Hei kjære lytter, før vi starter dagens episode så vil jeg gjerne benytte anledningen til å takke ukens sponsor som gjør det mulig for meg å drive denne podcasten. For de som har lyttet til podcasten en stund har kanskje fått med seg at jeg elsker bøker. Jeg har en bok med meg hvor enn jeg går, og har også lydbøker som jeg har lyttet til når jeg er ute på tur eller sitter i bilen på vei til innspilling. Og her kommer Nextory inn. Nextory er en utrolig god strømmetjeneste for nettopp bøker.
Ved å melde meg inn har jeg fått tilgang til hundre tusenvis av lydbøker og e-bøker, og jeg elsker at det er så lett tilgjengelig. Historien bak Nextory gjør det også lett for meg å anbefale akkurat de, fordi grunnleggere Anshadi og Ninos har som mål å gjøre bøker tilgjengelige for alle. De vokste opp i Syria, der de så hvordan diktaturen begrenset tilgangen til bøker, så da de flyttet til Sverige gjorde de det til sin livsoppgave å sørge for at bøker ble tilgjengelige for alle.
og den livsoppgaven støtter jeg fullt ut. Akkurat nå lytter jeg til boka «Morgon og kveld» av Jon Fosse, og det er en bok jeg lenge har fått anbefalt av min gode venn Kasper, og som jeg er glad for å endelig være i gang med. En annen bok jeg varmt vil anbefale nå i ferie er boka «Alkemisten» av Paulo Coelho. Det er en av de få bøkene som jeg kan lese om og om igjen, da den gir meg en ny mening hver eneste gang jeg leser den. Så den anbefales varmt.
Og et annet godt tips, nå når sommeren er i gang, er å skru på en lydbok i bilen. Jeg vet ikke om det, men bilturene med guttene går veldig mye fortere hvis vi har på en lydbok. Inne på Nextory er det huvudvis med barnebøker tilgjengelig, alltid fra Harry Potter til min yngste søns yndlingsserie, Dinosaur-gjengen.
Så hvis du ønsker å prøve ut Nextory, så får du nå seks uker helt gratis ved å trykke deg på linken i episodeinfo, eller gå inn på nextory.no skråstrekk live. Det skrives n-e-x-t-o-r-y dot n-o skråstrekk live for å melde deg inn. Meld deg inn i løpet av de neste ukene vil du få 45 dager gratis litt. God litt!
skal eie det at vi er sykliske vesener, så lenge man har en syklus da, så spill på den. Hvis du kjenner at du er en jentedame som syklussen byr på litt sånn oppsendans da, så tilrettelegg litt for det. Legg gjerne trening og aktiviteter. Ikke så vidt at denne delen av syklussen er litt mer seig, trenger litt mer hvile, trenger mer rolig aktivitet, vet at det er
Hvis man er der at man ser at det er sånn jeg er, da spill på det. Hjertelig velkommen til podkasten «Leger om livet». Mitt navn er Anette, og jeg jobber som lege.
Podcasten handler om alt fra fysisk helse, mental helse, vi snakker om seksuell helse, hormoner, søvn, you name it. Podcasten handler om hvordan vi kan se helhetlig på helsa vår for å få det bedre i livene våre. I dag er jeg så heldig å snakke med en veldig dyktig kvinne ved navn Guri Bordstumayak.
Oguri er gynekolog og seksjonsleder ved gynekologisk avdeling Oslo Universitetssykehus.
Vi skal snakke om kvinnehelse, hormoner, endometriose som rammer en av ti kvinner. Vi skal snakke om informasjon og stress. Episoden er rettet mot kvinnehelse, men vil være til god nytte for alle menn som bor med en kvinne, jobber med en kvinne, har en mor eller en datter, eller en annen person i livet som bærer 2X-kromosomer.
I starten vil vi snakke om hormonsyklusen, hormoner og kvinnelse. Midt i bolken vil det være en halvtime der vi snakker om endometriose for de som er interessert i dette temaet. Siste halvdelen snakker vi om inflammasjon, stress og livstiltak vi kvinner kan gjøre.
Jeg tror du kommer til å synes dette er en veldig nyttig og spennende episode. Men før vi setter over episoden, så vil jeg gjerne bare benytte anledningen til å takke alle dere som abonnerer på podcasten. Det betyr uendelig mye for at jeg skal få denne podcasten til å gå rundt. Så tusen takk til dere som abonnerer. Man kan abonner på både Apple Podcast og på hjemmesiden min. Jeg legger også ut bonusepisoder der, det ligger rett.
En episode om ernæring med Marie Kolby, det ligger en episode om HRV med Lege Torkild Fære og en om sex og seksualliv med familieterapeut Lauren Silberman. Og det kommer snart en ny episode. Og med det så setter vi bare over.
Guri, jeg er så glad for at jeg får muligheten til å dele kunnskapen din i denne podcasten. Du er jo spesialist i fødselshjelp og kundesykdommer, og overlege og seksjonsleder ved gynekologisk avdeling Oslo Universitetssykehus. Hjertelig velkommen. Tusen takk. Jeg er veldig, veldig glad for å ha blitt invitert. Veldig spent på denne podcasten og gleder meg til å snakke om det jeg brenner allermest for. Og det er kvinnehelse. Ja, det er det.
Kvinnehelse er jo et begrep som gjerne omfatter helsetilstander som rammer spesifikt kvinner, og også helsetilstander som rammer både kvinner og menn, men som kan ramme ulikt.
Kvinnehelse er et begrep som gjerne omfatter mer inn mot samfunnet, og som er litt bredere enn bare medisin. Det går på arbeidsforhold, sykefravær, hele bildet. Jeg brenner for kvinnehelse i det at jeg heier på, engasjerer meg i og ser behovet for at kvinnehelse løftes frem.
Men i hverdagen min er jeg en sånn gynekolog på gulvet, som stort sett vil jeg si ser at kvinnehelse er folkehelse. Det var et sitat jeg leste en gang som sa «I came for the sex, but stayed for the science». Og det er litt sånn sant, for for meg er det jo kvinner vi skal snakke om i dag.
Kvinner som er mine pasienter, og det er deres helsetilstand som engasjerer meg ekstremt med dette pasienter. Dette er kunnskapshull som jeg tror, om det er kvinner eller menn, alle leger går og føler på når de møter pasienter som har tilstander som ikke blir møtt på noen eller annen måte, hvor man ikke har nok kunnskap, hvor det ikke produseres nok forskning.
så føler man veldig stert på at det er noe som mangler. Så for meg er det nok mer der det ligger. Dette er folkehelse. Kvinner faller ut av arbeidslivet i større grad enn menn. Og det som rammer kvinner, rammer jo gjerne deres utdanning, deres familieliv, deres sosiale liv, arbeidsliv, og i sin helhet så blir det en veldig stor folkehelsebyrde. Absolutt.
Og i går så sa jeg til deg før vi begynte å spille inn at jeg satt meg inn litt i statistikken. Hvor mange som sliter med kvinnehelse, forskjellige diagnoser innenfor denne store paraplyen. Og
I hvert fall tall fra USA viser at 10% har endometriose-diagnosen. 5-10% opplever PCOS, polycystic ovarian syndrome. En av seks kvinner vil ta kontakt med legen sin grunnen infertilitetsvansker.
Halvparten av alle kvinner over 60 vil gå gjennom en hysterektomi. 30 millioner amerikanske kvinner lider av hypothyroidisme, altså lavt stoffskifte. Det påvirker ikke bare metabolismen og vekta, det påvirker også hormonene til de kvinner det angår. Så ser vi at jenter får menstruasjon tidligere og tidligere, statistisk sett.
Det er ganske alvorlige tall. Det er enormt mange som sliter med hormonene sine, eller noe som har med sin kvinnehelse. Dette er et tema jeg føler er kjempeviktig å snakke om. Vi snakket egentlig veldig lite om det. Jeg føler at det er litt tabubelagt. Ja, enig. Det er et eller annet skamfullt, kanskje,
Jeg tror, i hvert fall sånn som jeg opplever, nå har jeg barn i ungdomsalder selv, og har snakket litt i forsamlinger med ungdom. Jeg håper og tror at ungdom i dag har en litt mer friere måte å snakke om kropp på, håper jeg. Men med en gang ting gikk ikke helt normalt.
Hvis du føler at du er litt annerledes, om det er det ene eller det andre, men la oss si at det nå dreier seg om
Mens smerter eller hormonelle endringer som du føler på, som ikke venninnene dine har, eller som du ikke har hørt om at noen har, så blir det fort veldig skambelagt. Og så tror jeg også at, for jeg tror at mye av dette oppstår jo for mange i veldig unge alder, og vi er veldig formbare, vi vet at hjernen er veldig mottagelig for mennesker,
hvilke tilbakemeldinger du får fra de du møter når du spiller ut et innspill, så får du en eller annen reaksjon, og så former du deg litt etter det. Så hvis du går opp og søker hjelp hos helsepersonell, om det er helsesykepleier på skolen eller fastlegen, og får en følelse av at det du kom med ikke blir tatt på alvor, eller at det er noe du innbilder deg, eller at det er noe du burde ha taklet bedre fordi det er bare sånn det skal være,
så tror jeg at det gjør noe med din oppfatning av deg selv, av kroppen din, og så gjør det noe med hvor lett blir det da å ta kontakt igjen når problemet vedvarer eller forsterkes. Jeg tror vi har en utfordring i å
snakke høyt om hva som er normalt, når er det ikke normalt, slik at ungdom vet nøyaktig når de skal ta kontakt. Det skal være godt utdannet helsepersonell som de skal møte når de tar kontakt, sånn at de får god informasjon. Og så håper jeg og tror at det vil gjøre at denne skammen blir borte, da.
Vi har et begrepp som heter medisinsk gaslighting, som har blitt løftet frem særlig mye i forbindelse med menstruasjonssmerter og endometriose og adenomiose, som vi skal snakke sikkert litt mer om.
Og det med gaslighting, det dreier seg jo i denne sammenhengen mye om at man som helsepersonell tillegger pasientens symptomer mer psykosomatisk årsak. Men uten at man går videre med utredning eller behandling av den da psykiske årsaken som man på en måte sier er forklaringen da.
Så hvis man er en jente som har menstruasjonssmerter, som gjør at man er borte fra skolen, blir møtt med «Men har du det bra på skolen?» «Trives du egentlig?» «Er det egentlig det at du ikke har det fint sosialt som gjør at du nå er borte fra skolen?» Og det er ikke disse smertene, ikke sant? Så
Så man skal som fastlege og som helsesykepleier og alle de som møter i første linje unge jenter med plager, de må jo søke brett selvfølgelig. Og jeg tror alle er egentlig opptatt av å ivareta pasientenes aller beste. Men man må ha kunnskap om hvor vanlige disse kvinnehelseproblemene er, slik at man har de ganske
langt fram på lista om man skal tenke på ulike diagnoser. Ja, man går litt dypere i de spørsmålene før man begynner å bringe frem, er du stressa eller hvordan har du det hjemme? For det tror jeg veldig mange kvinner opplever, at de kommer og forteller om et problem de har, og så blir de møtt med det. At man går ikke videre og prøver å finne ut av hva er det egentlig bak det, man går rett på det psykosomatiske.
Så tror jeg jo at en del ungdom kanskje, det har vi diskutert litt med endometrioseforeningen også, at har vi språk, har vi ord, har vi måter å ordlegge og vise frem den smerten som disse jentene har. Er det lett å snakke om det? Er det lett å si at jo, men min smerte er et sånt...
en million ganger verre enn venninna min syns smerte. Hvor lett er det å sitte og si? Hvor lett er det for en ungdom på 13, 14, 15 å sitte og forklare jo, men mine symptomer, de er sykliske og de kommer på dag 21 til 25. De har jo ikke nødvendigvis den kunnskapen. Så det er helsepersonellet sin oppgave i å
finne ut og ha dette langt fremme når det er magesmerter og frafall fra skole som er problemet, for eksempel. Og jeg ser jo at det er komplekst, ikke sant? Våre hormonsystem er jo komplekst. Og
Hormonene våre påvirker jo ikke kun menstruasjonssyklusen våre, eller reproduksjonen våre. Den påvirker jo også humøret våre. Den kan påvirke mage- og tarmfunksjonen, den påvirker hjernen våre. Det er helt fascinerende. Jeg tror østrogen har gått over 200 funksjoner i kroppen. Det sitter reseptorer i omtrent alle organer. Og østrogen er jo ikke uvesentlig for menn heller. Det lages i testikkelene.
Og er veldig viktig for menn også når det gjelder humør og seksdrift. Så dette hormonet har vi jo begge kjønn. Men østrogenet er altså sykt fascinerende. Og hvis man tror det bare dreier seg om en syklus, da er man veldig feil. Da må man være nysgjerrig nok, tenker jeg i hvert fall som helsepersonell, og sikkert mange andre også, på hva gjør dette hormonet ellers i kroppen? For det gjør masse.
Og som du sier, bare dette med humør, at østrogen har stor betydning for neurotransmitteret, altså signalstoffer i hjernen. Og da er det dopaminet som har mer med motivasjonen vår, boosten vår å gjøre, og serotonin som jeg hadde godt opplevd.
stoffet vårt. Så østrogen oppregulerer de to. Så har du progesteron, som er det andre kvinnelige, vi kaller det jo kjønnshormon, det er jo liksom ikke egentlig kjønnshormon, det er et hormon. Det er et signalstoff i kroppen, og progesteron er et annet vi har mye av, og det går mer på GABA, som er en neurotransmitter som er mer sånn beroligende og litt annerledes enn serotonin og dopamin. Så her liksom driver ting og går som sånn
Hvis man ser for seg et hav med bølger, så går hormonene og signalstoffene i hjernen, og hele systemet går som en bølge gjennom syklusen.
Så inn mot eggløsning så stiger østrogene, da får vi masse dopamin og serotonin, og så kommer det en bitteliten derst testosteron akkurat rett før eggløsningen. Noen kjenner jo ikke dette som noen slags fluktuasjon i sin syke, men andre kjenner jo veldig på at det er rundt eggløsning, da er jeg liksom på topp da.
Da føles kroppen, energien er høy, kroppen og humøret er bra. Så her er vi liksom, og noen har behov for å dempe disse bølgene og ha et mer rolig hav. Hva har det godt av? Mens andre vil ride away, så kjenner at den der toppen er deilig å ha, og vil gjerne ha den. Så vi er veldig forskjellige da. Vi er forskjellige utenpå når vi ser på hverandre, og vi er veldig forskjellige inni også. Men nøstrogenet har helt sånn...
magiske egenskaper da som sagt når det gjelder humør og sånn, men også når det gjelder da immunsystemet vårt og andre ting som vi skal snakke om i dag. Ja. Utrolig fascinerende å høre på det her, Guri. Og dette skulle jeg jo ønske at vi lærte på barneskolen, ungdomsskolen, fordi det
Jeg er jo utdannet lege, og kan jo mye om det, men det er først da de siste fem årene jeg virkelig har satt meg inn i dette, for det er så komplekst. Hvor jeg faktisk ser sammenhengene, rett før jeg får menstruasjon, så er jeg ofte litt mer sliten, mer energi rett før ovulasjon. Det er greit å vite hva som påvirker meg. Jeg ser også under menstruasjon så har jeg dårligere søvn, jeg trekker jo
Jeg tracket jo sånn med en ring, som jeg synes er kjempespennende. Så jeg har blitt mye bedre på å kjenne meg selv, og vet at kanskje nå når jeg er litt deppa, så har det ikke med at livet er kjipt, men at jeg faktisk får menstruasjonen i morgen. Nettopp det. Det påvirker meg. Og når jeg vet det, så føler jeg at det påvirker meg mindre. Det blir ikke så farlig. Det blir ikke så farlig. Og så forstår man seg selv bedre. Så det er kjempeviktig å...
kunne dette? Og hvorfor har vi ikke et eller annet organ som kommer inn og forteller oss dette på ungdomsskolen? Det er en drømme om, en drømme om hvertfall, hvis jeg ser på ungdommen i dag, da la oss si at man hadde hatt en god app da, som gjorde at man kunne
kunne plotte inn ting og følge syklusen sin litt, for de fleste skriver kanskje ikke dagbok lenger i dag. Men at man har en måte å i hvert fall så oppfordre alle, altså er det null problem, så er det null problemer, men en gang man begynner å kjenne at humøret svinger veldig, eller at man har perioder hvor man er mer enn F-år, eller at man har problemer med
smerter, at man har en måte å knytte det litt opp mot syklusen, så man ser om det er et system. Og hvis det er et system, som du sier, særlig det med humør, i hvert fall hvis det ikke er alvorlige humørendringer, så kan man på en måte roe seg med andre der. Og så tror jeg at vi skal eie det at vi er sykliske vesener, så lenge man har en syklus da. Så spill på den. Hvis du kjenner at du er en
jente, dame som syklusen byr på litt sånn oppsendans da, så tilrettelegg litt for det. Legg gjerne trening og aktiviteter. Ikke sånn, vit at ok, men denne delen av syklusen så er litt mer seig, trenger litt mer hvile, trenger mer rolig aktivitet. Vet at det, ikke sånn, at man hvis man er der at man ser at det er sånn, sånn er jeg, ja, men da spill på det da. Mhm.
Gjør deg selv god i hele måneden, hele syklusen. Da må man sette seg litt inn i det og skrive det ned. Det er sånn superpower. Ja, det kan bli det. Men da lurer jeg på, hvordan er det for kvinner som tar P-piller? For de aller fleste, så P-piller vil jo normalt sett fungere sånn at man har heller ikke hormonnivå hele syklusen.
Og for noen er jo P-piller en prevensjon, som gjør at man tar den av det formålet å ikke bli uønsket gravid, og ikke noe annet. Man har ikke egentlig noe problem med syklusen eller mensen, men man vil ikke bli gravid på det tidspunktet. Og da er det jo viktig at ikke P-pillen gir uønsket effekt på humøret på personen.
andre type at man får bivirkninger rett og slett da. Og at man tåler det godt, de veldig fleste gjør jo det. Og på verdensbasis er jo hormonell prevensjon, i hvert fall nå når vi snakker om abortdiskusjon og sånt, som er virkelig i vinden i andre deler av verden, så er hormonell prevensjon og muligheten for kvinner å eie sitt liv,
sitt eget ønske om når hun skal bli gravid, ekstremt viktig. Men man skal ikke stå på ting som gir uønska byrkninger. Og igjen da, så tenker jeg at det er viktig at man har litt oversikt da. Fordi humør påvirkes jo altså mye, og det er så lett å la liksom humla suse, og så vet man ikke helt så. Så det å være litt sånn, tenke at man kanskje skulle hatt en eller annen registreringsmulighet for å se litt hvordan skjedde det nå nå. Nå starter jeg på dette, den medisin.
Skjer det noe med meg da? Nei, mest sannsynlig gjør det jo ikke det, men for noen gjør det det. Og da er det litt viktig å kanskje knytte det opp mot det, så ikke man bare ...
i verste fall ender opp med å få et eller annet depresjonsdiagnose i stedet for at man ser at man skal endre den hormonelle prevensjonen. Ja, og jeg er helt enig med deg at prevensjon og hormonbehandling i den forstanden at det har vært kjempe, kjempeviktig for oss. Men når jeg blir satt på
P-piller, så kunne jeg jo ingenting om min egen syklus. Så det var bare sånn, her, vær så god, her har du P-pillen. Jeg tenker at det er greit at vi kan kjenne kroppen vår også uten P-pillen og vite hva er vår normalt tilstand. Veldig mange har gått på P-piller fra de er veldig unge. Og
Jeg har jo hatt en god del pasienter som får bivirkninger, og det er veldig viktig at vi også kan snakke om det, uten at vi ser at P-piller er dårlige eller bra, men bare kunne ha diskusjon rundt det er viktig. Og det tror jeg du sier er kjempeviktig, for jeg tror de gjør noe med tilliten til helsevesenet.
at man får god informasjon. Og jeg tror at hvis du hadde startet noen blodtryksmedisiner, så hadde du jo tatt det tilbake til en kontroll. Se om det funker lett for deg. Jeg tror at veldig mange unge jenter får en p-pilleresept og ser deg aldri igjen omtrentlig. Man forventer at det skal gå så bra. Så man får ikke noen mulighet som helsepersonell. Man bør...
og ha folk tilbake og si, funker dette fint for deg? Hvordan opplever du det nå etter en tre til seks måneder? Og hvis det ikke funker bra, så har man mulighet til hva som ikke funker bra. Hva har skjedd nå? Og så kan man som fagpersonell skifrere litt hva det er du plages med. Kan det være knyttet til at vi startet opp med dette medikamentet? Og så bytte jeg.
For det finnes et arsenal av hormonell prevensjon. Så det er ikke sånn at den ene er lik den andre. Og der tror jeg også at det mangler kanskje litt, jeg tror veldig mange fastleger, i hvert fall opplever jeg når jeg holder forelesning, er utrolig kunnskapssugne på den ulike hormonsammensetningen som er i de ulike prevensjonsmidlene, hvor man kanskje unglerer, hva passer best for det ene, for det andre. Hvis dette ikke fungerer, hva skal du gjøre?
bytte til da for å velge noe som er annerledes. Dette er jo noe man må kunne hvis man skal bruke disse medisinerne, tenker jeg. På samme måte som du kan de ulike formene for blodtryksmedisiner så bør dette skrives ut hele tiden. Jeg er helt enig. Jeg er helt enig. Hormonsystemet vårt er så fint tunet. Det er sånn
Utrolig fintunet orkester der man alltid spiller på lag med hverandre. Det er så forskjellig og så ulik sårbarhet for når vi rykker på den balansen i orkestret. Det er akkurat det.
Du nevnte dette med gaslighting, men jeg tror ikke vi forklarte hva gaslighting egentlig er. Hva er definisjonen på gaslighting? Jeg tror ikke jeg har slått opp noen orddefinisjon på det, men den måten vi bruker medisinsk gaslighting, når vi sier det, så for meg blir det i min sammenheng, som ofte gjelder det med menstruasjonssmerter,
så har det ofte vært det at man tillegger de symptomene som pasienten kommer med, en psykisk årsak, psykosomatisk årsak, men uten at man egentlig tar det på alvor. Så man lytter ikke, man går ikke i dybden på de symptomene som kommer, og man lar pasienten gå ut av rommet, men føler at egentlig deg er det noe galt med. Det er du som ikke tåler det alle andre tåler. Du er kanskje deprimert.
Jeg tror altså at så mange av mine lytter kommer til å kjenne seg igjen i det der. Det er jo trist, det er skikkelig trist at det er så mange som kjenner seg igjen i det. Og jeg tror som vi begynte å snakke om dette med skam, jeg tror at hvis du kommer med noe du plages med, som du kanskje har brukt litt tid på å oppsøke hjelp for, og så blir du litt sånn affeid. At dette er deg.
Du som ikke er med mensen skal vi gjøre vondt. Dette er du som ikke tår. Du har nok litt lavere smerte, det er ikke du. Hvor mange pasienter har jeg ikke hatt som har hørt akkurat det? Nei, du må ta deg et glass vin for å slappe av litt. Det er så mange rare utsagn som er brukt for å normalisere noe som
har gjort at denne dame må ta søkehjelp. Man kommer av en grunn. Man kommer ikke fordi man elsker å gå på fastlegekontoret. Nettopp. Og ikke veldig mange elsker å bli sjekket gynekologisk. Nei. Sånn er det jo bare. Så når man tar seg tid til å gjøre det, så er det jo sannsynligvis fordi du har tenkt over det ofte i måneder eller år. Men
Det har jo vært et skjevt bilde her med tanke på forskninger. Vi har jo forsket veldig mye på generell helse, og mannlige delene av forskningen er jo kanskje litt høyere prioritert. Men det skjer jo et skifte nå. Det blir jo mer forskning på kvinnehelse. Blir det ikke det? Vet ikke jeg.
I 1997 satte helsesosialdepartementet et utvalg som skulle lage en NOU, Norsk Offentlig Utredning på Kvinnehelse, 1997. I 1999 kom den rapporten, som jeg ser var veldig god.
Den pekte på ekstreme mangler når det gjaldt forskning på kvinnehelse. Det var veldig entydig sin konklusjon den gangen, så fulgte det ikke noen særlige midler med. Så spoler vi frem til 2021. Helseomsorgsdepartementet ber om en ny norsk offentlig utredning på kvinnehelse.
Og i den forbindelse så gjør FOI for et oppdrag da, i å kikke på hva vi har av systematiske oversikter på kvinnehelse. Og da med kvinnehelse så mener man da helsetilstander som rammer bare kvinner, og helsetilstander som man tenker seg kan ramme ulikt kvinner og menn. Og det er jo depressive tall. For det har jo egentlig ikke endret seg. Har det ikke det? Nei.
Og nå snakker vi jo også, vi snakker systematisk oversikt, men systematisk oversikt er jo gjerne et uttrykk for hvor mye god forskning har du i grunn, som gjør at du kan lage en systematisk oversikt. Og det er vesentlige fagområder som mangler, altså helt, ME for eksempel, ingenting. På kjønnsperspektiv.
Det er jo det FOI også konkluderer med i denne rapporten, og det blir jo veldig spennende å se hva de skriver i den NOU-en som skal ferdigstilles nå. Men det koker jo ned til en ting, og det er jo å ta kvinnehelse på alvor. Det er jo også det offentlige sansvaret.
Det må jo settes av midler, det må øremerkes. Forskningsrådet hadde en kjempefin kronikk i Aftenposten her, jeg tror det var i vår, hvor de skrev at jo, hvorfor ikke øremerke mer til kvinnehelse av forskningsmidler da, og noen spesifikke tilstander særskilt, sånn som for eksempel endometriose.
Jeg har vært inne og sett på forskningsrådets utlysninger i etterkant av det, og senest nå, og det har fortsatt ikke kommet noe. Men man må inn med politisk styrte midler for å få gjort noe med dette. For gjør man ikke det, så blir det opp til universitet, sykehus, det kanskje å engasjere seg, starte noe på egen hånd, eller
legemiddelfirma. Legemiddelfirma er sånn som vi har snakket om nå, mye av behandlingen av mange av kvinnehelsetilstandene er jo gjerne medikamenter som er brukt som prevensjon.
Ingen tjener noe på at man vet mer om det i forhold til endometriose, PMS eller PSOS. Medisin er jo der. De selges jo i stor skala fra før. De tjener jo ikke noe. Så initiativet og engasjementet for å få god forskning må, mener jeg, komme fra offentlig sektor.
Ja, for det er jo sånn at... Det er politisk styrt. Ja, men det er akkurat det. Og når du nevner P-piller, så leste jeg at i USA i hvert fall, så står en av to kvinner som står på prevensjonsmidler der, står ikke på det av prevensjonsmessige årsaker. Det er for andre plager. Så vi driver jo å behandle pasienter, og hvis man med...
midler som er laget for noe annet og da må man i hvert fall forske på hvorfor det virker på å lase i endometriose eller hvorfor det virker på menstruasjonssmerter og det vet vi ganske mye om, men det er ikke noe sånn drive til å da finne noe annet da nettopp, fordi det er jo ikke alle med endometriose som det er mange av de som har lyst på barn det kan man jo ikke så lenge man står på
hormonell prevensjon som behandling. Så småmål slutter, så blir man verre av sykdommen sin mens man prøver å bli gravid. Så det er liksom sånn stopp. Og både USA, Sverige, flere land nå har gjort ganske store samfunnsøkonomiske beregninger på hva dette koster samfunnet. Det at vi ikke behandler kvinnehelsetilstander som for eksempel endometriose godt nok,
Det er så ekstreme summer at jeg skjønner ikke at ikke den politiske viljen bare står og banker på døra til alle de flinke forskerfolkene som finnes i Norge og sier bare dette må vi vite mer om. For det er så mange som faller ut av arbeidslivet. Det er ekstremt mange. Det må bli møtt i helsevesenet når du stiller opp og sier at du har plager. Veldig mange må jo gå mange besøk.
Så i snitt tror jeg de fleste ser fem forskjellige leger før de får en diagnose. Så det er veldig mye helsebesøk. Og mange år. Mange år. Så det koster jo helsevesenet, og det koster i sykefravær, arbeidsfravær. Og så det som er kanskje vanskeligere å måle, tror jeg at mange velger seg andre utdanninger.
De skulle gjerne ønske seg noe, men så velger de det bort fordi det vil koste for mye. For de har ikke helse til å stå i det utdanningsløpet. Så de velger seg en annen jobb, velger seg lavere stillingsprosent kanskje. Man justerer seg i stedet for at man får en behandling som gjør at man kan...
kanskje har klart å stå i et liv som man ønsker seg. Og der kommer vi tilbake til at hvis man har hormonforstyrrelser så påvirker det ikke bare menstruasjonssyklusen sin. Det påvirker jo, man kan jo få hjernetåke, man kan få angst og depresjon og det er så mange ting som kan være en
en direkte årsak til det å ha en hormonforstyrrelse. Så jeg er veldig glad for at du er en sånn ildsjel som virkelig kjemper denne saken. Så jeg har veldig trua på at det skjer en endring. Jeg ser at veldig mange av mine veninner begynner å snakke om det nå. Vi har ikke snakket om det før. Det er mye mer opptatt.
i nyheten og på podcaster og på TV. Jeg ser at det er mye snakk om det, men det trengs jo ganske mye mer til for at vi kvinner skal bli fornøyd. For det skal ikke være sånn at mange kvinner skal gå rundt med sykdommer. Vi skal jo være friske. Vi må jo vite hvorfor det er så mange som sliter med det. Og det er
I USA har man sammenlignet en del med diabetes, endometriose og diabetes, hvor forekomstene er ganske like. Hvis man ser på øremerk av forskningsmidler for diabetes, når man gjør samfunnsøkonomiske beregninger, så koster endometriose samfunnet mer enn det diabetes gjør for kvinner.
Forskningen er betydelig mer avsatt til kroner for diabetes enn det for endometriose. Det er ingen balanse her i forhold til hvor mange det rammer og hvor hardt det rammer noen av de som rammes. Det er jo absolutt ikke alle med endometriose som er like plaget, men for de som rammes hardt, og det er mange, det er om 176 millioner anslått i verden som har den diagnosen,
Så det er noe med å forstå omfang og alvoret. Dette rammer jo unge damer i en alder hvor de skal være produktive på alle felt. Men la oss snakke om endometriose. For nå har vi nevnt det noen ganger. Hva er egentlig endometriose? Endometriose er betegnelsen på vev som ligner histologisk, altså når vi kikker i mikroskop.
på limorsliminen, men som befinner seg andre steder. Det er liksom den definisjonen som er satt, det er liksom da som sagt, når du kikker i mikroskopet, så ser du kjertler, du ser stroma, og kan si at dette er endometriose når det vever kommer fra andre steder, som regel i bekkene, det er jo der man oftest finner det, i nærheten til limoren, rundt eggledere, eggstokkertarm, urinblær, altså det som ligger tett på limoren da.
Men så er jo dette vevet helt annerledes enn limoslimin. Det er likt på den måten at det er hormonsensitivt, men det er altså noen genetiske endringer i dette vevet som gjør at det oppfører seg helt annerledes. Det oppfører seg mye mer i likt kreft, uten at det ondnarter, men det har den like overlevelsesegenskap som kreftene.
Det vil si at det skaper seg blodsirkulasjon. Østrogen er jo sånn som vi har snakket om, er jo et veksthormon som gjør at limorsliminen i utgangspunktet blomster og blir sånn fluffy og deilig for egg å feste seg i. Og østrogen er det som endometriosen vokser på også. Så det endometriosevevet gjør er jo at det oppregulerer østrogenreseptorer i blodet.
i vevet sitt. Blant annet progesteron er da motsatsen, det er det som demper
veksten av denne slimien, så de reseptorene nedreguleres, selvfølgelig. Så oppregulerer østrogen. Østrogen har to typer reseptorer, det er en A og en B. Og den A-en, den demper inflammasjonen, betyr at B-en øker inflammasjonen, og det er B-en som skal opp i dette vevet. Så det er reseptor B som oppreguleres, skapes masse inflammasjon, nye blodårer som skaffer
næring til dette ved å få lov å vokse, og så lager det nye nerver.
Dette var komplisert prat, for de som ikke er helsepersonell. Dette vevet skal egentlig være inne i livmorda våre. Det er ikke gitt at det kommer derfra, egentlig. Det er mange ulike teorier, og nå pirker vi bort i starten på dette rammer en av ti damer. Cirkus, det er det vi tenker på verdensbasis.
Så vet vi ikke hvorfor det skjer. Og så var det en som heter Samson i 1920 etter alt som sa at jo, men det er fordi kvinner har menstruasjon når de blør bakover gjennom egglederne, som er sånne åpne rør, så fester da det blod og de cellene som kommer fra limoren, fester seg inn i vekkene og så får de lov å bli endometriose.
Den teorien har fått lov å stå i 100 år. Det var den 1923 han publiserte. Den er jo ikke på langt nær adekvat å forklare hvorfor noen får endometroser mye mer komplekst enn det. Men dette vevet, for å si det enkelt, det er vev som ikke hører hjemme inn der hvor det sitter.
For de fleste er det da nedi bekkene. Det hører ikke hjemme der. Det skaper en voldsom betennelsesreaksjon og sammenvoksninger og mye smerte. Mye smerte. Og det er inflammasjonen rundt dette fremmedvevet som selvfølgelig bekkene vårt har et helt sånn fantastisk nervenettverk. Helt fantastisk nervenettverk som ligger rundt tarmen og blæra, livmord. Og
Og inflammasjonen i seg selv vil jo påvirke de sensoriske nervene vi har i bekken og gjøre at man føler vondt. Men i tillegg så lager dette endometriosevevet eget nervevev også. Jeg tror at hvis man har en oppfatning om at endometriose er menssmerter, da er man veldig feil. Endometriose er en kronisk, inflammatorisk tilstand
som har potensial for å påvirke store deler av kroppen. Dette er kvinner som du sier også har fatig, økt risiko for depresjon, økt risiko for en del autoimmune sykdommer, de har mye magetarmplager, så det er mye annet som er knyttet til denne sykdommen som ikke dreier seg om menns smerter. Det kan være det som gjør at det for noen er vanskelig å
og skjønne at det er det det dreier seg om når pasienten først søker hjelp på. Fordi noen kommer kanskje med magesmerter, oppblåsthet, kvalme, får gjerne kanskje en irritabel tarmdiagnose. For noen er symptomene litt mer vage, for mange er det jo syklusrelatert, fordi det er en østrogen-syklus.
Den sykdommen varierer veldig på hormoner, særlig at det blomstrer veldig på østrogen. Hva er typiske symptomer de kommer til å være med på?
Når de kommer til oss har det gjerne vært mange runder. Jeg jobber jo på sykehuset, og da har det gjerne vært noen runder i forkant hos andre. Men det er hovedsakelig en smertesykdom dette. Smerte ved mens, smerte ved samleie, smerte ved vannlating, smerte med avføring.
I tillegg til, og da snakker vi ekstreme smerter for noen. Vi snakker smerter som gjør at du ikke kommer deg på jobb, ikke kommer deg på skole, ikke klarer å fungere i hverdagen i familien din. Og selvfølgelig da ledsagende symptomer som magetarmplager, fatig, utmattelse, depresjon. Ja, og så...
Siden du sier at det er mange symptomer, det kan være diffust, det kan være vanskelig for personen å forklare hvor det kommer ifra, for det er så mange steder de kan ha vondt. Jeg leste en studie som viste at en av tre kvinner som får
har blitt fortalt at smertene deres er normal i forkant av diagnosen. Og at det tar ganske mange år. Hvor mange år er det før plagene begynner, før de får diagnosen? Det var mange år. Og det er ganske likt egentlig i hele verden. Så det er ikke sånn at vi i Norge er noe dårligere enn resten av verden. Men vi er jo alle dårlige da. Så det tar jo gjerne en 6-7 år fra du har symptomer, og så søker du hjelp, og så tar det...
Det tar gjerne et år, har man sett i en norsk studie, som begynner å bli noen år gammel, og så tar det gjerne fem år fra du søkte hjelp første gang til du får diagnosen. For noen er det jo sånn at når du søker hjelp, så får du en behandling, og så funker den behandlingen, og så får du aldri en diagnose, fordi diagnosen er avhengig av en operasjon.
Så det er ikke sånn at alle går rundt uten adekvat hjelp, men mange gjør det. Mange får typisk, som du sa, hormonell behandling og egentlig ingen oppfølging. Ingen sjekk på «funker dette nå?».
Er det sånn at vi skal henvise deg videre? Hvordan er fraværet ditt? Med fravær så mener jeg ikke bare fravær fra jobb, men disse jentene blir jo fraværende fra livet. Absentisme er et begrepp som går igjen i litteraturen, som jeg har aldri gått i. De blir fraværende fra sosiale relasjoner, parrelasjoner, familie, liv, utdanning, arbeid, alt. Er det økende problem?
Det som akkurat nå publiserte en studie fra Danmark, som Danmark og Sverige og Finland, men Danmark og Sverige særlig i systematisk grad, har gjort noen grep når det gjelder endometriose. Det vil si at de har laget noen regionale sentre som skal være mer høyspesialiserte på endometriosebehandling.
Og i Danmark nå har de gjort en studie som ser på om det er regionale forskjeller i sannsynligheten for at du får diagnosen. La oss si at vi vet at en av ti har dette. Hvor mange er det da som faktisk får diagnosen på et sykehus? Nå snakker vi jo både diagnoser ved at man kikker på det i mikroskop, men at man på sykehuset har fått denne diagnosen.
Og der, hvis vi sier at det er 10% som har sykdommen, så ligger vi nå på 1,6% som får diagnosen. Og den er også da ulike, ulike regioner. Så nå har de bare gjort en sånn oversiktstudie i Danmark, men de antyder jo at dette med å
opprette spesialiserte senter for endometriose, er med på å fremme kunnskap og kompetanse. For de ser en endring da etter 2000 hvor dette ble innført i Danmark. Og i Norge så står vi jo fortsatt og hamrer på døra til helse- og omsorgsdepartementet og sier at vi må ha noe av det samme. Det er for stor sannsynlighet for at kvinner i Norge får ulik behandling.
Sitter du her eller sitter du der, så blir du møtt ulikt. Sånn skal det ikke være. Men hva er behandlingen til endometriose? Vi per i dag retter oss hovedsakelig mot to ting. Smertelindring og kirurgi.
Og smertelindring går på, og det var viktig at vi snakket om i starten, det med hormonelle prevensjonsmidler som blir brukt på diagnoser på sykdom, som sykdomsbehandling. Vi vil jo gjerne dette østrogenet til livs, da.
Fordi vi vet at endometriosen trives på det. Så mange opplever god smertelindring på hormonelle regulering. Så det er en behandling som ikke kurerer sykdommen eller
som nødvendigvis gjør at den ikke progrederer heller, det vet vi jo ikke helt, men det er en smertelindring. Men forklare hvordan de gjør det. Det vi gjør da er at vi ønsker å få mye progesterone-lignende effekt. For du sa at det... Det demper liksom veksten. Og så er det sånn med P-piller som har etinyl estradiol, som har det som ligner på estrogenet vårt i seg,
Det gjør at det er lett å unngå hormonsvingninger og blødninger. Så P-piller har østrogen i seg, selv om vi vet at endometriosen også kan vokse på det. Men den relative mengden progesteron-lignende hormon, gestagen, er større. Så det er den effekten vi vil ha.
Så man kan enten gi rene gestagener, altså progesteron-liggende hormoner som minipille, spiral, p-stav, eller man kan gi kombinasjonspreparater som p-piller, p-ring, p-plaster. Men noe av hovedpoenget er å unngå så mye svingninger som mulig. Så de aller fleste har veldig godt av å gå på kontinuerlig bruk av veldig korte og veldig få blødningsepisoder. Så er det jo sånn da, med denne
med denne med rosevevet som jeg sa, som driver og styrer og lever virkelig sitt eget liv, det nedregulerer de progesteron-reseptorene for noen. Så hvis man som doktor eller helsepersonell opplever at jo, vi startet jo med denne minipillen, eller P-sprøyta, eller P-staven, og det funket, og nå funker det ikke lenger. Det betyr jo ikke at sykdommen, at det ikke var riktig sykdom man behandlet,
Men det er gjerne vevet som kan ha endret seg, sånn at det ikke lenger er mottagelig for progesteron på samme måte. Eller progesteron-lignende stoff da. Så endometriosevevet kan lage sitt eget østrogen for å fore seg selv, og det kan dempe progesteron-reseptorene sine for å unngå å bli dempet. Så det er et helt vanvittig vev egentlig.
på en smertefull måte. Ja, virkelig. Så det med P-piller, det er en symptomlindring. Det er jo ikke en behandling. Og så er det operasjon. Så det er de to behandlingen. Operasjon er at man på en måte får bort dette ekstra vevet, men det kan ofte komme tilbake.
Der er det mye kunnskap som bør komme ganske snart i forhold til hvordan man opererer, hvor nøye man er på å få med seg alt.
Jeg har sett i mikroskop at et endometrioseveve, det du ser med det blåtte øyet, er jo en ting. Du skal være trent for å se det. Og du som har sett en del på hud, så ligner det jo gjerne, i hvert fall på unge jenter, så ser man type vesikler, blærer, det er rødt, det er
Mens på de som har hatt sykdommen en stund, så er det en del hemosiderin og en del hjernavfall i det, og da kan det bli mer mørke, svarte, blå, blålig utseende på det. Men det har veldig heterogent uttrykk da, både i forhold til alder og generelt, så man må være ekstremt trent for å klare å se det, og
Og vi vet at det strekker seg selv i en ganske god margin utenfor det man ser med det blotte øyet. Så man må ta litt som i kreft, man må ta med litt brem da, hvis man skal tenke at man skal få med seg alt. Og noe av det teoretiske, rasjonale bak å fjerne vevet i seg selv, er jo at det som sagt lager...
mye inflammasjon i seg selv, og det lager også nye nerver, sånn at hvis man kommer til sånn at man kan få tatt det bort, så vil man kanskje stoppe akkurat den progresjonen. For det er jo det som er så viktig å få frem, at mange når de får den diagnosen blir livredd, for de tenker at dette bare kommer til å fortsette å bli verre og verre. Men for mange så er det jo ikke sånn. Nei, og det er en ekstremt heterogen sykdom, så
Så det er jo viktig, tenker jeg, at man gjerne starter ut med symptomlindring, ser hvor godt får man regulert det da, og har kvinnen det bra da, så fine.
Har hun det ikke bra, så skal man ganske raskt videre i systemet, slik at man møter noen som kan denne sykdommen, kan diagnostisere den mer nøyaktig, og vet litt mer om hva er neste skritt på veien nå. Endometriose, jeg tror jo også at vi etter hvert vil snakke om ulike fenotyper. Den har i hvert fall tre helt distinkt forskjellige varianter, og
Der er det jo snakk om at vevet har en sånn ulikt genetisk uttrykk. De som har dyp endometriose, det vil si endometriose som vokser seg inn i tarmen, inn i blæra, inn i nervene våre, det er en type endometriose. Den som vokser i eggstokkene og lager store blodfyltesister, det er en type. Og den som sitter på bukina, den huden som er inne i magen vår, og som ikke blir dyp, men som sitter der som en sånn
overfladisk betennelsesvev, det er en annen type. Antakeligvis.
Det du sier er en betennelsestilstand. En inflammatorisk sykdom. Det er en inflammatorisk sykdom, og du sier at det linker til andre autoimmunesykdommer, eller at det er større sannsynlighet for at du får andre autoimmunesykdommer. Det linker til magetarmproblemer. Det jeg tenker er viktig da,
Og vi vet ikke hva som kan hjelpe, men når vi vet at betennelse er en del av bildet, så det å gjøre noen livsstilstiltak som kanskje kan dempe informasjonen i kroppen, vil jo i hvert fall ikke skade. Hva tenker du om dette, Guri? Jeg er helt enig. Og håper at ...
Det kan oppleves sånn at man tar sykdommen veldig på alvor, selv om man snakker om enkle tiltak. Ja, nettopp. Det er ikke snakk om å kurere noe, men det er snakk om å symptomlindre og dempe. Og så er jo endometriose, til sammenligning med andre inflammatoriske sykdommer, også veldig hormondrevet, så det er ganske komplekst. Men, og jeg har vært veldig sånn...
De pasientene som kommer til oss, de har gått en lang vei. Det har tatt mange år. Veldig mange har opplevd at de i en lang periode kanskje ikke har blitt trodd, ikke har blitt hørt, ikke har blitt sett for de plagene de står i hverdagen sin. Veldig mange biter tennene så ekstremt sammen så lenge. Så jeg har også vært litt sånn ...
Tenkt mye på hvordan man skal formidle livsstilstiltak uten å føle at man legger mer og over på pasienten. Dette er ikke en klassisk livsstilsykdom som er knyttet opp mot overvekt og fysisk aktivitet. Dette er en inflammatorisk sykdom.
Som når man ser på fysisk aktivitet, ser at det gjerne er litt sånn todelt. Noen opplever symptomlindring ved fysisk aktivitet, andre ikke. Andre blir verre, får mer vondt, blir mer slitne. Men det med mikrobiomet vårt og tarmfunksjon, nesten alle med endometrose når du spør, har tarmplager. Mange tarmplager. Og jeg tenker at det der er, altså nå har det vært mye fokus på tarmen da, og
mikrobiomet vårt i det siste, og hva har vi ikke fått av ny kunnskap nettopp på grunn av det. Men vi kvinner har mikrobiom andre steder også, i vagina, og antakeligvis også i limoen vår. Så mikrobiomet vårt er jo til stede også i nærheten av der hvor endometriosen sitter. Tarmen vår, den er
har jo da, som du har snakket mye om på podcasten din, ekstremt mange bakterier, og noen av disse er i stand til å kalles estrobolom, et sånt pusjord, men de er i stand til når østrogen har vært gjennom kroppen, så kommer det ned via gallen og ned i tarmen,
Og da er det konjugert. Så da har den en sånn binding på seg. Ja, det er noe festet på. Og for at det skal være aktivt, det er veldig lite av estrogenet vårt i kroppen som egentlig er aktivt, det er gjerne bunnet til noe hele tiden. Men for at det skal være aktivt, det binder seg til reseptoren sin og utløser en genetisk respons som igjen trigger...
en funksjon, så må det være dekonjugert. Og disse bakteriene... Det betyr at man fester av? Ja, man klikker av sånn at det blir løst, sånn at det kan få lov å funke å feste seg på reseptoren sin. Og dette estrobolomet, eller noen av de bakteriene som finnes i tarmen, de har den evnen til å bare suge til seg det estrogenet som på enkelte vei ut.
Passer det tilbake igjen, dytter det inn igjen i kroppen, og så blir det en sånn loop. Og den loopen avhenger av hvordan tarmebakteriesammensetningen er, så vil man jo kunne tenke seg at det vil være mer østrogen som går tilbake, så man får en hyperøstrogentilstand.
Hurra, sier endometriosen da. Dette digger jeg. Mer østrogen, yes. Eller man kan få en hypoøstrogentilstand som vil være veldig lei, for eksempel etter overgangsalderen hvor man lager mindre østrogen på egen hånd. Og hvis det da i tillegg er mindre som sirkulerer tilbake og er aktivt, så vil man jo kanskje kjenne enda mer på det lave østrogenet og hva det gjør med kroppen.
Så at tarmmikrobiomet og de bakteriene som er der, har noe med også vår østrogenbalanse å gjøre, helt klart. Og så har man gjort undersøkelser på mikrobiom i vagina, og sett, er det annerledes hos de som har endometros? Ja, det er det. Men så vet man jo liksom ikke, for man har bare dette liksom sånn, tror jeg man bare pirker i overflaten foreløpig, hvor man, ja, er det
på sykdommen? Er det det at det er annerledes som gjør at sykdommen får lov å blomstre? Eller er det inflammasjon og sykdommen i seg selv som gjengjør at mikrobiomaen... Hva som er hva, og hvilken vei pilen går. Hva som kom først. Ja, det er man usikker på. Men når du sier det, og mikrobiomet er jo...
omtalt av mange forskere som et eget organ, for det er så viktig for oss. Når vi vet at mange som sliter med endometriose og mange andre kvinnesykdommer har problemer med magetarmsystemet sitt, så er det for meg veldig logisk at man skal ha fokus på det i denne behandlingsfasen. Har du noen råd du gir dine pasienter
Som sagt er jeg ganske forsiktig fordi vi har lite studier som peker i den og den retningen når det gjelder kosthold. For det er forsket alt for lite på. Og da blir jeg også litt sånn forsiktig. Men det er klart at det er mange av mine pasienter som har helt reelle symptomer som ligner på irritabel tarm.
Noen viser seg å ha effekt av å gå på en mer sånn fotmapp-diett. La fotmapp. Men det er liksom ikke så entydig, og når det gjelder tilskudd til kosten, så har man jo implantert endometriose-infiltrater i mus, og så har man gitt i høy dose omega-3.
i forhold til at det er inflammasjonsstempende å gjøre balansen mer i omega-3 versus omega-6-retningen, og sett at det reduserer størrelsen på endometrioseinfiltratet på mus. Men man har ikke klart å vise det når man gir det til mennesket. Det samme gjelder gurkemei-infiltratet.
reservatrol, så det er en del sånne kosttilskudd som også har vært interessante, og hvor man har sett på mus at det man teoretisk vet kan være inflammasjonsdampende, men så er det å overføre det til menneskekroppen, og som sagt, inflammasjonsdriverne gjennom etterose er gjerne litt mer sammensatt, i og med at det også er hormonelt betinget, og
og driver litt sin egen verden, det vever, og at det er veldig også en nevrogen-inflammasjon. Så jeg tror at det viktigste er for alle pasienter som griper etter litt sånn halmstrå, hva kan få meg litt bedre? Det jeg pleier å si i hvert fall er at det vil jo ikke kurere deg, men det vil kanskje løfte hverdagen din litt. Ja.
Men før dagbok over de symptomene du gjerne vil ha bedring på. Sånn at når du innfører noe, så følger du med, og så slutter du hvis ikke det funker. Sånn at man ikke driver med masse forskjellig, og bruker kanskje mye penger på en hel ting som ...
ikke funker. Så man må være nøye med å evaluere selv. Ja, og en så kompleks tilstand vil sannsynligvis ikke bli bedre eller bra på én ting. Nei, nettopp det. Fordi man har jo vist at...
mikrobiomi i tarm da som man nå har mange gode analysemetoder på at bakteriediversiteten eller mangfoldet for bakterier er jo annerledes det er mindre mangfold hos de som har endometriose men så vet man jo ikke er det inflammasjon i endometriosen som gjør det eller hva er som sagt høna og
Jeg håper at vi får mer svar. Jeg håper at det er flere som blir nysgjerrige på akkurat dette. Vi sitter og klør oss litt i hodet og vet ikke helt hvorfor. Vi har teorier på hvorfor noen får endometriose, men det er så mange ubesvarte spørsmål. Det er bare kløsende.
bare klør i fingrene mine nå da, at når vi snakker om, for det er en betennelsestilstand, og det er en diagnose som forteller forskjellige symptomer man har, og så blir det inn under denne diagnosen. Men i bunn og grunn så er dette en betennelses, en informasjonstilstand. Og det å få ned informasjon i kroppen har jo blitt undersøkt og studert mer og mer i det siste. Men det er få studier på
endometriose og kost og sånne korrelasjoner. Men det man kan i hvert fall si er at hvis man sliter med informasjon i kroppen generelt, og nå viser det jo at kanskje informasjon er årsaken til hjertekarsykdom, til alt fra øyesykdom til psoriasis. Det er så mange ting det er linket til. Det å prøve å få ned
betennelsen generelt i kroppen vil, i hvert fall tror jeg, og dette er med forbehold om at vi har for lite forskning, vil kunne kanskje ha effekt, og at man i hvert fall, hvis man er motivert til å prøve det, middelhavskost har vist seg, og kanskje hos noen få ned informasjon. Du trenger ikke kjøpe sånne...
Goji-beir fra Himalaya for å bli bedre. Det å gå tilbake til råvarer. Det blir litt større kostholdsgreper, tenker jeg. Ikke den ene liten substans som man legger til, men det blir litt større livsstilsgreper som er anti-inflammatorisk. Ja, nettopp. Også det med å prioritere sjøvna si. Ja.
og du sier at noen blir bedre på trening, noen blir ikke. Det er veldig spennende å se hvordan kortisol er forbundet til betennelse, for det man ser er at hvis man går med lavgradig stress,
Altså at man har litt for høyt kortisolnivå, så kan det også skape betennelse i kroppen. Og vi vet ikke hele årsaken bak, men kanskje hvis man trener for hardt, så tåler ikke en person det, for hun har allerede for mye betennelse i kroppen. Mens for andre så kan det hjelpe. Man må prøve seg fram, for det er ingen fasit per nu. Du vet, som vi har snakket om, det med hormoner, det henger jo veldig sammen, og
Og kortisol lages jo ut fra samme base som progesteron. Nettopp. Så når man er stresset, så ok, da kjører kroppen den sløyfa. Da kjører kroppen binyrebarksløyfa med kortisol, i stedet for å kjøre progesteronsløyfa.
Så at stress påvirker også progestrona, eller kjønnshormonene i seg selv selvfølgelig, men det kalles kortisolstil i litteraturen. Det tar fra kjønnshormonene. Sånn at det påvirker både syklus og ...
Ja, og det du sier der er så enormt viktig. For det du sier der er at vi har forskjellige byggeklosser for å bygge forskjellige hormoner, for å bygge forskjellige substanser som vi trenger for å leve et godt og friskt liv. Og hvis man går og bruker veldig mye av disse byggeklossene til å produsere kortisol, at du går med alt for høyt stress, at du må skyte ut kortisol fra binyrene dine hele tiden, så kan det hende at man da tar byggeklossene fra andre
andre substanser. At man ikke produserer nok progesteron. Det går utover søvn? Ja.
Og det går utover syklusen og tykkelsen på livmorslimen når du skal med en. Ja, og dette er så spennende, Skuri. Det er så spennende. Det henger så veldig sammen. Det å forenkle det alt for mye når man møter pasienter eller problemer som pasienter har, det tror jeg blir helt feil. Nettopp. Det er ikke sånn, prøv dette kosttilskuddet eller begynn med yoga. For det er ikke...
Det er flere tiltak, men det jeg har sett hos mine pasienter som har hatt mange forskjellige typer lidelser, er at mange opplever bedring av
forskjellige typer sykdommer med at de prøver seg fram og finner ut hva som gjør at de får det bra i livet sitt. Og da snakker jeg ofte om disse fem store som jeg kaller det. Det er søvn, det er maten vi spiser, det er bevegelse. For noen kan man ha intervalltrening, for noen må man gå inn på noe roligere som yoga. Og så er det dette med ro, altså stressmestring, og så det siste men aller viktigste, relasjonen vår.
For relasjonen vår er kjempeviktig. Det gjør oss mer robust mot sykdom. Jeg er jo litt sånn fan av å, når man ser, fordi man har jo stadig, stadig mer kunnskap om akkurat de tingene som du nevner nå, det funker. Og så blir det litt sånn, hvorfor funker det? Og for eksempel, nå har jeg jo engasjert meg mye i
hvordan endometriose kan påvirke nervene våre, både det autonome nervesystemet og selvfølgelig sensoriske og motoriske nerver i bekkene. Men det autonome nervesystemet har fascinert meg veldig, og særlig det med vagusstimulering, altså det å kunne trekke pusten dypt og godt og regelmessig, som man ofte også fokuserer på i yoga. Og der ...
endometriosepasienter går jo selvfølgelig med mye stress og mye vondt. Og det har man jo vist at den inflammasjonen de går med, den påvirker også hjernen og den grå substansen man klarer å vise signifikante forskjeller i grå masse på MR. Og da dette som vi snakker om sensitivisering, sentral sensitivisering av smerte, man blir hypersensitiv rett og slett. Men
Endometriosevevet lager eget nervevev. Den lager i tillegg til at den driver og pirker og irriterer alle de sensoriske nervene som allerede er i bekkene, så lager den sitt eget nervevev, og da lager den, viser det seg i veldig høy grad sympatiske nerver.
og det man har... Sympatiske nerver, hva er det? Ja, det er det nervesystemet vi ikke helt klarer å kontrollere på egenhånd, det autonome nervesystemet som er sympatisk og parasympatisk. Og det sympatiske er jo fight or flight. Mens det parasympatiske er mer rest and digest, det er mer slapp av systemet vårt. Og endometriosen lager jo fight or flight-systemet, stresssystemet vårt.
Og så har man jo lurt på, ok greit, men hva om vi prøver, og så kan vi måle at det er en ubalanse her i det autonome, at det er mer av det sympatiske og mindre av det parasympatiske. Ja, det kan vi. Og da har man brukt HRV, som det har vært snakket mye om på podcasten her. Å, kosmønnes! Ja, og klart å se, og det tenker jeg er ikke så kjempeoverraskende at en endometrosepasient har høyere
Høyere grad av sympatisk aktivering og mindre balanse i sin HRV. Kjempespennende! Men så går man enda litt dypere, og så implanterer man endometrosevev i mus, og så kutter man vagusnerven på den ene musa, og så stimulerer man vagusnerven på den andre musa. Her er det flere mus da. Ja.
Og så ser man at når man stimulerer vagusnerven, altså stimulerer resten der jest, dette antistresssystemet, vi kan stimulere vagusnerven med pusten vår, så minsker størrelsen på endometrioseforandringen og inflammasjon. Det er mus da. Men det er jo noe der. Ja, veldig spennende. Det er skikkelig spennende. Åh, tenk i løpet av ditt... Så det er liksom hormoner, det er autonome nervesystemer, det er smerter...
Østrogen gjør jo at vi kvinner er mer sensitive for smerte enn menn. Østrogen gjør at vi er mer sensitive for smerte. Og så er det jo sånn som disse bølgene vi snakket om, toppen av bølgen når vi er gravide og har veldig høyt østrogennivå, at da tåler vi mye smerte. Så dette er doseavhengig.
Og det er helt fascinerende hvordan vi er laget for å tåle mer smerte akkurat rundt når vi skal føde. Men ellers er vi litt mer sensitive for smertesignaler på grunn av østrogenet vårt da.
Men denne sensitiviseringen som skjer ved kronisk smerte, som endometriosepasienter har, er jo gjerne den vi vil komme til pasienten før det skjer. For det skjer jo ikke på dag 1. Det skjer når du har hatt vondt ganske lenge, eller en stund i hvert fall. Og den sensitiviseringen skjer jo perifert, det vil si at de nervene som ligger og bader i dette betente bukinneveska som
Det inflammatoriske miljøet blir sensitivisert. Du tåler mindre og mindre smertestimuli før du gjør vondt, sammenlignet med de som ikke har endometriose.
Og så skjer det at det har vært en sentral endring i hjernen som gjør at du blir sensitivisert. Og det nærmer seg sånn at jeg tror at jeg kan lage en slags fantomsmerte. Fjern endometrioseforandringene, så går de smertebanene likevel, hvis det har gått for langt.
Der er det gjort fine studier i Danmark hvor man har brukt MR på å se hvordan ting lyser opp på smertestimuli på endometriosepasienter versus ikke endometriosepasienter hvor man ser hvor mye mindre som skal til fordi de er smertesensitivisert. Det er det vi gjerne vil forhindre at skjer. Dette er kjempespennende. Ikke nok med det da. Ja.
Vi har snakket litt om at vi ikke helt vet hva som gjør at noen får endometriose, men at det er noe genetikk her, det er det jo. Så tvillinger har jo, er du enig av tvilling, så har du jo større sjans for å få det hvis den ene får det. Og hvis du er første grad slekting til en kjent endometriose, så har du større sjans for å få endometriose selv. Det er jo ingenting som er 100%, men det er en økt risiko. Så har man begynt å sette på, genene er det noe her? Ja.
Og så ser man særlig to ting som jeg har lyst til å fremme ved det ene, at jo, jo, jo, vi deler jo litt gen her med depresjon. Og så deler vi også gen med noe som heter gutt mucosa abnormality, det vil si at det er et eller annet her som også er knyttet mot magetarmsystemet. Så man ser da også genetiske endringer hos de som har endometriose, som man også ser hos de som har depresjon, og hos de som har forandringer i
magemykosa. Så det er noe her altså. Og så er det jo hva skru på disse genene, hva gjør at du får sykdommer, hva kan gjøre at du ikke får den. Det er mange ubesvarte spørsmål, men det er noe med den følelsen noen ganger at man driver og kikker inn i sånne ulike nøkkelhull, og så ser man litt kunnskap her, og så ser man litt kunnskap der, og så mangler det litt, savner litt den der tverrfaglige hva om
Vi som gynekologer hadde jobbet sammen med de som er gode på mikrobiomet, immunologer, endokrinologer, hva man liksom tenkte helhetlig da. Både når det gjelder forskning, men selvfølgelig også når det gjelder behandling. Jeg tror at det å tenke helhetlig er nøkken til veldig mye. Se på det fra flere hold og...
få behandling ut fra flere perspektiver, det tror jeg er veldig nyttig. Vi har snakket veldig godt om endometriosefølelse. Jeg er veldig glad for at vi har gått inn på det. Vi har
Jeg har skrevet 29 spørsmål til deg, Guri. Jeg har som regel 10 skrevende. Jeg har så mye jeg har lyst til å spørre deg om, men vi har gått langt over tida. Så jeg er nødt til å bare invitere deg tilbake, Hervede, fordi vi har masse mye vi skal snakke om. Men før vi skal legge på i dag, så har jeg lyst til å spørre deg noen siste spørsmål. La oss avslutte endometriose først.
Hvis du har en pasient innen hos deg som har endometriose, hva ville du ønske å ha fortalt, som du kanskje ikke har fått fortalt til nå? Er det noe mer du ville ha gitt av info eller råd? Hvordan ville du ha anbefalt noen som tror kanskje de har symptomer på det, hvordan de skal ta tak i det, gå til helsevesenet med problemer sine? Menstruasjonssmerter er...
Tror jeg at vi kan si ganske sikkert det er vanlig hos veldig unge jenter. Så ubehag når man går fra å være en kropp som ligner på gutters kropp til å skulle få menstruasjon. Og så limer den en muskel, og den skal trekke seg sammen og få ut denne limersliminen.
Så det er ubehagelig for mange. Det kan veldig godt la seg lindre med reseptfrie medikamenter. Man må bare gjøre det systematisk og etter en plan.
Når det blir så vondt at det går utover skolehverdagen, eller arbeidshverdagen hvis du er eldre, da er det et rødt flagg. Så vondt skal det ikke være, faktisk. Det skal ikke gjøre veldig vondt å ha sex. Sex skal ikke være vondt. Nå er det dype støter som er smertetriggeren på endometriosepasienter. Ja.
Og har man plager av en sånn art at det går utover livskvaliteten, hvordan du lever livet ditt, så skal man søke hjelp. Og da skal man bli tatt på alvor. Og man må gjerne i gang sette smertelindrende behandling, og da vet vi jo at mye av smertene i selve livmorden, og også endometriosevevet for så vidt, er prostaglandindrevet. Og det stopper vi ved å bruke NSAIDs. Kokshemmere. Ja.
Så det er en helt konkret, veldig funksjonell, anti-inflammatorisk smertelindrende behandling. Prøv gjerne det sammen med eventuelt syklusregulering med hormonelle preparater, men ta alltid tilbake til kontroll. Sett opp en avtale tre til seks måneder etter at du har startet. Hvordan går det nå? Kontakt før hvis ting går til helsike, selvfølgelig. Men i hvert fall ha en kontroll.
Sørg for at den som sitter foran deg er varetatt og trygg på at nå er jeg et system som skal hjelpe meg. Jeg er ikke alene om dette, jeg må ikke drive og kjenne etter heller. Nå prøver vi noe, nå ser vi hvordan dette fungerer, og så kommer jeg tilbake. Hvis det ikke fungerer, og det betyr at du fortsatt faller ut av livet ditt på grunn av smerter,
så må du henvises videre. Og da, ja. Og hvis du ikke føler at du blir tatt på alvor, hva ville du ha ombefalt da? Ja, det er lett å si gå til noen andre.
Og jeg vet at det her er så ofte, alt for ofte tilfelle faktisk, at man føler at man ikke blir tatt på alvor. Og at man søker hjelp i selvhjelpsgrupper på Facebook eller andre sosiale medier i stedet for å få hjelp av helsepersoneller, det synes jeg er så trist. Det kan rett og slett også bli helt feil. Du får feil råd ofte der. Så ...
Mitt ønske er jo at helsepersonell blir så oppdatert på en tilstand som er så ekstremt vanlig, og også så invalidiserende som endometriose kan være, slik at de møter pasienten på en ordentlig måte.
Og så er jeg som psykisk gynekolog ekstremt takknemlig for at man ved store magetarmproblemer, andre symptomer, også er utredet godt med tanke på det. Med tanke på søliakie, med tanke på andre ting. Sånn at vi vet at når vi får pasienten, så er det det som er problemet. Og det andre sjekka. Ja, nettopp. Det er et veldig godt poeng. Så ...
Dette var gode råd til vi som behandler pasienter. Hvis du føler at du ikke blir tatt på alvor, så har vi fritt sykehusvalg her i Norge. Det krever å bli henvist til en ny person. Det er kjempe mange dyktige gynekologer rundt om i Norge og dyktige leger som tar dette på alvor. De fleste med kunnskap vil ta det på alvor. Jeg tror det kan hjelpe hvis du har sykdommer
Gjerne ha med deg noen også. Ha med en venninne, nærrelasjon, som kan støtte deg i hvordan de opplever at du har det i livet ditt. Men gjerne også, det er jo gjerne litt ventetid fra man bestiller time til man får time. At man har med litt oversikt, hvor mye fravær har du hatt fra ting og tang? Hvor mye har du stått over? Hvor mye smertestillende har du måttet ta? Hva har du tatt? Hvordan har det hjulpet? At man kommer med
mer håndfast informasjon, for jeg tror at det kan også være med på å konkretisere problemet
bedre da for behandlingen synliggjør litt mer hva gjør dette med livet ditt og dette du sier her er jo gode råd for alle type lidelser når du skal til legen at du skrever ned for det gjør det så mye mer oversiktlig så er det gjerne opplever jeg litt emosjonelt da plutselig kommer man ned skal man sette seg ned skal man snakke om det som er så jækla dritt i livet som gjør at ikke du fungerer at du er bort fra jobb at du
Kanskje ikke kan søke den jobben du vil ha. Det er så mye som ligger der som gjør at det kan plutselig bli den samtalen litt annerledes. Så går du ut etter 20-30 minutter og spør «Fader, glem dette. Dette var dette jeg skulle sagt». Så gjerne ta med noen, eller ha ting skrevet ned. Så har man noe å hekte seg litt på. Så man får fram det man vil og trenger. Veldig bra. Veldig bra.
Det finnes håp, og det er mange forskjellige typer lidelser vi kvinner kan ha, men det er viktig at du føler deg ivaretatt og sett. Og det kan du i høyeste grad bli hvis du kommer til riktig person. Og det er jo per nu, hvor mange, er det alle sykehus i landet som behandler endometriose, eller blir man henvist et sted? Hvordan er det der?
Jeg har jo nettopp kommet ut av et utvalg som Bent Høie satte ned for å se på et bedre behandlingstilbud for pasienter med endometriose og adenomyose i regi av helsedirektoratet da.
Og bare det, Bent Høie gikk jo ut her og ga en offentlig unnskyldning til alle i Norge med den diagnosen som har ventet alt for lenge og fått alt for dårlig behandling. Så det er alt for lang ventetid og det er for dårlig behandling. Vi må gjøre ting bedre. Og så nevnte jeg jo her at våre naboland har gjort ting litt annerledes. Og jeg tror vi har mye å hente på å gjøre ting litt annerledes her også.
Alle gynekologer skal kunne menometrose, men faktum er jo at alle er ikke like gode på det. Vi skal kunne mye. Noen er spesielt interessert i noe mer enn noe annet. Alle burde kunne mye om menometrose, for det er så vanlig, og det rammer så mange.
Men det er ikke helt sånn det. Så vi i det utvalget, vi ønsker oss jo en kompetansetjeneste, nasjonal kompetansetjeneste på endometriose og ademose, som kan spre kunnskap ned i skolen, ut til fastleggene, ut til alle gynekologer, og sørge for at det drives på med forskning og kompetansesprenning, kunnskapsformidling, både ut til befolkningen og til helsepersonella selvfølgelig særskilt.
Og så ønsker vi oss en sentralisering også. Alle skal kunne mye, disse pasientene overalt, men noen skal kunne veldig mye. Og dit skal de pasientene som ikke får god nok hjelp ellers sendes. Dette blir bra. Håper jeg. Nå ligger det i helseomsorgsdepartementet. Nå er det på deres bord. Det er ropt så høyt, og det er ikke bare kreft som må tas på alvor. Dette må tas på alvor.
Ja, det er en av ti. Ja, ok. Vi har fått veldig mange gode råd og god oversikt over endometriose og andre kvinnesykdommer, så vi vet at dette er vanlig. Før jeg avslutter så har jeg lyst til å spørre deg, Guri. Du har mange års erfaring med å behandle kvinner. Hva er dine beste råd for oss kvinner for å ta vare på vår helse?
Det er jo egentlig det vi har snakket om da, ikke sant? Det å eie sin egen syklus, eie sin egen kvinnelige helse da. For noen så betyr det at man jo går på hormonell prevensjon og kanskje ikke har syklus i den forstand, men man må kanskje bruke etterhånd kartleggingsverktøy da, om det er en dagbok eller en app, eller følg med litt, legg merke til når det skjer endringer hos deg.
Sånn at ikke ting bare suser bort, eller det som gjerne er sånn typisk med syklus, er jo at noe er til stede i visse deler av måneden, og så er det bare helt borte, andre deler av måneden, og da glemmer man det jo gjerne. Ja, ja, ja. Så det å skrive det ned, og se at ting følger et system, at det følger liksom, at sånn er jeg, funker best når det er på denne måten. Og så tilrettelegger man litt livet kanskje etter det, så man bruker
hormonene sine og kvinnehelsen sin som en slags superkraft i hvert fall eiden nok til å ha kunnskap om den og det skjønner jeg at det ikke er så greit hvis du er 14, 15, 16 men vi må begynne et sted så vi må snakke om det som mammer, som lærere som venninner så vi må snakke om det bra enig, godt råd
Da gjenstår det å spørre deg hvor mine litterer kan nå deg, men med forbehold om at det kan hende at du blir nedringt for at veldig mange vil jo ha en gynekolog som deg.
Har du sosiale medier, eller er det et sted legerne kan ta kontakt? Jeg sitter ikke alene på ginekologisk avdeling på Oslo Universitetssykehus. Vi er mange veldig kompetente og flinke folk. Vi er ikke bare flinke, men vi er også flinke på mye annet.
Og vi mottar daglig ekstremt mange henvisninger, men vi mottar også forespørsler. Så sitter du som lege et sted og egentlig tenker at du har lyst til å fikse ting selv, trenger litt råd, veiledning, lurer på, så er det lov å sende dette som en forespørsel, så svarer vi. Det var godt å vite. For det vil vi gjerne. Heller det enn å sende pasienten fra Finnmark til oss for noe som vi kunne ha løst tidligere.
lokalt så vi håper vi vil jo, alt er jo et ressursproblem i helsevesenet i dag men vi vil gjerne bistå både med foredrag, undervisning men også som sagt de konkrete spørsmålene vi har jo noen som går med en sånn vaktelefon hos oss hver dag og har man mer øyeblikkelig ting som man trenger svar på, så svarer vi og hvis ikke så kan man sende forespørsel som en anvisning Kjempebra!
Det var godt å vite. Da sier jeg tusen takk til deg, Guri, som ble med i denne episoden. Det har vært en glede å snakke med deg. Takk skal du ha. Jeg håper du synes denne episoden var nyttig. Jeg synes det var veldig interessant å snakke med Guri. Hun setter på mye kunnskap. Hvis du har noen tilbakemeldinger på episoden, så skriv under episoden på Instagram eller Facebook. Og...
Hvis du tenker at dette er en episode som er til nytte for noen andre, så send den til dem, for sånn får vi ut den viktige kunnskapen. Hvis du setter pris på podcasten, gi den gjerne en rating, og hvis du ønsker å abonnere og få bonusepisoder, så kan du gjøre det på Apple Podcast eller på nettsiden min annettedragland.no. Det var det for i dag. Ha en kjempefin uke!