#190. Inflammasjon, oksidativt stress, insulinresistent og veien til å forebygge og muligens reversere sykdom. Med lege Øyvind Torp.
Lege Anette Dragland intervjuer lege Øyvind Torp i podcasten "Leger om livet". De diskuterer forebygging og potensiell reversering av livsstilssykdommer ved å fokusere på insulinresistens, oksidativt stress og inflammasjon. Torp fremhever viktigheten av kosthold, fysisk aktivitet og søvn. Han bruker metaforen om en forurenset innsjø for å illustrere hvordan man må angripe rotårsakene til sykdom.
02:08
En lege reflekterer over viktigheten av forebygging og livsstil etter egen erfaring med sykdom, og kritiserer helsevesenets fokus på behandling fremfor forebygging.
11:39
Diabetes type 2 og hjerteinfarkt skyldes livsstilsvalg, og forskningen viser at sunn livsstil kan forlenge livet betydelig.
17:31
Mitokondrienes helse er avgjørende for metabolsk velvære, og deres svikt kan føre til alvorlige livsstilssykdommer.
33:45
Levensendringer kan reversere sykdommer ved å adressere rotårsakene, som stress og insulinresistens, for bedre helse.
42:28
Podcasten diskuterer hvordan mitokondriell funksjon og livsstilsvalg kan påvirke både psykisk og fysisk helse.
Transkript
Nævnt i episoden
Øyvind Torp
Lege, spesialist i allmennmedisin, forfatter av "Selvforsvar mot sykdom", intervjuobjekt.
Anette Dragland
Lege, podkastvert "Leger om livet".
Selvforsvar mot sykdom
Bok av Øyvind Torp, diskutert i intervjuet.
Selvforsvar mot kreft
Tidligere bok av Øyvind Torp.
Selvforsvar mot overvekt
Tidligere bok av Øyvind Torp.
Geir Stian Ulstein
Forfatter og historiker, medforfatter av "Selvforsvar mot sykdom".
Leger om livet
Tittel på podcasten.
#190. Inflammasjon, oksidativt stress, insulinresistent og veien til å forebygge og muligens reversere sykdom. Med lege Øyvind Torp.
Episodetittel.
Insulinresistens
Et av de tre viktigste områdene som diskuteres.
Oksidativt stress
Et av de tre viktigste områdene som diskuteres.
Inflammasjon
Et av de tre viktigste områdene som diskuteres.
Diabetes type 2
Livsstilssykdom diskutert i intervjuet.
Kreft
Livsstilssykdom diskutert i intervjuet.
Hjerteinfarkt
Livsstilssykdom diskutert i intervjuet.
BMJ Oncology
Tidsskrift som nevnes i intervjuet.
Tidsskriftet for Den norske legeforening
Tidsskrift nevnt i intervjuet
Metabolsk syndrom
Tilstand forårsaket av svikt i metabolismen.
Mitokondrier
Cellenes kraftverk, viktig for metabolismen.
Ultraprosessert mat
Matvarer som bidrar til inflammasjon.
Omega-3 fettsyrer
Viktige fettsyrer for å motvirke inflammasjon.
Omega-6 fettsyrer
Fettsyrer som kan drive inflammasjon.
Autoimmunsykdom
Sykdommer hvor immunforsvaret angriper kroppens egne celler.
Cøliaki
Autoimmun sykdom utløst av gluten.
Metabolsk psykiatri
Nytt felt innen psykiatri som fokuserer på metabolismens rolle i psykiske sykdommer.
Change Your Diet, Change Your Mind
Bok av Georgia Ede, nevnt i intervjuet.
Georgia Ede
Psykiater, forfatter av "Change Your Diet, Change Your Mind".
Harvard
Universitet nevnt i forbindelse med forskning på mitokondriefunksjon.
Deltagere
Host
Anette Dragland
Guest
Øyvind Torp
Point
Vi har mye større muligheter til å påvirke helsa vår selv enn vi skulle tro.
Dette er et viktig budskap som gjentas flere ganger i transkriptet.
Sykdom er toppen av et isfjell; vi må adressere de underliggende årsakene.
En metafor som illustrerer viktigheten av å se på de underliggende årsakene til sykdom.
Det er ikke naturlig for en 40-åring å utvikle kreft, for en 50-åring å utvikle diabetes, eller for en 60-åring å få hjerteinfarkt.
En provoserende påstand som utfordrer vanlige oppfatninger om aldring og sykdom.
Kreft blant folk under 50 år har økt med 79 prosent de siste 30 årene.
En skremmende statistikk som understreker viktigheten av kreftforebygging.
Kroppen vår har en utrolig evne til å bli kvitt infeksjoner, immunforsvaret vårt er et kraftverk uten like hvis man tilrettelegger.
Et positivt budskap om kroppens evne til selvhelbredelse.
Påstande
4 av 10 nordmenn utvikler kreft innen de fyller 80 år.
En statistikk som understreker den høye forekomsten av kreft i Norge.
Økningen i kreft blant folk under 50 år kan ikke forklares med økt levealder alene.
En påstand som støttes av forskning fra BMJ Oncology.
Insulinresistens er en av de viktigste rotorsakene til mange livsstilssykdommer.
En påstand som støttes av forskning og erfaring.
Det er mulig å reversere type 2-diabetes gjennom livsstilsendringer.
En påstand som gjenspeiler en økende trend innen helseforskning.
Kropp og sinn er ikke to helt atskilte systemer.
En påstand som understreker viktigheten av å se på helheten når man behandler sykdom.
Lignende
Loader
Hjertelig velkommen til podkasten Leger om livet. Mitt navn er Anette Dragland, jeg er utdannet lege og har laget denne podkasten for å gjøre nyttig, god og spennende kunnskap om kropp, helse og sinn lett tilgjengelig for oss alle. Med meg i dag har jeg spesialist i allmenn medisin, Øyvind Torp.
Han har sideutdanning i psykiatri og videreutdanning i kognitiv terapi. Han har tidligere utgitt bøkene Selvforsvar mot kreft og Selvforsvar mot overvekt. Og har nå gitt ut boka Selvforsvar mot sykdom sammen med forfatter og historiker Geir Stian Ulstein. Og Øyvind, han har vært i podcasten min i, jeg tror det var tilbake i 2022 faktisk. Og den episoden der, det er den lengste episoden jeg har hatt tid til.
Fremdeles. Og jeg tror det er en av de mest lyttede podkodeepisodene jeg har hatt. Du traff virkelig en nerve. Det var hyggelig. Hjertelig velkommen. Tusen takk, Annette. Hyggelig å være tilbake. Skikkelig hyggelig at vi fikk dette til, Yvian. Og gratulerer med bok, Selvforsvaret mot sykdom. Kan du legge i det? Jo, tusen takk for det.
Selvforsvar mot sykdom, det går vel en rød tråd gjennom. Selvforsvar mot kreft og gjennom selvforsvar mot overvekt og denne litt mer generelle selvforsvar mot sykdom. Det handler mye om grep du kan gjøre selv for å bevare helsa di, eller å behandle sykdom hvis du først har fått det. Ja, for det er ikke sånn at har man blitt syk så må man leve med det.
Jeg tror at det i alle fall er slik at vi har mye større muligheter til å påvirke helsa vår selv enn vi skulle tro. Undertitlet på denne boka er «Reseptfrie råd fra legen». Og i det ligger jo at det er mange grep vi kan ta selv, som mange kanskje ikke er klare over, og som vi kanskje ikke gjør i tide, for vi ser ikke de små grepene.
Tegnene kanskje tider til at sykdom er underveis. Så det ønsker vi å åpne opp folks øyne litt på. Men hvorfor er du så interessert i det? Du er fastlege, du er utdannet lege, men du er jo veldig opptatt av forebyggandes behandling. Hva så førte deg inn på disse sporene? Ja, det er jo delt selvfølgelig fordi...
Jeg har det yrke jeg har, men også fordi jeg har en sykdomshistorie der jeg fikk en kreftdiagnose hverdagen år siden.
som gjør meg veldig personlig engasjert. Men hvis vi skal ta det med yrke først, så ligger det jo i jobben at vi skal drive med forebygging. Men i de rammene jeg har som fastlegger, så er det klart jeg skulle ønske at jeg hadde mye, mye mer tid til å ta den gode samtalen om livsstil og kosthold og forebygging generelt, enn det jeg har. Jeg prøver jo så godt jeg kan, selvfølgelig.
Men jeg er jo redd for at i vår travle hverdag så er det litt lettvint noen ganger å ty til reseptblokka. Fordi det er noen ganger en litt enkel løsning. Men det jeg er redd for da er at vi som leger kanskje gjør det og dermed demper et symptom. For eksempel hvis du kommer med høyt blodtrykk så kan jeg raskt skrive ut en blodtryksmedisin. Og det vil jo hjelpe.
Men det adresserer jo ikke den underliggende årsaken til at du fikk det høye blodtrykket. Og den samtalen, den bør jeg ta. Så jeg tenker at både jeg som lege må tenke hva er den egentlige årsaken til at du har fått et symptom eller en sykdom, og fokusere på det, og det er forebygging. Men så vil jeg også at folk selv da,
skal være i bedre stand og ha god nok kunnskap til å kunne tyde tegnene tidlig nok til å ta grep. Det tenker jeg. Jeg leste en veldig interessant artikkel i Tidsskrift og Legeforeningen for en liten stund siden, der forfatteren fremøver fysisk aktivitet med en vidundermedisin som hadde slått alt av andre medisiner i effekt på mange livsstilssykdommer.
Og han bringer frem en frustrasjon over det å jobbe i helsevesenet. Han skriver at han føler han sitter i en lett båt og øser og øser ut av den båten. At vi i helsevesenet gjør det da. Uten at det noen gang blir tomt. Og at det vi egentlig burde gjort var å tette hullet i den båten. Og det er forebygging. For jeg føler at...
helsevesenet kan virke noe som står litt i knestående. Det er krise, det er lange helsekøer. Jeg føler vel at vi bruker aller mest ressurser på å reparere, fremfor å forbygge. Så ja, yrket mitt, så skal jeg drivmedels tingene, så ønsker jeg mer tid og ressurser til det. Og så skulle jeg jo ønske at jeg hadde forstått tidsnok selv at en sykdom var
underveis. For du vet, Annette, det er jo sånn at vi kaller det å bli rammet av en sykdom, ikke sant? Folk vi kjenner som har virket superspreke, og så plutselig så kanskje ramler de om et hjerteinfarkt, eller får en sykdom, veldig uventet. Da sier vi jo gjerne at det var uflaks, det var urettferdig, på en måte. Men
I de aller fleste tilfeller så rammes vi ikke av en sykdom. Vi utvikler en sykdom over tid, og det tar år, det kan ta ti år. Men de prosessene ligger under, og de danner grunnlaget for sykdommer. Og det skal jeg som lege og jeg som privatperson gjerne kunne oppdage tidlig nok. Hvis jeg får et gyllent øyeblikk, hvis jeg hadde fått det her 20 årene, sett hva som var på vei, så kanskje jeg kunne ha endret utfallet.
Så jeg tenker på en side så er det kanskje ikke så mye uflaks som vi tror. Det er underliggende prosesser som vi beskriver i boka som danner grunn for sykdom. Og hvis det er noe uflaks oppi deg, så er det jo klart at hvis du har levd på akkurat samme måte som naboen, samme risikofaktorer, samme livsstil, og så blir du syk og ikke han,
Ja, så er jo det uretardere og uflaks, ikke sant? Det føles jo sånn. Men vi er jo forskjellige, vi har jo ulikentikk, og noen har gener som gjør de mer sårbare for sykdommer, at risikofaktorer gir lettere sykdom hos en enn hos en annen da, på grunn av genetikken. Så det er jo på en måte uflaksen i det da. Vi ser jo at sykdommer og lidelser også
De sånn uforklarlige symptomerne øker i befolkningen. Mange som kommer med nedsatt energi, leddsmert, de må klare å finne ut av det. Det er jo ikke bare sånn at vi ikke driver med forebygging. Vi driver jo med reparering, men
Det å drive å reparere og reparere når en befolkning blir sykere og sykere, også våre barn, så er det klart at det går ikke til slutt om å halve befolkningen og til slutt jobbe i helsevesenet for å ta unna. Hvordan skal man gjøre noe med det? Du skriver veldig godt i boka hvordan man kan forebygge. Og det er jo også sånn at jo tidligere man tar tak i ting, jo tidligere kan man kanskje få til å reversere sykdommen.
Ja, og jeg tenker jo på sykdom eller et symptom som toppen av et isfjell. Altså når du treffer på det isfjellet, da har det isfjellet bygget seg opp over mange, mange år, sannsynligvis. Og de prosessene som bygger det isfjellet, det beskriver jo her vi trekker frem tre av de viktigste prosessene som danner grunnlaget for livsstilssykdommer da.
som er insulinresistens, det er oksidativt stress og inflammasjon, begrep som vi prøver å forklare så enkelt som mulig. Og det er klart at hvis jeg behandler toppen av isfjellet bare, så vil problemet komme igjen. Så jeg kan godt behandle toppen av isfjellet som er symptomet ditt med en medisin, men jeg må adressere de underliggende årsakene som gjorde at isfjellet var der i utgangspunktet. Yes!
Ok, og nå snakker du om mange faktorer her. Inflammasjon, oksidativ stress, insulinresistens. Vi skal gå inn på det, for det er kjempeviktig. Men før det, du skriver at det ikke er naturlig for en 40-åring å utvikle kreft, for en 50-åring å utvikle diabetes, eller for en 60-åring å få hjerteinfarkt. Men er vi laget for å leve lenge? For det jeg ofte får til svar er at vi levde jo aldri så lenge før. Det er derfor vi blir sykere, for vi lever så mye lengre.
Det synes jeg vi som samfunn aksepterer jo på en måte, at vi blir syke med alderen. Vi tenker at, eller jeg hører jo ofte fra pasientene, ja, men noe må det jo bli med alderen. Nå har jeg fått det og det. Vi tenker at det er naturlig da, at vi blir syke. De fleste blir jo syke. Men er det sånn at sykdom må ramme oss, eller at vi må utvikle sykdom?
Jeg tror ikke nødvendigvis det, og når du nevner det med kreft, så...
så er det jo nå sånn at 4 av 10 nordmenn utvikler når kreft innenfyller 80 år. Og kreft er den ledende dødsorsaken i Norge nå foran hjertekarssykdom. Og så kan man argumentere med at vi blir eldre, da blir det hyperkreftsykdom, og det er riktig, men det kan ikke forklare alt. For vi ser at fra de siste 30 årene så har kreft blant folk under 50 år økt med 79.
79 prosent, sånn at den økningen kan ikke forklares med alder. Kan du si noe om kreft under? 50 år har økt med 79 prosent. Det var en studie fra BMJ Oncology som visste
som viste det å forklare røkningen med kosthold, tobakk og alkohol. Og jeg tror det er flere faktorer også, men det er det de trekker frem da. Og de konkluderte jo også med at det kan ikke bære vær på grunn av økt screening. Det kan ikke, fordi jeg mener kreftformene som det ikke screenes mot, øker jo like mye.
Det er ganske vanvittige tall, altså det der 79 prosentverkning. Ja, så jeg håper vi aldri kommer dit at vi tenker at det er naturlig å få kreft i 40-årene, for det er det ikke. Og vi skal ikke så mange ti år tilbake før det var helt unormalt. Så du nevner diabetes type 2 og sånn 50-åring.
Nei, det er også et tall som har mangedoblet seg de siste ti årene. Vi har over en halv milliard mennesker i verden med diabetes type 2 nå, og det tallet var mange ganger mindre på 80-tallet. Og diabetes type 2 er jo stort sett en sykdom som handler om livsstilen vår, hvor vi har faktorer som gjør at blodsukkeret stiger og stiger, og
Det er en sykdom som vi i alle fall har kontroll på i stor grad selv ut fra de livsstilsvalgene vi tar. Så det er ikke noe naturlig ved det heller å utvikle diabetes type 2 i fremtidene som jeg skriver her. Og når det gjelder hjerteinfarkt, så er jo mange av de samme risikofaktorene som fører til diabetes type 2. Hvis du plusser på tobakstrøk og alkohol på det inaktivitet, så ...
så er det mange faktorer der som gjør at du kan i stor grad begrense risikoen din for hjertekostsykdom til høy alder.
Og så er det jo sånn at vi har noen eksempler i historien på folk som faktisk har levd lenge og vært friske. Ja, har vi det? Vi prøver å rette blikket bakover og se om vi kan finne fasiten der. Ja, for at han skriver boka med historiker. Finnes det samfunn som levde lenge før i tiden? Ja, det er en del forskning på det.
Og en av de mest interessante studiene, synes jeg, er jo forskning gjort på nordamerikanske urinvånere, jeg tror det var fra 1898 til 1905, hvor de så på sykehåndsforekonstalderfunksjon, og forskerne ble jo slått av at den befolkningen da, som da fortsatt stort sett limnet nært seg på jakt og fiske og fisk,
Hvor spektakulært god helse de hadde, til høy alder. De gamle var vitale, og det var jo ikke noe hjemmesykepleie på den gangen. De klarte seg selv. De så at når det gjelder alder, så var det i indianbefolkningen 224 hundreåringer per million menn, og 254 hundreåringer per million kvinner. Sammenlignet med den hvite befolkningen var det tre hundreåringer
Per million menn og seks per million kvinner. Så de blir eldre. De levde lenge, de begynte å betale. Så de kunne bli hundre år, for det er jo det vi har hørt at man døde i 40-årene før i dia. Forskeren som heter Alesh Rudlichka, han skrev at han ikke hadde sett et eneste tilfelle av kreft. Men at det finnes det er det vanskelig å ikke tro på, sier han. Men han fikk se noen svulster, men alle de var gode arter da.
Så det er totalt fraværet av kreft blant annet, og de livsstilssykdommene vi kjenner i dag. Og så er det en del forskning fra en brittisk forskning frem til 50-60-tallet koloni, brittiske kolonier, hvor
brittiske leger kunne ha et helt yrkesaktivt liv uten å møte på et krefttilfelle for eksempel. Som de mente ikke kunne da forklares ut fra kort levealder. Og motsatt har vi, hvis vi tar eskimoene da, inuitene, som også hadde fravært hver sykdom og kreft og diabetes helt til de
begynte å leve i en mer moderne samfunn med den livsstilene medført seg, så eksploderte jo den type sykdommer da. Ja. Så vi har hatt det i oss lenge før dagens samfunn at man kan bli 100 år syk.
Så det er på en måte en myte at det er begrunnet av medikamentene vi nå har og måten vi lever på som gjør at vi klarer å bli 100. Vi har klart å bli 100 for lenge, lenge siden også. Jeg er jo veldig opptatt av å si at medisiner er viktige. De kan absolutt være nyttige, de kan redde liv. Så jeg er ikke motstand av medisiner selv, og jeg tror ...
at økt levealder i Norge i dag skyldes at vi har gode medisiner. Men det er jo fordi vi utsetter oss for en del faktorer som gjør at vi blir syke tidligere, og så bøter vi på det med medisiner. Så jeg er ikke mot medisiner. Jeg skriver reseptfrie råd. Det er fordi du kan legge til disse rådene selv for å få en bedre helse, og så ser jeg også at mange kan trappe ned eller slutte med medisiner hvis de får det til. Ja.
Du skriver i boka om metabolisk sykdom. Hva betyr det? Vi kan jo prøve å definere det med metabolisme. Det er jo alle de kjemiske prosessene i kroppen din som holder livsfunksjonene i gang. Vanligvis tenker vi kanskje på metabolisme som forbrenning, i hvert fall mye brukt som et norsk ord for metabolisme. Men det handler jo mer om
Ikke bare omsetning av næringsstoffer til energi, men også luft, oksygen til blodet. Det handler om oppbygging av celler, nedbrytning av celler, fjerning av avfallsstoffer, produsering av hormoner. Alle de viktige prosessene er et slags økosystem i kroppen, som bør være i balanse for at du skal holde deg frisk. Hvis vi skal gå på mikronivå her, vi er sentralt i metabolismen, og da kommer vi ned inn i cellen.
Og der sitter cellenes kraftverk som heter mitokondrene, som er cellenes kraftverk som tar inn næring og som forbrenner det til energi. Og vi ser at mange problemer med metabolismen starter nettopp på det nivået da, med dårlig fungerende mitokondrer. Ja, vi er på en måte helt avhengig av de sånne mitokondrene for å ha en god helse. Og
Hvorfor skriver du om det? Hvorfor er du opptatt av god metabolisk helse? Det er fordi vi ser at de aller fleste livsstilssykdommer, eller sivilisasjonssykdommer som vi kaller det, som vi er plaget med her nå, som vi nevnte da ikke var til stede i den grad før, har en del felles grunnleggende problemer som handler om svikt i metabolismen. Og
Hvis du på en måte får noen tegn som viser at metabolismen din virkelig er ute å kjøre, så kaller vi det for metabolsyndrom, det kjenner du til. Tegnene på det er jo vektoppgang, altså overvekt fedd med, særlig da med økt liv i det. Det er høyt blodtrykk, det er at blodsukkeret stiger litt kanskje,
Og så er det, du kan se på blodprøver i forhold til blant annet forstyrrelser, kolesterol og fettstoffer. Og hvis du har kommet dit at du har de tegnene på en sviktende metabolisme, da er du dessverre på god vei mot diabetes, hjertekarlsykdom, kreft disponerer for, og så videre. Da er du på en måte...
på vei inn i sykdom. Og vi har jo ikke tall, jeg prøvde hvertfall å funne det i Norge, men vi vet at i USA så er det jo usett vanlig få som har god metabolisk helse. Store deler av den voksne amerikanske befolkningen har det. Jeg prøvde å undersøke disse tallene, det jeg hvertfall ser er sikkert er at insulinresistens, som er et tegn på at nå er det feil med å få en sviktende metabolisme, det er
30-40% av den amerikanske befolkningen har det, i hvert fall. En tagelig store mørktal. I Norge så ser jeg tall på at kanskje 1 av 4 har tegnet til metabolssyndrom, da.
Så det er mange. Og problemet med dette her da, tilbake til isfjellet igjen, dette merker du ikke. Hvis du ikke er spesielt interessert i det og vet hva du skal se til, så dette går under radaren helt til isfjellet, bruttoverflaten, og helsa di og skipet treffer den. Så det er vi opptatt av at folk skal lære seg å se disse tegnene, og så kunne ta grep i tide.
Ja, og hva er metaboliske årsaker til sykdom? Sånn enkelt sagt så handler det jo om kosthold veldig mye, men også inaktivitet. Og hvis du skal gå helt på mikronovir, så er det jo hva skader mitokondrene dine, hva som hindrer de å være effektive. Det kan være mange ulike årsaker til det. En ting kan jo være...
For mye næring over tid kan på en måte overbelaste systemet. Og for mye næring, et produkt av det å få inn mye stor energiomsetning, er jo at det dannes frie radikaler, som det heter. Hva er det for noe? Det er ustabile molekyler som mangler et elektron, og som kroppens eget antioxidantforsvar kan buffre opp, da.
For antioxidantene kan gi fra seg et elektron uten å bli ustabile. Men hvis det blir en ubalanse, for lite antioxidanter, for mye friradikaler, så kan du havne i problemer, for det kan skade celler, proteiner og DNA. Så for mye næring over tid, det er vi jo egentlig ikke designet for, ikke sant? Vi er jo designet, hvis vi tenker på de hundre tusenvis av år hvor genåret ble her.
ble lagd, så var det jo ikke overskudd av mat. Så det er en veldig unaturlig situasjon. I går var det ubegrenset tilgang på mat hvis vi er heldige å bo i et land som et rikt land som Norge da.
Så for mye energi, kanskje feil energi, selv om vi kan spise mye, så er det ikke sikkert vi får oss riktig næringsstoffer, og det trenger mitokondrene. Og så er det mange faktorer som kan skade dem. Vi vet jo at inaktivitet, kroppen må ha et signal om at det trengs energi for å opprettholde mitokondrefeksjonen. Så vi ser at hvis du er ute og trener, så øker antallet mitokondrer, og de blir mer effektive enn de du har. Ja.
Og så er det en del faktorer som kan ødelegge mitokondrofunksjonen. Det er gift, det er tobakk, det er alkohol, det er forurensning. Miljøgifter. Miljøgifter, sprøytemidler og sånne ting. Det er ganske sammensatt og komplekst. Det er ikke én faktor som kan forlare alt. Dette er et samspill mellom mange risikofaktorer vi er utsatt for i vårt samfunn som fører til sykdom.
Og da er jeg tilbake til, er det uflaks å få sykdom? Nei, men jeg vil jo ikke at folk skal føle at de har skyldet seg heller, få den skyldfølelsen. For det er jo kanskje uflaks at vi bor i moderne, industrielle samfunn hvor vi naturlig er utsatt for disse tingene. Ja, nettopp. Det er så viktig poeng du kommer med. Det er aldri noen skyld at man blir syk.
Men det å få kunnskap om hva som skal til for å kunne forebygge sykdom, bør jo alle få rett til. Det har vi jo en rett til, å få vite hva er det som gjør at min helse holder seg god. Og den kunnskapen er vanskelig å...
Å finne, fordi det er så veldig, veldig, veldig mye informasjon. Og man føler at man blir overveldet av informasjon. Hva er det som egentlig er riktig her? Men du snakket om, du sa tre ord som jeg tenker at vi skal gå inn på før vi tar oss hva som gjør at vi holder oss friske eller kan reversere sykdom eller forebygge sykdom. Du snakket om insulinresistens. Kan du forklare kort hva det er? Mm.
Insulin er jo et hormon med veldig mange funksjoner, men kanskje det mest kjente er jo at det skal frakte sukker fra blodbanen over til cellene som trenger det. Den som har diabetes, den første typen, typ 1, da mangler jo insulin om å sette sprøyta med det. Og hvis ikke så blir jo blodsukkeret kjempehøyt, for da vil det ikke være noen hormoner til å frakte sukker over i cellene. Så insulin må vi ha.
Men så er det jo sånn at, som sagt, evolusjonsmessig så er vi jo ikke designet for å kunne tåle ubegrensende mengder mat over lang tid, og genene våre er ikke tilpasset så stor mengde karbohydrater heller som vi har i kosten i dag. Nei. Når det gjelder insulin, så er det særlig karbohydratene som øker det hormonet. Karbohydrater er jo egentlig et annet navn på sukker.
i forskjellige former. Enten det er rødsukker, drusukker, rødsukker og drusukker er det samme, men fruktsukker, eller drusukker, eller melkesukker, eller maltsukker og sånne ting er det samme, og også brødskiva di, fordi det er stivelse, og stivelse er egentlig lange kjeder med glukosemolekyler som er koblet sammen og som blir
løst opp i magen da. Sånn at det flyter over i blodet ditt som sukker. Og det kan man sjekke bare ved å tykke en brødskivebit veldig lenge i munnen. Så vil du merke at den blir søter og søter for du bryter ned til gluposemolekyler. Nettopp.
Så insulin er jo viktig. Det har en kjempeviktig rolle i fettomsetningen i kroppen. Ikke bare stimulerer det til å lagre fett, fordi da har jo
Kroppen skjønner at nå er det overskrevet på energi hvis vi får i oss mye karbohydrater. Da setter vi i gang fettlagringen vår, og så stenger vi fettforbrenningen. For de lagrene vil vi ha i tilfelle vi blir sultne. Så insulinene både stenger og bygger opp.
opp. Så insulinet sier sånn, ja, men når det er mye insulin rundt i blodet, så er det jo sukker ute i blodet, og da trenger vi ikke å forbrenne fett. Nei, da tar vi det rastillengelige vi har her. Og insulinresistens er jo når du får mye sukker eller karbohydrater over lang, lang tid.
så må jo insulinet holde seg høyt for å fjerne dette fra blodbanen. Og til slutt så blir kroppen på en måte litt døv for de signalene, sånn at kroppen beskytter seg for det. Og hvorfor gjør kroppen det? Det er fordi...
La oss si at blodsukkeret blir lavt, det ville vært farlig. For kroppen trenger det, hjernen trenger det. Så et høyt insulinmål kan jo på en måte være farlig. En diabetiker som setter for mye insulin kan gå i det ved etter føling, som er en slags bevisstløshet fordi blodsukkeret blir for lavt. Så det må kroppen også passe seg for. Og beskyttelsesmekanismen er å bli litt døv mot de insulinsignalene når insulin er så høyt. Og da virker det dårligere.
Men vi må jo ha det, så da produserer kroppen mer. Insulin. Insulin. Og da har vi en ond sirkel hvor insulinet blir høyere og høyere, og kroppen blir døvere og døvere for det. Og det er dessverre en av de viktigste rotorsakene til sykdom som vi kjenner i dag. Ja.
Så insulinresistens er kjempeviktig å se på hvis man allerede har fått en sykdom, hvis man skal forebygge sykdom, for det er en av de viktige mekanismer som kan føre til sykdom hos mennesker, vet vi nå. Du snakket også om inflammasjon. Ja, et annet ord for det. På norsk er det jo betennelse.
Og betennelser er jo en naturlig prosess. Det er jo en reparasjon på en måte, reparasjonsmekanisme. Så hvis du får et sår, så vil jo kroppen reparere det. Også skruer den av betennelsesmekanismen da når såret er grodd, eller infeksjonen du får i deg da, nå i disse influensatider. Så vil det jo reparasjonssystemet og immunsystemet kjempe mot det, og så skal det skrues av når infeksjonen er borte, såret er grodd, skaden er legget, og så videre.
Problemet er at hvis vi blir utsatt for lavgradige utfaringer og belastninger over tid, og dette systemet får stå på på lavgrad, så kan det gi problemer. Og det er knyttet til de fleste livsstilssykdommer, nemlig kronisk lavgradig inflammasjon. Men hvorfor er det så mange som blir påvirket av kronisk lavgradig inflammasjon, eller som har det?
Det kan trygges av faktisk mange av de andre tingene vi snakket om i forbindelse med mitokondrier, og som insulinresistens også handler om. Fordi høyt insulin virker faktisk drivende på betennelse, så det er en faktor de henger tett sammen. Ja.
Du har jo snakket mye om ultraprosessert mat, og i det ligger det ganske mange betennelsestrivende faktorer. Tilsetningsstoffene, høyt nivå av raske karbohydrater, alt det vi får i oss på den måten kan virke betennelsestrivende. Og der er det også den diskusjonen om plantaholderinnemilde, hvor vi ser at en ubalanse mellom for lite omega-3 kontra
Omega-6-fettsyre kan drive betennelse, så det er også inn i bildet. Så kan det gi seg visse konsekvenser, og det vi skriver litt om her er jo at en lavgradet betennelse ikke bare er viktig for hjertekarsykdom, det er jo en sentral komponent i oppbyggingen av disse plakkene, men det er jo også, kan jo gi smerter, kan jo gi leddproblemer, muskelsmerter og sånne ting, fordi
Når kroppen skiller ut betennelsesfaktorer, inteleukiner, cytokiner og sånne ting, så det gjør vondt. Det er derfor såret ditt er vondt. Såret blir rødt og varmt og hovnt og vondt på grunn av disse faktorene. Så hvis det ligger der, så bidrar det til smerte.
Og lavt energinivå og utallige symptomer kan man jo få. Så er insulinresistens og inflammasjon, det henger litt i sammen. Ja, og for inflammasjonsen del så er det klart at det er ikke gunstig å drikke alkohol. Det er jo en gift. Det er jo ikke inflammasjon. Tabaksrøk.
giftsstoffer igjen, ikke sant? Det er de samme underliggende tingene som driver disse prosessene. Det at man konstant blir eksponert for faktorer som kan bidra til bittelitt betennelse, bittelitt informasjon, som gjør det til slutt til en kronisk tilstand. Og vi vet jo at veldig mange miljøgifter påvirker oss, plastkemikaler, mikroplast,
lufta vi puster inn, tungmetaller, også maten vi spiser, vi vet at veldig mye av den ultraposesserte maten, innhold som du sier, stoffer som ikke kroppen vår har vært vant til å håndtere, kan føre til små inflammasjonsreaksjoner og bidra til denne kroniske laggradige betennelsen eller inflammasjonen.
Det er så mange faktorer. Men også stillesitting, ikke sant? Det at vi sitter stille og viser seg og kan bidra til laggradig informasjon. Absolutt. Så det er vår moderne, genene våre er ikke laget for den moderne livsstilen våre.
Men det finnes jo heldigvis en måte der vi kan leve friske, gode liv, det er tross for at ikke samfunnet er helt tilrettelagt, og det skal vi snakke mer om, men du snakker også om oksidativ stress, og det henger jo også veldig sammen med insulinresistens og inflammasjon. Så det er tre faktorer her som påvirker oss i stor grad.
og som er viktig å adressere hvis man har fått en sykdom eller ønsker å forebygge sykdom. Og du nevnte, ikke sant, ja, det finnes eksempler i historien hvor folk har vært friske og levd lenge, og da har vi sett på, ok, men hva var det de ikke hadde av våre risikofaktorer i dag? De hadde ikke insulinresistens, det var sannsynligvis ikke noe laggrad i inflammasjon, for de manglet de faktorene som trigger det, eller oksydativ stress, sannsynligvis ikke.
De bevegde seg, så de hadde ikke innen aktiviteten. Det var i hvert fall før da på slutten av natten utdannet sannsynligvis lite alkohol og tobakk. De var ute i dagslys hver dag, fikk sol. De sov. Hva var det de manglet av åre risikofaktorer, og hvordan kan vi bruke det til å hacke vår helse for å være friske?
For vi har en iboende evne til tilheling, og det synes jeg er veldig viktig at man...
kan snakke om som leger før vi har det. Medisiner er kjempeviktige i noen tilfeller, men kroppen vår har en utrolig evne til å bli kvitt infeksjoner, immunforsvaret vår er et kraftverk uten like hvis man tilrettelegger. Det er derfor jeg er så opptatt av å snakke om det med pasientene mine, at ja, ok, du har fått en sykdom,
Men det er trulig mye annet som er friskt. Og vi skal se på om vi kan gjøre det der bedre. Og noen sykdommer kan man jo reversere, vet vi nå. Diabetes som for ti år siden var uhørt at man kunne reversere, er jo nå. Nå er vi jo alene om at det kan reverseres. Kjempeviktig. Jeg pleier å bruke en metafor, hvis jeg får lov å ta det. Ja.
Hvis du tenker på en sykdom som en forurenset innsjø, da, for eksempel, så kan du jo rense innsjøen med et kjemikalium. Men så blir du skuffet fordi den fyller seg så fort med forurensningen, slik at du skjønner at du har angrepet problemet på feil måte, da. Fordi du må jo se på elvene som fører til innsjøen, og så må du rense de. Og skal de bli rennet, så må du rense bekkene. Og
Elvene er rotårsaker til kronosykdom. Det er noen av de tingene vi snakker om nå. Insulinresistens, inflammasjon, oksidativ stress samt det samme bringer den innkjødme sykdom. Bekkene er årsaker til det igjen. Livsstil, inaktivitet, røyking, tobakk, alkohol, dårlig kosthold, giftstoffer og så videre.
Da skal vi forbygge eller behandle den sykdommen, så må vi rense en og en vekk, sånn at elvene blir rene, sånn at innsjøen blir ren. Fordi da kan jo økosystemet fungere, metabolismen. Da vil fisker og planter og innsjøen være i balanse og kunne trives og leve.
Så vi må angripe problemet riktig ennå, og begynne i det små med en og en rotårsak, og en og en risikofaktor, og så begynne å rydde. Og så da forhåpentligvis oppnå en god helse totalt sett. Det der er så fin måte å illustrere det på. Akkurat sånn. Akkurat sånn, og man kan få reine innsjøer. Man kan få reine innsjøer. Ok, sånn.
Du hadde en pasient, som jeg leste i boka, du hadde en pasient som kom til konsultasjonen for sin leddgikt, men så sa du etter at hun la om livsstilen, at hun også, det påvirket ikke bare ledden, at hun fikk mindre smerte av ledden, men noe skjedde med stoffskiftet. Jeg synes det var så utrolig interessant. Kan du fortelle meg det? Jeg tok det med fordi jeg klødde meg i hodet, for det var et tilfeldig funn, at hun hadde hatt litt lavt stoffskift og
Så ser vi da med de endringene hun gjorde for, det var ikke en leddgikt, men det var smerter i muskler og ledd, det var det. Uten at det var noen sånn reumatoidartritt-diagnose på det. Men de rådene jeg ga for det, altså anti-inflammatoriske råd, og kostomlegging og livsstil hennes, gjorde at stoffskiftet ble bedre. Jeg forstod ikke sammenhengen. Så vi måtte begynne å lese på det.
Noen av de tingene jeg fant var at det kan være faktorer som gjør at omdanningen av stoffskiftehormoner går dårligere, og at dermed nivået på stoffskiftehormoner synker, eller at pasienten føler seg trett og slapp og kald, og disse tegnene på lav stoffskifte, selv om ikke blodprøven er så veldig lav.
Så på den ene siden måtte jeg jo se, ok, hva er det som har vært normalt for henne da? Ikke bare stille meg blind på hva er normalverdien for laboratoriet. For hun tidligere hadde hun hatt ganske høyt stoffskifte, eller normalt høyt. Og så hadde det falt til fortsatt normalt, men i det lavere området. Og da fikk hun noen symptom på det. Selv om jeg ikke vil kunne si at det var en sykdom, da.
Ved å behandle disse rotorsakene som vi egentlig gjorde for muskler og leddsmertene sin del, så gjorde den noe med stoffskiftet. Da så jeg på en del ting som kunne hemme omdanningen av stoffskiftet hormon fra det hormon som heter T4 og til det aktive, som er det som driver stoffskiftet T3. Da er det en del ting som kan vanskeliggjøre den omdanningen, som gjør at det blir mindre effektivt. Hva er det?
Ja, det er jo... Nå er vi tilbake til rådslagene. En insulinresistensinflammasjon kan... Kan det påvirke? Kan påvirke det. Soffskifte? Ja. Omdanningen av T4 til T3. Og så ser vi at stress, kortisol, som er stresshormonen vårt, som vi kan ha for høya i kroppen hvis vi går med konstant stress, eller sover dårlig, eller... Kan hemme omdanningen, sånn at den ikke blir effektiv. Oi!
Helden med omdanningen fra T4 til T3, det stoffskiftet som er aktivt, kan vi si det helt enkelt. Ja, nettopp. Og så ser vi at leveren er et hovedorgan for den omdanningen, og hvis leveren er betent, eller insulinresistent, så vil også det fungere dårligere. Og det var jo akkurat de tingene vi adresserte med livsstilsendringene hennes,
Så det er ikke noe sånn at jeg kan bevise at det var årsaken, men jeg undrer meg over det og tenker at det er en plausibel forklaring. Så etterkant leste jeg en bok som heter Nytt blikk på autoimmunsykdom, som også forklarer en del av disse tingene her. Så spennende. Jeg tenker at vi kommer nok til å se på autoimmunsykdom i litt andre tid i fremtiden. Du vet jo
Vi regner jo autoimmunesykdommer på en måte som uelbredelig, er ikke det riktig? Jo. Men det finnes jo en autoimmunesykdom som, hvis vi tar bort triggeren, så blir du frisk. Vet du hvilken? Nei, hva er det? Dessalarki. Ja, ja, ja. Så tar du bort gluten, så...
er den autoimmune sykdommen borte, hvis du holder deg unna. Og da kan man jo undre seg, ok, er det sånn at vi faktisk kan påvirke andre autoimmune sykdom på samme måte med visse endringer i livsstil? Kanskje, jeg synes i hvert fall at det er et spennende felt, og at matintoleranser og matallergier kan...
kan være med å trigge det på et nivå. Det synes jeg er spennende forskning å følge med på. Absolutt, og det er jeg heller overbevist om at jeg kan. Vi lever i en så utrolig spennende tid, for vi finner ut så utrolig mye om hva som påvirker oss, og hva vi kan gjøre for å bli bedre fra alt mulig av lidelser. Du snakket også i boka om metabolisk psykiatri, og du sa at det var en av inspirasjonshildene dine til boka. Hvorfor? Ja, det er
Det var det faktisk. Kjempespennende nytt felt innen psykiatrien, som jeg tror den første konferansen ble avholdt i 2023, så det er ganske nytt, hvor man forklarer psykiatrisk sykdom ut fra de samme underliggende årsakene som fysisk sykdom, da.
og at kropp og sinn er jo ikke to helt atskilte systemer, hvor psykiatrisk sykdom sitter i hodet, og fysisk sykdom i kroppen, på en måte. Dette handler om de samme tingene. Så man ser det at så ulike sykdommer som depresjon og diabetes type 2, deler jo mange av de samme risikofaktorene og underliggende prosessene som gir dette her. Ja.
Det er en veldig bra bok som heter Change Your Diet, Change Your Mind av Georgia Ede, som er psykiater. Du har den? Ja. Hun skriver jo der i innledningen at det er sånn at vår livsstil nå med mye ultraprosessert mat promoterer insulinresistens, inflammasjon, oksidativ stress, faktorer som vi vet påvirker hjerneselene negativt.
Og så skriver hun at nå i 75 år så har søken etter en biologisk årsak til psykiatrisk sykdom bare handlet om det vi kaller for neurotransmittere. Det er jo sånne signalstoffer som sørger for gode signaler mellom hjernceller. Og hvis det er for lite av de, så blir det dårlige signaler, og da kan det bli deprimert for eksempel, for da går signaleringen dårligere. Så vi har søkt etter den biologiske forklaringen
og bare tenkt på neurotransmittere. Men nå seiler dette trekløveret av rotorsaker inn, og kan forklare hvorfor vi har problemer med neurotransmittere i utgangspunktet, altså på et mer grunnleggende nivå. Så det synes jeg er spennende, fordi hun skriver at vi er jo alle enige om at disse rotorsakene påvirker vår fysiske helse negativt, så hva skulle være annerledes med hjernecellene? Selvfølgelig blir jo de også påvirket. Ja.
Og så vet vi at mitokondrien er jo veldig tett pakket i hjerneceller. Så ja, det er så artig. Jeg hadde en Chris Palmer på podcasten. Hadde du det? Det har jeg ikke fått med meg. Fantastisk fyr fra Harvard-legget som...
som virkelig har klart å gjort store endringer. Og akkurat nå sa han til meg, det er jo halvannen år siden jeg har intervjuet ham, men han skulle da starte opp med et prosjekt. De hadde fått midler til å forske på dette med mitokondrifungsjon og sine pasienter ved Harvard. Og det er så spennende. Og det er for meg...
Helt selvsagt at hvis du klarer å få ned inflammasjon, oksidativt stress og insulinresistens, så gir det jo cellene bedre helse. Mitokondrien fungerer bedre. Det gir jo ikke bare bedre fysisk helse, men det er klart det påvirker vår mentale helse. Åpenbart. Det er helt åpenbart. Det er ikke noe skille mellom mentalt og fysisk. Så det at vi...
faktisk i 2025 fremdeles tenker det er helt vanvittig og det er det som er så artig for nå kommer det så mange forskere og leger og helsepersonell som sier men vent nå litt vi kan faktisk behandle depresjon og angst og bipolar lidelse og skizofreni veldig alvorlige lidelser
kanskje vi kan behandle det med livsstilsvalg også. Ja, jeg tror det er stort potensiale, og det er kjempeviktig, fordi en person med skizofreni har jo 20 års lavere gjennomsnittlig levealder enn en frisk, og de
tingene der må vi adressere sånn at det kan bedres. Vi må jo tilrettelegge for det også da, og se om det har en sammenheng. Så veldig artig at du skriver om det. Dere har gjort, dere har skrevet en konkret råd for ulike livsstilssykdommer. Så jeg tenker at, nå har vi kommet til hva skal vi gjøre, Øyvind da? For at vi ønsker jo alle å leve friske, gode, lange liv. Hva er det som er viktig å tenke på?
Ja, jeg blir av og til spurt om hva er dine beste tre råd, ikke sant? Sånn destillert så tenker jeg jo, ok, hvis du kan begynne her da. Hvis du lager mat fra bunnen, da har du spart deg allerede for ganske mange risikofaktorer og problemer. Unngå ultraprosessert, unngå for mye sukker og sånn. Hvis det er kjøtt, fisk, kylling, egg, det er grønnsaker, det er nøtter, øhm,
Belgfrukter, du har litt frukt og du har litt bær og sånne ting. De tingene der, allerede der så har du gjort en massiv jobb hvis du lager mat fra bunnen og unngår ferdig mat. Og nummer to, det er å være fysisk aktiv. For det vil direkte motvirke insulinresistens. Hvis du er passe fysisk aktiv,
Jeg tenker på at du trener jævlig, men ikke er ekstrem, så vil du motvirke inflammasjon. Det er klart at en maraton gir inflammasjon. Det er en overbelastning, kortvarig. Men tysk aktivitet er kjempeviktig. Du motvirker insulinresistens, inflammasjon. Du gjør kroppen robust. Så det er råd nummer to. Og nummer tre er jo å prioritere søvn. For det skjer så mye viktig i de timene vi har søvn.
Når vi sover, sånn kvantiteten ser ut til å bør være mellom 7 og 9 timer. Det er individuelt, men opptrent der. Og så må man se litt på kvaliteten, og da kan moderne teknologi med klokker, pulsklokker og sånn være med å...
Gi deg hint om det er, om du gjør noe feil, om du har god søvnkvalitet. Det jeg synes er så fint med klokken, eller ringene, eller de som trekker det, er at vi vet jo at de er ikke veldig nøyaktige, men de gir en god indikator, og du ser over tid at, oi, ok, når jeg drakk alkohol, oi,
Da, det påvirket søvnet mitt. Jeg var mer urolig, jeg våkna oftere, selv om jeg ikke merket det. Jeg fikk mindre dyp søvn, for eksempel. Eller man ser at, oi, hvis jeg trener klokka ti, så påvirker det søvnet mitt. Eller hvis jeg spiser...
et kakestykke rett før jeg legger meg, så kan det påvirke meg. Det er det jeg synes er så fint med denne klokken. Det kan gi deg noen å ha opplevelser som du kan dra nytte av, og endre på noe. Så jeg tenker det, for prøv gjerne å prioritere søvn. Det er viktig for helsa di, og for det psykiske velværet da.
Når vi ser på dette med insulinresistens, for at du sier at dette er veldig viktig å adressere, nå får vi jo på en måte råd om å spise opp til 60% karbohydrater. Kostholdsrådene, hvordan påvirker det personene som er insulinresistent? Ja, altså kostholdsrådene, det er jo ikke one size fits all. Det er jo så veldig stor forskjell på en aktiv 20-åring og en inaktiv 70-åring. Så det må jo åpenbart skreddeskysse.
Og jeg tror noen kan tåle såpass med karbohydrater i hvert fall en stund, hvis de er aktive og de er friske. På unge? På unge, ja. Problemet er jo tidsaspektet her. Hvis de da blir mindre aktive og kanskje ikke tåler over tid, så kan det være vanskelig å oppdage, kanskje. Men jeg tenker at hvis du, som du sier, har tegn til insulinresistens i kroppen din, la oss si at...
du har litt vektøkning da, eller litt høyere blodtrykk, litt høyt blodsukker, eller det skjer noe med kolesterolverdiene dine, eller legen måler det som et C-peptid og det er for høyt. Nei, da kan jeg si at da tåler du åpenbart ikke den mengen karbohydrater da. Da er det smart å trappe ned på det da. Så da vil ikke kostrådene treffe deg. Da må du ha et skeddersytt opplegg og se hva som er bra for deg. Så...
Jeg tenker at i min praksis så prøver jeg å se an på pasienten og dens utgangspunkt, dens helseproblemer eventuelt, eller gjerne ta med dette med slektshistorien også, hva ligger i familien. Det spiller litt inn, selv om livsstilen vår betyr mest. Og så prøver jeg å skreddesky et opplegg som kan passe for den enkelte. Så tror jeg vi skal ha veldig respekt for hva slags motivasjon
har den vi prøver å hjelpe da. Hvis man veldig stert ønsker det, jeg har jo mange pasienter som har gått veldig fint ned i vekt eller har reversert diabetes type 2, det er flott hvis de er motiverte til det, og så er det de som ikke er det, og det skal vi ha respekt for. Vi skal gi gode råd, men vi skal ikke rette noen pekefinger og skremme noen. Vi skal prøve å motivere, og så skal vi være en god hjelper på laget og gi gode råd da.
Det er min holdning. Veldig viktig poeng. Men det jeg også ser, og har sett i alle de årene jeg har vært lege nå, at gir man pasienter kunnskap, gir vi
Den kunnskapen vi sitter inne med selv, hvordan dette påvirker helsa di, for eksempel at du sliter med hjernetåket, eller at du føler deg deprimert, eller at du har fått diabetes i seg. Forklar hvorfor, hvordan ulike mekanismer sannsynligvis har bidratt til det. Er det den dags da du ikke møter noen som ikke blir litt mer motivert for å gjøre endringer?
Nei, og det er så bra du sier, for det er jo liksom hele grunnen til at vi skrev denne boka her, det er jo på en måte resultat av hundrevis av samtaler i andre praksis, med sånne råd, slik at folk kan forstå det selv og få motivasjon på den måten. Så da skrev vi jo selvforsvar mot sykdom, for som sagt, det telsvesende knestående krever nok nå at vi tar mer ansvar for egen helse. Og så er det sånn at, jeg spør jo alltid hvis jeg oppdager høyt politikk for eksempel da, er det sånn at du nå...
ønsker primært å gå på en medisin eller skal vi, sånn som det er anbefalt gå nå inn med en livstilsendring noen uker, noen måneder og se og jeg vil si nesten alle vil jo forsøke ut medisin først folk vil jo, hvis det er mulig ta et resepsfritt råd og prøve hvis det er forsvarlig og der er veldig mange gode pasientmøter og fine pasienthistorier der følger de litt over tid
hvor de går inn og gjør endringer, og merker mestring, og merker at de tingene jeg måler blir bedre. Det er et veldig godt lege-pasient-forløp, som jeg gir meg mye glede i jobben min, når folk tar tak selv. Har du noen pasienthistorier du har lyst til å dele her på tampen? Du, jeg har mange. Og som du sier, når du først har kunnskapen og motivasjonen, så klarer du det. Da...
Får de litt råd til å legge om kosthold og livsstil. Og jeg ser jo det at, du kan jo si jo tidligere vi kommer til da, jo større sjanser er det for suksess. Så jeg har flere som har helt normalt blodsukker nå, som hadde DBS type 2-diagnosen på et tidspunkt. Så det går. Tenk det. Og i disse tider hvor slankemedisiner er veldig inn, så går det an å minne om at...
Det går an å gjøre det uten også, ved å ta hensyn til hormonene. Derfor har jeg skrevet selvforsvar mot overvekt ned i vekt med hormonmetoden. Fordi jeg var så frustrert over budskapet som ble gitt om at vi spiser for mye og beveger oss for lite, den såkalte kaloriteorien. At det handler bare om kalorier inn og kalorier ut. For det er jo åpenbart feil. Det er jo mye mer komplekst enn det, og hormonene er viktig og spiller en stor rolle. Hvordan da? Fortell litt om det.
Der er vi inne på insulin, som kanskje er det viktigste vektregulerende hormonet vårt. Et eksempel på det var en studie de gjorde hvor de slapp to gruppepasienter. Den ene gruppa fikk frokostplanning til frokost. 5-600 kalorier, jeg husker ikke. Og den andre gruppa fikk omelett. Og så fulgte de frem mot lunsj, da. Og frokostplanninggruppen ble fort mettet og fort sultne. Blodsukkeret gikk fort opp og fort ned.
til og med litt lavere blodsukker enn de hadde før frokost, fordi kroppen overreagerer litt på insulin, og det blir litt lavt. Og da blir du sulten, ikke sant? Du blir ukonsentrert og sliten. Det ble den gruppa. Men det gikk mye bedre med de som spiste omlett, som hadde akkurat like mange kalorier. Men det mest spennende var jo når de slapp det løs til lunsj, da.
For da fikk de spise hva de ville på et koldpor. Og så viser det seg at frokostplanninggruppa spiste 81% flere kalorier til lunsj. Nei! De hadde akkurat like mange kalorier til frokost, men hadde et mye større behov for næring neste måltid. Det sier jo noe om at det handler ikke om kalorier, det handler om hvordan kroppen behandler de næringsstoffene du tar inn, og det handler om hvordan hormonene er med i det bildet. Det er ikke en sånn prinsippelt mot slankemedisiner,
Men det er jo litt gøy da at de som forsvarte denne kaloriteorien sa at det handler bare om kalorier inn og kalorier ut. Men nå har vi forresten et slankelegemiddel som virker på hormoner, som virker fantastisk. Hormoner er kjempeviktig. Det går an å prøve metoder for å komme ned vekk uten disse sprøytene.
Men så tenker jeg i noen tilfeller så er det et godt alternativ, for eksempel hvis det kan spare en slank operasjon, eller hvis man ikke får det til på andre måter da.
Ja, men da er det lurt å lese boka «Selforsvaret mot overvekt» først, fordi det er utrolig mye man kan gjøre selv hvis man får hormoner på sted, som du sier. Og det gir jo god helse resten av livet. Det er så masse gode virkninger på å få hormonene i balanse igjen. Og da særlig snakker du om insulin her. Ja.
Og det handler jo om det samme, det handler jo om økosystemet vårt, metabolismen, og hvordan få det i balanse. Og enten det er overvekt som er symptomet ditt, eller diabetes, eller blodtrykk, eller andre ting, så er jo det å behandle metabolismen og få systemet i balanse det som er nøkkelen. Ja.
Ja, det er veldig, veldig interessant å snakke med deg, Yvonne. Jeg er utrolig glad for at du jobber med dette, og jeg vet at det er mer og mer interesse for det du driver med. Du holder foredrag både på Rikshospitalet og rundt omkring på kreftavdelingen, fordi vi ser at den kunnskapen du deler stemmer, og den virker, og den er kjempeviktig. Så tusen takk til deg, Yvonne. Er det noe mer du har lyst til å dele ennå?
Nei, jeg vil jo bare slå et slag for det. Jeg tenker at vi skal ikke tro at vi er forhåndsdømt hvis vi har gener som gjør oss sårbare. For det aller meste ligger i våre egne hender. Og det betyr at vi har muligheter. Det vil jeg at folk skal forstå.
Danske tvillingsstudier viser at kanskje en fjerdel kan tilskrives genetikk, og tre fjerdeler resten. Så vi har egentlig ganske store muligheter. Og det sier jeg ikke for å gi folk skyldfølelse, som sagt. Fordi det er mange grunner til at vi blir syke. Men bruk mulighetene, og allier deg med en god helseperson, eller les litteratur som gir deg kunnskap, slik at du kan gjøre effektive grep selv.
Tusen takk. Hvor kan mine litter nå da, eller kjøpe boka? Boka selges i bokhandler i Norge, eller på nettbutikkene til disse bokhandlerne.
Jeg sitter jo som vanlig travelt opptatt i allmenn praksis. Jeg fikk et brev her om dagen som var litt morsomt, for det var en som spurte om jeg bare var fastlege. Og da satt jeg litt sent ut på dagen med papirbunken og var sliten og tenkte at det var litt gøy det der med bare, for det føltes litt sånn overveldende akkurat da. Så jeg har ikke kapasitet i noe annet enn det for tiden, men jeg prøver jo å skrive bøker for å få
budskapet ut på den måten. Ja, det er jeg veldig glad for. Tusen takk! Og hvis dere tenker at denne episoden var til nytte, og du føler at denne episoden bør noen av dere bryr seg om hører, så del den med de som vi får ut den gode kunnskapen. Og med når dere på doktoren etter Dragland,
på Instagram og Facebook. Jeg er mest aktiv på Instagram. Og så tusen takk til alle dere som abonnerer, som gjør det mulig for meg å drive denne podcasten. Og med det så ønsker vi dere en kjempefin dag.