273. "Når legen får kreft – og blir stemmen for det helsevesenet ikke sier" med lege Øyvind Torp
I denne episoden av Biohacking Girls intervjuer programlederne lege og forfatter Øyvind Torp. Torp deler sin historie med å få kreft, og hvordan han endret sin livsstil og tilnærming til helse. Han snakker om insulinresistens, oksidativt stress og inflammasjon som viktige faktorer i sykdomsutvikling, og gir råd om hvordan man kan forbedre helsen gjennom kosthold, trening og stressmestring.
02:04
I denne episoden snakker Øyvind Torp om kroppens signaler, helseforbedringer og viktigheten av selvopplevde endringer for å håndtere sykdom.
06:50
Kreftdiagnosen var et sjokk, men ved egenutredning oppdaget jeg to typer kreft og fokusere på komplementære tiltak for helse.
12:00
Taleren reflekterer over livsstilsvalg, hormonforstyrrelser og miljøfaktorer som bidro til hans kreftdiagnose etter ti år.
23:39
Insulinresistens er en hormonforstyrrelse forårsaket av høyt sukker- og karbohydratforbruk, og fører til diabetes og overvekt.
29:39
Oksidativt stress fra frie radikaler kan skade celler og føre til betennelse, som er en underliggende årsak til sykdom.
Transcript
Mentioned in the episode
Øyvind Torp
Fastlege, forfatter og tidligere kreftpasient. Intervjues i episoden.
Kreft
Øyvind Torp fikk to typer kreft samtidig i 2016, og dette påvirket hans syn på helse.
Selvforsvar mot sykdom
Torps bok med reseptfrie råd for bedre helse. Anbefales i episoden.
Biohacking Girls
Podcasten som intervjuer Øyvind Torp.
Oslo Skin Lab
Sponsor for podcasten, tilbyr kollagentilskudd.
The Solution
Kollagentilskudd fra Oslo Skin Lab.
FlexBeam
Sponsor for podcasten, tilbyr bærbar rødlysterapi.
Insulinresistens
En hormonforstyrrelse nevnt som en viktig faktor i sykdomsutvikling.
Oksidativt stress
Ubalanse i kroppen med for mye frie radikaler, skadelig for celler.
Inflammasjon
Betennelse, en naturlig prosess som kan bli kronisk og skadelig.
Metformin
Diabetesmiddel som kan ha en gunstig effekt på kreft.
Care Oncology Clinic
Klinikk i London som bruker metformin mot kreft.
Varburg-effekten
Måten kreftceller omdanner energi på, avhengig av sukker.
HPV-viruset
Virus som kan gi livmorhalskreft.
Kondrosarkom
Type bruskkreft som Øyvind Torp fikk.
Neuroendokrin kreft
Type kreft som Øyvind Torp fikk.
MR
Magnetisk resonansavbildning, brukt for å oppdage kreft.
CT
Computertomografi, brukt for å oppdage kreft.
PET-CT
Bildundersøkelse som bruker radioaktivt sukker for å oppdage kreft.
Norge bak fasaden
TV-program nevnt i episoden.
Kristin
Gjest på Norge bak fasaden nevnt i episoden.
Daniel Heinrich
Leder for Norsk Onkologisk Forening, nevnt i episoden.
Fedon Lindberg
Nevnt i episoden, har snakket om sukker og kreft.
Geir Stian Ulstein
Historiker som har skrevet bok sammen med Øyvind Torp.
Erik Hekseberg
Lege som er politisk aktiv, nevnt i episoden.
USA
Nevnt i forbindelse med helseministerens syn på vaksiner.
Participants
Host
Monika
Guest
Øyvind Torp
Sponsors
Oslo Skin Lab
FlexBeam
Points
Kroppen vår sender signaler til oss, og det er viktig å lytte til dem.
Vær oppmerksom på kroppens signaler for å oppdage potensielle helseproblemer tidlig.
Mange lever med frykten for at sykdom skal oppstå. Helsepersonell må ha forståelse for denne frykten.
Viktigheten av empati og forståelse i helsevesenet.
Summen av små, dårlige livsstilsvalg over tid kan føre til sykdom.
Understreker viktigheten av å ta hensyn til små endringer i livsstilen.
En følelse av mestring er knyttet til bedre prognoser og livskvalitet hos kreftpasienter.
Viktigheten av å føle at man har kontroll og mestring i møte med sykdom.
Kreftceller omdanner energi annerledes enn friske celler (Warburg-effekten).
Forklaring på hvordan kreftceller fungerer og hvorfor sukker kan være problematisk.
Claims
Det er mulig å reversere type 2-diabetes gjennom kostholdsendringer.
Basert på Øyvind Torps erfaringer og eksempler.
Metformin kan ha en gunstig effekt på kreftutvikling, men det er omdiskutert.
Basert på forskning og bruk av metformin off-label.
Helsevesenet er mer rigget for å reparere enn å forebygge sykdom.
Øyvind Torps observasjon fra hans erfaring som lege.
Det er viktig å ha to tanker i hodet samtidig: både medisinsk behandling og livsstilsendringer.
They're waking up with the sunrise love Bulletproof coffee
Velkommen til Biohacking Girls podcast, der vitenskap møter livsstil, og der vi tar kontroll over vår egen helse. Vi dykker ned i teknologi, ernæring, trening og mentale heks for å styrke kroppen sin. Det handler om å bruke naturens prinsipper for å finne balanse, energi og glede. Vi tester, utforsker og lever som vi lærer avgjørende.
for å inspirere deg til å finne din vei til et balansert og godt liv. For det alle kan få dette til, og sammen kan vi gjøre kunnskap til praksis og skape varig forandring. Er du klar for å ta steg inn i fremtiden? La oss hekke livet sammen.
Øyvind Torp, han er ikke bare fastlege, han er også forfatter, og han har tatt det skrittet å forske på egen kropp, fordi han er tidligere kreftpasient. Ja, og vi ønsker jo med vår podcast å få frem disse stemmene, disse som kan gi oss motivasjon, håp,
Det er jo derfor vi vil ha alle disse gjestene på podcasten, og Øyvind Torp er jo en av disse, for etter å ha fått denne alvorlige diagnosen, så har han da i møte med sine pasienter endret seg, og ser også at det er to tanker i hodet samtidig som kanskje kan være en lur ting når man behandler andre. Ja, for det er veldig mange som lever med at det skal oppstå sykdom, og at
Man ser jo litt sånn skrekk i aviser, og man hører alltid om noen som har fått et eller annet, og jo eldre man blir, så blir man mer ydmyk og mer redd, og da trenger man egentlig å møte helsepersonell som har forståelse for den frykten. Og i dag så deler han kunnskapen han skulle ønske at han hadde hatt både som pasient og som lege.
Når vi møter Øyvind Torp i dag, så er det en samtale om det vi kan påvirke, de tingene du kan endre på, og det skaper jo en optimisme. Det handler om kroppen vår og signalene den sender til oss, men også hvordan vi lytter til kroppen, og hvordan vi med små endringer og justeringer kan forbedre.
bygge en god helse og en kropp som er mer resilient til å tåle vind og tåle stress og tåle ultraposessert mat, stå imot de tingene som kan være fristelser for oss.
Og jeg tror jo det at jo mer vi hører av disse stemmene, jo mer kunnskap du og jeg og du som lytter får, jo sterkere blir vi. Og vi må snakke om biohacking, vi må snakke om stressmestringen, søvn og kostholdet, for det er dette som er basen vår, og det er dette som vil holde oss friske over tid. Men også, hva så skjer om livet plutselig stanser opp, og du får en sjokk beskjed?
Velkommen til ukens episode. Velkommen til oss, Øyvind Torp. Dette har vi virkelig gledet oss til, en samtale med deg. Nå har vi lest den siste boken din. Du har jo mange bøker, men den siste, Selvforsvar mot sykdom.
Reseptfrie råd fra legen. Vi bare digger den. Så nå skal vi ta et lite dykk i den. Men vi må starte litt på begynnelsen om hva som skjedde med deg, om du kan fortelle litt om din historie. Først må jeg si tusen takk for at jeg ble invitert på podcast. Det er veldig stas og gratulerer til dere med ny bok ute som selger veldig bra.
Den gleder jeg meg veldig til å lese. Tusen takk. Veldig spennende. Dere har en veldig fin podcast som bringer ut et viktig budskap, så jeg må først få lov å si takk til dere.
Og så har du rett i at jeg har ikke titt ut bok selv, den selger ikke så bra som deres, men vi mener også at vi har et viktig budskap. Grunnen til at jeg skriver bøker, det er jo delvis fordi jeg har vært opptatt av kosthold og helse, både fordi jeg er lege, jobber som spesialist i allmedisin og er fastlege,
Så jeg har vært opptatt av det i mange år. Og så ble jeg ekstra opptatt av det fordi jeg ble syk selv for noen år tilbake. Jeg fikk en kreftdiagnose og etter å ha satt meg inn i forskningen så var det ganske mange ting som jeg oppdaget som jeg ikke hadde visst fra før.
Når det gjelder tiltak du kan gjøre selv når du er alvorlig syk, som kan ha effekt. Og når jeg fikk den kunnskapen, kan du si, så ble det jo vanskelig å dra stigen opp etter seg og ikke formidle det budskapet, føler jeg. Så da endte det opp med at jeg skrev boka «Selforsvar mot kreft» i 2019.
Men tilbake til når du oppdaget kreften, kan vi ikke gå litt inn i tiden rundt dette, hva som skjedde, hvilke tegn du så, og hvordan du som lege og som menneske mottok den informasjonen på prøvene dine? Ja.
Det er jo det som er litt vanskelig med en kreftsykdom. Det er ikke alltid det er så mange tegn på det. Det er så lett å oppdage, ikke sant? En kreftsykdom rammer jo ikke fra en dag til en annen. Det er jo ofte en lang prosess over flere år hvor ting får utvikle seg. Og ofte går under radaren.
Så er det klart litt diffuse tegn er det mulig å oppdage. Jeg ble i dårligere form, sofaen ble en veldig god vent, og jeg skjønte jo ikke helt hvorfor, jeg skulle være så sliten hele tiden. Og så fikk jeg etter hvert problemer med nyresteiner som jeg ikke skjønte noe av, og så var det det ene og det andre.
og opplevde vel ikke at helsa mi var så god som den burde vært da var jeg 39 da, jeg var i 2016 så det endte jo med at det er litt press fra kona selvfølgelig, sånn er det ofte med menn de må ha litt press for å gå til legen men da fikk jeg henvist meg selv da, det er jo noe man kan gjøre når man er lege jeg vil ikke anbefale det, fordi hvis du henviser deg selv og
undersøker på deg selv, så får du jo også de svarene i inboxen din. Da må du dele med deg selv og
Jeg fikk jo noen alvorlige svar på svulster i magen og ribbein blant annet. Det måtte jeg takle midt i en travel arbeidsdag, så kom det svar i inboxen, så det var ikke så all right. Som generelt sett så tror jeg jeg kan snakke for alle kreftpasienter og si at det å få en kreftdiagnose er et ganske hardt slag. Det er
Det setter deg ut av spill. Det er et veldig sjokk, fordi vi vet jo alle hva vi forbinder med det, ikke sant? Vi tenker jo det verste. Men hvilken type kreft var dette du sier i mage og i ribbein? Kan du forklare hvilke type prognoser du så, og hvilken type kreft dette var? Altså, jeg hadde da utrolig nok to typer kreft som jeg oppdaget når jeg begynte å utrede meg selv, da.
Så det ene var et såkalt kondrosarkom, som er en type bruskkreft. Det satt i ribbein, og så var det noen sulster i bukspittkjertel, som er av en sånn neuroendokrin-type, som sannsynligvis ikke er så aggressivt. I hvert fall så har det gått bra med meg. Det begynner jo å bli noen år siden nå. Så jeg har jo gjennomgått behandling i helsevesenet vårt, operasjoner og utvikling.
og god oppfølging, som jeg er takknemlig for. Jeg er fortsatt under oppfølging, men samtidig er ikke dette noe jeg blir helt kvitt. Så for meg er det viktig å gjøre ting riktig for å ha en mest mulig robust helse, når kroppen skal være i stand selv til å kjempe best mulig tilbake mot kreftsykdom, og være mest mulig sterk i tilfelle jeg må gjennom ny behandling.
Så på dette tidspunktet så var du rett og slett din egen lege? Ja, det kan du godt si. Det hadde jeg ikke trengt å være, men du vet når du har mistenekommet noe galt så prøver du å få ting til å gå fort, og det er jo ikke alltid det gjør det i helsevesenet vårt, så det var mest for å spare tid, at jeg kunne bestille bilder på meg selv og ta det rast da.
Så jeg kunne valgt selvfølgelig å ha stått i den vanlige helsekøen, ja. Og jeg gikk jo inn i det som pasient etter hvert, og jeg har et veldig godt
Jeg synes helsevesenet vårt er bra, så jeg anbefaler folk å følge de rådene man får der. Men samtidig må vi være åpne på at det kanskje ikke er helt optimalt med alle de rådene vi får, fordi det opplevde jeg, og det vet jeg mange andre kreftpasienter opplever, er at de får beskjed om at det ikke er spesielt bra.
mye du kan gjøre selv hvis du har fått kreft og det er jeg uenig jeg mener det er potensialet for å for å gjøre komplementære tiltak og når jeg sier det så mener jeg det er forskjell på alternative tiltak og komplementære for det
kreftlegene er redde for er at du skal velge alternativt, at du skal velge bort sykehusbehandlingen og kun gå for det, og det er det de er redde for skal gå ille, ikke sant? Mens hvis du gjør tiltak som støtter opp under behandlingen din, altså gjør kroppen din sterkere da, og mer robust, så er det komplementært og det blir i tillegg til den behandlingen du kan få på sykehuset. Det er den linja jeg har lagt meg på da, å prøve å optimalisere min egen helse for å være best mulig rustet.
Dette er veldig viktig, men bare litt tilbake til når du fikk kreftdiagnosen, for du fortalte litt om symptomene. Sikkert mange som lytter her nå kunne tenke seg å vite hvilke prøver var det som gjorde at du identifiserte. Var det en MR, var det blod? Hvilke typer analyser trenger folk å tenke på for å kartlegge eventuell kreft?
Jeg tenker et godt sted å starte er jo oss fastlegen, fordi vi kan skrine for en del. Vi kan gjøre kliniske undersøkelser, vi kan ta blodprøver. Blodprøver kan noen ganger gi klu, men også bildundersøkelser bruker vi mye. Det kan være MRCT-rønken, det kan være koloskopi, gastroskopi, sånne ting som er viktige. Ofte finner vi ting da, altså vanlige undersøkelser sammen med blodprøver sammen med bildundersøkelser, da er vi veldig langt
Og hvis ikke vi finner ut av ting da, så henviser vi til mer avanserte undersøkelser og spesialister. I mitt tilfelle tok jeg blodprøver og MR. Og da kom jeg på sporet av det da. Hvor lenge tror du du har gått med dette? Jeg tror jeg har gått i mange år. Snakker du om fem år? Nei, jeg tror at en kreftsykdom vil utvikle seg over en lengre tid enn fem år. Men ikke alltid, det er jo veldig forskjell på krefttyper også. Jeg tror jeg ikke har gått med dette i mange år.
Hvis du ser tilbake i ti år, er det noe i livet ditt som du føler at du har vært spesielt utsatt for? Om det er hormonforstyrrelser, eller om det har vært noe kjemikalier der du bor, arbeidsplass? Er det noe som trigget dette, tror du? Hva er refleksjonene nå? Det er et godt spørsmål som jeg nok ikke har fasitsvare på. Men vi fant ut at en del av problemet hos meg var en genfeil.
Men det kunne ikke forklare den ene krefttypen. Det var helt uavhengig av gentveil. Da må man jo reflektere litt rundt det hva som gir kreftrisiko. Hvis jeg skal si litt generelt om det, så vet vi at det som gjør aller mest er røyking. Det gjorde jeg ikke. Det er kosthold og livsstil som blir feil over tid. Det er nummer to.
Og så er det å være eksponert for noen virus og bakterier. Vi kjenner jo til denne HPV-viruset som gir limoralskreft, som man nå håper å utrydde med vaksine.
Og så er det jo gener, men det er bare noen få prosent kanskje som er helt tett knyttet til gener. Det vi ser i danske tvillingsstudier er at i hvert fall tre fjerdeler av risikoen er nok knyttet til miljø og livsstil, mens en fjerdel kanskje handler om gener på en eller annen måte, at man er sårbar fordi man har en oppvåpning av visse gener. Så miljø og livsstil er aller viktigst.
Og når det gjelder meg da, da må man jo spørre seg, hva har jeg gjort feil? Jeg hadde jo ikke noe behov for å spørre meg, stille meg det spørsmålet, fordi jeg ville gi meg selv noen skyldfølelse, men det er klart at med refleksjoner og egen livsstil, og det har jeg lært i dag, ti år senere, så tenker jeg jo at det ikke var en optimal livsstil. Og da snakker jeg om at jeg hadde en veldig krevende og stressende jobb. Det var mye stress i livet mitt.
Jeg gikk med konstant høye stresshormoner, det er jeg ganske sikker på. Jeg sov ikke nok. Hadde for dårlig restitusjon. Jeg hadde ikke optimal kosthold, helt sikkert. For mye sukker. Alt for høyt innhold av karbohydrater, som gjorde at jeg la på meg litt sånn jevnt og trutt. Og...
I tillegg til det så drakk jeg riktig nok innenfor rådene, men når det gjelder alkohol så har jo rådene vært inntil to enhetene for menn og enheten for kvinner per dag. Jeg drakk ikke over det, men samtidig så reflekterer jeg ettertid at det kanskje likevel er for mye. Vi vet jo at alkohol er en sterk risiko for å utvikle kreftsykdom. Så jeg tror at summen av litt sånn dårlige livsstilsvalg som jeg kanskje ikke var oppmerksom på,
Og kanskje sammen med en genetisk sårbarhet og den livssituasjonen jeg var i med en veldig krevende jobb og småbarnsfar og mye stress. Jeg var ikke oppmerksom på at søvn var så viktig eller at stressmestring var så viktig. Så tror jeg kanskje summen blir sykdommen. Og det er jo ikke så rart at man ikke er klar over det, for det er jo sånn de fleste rundt en lever. Man er jo bare i en sånn lup. Godt poeng.
Men så får du da diagnosen, du er din egen lege, og jeg er litt nysgjerrig på hva var det som gjorde at du begynte å se på andre løsninger og komplementær behandling? Hva var det du tenkte da som lege med den bakgrunnen din, og at du gikk den veien? Ja, det var jo dels fordi jeg hadde vært opptatt av kosthold noen år, det hadde jeg.
Når du leser kostholdsstudier, så kommer du over sammenhengen mellom kosthold og kreft. Selv om det ikke var kreft jeg primært var interessert i, så hadde jeg stadig kommet over det. Jeg hadde noe bakgrunnsinfo der. Når kreftdiagnosen rammer meg, så er det lett å tenke på at jeg har lest om sammenhenger her,
Så da var veien litt kortere for meg til å sette meg ned og lese meg på den litteraturen. Det er det ene. Det andre er at jeg hadde en veldig sterk motivasjonsfaktor, fordi sånn som de bildene så ut å begynne med, så tenkte jeg med meg selv. Min vurdering, uten at jeg er kreftlege og uten at noen sa det, var at jeg hadde dårlig prognose. Da blir man jo litt desperat, og det var en veldig sterk driver for meg til å lese alt jeg kunne.
Og jeg har aldri vært naiv da. Jeg har aldri tenkt at ok, jeg kan spise meg fri fra kreft. Jeg har aldri tenkt de tankene der, men jeg har tenkt at ok, jeg kan gjøre det jeg kan. Hvis dette nå går dårlig da, så vil jeg kunne slå meg til ro med at jeg har gjort så godt jeg kan. Det skylder jeg familien min. Det skylder jeg meg selv. Og det ga meg en ro. Kanskje ikke...
nødvendigvis at jeg skulle overleve eller spise meg frisk, men at jeg skulle gjøre en innsats, jeg skulle kjempe, det ga en ro. Og det å oppdage flere og flere ting som til synlatene, som virker lovende og som kunne bedre min prognose, i alle fall bedre min livskvalitet, det ga en mestringsfølelse. Og nå vet vi jo det at en følelse av mestring er jo knyttet til ...
Bedre prognoser, bedre livskvalitet hos kreftpasienter, og motsatt da. En følelse av hjelpeløshet, det gir dårligere prognoser. Og hjelpeløshet er jo akkurat det man har når man får en kreftdiagnose, og bare sitter og venter på gangen på nye prøver, nye undersøkelser, nye behandlinger, føler at man ikke kan ta noe kontroll selv, da blir man hjelpeløs.
Takk for at du delte det. Jeg tror at mange som lytter på podcasten tenker at de er redde for kreft. Jeg tror veldig mange er bekymret. De fleste kreftformer er vel kanskje tilfeldige mutasjoner som skjer i celler over tid. Jeg var litt interessert i å høre litt mer om den genmutasjonen din som du har ervet som øker risiko for kreft.
Dette visste du tydeligvis ikke om. Er det tilgang på informasjon for folk som lytter til for å vite om man har en genmutasjon, eller er det noe du må kjøpe privat for å finne ut av? Nei, det vi pleier å gjøre er å gjøre en kartlegging av pasientene våre som får en diagnose i forhold til om det er noe som går igjen i slekta. Og hvis det er det, så går det an ved en del kreftformer og bestille genanalyser.
Og det er jo viktig for etterkommerne, at man får gjort det. Sånn var det for meg. Men som sagt, det tenker jeg er viktig for den ene kreftformen jeg har, som er en neuroendokrin-type, men for den andre kreftformen var det ikke knyttet til genrede helt. Den har jo ikke noen forklaring, annet enn det jeg nevner med multifaktor og gjeld.
ut fra de valgene jeg har tatt og hvordan jeg har levd. Det vil jeg tro nesten når organene er nedbrutt på en eller annen måte, at de ikke har sin optimale funksjon, at det kan trigge nye mutasjoner. Jeg vet ikke hvordan det henger sammen at du får to krefttyper på samme tid. Det er jo ikke helt ukjent det. Nei, i hvert fall hvis vi skal si det litt sånn enkelt og oversiktlig, så er det jo det at
Hvis kroppen din har en eller annen total overbelastning,
som gjør at immunforsvaret fungerer dårligere, så vil du ikke være like god stand til å bekjempe kreftceller. Det gjør jo kroppen hver dag. Det dannes jo kreftceller hver dag. Det skal immunforsvaret, og det vil immunforsvaret stort sett ta seg av. Men ved en overbelastning over tid, så gir vi kanskje ikke kroppen gode nok rammevilkår til å gjøre den jobben.
Det er viktig å først og fremst forebygge, men fra mitt perspektiv også gjøre gode tiltak når du først har fått diagnosen. Nå lever du med den ene kreften, den kommer du til å ha resten av livet, men det kan man leve godt med så lenge man har en god livsstil. Eller er du redd for at den skal blusse opp igjen?
Ja, jeg er jo redd for det, men jeg har bestemt meg for at den skal jeg overleve. Ja, flott.
Men du, i boken din så snakker du egentlig om tre tikkende bomber, og vi har hatt mye om dette på podcasten, hva var det da likevel, hvis du kan snakke om de tre hovedårsakene, bare litt sånn kort, i forhold til livsstilssykdommer med insulinresistens og lavgradig inflammasjon og dette med oksydativt stress. Hvorfor har du valgt ut akkurat de tre, og kan du bare for kort forklare hva prosessen er mot en inflammasjon og videre krefter? Ja.
Bakgrunnen til vår siste bok, Selvførstegn mot sykdom, er at jeg er litt redd for, og jeg har vært litt frustrert som lege over at jeg ofte behandler et symptom. At jeg hjelper til med å lindre et symptom, men ikke går dypt nok i forhold til hva som har gitt det symptomet utgangspunktet.
Blodtrykk for eksempel. Kommer det med høyt blodtrykk? Det er lett å skrive ut en resept på en blodtryksmedisin, og det vil jo ofte løse problemet. Men vi må jo ta oss tid til, og det er jeg redd for at vi ikke gjør, vi må ta oss tid til å utforske årsakene til at det ble et høyt blodtrykk. Sånn jeg tenker på det i forhold til de grunnleggende årsakene som ligger under overflaten og gir sykdom, jeg tenker på det som et isfjell.
Og hvis du har fått høyt blodtrykk som er et symptom som bør gjøres noe med, så er det toppen av isfjellet. Så kommer skipet ditt og støter borti den toppen. Og så prøver du å gjøre noe med den toppen. Men da må du ikke glemme at alt som ligger under toppen av isfjellet, det er jo det egentlige problemet. Og under toppen av isfjellet ligger det prosesser i kroppen som har pågått i lang, lang tid, ofte mange år.
som har gitt risiko for sykdom, og til slutt gir seg utslag i et symptom eller en sykdom. Og vi har valgt å trekke frem tre prosesser som er sentrale i sykdomsutvikling, og som henger sammen. Det må vi si. Det er ikke tre ulike... Alene? Nei, ikke sant? De henger sammen, påvirker hverandre, og er resultater av mange ting som vi utsetter oss for, og det samfunnet vi lever i. Så den dømte...
Først insulinresistens, som er et problem som kan gi en rekke sykdommer. Og hvis vi skal snakke litt om det, så er jo insulinresistens en hormonforstyrrelse som vi kan få hvis vi har et ugunstig kosthold. Og insulin er jo et hormon som ...
Det har veldig mange effekter i kroppen, men det er kanskje mest kjent at det skal hjelpe sukker overfor det blodet over i de cellene som trenger det som energi. Vi har diabetes type 1 og type 2, og de som har type 1 må sette insulinsprøyter, fordi der er cellene i bukspidskjertelen ødelagt, så de ikke kan lage insulin. Så de må ha det utenfra. Type 2 er motsatt problem, der har du alt for mye insulin, og der er vi litt inne på det
poenget her da med hormonforstyrrelsen fordi det er jo en type næringsstoff som særlig gir høyt insulin og det kan jo dere avsløre ja, ikke sant? sukker karbohydrater er jo på en måte det er egentlig det samme som sukker og de tre hovednæringsstoffene våre fett, proteiner og karbohydrater av de tre er det jo karbohydrater som gir insulin stigningen
Og karbohydrater, det finnes jo mange former da. Du nevnte sukker da, drusukker, vi har fruktsukker, melkesukker, maltsukker og så videre.
Og så er det stivelse. Den må jeg ikke glemme. Det har du i brødskiva. Pastan, ris, poteter. Og stivelse, det er også sukker. Og selv om ikke poteten smaker søtt da, så når den kommer inn i magen og blir bruttende, så blir stivelsen bruttende til sukkermolekyler. Så stivelse er bare lange kjeder med sukkermolekyler som blir bruttende. Så det smaker ikke søtt, men det blir søtt i blodet. Og hvis...
Du spiser et type kosthold som har alt for mye karbohydrater og sukker over tid. Da har ikke kroppen så mye annet valg enn å skille ut dette insulinet hele tiden for å få unna det sukkeret, for det liker ikke kroppen, og høyt blodsukker er farlig for kroppen. Så da må vi stadig skille ut insulin. Det kan ende opp i det som heter insulinresistens, fordi alt for høyt nivå over tid, da virker det dårligere. Da blir insulin mindre effektivt.
Når du var ung og frisk og slank og sprek, så tok det kanskje en insulin-enhet i blodet ditt til å frakte et sukkermolekyl over en celle. Men så begynner du å bli eldre og mer overvektig og har spist mye karbidrater og gått med ut insulinet lenge, så koster det mer. Kanskje det krever to insulinmolekyler for å frakte sukker over, og så kanskje det koster tre. Så blir det en ond sirkel.
og da får du hormonforstyrrelsen, insulinresistens, og til slutt så klarer ikke kroppen å skille ut så mye at blodsukkeret holder seg konstant, og da får du høyt blodsukker i tillegg, og det er jo da den mest verste konsekvensen av insulinresistens, kanskje er jo diabetes type 2, hvor du har høyt blodsukker som kan skade hjertesykdom, skade på nerver, nyrer og øynene, og så videre. Så det
Det er insulinresistens, og det startet kanskje tidligere enn man skulle tro. Det kan starte i 10-årene allerede. Og mange merker jo det på at de legger på seg litt hjemt og trutt. For min egen del så oppdaget jeg i 30-året at jeg har bruttet 20 kilo mer enn jeg var tidlig i 20-året. Jeg hadde ikke sett det speilet, for det var kanskje en halv kilo i året. Men ja, en kilo i året kanskje.
Så begynte jeg å tenke litt rundt det, for det er jo klart at høyt insulin, det legger man på seg. For insulin er et veldig oppbyggende hormon. Anabolt hormon. Det legger til rette for at du lager fett. Fordi når kroppen har overskuddet noe, så vil den gjerne lagre det. Så insulinet skrur på fettlagring, og så skrur det av fettforbrenning. Det er jo litt trist. Det er fordi...
når vi har overskutt på energi så vil vi bevare de dyrbare fettlagrene til senere så det med overvekt er et tegn på insulinresistens
Det er et tegn man kan se. Økt livide, overvekt, det kan være at blodtrykket øker, ofte i den samme slengen. Og så kanskje du går til legen og får oppdaget litt for blodsukker. Så det er flere tegn man kan se på det. Og insulinresistens er et veldig sentralt tema i dag i forskningen. Man har jo skjønt at det ligger til grunn for mange av livsstilssykdommene vi har i dag, både hjertekarlssykdom, kreft, diabetes og
overvekt med fler. Så det er en av de tingene under toppen av isfjellet som vi vil at folk skal være oppmerksom på. Det skriver vi om i boka våre. Prøver å forklare så enkelt som mulig. Men det er også rett og slett en hormonforstyrrelse. Også oksidativt stress. Kan vi snakke litt om det også?
Kan du gjøre det? Ja. I morgen skal jeg ha foredrag, og da har jeg tenkt å gjøre et litt kjemie- eksperiment. Da skal jeg skjære to tynne epleskiver, og så skal den ene dynkes i sitron. Og så skal vi se hva som skjer da med de epleskivene.
Jeg kan avsløre det, at den skiven som ikke er dynket i sitron, den brunes. Det er oksidiasjon som brunes, mens den som har fått sitron med masse antioxidanter, den får bli hvit. Da er vi inne på kjernen av oksidativ stress, for blant annet som...
Etter resultatet av forbrenningen vår vil kroppen frigivere noe som heter frie radikaler, og det er en naturlig prosess. Det er greit så lenge vi kan buffre opp det med våre egne oxidanter som vi lager selv.
Men dessverre kan jo dette systemet også komme i ubalanse, og det blir for mye frie radikaler. Det kan være på grunn av forurensning, det kan være på grunn av dårlig mat, stress og mange ting, røyking, alkohol. Det er uendelig med ting som kan forstyrre det systemet, og da blir det for mye frie radikaler, og summen av det kalles for oksidativ stress, og det kan skade cellene våre, det kan...
ødelegge DNA, det kan ødelegge proteiner, det kan skape betennelse, som på en måte er det neste underliggende årsaken til sykdom og plager. Så
Det er gøy med den sure citronen der, for man tenker jo at den er sur, men den omdannes jo til base når den kommer i kontakt med termene våre. Jeg har et kjøleskap her nede, et utendørs kjøleskap, utendørs kjøkken, og dette er oksidert fordi det er fukt ved stranden, så det kjøleskapet minner meg alltid på min indre kropp. Jeg kan sikkert bytte ut det kjøleskapet, men det er noe med den rusten der, så jeg tenker på når jeg spiser for mye sånn
syremat som vi har veldig mye av da som skaper dette stresset over tid og den lavgradige informasjonen som da kan resultere i. Godt eksempel altså, det er rust innrønder så det er jo på en måte måten å unngå det er jo å unngå disse faktorene som gir ubalanse og så i tillegg antioxidanter det har vi jo masse av i frukt og krønt da
Så balansere det opp igjen er viktig, slik at ikke dette isfjellet skal få lov å vokse seg så stort at det bryter overflaten og senker skipet ditt. Og da er den tredje faktoren vi har dratt fram, det er jo inflammasjon, og det er et annet ord for betennelse, som jo er en naturlig prosess i kroppen. Vi må jo ha eventiv betennelsesreaksjon, for det er jo det som skjer når vi skal legge et sår,
Da kommer betennelsesceller til, og faktorer som leverer blod av å skape skorpa der, ikke sant? Og betennelse merker vi jo da som at det blir rødt, og at det blir varmt, og hovent og vondt. Det er jo en livreddende prosess. Men poenget er jo at den prosessen skal ha skruset så fort det såret er leget, ikke sant? Og hvis den ikke gjør det, og hvis vi ...
lever under forhold eller gjør ting som gjør at vi velikeholder den betennelsesreaksjonen da, litt sånn på lavt nivå, på sparebluss, så kan det altså skade kroppen vår, og det kan gi sykdom. Og jeg sa jo at disse tre faktorene henger nøye sammen, og vi vet at
Insulinresistens, høyt insulin, det kan trigge betennelse og motsatt. Så det henger sammen. Økt betennelse kan man få ved dårlig kost. Det er ikke så vanskelig å tenke seg at giftstoffer gir betennelse i kroppen. Alkohol, tobakk, snus...
Jeg vet dere har hatt Torkel Færø på podcasten deres, og jeg er også glad i å bruke de helsedata man kan få ut fra sånne pulsklokker. Da ser vi at når vi dykker litt i dypet på folks stressnivå, så ser vi at
Den type ting gir jo veldig høy utslag på stress. Av og til, hvor vi ikke har forstått hva det handler om, så ender vi opp med at du snuser. Det er sånne ting. Mange opplever økt stress hvis de tar et glass vin på kvelden. Så må kroppen jobbe veldig hardt for å takle det om natta. Disse tingene kan gi en lavgradig betennelsestilstand. Så kosthold, stressmestring der også.
ting vi har utsatt for, giftstoffer og forurensning enkelte medisiner og så videre kan bidra til det så disse tingene henger sammen og det vi må huske på er at ting tar tid det isfjellet bygges ikke opp over en dag altså Du har lett deg nå som sommer nærme seg er det en ting vi aldri hopper over
vår daglige dose kollagen selvfølgelig. Vi snakker ikke om et hvilken som helst kollagen. Vi snakker The Solution fra Oslo Skin Lab. Det har jo blitt en litt sånn fast del av morgenrutinen i kaffen eller i smudien, i vannflasken. Det er enkelt og smakløst, og huden elsker det.
Vi har brukt det lenge nå, og det er ikke bare innbildning. Vi merker en stor forskjell. Glød, spens og en mykere følelse i huden. Ja takk! Og vet du hva? Kollagen er ikke lenger bare en kjønnhetstrend. Det er forskning i ryggen, og derfor en internasjonal biohacking-movement. Folk over hele verden bruker hydrolysert kollagen for å støtte hud, ledd og bindevevde.
Så, hvis du vil gi kroppen din et forsprang nå før sommeren, er tiden inne. Det er aldri for sent å begynne å bygge opp kollagene. Sjekk ut det solution for Oslo Skin Lab. Vi digger det, og huden vår gjør det også.
Bruk rabattkoden BIO60 for 60% på første kjøp. Er du lei av smerter eller lang restitusjonstid? Nå har vi funnet løsningen. Vi trener en del og underviser tøffe klasser. Det krever superform og balansert kropp. Vi har begge hatt utfordringer med både smerter, prolaps og Baker's sister, og noen ganger litt for lang restitusjonstid.
Ja, og nå bruker vi FlexBeam og har merket en enorm forskjell. FlexBeam er en bærbar rødlysterapi som har hjulpet oss med alt fra å dempe smerter ved prolaps til å redusere betennelse i hofte og muskler. Og vi har opplevd middelbar smertelindring nesten bedre enn parasett og raskere restitusjon.
etter støle muskler. Dette er rødt, næringsrikt lys uten bivirkninger. Apparatet stimulerer cellene til å produsere mer energi, noe som gir både smertelindring og en god følelse. Så er du på jakt etter en naturlig og effektiv måte å støtte kroppens helbredelse på, da kan du på det sterkeste anbefale Flexbeam. Det er enkelt, det er trygt og det virker. Må prøve det selv.
Opplev forskjellen og sikre deg rabatt med koden BG10 og husk at det er 60 dagers åpent kjøp. Men sånn som mitokondrene også, de også diskuteres om det er en mulig nøkkel til å forstå og behandle kreft. Og dette med metformin som har vært veldig stort i vårt miljø i alle fall for å regulere blodsukker som også kan
være brukt for å påvirke kreftutvikling. Har du noen tanker rundt det? Mitokondrene og metformin? Ja, så bra du tar opp det med mitokondri, fordi det er jo
Vi må introdusere et ord her, som jeg kaller for metabolismen, som er motoren i kroppen. Hvor alt av det du danner energi, energiomdanning, byggeceller, fjerne avfallsstoffer, celler, DNA og så videre, alle de kjemiske prosessene som foregår i kroppen for å holde deg i livet, det er metabolismen og
I sentrum av metabolismen er de små organene inni cellene helt sentrale, som du sier, mitokondrene, som er de små kraftverkene inni cellene. Og hvis ikke de er friske, så kan ikke kroppen være frisk heller. Og dårlig metabolisme og ikke optimalt fungerende mitokondrer kan føre til disse rotorsakene vi har nevnt allerede nå.
Så mitokondrien må du holde friske, og det overlapper litt med de rådene vi gir for å ta tak i rotårsakene sine ellers. Det gjelder å være fysisk aktiv, uten å overdrive kanskje, som har en balanse der med både restitusjon og trening. Det handler om lys, være ute i sola, få dagslyset inn,
Det handler også om søvn og stress og kost og disse tingene selvfølgelig, og så unngå ting som kan være skadelige for mitokondrene dine. Og så nevner du dette med medisiner, og du lurer litt på blant annet metformin og hvordan det kan ha noe å si for kreft. Det er et kjempespennende spørsmål, fordi
Metformin er jo et diabetesmiddel, en tablet, som har vært brukt i flere ti år. Og det har gjort masse forskning på det, selvfølgelig. Hundre tusenvis av pasienter i ulike studier. Ikke først og fremst mot kreft, da. Men det er klart at når man gjør studier, så vil man jo oppdage sånne tall som kreft også. Og da ser man at det kan se ut som at metformin har en gunstig effekt. At det er de som bruker det å ha mindre kreft, da.
Jeg tror det handler om flere ting, men spesielt sannsynlig er det nok at det påvirker metabolismen vår. Det motvirker insulinresistens. Hvorfor er det viktig med kreft da? Det handler jo om vekststimuler egentlig. Jeg sa jo at insulin er et oppbyggende hormon.
Så hvis du har det i blodet, så vil jo cellene kunne forsyne seg med energi og dele seg. Det gjelder jo også dessverre kreftcellene, ikke sant? Sånn at insulin virker også...
stimulerende på kreftceller, så de kan dele seg. Så dette er et oppbyggende hormon på godt og vondt. Så det å ta tak i vekststimuli, ting som gjør at kreftcellene får stimuli til vekst, det er viktig. Det kan gjøres med kosthold, men metformin er jo også antagelig derfor det virker. Det virker direkte inn mot insulinresistens og senker blodsukkeret.
Det brukes ikke i utgangspunktet mot kreft, men noen leger bruker det, og da kaller det off-label, at man bruker et medikament for noe annet enn det var tenkt for. Og der er det enkelte klinikker i utlandet som bruker det, blant annet Care Oncology Clinic i London.
som har en litt bred tilgang til kreft. De er både det vanlige, med at de kan operere og gi selvgift til lave doser, men også har de kostholdstiltak. De bruker enkelt et kosttilskudd, og så bruker de off-labelene, blant annet metformin som
En litt bred tilnærming til kreftsykdom. Vi har nok mistet motet litt i forhold til at vi finner det magiske kur for kreft. Vi tror ikke det.
Det vi tenker kanskje er litt sånn med HIV, at vi fant jo ikke noen en medisin som utrydde HIV heller og AIDS, men løsningen som gjør at folk kan leve noe vanlig liv med HIV i kroppen, det er jo å kombinere ulike medisiner og angripe det viruset fra flere fronter for å holde det i sjakk. Så det
Og fleibelmedikamenter, kosttiltak, livstiltak og vanlig sykehusbehandling sammen, kanskje det er løsningen. Hvordan kan man tenke at den varburg-effekten som de har snakket om i forhold til hvordan denne kreftdannelsen skjer og utviklet seg, kan du si litt om det? Ja, det kan jeg godt si litt om.
Et spørsmål som kreftleggene ofte får, og jeg er ganske lei av fra kreftpasientene, det er skal jeg slutte med sukker? For det har mange fått med seg at det ikke er gunstig for kreft, og da er svaret ofte at nei, det er ikke noe holdepunkt for det. Men hvis du ser på mekanismene bak, så er det ganske logisk at du skal droppe sukker.
Fordi måten en kreftcelle omdanner energi på er helt annerledes enn en frisk celle. Det handler om mitokondrene inne i cellene igjen. Det er Otto Warburg oppdaget på begynnelsen av 1900-tallet. Han var en tysk lege og forsker som forsket på kreft, blant annet. Det var at kreftcellene har ikke fungerende eller dårlig fungerende mitokondrer, så de kan ikke omdanne energi på den vanlige måten.
Det er en frisk celle som tar inn et sukkermolekyl og kjører gjennom mitokondren og lager i teorien 38 energimolekyler av det. Eller ATP som det heter. Det klarer ikke kreftcellen, for den har jo ikke mitokondren, så den må da gjære det i stedet. Eller fermentere, som det kalles. Når den tar inn et sukkermolekyl, så får den bare to energimolekyler som vi kaller ATP. Men hva gjør kreftcellen da?
Det høres ut som en ulempe at den ikke kan lage effektivt med energi, men den har kompensert ved å ta inn mye, mye mer sukker på en gang. Så den kan ta inn sikkert ti ganger så mye sukker på samme tid som en trissel. Jeg kan bruke en, så kan jeg bruke ti. Da står det jo ikke en kreftstelle med bare to energimolekyler, men over 20 da.
pluss at denne gjæringen gir en del overskuddsmateriale i form av karbon som kreftcellene bruker til å dele seg og bygge nye. Dette ser vi i kreftomsorgen i Norge, hvor vi bruker en bildundersøkelse som heter PET-CT. PET-CT er et CT-bilde, hvor man først får ingesert radioaktivt sukker inn i blodbanen sin.
Og grunnen til det er jo at i og med kreftcellene bruker så mye mer sukker enn de friske, så vil jo det radioaktive sukker lyse opp i kreftsvulsen, ikke sant? Og da har man plutselig et setebild om at man ser hvor svulsen er. Det er de stedene hvor det er mest aktiv sukkermetabolisme. Så vi vet jo det, og det er ingen som betviler heller at kreftcellene er langt mer avhengig av sukker enn friske celler.
Så motargumentet fra kreftleggene er jo, kan du sulte ut, du kan ikke sulte ut en kreftsvuls, og det er for så vidt riktig, for det vil jo alltid være sukker i blodbanen. Jeg spør meg da, men ok, gir det mening å gi alt for stor tilbud av dette sukkeret til kreftcellene, og det mener jeg er feil. Jeg er advar mot sukker ved kreft.
Det var litt sånn som hun Kristin som var gjest på Norgebagfasaden, de besøkte jo også på Biohacking Weekend som har jo vært litt del av det programmet der på TV2 hvor hun fikk beskjed av legen at nei, du kommer ikke til å overleve så du får bare gå igjen og sette deg foran TV-en som er på Netflix og drikke vin. Og da har jeg et spørsmål til deg. Lærte ikke dere dette på medisinstudiet? Det du nettopp snakket om med varboeffekten og
Ja, hvordan slukker det å virke da? Nei, det gjør vi ikke. Vi lærer ikke det, og det er heller ikke enighet om det. Sånn at du kan jo ikke benekte varvågeffekten. Det går ikke, men hvor relevant det er, det diskuteres.
Så jeg har til gode å møte en kreftlege som anerkjenner det prinsippet at man skal være forsiktig med sukker, men når du nevner Norge bak fasaden så hadde du jo tross alt invitert leder for Norsk Onkologisk Forening, Daniel Heinrich, på episoden.
Han sier det jo bra, han nevner blant annet at han ikke er imot komplementær behandling, han er imot alternativene, han er redd for det. Så det er det ene, han er for ting som kan støtte kroppen i å bekjempe kreft, og så sier han at det er omdiskutert med sukker, men at sukker gir insulinstigning, og hvis det påvirker kreftcellen, så vil den kunne vokse, sier han. Så hvis jeg tar et stort stykke kake, sier han,
så vil jo det kunne i verste fall få kreftstendene til å vokse. Så på den måten så er du jo klar over det uten at det blir oversatt til konkrete råd til kreftpasientene per i dag. Jeg må bare si at jeg har kjent Fedon Lindberg i 20 år, for vi har vært sammen på TV i forskjellige anledninger. Han har jo alltid snakket om dette. Altså for 20 år tilbake så snakket jo han om sukker i forhold til kreft. Så det er, men ja, og du har jo like teorier på dette. Ja.
Det er veldig fint å belyse alle sidene av det. Jeg er veldig glad for at vi snakker litt nøye om dette, selv om vi kanskje har gått litt ut av boken din. Så jeg vil gjerne litt tilbake til deg nå og din legepraksis. For du har jo da folk inne på ditt kontor som du ser har alle disse sykdommene, som diabetes, fedme, høyt blodtrykk, alt det vi har snakket om. Hva er det
Disse har tilfelle som gjør at de overser symptomer og går så lang tid å få utviklet disse her. Er det noe fellestrekk på det? Ja, jeg tenker jo det. Første jeg tenker på er at når jeg er i butikken, som er lunstider på hjemmekontoret dagen min, så er det ofte skoleangdom der som er der i pausen.
Og da blir jeg alltid litt lei meg, fordi det de har med seg til kassa, det er altså monster-energidrikt, det er energibarer, det er liksom... Ja, da tenker jeg, ja, det er ikke farlig i dag. Det er ikke farlig fra en dag til en annen. Det tåler vi godt, ikke sant? De fleste er slanke. Men hvis du gjentar den øvelsen der hver dag over lang tid, så har du et problem. Og det, tror jeg, er litt av problemet vårt, er at vi tenker at, ja, ja, men...
Vi gjør jo, jeg er jo ikke så unormal for alle andre, tenker vi. Jeg gjør jo som alle andre. Og så kortslutter det litt, fordi da tenker vi at det er ikke farlig. Fordi det som er normalt er ikke farlig. Men det er jo det. For vi blir jo syke. Så hvis vi gjør som alle andre, da blir vi som alle andre. Det er problemet med å anerkjenne at, jeg kaller det den bok nummer to jeg har skrevet for «Tidens tann».
Ting som ikke får alarmklokken til å ringe akutt, det overser vi. Jeg tror det er derfor vi overser det, fordi ting utvikler seg så gradvis, og kroppen kompenserer. Vi vender oss til litt høyere vekt, dårligere form,
litt økt blodtrykk vi venner oss over det for det ikke skjer fra en dag til en annen så der jeg opplever at folk virkelig våkner ja det er når de får en sykdom det er når de får et hjerteinfarkt eller en kreftsykdom da da tar man hintet
Ja, fordi vi tenker også sånn, nei, men nå har jeg blitt så gammel, det er klart jeg har litt vondt i ryggen, og det er klart jeg har litt høyere blodtrykk og sånn, jeg er jo gammel og har kolostyr. Men sånn var det jo ikke, for du har jo med deg en til Geir Stian Ulstein i boken også. Det var jo ikke sånn før, vi hadde jo ikke alle disse vondtene, og det viser seg jo at vi levde lenge. Jeg synes det var veldig interessant, for vi har alltid hørt, ja, men alle døde når de var 40 år. Men det gjorde de jo ikke.
Du, for Gæstian er jo historiker, og vi har skrevet denne boka sammen, og jeg er mot at vi skal bare akseptere at det må bli noe med alderen. Jeg hører det ofte, ja, ja, men det må jo bli noe med alderen. Men hvis vi ser tilbake, blikk tilbake i historien da, så stemmer ikke det med hvordan det har vært.
Ja, i steinalderen døde folk før de var 40. Men de døde jo ikke av hjerteinfarkt eller diabetes. De døde jo av sult eller vold eller skader. Infeksjoner. De kunne jo dø av å få en betent tannrot. Så det er snitttallet. Man må huske at det er snitttallet, for det var barnedødelighet. Barnedødelighet også, ikke minst. Ting som vi har gode tiltak for i dag, da.
Så vi blir eldre nå, men vi blir også sykere. Hvis vi skal ta et eksempel, så er jo det den amerikanske urinvandrerne, indianerne, som ble forsket på på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, der forskerne var helt slått av hvor friske de var, altså hvor vitale de gamle var, altså totale fraværet av livsstilssykdommer. Og det var jo ikke noe hjemmesykepleier på den tiden, så de gamle måtte klare seg selv.
Og de ble gamle, og de så at i indianbefolkningen så var det over 200 hundreåringer per million. Jeg tror det var 224 menn som var 100 per million, og 254 kvinner per million. Mens i den hvite befolkningen så var det en mann per million og tre kvinner per million. De ble mye eldre, og de var oppsiktsvekkende friske da.
Og de fant ingen krefttilfeller i disse undersøkelsene, selv om forfatteren bak studiene skriver at det er vel vanskelig å tro at det må vel finnes på en måte, men de kulene vi oppdaget er gode arter.
Og så er det jo også mye livsstil her. Jeg tenker litt også hvordan man lever sammen og har respekt for eldre. I dag kan man kanskje ha bestefar på besøk, så kan du spørre bestefar «Vil du ha et glass vann?» Men bør du kanskje bare komme og levere det glass vannet og servere det uten å spørre, for det er ikke noe forskjell på eldre. Jeg tror den samhørigheten også gjør at det er sælende på det nivået der, for det handler jo om å praktisere takknemlighet også.
En trettitel kan man kanskje påstå at alle sykdom og inflammasjon handler om stress og tilhørigheten eller manglende sånn. Er du enig i det? Klart det. Jeg tenker sosiale relasjoner og tilknytning er kjempe, kjempeviktig. Og som du sier, livsstil, ikke sant? De levde jo som jeger og sankere fortsatt og var mye i bevegelse, ikke sant?
Og på den tiden, i hvert fall de fleste, drakk ikke alkohol og røkte ikke, står det. Sånn at det var jo livsstilsfaktorer der, og så var det kosthold, og som du sier, sosiale relasjoner, det å være ute og disse tingene. Men hvis vi ser på dem, og det finnes andre eksempler også, så
så er det vanskelig å si at dette er helt... Altså det er klart vi eldes, vi kan ikke stoppe de prosessene, kroppen blir eldre og det skjer ting, men at vi skal godta alle disse sykdommene og plagene vi får nå, og det er jo ikke bare oss eldre heller, ikke sant? Man får kreft tidligere,
diabetes, hjerteinfarkt. Når jeg vokste opp så kalte man diabetes typ 2 for gammelmannsdiabetes, og nå ser vi det hos barn også. Det synes jeg vi ikke skal akseptere. Norges aller første bok om biohacking er ute i butikk, og vi er så utrolig takknemlige.
Den gikk rett inn på førsteplass hos Ark, og nå ligger den på andreplass på den nasjonale bestsellerlisten. Dette er jo helt magisk. Og det er takket være deg, du som lytter på podcasten vår, gjestene våre, du som kommer på kongressene våre, og du som deler reisen med oss. Det er derfor det ble bok.
I boken får du våre beste verktøy, biohacks og hverdagstips, så du kan få mer energi, bedre søvn og mer balans i livet ditt. Så løp og sikre deg biohacking der du kjøper bøker eller du kan låne den helt gratis på biblioteket.
Vi heier på deg! Men tilbake til legekontoret ditt, for nå har du veldig mye tiltak ved siden av reseptblokken din. Hvordan har du tid til å snakke med pasienten om dette? Vi hører jo om hvor utrolig dårlig tid...
leger har. Men jeg regner med at det er derfor du skriver bøker også. Ja, nei, men jeg skal jo ikke, jeg har ikke den tiden jeg ønsker. Jeg har ikke det. Jeg er travel. Jeg har 20 minutters timer. Jeg gjør så godt jeg kan. Men det er klart at de rammene der er ofte ikke nok til å ta den virkelig gode samtalen. Fordelen vår er jo at vi ser jo folk over tid. Så vi kan...
fortsette samtalen? Ja, vi kan fortsette samtalen senere men jeg prøver så godt jeg kan og opplever vel
Jeg har vel mange pasienter som er hos meg nettopp fordi de er interessert i dette også. Det blir jo litt lettere da. Men jeg er ikke ute etter å prakke noe på noen, og jeg er ute etter å hjelpe de som er motiverte. Så jeg vil først og fremst fiske etter motivasjonen.
til hver enkelt, og jeg er ikke fan av å heve pekefingeren. Av og til kan det være greit å gi en advarsel, så man måtte bli litt realitetsorientert, men den motivasjonen for endring, den må komme innfra. Og jeg tar gjerne samtalen innenfor de rammene jeg har, men systemet er nok ikke rigget for de lange, gode samtalene. Det er nok dessverre ikke. Men du, vi får også en del spørsmål. Folk som plutselig har fått beskjed om å få blodtryksmedisiner eller kolesterolsenkende medisiner, og...
Jeg synes av og til det er litt vanskelig, fordi jeg vil jo da selvfølgelig rådgi til å se på disse bakenforliggende årsakerne, men det er så mye lettere å bare tyde medisin, og folk tror på det fra
Og fremdeles, og selv om jeg kanskje prøver å forklare noe, så kommer jeg til kort. Jeg blir på en måte litt yggelig sett, og det regner jeg med at du som lege også, hvis du prøver å komme med alternative strategier. Er det et råd? Hvordan kan vi snakke dette enda høyere, både på podcasten vår og til nære relasjoner og på folk som har kommet så langt? For det er jo en sykdom når man har kommet så langt, som er i full blomst.
Jeg tenker vi må kunne ha to tanker i hodet på en gang. Nå er det jo faktisk retningslinjen vår ved blodtrykk, så er det jo å prøve livsstilsintervensjonen tre måneder først. Så vi skal jo gjøre det. Hvis det ikke er alt for høyt, da må vi inn med medisin, og så jobbe godt med livsstil i tillegg. Det jeg opplever er at folk når de får valget,
vil du prøve reseptfrie tiltak først, eller vil du gå rett på medisin for sikker skyld, og da vil jo aller fleste, det er nesten ingen som ikke ønsker å prøve selv først. Men påvirker legerne litt grann, føler du, for jeg har tilbudt statin over i sikkert 5-6 år, og legen tror jo nesten, altså jeg kommer til å få hjertene faktisk, ikke for det er så farlig, selvfølgelig er det jo ikke det, for jeg har kontroll med heksepark, men
Men likevel, jeg sitter der og føler at jeg nesten tar livet av meg selv. Jeg føler meg truet som pasient hvis jeg tenker sånn. Ikke sant? Og dette gjøres jo i beste mening, vi skal huske på det. Og det er noe med just oppi dette også. For hva hvis en pasient får en alvorlig hendelse, en hjerteinfarkt for eksempel, og så kommer de pårørende etterpå og sier ja, men du har ikke gitt statin.
og kipkolesterolsenkende, da sitter den legen litt i saksa. Så du må huske på det at legene har også en liten advokat på sin skulder, som gjør at man har et visst press for å skrive ut medisiner, i alle fall dokumentere godt at man gjør de tiltakene som er etter boka. Så det er nok litt av svaret på det. Men dette er jo også ordets makt, mener jeg da, for da man kan si at det er
her er det å rådgive deg det beste, å rådgive deg medisiner, men det er selvfølgelig alternativer. Det er måten man legger dette frem til mennesker som ikke vet bedre, og ikke har tid til å studere. Egentlig så bør jo alle bare lese mer. Lese din bok, lese vår bok, og be sin egen lege på en eller annen måte. Ja, men jeg er totalt enig. Nå har jeg kalt boka min Selvforsvar mot sykdom reseptfrie råd fra legen, men det betyr jo ikke at jeg er imot medisiner, for det kan jo være livreddende. Jeg skriver ut medisiner her.
Men et fellag også er å bare få resepten og ikke tenke på hva som har gitt dette symptomet. Så vi må ha to tanker i hodet samtidig. Og hvis legen foreslår en kolesterolsenkende medisin, så må vedkommende, mener jeg, samtidig ta den gode kost- og livsstilssamtalen for å jobbe med det grunnleggende problemet.
Men jeg liker så godt den reseptfrie råd fra legen. Jeg liker så godt den titelen. Kan du gi oss noen reseptfrie råd for disse livsstilssykdommene? Ja, det kan jeg jo. Ta blodtrykk da, for eksempel. Så i stedet for å skrive ut resept med en gang, så kan jeg jo, hvis pasienten er overvektig, så vet vi at
5 kg vektnedgang vil jo i snitt gi omtrent samme effekten som de fleste blodtryksmedisiner. Allerede der kan du oppnå samme effekt bare på den. Fysisk aktivitet. Hvis vi snakker blodtrykk, så er måleendheten for det millimeter kviks, eller noe som kjenner til. Målet i Norge er 140 over 90 eller lavere. På det bettet er det enda litt lavere enn det.
Hvis jeg sier at en blodtryksmedisin kanskje kan gi 5-6 mm kviksøl ned i snitt, så vil veknegang gi omtrent det samme. Fykskaktivitet, ja, ned 2-4. Slutt å røyke, kan gi det. Stressmestring, selvsagt, det er
Ser man jo direkte på blodtrykket at de som er stresset har høyt blodtrykk. Så det å sove godt og stresse ned er kjempeviktig. Så er det litt sånn som vi skriver i forhold til salter. Noen er saltsensitive og for dem er det riktig å trappe litt ned men mange er ikke det og kan faktisk ha litt effekt av mer kalium og magnesiumsalt. Spise grønnsaker som inneholder det.
Så det er det med blodtrykk. Der kan man faktisk komme veldig langt selv. Det er ikke sjelden at jeg plukker av blodtryksmedisiner når folk har fått til det med livsstilstiltak. Ikke alle, men mange kan få til det selv.
Når det gjelder diabetes, så ville jo jeg og andre som sier det samme blitt uglesett for noen år siden hvis vi hadde sagt at det går an å spise seg frisk av DBS type 2. Altså, det var vranglære når jeg gikk ut av medisin. Sånn ser vi jo ikke på det nå. Vi vet jo at man kan reversere en DBS type 2, fordi omtrent det eneste som gir blodsukkerstigning er jo karbohydrater.
Og store mengder proteiner, men proteiner trenger man ikke tenke så mye på. Så hvis man får god guiding til å spise et sunt laukarbokosthold når man har diabetes type 2, så kan man jo faktisk i teorien spise seg frisk. Jeg har et eksempel i boka som bare illustrerer det der. Det er en mann jeg møtte som hadde hatt diabetes lenge og spiste et normalt norsk kosthold.
Og da var det, når vi gikk inn i det, det var rett og slett brødskjøver til frokost, to brødskjøver og et glass melk, det var baguette til lunsj med et glass jus. Så var det vanlig middag med poteter, og så var det kveldsmat med brødskjøver og melk igjen. Og et epple til middag, sånn som vi regna på alt dette her. Og da tok vi ikke med utseilser, tok ikke med snacks, tok ikke med godteri.
Eller hva han drakk av andre søtedrikker, men bare det da. Da endte vi på at han hadde i seg 246 gram karbohydrater om dagen, og hvis vi regner om det er sukkerbiter, som er litt lett å forstå, så er det 123. Og hvis du har i deg 123 sukkerbiter om dagen og har problemer med blodsukkeret ditt, så blir du ikke frisk.
Så det kan være veldig skadelig, og det var jo grunnen til at han hadde fått en del senkomplikasjoner i form av at han måtte amputere et ben blant annet.
Så når han snudde om på det, og begynte å spise noe med lett til frokost, salat til lunsj, han droppet potetene til middag, så har han spist andre grønnsaker i stedet. Og litt sånn ost og skinke, eller noen nøtter eller noe sånt til kvelden, så var han jo nede bare på noen få sukkerbitter. Han har kuttet 120 sukkerbitter om dagen, ikke sant? Det er klart at det gjør underverker for ME diabetes.
Allerede vet vi at kroppen har alltid noen sukkerbiter liggende med sukker tilgjengelig for oss, men vi er jo på en måte litt omranglerte. Jo mer kunnskap vi får om type ketose og lavkarbokosthold, jo mer er vi endringsvilje og kan jobbe mot den litt ultraprosesserte negative trenden som er på matfronten i dag. Da må vi jo tenke, er det en spesiell kostholdsplan du tenker er gunnsig?
Så du servel anbefaler? Jeg tenker for det første så er det ikke one size fits all. Dette må skreddersyd, syns og kostrådene våre
De kan nok være riktige for noen, men for mange er det jo de ikke. For det er jo veldig forskjell på en sprek 16-åring som er slank og en mann på 70 som er overviktig og har diabetes. Når det står at 45-60% av kostholdet kan være karbohydrater, så kan den ungdommen tåle det i hvert fall en stund. Men
Den eldre mannen tåler ikke det. Sånn at det er ikke vannsakfisthold. Det her må skreddesjus være enkelt. Altså være enkelts utgangspunkt, være enkelts eventuelle sykdommer og utfordringer ellers. Men jeg tenker jo ofte at vi trenger jo ikke gjøre det så komplisert. Så man kommer ekstremt langt med tre grep. Og det første grepet er jo å lage mat fra bånd. Det er å spise rent kjøtt, fisk eller kylling eller egg da.
Med masse grønnsaker til. Hvis man har sukkersyke eller problemer med overvekt, så kanskje droppe potet, droppe pasta og ris og for mye brød. Men å lage mat fra bånd, regne matvarer og masse grønnsaker, allerede der har man ryddet unna mange av rotorsakene til sykdom.
Hvis man får til det, selv om det er litt mer tidkrevende og kanskje litt mer kostbart hvis man ikke er veldig kreativ, så er man langt. Grep nummer to er å være fysisk aktiv. Da tenker jeg ikke nødvendigvis på å løpe marathon eller intervall hele tiden, men det å faktisk røre på seg litt hver dag er masse å si.
Og grep nummer tre er å prioritere søvn. Som gjør at kroppen får stresset ned, ikke går med høye stresshormoner, som påvirker blodsukker og restitusjon. Tre enkle grep kan gjøre masse. Vi trenger ikke gjøre det mer komplisert, men samtidig tenker jeg at vi må skreddeskyte hver enkelt utgangspunkt.
Det er jo en fin ramme, og så innen den rammen så må man jo passe på det som passer for hver enkelt som du snakker om. Det er jo kjempebra. Og ta hensyn til disse inflammatoriske oljene og ultraprosessert mat, og da er det liksom, du legger til noe og du fjerner noe, så det er en sånn type god balanse. Men ser du noen reelle endringer i helsevesenet når det gjelder forebygging?
Ja, du vet, vi er jo oppfordret til å drive med forebygging, men jeg opplever vel at helsevesenet er rigget for å reparere mer enn å forebygge dessverre.
Det var en artikkel i tidsskriften for Leggforeningen, der var det en frustrert person som skrev en veldig fin artikkel. Han fremla dette med trening som medisin, og sa at hvis trening faktisk hadde vært en medisin, så hadde han jo slått alle andre medisiner ned støvla, så effektivt er det. Han var frustrert fordi han opplever at vi sitter i en lekkbåt og øser og øser helsevesenet vårt, men det blir jo aldri tomt.
Det hadde jo vært mye mer effektivt å tette det hullet, og det er jo forebygging i praksis, i stedet for å bare
Om det er noen endringer, det tror jeg det er. Når jeg begynte som lege, så fikk jo diabetespasientene blant annet, de var ikke så fokus på karbohydrater den gangen, og de kunne spise hva de ville så lenge de satt nok insulin eller tok medisin. Men det har nok endret seg at folk, nå er det mer...
gi råd om hva slags type mat som gir høyest blodsukkerstigning og så videre. Så jeg opplever at det endrer seg, men jeg skulle nok ønske at vi kunne forebygge mer, og det tror jeg vi må. Fordi det er det mange som har fått føle på kroppen, at helsevesenet er litt i knestående, det er lange helsekør, det er langt større etterpørsel enn det vi kan levere på.
Vi har eldrebølgen, så det blir ikke mindre sykdommer i årene som kommer. Så jeg tror det er riktig å ta politiske grep som kan sørge for at vi tar mer ansvar selv. At vi kanskje ovenifra kan gjøre tiltak og gi retningslinjer som gjør at hver enkelt tar mer ansvar for egen helse og hverandre.
Jeg tenker at kostrådene er et godt instrument, men dessverre treffer det ikke alle. Du er jo politisk aktiv selv. Hvordan kan man få til endring? Hva tror du er mulig å gjøre? Jeg tenker at man får bruke de grepene som er tilgjengelige. Man kunne lagt på større avgifter på sukker, blant annet. Man kunne hatt kampanjer som fokuserte på hvor skadelig ultaprosessert mat er over tid.
Og igjen, det er ikke farlig. Du kan spise det i dag, det går fint. Men det er det å gjenta den øvelsen og ha en sånn vane med ultraprocessert mat over tid. Det var ikke engang nevnt i kostrådene. Det er ikke fokusert på. Sånn at det er et kjempeviktig tiltak å gi retningslinjer i forhold til kostholdet og bruke avgiftspolitikken og gjøre sunn mat billigere og usunn mat dyrere. Det tror jeg kan være...
effektive grep, i tillegg til kampanjer som opplyser folket, rett og slett. Vi har jo snakket litt med doktor Erik Hekseberg, og han er jo politisk, og han vil inn på Stortinget, og sånne ting, det kan jo hjelpe å få noen sånne leger med disse stemmene. Hva tenker du om det? Ja,
Det tenker jeg absolutt. Vi er heldige å leve i et demokrati, og det er måten vi kan få frem stemmene våre på, ved å stemme på Erik Hekseberg og andre som tør å heve stemmen og gjøre meningene sine kjent. Så det er viktig. Det mener jeg.
Hva tenker du om helseministeren i USA? Akkurat nå har du noen refleksjoner rundt hvordan det går. Nei, jeg har egentlig ikke det, for jeg har ikke så god oversikt over. Også har jeg skjønt at han har litt nye perspektiver i forhold til, hva skal vi si, en mer...
konvensjonell helseminister som han har hatt før. Så det blir spennende å se. Han får nok en del kritikk for denne vaksineskepsisen sin, så vi får se hvordan han navigerer det. Men det kan jo virke som han har noen banebrytende ideer. Nå vet jeg ikke om det er riktige ideer, men jeg vet at noe må gjøres i USA, fordi
helsa til den amerikanske befolkningen, den er dårlig. Og når vi snakker om rotorsaker til sykdom, så er det jo ekstreme nivåer av blant annet insulinresistens, overvekt, diabetes, og det går ikke riktig veien, så det er klart at de må gjøre noe blant annet for å
bøte på helseplagen og de kostnader som det faktisk innmærker for dem. Og det er jo det litt Erik Hegseberg er inne på også, for det er veldig mange av disse udiagnostiserte MUPS-tilstandene da som ikke får den samme oppmerksomheten. Samtidig så er det et økonomisk spørsmål hvor mange som er uføre og trenger penger fra staten
så her må dere komme inn i en balanse og ned, og det er jo veldig stort arbeid å grave ned i den hjørna der for å komme og få en bedre helsebalanse i Norge men vi må ikke gi opp vi må gjøre det likevel selv om det er en tung vei og mye som blir motarbeidet selvfølgelig, for det er mye penger bak dette her også, så vi må bare ja, men nei dette har vært
veldig interessant. Jeg synes det var en veldig fin samtale. Du er selvfølgelig utrolig kunnskapsrik og reflektert, og så deler du med din egen erfaring og historie. Men er det noe spesielt helt på slutten du har lyst til å si til lytterne våre? De kan være friske, de kan være biohackere, de kan ha pårørende, de kan føle symptomer. Er det noen kjøreregler helt til slutt du har lyst til å oppsummere med? Både litt filosofisk og litt fra et mentalt perspektiv også. Ja, altså det er
Jeg har mange gode samtaler med om pasientene mine. Jeg opplever at de fleste vil gjøre ting for å bedre helsa si. Men det lønner seg nok ikke å gape opp over for mye med en gang. Ta små skritt frem mot en bedre helse. Så det vi ofte gjør, det er jo å sette opp en prioriteringsliste. Hva er viktigst for deg å begynne med? For mange er det å kanskje ta bort snacks, kanskje holde det til lørdagen da.
Eller at vi begynner å jobbe med frokosten og endrer litt på den, og neste gang tar vi kanskje lunsjen og snakker om det. Litt sånn gradvis økning av fysisk aktivitet. Jobbe litt sånn jevnt og trutt. Alliere seg med en god helseperson. Fastlegen, hvis vedkommende er interessert i sånne ting. Og ta små grep. Fordi det er jo sånn, når du får til en ting, ja da har du motivasjonen til å ta neste steg, ikke sant? I stedet for å bli...
Ja, motløs og demotivert fordi man skal gjøre alt for mye på en gang. Det er klart det tar tid å utvikle sykdom, det tar tid å bli frisk, men for hvert gode steg du tar så går du i riktig retning. Så begynn forsiktig, lag en plan, alleier deg med en god helseperson og ha et prosjekt over tid som sikrer deg bedre helse.
Nydelig. Og så vil jeg bare legge til, les selvforsvar mot sykedom. Der får du veldig mye bra informasjon. Dette har vært kjempebra, Øyvind. Tusen takk for alt du har delt. Ja, takk skal dere ha. Det var kjempespennende å snakke med dere, og det er så hyggelig med folk som
kan noe og er engasjert da er det lett takk til Tabe som et kompliment tusen hjertelig takk for at du kom takk for meg
Det var Øyvind Torp som er norsk lege og forfatter. Han har skrevet mange bøker som kan hjelpe oss til både å styrke helsen gjennom forskjellige endringer vi har i livet. Vi vet jo aldri når sykdom oppstår, og allermest hvordan man kan være bevisst i forkant av en eventuell diagnose.
Monika, jeg begynner å få større og større håp for helsen i Norge. Jeg synes det er flere og flere leger nå som tør å snakke litt utenfor og tør å ha disse to tankene i hodet samtidig som Øyvind har. Han må jo ha de lengste listene på fastlegekontoret sitt. Hvem er det som ikke vil gå til han? Nei.
Det er fantastisk, og måten han møter pasientene på er jo annerledes etter han selv fikk kreftdiagnose i 2016. Det hører vi jo når vi snakker sammen med han. Og alle de gode strategiene og de triggerene som er brølerne som skal være det sparsomme på. Og ikke minst huske at det
sykdom starter ikke nå. Det er ikke den dagen du sitter på kontoret for å vite at du har fått en diagnose. Det startet for veldig mange år siden, og det er hele poenget med vår podcast, at man skal nå ut til deg, så du kan ta de små grepene og gjøre endringene reelle i livet ditt. Jeg vet hva jeg skal ønske. Vi hadde de
De som går på ungdomsskolen, som lyttere, som hørte hva vi snakket om når vi ser hva de kjøper til lunch. Jeg skal ønske de hørte på vår podcast og tenkte litt lenge fremover. Ja. Men bøkene hans finner du på alle bokhandlere og den siste som heter Selvforsvar mot sykdom. Så vi skal legge linker til hvor du finner eventor og håper du har det en inspirerende og lærerik og kanskje litt optimistisk reise sammen med oss. Happy biohacking!