254. Super stimuli - Vi blir fetere, mer avhengige og deprimerte med forsker Nicklas Brendborg
Biohacking Girls diskuterer superstimuli med forsker Nicklas Brendborg. De utforsker hvordan ultraprosessert mat, sosiale medier og andre faktorer bidrar til fedme, ensomhet og avhengighet. Brendborg presenterer strategier for å bryte dårlige vaner og ta tilbake kontrollen over eget liv, inkludert å redusere inntak av sukker, fett og salt.
00:00
Ekstra bruker omvendt psykologi i reklame for å øke fiskekonsum blant barn, samtidig som de tilbyr rabatter på fiskeprodukter.
46:35
Avhengighet øker med hvor raskt rusmidler når hjernen, noe som også forklarer endringer i mat og medisin.
Transkript
Nevnt i episoden
Fedmeepidemien
En global krise diskutert i podcasten, som påvirker helse og velvære negativt.
Sosiale medier (TikTok, Instagram)
Beskrives som superstimuli som bidrar til avhengighet og overforbruk av tid.
Ultraprosessert mat
Matvarer med høyt sukker-, fett- og saltinnhold, som trigger hjernens belønningssystem.
Nikotin
Et svært vanedannende stoff nevnt i sammenheng med vaping og tobakk.
THC (i cannabis)
Det aktive stoffet i cannabis, hvis konsentrasjon har økt betraktelig.
Kokain
Nevnt i historisk kontekst i Coca-Cola og som et eksempel på avhengighetsskapende stoff.
Overvekt
Et stort helseproblem diskutert i podcasten, knyttet til superstimuli.
Ensomhet
Et økende problem blant unge, knyttet til avhengighet og superstimuli.
Mental helse
Problemer med mental helse er diskutert som et resultat av superstimuli.
Misbruk
Forskellige former for misbruk nevnt som en konsekvens av superstimuli.
Nicklas Brendborg
Forsker og forfatter av boken "Vanedyr", gjest i podcasten.
Vanedyr (bok)
Brendborgs bok som utforsker superstimuli og avhengighet.
Biohacking
Temaet for podcasten, som fokuserer på å ta kontroll over egen helse.
Amino
Sponsor av podcasten, som tilbyr blodprøver og helserådgivning.
Oslo Skin Lab (The Solution)
Sponsor av podcasten, som selger kollagenpulver.
Fortum
Sponsor av podcasten, en strømleverandør.
Extra
Sponsor som selger fiskeprodukter
Riks-toto
Sponsor, selskap som tilbyr spill
V75
Spill nevnt av sponsor Riks-toto
Super Saturday
Spill nevnt av sponsor Riks-toto
Ben & Jerry's
Et ismerke nevnt som eksempel på ultraprosessert mat.
Oatly
Et merke nevnt som eksempel på matvare med skjult sukker
Subway
En sandwichbar nevnt som eksempel på matvare med skjult sukker
Novo Nordisk
Et dansk legemiddelfirma nevnt i sammenheng med GLP-1-medisiner.
Semaglutid (Wegovy)
Et stoff som etterligner metthetshormonet
Andrew Taylor
En australier som fulgte en potetsdiett
Colorado
En amerikansk delstat nevnt som eksempel på at høyde kan påvirke matlyst
Jakten på det evige liv (podcast)
Nicklas Brendborgs podcast, nevnt i show notes
Deltakere
Host
Biohacking Girls
Guest
Nicklas Brendborg
Sponsorer
Amino
Oslo Skin Lab
Fortum
Extra
Riks-toto
Lignende
Laster
Informasjon til de voksne. Den kommende reklamen fra Ekstra anvender omvendt psykologi for å øke fiskekonsum blant barn og unge. Forskere har forsket og har kommet frem til at fisk er det samme som godteri, pizza og burger. Det vil si at fisk nå plasseres i matkategorien digg og kun burde spises i helgen.
Ja, og hvis du vil unne deg litt fisk, så får du nå 20% medlemsrabatt på et stort antall fiskeprodukter. Nå også på fersk fisk. Gjør det billig hos Extra.
Velkommen til Biohacking Girls podcast, der vitenskap møter livsstil, og der vi tar kontroll over vår egen helse. Vi dykker ned i teknologi, ernæring, trening og mentale heks for å styrke kropp og sinn. Det handler om å bruke naturens prinsipper for å finne balanse, energi og glede. Vi tester, utforsker og lever som vi lærer, alt for å bli en god kvinne.
for å inspirere deg til å finne din vei til et balansert og godt liv. For det alle kan få dette til, og sammen kan vi gjøre kunnskap til praksis og skape varig forandring. Er du klar for å ta steg inn i fremtiden? La oss hekke livet sammen.
Hvordan har din uke vært? For å si det sånn, jeg har en mann som er obsessed med det amerikanske valget. Så de har binget amerikanske TV-stasjoner under hele denne innsetningen av ny president der borte. Og det går i sånne
shorts. Det er nytt klipp hele tiden. Jeg er helt utslitt i hodet mitt. Da Trump kom til makten, så jeg fikk min dose. Det var lett å binge. Jeg husker jeg var på tredjemøllene eller på et eller annet kondisjonsapparat og TV-apparat. Det gikk
parallelt. Ja, og så er det dette, de sier jo sånn at det er de der korte snuttene med alle de rare kontroversielle tingene han sier hele tiden. Vi blir jo utrolig fascinert og fanget i det. Han er jo en spesiell type. Og så er det disse korte, kompakte informasjonsdruppene du får hele tiden. Og det er det du ser etter at det er disse triggers og
Hvis du da kombinerer dette med litt chips og godteri og kanskje litt vin og barbedøver det litt så får du en ganske god miks. Hvordan endte vi opp til å bli sånne ufrie vanedyr? Ikke sant? Vi blir mettet etter å ha spist middag men likevel kan du en time etterpå spise en stor porsjon is. I dag er det ikke bare is. Når vi vokste opp var det vaniljeis, jordbæris og sjokoladeis.
Og dette skal dere få høre masse om på podcasten i dag, du som lytter. I dag er valgene så enorme når det gjelder bare is. Det er jo ikke bare enkle smaker. Nei.
Og det er nå store selskaper som står bak og egentlig styrer hjernen vår med hva vi putter i maten. Dette er ikke tilfeldig, og vi er egentlig maktesløse i forhold til hvordan det var for ikke lenge siden. Så vi er rett og slett blitt vanedyr. Ja, og alle arters instinkt er jo at man alltid vil ha mer, noe så større og noe så bedre. Og dette har verdens...
Største selskaper, alt fra matprodusenter til mediene, sosiale medier, har brukt denne kunnskapen i utviklingen av vanedannende superstimuli.
Men det er håp, for det betyr ikke at kampen er tapt. For det vi skal snakke om i dag er jo for det første hvordan det endte opp sånn og hva dette består i, men vi skal også komme med noen tips om hva man kan gjøre i sin egen hverdag for å slippe å falle i fellene og ta tilbake kraften i ditt eget liv.
Men sånn som alltid gjør da, vi må jo skremme litt, for hvis vi ikke skremmer litt, så kan vi heller ikke ta fatt på den kampen det er å endre. Og det er en fedt med epidemi, over halvparten i Skandinavia er overvektige, og det er enda verre i USA og Egypt.
Vi er ensomme, vi sliter med mental helse, vi sliter med forskjellige typer misbruk, og disse problemene, hva skyldes de egentlig? Jo, de skyldes superstimuli, og det er det vi skal snakke om i dag, for gjesten vår, Niklas Brennborg, han er forfatter av en veldig spennende bok som endelig er kommet på norsk, så
Så vi har vært så heldige å få møte han. Boken hans heter Vanedyr, og den skal vi snakke om i dag. Niklas Brennborg er en lovende ung forsker innenfor biomedisin, og han har klart å grave frem av forskningsartikler i denne boken, hvor han avdekker vitenskapelige svar på forskjellige temaer.
som følger med våre vaner i livene våre. Ja, han kan mye om hvordan hjernen vår fungerer, og hvordan disse vanene påvirker oss. Og med sin solide bakgrunn vil han gi oss masse verdifull innsikt i hvordan vi kan bryte disse dårlige mønstrene og skape nye, kanskje litt mer bærekraftige vaner.
Ja, det stemmer. Vanedyr er en bok som ikke bare forklarer hvorfor vi gjør som vi gjør, men som også gir litt praktiske strategier for å ta kontroll over hverdagen. Niklas er god til å gjøre kompleks og litt vanskelig forskning forståelig for alle. Vi snakker om den ultraprosesserte maten, vi snakker om narkotika, vi snakker om vaping.
Ja, og at det faktisk var kokain i Coca-Colaen i sin tid. Vi snakker om fødmeepidemien. Og vi snakker om at jo kortere tid de tingene du er utsatt for, jo mer avhengighetsskapende er det. Så la oss hekke oss inn i vanene våre. Velkommen! Velkommen, Niklas Brennborg, til Norge. Du er her for å lansere boken din på norsk, og vi har lest «Den vanedyr».
Først og fremst, har du vært i Norge før? Elsker du Norge like mye som oss? Mange takk. Ja, det gjør jeg i hvert fall. Jeg har vært i Norge riktig, riktig mange ganger. På ski, bare på weekendture og sånn. Jeg må si, det er nok første gang jeg virkelig har vært inne i Oslo nå. Det pleier å være andre steder vi tar hen, men selvfølgelig så er det jo fantastisk små glanser. Jeg elsker Norge. Og jeg
Og jeg elsker Danmark, og det tror jeg har lett å gjøre, men altså, ski, hvor har du lært å gå på ski i det flate landet ditt? Jamen det var jo derfor jeg var nødt til å ta her opp. Det er ikke så mange muligheter der hjemme, så vi startet her, og nå tar vi så også noen ganger sydpå til Italien og sånn, men...
Det er her jeg har lært å stå på ski. Det er godt å høre, og vi har da i dag en nydelig podcast. Vi skal snakke med deg, og vi har bestemt oss for å gjøre dette på dansk og norsk, fordi vi er jo sisters and brothers by heart, så dette må vi få til. La oss begynne med vanedyrboken din, som starter ganske dystert med et bilde på hvor dårlig det står til med helsene i de fleste land i verden.
Så hva er det egentlig som skjer og har med mistinteressen for å holde oss sunne og slanke? Hvis vi kikker ut i samfunnet i dag, så har vi flere forskjellige helbredelsenkriser. En av dem man meget hurtig legger merke til, er at vi har det som heter FEDME-epidemien. Problemer med overvekt. Og det er forskjellige i forskjellige land. Både i Norge og Danmark er vi kommet til hvor over halvdelen av befolkningen er overvektig.
Så det er flere som blir ramt av dette enn som slipper. Men hvis vi så kikker ut i verden, så står det jo enda verre til. Selvfølgelig i sånne land som USA har vært ramt lenge. Men selv i for eksempel den arabiske verden, hvis du kikker på noe som Egypten, så er det faktisk flere overviktige i Egypten i dag enn det er i USA. Hvis vi kikker på Latinamerika, så er det noe som Mexico er også ved å være opp omkring det amerikanske nivået. Selv hvis vi tar til Afrika, så er det faktisk mange områder i Afrika i dag, hvor det er flere overviktige enn underviktige.
Og det er også begynt å være steder som Sydafrika, hvor man for eksempel har flere overviktige enn man har i Danmark og Norge. Så det er et globalt problem. Det er selvfølgelig ikke kun noe som har skjedd her, men man kunne jo godt sitte med denne tanken om at det må være gått et eller annet fullstendig galt. Ikke sant? Og da det du sier at det er en fedtmøtt epidemi, over halvparten lider dette i Skandinavia, enda verre i USA og Egypt.
Men hvorfor har du den interessen for den type problematikk? Du er forsker, fortell. Ja, så udover det helbredsproblemet, så har vi noen andre helbredskriser. Sånn at vi er de mest ensomme generasjoner som er blevet målt. Vi har problemer med mentalt helbred, både i Danmark og Norge, især hos unge. Det er flere forskjellige former for misbrot som er i fremgang.
Og alle de her problemer virker måske som om de skyldes noe forskjellig, men det vanedyr går inn og forklarer er at det faktisk i virkeligheten er et fenomen der underligger dem alle sammen. Så det er en ting som er skyld i alle de her forskjellige helbredskriser. Så hva betyr det da? Er det forskjellige ting, og hvordan kan du oversette det? Så det princip man skal forstå, eller det fenomen man skal kjenne, det er noe som heter et superstimuli.
Og det kan man forstå ved å ta tilbake til 50'erne. Nå kommer de danske tall i spill her, det er ikke sikkert det kan skje. Ja, se det på engelsk, sånn forstår du. The 50's, 50 går jeg ut fra. Der er en hollandsk forsker, der heter Nevelas Tinbergen, som slett ikke forsker i mennesker, han forsker i fugle. Og han finner blant annet ut av at der er en lille fugle, der ligger et lille egg, der har en litt matt, svag, grønn, blå farge.
Så laver han et falsk egg ut av gips, der er mange ganger større enn denne fuglenaturlige egg. Og så køper han en virkelig skriblå maling, en riktig, riktig sterk maling, og maler dette egg. Så når han så tar dette store farvestrålende egg og legger inn i buret til denne lille fuglen, så vil den hellere forsøke å hoppe opp på de store falske egg, enn den gidder å sidde på sitt eget naturlige egg.
Og det er fordi de her fuglene er utviklet fra naturens side til å være tiltrukket til de og deres egne egg, der er størst og sterkest farget, fordi det betyr at hunden har vært sund. Men det er jo en grense for hvor stort et egg som en lille fugl kan lave, så den har ikke utviklet noe loft for det her instinkt. Den sier bare, eller dens hjerne sier bare, jo større, jo mer farvestrålende, jo bedre. Så det vil si...
at vi nemt kan snyde de her fuglene ved bare å bruke litt gips og bruke litt maling. Og det er derfor man kaller det et superstimuli, fordi det er en overdrevet utgave av det fuglene naturlig er tiltrukket av. Og det er så det bogen går i dybden med, hvordan det her fenomen, det er dessverre ikke bare noe som man kan nare fuglene med, det er også noe man kan nare alle mulige andre dyr med,
især mennesker. Og når man så gjør det, så kan man med de her fuglene gjøre oss fortryllet av et eller annet produkt for eksempel, og så få oss til å overforbruke det. Dette er veldig interessant, og superstimuli er jo et ord som går igjennom i hele boken din, og du har funnet så utrolig mye spennende forskning rundt dette, men i alle fall denne fuglen vil foretrekke et malt, stort, fargerikt egg fremfor sine egne barn i eggene sine.
Og det ser vi jo i samfunnet også. Hvordan kan du tolke dette videre til samfunnet, i regn med ultraprosessert mat og andre? Hvis vi så går tilbake til FEDME-epidemien, så kunne man først tenke, hvorfor har vi så blitt overviktige? Er det fordi vi er blitt dogne? Er det fordi vi ikke er fysisk aktive? Men hvis vi kikker tilbake i tallene, så kan vi faktisk se at vi er mer aktive i dag, enn vi for eksempel var tilbake i 80'erne og 90'erne, the 80's and the 90's.
Så vi burde faktisk være enda mer overviktige enn vi er. Men vi har så bare begynt å skru litt opp for vår fysiske aktivitet. Der hvor man derimot kan se at vi har endret oss i den gale retningen, det er at vi spiser mye mer mad i dag enn tidligere. Men det er jo ikke fordi folk pleier å sulte tilbage i tiden.
Grunnen til at vi spiser mer mad, det er fordi en stadig større del av vår mad, det er mad der er blitt lavet av fødevarevirksomheder, og når man laver mad som fødevarevirksomhet, så er man jo underlagt alle de samme økonomiske lovene som alle mulige andre virksomheder, så man er satt i verden for å tjene så mange penge som mulig.
Det vil si at hvis du er en fødevarevirksomhet, og du skal lave noen nye småkager, så ansetter du en masse fødevareforskere. De kjenner i hvert fall noen av dem, også til denne historien om Nikolaus Tinbæren og hans fugle. Og så er det jo opplagt at hvis man så prøver å lave et superstimuli i de her fødevare, så kan man få folk til å spise ekstra mye. Og det kunne man ta et simpelt eksempel, for eksempel sånn noe som sukker.
Vi mennesker er jo tiltrukket av ting som smager søtt, fordi vi har en lang fortid hvor vi var sånne fruktspisende aber nede i regnskoven, så derfor skal man være tiltrukket av ting som smager en lille smule søtt, fordi det betyr at en frukt er moden og klar til å bli spist. Men i dag kan vi jo lave mad som er mange ganger sødere enn du noensinne kan finne ut i naturen. Hvis vi for eksempel tenker på forskellen mellom et jordbær og slik med jordbærsmag, så har vi i virkeligheten bare tatt selve smagen fra jordbæret, og så har vi bare tilføyet enorme mengder sukker dertil.
Og det fungerer liksom det her egg her, hvor vi bare tilfører en virkelig skarp farge, altså noe som fullstendig går over hva vi naturlig er bygget til å støde på, og så gir det en fortryllelse, hvor vi blir manipuleret til at vi har ekstra mye lyst til å spise det her, og så kommer vi til å spise for mye, og når vi spiser for mye, så tar vi på, og når vi tar på og blir overvektige, så er det at vi kan se alle de her sundhetsproblemer de begynner å komme.
Vi har jo også snakket mye om dette tidligere med disse bliss point og hvordan vi blir lurt til å bare spise mer og mer. Men nå tror jeg egentlig de fleste vet jo det, at vi blir lurt. Men hva er mekanismen bak det at vi da likevel
Ikke klart, eller hva er det? Ja, man kan si at opplysning er første del av løsningen her. Så det at man lærer at noe manipulerer en, det gjør dessverre ikke nødvendigvis at man kan komme ut av det. Så hvis vi tar en interessant parallell, så kan vi kikke på en annen industri, der historisk sett også manipulerer oss, nemlig tobaksindustrien med sigaretter.
Da kan vi se, i det vi fra myndighedernes side i forskjellige land går ut og sier til folk, her er hvor skadelig det er å ryge, her er hvordan de blir manipuleret, hvor avhengighetsskapende nikotin er, og så videre. Det er nok til at det er noen som med viljestyrke og forskjellige tips og treks kan løse løs. Men hvis vi så kikker på folk som stadig ryger i dag, så er det faktisk 70% av dem som sier at de vil ønske de kunne løse løs.
Så de er utmærket klare over hvor skadelig det er, men de er simpelthen ikke i stand til å stoppe alligevel. Så derfor er det selvfølgelig for noen mennesker at det nok bare er for den her opplysning, og så tenker jeg, det gidder jeg ikke å være med til, og så kan man lave det om.
Men hvis vi virkelig skal ha løst problemet for hele befolkningen, så er det nok i seg selv. Jeg synes det er veldig interessant den analogien du hadde med jordbær. Jordbær i seg selv er søtt, men hvis du lager en jordbærslikk eller godteri, så maksimerer du smaksløkene på det søte, så det blir mer fristende. Det samme med hensyn til for eksempel marihuana eller cannabis.
jeg så i boken din at det har bare økt og økt med mengden THC fra 60-tallet opp til i dag, at det er så ekstrem økning, så du kan liksom ikke ha de samme referanselinjene
på super simulert som du hadde for 30-40 år siden heller. Det er en helt annen verden. Ja, det er lige præcis riktig. Det aktive stoffet i cannabis er det her THC, så det er det som gir effekten. Og i hvert fall på det danske, det er jo selvfølgelig ulovligt, men på det danske cannabis-markedet, når politiet beslaglegger det, så tar de noen prøver for å måle det.
Og der kan vi se, jeg tror det er i 70'erne, så the 70's, der er det omkring 0,6% THC i det cannabis folk ryger. I 2017 var det 25%, og vi kan se at det sannsynligvis er mer i dag, fordi det finnes enda sterkere cannabisplanter. Og det fenomenet man ser der, det er noe som på dansk heter desensibilisering. Det betyr egentlig bare at man mister følelsomheten.
overfor hver eneste stimuli man blir utsatt for. Og det er ikke kun noe som skjer med superstimuli, det er den måten i menneskehjernen og mange andre...
eller de fleste andre i virkeligheten, biologiske organismers hjerner fungerer. Så man kaller det også den hedoniske tredemølle, hvor hvis vi blir utsatt for et eller annet, det kunne for eksempel være at vi begynner å hoppe i falskarm, så første gang vi gjør det er det fullstendig vanvittig opplevelse, og adrenalinen pumper rundt i kroppen. Men hvis vi blir ved med å gentage den samme opplevelse igjen og igjen, så begynner vores kropp og vores hjerner å vende seg til det. Og så begynner vi å trekke vårt...
for eksempel mengden av adrenalin, eller bare i det hele tatt mengden av belønning, der blir utløst, det blir trukket tilbake igjen. Så hvis du forestiller deg den med sukker, så vet vi at hvis du begynner å spise mer tilsatt sukker, så er det veldig deilig, fordi det smager riktig søtt det her med,
Men så vender du deg til det, og hvis du så skal ha den helt gode følelsen igjen, så skal du tilføye litt ekstra sukker. Så vender du deg til det, så skal du ha mer sukker. Og så på den måten kan det bli vildere og vildere hele tiden. Men din egen opplevelse er at det er egentlig den samme. Problemet er altså bare at så ender du med å inntage enorme mengder sukker. Så du blir egentlig ganske fartsbind, fordi at mengden øker, du vil ha mer og mer, og så mister lyttekontrollen
referansen har endret seg underveis, mens du blir mer avhengig. Et av de eksempler jeg bruger i bogen er at sånn noe som is, det er jo allerede et superstimuli. Man tar store mengder sukker og kombinerer med store mengder fett og en masse kunstige smagstoffer. Men i dag er det jo ikke bare vaniljeis du kan kjøpe i supermarkedet. Du kan også kjøpe sånn noe is som det er fra Ben & Jerry's, hvor du får ikke bare vaniljeis, men vaniljeis med skummel,
skumfiduser og sjokoladestykker og karamellsauce og peanut butter. Det er hele bare komprimeret i en super stimuli-bombe, og det er i virkeligheten det samme prinsipp, hvor du kan forestille deg at vi starter med å smage vaniljeis, så er vi helt vilde med det, så vender vi oss til det på et tidspunkt, så skal vi ha litt mer, så putter vi sjokoladesauce på, så vender vi oss til det, og stille og rolig så eskalerer vi opp til noe der er vildere og vildere. Det er jo også det
prinsippen man kjenner for folk der får problemer med stoffmisbrug, hvor man starter med et eller annet, og så skal det være sterkere, eller det skal være noe der er en høyere dosis, eller i hvert fall et eller annet, der hele tiden blir ved med å øge opplevelsen. Ja, kunnskap om dette er jo viktig, for det var jo litt deilig den tiden vi kunne spise vaniljeis, sjokoladeis og jordbærreis, men nå er det jo overstimulert på det også.
Litt på samme måte finnes det også av sunnere varianter. Hvis du tenker en smoothie eller en milkshake som man lagde før i tiden med jordbær, melk og kanskje banan. Disse smoothien består av enorme mengder med både fett og karbohydrater. Det er mye flere kalorier enn det kroppen var bygd til å ta imot på en liten...
Ja, en liten takeaway rett på veien. Ja, og når vi er inne på dette med overvekt og fett, kan ikke vi snakke litt om fett? Hvorfor er vi så glade i det også? Og hva er mekanismene som gjør at vi er så avhengig av det? Ja, så når vi først har tilsatt stor mengde sukker til de her fødevarer, så vil vi riktig gjerne tilføye stor mengde fett også. Fordi vi skal tenke på at alle våre forfødre, hvis vi går mer enn to-tre generasjoner tilbake, har levd sånn lige på grensen av å sulte i gjeld.
Så vi er tiltrukket av de fødevarer hvor vi får mest konsentrerede kalorier. Og det gjør man ved å spise fett, fordi hvis vi spiser 1 gram fett så får vi 9 kalorier. Hvis vi spiser 1 gram kohelhydrat, selv hvis det er sukker, så får vi 4 kalorier. Så vi er tiltrukket av ting der har en viss mengde fett i seg. Og så især hvis man kan kombinere det her produkt med at produktet også inneholder en masse sukker.
Så med mange av de her superstimulit, der ser det også ut som om at hvis man kombinerer flere forskjellige ting, så er det liksom synergi i det. Man kan forestille seg denne fuglen med eget, at en ting er at man kunne lave det større, man kunne også farge det i en sterk farge, men hvis man gjør begge ting, så er det ekstra tiltrekkende for fuglen.
Så hvis vi kikker på sjokolade, så er det jo en kombinasjon av fett fra sjokoladebønnen og en masse sukker. Is, det er en kombinasjon av fett fra fløde og en masse sukker. Samme prinsipp gjelder egentlig hvis vi kigger på kage. Selv hvis vi kikker på sånn noe som chips, så er det også i hvert fall en kombinasjon av mye kulhydrat og fett. Det er så i form av stivelse, mer enn det er i form av sukker. Men selve sammensetningen viser seg faktisk å være mye ensomt.
50-55% av kaloriene kommer fra fett, og 40-45% av kaloriene kommer fra kuledræt. Og den sammensetningen er ikke noe man kjenner fra naturlige fødevarer. Det er ikke noe som du finner i for eksempel en bøf eller en frukt eller...
et stykke brød for den sags skyld. Det eneste stedet man finner det, det er de her supermarkedssnacks og i fastfood. På nærlig en enkel ondtagelse, og det er brystmelk. Du, jeg trenger en strømavtale. Bare noe enkelt. Fortum. Så har jeg jo lyst til å følge med på forbruket mitt. Fortum. Hvem er strømleverandøren dina? Fortum. Enkelt, trygt og oversiktlig. Det er ikke rart at Fortum er den mest valgte i Norden. Nå er
Da er vi på 3600 meter! Da må du hoppe!
JOLO! Du må ingenting! Og det finnes enklere måter å få spenning på. For på lørdag er det to vinnersjanser i V75 og Super Saturday med 65 millioner i samlet premiepott. Det betyr ca. 14 og 24 millioner til en alenevinner. Les mer på riks.no vinnersjanser og hjelpelinjen.no. Også må du være over 18 år da. Spill før lørdag kl 16.20. Staltips. Alle kan vinne. Til og med du!
Fortell om den brystmelken, for den synes vi var veldig interessant. Og så ser jeg at du faktisk har rent ut hvordan forskerne har speilet noe så syndt som brystmelk. Vi kan ikke med 100% sikkerhet si hvorfor kaloriesammensetning i alle de her fødevarene, liksom i brystmelk. Men det man nok skal forestille seg at det har skjedd, er at alle de her fødevarevirksomheter, når de laver deres produkter, så det de gjør er at de tar måske...
og laver 100 eller 1000 varianter av hver enkelt produkt, hvor de for eksempel skruer litt opp for sukkernivået, eller litt opp for fittnivået, eller putter et nytt E-nummer i i stedet for det de hadde før, eller
Arbeider med konsistensen eller hva enn man kan gjøre for å gjøre produktet tiltrekkelig. Så fodrer de det her produkt til mus og de fodrer det til mennesker. Og så prøver de å måle på hvordan man kan få folk til å spise så mye som overhovedet mulig. Fordi jo mer vi spiser, jo flere penger tjener de. Det går jo så vilt som å putte folk inn i en hjerneskanner og gi dem forskjellige utgaver av den samme is. For å se hvornår lyser hjernens belønningssystem aller aller sterkest opp.
Og det er det som jeg nevnte før, man også kaller for et bliss point, eller et lyksalighetspunkt. Sånn et punkt hvor man bare kan se hjernens belønningssystem, det går fullstendig amok, og bare skyder allermest. Og hvis vi så forestiller oss
Men hvornår vi mennesker skal ha aller størst appetitt, så er det jo når vi er spedbørn. Når man er et spedbarn, så forbranner man 50% flere kalorier i forhold til sin størrelse, hvis man sammenligner oss med fullvoksne mennesker. Og det er selvfølgelig fordi vi skal bruke alle de her kalorier til å vokse store. Men...
Det her instinkt er jo aldri bygget til å bli aktiveret senere. Så man kan forestille seg at det der skete er at når man så gir oss fødevarer som har den her kalorisamsetning, så er det noe der setter ekstra gang i appetitten.
Det er deilig for fødevarevirksomhederne, fordi de tjener en masse penge. Men når vi er vokset opp, så kan vi jo ikke bruke de her kaloriene til å vokse lenger. I hvert fall ikke i høyden, så kan vi kun vokse i bredden, og så ender vi med å ta på. Men konkret i målingene og sammensetning i brystmelk, det er jo sammenlignende med superstimulanter i form av matvarer i dag. Kan du si de målingene? Ja, så sammensetning er at hvis vi kikker hvor kaloriene kommer fra,
så brystmelk 50-55% av kaloriene der i 50? ja, 50-55 de kommer fra fett 40-45 de kommer fra koldhydrat i form av melkesukker når det er i brystmelk og så de siste 5% er fra protein
Så det er den samme sammensetning, rent kaloriemessig, som du ser i sjokolade, som du ser i chips, som du ser i kage, som du ser i stort sett alle de her problemer. Det man innenfor forskning også kaller kafeteriekosten, som er alle de her meget stærkt forarbeidet, ultraforarbeidet fødevarer, som jo nettopp er lavet til å få oss til å spise så mye som mulig.
Så gram på hver makronæringsstoff er det samme bortimot det samme på brustmelk, så på chips og på godteri og slikk og søtsaker og fastfood og alt dette. Dette er veldig interessant. Men du snakker jo om salt også, for nå har vi snakket om sukker og fett, men du mener jo faktisk at saltet er det som er på toppen og det vi virkelig blir avhengig av. Det må du forklare.
Ja, så når man har manipuleret oss ved å putte masse tilsatt sukker, masse fett i de her produkter, så har man en hovedingrediens tilbake, hvor man virkelig kan tiltrekke oss, og det er salt. Så salt er faktisk livsviktig for menneskekroppen. Vi har behov for salt for at vår hjerne virker, for at våre muskler virker. Men den mengde salt vi skal ha, er mellom et halvt til et helt gram om dagen for å leve. Det er også hvis vi kikker tilbake på våre forfædre,
tilbake i stenalderen, så var det cirka det de spiste. Nå har jeg ikke de norske tall, men i de danske tall, der kan vi se at den gennemsnittlige danske kvinne i dag spiser 8 gram salt om dagen, og den gennemsnittlige danske mann spiser 10 gram. Så
Vi kan også se at hvis vi kikker på de 10% av befolkningen som er oppe og spiser allermest salt, så spiser de 15 gram salt om dagen. Så det er riktig nok livsviktigere å få nok salt, men hvis man kommer opp og spiser lige så mye salt som en mindre landsby de har behov for å overleve, så er det selvfølgelig klart at det kan begynne å gi helbredsproblemer. Og et av de store helbredsproblemer vi kan se ved at folk spiser for mye salt, det er at det øger risikoen for å få høyt blodtrykk.
Og hvis man så kikker på forskjellige risikofaktorer for å få en tidlig død, for eksempel gjennom å få en hjertekarsygdom, eller ved å bli dement, eller for kraft, så vil vi faktisk se at for høyt blodtrykk er en av de aller største risikofaktorerne. På verdensplan ser det faktisk ut som om det er en større risikofaktor enn å ryge, å være overvektig og drikke for mye alkohol.
Men vi kan også se at hvis man tar folk og skærer ned på deres saltinntak, så har man mindre risiko for å få høyt blodtrykk. Og hvis du øger deres saltinntak, så går det den andre veien. Og det er ikke kun hos mennesker, det er også ved kjimpanser og alle mulige andre dyr, hvor man kan se det samme. Og problemet er jo da skilden på saltet, at dette er dårlig borsalt, ikke kvalitetssalt som inneholder masse mineraler, ikke sant? Jo, men man skal også tenke på at
det er ikke borsalten, altså grunnen til at vi spiser så mye salt her, det er ikke fordi vi alle sammen bare sidder og går og mokker med saltkvernet der hjemme. Grunnen til at vi spiser så mye salt, det er fordi man tilføyer salt til stort sett alt mad som er produsert av en fødevarevirksomhet. Det får maden til å smage bedre, det får den til å holde seg i lengre tid, det forbedrer konsistensen, utseende. Det er virkelig mange fordeler for fødevarevirksomheten ved å tilføye alt det her salt. Og så
er det også den fidus for fødevarevirksomhederne, at noen ganger så kan du skjule innholdet i de her fødevare. Hvis du for eksempel tilføjer litt sukker i et produkt, der har mye salt, så tar det lige toppen av, sånn at vi måske ikke kommer til å føle at det smager for salt. Det samme med den andre veien rundt, hvis vi kikker på sammenheng mellom fett og sukker, så er det blevet lavet sånne eksperimenter, hvor man gir folk en fødevare, som har precis det samme fettinnhold, men
Men så øger man stille og rolig sukkerinholdet. Og i takt med at man øger sukkerinholdet, så ber man folk om å bedømme hvor mye fett det er i denne eksperimenten. Og selv om det er sammenhengende fett, så jo mer sukker det er der i, jo mindre bedømmer de fettinholdet til å være. Derfor reagerer de stadigvæk sterk på det her. Men man kan snyde folk ved å tilføre disse tingene.
i de riktige rasjene. Ja, og så sier du at det er en del skjult at man skjuler innholdet, og det har vi jo sett på. Ta for eksempel Oatly, som er en barista-variant-
Og melken blir veldig kremet og god når du lager en kaffelatte, fordi at den har skjult sukker, og den har mye vegetabilske oljer, sånn at smaken blir veldig fluffy og god tilfredsstillende. Men hvis du ser på næringsinnholdet, så vil det jo tilsvare en hel pommes frites, ikke sant? Lige precis. Så man skal være oppmerksom på med de her ting at det er riktig mye sukker og fett og salg i våre produkter, men som jeg sier, så er det ikke alltid at man nødvendigvis kan smage det her selv. Og
For eksempel når jeg holder foredrag i Danmark om det her, så pleier jeg å ha en quiz med, hvor jeg har et spørsmål om, hvor jeg vil liste noen fødevarer og fortelle meg hva for en ene der ikke har tilsatt sukker. Og det er sånn noe som kyllinger på lekk, og robrød, og bønner på dose, og sigaretter har jeg også med der. Og alle de ting jeg lige har nevnt der har tilsatt sukker. Men det er jo ikke fordi at for eksempel
Kødpålegg eller brød, det er nødvendigvis smag og søtt. Men det man har funnet ut av, det er at vi ikke kun registrerer vores fødevarer inn i munnen, vi har også noen nerveceller der sidder nede i tarmen og holder øye med hva det er vi lige har spist. Så man kan lave sånne studier hvor man gir folk sånne væsker infuseret direkte ned i maven.
noen av disse væsken har sukker, noen av dem har ikke sukker, men folk kan jo ikke smage dem, for de kommer direkte ned i maven. Så ber man folk om å bedømme hvordan var opplevelsen med å få infuseret denne væsken. Og så har folk typisk en svag fornemmelse av at denne ene væsken, det var bare rarere, det var bare en bedre opplevelse. Ja.
De vet selvfølgelig ikke hvorfor, men hvis man er en av forskerne, så vet man at det er fordi det er tilføyet sukker i denne væsken. Det blir registrert av de her nervecellene nede i tarmen, så sender det signal til hjernen om at det du har spist for nylig var godt, så sørg for å spise det en anden gang hvis du ser det et sted. Her har jeg et eksempel i bogen om Sandviskeden Subway, der er blevet dømt i Irland til at deres brød må ikke lenger klassifiseres som brød,
Det er så mye sukker i det her brødet at de skal klassifiseres som kage i stedet for. Og vi har Subway i Norge. Det er da en sånn sandwichbar, så du kan gå og kjøpe det. Og det du sier, det er...
Brød der er ikke brød. Det er klassifisert som kake. Lige precis. Og det er jo ikke fordi det er nødvendig. Det smager jo ikke like søtt som kake. Men det er jo igjen noe man har arbeidet med. Så tilfører man noe ekstra salt, og så tilfører man noe ekstra fett, og noen forskjellige stoffer, der skal endre litt på smagen. Og så kan man gi folk en stor mengde sukker, uden at de tenker det smager som dessert. Det er jeg i gang med å spise her. Biohacking-nød!
Er du nysgjerrig på hvordan kroppen din egentlig har det? Er du kin på å ta kontroll over egen helse på en enkel og precis måte? Det er nytt år, og mange har nyttårsfortsjetter som går på å bedre helsen sin. En blodprøve kan gi mye verdifull innsikt i helsen din, men å få tatt alle disse blodprøvene du ønsker i Norge har så langt ikke vært så lett.
Dette endrer seg nå med den nye tjenesten Amino, som vi hadde innom som gjester i podcasten vår, og som vi nå har testet ut. Du kan enkelt laste ned appen, velge medlemskap og finne nærmeste lapp for å ta disse blodprøvene. Og gjennom jevnlige blodprøver får du innsikt i viktige biomarkører som gir deg svar på hvordan kroppen har det og hvordan den fungerer.
I tillegg får du anbefalinger fra deres lege til hva slags tiltak du kan gjøre for å få enda bedre helse, basert på dine prøvesvar og dine helsemål. Prøvesvarene får du rett inn i AminoWeapon, der de vises frem på en oversiktlig og forståelig måte, og du kan også legge inn om du har egne prøver,
Er du klar? Gå inn på amino.no og få 20% avslag med rabattkoden BHG med store bokstaver. Biohacking Girl!
Så dette er super simulert. Men hvis vi går tilbake til vanene våre da, for vi tror jo at vi kan kontrollere vanene våre. Vi kan gå til høyre, vi kan gå til venstre, vi kan gå på trening, eller vi kan la være å gå på trening. Men hva er det mest overraskende du har lært om vaner, og hvor lite bevisst vi faktisk er på det vi gjør og handlingene våre? Og hva er en vane? Ja, altså, når jeg snakker om vaner her, så snakker jeg jo ikke så mye om de her vaner der for eksempel er
hva ens morgenrutine er, selv nede til faktisk også noe som om man får husket dyrk motion, men man kan si vaner på det grunnlaget jeg snakker om, når vi snakker om, man kunne kalle det avhengighet, man kunne kalle det kompulsiv adferd, det her forhold mange av oss har til for eksempel noen former for mad, hvor vi godt vet
at det her burde jeg ikke spise, og jeg har egentlig også lyst til å la være, men jeg kan ikke la være. Og det er det samme, nå snakker vi om sånn cannabis, man kan se det samme med sin skjermtid, med sin telefon, hvor jeg tror det er mange i dag, der synes at man har lyst til å bruke sin telefon mindre, men man er så fanget i sånn noe som man godt kunne kalle avhengighet.
Og det setter selvfølgelig spørsmål på når man skal definere hva det så skyldes. Det er jo litt filosofisk. Har vi fri vilje eller ei? Og det er jo nok noe man skal svare på filosofisk om vi har det. Men man kan i hvert fall bare se, liksom man kan se hos de her dyr, at når man utsetter oss for superstimuli, og når man virkelig bare setter gang i hjernens belønningssystem, så er det noe der kan være med til å forme våre handlinger. Fordi det man skal forstå er,
Våre hjerner er i virkeligheten noen biologiske maskiner, der er bygget til hele tiden å omsøke våre omgivelser, og så tenke på hvordan jeg kan få en belønning, eller hvordan jeg kan gjøre noe som føles godt for meg lige nå. Og når man så lever i et miljø hvor det eksisterer madsuperstimuli, når det også eksisterer superstimuli som den man kan se på de sosiale medierne,
Så har vi bare tendens til å oppsøke de her ting og ha svære ved for eksempel å lave noe der er mindre stimulerende. Så spise noe normalt mad, lese en bog i stedet for å sidde på våre telefoner. Fordi hjernen den hele tiden sitter og regner ut, hva gir meg den største belønning? Og det er jo klart at du får en større belønning for å spise et stykke pizza enn du gjør ved en eller annen gryderett du lige har lavet der hjemme med bønner.
Men langtidskonsekvensen er jo så bare at det er dårlig for ditt helbred, og så har vi også den her tab av følelsomhet der gjør at hvis du så spiser pizza hele tiden, så mister du også evnen til rent faktisk å få en god fornemmelse derfra.
Ja, dette var jo dum en glum. Vi er egentlig litt fanget i denne avhengigheten. Men du skriver også om resensibilisering, at vi har håp, vi kan greie å komme oss ut av det. Så vi må snakke litt om det før vi går videre. Hvordan gjør vi dette? Det har du helt rett i. Og det er viktig å pointere at
Den her endring i følelsen, det er ikke kun etab av følelsen, det er ikke kun at vi stille og roligt skal ha mer og mer. Det er sensibilisering, det er også ressensibilisering. Det kan man blant annet se i studier hvor man tar folk som normalt spiser rett mye tilsatt sukker,
Så setter man til å stoppe med å spise tilsatt sukker, og så laver de løpende noen blindsmagninger av forskjellige fødevarer, hvor forskerne kjenner sukkeranholdet, men det gjør forsøkspersonene ikke. Og så beder man dem om å bedømme hvor mye sukker tror du deg er det du lige har spist. Og så kan man se i takt med at folk der går lenger og lenger tid hvor de ikke har spist tilsatt sukker, så begynner de å bedømme de her fødevarer som sødere og sødere og sødere. Så de genvender den her smaken.
Og det føler jeg også er en av de mye viktige punkter for bogen å ta med, at det jo ikke fordi vi skal være så ekstremistiske og si du kan aldri noensinne spise noe is, eller du kan aldri noensinne spise et stykke pizza eller en burger,
Man skal bare være oppmerksom på at det finnes det her med desensibilisering, og er man en person der har særlig tendens til desensibilisering, så har man også særlig tendens til å ende med å bli overviktig og få de her sundhetsproblemer, fordi så ender man med hele tiden å eskalere til det neste nivå. Men hvis man vet det finnes, så er det relativt nemt at hvis man nå kommer ut og kan merke at nå begynner det å bli for vildt det her, så kan man ta en pause, og så gjenvender man faktisk hele følelsomheten.
Det er ikke kun for sukker, det er også for salt, og det er for mange av de andre tingene jeg snakker om. Kunne du også snakke litt om hvordan man kobler flere av disse nytelsesmekanismene sammen? Det er liksom ikke bare å spise et pizzastykke, man gjør jo det kanskje sammen med en film, eller hva tenker du om det? Ja, det vi snakket om lige før også, hvor man kan få mer ut av å tilføye både fett og sukker, og det er ikke kun når det kommer til mad.
Vi kan også se at vi kan godt lide å sammensette noe som alkohol og høy musikk når man skal i byen. Hvis vi også kikker på de sosiale medier, så er det sosiale medier der aller best til å lave superstimuli og til å manipulere oss, det må nok sies å være TikTok. Og hvis du tenker på hva en TikTok-video er, så
er det typisk at for det første har man funnet et eller annet som enten er morsomt eller interessant, eller måske en person som er riktig attraktiv, så et eller annet som kan gi en belønning den veien igjennom. Og så tilfører man typisk også et stykke musikk oveni videoen, fordi så kan man både få stimulering fra musikken, og det er selvfølgelig kun den aller beste delen av musikken som man har skåret til, kun for eksempel omkødet, og så viser man denne videoen.
Og det er i virkeligheten sånn, det fungerer på mange måter, også hvis vi dykker lenger ned i det her, så når det kommer til en skjerm, så kan vi også se at mennesker har rigtig godt fargesyn. Igen har vi vært frugtspisenaber i regnskoven, så det vil si vi er tiltrukket av stærke farger, fordi når en frugt blir moden, så blir den fargestrålende.
Men det betyr også at man kan få vores oppmerksomhet hvis noe er farvestrålende. Og det sørger man for når man laver for eksempel sosiale medier at farverne er sånn riktig sterke, precis som med denne fuglen og denne eggen. Så hvis man prøver å slå sin telefon over på sort-hvit for eksempel, så vil man kunne se rett hurtigt at det er også et komponent i denne stimuleringen. Så det er ikke kun informasjonen og musikken, det er også selve farverne der er. Så generelt bare
De her virksomheder vil gjerne trykke så hårdt som mulig på hjernens belønningssystem, eller de vil gjerne aktivere det så hårdt som mulig, så jo flere forskjellige belønninger du kan gi på samme tid,
Jo bedre. Den belønningen kan jo også av positiv art. Det må ikke nødvendigvis være fra sosiale medier og at du får sterk med musikk. Bare det å se en soloppgang for eksempel med alle fargene på himmelen. Du får havet som bruser inn og du kjenner saltet i luften og du er alene. Og forroder jo mange stimulanter samtidig men jeg begynner å skjønne litt mer
hvorfor den mekanismen også påvirker oss så positivt. Altså, hvorfor mekanismen den tiltrekker oss? Ja, altså spørsmålet er mer, det ligner jo, men dette er mer en positiv opplevelse. Ja, altså, en av de prinsipper som man også skal forstå omkring det her når det kommer til hjernen, er
Det er at hvis, nå har vi snakket om de her virksomheder som om de optimerer for noe, altså riktig nok der aktiverer hjernens belønningssystem, men det skal ikke forstås på den måte at det de nødvendigvis går efter, det er å lave den beste opplevelse for broren. Jeg snakker om i bogen at hjerneforskning viser at det er forskjell på det å ha trang til noe, altså «wanting», og så det å kunne li noe, altså «liking».
Og når man er en fødevarevirksomhet for eksempel, så prøver man ikke å lave den fødevare, der gir aller mest liking, man prøver å lave den fødevare, der gir aller mest wanting.
Det samme hvis du laver et sosialt medie, så forsøker du ikke å gi brorne den beste opplevelse. Du forsøker å få dem til å sidde så langt som mulig, fordi så kan de se så mange reklamer som mulig. Og det kunne også være ved å gjøre dem bange, det kunne være ved å få dem til å føle mindre vær. Algoritmen er litt ligeglad, den kan bare se jo lenger tid man blir siddende bag sin skjerm, jo flere reklamer ser man, jo bedre. Så det er riktig at en soloppgang vil noen nok beskrive som...
noe av det smukkeste de har opplevd, og jeg tror også de fleste, hvis man spør dem om hva er det beste måltidet du har fått noensinne, så vil de ikke si en tur på McDonalds. Det vil måske være et eller annet familielavet måltid i Italien, med en masse gode retter, men
Det måltidet der har skapt mest trang, det har nok vært en eller annen dag med tømmermenn, hvor de har hatt lyst til McDonalds eller noe i den stilen. Altså, følgesjuk, tømmermenn betyr hangover, ikke sant? Ja, precis, hangover. Så man skal bare forstå at de her virksomhederne, de arbeider ikke med å gjøre seg glade som mulig, de arbeider med å skape så stor trang. Og derfor kan det også sagtens være folk der sier at
Jeg nyder egentlig mer å være ude i naturen, lave ting med mine venner og med min familie. Men jeg kan bare se når jeg kikker tilbake på min dagligdag, at det jeg ender med rent faktisk å gjøre, det er ikke det der gjør meg glad. Det er for eksempel å sidde på min telefon i timevis. Men det er simpelthen fordi den er lavet til å få en til å føle det her wanting, den er ikke lavet til å få en til å føle liking. Men Niklas,
Vi må bare spørre, for du har jo da virkelig gått inn og forsket på dette her, og hva har det gjort med deg? Hvordan tenker du, og er du bevisst av disse tingene, eller tar du deg selv i å selv gå i fellen fremdeles? Ja, som jeg sa før, så synes jeg at
Alt det som handler om sundhet, der skal man også være bevisst om at det selvfølgelig kan krenge over og bli en ekstremisme, hvor man stresser seg selv helt vildt for de siste 10%. Så den tilgang jeg selv har til alle de her tingene er en 80-20, 80-20 tror jeg måske på norsk, hvor man prøver å få ramme riktig med det meste, og så selvfølgelig tillader at det er noen få ganger
Hvor man også skal leve sitt liv, og for eksempel hvis jeg er sammen med mine venner, og vi skal ut, så drikker jeg da også gjerne en øl, og jeg spiser gjerne en burger. Jeg ser også gjerne en film, eller sidder på min telefon noen ganger, så det er ikke fordi at jeg sier at alle de her ting er noe som man nødvendigvis skal unnvære 100% i sin dagligdag.
Poenget er egentlig mest bare at det er rigtig mange som kommer ut i å ha et overforbrug. Og det er jo nettopp det de er designet til, å ha et overforbrug. Men jeg tror også de fleste vil kunne gjenkjenne til at man ikke er sånn
Lige modtagelig overfor alle superstyrrelige Så det har nok vært noen der sitter og tenker Ok, det her med sukker Det kan jeg bare merke, det er lige precis det der fanger meg Og hvis det er sukker i noe, så kan jeg slett ikke stoppe meg selv Og så er det noen der er sånn Det er ikke sånn, måske min ting, det er måske mer det med salt Det kan også være at man sier Jeg har ikke noe problem med å styre hvor mye jeg spiser Til gengæld, så lige så snart jeg tar min telefon opp Så vet jeg, så flyr de første to timer vekk Noen der
Måske er jeg avhengig av å gamble noen hvor det er alkohol, og sånn er det forskjellige steder. Så det er så heldigvis også at det ikke er alle ting som man er lige fanget av. Du, vi må skal klare. Er strømmen billig nå? Sjekk appen. Jeg lurer på hvor mye strøm vi bruker på en dag, ja. Sjekk appen da vel. Hvilken app? Fortum-appen. Fortum-appen gir deg oversikt og trygghet.
Kanskje det er derfor vi er Nordens mest valgte. Nå er vi på 3600 meter! Da må du hoppe!
JOLO! Du må ingenting! Og det finnes enklere måter å få spenning på. For på lørdag er det to vinnerjanser i V75 og Super Saturday med 65 millioner i samlet premiepott. Det betyr ca. 14 og 24 millioner til en alenevinner. Les mer på riks.no vinnerjanser og hjelpelinjen.no. Også må du være over 18 år da. Spill før lørdag kl 16.20. Staltips. Alle kan vinne. Til og med du!
Det er godt å vite at du trenger å øve litt på bevisstheten din, og bli kjent med dine svakheter og dave som er dine trigger, og i alle fall ta litt mer hensyn til det hvis det er sukker eller...
En ting som bekymrer oss litt er denne relativt nye trenden med vaping. For vaping er ikke sånn som man kanskje gjorde i muslimske land, hvor man hadde vannpipe med litt jordbær og forskjellige aromer. I dag er det små skjulte holdere, så de går og støtter på hele dagen. De inneholder nikotin og støtningsstoffer og masse e-stoffer som går ned i lungene. Vet du noe om det?
Hvilken supersimulant kan det i så fall være og utfordring for oss? Vi vet jo at nikotin er noe av det mest venedennende der overhovedet finnes. Så det er selvfølgelig på samme måte her. Og man bruger mange av de samme triks som tobaksindustrien alltid har brukt. Ligesom vi har snakket om her med THC, så i tidernes morgen fremavlet tobaksindustrien også tobaksplanter som inneholder ekstra mye nikotin.
Så tilfører man forskjellige stoffer som utvider luftveiene, så røgn trenger lenger ned og blir opptatt nemmere i kroppen. Så tilfører man stoffer som gjør at nikotinen går hurtigere over i hjernen. For generelt kan vi se at jo kortere tid det går for man inntar et stoff og så til det rammer hjernen, jo mer avhengighetsskapende er det, jo mer stimulerende kan man også si det er. Et annet eksempel kunne være kokain.
Hvor tradisjonelt sett så har man folk i Sydamerika inntatt det som heter kokablade, hvor man tykker på de her blade, så opptar man den mengde kokain der er gjennom blant annet slimhinderne i munnen, og det tar et visst mengde tid, så det gir en stimulerende effekt, men det er slett ikke avhengighetsskapende på samme nivå som for eksempel kokain.
Når man så oppfatter man kokain på et tidspunkt, folk begynner å ta det igjennom nesen, det går riktig hurtigt, så da har man forkortet tiden for å få det opp i hjernen. Og så senere er det noen som oppfinner det som heter crack kokain, hvor man ryger det, og opptager igjennom lungene, det er noe av det aller hurtigste, så da går det bare riktig kort tid fra folk de oppfatter.
inntar deres stoff til de får belønningen og det er selvfølgelig det samme hvis du så har en vape hvor du trykker på en knapp og så kommer det her ned i lungene og blir opptatt stort sett med det samme å komme opp i hjernen så det er selvfølgelig virkelig, virkelig avhengighetsskapende også som du sier er det en masse påvirkninger av lungene der
Så det er egentlig også det man er begynt på noen av de land hvor cannabis er blevet lovlig, der begynner man også å gi det med den her leveringsform, fordi det er så effektiv måde. Du kan nesten forestille deg et forsøk hvor det er en forsker der gjør det her på en mus eller en rotte, hvor det jo nærmest er at du trykker på en knapp og så kommer det nesten med det samme, bare en belønning. Og så går du og gir deg selv det her igjen og igjen. Jeg tror i hvert fall hvis man leser det avsnitt i Vanedyr om hvordan de her vaner de blir skapt,
så vil man kunne si at du nesten ikke kunne designe noe som er bedre til å lave en virkelig, virkelig sterk vene. Ja, det er veldig interessant det du sier. Og jo kortere tid, jo mer avhengighetsskapende er disse superstimulantene, om det er fra nikotin, om det er fra mat, drikke, scrolling på mobilen. Så det var veldig fint å høre. Videre kan du også dele litt med oss hvordan denne historien med kokain i Coca-Cola
Hvordan var skjedd det der, og når ble man oppmerksom på at det var en dårlig idé? Ja, altså, lige da kokain ble oppfunnet, eller ikke oppfunnet, det ble isoleret fra de her kokablade, så begynte man å tilføye det til alt mulig på grunn av den oppkvikende effekt, som jo ganske visst også er der. Men i dag, så...
Tilfører man det jo ikke til Coca-Cola mer. Man bruger et annet hvitpulver i stedet for at man bruger sukker, som jo også i seg selv har en avhengighetsskapende effekt. Så det er selvfølgelig også lovlig, så man vil heller ikke kunne fortsette, og som vi har snakket om, det her med at man bygger ting ovenpå. Hvis du stadig vil kunne tilføye det til Coca-Cola, så vil det bare gjøre det enda mer avhengighetsskapende. Ingen tvivl om det. Jeg må bare spørre om noe også, som jeg synes var veldig interessant, for du skriver om...
dette med høyden, at de som bor i høyden er gjerne litt tynnere kanskje, og sånne ting, og at det kommer av at maten ikke smaker så godt i høyden. Kan ikke du forklare det? For jeg synes det var veldig gøy å sammenligne det med flymaten. Er det derfor den er så kjedelig? Ja, der er det lavet noen gode studier fra USA, hvor først så la man merke til at den slankeste stedet i USA, det er delstaten Colorado, som samtidig er også den der ligger høyest. Så
så fant man ut at hvis man kikket på amerikanske soldater, så dem der ble utstasjoneret høyt opp, de hadde mindre risiko for senere å bli overvektige. Så i moderne verden for de fleste mennesker, så tar man løpende på i løpet av livet på grunn av de her superstimuli. Men man kunne se at den her stigning i vekt, den var meget langsommere opp i høyderne.
Og det var jo som utgangspunkt litt svært å forklare hvorfor det her skete. Man kunne godt si, er det så fordi folk er mer aktive? For eksempel hvis vi tenker ned i alberne og i Sydeuropa generelt, så er det jo mange folk der har boet i bjergene som har dyrket masse av motion. Men lige præcis i USA, så selv om du bor i høyderne, er det jo ikke nødvendigvis fordi du rent faktisk er så meget mer aktiv, du kører de fleste steder hen. Men en meget simpel forklaring er simpelthen det her med at maden,
Vår smagsløg er mindre sensitiv i høyderne, så de her superstimulene virker dårligere når vi høyder opp. Det er derfor man har problemer med å lave tiltrekkende flymad, fordi vi ikke kan smage ting så godt når vi er høyere opp. Denne høyden køper folk en immunitet over for å bli manipuleret, så spiser de ikke.
Lise mer, og så ender de med ikke å ta lise mer på. Men altså, da er det jo virkelig til alle dere som lytter på podcasten nå, bare dropp å spise mens du er på flyturen her, som er lettet, da faster vi, for det smaker jo ikke godt likevel. Så får det holde meg sånn. Ok, du er fra Danmark. Det betyr ikke nødvendigvis at du er knyttet til en stor trend akkurat nå, som kommer fra Danmark, nemlig Novo Nordisk og Vegovie og alle disse slanke sprøytene.
Men hvordan virker disse GLP-1-medisinene, og hvordan kan dette tarmhormonet få oss til å gå ned i vekt? Jeg har ikke noen direkte økonomiske links til normonordisk, men like som alle andre i min situasjon i Danmark har jeg fått legater da jeg var studerende fra normonordisk universitet.
og har også holdt foredrag derude. Det er, som du sier, meget dominant innenfor dansk medisinsk forskning. Jeg tror ikke de på nuværende tidspunkt er Europas mest verdifulle virksomheter, men det er i hvert fall der oppe. Det er basert på den nye slankemedisinen Rosempic Vigovir, det aktive stoffet heter semaglutid,
Den måten man skal forstå det på, hvis man skal ha en helt simpel forklaring, er i virkeligheten bare, at nå lever vi i det her madmiljø som skruer kunstig opp for vår appetitt. Så har man lavet noe medisin som skruer kunstig opp for vår metthedsfornemmelse, og så flukter de to ting igjen. Og det ville jo selvfølgelig vært bedre, hvis vi bare kunne la være med å ha en kunstig forhøyet appetitt.
Men vi må også være realistiske og så kikke på alle de tiltak vi har lavet for å forsøke å stoppe utviklingen i FEDME-epidemien inntil nå, har alle sammen slått feil. Så hvis du kikker på utviklingen i antall overviktige eller svært overviktige,
i både Danmark og Norge og resten av verden, så er det stort sett en lille linje der bare går oppad. Der har ikke vært noen som helst endringer i mange årtier. Nå ser det derimot ut til at hvis man kikker til USA, så har direktøren for Walmart vært ude og si at de kan se at det er færre salg av slik, det er færre salg av chips, og det ser ut som om fedmekonen den endelige i USA er begynt å knekke, så den måske er fallet en lille smule faktisk her i år.
Så jeg synes jo som utgangspunkt at det er bedre å leve et liv hvor man ikke har behov for medisin for å trives, men vi kan også bare se at overvektet medfører utrolig mange forskjellige negative helbredskonsekvenser. Derfor kan man også se at når noen tester det her medisin mot forskjellige sykdommer der ikke er noe med fedme å gjøre, så virker det bare mot overraskende mange ting. Og det er sannsynligvis fordi mange av tingene blir forbedret ved at du ikke
er overviktig. Så de ser mindre hjertekarsykdomme, blant annet, færre nyersykdomme,
Det er også begynnende tegn på at det måske er mindre demens hos folk der tar det her. Men igjen, ikke fordi det er en mirakelkur der bare går inn og forhinder alle mulige forskjellige sykdomer. Det det går inn på er i høy grad bare å sørge for at man ikke blir overviktig, og derfor ender man med å være sunnere. Men også i forhold til avhengighetsmekanismene da, at du...
kanskje kan kontrollere bedre alkoholkonsumet ditt, så det har jo vært en del sånne studier også da, som kanskje ikke er helt fullstendige enda. Jamen, lige precis. Så den måten det her slangemiddel fungerer på, er at det efteraber et hormon vi naturlig frigir ned fra tarmen når vi har spist. Men
Men det man så bare har gjort, det er at man har lavet en utgave av det her hormon, som holder meget lenger tid i blodet. Så normalt når man frigiver det her ned fra tarmen, så forsvinner det igjen innenfor få minutter, fordi det blir filteret ut i nyrene, og fordi det blir ødelagt inni blodbanene. Men det her det holder så, alt efter hva for et preparat det er, i år. Først var det i år 24 timer, og nå er det vesentlig lenger enn det også.
Og så har det egentlig sin effekt gjennom hjernen. Så det er ikke fordi det slanker folk ved for eksempel å skåre opp for deres forbranning eller modifisere noe med deres fett. Det virker ved å gå opp i hjernen og påvirke en av de områder som blant annet har med det her wanting å gjøre. Og så kan vi se at folk spiser færre kalorier, men det er ikke bare alt mad de skal gjøre ned på. De skal gjøre forholdsvis mer ned på nettopp de her madsuperstimulene. Så de spiser færre chips og de spiser mindre slik og
mindre fast food. Til gengæld kan man så se hvis man følger deres shoppingvaner at de begynner å spise flere grønnsaker og mer yoghurt og mer sånn lettforarbeidet eller uforarbeidet mad. Og så er det riktig at det har begynt å være sånne studier hvor man så kikker på, kunne det også være andre former for sånn kompulsiv adferd eller avhengighet der blir påvirket av det her? Fordi det er sånne rapporter hvor folk sier, jamen siden jeg begynte å ta det så har jeg ikke lyst til å impulssjoppe mer. Jeg drikker mindre alkohol og
Måske enda noen stoffmissbror der sier jeg har mindre lyst til å ta mitt stoff. Og der ser undersøkelsen ut til på noe vei en tidspunkt at det faktisk gjelder det samme. At vi kan se mindre alkoholforbrug for eksempel i folk der har alkoholmissbrug. La oss dele noe vi virkelig har tro på. The Solution fra Oslo Skin Lab. Dette har vi tatt i lang tid nå, og det er garantert noe som blir med oss inn i 2025.
Som biohackere er vi alltid på jakt etter måter å optimalisere kroppen vår på, både fra innsiden og utsiden. Kollagenpulveret The Solution gjør nettopp det. Dette kollagenet har forskning i ryggen og har vist seg å redusere rynker, forbedre hudens elastitet og styrke hudens struktur. Og det beste, det funker ikke bare på huden i ansiktet, men på hele kroppen.
Og det blir ikke enklere enn dette. Du blander bare en pose i vann, kaffe eller smoothies. Det er helt smakløst, så du merker det ikke. Men huden din vil garantert merke forskjell. Så hvorfor kollagen? Jo, når vi blir eldre så begynner kroppens naturlige kollagenproduksjon å avta, noe som fører til slappere hud og rynker. Med The Solution har vi opplevd at kroppen får det lille ekstra den trenger for å holde huden spennende og strålende og fremme en naturlig antialdringsprosess.
Så, hvis du vil styrke både hud, hår og negler, er det Solution fra Oslo Skin Lab det perfekte tilskuddet i din daglig biohacking-rutine. Er du nysgjerrig på om dette kan passe for deg?
Har du lyst til å starte 2025 med kollagen fra Oslo Skin Lab, har de et rått tilbud til våre lyttere. Du får 70% rabatt på første kjøpe med koden BIOHACKING70. Finn ut mer ved å gå inn på osloskinlab.no. BIOHACKING GIRL
Og det er jo bra, men vi skriver en del om i boken vår om en del matvarer som kan ha lignende effekt som kan herme GLP-en. Så det er jo spennende å se hva som skjer nå på sikt med alle som bruker denne medisinen. Og helt klart, når du lider av en medisinstilstand, så kan det være nyttig. Men så er det jo andre mennesker som ikke nødvendigvis trenger medisinen. Ja, med 100 prosent. Og det er jo klart at jeg snakker også i min bog om
forskjellige metoder hvor man kan forsøke å gjøre det motsatte av det de her fødevareforskere gjør. Se om man ikke kan øge sin metthetsfornemmelse. Jeg snakker blant annet om det som heter kartoffelkuren, som det er en australier der har lavet. Fordi man har funnet ut at en av de mest mettende fødevarer overhovedet er kartofler. Og så var det en australier som heter Andrew Taylor, han spiste udelukkende kartofler i et helt år.
Han tog vitaminpiller ovenpå, han sørget også for å spise litt salt, som vi har etableret at man skal ha en smule av. Men ellers så gikk han bare et helt år, hvor han gikk fra 150 kilo og så ned i 70'erne. Han slapp også for sitt høye blodtrykk, sitt høye kolesterol, altså alle de her tingene der var galt med ham. Og det er egentlig basert på en australisk undersøkelse, hvor man tog en masse studerende, så ga med dem 300 kalorier av forskjellige fødevarer.
Og så bad jeg dem om løpende å bedømme hvor sultne de følte seg. Og da kunne man se at dem som spiste sånn noe som en marsbar, eller spiste donuts eller slik, de ble lynhurtig sultne igjen, nettopp fordi de har fødevarer lavet til ikke å mette. Men dem som spiste kartofler, det var dem som ble absolutt mest mettet. Det var selv mer mettende enn sånn noe som frukt og kød og bønner. Ja.
Så jeg har faktisk også selv prøvd det lige en uke, og det er en forferdelig kost. Men det er ingen tvil om at det virker, så jeg var ikke sulten på noe tidspunkt i løpet av det her eksperiment i løpet av denne uke. Og det viser seg også at en person på min størrelse, jeg skal spise mellom 2,5 og 3 kilo kartofler om dagen, bare for å holde min vekt. Og det var jeg ikke i stand til på dag 1, og det ble bestemt ikke bedre. Så jeg endte faktisk med...
og spise alt for litt i løpet av denne uka. Men det viser bare at når du spiser de her uforarbeidet fødevarer, så kan det faktisk være svært å få nok kalorier til å holde din vekt. Og hvis du så skal ta på, så skal du jo liksom spise mer enn det.
Du blir rett og slett matlei, og det kan jeg skjønne. Å leve på poteter resten av livet høres ikke spesielt spennende ut. Men du skriver også i boken din om dopamin, og dopamin som et læringsmolekyl. Hvordan virker forskjellen på lyst og nytelse? Kan ikke du forklare oss litt om dopamin?
Ja, det er mange som anser dopamin som det her som gir den gode følelse i hjernen. Så det er mange som for eksempel sier at de skal på dopaminkur fordi de skal stoppe med å spise junkfood og sidde på deres telefon og så videre. Og dopamin er involveret i denne adferden, men det er faktisk ikke dopamin som gir selve følelsen.
Dopamin er involveret i hvordan vi lærer om forskjellige ting, så dopamin blir utløst i hjernen hvis vi har en god opplevelse som er uventet. Så er det et signal til hjernen om å si, ok, nå kom det en belønning. Hva er det siste du gjorde rent fysisk med for eksempel dine armer og dine ben?
hvor du hender deg nå, hva er omstendighetene, hva har du lige gjort, trekker den ut av korttidsutkommelsen for å prøve å finne ut av, hva var det som ga meg den her belønningen. Så man kan forstå det best med et eksempel hvor man er en lille baby, man har fått noe babygrød for første gang,
Man skal forsøke å få det der grødet opp i munnen, og det går ikke så godt. Armene de flagrer og så videre, fordi man har ikke lært helt hvordan man styrer dem. Men så på et tidspunkt, så lykkes det, og så i det den her babygrøden rammer tungen, så utløser det et nervesignal opp til hjernen, der så sier, bang, der skete noe godt.
Det gjør at det blir frigivet dopamin, og så kikker hjernen tilbake på, ok, hvis jeg tog armen, og så aktiverer jeg musklerne lige precis på denne måten, sånn at skenen kommer inn i munnen, ergo, det skal jeg gjøre igjen. Og i takt med at man så blir ved med det her, så er dopamin på den måten med til at man lærer hvordan det her så foregår. Så kan det være på et tidspunkt vi skifter babygrøden ut med Coco Pops eller et eller annet sjokolademålmad.
Når man så tar en skiful av det her og aldri har smakt det før, så forventer man måske at belønningen er liksom babymos, men belønningen er mye bedre enn babymos. Så kommer det her dopaminsignal igjen. Hov, der skete noe godt.
hva var det, hvordan kan jeg lære hva det er der skete. Der er selvfølgelig stadig denne bevegelsen opp til munnen, men det hjernen især vil ikke merke til her er å si, ok, det er altså bedre med Coco Pops. Så nå har jeg lært for det første hvordan jeg får noe opp til munnen, men jeg har også lært at Coco Pops er bedre enn Babymose. Og så kan du forestille deg at hjemme hele livet så lærer hjernen på denne måten hvordan man finner en...
Men selve belønningen den stammer ikke fra dopaminen. Så når du først har lært det her med kokopopsen, den er god, så får du ikke de her dopaminudløsninger lenger. Det er forskjellige andre stoffer i hjernen, der så gir den her gode fornemmelse. Men hver gang det skjer noe godt, der er uventet,
så er det at du får forsterking for dopamin. Nettopp, og da er vi inne på et nytt tema igjen. For da vet du at ulike matvarer vil trigge forskjellige belønningssenter, eller grad av belønningssenter. Så da gjelder det å finne de gode matvarene som gjør at du har balanse der. Men da er vi inne på et tema som handler mer om viljestyrke. Hvor kommer viljen din inn til å kunne styre de tingene når hormonene spiller, eller signalstoffen til hjernen, da leder det på ville veier?
Det er ingen tvivl om at viljestyrke selvfølgelig også spiller en rolle. Men det man skal forstå er at vi er jo nok enige om langt de fleste at sånn noe som noen chips eller noe sjokolade det har en belønnende effekt hos oss alle sammen. Det får oss til å få en god fornemmelse. Men
Nå, genetiske studier tyder på at selve styrken av denne her impuls er nok forskjellig, så det er noen som får en større belønning enn andre. Har man en større impuls, så vil man også ha større risiko for å bli overvektig, fordi så kommer man til å spise for mye. Men så er det selvfølgelig også viljestyrken, hvor man kan si at jo større viljestyrken du har, jo bedre er du til å modstå disse impulsene. Så det er et samspill mellom hvor sterk er impulsen, og hvor god er du til å stå imot den. Så hvis du hadde uendelig viljestyrke, så er det jo like mye.
så kunne du bare modstå hver ene impuls der nå skulle oppstå, men for de fleste så er det jo så denne her balansegangen. Så det er ingen tvil om at det ikke er fordi jeg sier at viljestyrke fullstendig kan fraskrives, men vi er også bare nødt til å forstå at med noen av de her tingene,
Har man altså brukt milliarder av kroner på å forske i precis hvordan man kan nedbryde viljestyrken? Altså hvordan kan man sørge for, når du sidder der og tenker, jeg skal ikke spise det slikt jeg har til å ligge i skabet. Hvis du så lykkes med det, så betyr det jo samtidig at de her forskere har feilet deres jobb. Fordi hele deres jobb er å sørge for at du ikke kan stoppe med å spise det. Hele deres jobb er å sørge for at du spiser det, og at du ikke stopper igjen når du spiser så mye som mulig, og at du får lyst til posen igjen med det samme, så du neste dag går ned og køper noe nytt.
Så det er en grad av viljestyrke, men vi kan jo også se på folk som kommer ut i et desideret stoffmisbrug, at det er en grense hvor alle med kun menneskelig viljestyrke nok rammer deres grense og så får svært ved å kontrollere deres adferd. Selv sagt, da er det kanskje ikke nok med viljestyrke, man må kanskje ha hjelp. Men la oss gå litt tilbake til potetene.
Og det jeg tenker på er, hvorfor skal all mat ha så enorm opplevelsesglede? Hvorfor kan ikke sunn mat være godt nok? Trenger vi alltid å ha høydene og spise alt dette krydderet og fettskildene og eksotisk og masse kaker? Går det ikke å spise bare vanlig plain mat og godta det? For jeg føler hele tiden at vi leter til toppen.
på den hele tiden. Spis kylling, spis kjøtt, grønnsaker. Hva kan du si om det da? Man kan godt si at vårt samfunn, eller at vi også som individer, blir programmeret litt av det her til konstant å ha den her søgning, etter en eller annen belønnende opplevelse, hvor vi hele tiden, også på et metanivå, eskalerer til at vi skal utsettes for gode opplevelser, konstant. Nå kan du også se at det er
i hvert fall i Danmark, og også har jeg sett fra USA, på sånn noe som TikTok, der beretter at unge mennesker, der sier at de ikke kan lenger sitte og se en hel film, fordi det er simpelthen for lang periode å holde koncentrasjonen, når man blir vant til at du hele tiden skal ha de her små belønninger, som du for eksempel får på TikTok, hvor man kan si tilbake i tiden, der var film jo nettopp et eksempel på et superstimuli, hvor man forsøger å lave et opplevelsesuperstimuli, hvor folk
Altså man gjør litt det samme hvor man skærer alt det negative ved en opplevelse fra, og så oppkonsentrerer man alt det positive. Og det er det samme egentlig med mad, at når du først vender deg til at hver eneste måltid skal gi den her stimulering, så kan det bli svært bare å ha et normalt måltid. Og nettopp hvis man skal holde en sund vekt, så vil det måske være en fordel å si at
Det er jo en gledelig del av livet å ha noe som er virkelig godt, men det er måske ikke hver eneste måltid der det behøver å være en kulinarisk opplevelse. Noen ganger kan det også bare handle om at jeg er sulten, jeg skal lige ha noe energi, og så videre til hver enn det var jeg var ved å lave. Åh, elsker at du sier det, for det er virkelig vårt mantra her, og bare mat er næring og medisin. Ja, helt klart. Men en annen ting også, og det er teknologien. Vi er jo omringet av teknologi, smartklokker og sånne ting, og vi trenger det jo.
Men hvordan skal vi da manøvrere i denne verden for å slippe å bli avhengig og gå inn i den TikTok-lupen? Har du noen tips til oss på det? Man kan si at det er jo på mange måter en davidskamp mot Goliath, hvor man måske hadde forestillet seg helt naivt at når man har svært ved å spise de her chipsene, eller man har svært ved å holde seg for sin telefon, at så er det bare en selv.
der kjemper en indre kamp, men i virkeligheten er det jo så den her kamp hvor man er en enkel person overfor tusenvis av forskere der laver eksperimenter på en, og det er jo i sannhet når man sidder på sin telefon, der er det jo helt automatisert at der hele tiden blir lavet eksperimenter, sånn at lige så snart man åpner Instagram for eksempel, så sidder den og holder øye med hva for noen oppslag kikker man på, hva for noen ting
var måske det siste man så før man lukket appen, så skal man ikke vise det en annen gang, fordi man vil gjerne ha oss hengende. Og så blir det hele tiden lavet eksperimenter, hvor man kan si at mange av de her apps, de vet i virkeligheten mer om oss selv enn vi gjør. De kjenner noen av våre helt dype hemmeligheter om hvordan man kan manipulere oss til å bli hengende. Så jeg tror der er en plass for individuell handling, men der er måske også noe kollektivt, hvor den eneste løsningen også blir å si at
Vi kan ikke tillade oss alle sammen å bli manipuleret for noe så trivielt som å vise oss så mange reklameannonser som mulig. Så der er ingen tvil om at det vil være på sin plass med noe lovgivning, der også beskytter folk, og det er jo også...
Så litt en sorglig tilværelse hvis hele ens tilværelse skal gå ut på at man skal modvirke alle de her litt predatoriske virksomheder der forsøger å tjene penger. Ikke ved å gavne innmennelsen på ens bekostning, altså ved å litt stjele ens tid, så man kan se så mange reklamer som mulig. Noen ting man kan gjøre det er kanskje å fullføre litt, fullføre en hel film eller høre igjennom hele sangen.
unngå å se på shorts på YouTube. Sånne små ting som du i alle fall kan bli bevisst på hvis du har noen konkrete verktøy. Ja, å sette sin telefon på sort-hvit. Så man setter sin skjerm på sort-hvit. Og det er ikke noe der hurtig å slå til og fra. For eksempel hvis man har en uke hvor man vet at man har travlt og man ikke burde ha så mye skjerm, så kan man slå det til og så kan man slå det fra igjen bagefter. Der er også forskjellige apps der kan lukke ned for sin...
der kan lukke ned for forskjellige andre apps på forskjellige tidspunkter. Der er mange forskjellige ting, også bare la være med å sette sin telefon med seg noen ganger, hvis det er en mulighet. Og så er det jo også altid med noen av de andre tingene, når det kommer til madsuperstimuli, så er det jo også sånn at vi må sørge for å sette barriere opp generelt mellom seg selv og de dårlige vaner. Det kan vi altid se at vores hjerner er tross alt bygget på en måte hvor
Vi som sagt har levet på kanten av å sulte hele vår tilværelse, så vi bygger til altid og sparer på energien. Så hvis det er noe som er virkelig tiltrekkende, men det er en stor barriere for å komme det over, så minsker det risikoen for at vi har en far som gjør det. Så en ting er å ha noe slikt til å ligge ude i skabet. Noe annet er at du skal til å gå ned i supermarkedet, køpe det, gå hjem igjen, måske det er koldt og regner eller sner, og så spise det. Det er jo ikke en...
Idiot sikker metode. Det vil være noen ganger man faller i alligevel. Men det vil minske mengden av gang man faller i. I forhold til at hvis man virkelig nemt. Kan få adgang til det her.
Nettopp, vær litt smart. Ikke ha alt liggende rundt deg. Du må faktisk ta turen ned til butikken, kjøpe dette godteriet og gå hjem og kose deg. Ikke spis det på veien da. Kom hjem og lag en hyggelig stund, for vi har jo lyst til å nyte også. Dette her har bare vært så utrolig lærerikt og så utrolig gøy. Alle må lese. Vaner ditt er så mye bra eksempler, både fra dyrerike og menneskene. Men vi har et siste spørsmål til deg, Niklas, og det er
Hvis du kunne bestemme at hele verden la til seg en ny vane som virkelig ville ført verden fremover, hva ville det vært? Det er et galt spørsmål.
Jeg vil nok si at hvis vi skal forbedre verden på en meget simpel måte, så er det aller største problem. Vi har den her overveksepidemi, hvor det faktisk på verdensplan snart er kommet til hvor over halvdelen av verdensbefolkningen er overvektig. Så hvis vi kunne skære noen av disse madsuperstimulene ut av folks kost, så vil det bare forbedre den globale sundheten på et nivå der det er svært å fatte helt.
Dette var genialt, Niklas. Du sluttet der du startet. Vi er så takknemlige for å ha hatt deg på besøk i studio. Tusen hjertelig takk for at du kom innom. Mange takk for investisjonen. Det var veldig, veldig hyggelig, og vi anbefaler på det sterkeste at du får med deg den boken Vanedyr av Niklas Brendborg. Vi har lest den fra begynnelse til slutt, og koser oss med humoren, intelligensen, all forsk.
Det var jammen på tide at den kom på norsk, og det er vi kjempeglade for. Kjøp boken, les den. Dere vil få masse å ha opplevelser og mye å tenke på i forhold til hvordan vi lever. Vi går inn i en lup hele tiden uten å tenke, men det synes jeg denne boken virker.
satt på agendaen, det å tenke litt over vanene dine. Og i tillegg så har jo Niklas da en fantastisk podcast. Vi har hørt alle episodene, jakten på det evige liv. Vi skal legge linker under i show notes. Tusen takk for at du fulgte oss. Ha en nydelig uke.
Vi minner om at dere må snakke med egen lege eller kostholdsveileder om dieter og andre spørsmål relatert til medisiner og supplementer. Informasjon med dele kan ikke bli brukt til å diagnostisere, behandle, forebygge eller kurere noen sykdommer eller tilstander.
Du, jeg trenger en strømavtale. Barnål, enkelt. Fortum. Så har jeg jo lyst til å følge med på forbruket mitt. Fortum. Noe som er trygt og enkelt, liksom. Fortum. Ok, hvem er strømleverandøren dina? Fortum. Enkelt, trygt og oversiktlig. Det er ikke rart at Fortum er den mest valgte i Norden.