‹ Tilbake til podkaster ‹ Leger om livet

8/5/2025

#213. Mat, ernæring, trening, miljø, seed-soil teori og kreft. Med lege Øyvind Torp. RE-RELEASE

Lege Øyvind Torp, diagnostisert med to krefttyper i 2016, deler sin historie og kunnskap om kreft, kosthold og livsstil. Han diskuterer forskning som viser sammenhengen mellom livsstil, kosthold og kreft, og gir råd basert på World Cancer Research Fund og American Institute for Cancer Research sin rapport. Øyvind forklarer sin tilnærming til egen behandling, inkludert kostholdsendringer og trening.

00:00

Kreftpasienten deler sin erfaring og viktigheten av egeninnsats i helsen, samt samtaler med lege om kunnskap og mestring.

09:11

Pasienten reflekterer over kostholdets betydning etter kreftdiagnose og stilte spørsmål til legene, men fikk lite støtte.

14:59

Innlegg om viktigheten av livsstilsendringer alongside medisinsk behandling ved kreftdiagnose, og forskningens rolle i forståelsen av sykdommen.

27:36

Lær hvordan livsstilsvalg kan påvirke kreftutvikling og behandling, og oppdag mulighetene for egeninnsats.

33:21

Kreftceller utnytter sukker og insulin for rask vekst, noe som kan gi nye behandlingsmuligheter ifølge ny forskning.

Transkript

Nevnt i episoden

Øyvind Torp

Lege, gjest i podcasten. Deler sin kreftdiagnose, erfaringer og kunnskap om kreft og livsstilsendringer.

Kreft

To typer kreft (kondrosarkom og neuroendokrin kreft) diagnostisert hos Øyvind Torp. Diskusjon om årsaker, behandling og forebygging.

World Cancer Research Fund

Organisasjon som utgir rapport om mat, livsstil og kreft. Rapporten brukes som kilde for rådene i podcasten.

American Institute for Cancer Research

Organisasjon som sammen med World Cancer Research Fund utgir rapport om mat, livsstil og kreft.

Annette Dragland

Lege og vert for podcasten "Leger om livet".

Leger om livet

Podcast hvor intervjuet med Øyvind Torp finner sted.

Norsk helsevesen

Øyvind Torp mottar behandling i det norske helsevesenet og uttrykker takknemlighet for hjelpen.

Berlin Marathon

Øyvind Torp deltok i Berlin Marathon som et personlig mål etter kreftdiagnosen.

Matcha

Type grønn te nevnt av Øyvind Torp som en del av hans kosthold.

Grønn te

Øyvind Torp drikker grønn te regelmessig som en del av sin helseplan.

Selen

Kosttilskudd nevnt av Øyvind Torp som en del av hans helseplan.

Zink

Kosttilskudd nevnt av Øyvind Torp som en del av hans helseplan.

Metformin

Medisin nevnt av Øyvind Torp som en del av hans helseplan.

Berberin

Kosttilskudd nevnt av Øyvind Torp som en del av hans helseplan.

Karolinska Institutet

Institutt nevnt i sammenheng med forskning på selen og immunforsvaret.

Jeff Rediger

Forfatter av boka "Cured", nevnt av Øyvind Torp som inspirasjon.

Cured

Bok av Jeff Rediger, nevnt av Øyvind Torp som inspirasjon.

Fornebu

Sted hvor podcast-intervjuet finner sted.

Gjøvik

Øyvind Torps hjemby.

Oslo universitetssykehus

Arbeidsplass til Rune Blomhoff, professor nevnt i podcasten.

Rune Blomhoff

Professor ved Oslo universitetssykehus, nevnt i podcasten.

Boston

Sted nevnt i sammenheng med forskning av Thomas Seyfried.

Thomas Seyfried

Forsker nevnt i podcasten.

London

Sted nevnt i sammenheng med Care Oncology Clinic.

Care Oncology Clinic

Kreftklinikk i London, nevnt i podcasten.

Pernille Høymann

Forsker ved Rikshospitalet i København, nevnt i podcasten.

Rikshospitalet

Sykehus i København, nevnt i podcasten.

Tromsø

Sted nevnt i sammenheng med forsker nevnt i podcasten.

Deltakere

Host

Annette Dragland

Guest

Øyvind Torp

Poeng

Livsstil og kosthold kan påvirke kreftutviklingen.

Amerikanske studier viser at livsstil og kosthold forklarer rundt 30% av krefttilfellene.

Kreftceller omdanner næring annerledes enn friske celler (Warburg-effekten).

Dette er en sårbarhet som kan utnyttes ved å begrense tilgangen på sukker.

Høyt insulinnivå kan stimulere kreftvekst.

Sukker og karbohydrater øker insulinnivået.

Å amme kan redusere risikoen for brystkreft.

Dette er vist i forskning.

Det er viktig å ta hensyn til den enkeltes situasjon og motivasjon ved å gi råd om livsstilsendringer.

Noen er veldig syke når kreften blir diagnostisert, og det er ikke alltid hensiktsmessig å gjøre store endringer.

Kreft er en høyt organisert overlevelsesmekanisme hos en celle som har vært satt under stress og trussel om død over tid.

Dette er en nyere teori om kreft som forklarer hvorfor kreftceller har så mange felles egenskaper.

Påstander

Redusert sukkerinntak kan bidra til å bremse kreftvekst.

Dette er omdiskutert, men det finnes forskning som støtter denne påstanden.

Høyde er en risikofaktor for kreft.

Dette skyldes høyere nivå av veksthormon (IGF-1).

Metformin kan ha en positiv effekt på kreftutvikling.

Dette er en medisin mot diabetes, men studier viser at den kan redusere kreftforekomster.

Det er viktig å få i seg mikronæringsstoffer gjennom naturlig mat, ikke kosttilskudd.

Kosttilskudd kan i enkelte studier ha vist motsatt effekt.

Lignende

Laster

Det skulle jeg ønske han etter, at vi kunne bli enige med Norge, at kanskje hadde dette som et utgangspunkt. Når en som meg kom til kreftlegen sin og spurte om det var noe han kunne gjøre selv, så skulle jeg ønske at vi i hvert fall kunne gått gjennom disse rådene. For det ene er at jeg har sterk tro på at dette kan påvirke min sykdom positivt. Men en annen ting er jo det aspektet å ha et prosjekt hvor du bidrar

til egen helse og i behandlingen av en egen sykdom, det gir masse. Det gir en følelse av kontroll, mestring, det gir et redusert stressnivå. Faktisk har man sett at de som ikke bidrar, de får fort en følelse av hjelpeløshet, og så ser man at en følelse av hjelpeløshet gir faktisk dårligere prognoser. Som kreftpasient kan jeg bare skrive underpå at det er viktig å være med og bidra selv. Hva er det som er viktig å gjøre?

Hjertelig velkommen til podkasten Leger om livet. Mitt navn er Annette Dragland, og jeg jobber som lege. Jeg har laget denne podkasten for å få ut god og nyttig kunnskap om helsekropp og sinn. Og i dag så har jeg virkelig funnet en spennende gjest. Lege Øyvind Torp er spesialist i allmenn medisin med sideutdanning i psykiatri og videreutdanning i kognitiv terapi.

Jeg gleder meg veldig til å snakke med han, for han har en helt utrolig historie å fortelle. Og ikke minst er han en mann med mye kunnskap, og denne kunnskapen er jeg veldig takknemlig for å dele. Så dette er en litt lang episode, men veldig spennende og nyttig. Så jeg håper du synes dette er like interessant som meg. Da setter vi bare over. Ja, nå sitter jeg her på Fornebu sammen med han Øyvind Torp. Han er spesialist i allmenn medisin.

Og jeg gleder meg veldig til å snakke med han, Eivind. For han har en ganske utrolig historie, og sitter på mye kunnskap som jeg er veldig glad for at jeg får dele med dere.

Hjertelig velkommen, Yvin. Tusen takk, Annette. Hyggelig å bli spurt om å komme med. Du har kjørt fra Gjøvik. Ja. Og nå har jeg nettopp blitt fortalt at Gjøvik er to timer fra Bornebu. Og jeg har også sagt at jeg skal bli bedre på geografi, for geografi på Østland er jeg ikke så god på. Men jeg var faktisk ikke så god på geografi i Nord-Norge heller. Hahaha.

Men Eivind, du sitter her, og det er jo egentlig litt utrolig at du sitter her. For i 2016 så skjedde det noe. Kan ikke du fortelle? I 2016 så fikk jeg en kreftdiagnose. Da var jeg 39 år, og midt i etablering av både hus og hjem og arbeidsliv og familie og alt.

Og det var ikke mine tanker at jeg skulle bli syk egentlig, men det ble jeg. Så der satt jeg i 2016 og befant meg i en veldig vanskelig situasjon. Hvordan syk? Hva skjedde? Jeg fikk en kreftdiagnose på det tidspunktet, og det snur jo opp ned på alt du kjenner. Sånn at jeg måtte ta noen valg, og jeg måtte...

gjøre noen tiltak som jeg tenkte kunne være med å forbedre prognosen min. Ja, for jeg hørte deg på en annen podcast, og du forteller jo da at du hadde rekvirert en MR på deg selv. Det er riktig. Sånn er det bare i lege, vet du. Jeg ville at ting skulle gå litt kjappere, så...

Jeg bestilte, det var et setebildet faktisk av meg selv. Og det er klart at når du bestiller noe selv, så får du svaret selv også. Ja. Ja, det gjorde jeg midt i en travelpraksis dag. Jeg hadde ikke egentlig regnet med at det skulle være noe galt, men det var det. Så midt, mens du satt på kontoret ditt, midt i en, mellom konsultasjoner, så ser du på setebildet av deg selv. Ja. Og da beskriver jo setebildet...

svulser i bukspittkjertel og en masse forstørrede lymfeknutter i magen som vanligvis er et dårlig tegn da og så så man også at jeg hadde en svulst i et ribben sånn at totalt sett så så jo dette ganske stygt ut ut fra min erfaring så tenkte jeg at dette var veldig alvorlig Hva gjorde du da når du sitter og leser det og du har en pasient som venter på døra hva gjorde du da?

Nei, jeg måtte summe meg litt, så bestemte jeg meg for å ta inn de pasientene som var igjen. Det var egentlig greit å få tankene litt over på noe annet. Og så fikk hele reaksjonen komme senere. Men følelsen av dette, jeg vet ikke om du har hoppet i strikk noen gang? Jo. Nei, jeg har ikke hoppet i strikk, men jeg har sett det. Ja.

Det er som å bli kastet ut for et stup bare uten strikk, og så er du redd for hvordan landingen blir, for alt blir plutselig så usikkert. Så det var en grusom følelse. Og nå er dette seks år siden. Ja, det er det faktisk blitt. Du måtte gjennom behandling i norsk helsevesen, plutselig var du pasient. Hvordan var det? Kjempevanskelig. Jeg taklet den overgangen veldig dårlig.

fordi jeg var vant til å sitte på den andre siden av bordet, og plutselig være sårbar og hjelpesløs i sykehusseng, i sykehusklær. Det taklet jeg dårlig, så jeg skiftet til mine sivile klær så fort jeg kunne, og gikk rundt som mitt gamle jeg. Men det er klart at det er en prosess. Nå lever jeg veldig godt med å være pasient, og jeg er utrolig takknemlig for den hjelpen jeg har fått i helsevesenet vårt, som er veldig bra.

Men hvordan diagnoser fikk du, kan jeg spørre deg om det? Ja, det var faktisk to ulike typer former for kreft som ble oppdaget på en gang, som egentlig ikke var noe man var andre å gjøre. Hva i alle dager? Ja, så det ene var jo å ha et kondrosarkom, som er en slags beinsvuls. Og det andre var da... Hvor den satt? Den satt i triben. Ok. Så jeg er etter i ben fattigere, kan du si. Oi, oi, oi.

Du og Kim Kardashian. Eller så satt den noen spulser i bukspittkjertel som var av en hormonproduksjonell type, neuroendokrin type. Ok. Den er litt mer sjelden type. For det er vel 90% av de spulsene som er av den, hva heter det igjen? Tenk på adenokarsinom. Hvordan er prognoserne på disse to krafttypene?

Vi har ikke snakket så mye om prognoser i mitt tilfelle, men det er klart at hvis du ser på de vanligste formene for bukspittkjertelkreft, så er jo det en av de farligste kreftformene, kan du si. I mitt tilfelle så er det veldig forskjell fra pasient til pasient, egentlig. Men jeg fikk jo klart beskjed om at dette kommer til å utvikle seg, for det er jo det kreftceller gjør, de deler seg. De kommer til å vokse, og så må vi...

Se hva vi gjør når dette blir så stort at det ikke er trygt lenger. Og til mitt held så stanset veksten etter hvert opp og siden gått tilbake. Uten behandling. Uten behandling i bukspyttkjærten din. Men den andre krefttypen du hadde i ribbenet da? Den ble operert. Så det ser ut til å ha gått bra. Så den er fjernet? Ja.

For den er ganske skummel, den typen der. Den kan være skummel. Ok. Så du har ikke fått behandling for buksbytt i kjertelkreften, men du har jo gjort ganske store endringer i eget liv. Det har jeg gjort. Det er sånn at når man kommer til seg selv etter dette sjokket, så spør man seg om er det noe jeg kan gjøre, stort eller smått, for å bedre situasjonen. Og da...

Da var jeg nok ikke helt blank på dette, for jeg hadde jo interessert meg for kosthold i noen år, og hadde jo fra tid til annet kommet over studier som viste at det kunne være gunstig å endre kostholdet etter en kreftdiagnose. Så jeg spurte legene som fulgte meg om det, om det var det de anbefalte, men

Jeg tror de fleste får det samme svar som meg, at det er ikke noe spesielt du kan gjøre med det. Slutt å røyke, det gjorde jeg ikke. Men de fleste får råd om å slutte å røyke, ellers leve som før. Det klarte jeg ikke å slå meg helt i rommet, for la oss si det hadde vært et hjerteinfarkt jeg hadde fått. Så vil jo de fleste som får et hjerteinfarkt, vil intuitivt

forstå eller tenke at de skal gjøre noen livsstilsendringer, fordi det er yttre faktorer som gir denne sykdommen, og som er påvirkbare da. Og det gjør vi jo på sykehus. En pasient med infarkt vil jo fort bli satt på intervalltrening noen steder, gjøre omfattende livsstilstiltak. Og så er det jo sånn at kreft også er en sykdom som har kommet på grunn av yttre faktorer som jeg tenkte kunne påvirkes. Og

At det måtte være en grunn til at jeg hadde fått kreft, og at denne grunnen burde jeg kanskje gjøre noe med, ikke sant? Skjønner du hvordan jeg tenkte? Ja. For meg ble det ulogisk å ikke endre på noe, så lenge jeg ikke hadde noe godt svar på hva som hadde gitt meg kreft. Men når vi er inne på det, kanskje vi skal se litt på tallene på hva som faktisk gir kreft. Skal vi gjøre det? Ja, vet du, det synes jeg er kjempespennende. Fortell. Ja.

Men kan ikke du egentlig fortelle først, hva er kreft? Ja, den tradisjonelle forklaringen er jo at kreft er skade på arvestoffet i cellene som følger til mutasjoner som kan gi uhemmet celledeling. Enten mutasjoner i gener som bremser cellvekst, eller mutasjoner i gener som stimulerer cellvekst, eller begge.

Så man tenker at mutasjoner fører til en ukontrollert vekst og dermed kreftsykdom. Det er klart at kreft har mange årsaker som spiller sammen. Men det man tenker som de bakenforliggende årsakene til kreft, hvis vi skal se på risikofaktorer, så har amerikanske National Cancer Institute tall som viser at røyking er hovedårsaken som man regner med.

som er den største risikofaktoren, med rundt 50% av risiko, mens livsstil og kosthold, rundt 30%. Yrkeseksponering, det kan jo være så mange, ikke sant? Det kan være kjemikaler, det kan være asbest, det kan være andre ting. Regner man 15-20%, mens virus og bakterier kan forklare kanskje 10-15%, da snakker vi om for eksempel

Human papillomavirus som jenter nå får vaksin imot, eller hepatittviruset, eller magesårbakterien, eller kobacteriopylori, ting som man kan få behandling for. Det vi står igjen med da, er at gener, rent genetisk, så er det kanskje 5-10% som kan forklares rent genetisk, og det er nok et tall som er en del lavere enn det de fleste har tenkt, fordi man tenker jo at ok,

Vestemoren min hadde kreft, da har jeg større risiko for kreft. Men i all hovedsak er det miljø og andre ytterfaktorer som gir den største risikoen. Norske tall kan være litt annerledes. Dette er amerikanske tall. Så tradisjonelt i Norge regner vi nok livsstil som litt, og kosthold på en litt lavere prosent. Men det er likevel ganske mye.

Det er det som du sier, det er sikkert mange som tenker at dette var overraskende, fordi at man får ofte høre at det er litt uflaks eller flaks, om man får kreft eller ikke, og

Vi er jo veldig opptatt vi leger å aldri gi noen følelse av skyld i en diagnose. Det er jo ikke din skyld at du fikk to forskjellige typer kreft på samme tid med fire solstøy i butikkjerten. Men når man forteller at livsstil og kosthold for eksempel kan

ha en medvirkende årsak, så synes jeg i hvert fall at mine pasienter får en følelse av at de kan eide litt mer og har mer kontroll på hva som kan skje i etterkant av en diagnose. Så man kan dreie det heller til noe positivt. Det gir i hvert fall en mulighet. Ja.

Og så er det ikke sikkert det er riktig for alle å gjøre så mye, fordi det er klart kreft blir jo oppdaget på forskjellige stadier, og noen er veldig syke når det blir oppdaget, så det er ikke sikkert det er riktig da å kaste seg rundt og endre på masse i livet. Så dette tenker jeg det handler litt om hvor du er når du får diagnosen, hva slags diagnos du har, og hvor motivert du er for å jobbe med disse endringene som vi skal snakke om i dag. Ja, ja, absolutt.

Det er jo veldig individuelt det her. Og så må jeg poengtere at jeg tenker at endringer som går på dette med livsstil kommer i tillegg til den vanlige behandlingen vi får på sykehuset, og ikke i stedet for. Sånn har jeg tenkt. Jeg følger de rådene jeg får på sykehuset, og så gjør jeg det jeg kan selv i tillegg. Hvorfor fikk du behandling for bukspyttkjertelkreften?

Det var fordi det stoppet opp, og da kan man tilatte seg å vente og se. Det er klart at å operere bort den kjertelen, det er mulig, men det er et ganske omfattende inngrep som gir mye plager etter tid. Så man vil helst unngå det hvis man kan. Hvor lang tid fra du fikk, fra man så på bildene, til du så at utviklingen stoppet? Det er ganske kjapt.

Det var ganske kjapt. Gjorde du endringer i egen livsstil veldig kjapt? Ja, det gjorde jeg. Ganske umiddelbart. Og nå når man ser på bildene, så har de forandringene begynt å gå tilbake? Ja, det er det man tror i hvert fall. Ja, så det...

Sist var det knapt mulig å se noe. Det er klart at dette kan forandre seg. Jeg har frem til nå vært veldig forsiktig med å bruke min egen historie. Grunnen til det er at jeg er bare en. Den beviser ingenting. Men det at jeg fikk denne diagnosen satt meg i en posisjon hvor jeg var nødt til å gå inn i forskningen.

Og det kan jeg bruke min egen historie til, fordi det åpnet opp for meg en verden av kunnskap som jeg ikke kjente til. Og det jeg kom til over der, vil jeg gjerne formidle som en mulighet for andre. Og sånn sett så kommer jo diagnosen til nytte, men mitt tilfelle vil jeg aldri bruke som noen eksempel på at dette er på bevis for noen ting. For ting kan være tilfellige, og vi trenger store studier for å bevise akkurat den type utvikling da.

Så det du gjorde, og du var jo heldig at du har en medisinsk bakgrunn, for det er lettere for deg å lese artikler og studier og forskninger. Men du kastet deg rundt og så satt du deg godt inn i hva forskningen sier. Ja. Og nå har du forklart litt mer hva kreft er, men forekomstene her ...

Hvis vi skal se på fjoråret, så står det i krefteregister at det var en liten økning. Det var rundt 37 000 nye tilfeller. Rundt 1 av 3 får krefteløp av livet i Norge. Det har vært typisk til dørtsårsak siden 2017. Så det er ganske utbredt sykdom.

Det som er litt interessant, tenker jeg, for min del, jeg er født i 1977, og på det tidspunktet så var det en av ti som fikk kreft i løpet av livet. Så tross mange ti år med intensiv forskning og mange ressurser og penger brukt på forskning, så er vi langt fra der vi skulle ønske vi var. Så forekomsten av kreft har økt? Den øker, ja. Økten, er det for at vi blir gamler?

Eller øker den også i yngre aldre? Ja, den øker fordi vi blir eldre. Det er klart kreftforvåkningene øker med økende alder. Men det kan ikke fortale alt. Vi ser jo også økning i alle aldersklasser, og også for krefttyper som det ikke skrines på. Du vet mammografiprogrammer for eksempel. Det tilskrives jo at vi oppdager en del nye krefttilfeller, andre krefttilfeller.

Måter å skrine på med blodprøver og andre unnskyldelser som koloskopi er det mulig å skrine enkelte krefttyper for, men det øker også i de krefttyper vi ikke skriner for, som bruksbutikkerkreft for eksempel.

Vi ser en utvikling. Det hyggelige er at flere overlever. Ja. Så tre av fire overlever nå fem år eller mer. Så det har vært en hyggelig utvikling. Og vi har jo enkelte kreftformer som

vi har fått god behandling for, som det ikke var før. Og så har jeg den nye typen kreftmedisiner i form av immunterapi, som også er ganske lovende. Så det er lyspunkter. Det er absolutt lyspunkter, og teknologien fører oss jo i en god retning akkurat nå. Men jeg synes det er foruroligende at

kreft øker. For det er ikke bare kreft i befolkningen som øker, det er jo veldig mange andre sykdommer også som øker i befolkningen. Autoimmunelydelser, allergier, eksemer. Det er økning av sykdommer hos barn. Og dette gjør meg veldig rolig. Fordi at når, en ting er at sykdom øker for at vi blir gamle, men vi ser også at sykdom øker hos de

generasjon under meg som ikke skal være syk, ikke sant? Og det er derfor at jeg synes det er veldig viktig å få ut denne informasjonen, og derfor er jeg så glad for at jeg får intervjuet deg nå, for du har virkelig satt deg inn i dette med kreft og hva det er, og du ser på forskningen, hvorfor kommer det, og hva kan man eventuelt gjøre? Det er ikke alle krefttyper man kan gjøre noe med, men

Når du ser på tallene her, og hva som er årsaken bak mange av disse krefttypene, så er det klart at det er mange verktøy vi kan gi pasientene våre, og det er så viktig at de får de verktøyene, så kan de bestemme selv hva de vil gjøre med dem. Ta det med røyking for eksempel, for det er vel ganske flinke vi sier slutt å røyke hvis du kan det, ikke sant? For det vil være negativt for kreftprognosen din.

Men hva med alle de andre krefttypene som har med kosthold og livsstil å gjøre? Da tenker jeg, burde vi ikke også gi noen gode råd der? Og det er jo det jeg brenner for, at vi ofte går glipp av en god mulighet. Slik at folk kan gjøre tiltak som kan nytte. Og da snakker jeg ikke om å bli frisk nødvendigvis. Men jeg snakker om tiltak som kan ha en effekt, større eller mindre.

Som jeg tenker er en litt utnyttet mulighet her i dag. Men du, jeg tenkte litt å fortelle deg litt om hva forskningen sier om dette her. Hva er sammenheng mellom kosthold, livsstil og kreft egentlig? Hva vet vi?

Dette vil jeg høre også. Og da har jeg tatt med en rapport fra World Cancer Research Fund og American Institute for Cancer Research, som er en kontinuerlig rapport på nettet. Den oppdateres hele tiden og oppsummerer hva er sikker forskning, det vi kaller for evidence-based medicine, i forholdet mellom mat, livsstil og krefter.

Hvis vi skal finne noe vi stoler på, så kan vi gå til den rapporten. Har du lyst til å høre litt om den? Bare kom med det. Jeg tror mine litter også veldig gjerne vil høre forskningen bak det her. De forklarer blant annet, og det er litt nytt i de senere årene, at de ser på kreft på en litt annen måte. Jeg nevnte dette med mutasjonen og risikofaktorene bak, men nå skal jeg vise deg et ark som Oliv så elegant har utgitt.

forklart dette samspillet som skal til for at en kreftcelle utvikles. Og der ser vi at det er et samspill både mellom ting hos oss mennesker, men også i miljøet rundt oss, og hva vi har i oss av ernæring. Og der kan du se... Så nå viser han øyvind med et ark, der det viser en normal celle, noe som heter forstadietikk kreft, og så en kreftcelle med spredning.

Og så er det en pil opp på dette forstadiet, hvor man ser at det er tre ulike faktorer som spiller inn for en utvikling av kreft. Og hva er de tre faktorene? For det første, den ene

Og boksen med faktorer, den handler om verden eller menneske. Og det er jo alder og kjønn, det er genetikken din, det er mikrobioma, altså tarmfloraen, bakteriene i tarmen. Det er det som kalles metabolisk helse. Hvordan skal vi oversette det, Anette? Det blir jo... Hvordan...

hvor sensitiv du er for insulin og dette med overvekt og fedme og så videre. Blodtrykk. Blodtrykk, ja. Det er om helsa, den generelle helsa litt. Og så er det det, hvilken grad av betennelse har du i kroppen din? For det er veldig viktig her. Hvordan fungerer immunforsvaret ditt? Dette er faktorer som på en måte ligger i verden eller hos mennesket, som kan være med på negativt eller positivt påvirke den risikoen du har for kreft.

Men så har du dette ytre, mer fra miljøet, nemlig giftstoffer, for eksempel i maten du spiser. Så det er den andre bolken. Ja, det er den andre bolken som kan spille inn ytre faktorer. Environmental factors, står det. Og der nevnte jeg også virus i sted. Det er en ytre faktor, UV-stråling, miljøgifter, sånne ytre ting som kan gi utvikling av kreft. Dette er et samspill.

Dette spiller da sammen med den siste boksen som handler om næring, som handler om livsstilen din. Hvilke næringsstoffer vi har i oss, det totale energiintaket vi har, det har noe å si. Kjemiske stoffer i planter, som kan være positive, og andre komponenter i maten. Dette med alkohol, hvor mye drikker du av det? Fysisk aktivitet eller ikke? Røyking og andre livsstilsfaktorer. Hvis mye av dette her

er ugunstig, så vil det sammen over tid, for kreftutvikling tar ofte lang tid, så vil dette kunne gi deg en utvikling av en kreftsykdom. Men jeg må spørre deg om dette. Når du ser på disse faktorene her da,

Hva er det mulig å påvirke selv av dette? Hva tenker du? Jeg synes dette er veldig artig, for det er host factors, altså det som er i oss, blant annet hvem vi er med kjønn og alder. Det er vanskelig å gjøre noe med. Det er vanskelig å gjøre noe med.

Men så er det dette med inflammasjonen i kroppen. Det kan være betennelse. Det er noe man viser mer og mer nå at man kan påvirke. Og så er det dette med metabolisk sykdom, om din metaboliske status. Ja, blodsukker, blodtrykk. Alt dette har jeg sett igjen og igjen hos mine pasienter at man kan påvirke i positiv retning.

Også er det den her andre bolken som er ytre påvirkninger, altså miljøet rundt. Og dette kan man jo også påvirke, men det er jo mer og mer miljøgifter i der vi bor, i lufta, i havet, i maten vi spiser. Men her er det også mye man kan gjøre selv. Jeg har en egen episode om akkurat dette. For det er en god del vi kan gjøre for å

å minske den påvirkningen av miljøgifter som vi blir eksponert for i det daglige. Og det er ganske mye man kan gjøre der. Og så er den siste bolken med kosthold og livsstil. Og det er jo min favorittbolk. Det snakker vi masse om, og der er det jo i høyeste grad mye vi kan gjøre. Så denne skissen her som du viser meg, den gir jo mye håp.

Ja, for det er mye du kan påvirke selv. Og det sier også ekspertpanelet bak den rapporten, der sitter det blant annet en norsk professor, og de sier at mesteparten av forskningen vår er jo knyttet til risiko for utviklingen av kreft, men det er jo åpenbart at dette er viktig også for den som har fått kreft. Derfor så anbefaler vi alle som har fått kreft å følge våre råd, og de rådene skal vi

ta etterpå, men som du... De skal vi gå inngående, sier jeg. Så det du peker på nå er at det du ser i forhold til samspillet, så er det mye du kan påvirke positivt til. Jeg skal ta et bilde av dette og legge ut på sosiale medier også, sånn at folk kan få se det. Visste du at man har funnet ut hvordan kreften virker? At alle kreftceller har ti egenskaper som er felles?

Nei, eller jo, nå skal jeg være helt ærlig, så har jeg søkt deg skikkelig godt opp før du kom hit, David. Så jeg har lest det, men jeg visste det ikke før det. For når jeg var tidlig etter jeg fikk diagnosen, så kom jeg over den artiklen som heter 10 kjennetegn ved kreft, som er en berømt artikkel av Hanahan og Weinberg, to kjente kreftforskere. Ja, er de amerikanere, eller? Jeg er ikke sikker på. Nei.

Nei, ikke så riktig. Det er hvertfall mye sitert på denne artiklen, og det er spennende, for den viser sånne universelle egenskaper ved kreft. Og det var flott, fordi mange har utnyttet det, og så har de kommet med forslag på hvordan vi kan angripe hver enkelt egenskap her, for å blokkere kreften best mulig. Da har vi ikke funnet noen mirakelkur for kreft, men...

Du husker jo HIV og AIDS-epidemien, som etter hvert vi fikk kontroll på. Vi fant ikke noe magisk vidundermedisin der heller, men man fant ut at man kunne, ved å kombinere mange forskjellige medisiner, så kunne man holde i sjakk. Og det tenker man litt med disse egenskapene, jo flere fronter du kan angripe kreft fra samtidig,

jo større sjanse er det for å lykkes. Så noen har kommet med forslag på hvordan å angripe disse egenskapene. Og da tenkte jeg, kan jeg gå inn her og påvirke disse egenskapene med mer naturlige metoder, for jeg har jo ikke tilgang på disse medisinene. Så det ligger noe kraft i det å kunne kombinere, og det er det kreftklinikker som gjør nå, blant annet Care Oncology Clinic i London,

De kombinerer vanlig behandling, for eksempel lavdose selvgift med kostlivstiltak, enkelte medikamenter som de vanligvis har brukt mot andre sykdommer, og kosttilskudd blant annet. De prøver å lage en behandling som angriper for flest mulig.

sider samtidig. Og det har de god erfaring med. Ja, dette er bare så utrolig spennende, herre min. Her viser jeg deg et bilde av disse egenskapene. Det er også elegant tegnet opp i en sirkel, hvor vi ser at kreftcellene, de har evne til å være udødelige. De unngår disse signalene fra kroppen om å ta selvmord, som vi kaller for apoptose på fagspråket. De

kan dele seg for evig. Vi har kreftceller fra 50-tall som fortsatt deler seg i laboratorier. De lager sin egen blodforsyning, raner til seg blodårer. Jeg skal ikke gå gjennom alle disse

Punkt for punkt nå, men jeg har lyst til å ta for meg et punkt som er litt spennende, hvis jeg får det. Ja, veldig gjerne. Å nerde litt akkurat på det ene punktet. Vet du hva? Mine litter er elskende av deg. For det er det som kalles for at de endrer omsetningen av næringsstoffer i cellen. Eller det som heter Warburg-effekten. Det var en mann som hette Otto Warburg som vant Nobelprisen i medisin på begynnelsen av...

1900-tallet, han oppdaget at kreft omdannet næring helt annerledes enn friske celler. For hvis du husker fra studiet, så vil jo en frisk celle ta et sukkermolekyl, en glukose,

Og så går det inn i kraftverket vårt, inn i cellene, altså mitokondrien. Der blir det brent, eller det blir utnyttet sånn at vi får sånne små energimolekyler, som vi kaller for ATP, sånn at ett lite sukkemolekyl blir til 36. Sånne energipenger, om du vil. Ganske effektivt system. Men det Varborg oppdaget, var jo at kreftcellene gjør ikke det. For de har stort sett ikke kraftverkene i orden. Disse mitokondrene funker ikke da. Så kreftcellene må gjøre det på en helt annen måte,

De må gjære sukkeret. Og det virker i første gang ikke så effektivt, fordi hvis de tar et sukkermolekyl da, så blir det ikke så mange ATP av det. Sånn at måten kreftcellen gjør det på er at de tar inn mange flere sukkermolekyler da. Ja, nettopp.

Men når du ser nærmere på det, så er det ikke sikkert at det er en så stor ulempe allikevel, fordi når kreftcellen tar inn så mye mer sukker, så får den også mye mer byggestener til å bygge nye, nemlig karbon. Og det bruker kreftcellen for alt den er verdt, for å bygge nye. Og det er akkurat dette man ser da,

i den bildeteknikken som kalles PET-CT, som er et CT-bilde som man bruker for å finne spredning av kreftceller i kroppen. Da får pasienten en sprøyte med radioaktivt sukker, og så ser man at de cellene som bruker mest sukker, eller glukose da, de lyser opp på dette CT-bildet. Som tar inn mest sukker. Ja, og det er jo kreftcellene. De tar inn i hvert fall ti ganger så mye som en frisk celle, fordi de må

bruke denne gjæringen som er på en måte en mindre effektiv prosess, men det kompenserer på å ta inn flere. Og det er en sårbarhet også for kreftcellen, for det kan utnyttes hvis man begrenser det drivstoffet, nemlig som glukose eller sukker er. For de elsker hvis du har masse sukker i blodet.

Du, dette er omdiskutert. Det skal jeg si. I går var jeg på kreftforeningens nettsider, og der taler de for seg noe som heter myter om kreft. Og så skriver de dette med sukker og kreft, at det er ingen holdepunkter for at sukkerinntak får kreftceller til å vokse raskere. Der er jeg på koalisjonskurs med kreftforeningen.

Men det må være lov å være litt uenige, er det ikke det? Ja, det er sånn å få framgang og forske mer på det så vi finner svaret. Jeg skal ikke snakke ned kreftforeningen, for de gjør veldig mye bra. Men akkurat på dette punktet er vi uenige. Men sukker, Anette, jeg må spørre deg om det litt her, fordi vi vet mye om insulin og kreft.

Og dette insulinhormonet som lager seg i bukspittretten som vi har snakket om, vet du hva som særlig får det til å øke? Hva slags næringsstoff som gjør at du får mer insulin i kroppen? Ja, kan vi fortelle litt om det? Det er jo sukker. Det er sukker. Og kreftceller elsker insulin. For insulin er et anabolt hormon. Det betyr at det bygger. Når vi har overskudd på næring så bygger insulin i kroppen. Dessverre så bygger det også kreftcellene, sånn at det stimulerer vekst veldig.

Så det som skjer når insulinet øker, er at det aktiverer en signalvei, som heter noe rart som PI3K, og som igjen aktiverer noe annet rart som heter mTOR-signalvei, og dette stimulerer veldig selvvekst og celledeling da.

Et eksempel på det er sjeldens syndrom, som kalles Cowden-syndrom. De har kjempehøyt insulinnivå. Og vet du hva? Livsstils... I løpet av hele livet, hvis du har Cowden-syndrom, hvor stor sjanse du har for å få kreft? Det er en fellighet. 89 prosent. Kjempehøyt insulin, hele tiden stimuler for vekst. Så der er jo kreftforeningen her uenig, er at

Hvis de mener det ikke er holdepunktet for at høye doser sukker kan stimulere kreftvekst, så må de forklare hvorfor dette ikke skulle påvirke denne signalveien jeg nevnte med det rare navnet. Og så skal det sies for noen år siden så ville det vært veldig...

Lite politisk korrekt å snakke om sammenhengen mellom insulin og kreftutvikling. Men dette er noe av det hotteste i kreftforskningen akkurat nå. En forsker som heter Lewis Cantley, som er sjef for forskningsprosjektet på Will Cornell, han har forsket på dette i to-ti år snart, på medisiner som kan plukke sukker inn i cellen.

Han ønsker å blokkere at det kommer sukker inn i kreftcellene, og på den måten behandle kreft på den måten. Og Lewis Cantlie, han sier, «Sugar scares me». Han sier også at det er galskap at vi har pasienter på sykehus som får selvgift og samtidig får sukkertrykke. Det får være hans ord, men jeg synes at vi skal ta på alvor den forskningen som ligger til bunnen for at kreftcellene er så forskjellige fra våre friske celler, da.

og at dette er en sårbarhet som kan utnyttes. Motargumentene til dette er jo ofte at vi kan ikke sulte ut en kreftcelle ved å ikke spise sukker, og det er helt riktig. Men så er jo spørsmålet, gir det mening å gi fore opp med masse drivstoff og da gi stimuli for vekst når du har noe i kroppen som du ikke vil skal vokse da? Ja.

Men er det noe forskning som viser at hvis man reduserer inntak av sukker, eller kutter helt sukker, at det gjør større sjanse for en vellykka behandling? Finnes det noe forskning per nå? Kreftforeningen skriver at det ikke er holdepunkter for at kreften vokser mer.

Med mer sukker, men det finnes forskning på det. Blant annet Thomas Seyfried, som er i Boston. Han har skrevet en bok som heter Cancer, som heter Bulk Disease. Han har gjort forskning på mennesker som viser akkurat dette. En vekst i kreftcellene med økende glukosenivå. Og de har jo gjort det i mye dyre studier. Det har de også, ja. Det er mye av det som er dyre studier.

Men jeg tenkte, nå vi er inne på denne forskningen, at jeg skulle vise deg noe mer. Da må jeg ta fram iPaden min. Og så får vi prøve å beskrive for lytterne så godt vi kan. For her er det i rapporten vi har foran oss, så har de samlet alle bevisene på en sånn matriks, kaller de det, som er en oversikt over hvor stor sammenheng det er med forskjellige faktorer og utvikling av kreft eller beskyttelse. Hvis fargen er...

er grønn i den boksen vi skal til, så betyr det at det er stor enighet om at disse faktorene beskytter mot kreft. Ok. Og jo lysere grøntfarget, jo mindre sikker bevis er det. Og motsatt, jo rødere det blir, jo sterkere sammenheng er det mellom at den faktoren gir risiko for kreft. Du kan jo se på brustkreft hos kvinner, for eksempel. Det er en ganske god...

Sammenheng mellom at inntak av grønnsaker uten mye stivelse er grunnsiktig,

Og hva mener du da med gunstig? Det gir mindre risiko for utvikling av kreft. Ok, så dette er forebygging. Forebygging. Dette er under behandling, skjønner jeg. Men som denne komiteen sier da, disse evidensen bevisene er sterkest for forebygging. Men det er åpenbart at dette også er viktig hos de som allerede har fått kreft. Så ta med oss den, men bevisene er best for forebygging. Absolutt.

Men vi ser jo da, på en måte vi har mye data da, på hva som kan være negativt og hva som kan være positivt. Og noe av det som er mest negativt, det er blant annet mye alkohol, overvekt og faktisk høyde. Og hva tenker du er fellesnevneren mellom overvekt og høyde? Ja, det synes jeg var spesielt. Ja. Altså...

Høyde er en risikofaktor for kreft. Høyde i seg selv. Det er ganske rødt på flere kreftformer. Ja, men er det spesielt mannlige kreftformer? Nei, vi kan gå i et tall, men jeg tenker fellesnæren er vekst og vekt.

Overvekt, ja. For da kommer vi til det motsatte av det jeg nevnte i stedet med dette sjeldenes syndromet kauden, som har høyt insulin og gir masse kreft. Så har vi et annet sjeldenes syndrom som heter Laron-syndrom. Og der mangler de veksthormon, eller IGF-1. Det blir veldig kortvokstet, men det finnes omtrent ikke kreft. Så det er klart at stimul for vekst er en faktor vi må ta med her.

og som har mye med hva vi putter i oss å gjøre, men også hvor aktive vi er. Det er veldig interessant. Og i den grafen du viser nå, så er det jo alt fra bønner, til fiberrik mat, til alt mulig rart, så viser det hvordan krefttyper som responderer positivt eller negativt på det. Veldig interessant. Hvor er det man kan finne den tabellen der?

Du, den finnes på nettet da, på vcrf.org, der ligger hele rapporten. Worldcancerresearch.org Fund.org, ja. Det jeg synes var spennende, at jeg ville gjerne dykke ned i, og jeg så jo sammenhengene her, men så tenkte jeg, hvordan funker det egentlig? Hva er det de mener om det? Hvorfor da? Hvorfor virker det? Og det har de jo laget data på.

Hvor de sier at blant annet dette med overvekt, hvorfor skulle det gi kreft på en måte risiko? Ja. Og det forklarer de ganske godt. Jo, det er høyt insulin, altså stimuli for vekst. Metabolisk syndrom. Ja, det er høy grad av betennelse i kroppen, som gir både vekst, men det gir også...

hindrer denne naturlige celledøden, dette selvmordet cellene skal utføre, hvis de er skadd, sånn som en friske celle gjør. Men med høyt nivå av insulin, så får du ikke den graden av denne celledøden, som kan gi større risiko. Så de forklarer dette med hvorfor virker overvekt, og hvorfor virker økt inntak av alkohol, og hvorfor virker fysisk aktivitet motsatt, at det beskytter. Jo, trening er jo lavere insulin,

Det gir mindre betennelse, blant annet. Og nå skal vi gå inn på de rådene de gir litt mer konkret. Men det jeg har tenkt da, når jeg ser hvordan dette fungerer, for eksempel dette med at høyt insulinhormon, som vi får av sukker og mye karbohydrater, jeg vet at det er negativt, og da har jeg spurt meg selv, burde jeg ikke ta konsekvensen av det å gjøre alt jeg kan for å holde dette så lavt som mulig? Eller har det spørsmål lenge i lufta? For de har jo gitt noen råd da.

Som jeg synes er veldig bra. Hvem er de? Det er de som står bak denne rapporten. World Cancer Research Fund og American Institute for Cancer Research. Jeg så i boka til Rune Blomhoff, som er professor på Oslo Universitetssykehus, han har forsket på kreft i mange år, skrev han en bok som heter «Mat mot kreft».

Han skrev at det er et mål i Norge om å gi god veiledning i kosthold for de som har blitt syke av kreft. Jeg har ikke sett det i retningslinjen noen andre steder, men jeg tenker at det burde vi, og kanskje vi kan ta utgangspunkt i noen av disse rådene fra Norge.

rapporten vår her. Spennende. Tenkte vi kunne kikke litt på de rådene som det gir til både for å forebygge kreft, men også til de som har fått sykdommen.

årsakssammenhengene her, du nevnte dette med trening, kan gi lavere insulin, altså, kan du gå kjapt igjennom den der rapporten, for jeg synes dette er kjempeviktig, særlig for de som har fått diagnosen, eller som ønsker å forebygge, som har mye kreft i familien, eller som kjenner noen som har kreft, som kanskje har lyst til å videreformidle. Kan vi gå kjapt igjennom dette, og for dere som ikke er så interessert, jeg bare spoler over. Ja.

Når jeg leste rapporten første gang, så fikk jeg meg en aha-opplevelse, fordi jeg så jo sammenhengene som de hadde funnet i gode studier, og så tenkte jeg, hvordan virker det egentlig? Hvorfor blir det sånn? Hvorfor er overvekt så innmari? Hvorfor gir det så stor risiko da for kreft? Ja, det lurer jeg på. Og da skriver de det at det virker gjennom at du går med et høyere nivå av insulin, oftest. Det påvirker disse signalveiene, som Vitte var innom, som gir selvevekst.

Det gir også mindre grad av naturlig celledød som våre friske celler skal gjøre hvis det er skadd. Så høyt insulin hindrer det der. Det gir også økt nivå av andre hormoner som østradiol blant annet, som gir dette med denne veksten. Ja, det er østrogenderivat.

Så nevner de betennelse her også, og vi kjenner jo til det etter hvert at kronisk lavgradig betennelse er jo en risikofaktor for mange kroniske livsstilssykdommer, og deriblandt kreft. Så dette med overvekt er knyttet til høyere hormonnivåer og mer betennelse, sånn at det kan gi en kreftrisiko. Og kreftceller produserer estrogen.

Og så skal vi se etterpå hva... Nei, fettceller produserer østrogen. Fettceller produserer østrogen. Vi skal se etterpå hva slags råd det gir. Og det jeg tenkte litt var at de rådene er litt... Det er konservative, det går ikke så langt. Og når jeg så hvordan det virket, så tenkte jeg for meg selv at jeg skal gå lenger.

Det kan du si, det blir på en måte en mer eksperimentell behandling. Jeg gjør alt jeg kan for å holde insulinen i nivåene mine lave, blant annet, ved å spise litt sukker og karbohydrater. Men det er i hvert fall spennende å se hva de tenker er årsaksmekanismene. De tenker også at det er negativt med å ikke spise så mye frukt og grønt, på grunn av at du da kan få for lite av enkelte vitaminer, som jo er viktige for immunforsvaret, blant annet. Ja.

De sier at høyt inntak av melkeprodukter kan gi økt veksthormon. Det er jo på grunn av at melka vi får nå inneholder mye forskjellige hormoner. Og mye av det melka vi får er fra drektige kuer. De er gravid og har mye hormoner. Det er sikkert for lite forskning på det, men...

Jeg har lest en del om det der i det siste, og det er veldig interessant. I alle fall kan du tenke at alt som stimulerer vekst, kan dessverre også stimulere kreftcellervekst, så vi bør være forsiktige. Og melka er jo laget for å stimulere vekst. Dette med alkohol er jo et giftstoff, det gir jo direkte giftige effekter, men også betennelse, og er jo...

kanskje et av de mest kreftfrenkende stoffene vi kjenner egentlig. Og ingen vet egentlig hva som er laveste tryggnivå alkohol. Det kjenner vi ikke til, men anbefalingen i Norge er jo maks to enheter om dagen for menn og en for kvinner, men

Det kan være at det bør lavere, i hvert fall hvis du har en kreftdiagnose. Ja, og så er det jo en del forskning som viser at kanskje rødvin kan være beskyttende en småte enkelt hvis du bare drikker det av og til. Og jeg har lest mye om det, og i rødvin så har man jo flavinoida, som er antioxidanter, som er bra for oss. Men hvis man ønsker å ikke drikke alkohol, så kan man få disse an.

Gjennom andre via. Ja, sant. Så man trenger jo å drikke rødvin før å få de gode antioxidantene som rødvin gir. På et annet restferd er det atrolig rødvin som du også finner i andre ting. Mørksjokolade, kakao og sånne ting. Her beskriver vi også hvordan fysisk aktivitet virker positivt, nemlig med å redusere insulin, altså redusere vekst, redusere betense.

Og så får du svaret nå til slutt på dette med høyde, hvorfor kroppshøyde gir økt risiko for kreft. Vi ser at de som er høye har høyere nivå av veksthormon, IGF-1, som igjen stimulerer mer vekst, både kropp, men også dessverre i kreftceller. Ok, men man skal ikke gå rundt og være redd for å få kreft selv om du er høy, for det er sikkert en liten økning, men...

Som man sier her, så er det jo mye man kan gjøre for å forebygge. Absolutt. Ut fra dette her da, så kommer det med noen råd, som de har vist frem i en sånn sirkel med bilder til oss, hvor vi ser bilder av joggeskoen, nemlig de anbefaler fysisk aktivitet. Og da må jeg fortelle om noe spennende fra Danmark. Ja.

I Rikshospitalet i København har de en forskergruppe som leder seg av Pernille Høyman, som har sett på dette med kreft og trening. Da har de hatt en gruppe damer med brystkreft som gir intensiv trening, og en gruppe damer som ikke får det. Da ser de at den gruppen som får intervalltrening har lavere grad av spredning. De tror det er fordi du trigger immunforsvaret ditt med denne intensive treningen,

Det så vi også på denne oversikten fra rapporten vår i stad, at intensiv fysisk trening er kanskje enda mer effektivt enn da moderat. Det trigger noen flotte celler i mutforsvaret vårt som heter natural killer celler. Både aktiverer de, men også hjelper de litt til å finne de kreftcellene som har skjult seg, tror de. Så det er ganske spennende. Så

I forebyggende hensikt, kjempebra å være fysisk aktiv, men også når du har fått diagnosen.

Så det er første råd. Første råd. Andre råd er å få i seg nok fiber. Hvordan ville du gjort det, Annette? Altså, fiber er jo i plantemat. Så det å spise mange forskjellige planter gir mange forskjellige typer fiber. For det finnes jo ikke bare ett fiber, som jeg trodde for lenge siden.

Det er masse forskjellige typer fiber, og de virker på forskjellige måter i kroppen vår. Så det å få det gjennom mange ulike kilder, er jo en god måte. Kjempebra. Hvordan tenker du det fiberet virker? Hvordan det virker i kroppen? Ja.

Ja, blant annet så virker fiber på en veldig god måte at det gir næring til våre tarmbakterier. Ja, ikke sant? Og tarmbakteriene våre er tett knyttet til immunforsvaret våre, så mye som 70% av immunforsvaret våre ligger i eller rundt tarmen. Kjempeviktig. Og det å gi støtte og næring til disse tarmbakteriene våre viser seg å bare bli viktigere og viktigere.

Og jeg synes dette er kjempespennende svært. Jeg tenker, hvis du først har fått kreft, da vil du gjerne ha et godt immunforsvar. Ja, så fiber er viktig. Og så gir vi det rådet om at vi skal redusere veldig inntaket av fastfood og ultraprotesert mat, som da er lavt på fiber igjen, og mye sukker i det. Mye sukker, og så er det også mye...

ofte så er det mye andre kjemikale og stoffer som ikke kroppen er vant til. Og jeg bare ser for meg, sånn som jeg ser for meg det, er at vi har utviklet oss gjennom årtusener med disse parmbakteriene våre, og gitt dem noenlunde lik mat. Noen steder fikk de mer kjøtt, noen steder fikk de kun plantemat, men det var mat fra naturen. Og så plutselig de siste 40 årene, så driver vi å gi dem ting som ikke er

er mat, men som er i maten for å gjøre den petere, eller tykkere i konsistensen, bedre på smak, videre farge. Og disse tarmpakteriene har jo ikke pening på hva de skal gjøre med dette, for at evolusjon går jo veldig sakte. Så det å prøve å unngå det i størst mulig grad, er jo ikke bare heldig for, kanskje for bygging av kreft, men for alle typer lidelser, vil jeg tro.

Hva tenker du om betennelse og fastfood-kostsolder? Ja.

Studier viser at man kan få økt betennelse i kroppen og spise mye ultraprosessert mat. Blant annet er det ofte en ubalanse mellom omega-6-fettsyre som er betennelsesdrivende, og lite omega-3 som er betennelsesdempende i den type mat. Det er mye kontrovers rundt det. Det er mye uenighet.

rundt dette med omega 3 og omega 6. Hva er ditt standpunkt her? Hvis vi skal se på hva helsemyndighetene anbefaler, så er det å ha et 1-1 eller 2-1 forhold helst. Er det oppnåelig? Jeg tror det er oppnåelig, men det er ikke vanlig for mange når man går rundt med et nivå hvor det var 20 omega 6 til 1 omega 3, som kan være ganske betennelsesdrivende. Ja.

Og for å få opp omega 3. Så det er kanskje ikke nødvendigvis... Jeg lurer på hva du tenker om det, Eivind. For kanskje det er sånn at vi har nok omega 3, men at det blir så mye omega 6, at forholdet derimellom blir så stort, at det igjen kan føre til betennelse. For det er jo veldig mye omega 6 i mye av den maten vi spiser i...

fettkilder fra alle disse solsykke olje, alle disse oljene som vi spiser nå. Det er mye omega 6. Jeg prøver i hvert fall å begrense det mest mulig. Ja, og det tenker jeg at inntil vi vet mer, så det å følge helsedirektoratets råd her er...

Det er viktig, men det er også litt vanskelig. For det er så mye omega-6 i så mye. Og da kommer vi faktisk til neste råd her også. For det er å begrense inntaket av bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt. Og der er jeg litt uenig, fordi jeg tenker at bearbeidet kjøtt er greit nok. Det kan inneholde mye rart. Mens rødt kjøtt...

hvor det er dyr som er foret opp på kraftsvår, der har du den omega-6-problematikken. Jeg tror, det får stå for min regning da, men jeg tror at hvis du spiser kjøtt fra vilt, for eksempel elg, eller hjort eller regnstyr,

Så ut fra hva jeg har lest i forskningen, så tror jeg ikke det gir noe risiko for kreft, men det skal stå på min regning da. Jeg tror at dette med rødt kjøtt handler mye om hva det dyre er fora på, men jeg skal ikke si at det finnes noe bevis for det, for det er omdiskutert da. Det kommer jo sikkert litt an på hvor stor mengde da. Ja, helt klart. Mengde har noe å si.

Neste råd er at du ikke bør drikke søte drikker. Så du bør ikke satse på cola til måltidet, eller andre sukkerholdige drikker. Jeg vil si at det også vil gjelde jus. Det er klart at selv om du drikker en apelsinjus som jo gir deg C-vitaminer, og det står at det ikke er tilsatt sukker, så vil det jo være like mye sukker i den som i den colaen. Fra frukten. Så...

Søte drikker da må vi få det å redusere. Bare det å se for seg da, et glass med apelsinjuice kan inneholde 6-8 apelsiner. Et glass!

Og det er enormt mye, mange karbohydrater i 6-8 appelsiner. Du ville aldri ha klart å spise det på rappen. Og i tillegg så har man fjernet fibraen, så det er for det meste bare sukker igjen. Og det er det som er problemet. Det er ikke appelsinen. Det er mengden og hvordan det blir tilført kroppen. Og når du drikker det glasset, hvilke hormoner er det som kommer da? Det er insulin. Det er insulin. Da var det...

stimuler til vekst. Det neste punktet er å begrense alkohol, som vi har vært inn på. Og så anbefaler de faktisk ikke å ta kosttilskudd i kreftforbyggende hensikt. Og det er fordi studier

viser at det ikke nødvendigvis er så hensiktsmessig. Vi vet jo at vitaminer er kjempeviktige for kroppen for immunforsvaret, men så viser studier på tilskudd, kan vise til og med litt motsatt effekt, at det ikke er gunstig, og vi vet ikke helt hvorfor. Men sannsynligvis ...

Så vi må jo ha i oss disse vitaminene og mikronæringsstoffene, men det er sannsynligvis best å få det via ordentlig mat, tror vi. Så heller jeg nok til at hvis jeg oppdager at en pasient mangler på noe, så vil jeg nok sørge for at det blir erstattet. I de tilfellene er det nok, så jeg anbefaler et tilskudd. Det er vitaminer på vinteren. Ja.

D-vitaminer er jo en nøkkel i immunforsvaret vårt, for mange kaller jo det et hormon også. Fordi når D-vitaminer kommer og fester seg på cellen, så låses DNA-biblioteket opp i cellen, og cellen produserer det den trenger. Så immunforsvarscellen blant annet lager våpen trenger for å ta virus og bakterier. Det kan være andre celler også som får de verktøy den trenger ved D-vitaminer. Så D-vitaminer er uhyre viktig for en god immunfunksjon.

Og det har gjort forskning i Norge på dette her, blant annet på Radom Hospitalet. Og han professoren som står bak det, han anbefaler jo egentlig at vi har et sommernivå hele året. Hvis vi skal si et tall da, så er det over 100. Og det er ikke så mange som har på vinteren, hvis de ikke da får sol på seg på en eller annen måte, eller de tar litt tilskudd. Ja, så tilskudd i vintermåndene, det blir jo anbefalt.

Nå nærmer vi oss slutten på disse rådene, og det siste punktet er jeg ikke noe ekspert på, men de sier at hvis du er mor og har et barn, så skal du helst amme. Hvor lenge? Jeg er ikke noe ekspert på dette her. Det har jeg ikke gått inn i. Jeg vet ikke, men de sier jo at både for babyen å få morsmølk er positivt for utviklingen av blant annet den sunne tarmflora, men jeg tror også det handler om kvinnen, at det er positivt for kvinnehelsen, men

Dette skal jeg ikke uttale meg for sikkert om. Ja, det har skjedd at hvis man ammer barnet sitt, så har man mindre risiko for brystkreft. Ja, når du sier det, den sammenhengen så vi faktisk på den oversikten vår i sted, om disse fargene, så sto det amming. Og så var det grønt, så betyr det at man ser sammenhengen, det er positivt å amme. Det siste punktet på disse rådene er at hvis du har fått kreft, prøv å følge disse rådene. Ja.

det skulle jeg ønske han etter, at vi kunne bli enige med Norge, at vi kanskje hadde dette som et utgangspunkt. Når en som meg kom til kreftlegen sin og spurte om det var noe han kunne gjøre selv, så skulle jeg ønske at vi i hvert fall kunne gått gjennom disse rådene. For det ene er at jeg har sterk tro på at dette her kan påvirke min sykdom positivt. Men en annen ting er jo

Det aspektet å ha et prosjekt hvor du bidrar til egen helse og behandlingen av en egen sykdom, det gir masse. Det gir en følelse av kontroll, mestring, det gir et redusert stressnivå.

Faktisk har man sett at de som ikke bidrar, de får fort en følelse av hjelpeløshet, og så ser man at en følelse av hjelpeløshet gir faktisk dårligere prognoser. Som kreftpasient kan jeg bare skrive underpå at det er viktig å være med å bidra selv. Det gir jo også håp. Hvis jeg bidrar selv, så kanskje jeg kan gjøre en endring. Det er viktig å poengtere at hvis ...

man får kreft og behandling og ikke responderer, så det er jo ikke din skyld. Og det er så viktig at vi tar det ut av samtalen, for det er ofte det man møter når man gir råd, så er det noen som sier imot at du gir også skyld til pasienten hvis de ikke blir friske, og det er absolutt ikke poenget her. Og det tror jeg de som hører forstår. Jeg er nok redd for å gi falsk håp.

Jeg har jo et dilemma, for jeg har to hatter på. Det ene er at jeg er pasient, og det andre er at jeg er lege. Og som pasient kan jeg gjøre hva jeg vil. Det kan være så ekstremt jeg vil, men som lege er det jo andre krav til hva jeg sier og gir råd om, ikke sant? Fordi vi skal jo gi råd som er basert på sikker kunnskap, og det er jo bra med medisinen. At vi prøver å følge en videnskapelig standard, evidence-based medisin.

Men som pasient så fikk jeg et litt annet perspektiv, for jeg leste jo mye forskning som ikke regnes som evidence-based, altså mange småstudier som pekte på noe, og som jeg tenkte, det er synd at denne kunnskapen skal ligge brakk, fordi konklusjonen på det er at jeg har så mange år frem i tid, som Rune Blomhoff skriver i Mat mot kreft.

Vi kommer til å få denne kunnskapen om hva som virker mot kreft av mat, og den skal vi bygge stein for stein, og om noen ti år så har vi svar. Jeg følte at jeg ikke hadde den tiden. Jeg har brukt meg selv som en slags forsøkskanin. Og når jeg snakker med kreftpasientene, så pleier jeg å være veldig tydelig på hva er helt sikkert forskningsbasert, og hva er mer eksperimentelt.

Men det du har nevnt til nå er forskningsbasert. Så det er veldig greit at du deler det inn. Men hva har du som pasient gjort da, som går utover disse? Jeg er mer ekstrem enn det vi har snakket om nå. For jeg har tenkt at jeg må ta opp konsekvensene av hvordan ting henger sammen.

Altså må gjøre alt for å motvirke dette. Motvirke disse årsaksfaktorene og mekanismene. Det betyr at jeg har ikke spist en brødskive siden 2016. Jeg prøver å spise veldig, veldig lite karbohydrater, masse grønnsaker. Er du på ketogenkost? Nei, egentlig ikke lenger, men jeg har nok vært det. Ketogen betyr jo at du har et kosthold som nesten ikke har sukker. Sukker og karbohydrater er jo egentlig det samme, fordi

Stivelsen i brødet, som er karbohydrater, blir jo hakt opp til sukker i magen og flyter ut som blodsukker. Så jeg har vært ketogen, det vil si at jeg har hatt under 10 eller 5 gram karbohydrater om dagen i perioder. Det er veldig lite. Da spiser du stort sett bare egg og grønnsaker og litt fisk og kjøtt og sånn.

Men jeg kan jo godt fortelle deg hvordan min antikreftdag ser ut da. Ja, det vil jeg veldig gjerne høre. Det er interessant. Jeg åpner gjerne hvis jeg spiser frokost, så har jeg en avokado og en liten omelett, eller noe egge mat. Og omeletten krydder jeg godt med ulike krydder som jeg har lest i forskjellige studier. Hvordan krydder bruker du? Nei, jeg bruker oregano, rosmarin, gurkemeie, pepper, timian, ja.

Litt assortert, egentlig. Jeg lager egentlig en sånn kryddeblanding som jeg lett og bare heller over. Ja, og når vi snakker om krydder, her er det mye fiber. Forskjellige typer fiber som kanskje man kunne få gjennom disse typer krydder. Så da har du allerede startet dagen med mye fiber. Så vet jeg jo at krydder med den fettsyre-typen som heter terpener, det er for eksempel mynte, timian, organo, basilikum, rosmarin og sånn,

De bidrar til betennelsesdemping. Og dessuten så etter stoff i rosmarinen er vist i dyrestudier og å hemme evnet til spredning til nabovev. Så man hadde sett mye spennende med disse krydderne i småstudier, dyrestudier. Så tenker jeg, jeg kan ikke si at det er bevist, men hvorfor ikke prøve? Hvis det ikke er skadelig for meg, hvis det ikke er dyrt,

Og jeg har mange indiser på at det funker, så jeg har gjort det. Og det er ikke mye bivirkninger i det? Nei, veldig lite bivirkninger. Noen positive sideeffekter er jo at hvis du hadde fulgt disse rådene vi var gjennom i stad fra rapporten, som jo egentlig destillert er å lage mat fra bunnen med rene råvarer, unngå ultraprosessert mat og tilsatt sukker, og sørge for nok grønnsaker og fiber, og være fysioktiv.

Så det er klart at det er ikke bare positivt for en eventuelt kreftsykdom. Dette har jo kjempegode ringmirkninger for helsa de gjelder, som vil beskytte deg mot andre livsstilssykdommer. Så jeg begynner ofte med avokado, omelett, litt valnøtter kanskje. Ut fra din erfaring vil den kosten, hvis jeg passer på å ikke spise alt for mye da, men hvis en omelett og avokado ville gi noe insulinstigning, tror du?

Nei, lite. Det er jo mye fett i avokado, men det er jo karbohydrater. Om du får spist det samme med fettet, så vil ikke det gi en sånn blodsukkertopp som veldig mange andre frokoster vil gi. Så det har jeg også begynt med i de siste årene. Jeg spiser mye av det etter frokost. Holder det deg mett lenger da? Det holder meg mett lenger. Det jeg så er at når jeg spiser havregrynsgrøt, som jeg av og til gjør,

Så før at jeg skal føle meg bra på det, så spiser jeg gjerne en halv avokado først, og så tar jeg i fettkilde, i havregryn og nøtter. For det vil gjøre at jeg ikke får akkurat den der blodsukkertoppen som vi ikke vil ha, og som kanskje ikke er helt naturlig for oss. Jeg passer også på å helle olivenolje over alt jeg kan, da.

Tre dager i uka så spiser jeg ikke frokost, da har jeg en sånn mini-faste da, hvor jeg spiser først til lunsj igjen. Ellers så spiser jeg gjerne en salat til lunsj eller grønnsakssuppe. Og til middag er det grønnsaker med kjøtt, fisk eller kylling da. Helst økologisk, men det får jeg ikke til da, alltid. Og det er ikke alltid jeg spiser kvelds, men da kan det være ost, skinke...

etter annet. Jeg er ikke så fryktelig kreativ, men det jeg beskrev nå er i hvert fall veldig gjennomførbart for meg. Ja, og så er det ikke sånn, det er jo ikke ekstremt dette. Jeg har jo hatt pasienter som har fått forskjellige sykdommer som jeg vil si kanskje går ekstremt. De kjøper inn mye ny type mat fra eksotiske steder, og

bruker de såkalt superfoods i alt, og går veldig langt bort fra norsk kosthold. Og

Men når jeg tenker over hvordan det vil påvirke tarmfloraen, så er det jo sånn at vi har jo vokst opp i dette miljøet og dette klimaet, og det å gå for langt fra ditt eget miljø når det kommer til mat, tror jeg heller ikke er helt gunstig for tarmbakteriene dine. Spennende. Men det vet jeg ikke, og vi har ikke forsket på det enda, men jeg tror det er viktig at man ...

når man endrer kostholdet, at man også bruker mat fra der du er ifra. Det er kanskje der ditt indre miljø er tilpasset. Men dette er spekulasjoner, og det er ikke noe forskningssvar på det, men sånn som du spiser, så er det jo bare at du spiser regner, og så går du mindre og mindre bort.

mer og mer bort fra dette med karbohydrater. Og hvis det i tillegg har fått rent en økt, og fått litt sol på kroppen, jeg glemte å si at en god antikreftdag, den begynner med god søvn, det er ekstremt viktig. For det er også kjempeviktig for immunforsvaret ditt. Det kan vi ha en helt egen episode om. Sånn kan det se ut en dag. Jeg passer også på å drikke mye grønn te. Hvorfor drikker du grønn te?

Hvis vi skal se på ulike typer drikke, så er kanskje grønn te det jeg har forsket mest på i kreftsammenheng. Hvor det er katekiner, stoffer som kan påvirke kreft positivt. Jeg har forsket mye på prostatakreft i forhold til dette. Men også andre kreftformer. Nå måtte jeg ta meg en slurk grønn te, siden du mynte meg på det. Det du gjør også er at du hemmer...

en raring som heter nuklearfaktor kappa B, som kreftcellene bruker for å øke betennelse rundt seg. Så det er betennelsestempene. Jeg prøver å drikke noen kopper om dagen. Men er det en spesiell type grønt te? Det har blitt så fancy det her nå. Grønt te er ikke bare grønt te lenger. Det viktigste er at jeg prøver å kjøpe økologisk. Så sier man at en sånn matcha i hvert fall er god kvalitet, og så må den få lov å trekke noen minutter for å få ut de aktive stoffene. Ja.

Vanlig til er også bra Grunnen til er kanskje det beste Sånn sett Nå nærter vi skikkelig Det her synes jeg er kjempegøy Og så høllregnet det ute Så hvis dere hører litt sånn tapping Så er det bare at det er Pulle flom på Vårnebu Det er sommeren på hell Ser flom ut

Ok, jeg får vite mer. Hva gjør du når de sier at de ikke har anbefalt kosttilskudd? Jeg har jo mange pasienter som når de får en diagnose kjøper inn et arsenal av kosttilskudd. Hva gjør du? Jeg bruker nok litt. Blant annet så er jo fokuset på immunforsvaret.

Og spennende forskning fra Karolinska institutt i Stockholm viser jo at selen er jo en nøkkel for immunforsvaret. Og de har forsket på selen og kreft, og jeg er overbevist om at det er viktigst jeg tar selen. Jeg tar zink, som også er en nøkkel. Jeg tar litt andre ting også, som jeg ikke skal dra fram, fordi det er ikke så godt dokumentert. Så mer eksperimentelt da. Jeg tar en medisin som heter metformin.

Du gjør det, ja. Det gjør jeg. Siden jeg er lege, så kan jeg skrive den ut til meg selv. Grunnen til det er at det er så mange studier som viser at, og det er egentlig studier gjort på diabetes, for det er en sukkersykemedisin dette her, og så ser de at de som bruker det har lavere kreftforekomster. Dette er jo knyttet til at metformin gjør at insulinnivået synker, blodsukkernivåene synker i mindre kreftvekst, og så tror jeg ...

Det kan være grunnen til å få tarmflora, nå har jeg i hvert fall lest. Det er kjempe mye spennende forskning på metformin, og en av de mest citerte forskerne i hele verden, han bor jo i Tromsø, og hva er det han heter? Han forsker på utofagi og fasting. Åh, hva er det han heter? Skikkelig spennende fyr. Og han, jeg var nettopp i et foredrag med han over nett, der han snakker om metformin og hvordan det viser at det kanskje

hindrer aldring, at det har en god effekt på aldring. Så det er kjempespennende det her. En annen medisin som ikke er lege, en vanlig mann eller kvinne kan skaffe, som har litt lignende effekter, det er berberin, som jo er et kosttiltkudd kinesisk plante. Som kan ha lignende effekter, om ikke til og med litt sterkere. Det bruker jeg også. Og det er mulig å få tak i uten resept.

Men får du det på kost? Ja, du får det på helsekost, eller på nett da. Og da er det jo anbefalt å bruke en anerkjent produsent som produserer mye. For det er jo mange...

muligheter der ute. Jeg vet, og det er akkurat det som er når man begynner å bruke sånne her ting, så er det veldig mye rart også. Så det å bruke kosttilskudd fra folk som har peiling, og som produserer det på ordentlig vis, det er kjempeviktig. Men nå er vi i gråsonen, Annette, fordi jeg nevnte just da at disse rådene vi har gått gjennom, de er evidensbaserte. Nå er vi litt mer over den eksperimentelle gata. Ja.

Og mange pasienter med kreft som ikke har hatt effekt av vanlig behandling, de får jo gjerne, mange er heldige å få spørsmål, vil være med i en eksperimentel studie. Vi har et nytt medikament som vi gjerne vil prøve ut. Det kan ha bivirkninger, men det kan også gi, hvis du er heldig, så kan det gi gode effekter på sykdommen din. Og veldig mange blir med på det.

Og det tenker jeg at hvis vi legger det frem på den måten at dette, for eksempel berberin som jeg nevner, har vi mange små mindre studier på. Det er ikke evidensbasert. Men er du villig til å prøve det? Sannsynligvis er det ingen bivirkninger som er kjente. Ikke sant? Så vi må være ærlige på det. Men det går jo litt imot det de sier. De sier ta ikke kosttilskudd. Hva heter den rapporten der? Den heter...

Diet, Nutrition, Physical Activity and Cancer. Det er da World Cancer Research Fund og American Institute for Cancer Research. Og hvorfor gir de råd mot å ta tilskudd

Det er fordi man i enkelte studier har sett at det virker mot sin hensikt. Og det man tror kan være en av årsakene er at kreftcellene trenger også næringsstoffer. De kan forsyne seg av vitaminer, og kanskje det er gunstig for dem til og med. Så det man i alle fall ser ut til å havne på er at det kanskje mest gunstige er å få det via naturlig mat. Så jeg bruker ikke mye tilskudd, men noen få utvalgte som jeg har

sett forskning på som har overbevist meg. Skjønner. Interessant. Ok. Hvordan er treningen din? Trener du hver dag, eller? Jeg trener fire-fem ganger i uka, og jeg nevnte forskning ved det danske Rikshospitalet i stad, og det inspirerte meg til å begynne med intervalltrening, som da kan være ekstra effektivt, så det gjør jeg to ganger i uka.

Da blir man jo fort ganske god form også, hvis man holder på med det over tid. Så det er en treningsform jeg har begynt å like. Men jeg trener også styrke, og så må man jo ha noen turere og roligere økter etter hvert.

Jeg tenker at... Jeg hører rykter om at du har løpt Boston Marathon og et eller annet løp fra Moskva. Du, jeg har aldri løpt Boston, jeg har løpt Berlin noen ganger. Berlin, var det vel? Og vi hadde en kjempefin spennende tur i 2018, hvor jeg løp noen maratone fra Paris til Moskva, det stemmer det. For jeg var jo ikke noe særlig til kar når jeg var operert i 2016. Mhm.

Da kunne jeg gå 100 meter, så jeg sette meg. Det var helt elendig. Og da tenkte jeg at jeg må ha et stort håret til mål, som jeg kan strekke meg etter, som jeg kan jobbe for. Så jeg meldte meg på året etter på Berlinmarathon. Og det tenkte jeg var helt urealistisk. Men når jeg da løp i mål av Berlinmarathon, full av glede og mestringsfølelse, så tenkte jeg at jeg må gjøre noe mer. Jeg må ha et høyere mål. Så da...

Da dro jeg og en kamerat over etter til Paris. Så løp vi maraton der, frem til vi endte opp på en røde plass i Moskva. Det er ganske sprøtt å tenke på i dag. Ja. For situasjonen er så annerledes der borte. Ja. Men du er jo en ekssepsjonell fyre, Øyvind. For du har jo fått to diagnoser som er alvorlige. Og så endrer du livet så radikalt.

Men føler du når du har pasienter og du gir dem råd at de mister motivasjonen, at det blir for mye å endre? Jeg er veldig forsiktig. Jeg tror ikke det passer for alle. Jeg tror ikke det er riktig for alle å ta så veldig tak. Det er litt hvor du er i sykdommen din nå. Noen er veldig syke når det blir diagnostisert. Det kreftforeningen er opptatt av er at

På slutten av en kreftsykdom så taper man mye vekt, så kreftforeningen gir jo råd om å spise mye, gjerne sukker, for å få mest mulig energi. Men vi må se an situasjonen. Hvis du er i den siste fasen, som vi kaller for kakeksi, så er det nok ikke hensiktmessig å holde på mye med dette.

Hvis du har noe tøff selvlivsbehandling, kanskje ikke det er riktige tida. Så vi må nesten si an hver enkelt person. Hva slags diagnose har den personen? Hvor er du i forløpet? Så jeg spør litt forsiktig. Er det sånn at du ønsker å utforske mulighetene og om det er noe du kan gjøre selv? Og noen svarer nei, og det er jo helt greit. Mens andre er motiverte, og da kan vi bidra. Men jeg tenker, det viktige er at alle på diagnosetidspunktet

Det jeg brenner for da, er at alle skal få et tilbud. Og få vist...

råd om hvilke muligheter som ligger der, for det tenker jeg er en tapt mulighet per i dag. At den kunnskapen er i hvert fall tilgjengelig for alle. Ja, og så for hver og en ta et standpunkt til det selv. Jeg tenker det er helt greit å følge vanlig behandling uten å gjøre så mye ekstra. Da får du standardbehandling, det må være greit. Og så er det så flott hvis noen har behov for å bidra selv, og det tror jeg er positivt. Men

Vi må se an hver enkelt. Og det er et så viktig poeng. Og det som jeg ser hos mine pasienter er at jeg er veldig opptatt av at de skal føle dårlig smittighet, for at de ikke klarer å følge opp. For at de har nok bekymringer. Og hvis det å endre på, la oss si at de synes det er kjempevanskelig å endre på maten,

hvis det førte så mye stress at du får økt kortisol og adrenalin i kroppen, så virker det mot sin hensikt det også. For vi vil ikke ha en stress. Vi vil ikke ha en økt mengde kortisol i en sånn allerede stressfull periode.

Så det er jeg veldig opptatt av, og jeg er veldig glad for at du poengterer det, at alt er sin tid. Og kanskje kan du gjøre noe. Ikke sikkert du må gå all in. Kanskje du kan gjøre noe som har litt positiv effekt for sykdommen, eller ditt eget velvære da. Men hva har du gjort for ditt eget velvære? Altså, for du fikk jo på en måte en dødsdom den dagen du så DM-ersvaren. Jeg tenkte jo det. Ja.

Hvordan får man ned stresset i kroppen? For du har jo sikkert lest masse artikler om hvor viktig det er for helsa. Kanskje det var terapi for meg å dykke ned i dette her, dykke ned i forskningen, skrive bok om det. Ellers så er nok det mest stressreducerende tiltaket, jeg vet om det, er trening. Det får du ned, timesvis etterpå. Så hvis det er veldig stresset, så tar jeg gjerne en løpetur.

Men igjen, man må jo ikke holde på så mange økter i uka som meg. Det er et kjempeforskjell mellom å ikke bevege seg, og det å bevege seg litt. Altså, mellom null og en treningsøkt. Så der er jo faktisk den største effekten. Så alt hjelper. Og det å gå seg en tur i skogen i 20 minutter har enorme effekter. Så man trenger ikke å springe Berlin-Marathon. Nei.

Men det å gå seg en tur, det kan være kjempenyttig. Helt klart. Er det noe mer du har gjort i hverdagen? Hvis vi skal se litt overordnet på det, uten å gå i detalj på alle disse tingene jeg gjør, så handler det jo om å ta bort ting som kan virke negativt. For eksempel...

Vi snakket om giftstoffer, vi snakket om et kosthold som kanskje virker litt ugunstig, det å være inaktiv, røyk hvis du gjør det, alkohol, sånne ting, ta bort på den ene siden, og så legge til positive tiltak som

Planter, kjemikalier fra grønnsaker, krydder, grunnskiftet stoffer i frukt og bær. Du får trening, får sol, får søvn, stressreduksjon. Så på det overordnede perspektivet så handler det om det. Ta bort negative ting. Tilfør positive ting. Og så er det sånn at vi har noe som heter synergi. Og det er ikke alltid en pluss en er to. For eksempel i planteverdenen da. Disse forskjellige plantekjemikaliene.

Hvis du legger de sammen, så kan de potensiere effekten til hverandre. De kan gjøre hverandre enda mer effektive. 1 pluss 1 blir 7. 1 pluss 1 kan være mer enn 2. Ja, den effekten ser man jo også motsatt kanskje med miljøavgifter. Vi vet ikke enda, men det er et godt poeng.

Så jeg vil bare oppsummere kort her før vi skal ta de siste spørsmålene, Yvonne. Du er opptatt av at man skal følge konvensjonell behandling. Det har du selv tatt og fått. Du har vært pasient i Norsk helsevesen, og du er...

skryter jo veldig av norsk helsevesen. Det er jo det. Så det er ikke kritikk her, men du ønsker å formidle at det er verktøy vi hver og en av oss også kan få og bruke for å få en bedre helse. Og det du snakker om nå, Eivind, er

Forskning viser at det du sier, veldig mye av disse rådene, har kjempe stor effekt på andre sykdommer også. Så alt henger sammen. Alt henger sammen. Det er jo litt nye tanker om kreft nå, hvor man ikke nødvendigvis fokuserer på dette med mutasjonene som eneste årsak, men også hva som gjør at, hvis vi kaller mutasjonene et frø,

som kan vokse seg til kreft, så tenker man nå at jordsmånne, som det er frøet blir sådd i, også er kjempeviktig. Kaller det for seed-soil-teorien. Seed er frøet og soil er jordsmånne. Og alle de tingene vi har snakket om i dag, disse mulige positive tiltakene, handler om jordsmånne vårt. Og det er klart at Fedon Lindberg sa det en gang, ikke spør hvorfor folk får kreft, spør heller hvorfor noen ikke får kreft.

For det handler om jordsmålen vårt. Alle har vi jo kreftceller i kroppen i løpet av livet, men det er ikke alle som utvikler det likevel. Hvis det ikke er et fruktbart jordsmål, så vil det sannsynligvis gå bra. Jeg skal nevne, for det har vært mye frustrasjon i forskningsmiljøene, at vi har jo ikke skjønt hva som egentlig skjer, hvorfor denne sykdommen utvikler seg, blir så...

alvorlig. Så amerikanske National Cancer Institute, de lagde prosjektet i 2009, hvor de ville ha noen til å se på dette med helt nye øyne da. Og de ville ikke ha kreftforskere med på dette. De ville ha noen fra helt andre yrkesgrupper. Så de rekrutterte andre akademikere, fysikere, astrobiologer, blant annet, for å se på dette med hva er egentlig kreft. Og det synes jeg var kjempespennende, for de

Som fysiker Paul Davis sa da, ja, men vil dere ha med meg? Jeg kan jo ingenting om kreft. Flott, sa National Cancer Institute. Akkurat det vi trenger. Han var jo leden innen sitt felt. Han kunne ikke noe om kreft. Han hadde heller da ingen, hva skal vi si, bias eller bakgrunn for å... Han tok ikke med seg de gamle sannhetene, kan man si, inn. Og det som slo disse forskerne når de studerte dette i årene som gikk etterpå, var at...

Kreft er ikke en tilfeldig, uheldig ansamling av mutasjoner. Det virker ikke tilfeldig i det hele tatt. Det virker som kreft er en høyt organisert overlevelsesmekanisme hos en celle som har vært satt under stress og trussel om død over tid.

For det ville jo vært rart, vi har jo sett på dette i dag og nettet, med disse egenskapene, disse ti egenskapene hos kreftcellene som omtrent alle har til felles. Disse superegenskapene som gjør at de tåler alt hva vi koster på, det er selvgift og stråling og så videre. Det er jo veldig rart hvis det er tilfeldig da, at alle kreftceller i alle forskjellige typer svulster, i forskjellige personer, til alle tider enn med historien, skal få akkurat de samme egenskapene. Det er helt tilfeldig.

Det blir jo som å kaste masse legoklosser opp i lufta, og så faller det ned som en legoborg hver gang. Det er sannsynligvis ikke tilfeldig, tror disse forskerne. Så det de tror, er at hvis cellen blir satt under press, la oss si man røyker da, i noen år, så vil jo noen celler dø av det. Det er greit. Andre celler tåler det, overlever. Men noen celler blir utsatt for et kronisk ikke-dødelig stress over disse årene.

og gjør hva de kan for å overleve. Da tenker man det at hvis vi tror på evolusjonsteorien som kommer fra encellede organismer, og det som er felles for de er jo at de hører ikke på cellene rundt seg, de flytter seg, sprer seg altså, de vokser, de har ikke noe sånn et visst antall celledeling før de dør, de er med andre ord egoistiske.

Det forskerne tror er at lungekreftcellene gjennom evolusjonen rykker tilbake til et tidligere program som blir avdekket. Det kalles for atavisme, det å rykke tilbake, hvor de får egenskapene til encellede organismer. Kreftcellene vokser hjemme ut, de sprer seg ut,

De er udødelige, og de utnytter denne varburg-effekten. Akkurat det samme gjør en bakterie, en sopp eller andre encellede organismer. Disse egenskapene deler de. Så hvis man tenker på det sånn at kreft egentlig er hensiktsmessig overlevelsesmekanisme under stresset, som da gjennom evolusjon blir en kreftcelle, så gir det mer mening å gå til den grunnleggende årsaken som her skjer.

Røykingen da, eller kosthold for den saks skyld, jordsmålene som jeg snakker om, miljøet rundt. For vi har vært veldig fokusert på disse mutasjonene, og vi kan godt si at i lungekreft så har du en mutasjon, for eksempel AKT1, den er problemet, det må vi prøve å blokke så det ikke blir kreft. Men mutasjonen er, det er hvordan kreft blir kreft, det er ikke hvorfor.

Så det vi må gjøre her er å ta bort røyken. Den er hvorfor. Så vi fokuserer på mekanismen og ikke den grunnleggende årsaken. Så jeg synes dette er veldig spennende, og dette med å gå tilbake til et tidligere program og bli en slags enselteorganisme som da er ikke kontrollert,

Vi har jo andre eksempler på det også. Det er jo født menneskebarn med perfekte haler. Og det er klart at det er ikke et resultat av en tilfeldig oppopning av mutasjoner. Det er et eldgommelt program som ligger i oss, at vi kan utvikle en hale, men som er skrevet over av nyere programmer. De gjør den ugyldig, og så kommer det en mutasjon som gjør at den avdekkes igjen, så blir det en perfekt hale. Ikke sant?

Men det betydning for dette når det gjelder kreft, er at det er ikke bare frøet som er viktig, det er også jordsmånet. Hvis en japansk mann flytter til Hawaii, så ser vi at han får omtrent 7 ganger økt risiko for prostatakreft. Og det handler jo ikke om genene hans, ikke sant? Det handler jo om det miljøet han flytter til, eller jordsmånet da, om du vil. Og det er klart at, hva skal vi bruke den kunnskapen til? Jo, det er jo en kjempemulighet for oss da, til å kunne...

påvirke dette jordsmåndet sånn at denne mannen får mindre risiko for kreft hvis vi er klare over det. Og dette er da seed-soil-teorien, eller da frø-jordsmånd-teorien. Og jeg tror jo at vi har vært for fokuserte på det tekniske med mutasjoner, og så har vi kanskje glemt litt å gå enda lenger inn i den grunnleggende årsaken å jobbe med det.

Det er utrolig spennende. Dette er noe av det mest spennende jeg kan snakke om. Jeg er veldig, veldig takknemlig for at du tar deg tid til å dele den kunnskapen du har opparbeidet deg gjennom veldig mange år nå. Og så er jeg veldig glad for å se at du ser så frisk og vital ut. Noe gjør du i hvert fall riktig. Og det...

Vil kanskje være litt tilbakemelding på denne episoden, for at nå tenker vi litt utenfor boksen nå her. Men jeg tror at ved å kunne tørre å diskutere ting som egentlig ikke blir diskutert så mye, så vil vi kunne finne ut av flere ting fortere.

Og med forskningen så vil det skje mye i de neste ti årene, men det som man øyvindsier er at det er mye vi vet nå allerede som vi kanskje skal tørre å ta tak i. Jeg er veldig glad for at du ble med. Jeg bruker å stille mine gjester et siste spørsmål. Og det spørsmålet er som følger. Hvis du, Øyvind...

La oss si at hele livet ditt ble viska ut. Du forlot denne verden, og ingen fikk vite at du hadde levd. Men så skulle det stå igjen tre råd, eller noe som du følte var viktig for deg å formidle. Hva ville de tre rådene vært? Jeg kommer på ett råd som jeg tenker er det viktigste av alle, og det er å elske hverandre. Det er kjærligheten, og...

Du ga meg et råd om å lese boka Cured, kurert altså, på norsk. Av Jeff Rediger. Ja. Han er også lege og forsker, og har gått inn på dette med hvordan det mentale er knyttet sammen med det fysiske, helsemessige. Og kjærlighet er jo noe av det han ser på. Og hvor viktig det er med tilknytning til andre mennesker, og det å kunne gi av seg selv. Så det tror jeg blir det viktigste.

Ellers ville jeg sikkert, hvis det skulle stå i en treråd, så ville jeg vært nerd og snakket om dette med mat. Lage mat fra bunnen og til slutt da også bevege på seg. Fordi jeg tenker hvis vi hadde vært optimalt, for ikke med disse tingene, så hadde vi sluppet så mange av de problemer jeg har fått på fastlegekontoret hver dag. Og vi må jo huske på det at hvis du går tilbake i tid, så har det jo vært folkegrupper som har vært veldig friske.

som det har vært forsket på. Blant annet ureinbyggerne i USA har det gjort mye forskning på på begynnelsen av 1900-tallet. Og det var mange flere gamle. Det var jo 20 ganger så mange hundreåringer som i den hvite befolkningen, og de klarte seg selv, og de var stort sett friske. De så nesten ikke kreft. De spiste nok optimalt, og de beveget på seg. Vi skal ikke glemme det at det ligger noe kunnskap i historien her også, som vi

kunne ta med oss og gjøre oss bedre nytta i dag. Det synes jeg var veldig bra. Gode ord. Tusen takk, Eivind, for at du ble med. Takk for at jeg fikk komme. Er det et sted mine lytter kan nå deg? Du, jeg er ikke supertilgjengelig, men det vet jo mange av lytterne om at fastlegehverdagen er så travel. Også er et av krefterådene mine å stresse ned.

Da har jeg lært meg at jeg må begrense meg. Så jeg tar meg av jobben min, og ungene og familien. Og da har jeg måttet bare begrense meg til det, da. Hårdløpig. Det er flott å høre. Veldig bra.

Og da tenker jeg at hvis dere har noen spørsmål angående denne episoden, eller tilbakemeldinger som jeg er sikker på at mange har, skriv til meg under episoden på Instagram eller Facebook. Og hvis du føler at dette er en episode som er viktig for noen andre, eller som du tenker vil være nyttig for noen andre, så send den til dem, for det er sånn vi kan få ut kunnskapen. Og med det så ønsker jeg deg en kjempefin dag. Ha det godt!