Uttast tilbud og spar! Start dagen med en god kopp kaffe. Nå får du 250 gram Evergood. Før 54,90. Nå kun 34,90. Du får også 40% rabatt og et stort utvalg ferdigheter fra fersk og ferdig. Altid tilbud på noe godt. Hilsen oss i spar!
Hei dere, velkommen til Biohacking Girls podcast. Vi leder showet, og jeg er Alette. Og jeg er Monika. Vi er gode venner og kollegaer, og vi legger sammen våre erfaringer og kunnskap for å inspirere deg til å bli din egen biohacker og optimalisere livet ditt.
Vi følger med på ny forskning og trender og stiller de spørsmålene vi mener er nødvendige. Vi har med del informasjon om biohacking, life coaching og fitness, og vi håper at du vil føle deg inspirert og klar til å ta et tak for å komme i den beste helsemessige form. Velkommen til Biohacking Girls podcast.
I dag har vi, jeg tror, Sveriges største biohacker på besøk. En som vi har fulgt lenge og er veldig inspirert av. Hennes nærhet i gåsetegn, hvordan hun setter seg inn i absolutt alt, er kjempespennende. Og det er...
Det blir en spennende samtale. Ja, vi har snakket med henne, og dere skal få høre snart, fordi det som er med Martina, som hun heter, hun bruker seg selv for å teste mange av de forsøkene. Hun er forsøkskanin på alt hun skriver om,
på målinger hun gjør, og på mat hun spiser og treningen. Hun er sitt eget selvstudium. Hun er også doktorgradsstudent. Temaet i dag som vi diskuterer er overvekt og fedme. Hun har skrevet et blogginnlegg om akkurat dette. Hvorfor er vi tjukke? Det er et av de mest leste blogginnlegene hennes. Dette er virkelig noe folk trenger å vite om. I dag ...
Spør vi Martina Spørre og Graver om alt dette når det kommer til Fedme. På Instagram heter hun nextlevelbiohacking, og den står vi inne for. Følg gjerne henne der. Vi skal legge inn alt av detaljer etterpå. Hun heter Martina Johansson.
Hun er utdannet sivilingeniør fra Chalmers tekniske høyskole i Gøteborg med fokus på bioteknikk. Hun bor i Gøteborg og bor på en gård og har masse dyr. Etter eksamen jobbet hun som forskningsingeniør og scientific publications editor.
så innebærer å granske og korrekturlese vitenskapelige artikler før disse skal publiseres. Ja, og Martina ekspertise er innen bioteknikk, medisinsk teknikk, cellebiologi, biokemi og neurokemi. Jeg blir helt starstruck bare av ordene. Hun er selvdært innen medisin, og hennes egenstudier har ført henne til å nå holde på med en doktorgrad i
Forskning er faktisk det beste Martina vet. Ja, som jeg sier så er hun en ekte biohacker og har testet veldig mange ting. Hun kommer akkurat nå fra en lengre stille meditasjonsreise som hun også skal dele litt om hvordan opplevelsene var rundt det. Hun ble syk rett etterpå. Det er en påkjenning å meditere på den måten hun gjorde. Hun har skrevet flere bøker, blant annet «Klar for keto», «Betennelsesfri», «Farvel til betennelser»
og hormoner i balanse. Det er særlig hormoner hun er superinteressert i, og det er det vi skal snakke om i forhold til hvorfor vi er tykke i dag. Martina kommer til Biohacking Weekend 15. og 16. oktober, så dere kan bare glede dere, for hun kan veldig mye. Men vi skal gå rett inn i samtalen med Martina Johansson.
Hei, Martina. Så hyggelig å ha deg som gjest i vår podcast. Dette har vi skikkelig gledet oss til. Ja, det var rolig å høre. Fordi du er jo, i våre øyne i hvert fall, Sveriges største biohacker. Skikkelig forbilde for oss. Vi leser bloggen din og følger med på alt du driver med. Åh! Ja, det er jo så mye.
Så ja, nå er det jo litt ut på formiddagen. Hvordan har denne dagen vært for deg? Har du noen spesielle morgenrutiner du vil dele med oss og lytterne? Altså, just når det kommer til morgenrutin og sånt, så er det viktigste for meg min meditasjon.
Nå kommer jeg precis fra et meditationslager. Jeg er veldig motiveret til meditasjonen, så jeg kjører åtminstone en time på morgenen. Men utover det er det veldig mye jobb. Jeg forsøker å balansere all jobbstress med min jobb.
mine sånne friskfaktorer som å ete bra og meditere og sånt. Men kan ikke du fortelle oss og lytterne hva Vipassana er for noe? Altså Vipassana, det er jo den meditasjonen som jeg kjører, og jeg synes at det er en fantastisk metod for at man trener sitt fokus, og man fokuserer da på kroppen så at den er veldig fysisk, at man kjenner igjennom kroppen med sitt
med sitt medvetende, kan man vel si. Så at man kan tenke, ja, men hvordan vet jeg at jeg har aksler? Eller hvordan vet jeg at jeg har hender om jeg blunder? Man har jo en slags fornimmelse av at man har en kropp, og det er den fornimmelsen eller den kjenslan som man sitter og fokuserer på. Og
Og resultatet av det da, gjennomført med andre typer av meditasjoner, er at man for det første får veldig bra fokus, og for det andre så lærer man kjenne sin kropp veldig vel. Man lærer seg kjenne mer og mer hvordan kroppen faktisk mår. Og det er jo veldig viktig, synes jeg, som biohacker, at man vil kunne sjekke inn med seg selv. Ja.
Men hvordan foregår det da? Er det sånn at du går gjennom din egen kropp i meditasjonen, en sånn bodyscan? Er det poenget? Ja, precis. Bodyscanning kan man jo si også. Det er bare å lære seg å kjenne så mye som er illit, egentlig.
Det er sånn bodyscan-meditasjon, det har jeg også gjort en god del. Jeg synes det er helt fantastisk faktisk. Det er akkurat som man våkner i hele kroppen av å gjøre det. Men har du akkurat vært på denne Vipassana? Ja, jeg kom precis fra et Vipassana-lager for en vekke siden. Og da er det 12-15 timers meditasjon hver dag i 10 dager. Og det er en veldig god meditasjon.
ædel tystnad, noble silence, så at man får ikke prate med de andre meditatørene, utan det er 100% fokus på sin egen meditasjon, så at man går verkligen inn i seg selv og fokuserer på
Sitt undermedvetne og hva som hender innenom en. Så det egna jeg meg åt, og det ble veldig intensivt. Så når jeg kom tilbake derifra, så ble jeg syk. Så hele førre vekken var jeg hjemme og var syk. For jeg var helt slut, kroppen var helt kaputt. Er det svårt å gå inn i den stillheten og den tiden med meditasjon så lenge? Det krever veldig mye. Ja.
Og så tenker jeg også, du må minst være borte tre, fire, fem, syv dager. Ja, absolutt. Det er veldig krevende, og det er jo merkelig nok, er det faktisk ganske mange som kommer til et sånt her meditasjonsleger som aldri har mediteret innan. Og det var samme for meg, for typ
Hva ble det nå? 9 år siden, da jeg var på mitt første meditasjonslager. Det var også første gangen, og det er virkelig ingenting jeg rekommenderer, det finnes så mye guider online, og man kan kalle YouTube, så man behøver ikke åke i vei og
tortera seg på det settet, uten at man kan liksom lære seg hjemme i lugn og ro, og sen om man vil fordjupa, da kan man åke. Og det finnes vi passende retreat i Norge også, vet jeg, i høyd med ganske høyt, typ vidt Trondheim-området, tror jeg. Nei.
Nettopp. Men du, Martina Johansson, du er jo her hos oss på podcasten, rett og slett fordi vi er Instagram-venner, men du skal også forelese på Biohacking Weekend. Og du har skrevet mange bøker, som har lett til å si at vi digger deg. Men du holder også på med en doktorgrad. Kan ikke du fortelle litt om din bakgrunn som biotekniker og alle de studiene du gjør så mye spennende? Ja, altså, oi, jeg vet ikke hva jeg skal bruke, men som du...
Som du sa der, så jeg holder på med min doktorsgrad, og det er jo inom medisin. Og min innriktning er inflammation og metabolhelsa.
Er det betennelser man sier på norsk? Ja, betennelser. Jeg er veldig interessert av det, just for at det er så himla mange mennesker som lider av en kropp som ikke fungerer. Hvorfor fungerer den ikke? Jo, for at de har masse inflammationer. Man er ikke syk. Det er ikke sånn at man er...
av at man er å, jeg kan ikke jobbe, jeg kan ikke gjøre noe for at jeg er syk, utan det er mer det her at man ikke fungerer på topp. Man er liksom litt
litt trøtt, litt ofokuseret, hjernen er litt dimmig, magen er oppblåst, man kanskje har migren, eller ångest, eller deppig, altså masse sånne symptom som man ikke koppler ihop riktig. Men alle de her kan være tecken på inflammation, og jeg tror det er så mange som kjenner igjen seg i det,
Så derfor så forsker jeg jo da på just hele det her konseptet, inflammasjon, hvorfor blir man inflammeret, hva er det som går feil, har det med maten å gjøre, har det med livsstilen å gjøre, har det med røkning og alkohol og sokker og alt det her liksom, og hvordan det påverker. Så at
Det fokuserer jeg på både ur ett folkhelseperspektiv, at jeg tittar på befolkningen, framfor alt svenskar. Svenskar i oftast 55-65 års ålder, for det er der det bruker være verst stelt med inflammation og sånt, eller det er da det bruker komme i gang med hjert- og kjærlsjukdomar og kanser og diabetes og sånt.
Men så så tittet jeg også ur et veldig smalt perspektiv med når det kommer til biokemi og kemi og cellbiologi
Og det er min bakgrunn som biotekniker, at det er litt mer mikroskoppnivå på det hele. Hvordan cellene ser ut når de er åldrede, skadede og inflammerede. Fy søren, så spennende å forske på. Når blir du ferdig med dette prosjektet? For det gleder vi oss til. Forhåpningsvis neste sommer, håper jeg.
Da får det være klart. Men du leser mange studier, og du er jo litt sånn nærmest biohacker, Martina, som sitter og leser med lupe. Hvordan er det å tolke og lese de studiene som er gjort? Er det gode data, for eksempel på keto og vektreduksjon? Det er jo faktisk det. Det er jo mye mer enn hva man tror, for at
Altså, når man titter på til eksempel studier om keto, så ser man at det finnes en veldig stor andel forskere som ikke har noen aning om hva keto er, og som gjerne vil smutskaste ketogenkost, og tykker liksom at nei, det er jettefarlig, det er masse fett, og det er kjøtt, og det er liksom, det der skal vi ikke holde på med, alle skal være vegetarianer. Og de kommer jo, om man er
duktig på å lese studier og forstår ketogenkost, så kan man snabbt hitte de her studiene der man ser at de ikke forstår hva de prater om, for at de til eksempel matar råtter og møss med ulike konstige vegetabiliske fetter og kanskje vassleprotein og sånne saker som ikke
eller saker som ikke råttor og møss skal ete, og som vi heller ikke eter. Sånne studier er liksom ikke vettige alls, uten når man vil hitte en bra studie på ketogenkost, så vil man jo at de skal ha studeret mennesker, og mennesker som eter bra og vettig mat, altså riktige livsmedel. Og hittar man de studiene, så er de i prinsipp alltid veldig, veldig positive.
Og man kan jo se at de vinner i prinsipp alltid når det kommer til viktminskning, gjennomført med vanlig kaloribantning, til eksempel. Vi skal jo snakke mye om vekt i denne podcasten, men er det sånn, det er jo veldig mange som har fettangst, er det sånn, hva tror du er årsaken til at folk eventuelt legger på seg og blir øde?
hvis man spiser keto. Mener du hvorfor visse går opp i vikt når de etter ketogen? Det kan jo være litt ulike anledninger, men en anledning som jeg har sett, det er jo just valet av livsmedel. For det første må jeg si at visse mennesker som redan er veldig, veldig smale, som begynner med ketogenkost, de kan gå opp i vikt for at
er viktnormaliserende. Så om man redan er tunn av seg, så kanskje man går opp i vikt, for at kroppen funker bedre og trives bedre med litt ekstra vikt. Men om man er overviktig og går opp i vikt på ketogenkost,
Da kan det være så at man velger livsmedel som man kanskje ikke tåler. Jeg har sett at det er veldig mange som eter jettemykket egg, men kanskje ikke tåler egg. Eller at de eter jettemykket av noen vegetabiliske oljer, veldig mye beanæs, majonæs, fete såser som kanskje ikke...
gjorda av sånne som man kjøper ferdig i affæren, som ikke inneholder så bra ingredienser, som er litt inflammatoriske, og som da gjør at et tecken på inflammation er også viktoppgång. Og så den tredje saken kan være at man eter saker som får en å øve seg,
øvere etter, så at man får i seg veldig mye energi, som jordnøtssmør til eksempel, og, øhm, olike sånn keto snacks, som blir, det blir veldig mye liksom. Ja, helt klart, og det er jo mange som starter der med, de trenger alt dette her ekstra for å få til denne livsstilsendringen. Ja. Men, ja.
Men overvekt er jo et stort problem i dag, og det har bare eksplodert de siste ti årene. Og du har jo skrevet et veldig kult blogginnlegg om dette med hvorfor vi er tykke. Så i dag skal vi dykke litt ned i dette her. Ja. Ja, for det er veldig interessant. Men kan du forklare oss overvekt basert på både biokemi og fysiologi? Kan vi byde der? Ja, absolutt.
Ja, nå skal vi se. Anledningen til hvorfor man blir overviktig, som jeg nevnte nyss med inflammation, så er det en veldig stor faktor. Det kan også være så at man har litt ... Det finnes et gjeng ... Det finnes ...
Jeg tror det er nærmere 50 ulike hormoner som koppler til just vikt og viktreglering. Så når det kommer til hormonell helse så er det veldig mye som kan gå snett som påverker hvor mye fett vi kan lagre inn. Alle mennesker kan jo ikke bli like tjokke, uten
Visse kanskje kan gå opp til 100 kilo, og så er det stopp. Andre kan gå opp til 150 kilo, og så er det stopp. Og det beror på at når kroppen er maksimalt insulinresistent, altså insulinet som skal sløppe inn energi i våre celler, og framfor alt sukker, så vi ikke får for høyt blodsukker. Når alle celler i hele kroppen er møttet, og ikke kan ta inn mer, da er det liksom...
klart der, da kan vi ikke gå opp mer. Men det er også et veldig farlig tilstånd å være så ekstremt insulinresistent, for det innebærer at kroppen produserer jättemykket insulin, så det gjør at det blir veldig svårt å gå ned i vikt, og man kommer også å oppleve seg som veldig hungrig.
Og man kommer også ha en økad risk for kanser, til eksempel. Så at insulinet er jo en stor bov, og insulin er slekt med leptin, som er vårt mettnadshormon. Og leptinresistens er supervanlig. Det innebærer at man er resistent mot mettnad, kan man si. At man liksom ikke blir mett. Man kjenner at...
Jeg kan ikke spise meg møtt. Jeg må ha mer og mer og mer, og det rekker ikke. Så overvikt handler mye om hormoner og også hva som hender i hjernen. Noen kaller for eksempel...
fetma som beror på overetning eller matberoende, sokkerberoende hetsetning for at det er en hjernsjukdom. Så det er liksom, hvordan skjer signaleringen i hypofysen, hypotalamus, og oppfatter hjernen at vi har fått i oss tilrekkelig med mat? Det er ikke alltid som
den regleringen kan være dysfunksjonell og da forstår liksom ikke hjernen at det er nok nå vi har liksom, vi behøver ikke mer energi
Et tredje viktig hormon er grelin, som er vårt hungerhormon, som også kan bli satt urspel. Grelin, leptin og insulin er de tre viktigste hormonene som gjør at vi kan kjenne at vi er hungrige hele tiden, vi blir ikke mettet, og kroppen kan ikke slutte å lagre inn. Det finnes ingen stopp.
Så det er en stor anledning. Hvis man da legger på seg lett og kanskje har ghrelin og leptin utfordringer, hvordan kan man måle dette? Og hva kan man biohekke eller gjøre med tilskudd? Vi nevnte jo keto innan, og jeg er jo selv veldig ketofrelst og tykker om ketogenkost veldig mye. Og det gjør jeg opp
også ur ett biokemiskt perspektiv att det är väldigt effektivt för att normalisera väldigt många av de här hormonerna så alltså att
Dra ned på kohlydraterne og kjøre noen form av low carb. Det kommer jo å være veldig fordelaktig for å få ned insulinet. Og får man vel ned insulinet, fasta er jo også veldig bra for å få ned insulinet, da kan flere andre hormoner følge med. Til eksempel...
grelinet kan plana ut, leptinet og sånt, så at man ikke kjenner de her starke hungerkjenslene på samme sett, og at kroppen ikke behøver lagre inn like mye, for at man minsker utsøndringen av insulin. Men sen får man jo også komme ihåg at kjønshormonene er også veldig viktige når det kommer til
hvor mye vikt man kan legge på seg, og hvor man lagrer inn fettet noen steder. Hvis man har veldig mye østrogen, til eksempel, og er østrogendominant som kvinne, da kan det også gjøre at man har svårt å gå ned i vikt. Og også der kan det å minse på sukkerinntaket og kjøre ganske strikt low carb være veldig hormonbalanserende. Så det er
Jeg vet at jeg kan være ganske tjatig med min low carb og keto, men jeg synes det er svårslaget om man har disse problemerne. Jeg kommer ikke på noe som skulle være mer effektivt.
Kanskje man kunne bare måle med en Dutch-test og få oversikt på hormonene sine for eksempel? Ja, Dutch-testerne er veldig bra. Det er urinetester man anvender for å få fram flere. Hva jeg har sett så kan de vel også møte litt leptin og sånne saker utover kjønshormonene.
Men de er dyre, men har man råd, så absolutt. Hvis man er i perimenopause eller kommer i overgangsalderen, så kan man da ta noen av de keto og de tipsene du sa nå i sted. Men det er jo kalorier, altså, det lurer meg litt på. Vi er jo oppvokst med at kalorier inn og kalorier ut, det er sånn vi går ned i vekt. Hva er det som er feil med dette? Ja, altså,
Jeg skulle vilje si at kalorier spiller jo enda roll om man tenker på det som om man eter veldig mye mer energi enn hva man behøver, så kommer man jo suksessivt å gå opp i vikt. Men problemet med å tenke for mye kalorier er at ens forbrenning og ens energibehov skifter så himla mye beroende på
hva man har for hormonell status, hva man har for insulinnivåer, hva man har for kjønshormoner, og det er liksom så mange, så mange, så mange, så mange, så mange, så mange, så mange, og også, hva man har for skjøldkjørtel,
hormoner og også mag og tarm, hele mag og tarmsystemet, til eksempel om man er veldig forstoppet, det er så mange ulike saker som spiller inn, så det er derfor som en person som er veldig overviktig kan øte hvor lite som helst og enda ikke gå ned i vikt, for at
Den personen, om man hadde reknet på det, så hadde det sett ut som at denne personen ligger jo definitivt på et kaloriunderskott. Men det kanskje ikke alls er så, givet hormonene. Man blir mest forvirret om man tenker for mye kvote.
på kalorier, for at da blir det at man haker opp seg på en siffra og ser liksom at, ja, men jeg eter jo bare tusen kalorier om dagen, hvorfor går jeg ikke ned i vikt? Nå eter jeg bare 800 kalorier, hvorfor går jeg ikke ned i vikt? Og det beror på at kroppen behøver liksom noe helt annet. Kroppen kanskje behøver helt andre livsmedel, at det spiller liksom ingen...
at det var, altså det spiller veldig stor rolle om de her kaloriene kommer ifrån jordnøttssmør, eller om de kommer ifrån chips, eller om de kommer ifrån kjøtt, det har helt ulike hormonelle påverkan på kroppen. Men er det sånn at vi
Hvis man er veldig tykk og ikke klarer å stoppe å spise, men spiser mye junk food, er det et signal fra kroppen om at du ikke har nok næring, sånn at du bare fortsetter å spise og spise og spise? Det kan det absolutt være. Det finnes faktisk en interessant koppling mellom overvikt og næringsbrist. Man tenker jo at...
om man er overviktig, at man burde ha fått i seg nok med næring. Men det kan være så at, til eksempel, tarmen har for mye SIBO, small bacterial overgrowth, eller for mye candida, svampovervekst. Og det kan også være andre problemer som gjør at man ikke tar opp
Det kan være at man har for lite magsyre, vitaminbrister, for lite intrinsic factor, så man kan ikke bryte ned B-vitaminer. Så even fast man er tjokk, så kan man fortfarande ha næringsbrister. Du vet at det er så veldig mange nå som har gjort en microbiometest.
Og jeg hørte bare fra en av våre tarmeeksperter at de har funnet så veldig mange nye bakterier, fordi at det er så mange som sender inn nye tester. Og de har funnet en bakterie som heter John C. Et eller annet, som da er, hvis du har denne bakterien, så kan du aldri bli tykk. Nå har jo da industrien, evolusjonen, ønsket å syntetisere og lave en sånn pille, så man da kan få disse bakteriene for å ikke bli tykk. Ja.
Så kunnskap, ja. Det skjer veldig mye på markedet nå som du skal lære om. Jetteinteressant. Ja, det er interessant. Men du, kunne du snakke litt kort om hvordan det er å være fat burner versus carb burner i forhold til dette med overvekt? Jo, det er veldig interessant. For at veldig mange som...
som er overviktige, har svårt å komme åt sin fettreserve, fordi de kanskje har høyt insulin hele tiden, så kan det være så at fettcellene er stengde. Så når de da brenner energi, så brenner de
framfor alt glikogen, altså energin som er innlagret i leven og i musklerne, eller de brenner sine muskler, eller de brenner kollagenet, til eksempel i ansiktet, så at man blir mer rynkig og sånt. Og
Det gjør jo at man kan gå ned i vikt, men man går ikke ned i fett. Hvilket gjør at man fortsetter å ha en høy fettprosent. Et sett for å forsikre seg om å fortsette å være en carb burner, det er å fortsette å fylle på med carbs. Å fortsette å øte mye kohlydrater, da kan man liksom ikke...
komme inn i det tilståndet der man forbrenner fett. Og tvartom da, mange smale personer har naturlig lettere for å forbrenne fett, de har naturlig lettere for å komme åt sitt fettlager, og det kan da bero på, eller det beror trolig på at insulinet er oftest i botten, og de kanskje har en vane til
faste mer, eller at det går lang tid mellom måltiderne, og da har man lettere å få komme åt fettreserven, og kanskje ikke er så beroende av carbs, og det kan jo være også at man velger å æte mer fett, at man er mer ketogen, eller low carb, og da opplever man at det er veldig lett, for man har redan litt den innstillingen, og et sett som man kan
testa om man er en carb burner eller en fat burner det er til eksempel at om man tykker at det er veldig svårt å komme inn i ketos så at man holder på å møte sin ketos og sitt blodsocker og man eter jettestrikt low carb og så kan man da, man tykker at oi hvilken tid det tar for meg å komme inn i ketos og det kan faktisk være et veldig godt tecken for det kan betyde at kroppen
kjører på fett, men ikke behøver tømme glukogenet. Så glukogenet er liksom kvar, og man kan kjøre på fett og glukogen parallelt. Så
Så det bør ikke være, for visse er veldig sånn, ja, men jeg synes det er så svårt å komme inn i fat burning mode, men det er ikke alltid som ketonene viser det, at man faktisk brenner fett. Så det kan være verdt å tenke på.
Hvordan møter du dine ketoner? Bruker du blod, eller bruker du... Ja, stikk i fingeren. Definitivt. Jeg tykker best om blodketonene. Jeg vet at utandingsketoner viser mer om man faktisk brenner sitt kroppsfett. Jeg velger blod for at jeg er mer interessert av å vite at jeg har denne
energireserven som kan da være energisubstrat til min hjerne og mine celler og sånt. Og hva er et optimalt nivå for deg da på blod? Jeg skulle si rundt 1,5 millimol per liter. Ikke så høyt, ganske lågt. Ja, men det er fint for man kan ofte tro at jo høyere jo bedre, men det er ikke alltid sånn.
Og så tenkte jeg også på hvis du ikke måler, hvordan kan du merke at du er i ketose selv? Jeg kjenner det på at man ikke blir hungrig på samme sett, utan at man har den her basenergin er høyere og at jeg tycker at det er økad
mer klarhet i hjernen, mer clarity, og at man kjenner, det er en viss kjensle i kroppen av en annen energi, og det her med at man helt tapper sitt søtsug, og ikke vil ha søte, sokkerige greier, det tycker jeg også er et bra tecken. Og det at man blir ganske klar i hodet, det er lett å fokusere, det er så særlig påstående. Ja, mer fokuseret.
Men hva med trening? Må vi trene? Og hva bør vi trene oppi alt dette her? Ja, jeg er jo veldig inne på styrketrening for at jeg
Jeg synes det er viktig å bygge opp kroppen. For om vi tenker at kroppen skal holde lenge, så vil vi jo ha et sterkt skelett, og vi vil jo ha muskler, så vi orker gå og stå lenge. Har man mye muskler på kroppen, så er det jo også lettere å brenne fett, man kan øte mer, det er lettere å være metabolisk frisk,
Man lever lengre, og man har en høyere andel muskler på kroppen. Så jeg er helt for styrketrening. Men på senere år har jeg også kommet inn på rørlighetstrening, og kjent at det er veldig viktig å beholde sin rørlighet, og ikke bli stel. Stel er jo også et sånt der ålderstekken som man vil oppleve,
skjuter frem for seg eller undviker så langt det går. Men når du sier stel, så mener du stiv, ikke sant Monika? Det er ikke støl. Ja, stiv i kroppen. Sånn som Joseph Pilates, han snakker jo om at alderen sitter i ryggraden, in your spine, the flexibility of the spine. Hvordan trener du? Hvor ofte? Hvor mye? Hvor mye?
Ja, altså, tyvær har jeg behøvd jobbe så mye, så jeg har fått pauset treningen ganske lange perioder, men jeg tenkte jeg skulle komme igjennom igjen med treningen, og da er det oftest fem-seks dager i vekken. Jeg tenker at
Jeg behøver ikke mye hvilodager og sånt, uten jeg kjenner at jeg vil være i gang i prinsipp hver dag. Så styrketrening, fem-seks dager i vekken, tilsammans med rørlighetstrening og
Og gjerne litt cardio på det også, i form av inget hetsigt, uten at jeg kommer ut og går promenader, og kanskje tar noen løprunder her og der. Så jeg får i gang flåset. Og så har jeg jo mitt store dansinteresse også, så gjennom at jeg forsøker å danse minst en gang i vekken, så får jeg jo litt kondisjonstrening der også.
Kjempebra. Det er noe med det, det er å bare holde det i gang, ikke ha så mye pauser, det er lettere å få gjort ting når du har det bare sånn
Som en del av hverdagen din. Men tilbake til dette med at vi er så tjukke nå, eller mange er veldig tjukke. Er det genetikk? Men hva skjedde da med genetikken hvis vi plutselig arver å bli tjukke? Ja, det kan man virkelig undergjøre, men det finnes jo den her epigenetiske faktoren av at man ...
påverker sin genetik medan man lever og at man den genetiken kan gå i arv så om til eksempel ens foreldre ble tjokke under sin vi sier at ens foreldre ble tjokke i 25 års ålder og så fikk de barn i 30-35 års ålder og
Og da har de den overvikten som de skaffet, den har påverket epigenetisk og kan gå i arv, så at de her barnene også kan arve en tendens til overvikt. Så det finnes en stark genetisk komponent, men
Jeg kan ikke låte bli å tykke at det er mest livsstil, og at det går å komme, selv om man har genetikken imot seg, at man har lettere for å gå opp i vikt enn andre, eller man har lettere for å få en høyere vikt i allmennhet, så tykker jeg at det går å påverke
gjennom å legge om rutiner og sånt, og åpne på et annet måte og trene på et annet måte. Så jeg tror ikke at det er helt skrivet i sten, bare fordi det finnes genetiske faktorer. Nei, jeg tror også det at man arver mer...
Jeg har vaner å se hva foreldre gjør mer enn det genetiske, så er det det at hvordan du blir oppdratt og lever. Hvis man skal ha noen tilskudd for å få både metabolisk fleksibilitet og klare trening og få den gode energien som vi stadig snakker om, og regulere vekten, er det noe spesielt du liker å bruke? Vi kommer stadig tilbake til biohekkene.
Aminosyrer, er det et tilskudd på proteiner? Er det noe du har i din baseline? Ja, det er en bra fråge. Jeg tenker jo at rett mat er nummer ett. Så å bare øte rett livsmedel for å holde seg i ketos og tenke at
tenke næring når man tenker mat. Så at man i stedet for å gå på ja, men høy mye kalorier eller høy mye kohlydrater inneholder det her livsmedlet, så går man på næring i stedet. Så at man kanskje velger ja, men makrill for å få i seg omega 3-
Omega 3 for eksempel, eller man velger til eksempel viltkjøtt for at man ikke vil ha kjøtt eller fett som inneholder antibiotika og sånne saker. Så jeg tycker typ matens kvalitet er
Det viktigste. Og når det kommer til tilskott, der tenker jeg mest på å tilføre det som saknes. Og der behøver man vite litt om seg selv, så man vet hva det er som saknes. I mitt fall har jeg en mutasjon som gjør at jeg ikke omsetter B-vitaminer så bra. Så jeg behøver tilsette B-vitaminer, framfor alt B12, kobalamin,
og B9, folat, utifrån.
Og så kjører jeg tilskott for til eksempel hårevæksten og sånt, og da kjører jeg på Svavel, MSM, og anti-aging C-vitamin, for at C-vitamin bygger opp kollagenet, særlig C-vitamin tilsammans med MSM. Og så kreatin. Kreatin er jo viktig i treningen for å bygge muskler, og det er også en
som gjør at man forbedrer kognisjonen litt. Vi har følt med på det håret ditt, Martina. Det er jo helt vilt tjukt og fint nå. Ja, takk. Hvor høye doser tar du for å få effekt? Det er ganske mye. Jeg bruker å ta åtminstone 3-5 gram om dagen. Så det er en reell skopa, som en matskjed. Ja.
Det er mye. Men hvordan får du det i deg? Det smaker jo ikke godt. Nei, det er visse som tykker at det er veldig ekkelt, men jeg tykker faktisk at det er ganske godt. Så ja, jeg drikker det med glede. Jeg tykker det smaker godt, konstig nok. Jeg kanskje behøver det veldig mye, jeg vet ikke. Man kan jo bli litt lost in translation, som vi pleier å si, når det gjelder både supplementer og hva som er riktig og vanskelig.
Jeg skjønner at folk, inkludert meg selv, blir litt food confused til tider. Vi ønsker ikke å diskriminere, og vi ønsker ikke å eie rettighetene til at dette er det beste. Men likevel, lav karbo og fettfartig diet er lettere å flere. Vegansk, vegetar, keto, paleo, fettfartig.
Særlig da i forhold til dette med vekt og hvordan vi har gått opp i vekt de siste ti årene. Ja, var det en fråge til meg hva jeg synes er best? Jeg må jo si at jeg synes at å ekskludere kjøtt, det kjennes som at det bare ikke fungerer så himla bra. At ikke å
Fisk, at de ikke spiser kjøtt, at de ikke spiser egg. For man misser så mye næring. Og jeg får så mye meddelanden fra kvinner, som er veganer eller vegetarianer, som har alle mulige hormonelle problemer, problemer med sin mennsykel, tapper håret, åldres i førtid, har...
mye ångest, depresjon, og det beror på at kroppen behøver byggstener som i prinsipp bare finnes i kjøtt. Så jeg skulle si at alle dieter som liksom, jeg respekterer at man vil være vegetarian og vegan, for jeg har selv vært det, så jeg forstår det absolutt, men det verker som at det er mange som ikke
klarer av det i lengden uten å bli ganske så syke og har man noen gang etet vegansk og gått over til til eksempel å ete mer kjøtt, kanskje ete low carb eller medelhavs dieten eller kanskje til og med ketogent eller carnivore
så ser man liksom hvordan helsen kan forbedres på bare noen vekker. At man kjenner seg sterkere og friskere og yngre til og med. Så det gjør liksom jettestor skillnad. Og jeg tycker inte att man måste inte vara...
ketogen, selv om jeg foredrar det selv, men just at man er noen form av low carb, der man inkluderer animaliske produkter, det tror jeg er liksom, og sen er det veldig individuelt, hvor lite kolhydrater, eller hvor mye animalier man behøver og sånt, men at man liksom tenker på å holde carbsen liksom
og opp med næringen. Mindre sokker, mer næring, så hittar man ganske rett etter et tag. Men du har også testet carnivore, har du ikke det? Ja, absolutt. Kan du fortelle litt om erfaringene dine med det? For det synes vi er spennende. Jeg begynte med carnivore i 2018, så typ fire år siden. Og
Efter det så har jeg hatt perioder av carnivore, så jeg har gått litt inn og ut og vekslet mellom paleolitisk og carnivore. Så ganske så liberal low carb til superstrikt ketogen carnivore. Min første opplevelse var at jeg lærte kjenne kroppen mer. Jeg trodde at jeg kjende min kropp bedre,
Men det gjorde jeg ikke, for det viser seg at jeg hadde masse intoleranser som jeg ikke kjende til. Det viser seg at jeg var intolerant mot avokado og sjokolade til eksempel, og oliver, og det fanns masse saker som det viser seg at jeg måtte...
utrolig mye bedre uten, og jeg var også mye mer intolerant mot mjølkeprodukter enn jeg trodde. Så jeg fikk, trots at jeg trodde at jeg redan hadde maksimalt med fordeler for at jeg hadde vært keto så lenge, så fikk jeg ytterligere fordeler av carnivore. Men så kan jeg ikke opprettholde carnivore-dieten
for jeg går ned for mye i vikt og det blir for lite energi for meg så jeg behøver veksle litt frem og tilbake men jeg synes det er et fantastisk sett å anvende som uteslutningsdiet og som en reset som en elimineringsdiet ja
Du, dersom du får cravings på kvelden og har bare så lyst å stikke ut og kjøpe deg en sjokolade eller en ice cream, hva gjør du for å unngå å havne i den sukkerfellen? Jeg synes at når man...
Jeg har jo vært low carb eller keto i over 10 år, og de første årene så kunne jeg fortfarande få cravings, etter sjoklad og godis og sokker og sånt, men
Jeg tror at det kan være litt av et tecken på både at man ikke har etet tilrekkelig, at man har etet for lite energi, og det kan også være et tecken på næringsbrister. Så i takt med at jeg da liksom begynte å ete mer, jeg slutte å faste, og jeg begynte å tenke mer på næring, så jeg
Jeg tenkte på maten som en næringskjelle, og jeg slutte å bry meg om hvor mye carbs det er, eller hvor mye kalorier det er. Jeg ville bare ha maksimalt med næring. Da forsvann de her cravingsene, for jeg eter tilrekkelig med vanlig mat hver dag, så kroppen vil ikke ha noe mer.
Så jeg skulle si at har man mye cravings, så er det antingen for at man, etter for mye sukker under dagen, så at blodsukkeret, åker liksom berg- og dalbana, eller så er det for at, man har ett for lite, så kroppen er egentlig hungrig, eller så er det for at, man har en, man etter en diet som, ikke gir en allting som man behøver, så man kanskje har noen brist eller så, som kroppen forsøker signalere, men,
Og sen om man er veldig sugen på chips og sånne saker, så kan det være at man egentlig er tørstig, at man egentlig behøver vatten og salt og mineraler. Veldig bra, jeg er helt enig. Ja, men Martina, dette her er jo veldig interessant og veldig, veldig spennende å lese.
gøy å høre. Du kommer jo til Norge, og det er jo bare kort tid til, det er fire, fem uker til, eller noe sånt, vi skal ha Biohacking Weekend, og da skal du snakke litt om hvordan man kan påvirke hormonene, og du har jo også gitt ut en bok om hormoner, som vi kan legge i link under her, så dere som lytter på kan skaffe dere, men
Kunne du bare si en liten teaser på hva vi kan glede oss til å se deg på scenen når du kommer til Oslo? Jeg kommer ha et foredrag som heter Crash Course i Hormone Hacking. Det er for at jeg synes at hormoner
Hormoner er det absolutt viktigste å lære seg om når det kommer til biohacking, fordi hele kroppen styrs av hormoner, og vår personlighet og helsen er så utrolig beroende av hormoner. Så jeg kommer til å utbilde i hvilke hormoner man kan påverke, og hvilke man ikke kan påverke. Og jeg kommer til å prate om...
kroppens ulike hormonelle system, og også exakt hvordan man gjør for å bli mer hormonellt optimert. Så jeg tror at det kommer at mange som er duktige på biohacking tror jeg enda kommer å få ut noe av det, for det kommer å gi litt mer djup
til biohacking kunnskapen. Herlig, Martina. Tusen takk for at du tok deg tid sammen med oss og kunne snakke gjennom disse temaene som er så viktige for veldig mange. Ja, takk for at jeg fikk komme. Det var jettetrevlig. Så gleder vi oss til å se deg igjen i Oslo, og så må du ha en strålende uke videre. Ja, det samme. Ok, hei da! Hei da! Ha det!
Det var gøy å ha besøk av søte bror helt fra Gjøteborg. Det var et morsomt og lærerikt intervju vi hadde i dag, Monika. Har du vært mye i Gjøteborg, du, eller? Nei, det har jeg faktisk ikke, men jeg vet at du har vært her ganske mye. Jeg har bare faktisk første gang vært her i fjor, men det er jo sånn at Oslo-folk tar kanskje på tid for litt der da, eller på ...
Kjempespennende. Vi skal jo en liten tur til Gøteborg selv neste uke og jobbe med noen TV-greier, så det er så spennende. Men Martina Johansson, hun kommer altså, som dere hører, på Biohacking Weekend vår den 15. og 16. oktober.
Dette gleder meg til å lete. Dette blir kjempespennende. Hun er jo en biohacking-nerd når det kommer til hormoner, og det er noe vi absolutt alle må bare ta tak i. Det er helt klart, for det er mye hormoner som ikke er i lage med oss. Vi hadde jo en episode tidligere i år med Nina Willemsum om hormoner og drastiske
Den har skikkelig mange hørt på, og vi vet at det er stor interesse for hormoner. Så vi skal legge link over til påmeldingen. Men på slutten av samtalen med Martina, så snakket vi litt om dette med godt og sug og søtsug. Hva gjør du, Alette, hvis du får skikkelig cravings på kvelden? Skikkelig cravings? Det er det verste jeg vet. For det første jeg gjør, er at jeg prøver ikke å være så lenge oppe. For hvis jeg blir veldig trett, da kommer cravingsene mine, så jeg prøver å legge meg
før jeg blir for trett. Og så er det litt det som Martina snakket om, pass på å spise noe i løpet av dagen. Det hjelper jo alltid. Hvis du går og har fastet hele dagen, så kan man bli litt oversulten, og da sprekker man. Så det er vel egentlig mine to beste tips. Men hvis du må spise noe likevel, og ikke klarer å la være å spise noe, hva spiser du da? Da tar jeg noe å drikke. Litt søte elektrolytter med litt fløte oppi,
lave en sånn deilig drikk, en te med kokosmelk, det synes jeg er et fint substitutt. Og du, Monica, hva gjør du? Jo, altså, hvis jeg virkelig må kjenne at det er for lenge til jeg skal spise neste dag, og at jeg bare må ha noe av det for kosenskjøl, så kan jeg lage meg en ganske digg smoothie i blanding med
litt mandelmelk, utsøtet da, og helst fra en kostholdsforretning. Og så hiver jeg opp i et par skups med kollagen og kakao og kanskje noe søtning. Og det gjør susen, for da får jeg i alle fall en liten følelse av et måltid hvis jeg må ha. Men det er jo klart at man får jo lyst på is og godteri, men derfor har vi en liten utfordring til dere lyttere denne uken.
Så vi tenkte kanskje vi skulle høre om det var en god idé. For eksempel på kvelden, hvis du blir søtsugen og kjenner at du har lyst på noe, så vil vi nå utfordre deg til å ta fem minutter før du da eventuelt spiser det du har lyst til å hente i skapet, og puste. Ta en god innpust og en god utpust. Sett deg et sted på en stol og bare puste som du kan ride av deg med pusten.
Se hva som skjer etterpå, og det kan hende at du fremdeles ikke har klart å ride av deg, men du har i alle fall gjort et lite forsøk, og du har blitt litt mer bevisst. Det sies jo det faktisk, at sånne cravings, hvis du bare klarer å gjøre noe annet i, jeg tror ikke det er mer enn to minutter, så går det gjerne over. Ikke sant? Og som Martina da sa i samtalen vår her også, prøv å tenke på hva det du eventuelt vil putte i munnen inneholder. Det kan hende allerede det er nok.
Men i alle fall, ta imot utfordringen dere. Det skal i alle fall vi gjøre, og det skal jeg jo prøve på når jeg kjenner at søtsukker kommer. Ikke sant, Paulette? Det skal vi helt klart gjøre, og vi gleder oss til å høre hvordan det går med dere også. Meld oss. Ok, ha en ny tid i uke, og happy biohacking!
Vi minner om at dere må snakke med egen lege eller kostholdsveileder om dieter og andre spørsmål relatert til medisiner og supplementer. Informasjon med dele kan ikke bli brukt til å diagnostisere, behandle, forebygge eller kurere noen sykdommer eller tilstander. Utgast tilbud og spar. Start dagen med en god kopp kaffe. Nå får du 250 gram Evergood. Før 54,90. Nå kun 34,90. Du får også 40% rabatt på et stort utvalg ferdigheter fra fersk og ferdig. Altid tilbud på noe godt.
Hilsen oss i spar.