanskje på snø og ski. Men visste du at fjellet også lever om sommeren? Trysil byr nå på det de kaller Sommerfjellet. En heil sommerferiedestinasjon med både ro og eventyr i postkort vakre omgivelser. Her finnes alt fra sykkelparker og toppturer til bad i fjellvann og småstunder med lav puls midt i naturen.

Og mange tror kanskje det er kaldt i fjellet om sommeren, men Trysil har faktisk et innlandsklima med overraskende gode temperaturer, gjerne over 20 grader. Dette er virkelig et sted hvor hele familien kan kose seg, både små og store. Så enten du søker fart og lek eller ro og natur, så har Trysil alt på ett sted. Overnatting, aktiviteter, god mat og trygghet rett utenfor døra.

Så om du, som jeg, kjenner på behovet for en ferie med både pustepauser og naturopplevelser, så sjekk ut skistar.com og planlegg sommerferien din i fjellet.

Jeg elsker å snakke med deg, Natalia. Dette er så interessant. Du har også skrevet at det kan påvirke muskel- og leddplager. Du har jo også forsket på dette med idrettsutøvere. Idrettsutøvere, yes. Det er fine apparater som kan brukes spesielt i wellness-verden. Det er det samme mekanisme igjen, at du tilfører energi til et muskel og hjelper avfallsstoffer ut. Det er preconditioning, hvor du kan bruke muskler

infrarøde lysapparater før man trener til å fylle batteriene med energi. Og etter en treningsøk, tenk når du er støle til trening, da trenger du også energi til å få ut de avfallsstoffene, få ut de syrer som musklene her har laget, og til å bygge muskler

muskler som har blitt brytet ned, det er egentlig det som skjer når vi trener hardt, og nå skal vi nå neste plateau, det er å rive musklerne i biter og bygge dem opp igjen. Og for alt dette trenger vi energi, og tiden går, og kroppene reparerer seg selv med tid, men rødlys-terapi eller for- og biomodulasjon kan forkorte den tid til restitusjon.

Det er det samme med smerter. Tenk at du har smerter. Smerter er et subjektivt opplevelse. Jeg jobber mye med smerter. Palliativt pasienter, det er mye smerter. Det er mye smerter i kreftbehandling, til og med kurativt kreft. Det er mye smerter av mennesker som har kanskje bare vrid håndledde litt og får en sånn kompleks regional pain syndrom som nervene og musklerne bare tar av uten at det er noe mål og mening om det. Men det er fortsatt en subjektivt opplevelse. Jeg kan ikke sette et nål i deg og si at «Åh, nå er du på åtte».

av ti, eller to av ti. Så det er noe vi må snakke med pasientene om, ok, hvordan også hemmer det livet? Hva er det som gjør det bedre, ikke bedre? Og hvordan lys påvirker det med smerter? Så å resituere skadet vev, vil da redusere smertetiden også. Det er sånn den lett logikk i spesielt wellness og sportsmedicin. Men

lys har en respons vi kaller bifasisk respons. Du har en stimulatory respons, og hvis du stimulerer for mye, da kan det være inhibitory respons. Ja, så man skal ikke bare kjøre på. Du kan kjøre på, men da dropper av effekten etter hvert. Men det er ingen videnskap som har vist at det skader vevet. Er det sant? Hvis jeg tar for mye av hvilken som helst medisin, inkludert H2O, vann, jeg kan

Balansen blir destruert. Mens i lys det blir et maks, et sånt dose respons. Det er også en del av hvorfor det er ikke som trodde på, fordi du kan ikke bare skjønne et lys i et sekund. Kanskje med en laserlys noe sekund, mens her er det en annen type av teknologi som trenger lengre tid. Men den dosen nås på et eller annet tidspunkt. Og det er det som du og behandler må diskutere og

og forskjellige apparater har sine dose-mengder over så mange minutter, for eksempel. Men når vi er så nåd dosen, spesielt de smerter, da blir det inhibitory. Så for en akutt smertebehandling med photobiomodulation, da bruker du masse lys. Bruker mye lys over mange, mange minutter, og inhibit de cell-mengdene.

Det er helt utrolig at folk har satt nevron under et spesielt mikroskop og sett hvordan det blir et stopp i signalene for smerter. Det fungerer på dopamin og noe som heter substance P, pain substance, i nervecellene til å som

stoppe midlertidig den kommunikasjonen av smerte? Nei. Fra cellene til hjernen? Er dette nær infrarødt lys? Det er nær infrarødt. Hvis du gir for mye rødt, det skjer noe lignende. Rødt var det lyset som kom før nær? Rødt er en

kortere bølgelengde enn nær infrarøntelig. Ja, nettopp. Og det blir litt flit mellom de to, det blir det, fordi det er veldig nære. De er nær hverandre. Veldig nært hverandre.

Ok, så dette kan hjelpe. Jeg bare tenker på, vi vet jo alle hvor mange som sliter, eller vi vet i hvert fall fra tall fra NAV at det er veldig, veldig mange som sliter med muskulært skjelettlidelser. Tror du dette kan hjelpe? Jeg synes det er et verktøy som vi altfor underbruker. Hvilken verktøy har vi nå?

Parasett? Bortsett fra. Verktøy nummer en, viktig. Stretching, bevegelse. Du holder det.

De delene av kroppen som er skadet i bevegelse. Kanskje hvis du har et brud, da blir det litt vanskelig. Men at det beveger de andre, eller nærmere ledd der hvor brudet er. Men vi glemmer at vi må tilføre den energi til kroppene likevel. Vi må få den behandling inn til de skadelige leddene likevel. Ja.

Vi har morson, vi har rest, vi har legemidler mot smerter, og kanskje betegnelsestempende som prednisolon. Men hva antar vi da? Vi glemmer at det er muligheter, mer muligheter enn det. Enn bare medikament da? Noen får bruke antidepressiva før smerte blir så vanskelig, så livsendrende og ødeleggende.

Mens rødlys for the biomedulation, det er tusenvis av artikler på smerter allerede. For det jeg vet, det er jo synd, men det er jo ofte sånn at det kommer inn i det private først. Jeg vet at det er mange kirpraktorer som har brukt fysioterapeuter, men det er ikke i det offentlige enda. Det er ikke det. Ikke i Norge. Det er i Kanada. Mange andre i Norge. En fastlege kan henvise deg til et fotobiomedulasjontlinikk,

til å få behandlet muskelskjelettlidelser, skader, migrener, og andre. Ikke enda i Norge, men det er noe som jeg håper og jobber frem til å fortelle. Det er kunnskap, det er en allerede godkjent i Norge. La oss ikke glemme det, at det er noe som er allerede godkjent i Norge.

Det er anbefalt til og med for akutte skader, akutte rygg i våre medisinske journaler, som er en del av første behandling. Og det er anbefalt i Norge til og med for noe som heter oralmukosyt, som er et ødeleggelse av slimhinnene, spesielt immunen under greppbehandling. Det er i retningslinjen til å anbefale det før du får selvgift. Nei. I Norge? Nei. Det er ingen i Norge som jeg vet bruker det.

Og det er da til å ha lys, det er noen munnstykker som man kan også, det finnes forskjellige apparater, men i hvert fall munnstykk i munnen, men liksom ha apparatet rundt ansiktet, eller fra utsiden inn, og behandle de slimhinnene som kommer til å bli ødelagt. Redusere den betennelse som er der. For å, der når du er her, og man må ikke si at det har jeg sett mange ganger, og det er

Det er lite som lindre. Vi bruker bedøvende inni munnen. Du som må bedøve munnen din. Men det kan rett og slett reparere. Det vil i hvert fall forebygge skade, eller forebygge den nivå av skade som du kan få.

under behandlingen. Og det snakker vi om sår. Så det er sår i munnen, sår i slimhinderne. Jeg og min kollega i Ringrike har gjort et gratis studie i kommunen ved siden av oss, hvor vi spørte en fastlegevenine. Hun hadde et sårpolyknek på sin fastighetskontor. Jeg vil se det in real time.

Du kan lese, men jeg vil se. Så det var pasienter som, det var ikke random, alle fikk behandling. Det var ti pasienter vi hadde, og da samtikket, vi hadde samtikkeskjema, alt var gjort på riktig måte. Det var ikke de som ville ikke ha den behandlingen, men da tok vi LIS fem minutter i lysken. Det var low extremity sår, det var en med diabetes sår, en som hadde venøssår, en som hadde rheumatisme og fikk et sånt, ja,

Det ble et traumatisk sår med en annen som hadde fått en kutt, og den ble ikke grodd. Elste pasient var 89 år gammel. Hun hadde sår i et år som hadde stoppet rundt ett centimeter, og kom hver uke til den sårpoliklinikken til å skrape ut, sette bandasje på. Den hadde som ikke beveget seg på

Minst en måned. Det var som stasjonær sår, vesket ut, lydbond. Hun måtte komme med hennes rurator hver uke til å få behandlet det såret. Så det var fem minutter av lys i visken, og ett minutt av lys rundt fire punkter rundt såret. Det er kort? Det er kort. Det var ni minutter av lys totalt. Da brukte vi kjøkkenplast over såret, så vi kom i kontakt med huden, eller så nært huden som mulig.

Og der i lysken har vi store blodkar, så da begynner vi å aktivere blodgjennomstrømning. Ikke bare til, men også tilbake. I løpet av tre behandlinger, vi gjorde en behandling per uke, var kjære 89 år gammel pasient ferdigbehandlet. Hun kom tilbake de tre uker til, til å se fordi vi tok over seks uker. Men hun var ferdigbehandlet, det var ikke noe behov for å skrape ut, den hadde tilhelt behandling.

sår i tå, sår i et dramatisk pasient. Men hun sa, når jeg får et sår, da er det seks måneder til et år jeg har et sår. Man må komme til behandling nesten hver uke. Du kunne se fra uke til uke, det var som den informasjonen, den betennelse, de sårkantene var ikke skarpe i første dag.

En uke senere kom hun tilbake. Et skarp rund. Uken etterpå var det lyser og lyser. Det er helt fantastisk å se hvordan videnskap fungerer i virkeligheten. Men ok, så bare ved... Så mange av de 10 pasientene ble bedre? Ja, alle ble bedre. Alle ble bedre? Vi hadde over 6 uker. Så hvis de stoppet den gratis studien, eller i hvert fall observasjonen... Herre min! Da...

Da var det bare lys på lysken, fem minutter, og så ett minutt på såret. Men du sa det var ni minutter, sammenhengt, hvordan? Hvis det var sånn ett minutt rundt fire punkter rundt såret. Ja, nettopp. Så det var maks med ti minutter av lys, og der igjen, hvor mange minutter av lys, det er her avhengighet av hvilken apparat du bruker.

Nettopp, men hvordan lysbølgelengde brukte dere da? Det var et rød og to bølger av infrarød, i hvert fall i den apparat som vi brukte for denne studien. Eller denne observasjonen. Så da er det fra 850 til 1100? Nei, fra 630, så rødt, synlig rødt, til nærinfrarødt, så rundt 905 nanometer var det lengste bølget der.

Det var 6.30, 8.50 og 9.05. Og det er ikke noen kjente bivirkninger av det? Bivirkningen er bedring. Å, dette er så interessant da. Og det brukes i så mange andre land allerede for det. Til og med som jeg sa, i Polen. Det var en hjemmesikkerhet som jobber her nå og

Hun er fysioterapeut i en kommune rundt Ringrike, og hun sa, jeg husker vi, når jeg var hjemmesikkerpleier i Polen, da gikk vi rundt og behandlet pasienter med lys hjemme. Og det er noe som jeg prøvde litt før korona, og da skjer korona, og da skjer det livet, men det er det fortsatt i arbeid til å kunne skape et studie, gjerne på sykehus, på et sårfolkkenikk, med bruk av lys i tillegg til standard care, fordi du skal gjerne få standard care.

Best Medical Care er en viktig del av behandlingen også. Men dette er en komplementær, det er en tilleggsbehandling som kan gjøres underveis. Tenk hjemmesykepleier eller sykepleier steller såret, begynner å pakke ut såret. Da kan pasienten selv holde lyset i lysken der hvor du kjenner at, eller under kneet for eksempel, knehassen, mens de pakker ut såret. Da stirrer de med såret, legger over et sterilt dekning, belyser rundt såret,

Og da begynner å pakke inn. Så det er ikke for lenge som gir mer selve behandlingstiden. Og det er også viktig å tenke på. Men jeg bare tenker på, vil det ha effekt hvis man hadde bare tatt et sår ut i dagslys? Det er det vi gjør det før. Pakke ut, få lys, få luft på det. Men

Her kommer vi til det som jeg nevnte før, at nå er vevet veldig syk. Hvor mye lys du trenger, hvor mange timer må du være under et sol, versus hvor mange miljøekvivalenter av energi et lysapparat kan gi på en kortere tid. Så det er absolutt laserlys, det er et kalmlederlys, det er veldig sterk lys, for du trenger

sekundet til du får samme milliwatt av effekt, eller samme joule, samme energimengde inn til vevet. Med laser er det raskere, mens de apparatene bruker en annen teknologi av lys. Det er nok superluminous LED-diodes, vi har veldig sterke LED-dioder. Da får du den mengde lys, vi kaller det mellom 2-10 joule per centimeter squared, som en dose som er ganske akseptert i vitenskapen av dose-

som du trenger for å få biostimulasjonseffekter. Så det er litt komplisert også. Det er det, og det er derfor jeg synes det har vært et vanske med EXCEPT. Det er en tilleggshemning som jeg kan se som helsepersonell. Hvorfor folk ikke tror i det? Fordi forskjellige apparater vil ha sine minutter, sine styrker,

sine protokoler, la oss kalle det. Så man må på en måte sette seg litt inn i det. Det er ikke bare å ta et land nær infrarødt lys og sette det på hofta. Du må vite hva det er du gjør. Og det er jo veldig mange veldig gode aktører ute i Norge nå som driver med dette, og som har masse god kunnskap på sine nettsider. Så søk opp om dette. Hva med infrarødshøyene? For det har de jo fått mange plasser. Har det effekt?

Infrared sauna vil fungere på en litt annen måte enn fotobiomenerasjon. Ok, så det er ikke det samme? Det er lys, men det har en annen effekt.

på cellene. En rød og nær infrarødt lys her. Så sauna, varme, vi har hatt sauna i alle år. Vi har satt det ved siden av bollpanen alle sammen, og da kjenner vi varmen. Det er infrarødt lys også. Den varmen er infrarødbølgelengder. Hvis du blir bortført et sted ute i skogen, og noen setter søkelys på deg med en sånn night vision, så

Det er varme. Det er infrarødlys som vistråler ut av kroppene våre, som plukkes opp av sånne neck vision goggles. Fjerninfrarødlys, den varmen av forskjellige nærinforrød, er at den varmer. Så den varmeeffekten blir spesielt absorbert av vannholdige vesker i kroppene våre. Så blod, limfe. Og hva gjør varme? Det gir bevegelse.

Det varme gjør at ting går fortere, vi får limfe kanskje ut av kroppen mer, det også stimulerer noe som heter heat shock proteins, spesielt nummer 70 og 90, det er også vitenskapelig forsket på, som da hjelper kroppen håndtere stressord.

Så innfra rød sauna kom jeg borti med en norsk aktør her, som jeg var så sliten etter kover. Mange sier at jeg er hjernetåke og litt treg, og jeg var litt svimmel. Men jeg tok kontakt, og da fikk jeg mulighet til å utprøve en syttesauna. Det har de fleste av oss sett.

Eller hørt om her i Norge nå, i hvert fall for biohacking eller ikke. Men det var nesten umulbart som jeg kjente at den varme, den varme trengte kroppen min. Jeg er også vokst opp i en annen klima. Chicago er et varmere klima enn det her. Det var et bølgelengde av lys som kroppen min manglet, tror jeg. Og det er også gjennom svett som jeg bare død.

det skjer. Det skjer om leveren, det skjer om nyrene, men hvis de er syke eller er i redusert aktivitet, da er det egentlig gjennom svett, og det er også vitenskapelig bevisst. Så den teknologi kom fra rundt 70-tallet fra Japan, rett og slett. Det er denne fjerninfralyspaneller versus at det var sauna fra et varme element som peis. Så det er løsning

lysstråler som gjør at vi blir varme? Det er en plate, yes, i den som stråler fjern innfra et lys mellom 5-15 000 nanometer. Og det kjenner vi som varme. Men er det platen som er varm, eller er det vi som blir varme? Vi blir varme. Hvordan? Tenk på de terrassevarmer som innfra terrassevarmer. Den

hvordan våre cellene absorberer denne bølgeringen av lys, skaper varme. Det har jo vært veldig mye i media om at ikke intrarøde suner har noe effekt, og det har vært mye debatt her. Men vis forskning at det faktisk har effekt? Det er det, siden 70-80-tallet. Hvordan effekt har det?

Det har et mildt, moderat ekseks effekt på oss. Den varmen som vi blir varm hvis vi trener,

Det er en trening i seg selv å sitte i varmen. Kroppen må kvittere seg av svett, det må produsere svett, blod beveger seg fortere rundt oss. Hvis blod beveger seg fortere, da igjen kommer mer næringsstoffer inn, og av faststoffer ut samme effekter igjen som vi har fra rød og næringfrø lys. Men i stedet for å bruke kaldt lys, eller lys som ikke gir varme, det er lys som gir varme.

Den bølgelengde er varme. Hvis det går enda lengre bølger, da er det mikrooven, og mange har mikrooven hjemme. Og hva gjør det? Det varmer matten. Det varmer vesker som er i matten. Fjern, innfrøyd lys.

F.I.R. sauna, det er vitenskapelig bevis til å ha helsefremmende effekter. Takk for at du sier det, det er viktig informasjon, men jeg tenker også det, når du sa microwaves, altså det er jo ikke sunt for oss å bli kommet inn i en mikrobølgåv. Nei. Så vi må jo også være opps på at det kan ha

at vi har god kvalitetsmaskiner som gjør dette. Snakk gjerne med lege om det, eller noen som har god kunnskap om det. Det er viktig å snakke med legen din først om overbevaringen

uansett av hva slags behandling eller endringer du skal gjøre i kost eller emosjon. Det er viktig å ha en god dialog med gjerne fastlegen. Og hvis de ikke vet, da er det å informere dem også hvor de kan lese litt opp om det og ta en ny samtale sammen om hvordan det kan hjelpe dem, være avhjelp for dem. Er det noe som går med den behandlingen de allerede har?

I verste fall man spør. Spør ekspert, spør meg. Ha legen, spør meg. Jeg synes det er kjempeviktig å ha åpen dialog og prate høyt og snakke om det som andre er også usikre om. Fordi da kan vi hjelpe hverandre, trygge hverandre, se gjennom vitenskapen, se gjennom forskningen.

Hva er det du lurer på? Hva er det du ikke forstår? Så at vi kan alle komme til forståelse, fordi vi har en plikt til å hjelpe andre. Vi har en ekte plikt til å hjelpe andre, at vi må det. Vi har den kunnskap som vi har, og det er viktig å gi den kunnskapen videre til de som kan nå målene sine gjennom det.

Og med det, hvor ønsker du at vi er om fem år her i norsk helsevesen? Fem år, det er ganske kort det, men mye har skjedd innen fem år allerede. Vi kan ikke bli redd av komplementære terapier. Det er ikke alternative, det er komplementær. Og hva betyr komplementær? Det er at du, din genetikken, den sykdomsreisen din, den

psykisk reisen din, de tingene som du kommer med, hva er det vi kan gjøre for å oppnå dine mål, for å optimalisere den kroppen som du har, og den kroppen er et hjerne, det er et familie, det er relasjoner og så, så vi er ikke alene uten andre, vi stråler lys til hverandre, vi stråler hormoner og energi frem og tilbake,

Vi er elektriske vesener og bakterier og virus og sopp full av det overalt. Og det er viktig at vi snakker høyt, prater høyt og ivaretar det som er det viktigste, og at vi fremmer helse. Og hva er det vi kan bruke for å oppnå det? Hvor er det stoppende? Hva har skjedd? Er det ikke skjedd? Hvilken reise har denne menneske vært gjennom?

Og hvordan kan vi hjelpe dem, holde i hånda, gi en sterk klem, gråte sammen noen ganger. Men her er ressursene som er tilgjengelige for deg. Og her er det vi kan prøve. Start low, go slow. Begynn et sted. Per nå er det mye av de apparatene som er private, som du nevnte, og behandling skjer på privat siden.

institusjoner eller klinikker. Veldig få klinikker fortsatt. Jeg håper å se mer klinikker, og jeg håper å se muligheter for offentlig støtte. Fysioterapeuter kan få kode for lysterapi, men ikke andre. Hvis vi kan kode for det, da blir det akseptert. Så hvordan kan vi kode for det som er allerede godkjent i Norge i over 10 år? Det er noe å jobbe med.

i fremtiden, og ufarliggjøre det som er ikke farlig. Men du gjør jo en utrolig viktig jobb, Natalia. Altså, jeg er så glad for at du fant kjærligheten i Norge, for at du kommer da å få dette til mye før, på grunn av at du har sitt på så mye kunnskap, og har en sånn genuin interesse for dette, og jeg merker den å sitte sammen med deg, den energien du overfør. Jeg er veldig, veldig takknemlig for at du deler denne kunnskapen. Og vet du,

Du må komme tilbake, fordi jeg har også mange andre spørsmål. Men jeg tenker at dette er en veldig, veldig fin oversiktsepisode. For jeg får masse, masse spørsmål om dette. Jeg tenker at hvis vi hadde en episode om...

Hvordan kan vi bruke det? På hva? Litt mer i dybden? Har du tid? Gjerne det. Fantastisk. Jeg kommer tilbake gjerne. Det er et meget, meget viktig verktøy som vi kan ikke vente lenge til å bruke. Nei. Vi lever i et samfunn, vi har mer og mer kroniske sykdommer, mer og mer smerter, mer og mer depresjon, mer og mer sykdommer som holdes ved like. Men det er muligheter for å bli frisk også.

Hvordan kan vi få mest ut av lyset? Kjent bare fra morgenen. En fin dag for deg da. Hva ville du ha sagt? Starte dagen med sola. Våkne.

Gjerne holde skjermene TV eller dataskjerm vekk fra ansiktet, inntil du har fått kontakt med skyet, med himmelen. Se sola, hvis det er midt på vinteren, det finnes lyslamper som kan hjelpe, som wake-up-lamp, som kan hjelpe til å binde og stimulere hjernen til å si nå er det våkentid, nå binder vi dagen. Hema melatonin får det ut

få de sirkaliske rytmene til å begynne. Det er det viktigste vi kan gjøre, å starte dagen med lys. Starte dagen med sollys gjerne, og hvis sollys er ikke tilgjengelig, da er det andre former for lamper, i hvert fall her i Norden. Men i mange nærmere, som du er til Kvateren, da er det mer normalt 12 timer, 12 timer, eller hvordan det er med lyshemmen her i Norge. På vinteren er det litt mindre energi, og på sommeren er det mer.

Og det har direkte med sol å gjøre. Det er det. Men hvor, altså, folk er jo travle, men hvor lite er nok? Ja, det er vanskelig for meg å si. Det er det. Og det er det som man kan snakke med legen sin, det snakker høyt med andre. Hva fungerer for deg kan også være litt forskjellig for noen andre. Det her med vårt genetikk, hvor vi kom fra, fargen på huden.

Ikke minst belastning gjennom andre medisiner eller sykdommer. Så hva mengden, hva dosen er for deg, kan være forskjellig dose enn for meg. Og det er der vi trenger spesialister i en lysmedisin. Utvikling av mer kunnskap, det bringer mer opplæring og mer spesialister, mer utover av lysbehandling, som da kan finne ut mer.

De som sliter med diverse plager, hva er riktig dose for deg? Men hvis man står ute på veranda. Jeg har for eksempel en nabo, herlig fyr. Han tar kaffekoppen sin ute på verandaen i bokseren for å bare få dagslyset før han går på bad og fikser. Jeg synes det er så herlig. Et kvarter. Ta et pust.

Tenk gjennom dagen. Bruk den sollisteren og vær et som energi. Last opp batteriene. Tenk gjennom hva som kommer til å skje. Og da starter dagen din. Det tar en god ti minutter. Eller ta tampus utenfor huset. Eller stå ved en stor vindue kanskje. Eller gjerne åpne opp til en terrasse. Det tar ikke lang tid. Hvis det er andre siden, gå til bilen og bare stå. Puss litt.

Til og med hvis det regner. Vær med ut i naturen. Lukte på omgivelsene. La kroppen forstå hvor den er i verden, hva klokka det er, og hva du vil.

Jeg tenker at lyset vi får fra sola også, det er litt likt trening. De ser at den beste effekten er fra å være helt stille sittende til å bare få litt trening. Og det er sikkert der også, bare vi får litt. Altså det er så uendelig mye mer enn ingenting. Men hva med på kvelden for å optimalisere fysiosøvn? Hva ville du ha sagt da? Jeg ville ha sagt det

det er mange som sier at man skal kutte ut skjermene i hvert fall en time, kanskje opp til tre timer før du sover, og stoppe med skjerm. Hva gjør skjerm? Det er nå finnes mange filtre på skjermene, du kan redusere styrke, redusere den blå lys som kommer ut av selve skjermen. Den stimulerer noensinne content som vi leser ofte, eller ser på ofte, det blir stimulerende for hjernen, mange inntrykk på kort tid. Så jeg vil si, kutte ut skjermene hvis du har en mulighet til å kunne se en solnedgang.

Det er veldig bra, spesielt hvis du reiser et sted, det er som å sette deg inn til kontekstet hvor du er. Kanskje du reiser til andre siden av verden. Mindre trettleie. Rett ut i sola, og gjerne legge seg om ikke så lenge etter sola går ned. Ikke tenk på det nå i sommeren i Norge, men i de fleste andre land er det ikke så lang lys på sommeren som det er her. Hvis du holder døgnrytmen med sola,

Opp med sola og ned med sola. Det er den fysiologiske sted kroppen din er vant til å bli for å kunne tilstreve beste søvn og da raskere og bedre restitusjon og mye mer energi og klarhet for neste dag til å starte. Så lyset både på morgenen og på kvelden påvirker oss. Det gjør det.

Og midt på dagen, nå skal alle gå til jobben sine og skru ned lysstyrket på skjermen. Jeg har gjort det på alle skjermene som jeg ser på sykehuset. I hvert fall med 40% brightness og ned til det varme spølgelengdet som mulig. Det gjør jeg også. Det er enkelt. Du må bare google litt hvordan du gjør det på skjermen din. Ja.

Det er super. Det er super å redusere den brightness, for den brightness vet vi ikke helt hvordan det kommer til å påvirke oss, fordi dette er veldig nytt. Det er det, og de skjermene og datamaskinene blir sterkere og sterkere, og mer og mer som pikseler av lys, så det vet vi ikke egentlig enda hvordan det blir på lang sikt. Men kjent person er jo også veldig bright, så hvorfor tenker du at det kan være...

Sola er bright, men det har alle bølgelengder samtidig. Mens et dataskjerm eller telefon har mye mer av de blå bølgelengder i mye, mye mer styrke versus de andre bølgelengder som er. Du kan også forandre skjermen til å være rødlig. Det er mange måter du kan finne ut på nett hvordan du kan redusere til å være rødlig. Eller bruke sånne blue-blacker glasses-

ellers på jobb hvis du er mye foran et skjerm også gjennom dagen, men gjerne på kvelden. Det kan være litt forstyrrende som ser alltid orange, men hvis du må bruke datamaskin på kveld og natt, det har jeg gjort også på sykehus og brukt det som et

lens som blokkerer i hvert fall noen av dem blå lys. Jeg får lyst til å bare skru av de her vi har jo sånn kjempestert lys på oss nå for å filme. Det er i hvert fall ikke så sterke som de kunne ha vært da. Men ja, de hjelper med å se bedre på ansiktet i hvert fall opplyse hele ansiktet men på lang sikt det er noe som kan slite hjernen ut absolutt til å være undret sånn hvis dagen og dagen er ut.

Oi, oi, oi, dette er skikkelig interessant. Tusen hjertelig takk, Natalia, for at du tok deg tid, kom ut hit, del av kunnskapen din, kjempeviktig kunnskap. Siste spørsmål, hvis du kunne fortelle en ting til alle leger og alle som jobber i helsevesenet, hva ville det vært om lysbehandling?

Nå må vi se lyset. Nå er det tid å se opp til lyset og akseptere det at det er vitenskapelig bevisst, det er helt logisk at vi har hatt behov for lys, og lys er det som gir energi til alt vi gjør og alt vi er.

Nå er det tid å se til lyse, og se til hvordan vi kan bruke det i vårt hverdag. Du skrev til meg. Jeg gleder meg til å se lyse med deg i episoden, og det har jeg virkelig gjort. Nå har vi sett lyse, Natalia. Tusen hjertelig takk for at du gjeste. Hvor kan mine litter nå da? Du kan finne meg på LinkedIn for eksempel, Natalia Sadowski på LinkedIn.

Også utvikler en Instagram som er på photobiomedical. Instagram handle, eller LinkedIn gjerne det. Jeg legger det inn i showbiz. Og jeg kan legge litt mer av de forskjellige artikler, gjerne at folk leser selv. Og hvis de har noen form for spørsmål, eller hvis de snakker med legen sin og legen hører spørsmål, det er...

Det er å opprette kontakt, det er å gi informasjon, og informasjon er makt. Så det trenger vi å hjelpe hverandre å forstå hva det er, og hvordan det kan brukes. Tusen hjertelig takk. Og til de som lytter på, hvis du tenker at denne personen er til nytte for noen, eller er spennende kunnskap for andre, del denne sånn vi får ut den gode kunnskapen. Og meg når dere på doktoratet Dragland, og så sier jeg også tusen

Så tusen takk for tilbakemeldingen på podcasten. Man kan gi en 5-star på Apple og Spotify nå. Det betyr masse for å få ut podcasten videre til andre. Så tusen takk for det. Og med det så ønsker vi dere en nydelig dag. Vi håper dere får se lyset. Tusen takk, Arleta. Dette var fantastisk. Ha en nydelig dag alle sammen.