‹ Tilbake til podkaster ‹ Biohacking Girls

6/15/2026

355. Tenk deg frisk? Placeboeffekten, hjernen og kroppens skjulte superkraft med Irina Lee

Denne episoden av Biohacking Girls utforsker placeboeffekten med Irina Lee, som har oversatt Joe Dispenzas bøker. De diskuterer hvordan tanker, forventninger og følelser påvirker helse og virkelighet. Irina deler personlige erfaringer og konkrete tips for å utnytte hjernens og kroppens helbredende superkraft gjennom bevissthet og meditasjon.

00:34

I denne episoden diskuterer vi helse og velvære med Irina Ali, fokusert på placebo-effekten og betydningen av positivt tankesett.

07:16

Hjernen vår reagerer på ord og forventninger, som illustrert gjennom placeboeffekten og dens betydning for helse.

17:42

Optimisme kan forbedre både helse og livslengde, ifølge studier om holdninger til aldring og livskvalitet.

23:47

Gjennom meditasjon og bevissthet om ønsker har jeg erfart kraften i å manifestere det jeg ønsker i livet mitt.

30:01

Taleren beskriver hvordan rask handling av tanker til virkelighet, sammen med meditasjon, kan forbedre livskvaliteten og endre morgenrutiner.

Transkript

Nevnt i episoden

Irina Lee

Gjest i podcasten, oversetter av Joe Dispenzas bøker til norsk. Deler personlige erfaringer og innsikt om tankens kraft.

Joe Dispenza

Forfatter og forsker hvis bøker Irina Lee oversetter. Hans arbeid fokuserer på placeboeffekten og sinnets innvirkning på helse.

Monika

En av vertene for Biohacking Girls-podcasten. Bidrar med spørsmål og innsikt i samtalen.

Alette

En av vertene for Biohacking Girls-podcasten. Engasjert i diskusjonen om personlig endring og placeboeffekten.

Placeboeffekten

Kroppens evne til å reagere positivt på forventninger. Hovedtemaet for episoden, og sentralt i Joe Dispenzas arbeid.

Noceboeffekten

Den negative motpolen til placeboeffekten, der manglende tro kan føre til negative resultater eller skade.

Henry Beecher

Amerikansk kirurg som avdekket placeboeffekten under 2. verdenskrig ved å gi saltvann i stedet for morfin.

Nevrolingvistisk programmering (NLP)

Fagfelt som studerer hvordan ord og instruksjoner vi gir til hjernen påvirker vår virkelighet.

Hay House

Forlag som har utgitt Joe Dispenzas bøker. Irina Lee har hatt et langvarig samarbeid med dem.

Garmin

Klokkemerke brukt i studier under Joe Dispenza-retreats for å måle søvn, HRV og puls hos deltakerne.

Quantum Study

Tidligere studie fra Joe Dispenza-retreats som viste endringer i mikrobiomet tilsvarende seks måneder med sunn diett.

MS (Multippel sklerose)

Nevnt som en kronisk sykdom der folk angivelig har opplevd bedring under Joe Dispenzas workshops.

Bryt vanen å være deg selv

Den første Joe Dispenza-boken oversatt til norsk av Irina Lee. En populær startbok.

Finn din magiske kraft

Den andre Joe Dispenza-boken oversatt til norsk av Irina Lee.

Tenk deg frisk

Den tredje Joe Dispenza-boken, originalt kalt 'You Are the Placebo', oversatt av Irina Lee. Anbefales som en god startbok.

You Are the Placebo

Originaltittel på Joe Dispenzas bok som er oversatt til norsk som 'Tenk deg frisk'.

Anders Håkonstad

Har skrevet forordet til boken 'Tenk deg frisk'.

Torkel Fære

Har skrevet forordet til den første Joe Dispenza-boken, 'Bryt vanen å være deg selv'.

Audun Misha

Har skrevet forordet til Joe Dispenzas andre bok, 'Finn din magiske kraft'.

Kristian

Irina Lees venn som først anbefalte henne å se nærmere på Joe Dispenzas arbeid.

Alexandra

Irina Lees kontakt og forlagsredaktør hos Hay House, som hjalp med bokrettighetene.

Fredrik

Monikas mann, nevnt i en anekdote om kulturelle forskjeller i kommunikasjon med en spansklærer.

Trini Dad

Spansklærer nevnt i en anekdote, som illustrerer en varm og imøtekommende kommunikasjonsstil.

Spania

Landet Irina Lee nå bor i, og som hun opplever som et privilegium med sol og varme.

Norge

Irina Lees tidligere hjemland og der Biohacking Girls-podcasten produseres.

Middelhavet

Havet Irina Lee bor ved i Spania, og som hun føler en sterk tilknytning til.

USA

Nevnt i forbindelse med en historie om søstre som løftet en landbruksmaskin i en nødsituasjon.

Polen

Stedet for et Joe Dispenza-retreat der Irina Lee mottok en 'nedlastning' om å gi ut bøkene hans.

Yale

Universitet som har utført en studie som viste at positiv innstilling til aldring øker levealderen.

Simon & Schuster

Stort amerikansk forlag som Irina Lee først trodde hadde utgitt Joe Dispenzas bøker.

Deltakere

Host

Monika

Host

Alette

Guest

Irina Lee

Sponsorer

Kiwi

Konta

Poeng

Din personlighet skaper din personlige virkelighet. Hvis du ønsker en annen personlig virkelighet, da må du først endre din personlighet.

Et sentralt prinsipp fra Joe Dispenza om selvansvar og endring.

Kroppen din er det mest potente farmasiet, det mest potente apoteket, som finnes i hele universet.

Joe Dispenzas syn på kroppens enorme evne til å produsere egne kjemikalier for helbredelse og velvære.

Det jeg velger å tro og tenke om hva som er mulig, det definerer yttergrensen av min virkelighet.

Innsikt om hvordan personlig tro og tankesett former ens oppfattelse av hva som er oppnåelig.

Det holder ikke å vite at livet er kjipt, og dette her er helt for jævlig, og jeg har ikke lyst til å ha det sånn. Det er egentlig bare bekreftelse på at livet er for kjipt.

En utfordrende påstand om at negativ fokus forsterker negativ virkelighet.

Vi kan til og med bli kjemisk hekta på å ha det dårlig.

En interessant påstand om at sinnet kan bli avhengig av negative følelsestilstander.

Meditaere, den etymologiske roten for dette ordet, betyr jo da 'å bli kjent med'.

En redefinisjon av meditasjon som en prosess for selverkjennelse, ikke nødvendigvis total stillhet.

Påstander

Det er mulig å tenke seg frisk.

Hovedpåstanden for boken 'Tenk deg frisk' (You Are the Placebo), støttet av vitenskapen Joe Dispenza presenterer.

Ordene vi bruker, og de kommandene eller instruksjonene vi gir til hjernen vår, det er jo det hjernen vår forholder seg til.

En sentral påstand innen neurolingvistisk programmering (NLP) om hvordan språket vårt påvirker hjernen.

Optimistene i snitt har bedre fysisk og psykisk helse. En studie ved Yale viste at de menneskene som hadde en positiv innstilling til aldring, levde syv år lenger enn de som så negativt på alderdommen.

En vitenskapelig støttet påstand om sammenhengen mellom optimisme, holdning til aldring og levetid.

Det er kun fem prosent av hjernens kapasitet som er knyttet til vår bevisste tanke. Det øvrige, 95% av det vi tenker og tror, ligger lagret i det underbevisste.

En påstand om fordelingen av bevisst og underbevisst sinnskapasitet.

I en studie med deltakerne på Joe Dispenzas retreat, så mikrobiomet (magetarmen) ut som det hadde gått på en sunn diett i seks måneder, etter bare syv dager.

En bemerkelsesverdig vitenskapelig påstand om rask endring i tarmhelse som følge av retreatet.

Målinger av ansiktsmuskulatur og ordbruk hos retreat-deltakere viste en positiv oppgradering i løpet av syv dager, fra negative/nøytrale ord til høystemte, positive og optimistiske ord.

En påstand basert på observasjon og analyse under retreatene om endringer i uttrykk og språk.

Når nøden er akutt nok, vil mennesker kunne iverksette og aktivere helt umenneskelig kraft, som vist i eksempler på 'hysterisk styrke'.

Påstand om menneskets iboende evne til å mobilisere ekstraordinær fysisk styrke under ekstreme omstendigheter.

Lignende

Laster

Vi Kiwi jobber hver dag for å være Norges billigste lavpriskjede. Og du, sjekk ut disse Kiwi-prisene. Nå får du Fun Light saft før 35,90, nå 24,90 pluss pant. Et utvalg pizza grandiosa før 59,90 til 69,90, nå kun 39,90 per stykk. Og Toro Brownies muffins og waffle mix før 38,90 til 51,90, nå 25,90 per stykk. Vi Kiwi gir oss aldri på pris.

Musikk

Velkommen til Biohacking Girls podcast, der vitenskap møter livsstil, og der vi tar kontroll over vår egen helse. Vi dykker ned i teknologi, ernæring, trening og mentale heks for å styrke kroppen sin. Det handler om å bruke naturens prinsipper for å finne balanse, energi og glede. Vi tester, utforsker og lever som vi lærer, alt for å bli en hel helse.

for å inspirere deg til å finne din vei til et balansert og godt liv. For det alle kan få dette til, og sammen kan vi gjøre kunnskap til praksis og skape varig forandring. Er du klar for å ta steg inn i fremtiden? La oss hekke livet sammen.

Det er noen mennesker som kommer inn i livet vårt både igjen og igjen, som en liten påminnelse om hva som virkelig betyr noe. Jeg vil si at Irina Ali har vi møtt på mange av disse punktene hvor det betyr noe for oss i hverdagen.

Ja, og du og meg, Alette, det må jeg si, etter alle de årene sammen på podcast og resonere med, altså vi har en sånn god klang med oppfattet mennesker på litt lik måte, med intuitive, og første gang da vi hadde Irina som gjest, så følte vi at vi hadde fått en ny veninne, og hun er så varm og nydelig, og da blir jo også samtalen der vi skal ha så utrolig verdifulle, fordi at vi snakker på en måte samme språk, og

Og som du sier, vi har møtt henne i flere sosiale kretser og i samtaler på podcast. Og jeg synes det som skjer for mitt vedkommende er at vi går så mye dypere enn det som bare er overfladisk i samtalen våre. Og det setter jeg sånn pris på. Ja, jeg er helt enig. Og

Det gjør vi i denne episoden også, for Irina hun er jo aktuell nå med oversettelsen av den siste boken til Jodie Spencer om placebo-effekten. Og dette er veldig fascinerende å gå i dype på, fordi hun er så flink til å forklare det ganske enkelt om hva som egentlig skjer i kroppen når vi begynner å føle på at dette sinnet vårt virkelig snakker til oss, at vi

At vi er intuitive og ikke går i fellene om å være negative, men at vi prøver å tiltrekke oss alle de positive tingene, det gir oss jo håp.

Det gjør det, og jeg synes også at det er en påminnelse når man har disse samtalene om den bevisstheten som vi tror, og vi tror vi lever oppi hodene våre, at alt skjer inni hjernen, mens det er en større bevissthet ute. Det er jo derfor vi møter energiske mennesker, vi møtes i et fellesskap hvor man kjenner seg hjemme. Du vet når du har møtt en person som du bare føler du har kjent hele livet, ikke sant?

Så det er så mye muligheter til å få et bedre liv, og det er jo det det handler om egentlig, at vi skal ta vare på hverandre, men ta vare på mulighetene vi har også til å leve et dypere og mer intenst liv. Så

Vi får bare ønske velkommen nok en gang til Irina Li på podcasten vår og Joe Dispenza. Alt det hun kan om han og hennes ønsker om han er jo også fascinerende for oss, så jeg håper at du vil kose deg med denne samtalen. Velkommen til ukens podd. Kjære Irina, så hyggelig å se deg igjen! Hæ?

I like måte, jeg har lett om Monika. Kjempehyggelig å bli invitert tilbake. Tusen takk. Hvordan har du det? Du, jeg har det helt fantastisk. Solen skinner og livet er bra, så jeg har ingen grunn til å klage. Hvordan er livet i Spania? Trives du?

Jeg trives altså så godt, og det er helt... Jeg tror ikke jeg har skjønt hvor verdifullt det er å kunne våkne opp til dagsløs og sol og varme nesten hver dag. Og det er et så stort privilegium, så jeg er stortrives. Nå har jeg vært og besøkt den lille landsbyen du bor i, og det er jo så utrolig koselig, hyggelig og fantastisk utsikt ut mot sjøen. Det er

Altså, snakke om å bli takknemmelig og overveldet. Og jeg tror det er det vi mennesker trenger mest. Vi trenger forbindelse, tilknytning, connection, at vi trenger å føle at vi hører til. Og det er litt lettere når det er varmt og vakkert rundt oss. Er du enig? Jeg er helt enig. Og det som jeg også har fått oppleve,

Enda sterkere her enn jeg gjorde i Norge, det er nemlig tilknytning til naturen og elementene. For her bor jeg jo på havet, jeg bor i første linje ut mot Middelhavet, og jeg føler en sterk, sterk tilknytning til elementene, og havet spesielt, så det er helt fantastisk.

Men nå er du altså aktuell med nok en bok fra Joe Dispenza som du har fått trullet frem på norsk, og Anders Håkonstad har skrevet forordene denne gangen. Det var jo Torkel Fære på forrige gang.

Du har faktisk tolket færøy på den aller første, den som heter Bryt vanen med å være deg selv. Det var den første som kom ut i desember 2023. Og så i fjor vår, når vi kom ut med bok nummer to, Finn din magiske kraft, da var det faktisk Audun Misha som skrev det foråret. Så da var det ekstra stas at Anders Falkenstad hadde tid og muligheten til å skrive foråret til bok nummer tre. Da tenkte jeg frisk.

Og dette er jo «write down his alleys». Dette var Vinn-Vinn. La oss bare hoppe rett inn. Kan man tenke seg frisk? Vi begynner der, ja. La meg nå si til dere, er det mulig å tenke seg syk?

La oss bare snu det hele på hodet at jeg går og bekymrer meg, jeg er urolig, jeg stresser, hodet mitt er fylt av angst og uro.

så er det jo ikke så veldig utenkelig å dra det videre til at det vil påvirke pusten min, det vil påvirke søvnpoliteten min, det vil påvirke immunforsvaret mitt. Ergo er ikke veien fra det å tenke negative tanker til å bli fysisk dårlig, den er jo veldig kort. Og hvis vi er med på den forestillingen, så er det heller ikke da veldig vanskelig å forestille seg at det er mulig å tenke seg frisk.

Så jeg er jo helt overbevist. Jeg vet at dette er sant. Og det som er så fantastisk med Joe Dispenza sitt arbeid, er at han trekker frem vitenskapen som bygger opp under dette. Så man virkelig kan forstå hvorfor dette er sant.

Ja, og det er litt av nøklen, synes jeg, fordi alle har hørt om placeboeffekten og det vi skal snakke om i dag, men det er ingen som jeg tror helt forstår. Du har jo også vært med på noen sånne målinger og det ene og det andre, men er det sånn at hjernen vår da, når du begynte med at den hører forskjell på at jeg vil bli frisk, eller jeg håper jeg ikke blir syk, er det sånn at vi kan høre en forskjell der

For det er vel det du snakket om litt i innledningen? Ja, absolutt. Dette er jo særlig kartlagt innenfor det fagfeltet som heter neurolinguistisk programmering, NLP. Og da er det ikke noe tvil om at ordene vi bruker, og de kommandene eller instruksjonene vi gir til hjernen vår, det er jo det hjernen vår forholder seg til. Jeg klarer ofte å sammenligne hjernen med en problemløsningsmaskinn.

Så da vil det si at hjernen vår er opptatt av den kommandoen vi gir den. Og hvis jeg går rundt og tenker sånn, og jeg håper at jeg klarer å unngå å bli syk,

så vil jo hjernen min oppfatte hele min virkelighet som potensiell fare. Jeg vil gå nærmest med lys og lykte for å søke etter hvor er farene i mine avgivelser. Det er det jeg har litt beskjed til hjernen min om, at verden er et farlig sted, jeg må passe på, jeg må beskytte meg.

Hvis jeg da derimot sier det motsatte, at jeg er trygg, jeg er frisk, jeg har det bra, så vil jo da hjernen ha fått beskjed om at verden er et trygt sted, at dette er grunnen i livet mitt, at jeg har det bra. Og det er fascinerende, for da vil jeg faktisk også aktivt, bevisst og ubevisst,

søke til bekreftelse i mine omgivelser som bekrefter den påstanden som hjernen allerede har blitt programmert med. Det er jo helt magi, egentlig. Og i boken din, det forordet som Jodie Spenstad, som du har oversatt og skriver, jeg synes det er så utrolig spennende. Og hans historie, å få den sånn på innsiden, at han var så ung og skjønte at det var mer enn dette med

med medisin, og altså, veldig, veldig spennende hvordan han klarte å jobbe seg gjennom det, for jeg tror mange sliter jo med selve jobben, men det må vi komme tilbake til senere. Først må vi snakke litt om placebo- effekten, for hvis placebo er kroppens egen evne til å reagere positivt på forventningene, så må jo dette være en av de mest undervurderte sykdomsdriverne i det moderne samfunnet. Altså,

Og det er dette som er så interessant. Disse effektene har man visst om. Og det har gjort langtidsstudier over ti år med ti tusenvis av mennesker som bekrefter disse effektene vi skal snakke om her, placeboeffekten. Likevel så er ikke dette noe som finnes i

kalle det verktøyskrinene til legene. Tvert imot så er det ofte no-sebo-effekten de utskriver, nemlig hvis vi ser for oss disse to som motpoler, no-sebo-effekten, jeg tror ikke det virker, derfor virker det ikke. Eller da det motsatte som er placebo-effekten, den positive varianten, dette har jeg troen på, derfor virker det. Og hvis vi bare først ser på

De to ordene, nocebo og placebo, du kan egentlig ikke snakke om det ene uten å snakke om det andre også. Nocebo-effekten betyr rett og slett «jeg vil skade», mens placebo-effekten er «jeg vil behage». Dette er da av latinsk oppfattning. Og man kan jo gå tilbake til den historien som ofte fortelles om hvordan selve placebo-effekten ble avdekket, for dette er noe som har

Det fantes før man hadde et navn på det, men det er da en amerikansk kirurg som heter Henry Bleacher, som jobbet under 2. verdenskrig. Han jobbet jo da på et fellsykehus og tok imot hardt skadde og traumatiserte pasienter under krigen.

Hadde ikke all verden smidlutillgjengelig, så på et tidspunkt går han tom for morfin. Det er kritisk når du jobber som kirurg. Han vet også at hvis pasienten ikke får nødvendig smertelindring, så kan pasienten dø av smerte fordi kroppen går inn i sjokk når den utsettes for et kirurgisk inngrep.

så er det en våken sykepleier der som tenker, nå må vi bare fake it till we make it. Hun drar opp en kanyle med saltvann, det ligger en hardt skadet soldat på operasjonsbenken. Hun bare kjører inn den saltvannsprøyten og sier, nå er du smertelindret, da kan operasjonen starte. Kiriuk Henry Bleach startet operasjonen, og pasienten agerer som om vedkommende har fått morfin. Som om vedkommende nærmest er i narkose for å gjennomgå denne operasjonen.

Rapporterer ikke om noe uvanlig smerteopplevelse. Kroppen agerer helt normalt som om den er bedrøvet. Og i etterkant også er pasienten svært fornøyd med det han har opplevd. Og dermed, og dette gjentas da hver gang det er, de bruker jo primært morfin, men når det er tomt på lager, så tar de rett og slett og gir pasienten salgpanseroppløsning.

Og dette er også grunnen til at Henry Blitzer, han jobber da videre med forskning og medisinsk forskning mange ti år etter krigen, det er også han, sies det da, som er opphavet til at man på 50-tallet begynte med såkalt randomiserte studier, nettopp for å kunne utelukke effekten av placebo. Hva er det ved dette virkemiddelet som skyldes legemiddelet, og hva er det ved denne behandlingen som skyldes placeboeffekten?

Så det er jo helt utrolig, men rett og slett det er en kurie av et uheld nærmest, at placeboeffekten avdekkes som så virkningsfullt. Og hva er det som forårsaker denne placeboeffekten? Dette er jo da, hvis du ser på

hvordan menneskekroppen er satt sammen. Her må Monika supplere, for dette vet hun veldig mye mer om enn meg. Hvis du ser alt vi består av, hormoner og kjemiske reaksjoner, og alle disse kjærtene våre som kan produsere et helt arsenal av legemidler, det er det Jodie Spencer ofte sier, at kroppen din er det mest potente farmasiet, det mest potente apoteket,

som finnes i hele universet. Så alt det du kan kjøpe ut fra hyllen, enten reseptbelagt eller resepttrykt på apoteket, det kan kroppen din produsere mange ganger mer effektivt. Vi har vært inne på morfin, smertelindring, søvnlysende, oppkvikne medikamenter, altså kjemikaler må vi egentlig ikke omtale sånn, for det er jo ikke medikamenter, men dette er ting kroppen vår kan produsere fra naturens side.

Og det er noen andre eksempler som man trekker frem hvis man ser på når et menneske blir utsatt for akutt fare, eller noen du er glad i blir utsatt for livstruende fare. Det er en historie i boken her om to søstre i USA som bor på en gård hvor faren deres får en landbruksmaskin over seg. Disse to søstrene er 14 og 16 år gamle. Denne landbruksmaskinen veier ett

1600 kilo, altså 1,6 tonn. Og de to jentene blir jo helt hysteriske, for at faren ligger nå i klem under denne maskinen. Så sammen, så bare helt intuitivt, bøyer de seg ned, får løftet opp dette maskineriet, og faren kommer seg i sikkerhet.

Og det er jo ikke forklarlig. Du kan ikke gå på treningsstudiet og ta nok benkpress til å klare å løfte 1600 kilo, eller omtrent 800 kilo som 14- eller 16-åring. Men det de to jentene da kommer i kontakt med, er såkalt hysteriske krefter. Dette har blitt vist igjen og igjen,

når faren er akutt, når nøden er akutt nok, så vil vi, som de menneskelige i bondeegenskapene vi har, kunne verksette og aktivere helt umenneskelig kreft. Jeg tenkte jeg skulle nevne milkshake study. Har dere hørt om det? Ja.

Nei? Nei, milkshake-studiet. For det har jeg på Hormonpodden vi snakker om i forhold til hormonmater. Og da er det to grupper, altså forskere har lagt en oppskrift, en sånn smoothie som den ene gruppen får en det er akkurat like smoothie i begge to, den ene får en veldig

kalorifattig, mens den andre får en veldig kaloririk variant. Så drikker disse grupperne denne smoothie igjen, og så skal man registrere ghrelin, som er et hormon som signaliserer sult, registrerer det stige når du er sulten, og så faller det da når kroppen har registrert at du får nok energi. Når deltakerne trodde at de hadde drukket den kaloririke og mettende milkshakeen, så falt ghrelin

mye mer enn når de trodde de hadde drukket den lette varianten, selv om innholdet var likt. Det betyr at det er ikke tankene alene som styrer biologien, men det sammenkompler med hjernen og hormonene og forventningene, hvordan resultatet ble. Så det kan man måle helt biologisk at grelin falt mer

Det er nettopp det som Monika er inne på her. Det er forventningen, og det kan jo styre med tanken. Det avhører hvilken hva slags hormonrespons som kroppen utskiller, og i hvor stor grad dette slår inn. Så det er jo samspillet mellom tanken og den fysiske responsen som kroppen da svarer med. Det er dette som skaper placeboeffekten.

Helt utrolig, når du kan måle det biologisk, så er det jo da tydeligvis et bevis på at det skjer en hormonell endring.

Og så må jeg bare trekke frem et par studier til også. Gjør det, for de er så gøye. Det er jo da dette, hvis vi skal kategorisere det i to veldig grove kategorier, det er hvorvidt du er en optimist, som tenker positivt og har tro på fremtiden, eller hvorvidt du er en pessimist, at du bekymrer deg og er urolig og engstelig. Så her er det da tre studier han viser til, som viser det følgende.

at optimistene i snitt tar bedre fysisk og psykisk helse. Det er jo en ting, det er jo fantastisk, det sier seg nesten selv, at det skjønner man jo av en samling. Men så viser han til en studie ved Yale, som har fulgt 660 personer over 50 år, gjennom de studiene, de objektene som har vært fulgt lengst, har vært fulgt i opp til 23 år.

Og da fant forskerne ut følgende. De menneskene som hadde en positiv innstilling til aldring, levde altså syv år lengre enn de som så negativt på alderdommen. Så tenker jeg sånn, dette er kanskje den råeste longevity-hacken vi har. Bare rett og slett innstillingen vår til livet og forventningene vi koder fremtiden med.

Men da lurer jeg på en ting, fordi sånn som vi som biohackere, og sånn som er veldig glad i måling og overvåking av symptomer og biomarkører og rett og slett problemer, vil dette da forsterke det vi egentlig ønsker mindre av?

At vi overdriver litt? Absolutt! Jeg tenker jo, jo mer du er overbevist om at de valgene du tar i livet ditt har en positiv effekt, og hvis vi også ser for oss at hvis vi kombinerer ulike ting og putter på dagslivs på toppen av det hele, så må dette få en eksponensiell effekt, ikke sant? Så er det da, med utgangspunkt i denne kunnskapen her, så er det all grunn til å tro at det vil få en enda heftigere potent virkning på kroppen din.

Få en sunnmøring på laget. Konta. Skapt for å skape vekst. Hva du sa? Du vil ikke ha en sunnmøring på laget fordi sunnmøringen gjør det. Du vil altså ikke ha et regnskapssystem som er sykt god med penger. Ja, nei, det er greit det. Rina, hvordan påvirker denne litteraturen du jobber med Joe Dispenza deg i ditt liv? Hva lærer du?

Det jeg har lært nå, som jeg har studert han på nær tolv i de siste fire årene, og gitt ut de tre siste bøkene hans, nå er det norske Jody Spencer-biblioteket komplett. De tre bøkene nå, ikke sant? De er nå utgitt. Jeg er rett og slett kjempestolt over at denne kunnskapen er tilgjengelig. For det er jo det jeg tenker på, at der har jeg lett det veldig, veldig bra. Fantastisk. Er den ikke fin? Er den ikke veldig kraftfull og fin? Nei.

Den er like fin som de andre. Jo, takk for det. Så til du som hører på her nå, så sitter vi da og bare viser bøkene til hverandre. Ja, takk for det. Du ser jo ikke dette på bildet du som hører på, men vi skal dele på Instagram så dere kan se så fine bøkene. Ja, det er fint. Tusen takk. Det er som en nyfødt baby. Nå er baby nummer tre, så er vi like stolte av alle sammen, selv om de er ulike. Så det som denne kunnskapen har lært meg,

Det er forestillingen min om hva som er mulig eller ikke mulig. Det er det som er min virkelighet. Det definerer yttergrensen av min virkelighet. Det jeg velger å tro og tenke om hva som er mulig. Kan ikke du gi et livserfaringseksempel på det, Irina? For jeg har så lyst til å følge deg i den tanken. Jeg har så lyst til å bli inspirert av det.

Jeg kan jo veldig konkret fortelle hvordan disse bøkene kom til. Og det er jo da når jeg altså jeg kan jo først dele den setningen som virkelig var sånn før og etter moment. Da hadde jeg

gjennom sommeren 2022, når jeg hører om Joe Dispenza første gang. Det var 17. juni 2022, jeg husker det veldig godt. Min godvenn Kristian nevnte til meg, jeg lurer på om ikke du burde ta en titt på Joe Dispenza, han tror jeg du ville likt, sier han til meg. Og jeg har jo fått mange gode råd av min venn Kristian, så jeg går etter på Audible, hvor jeg foretrekker ofte å lytte på bøker, så jeg lytter på lydbøkene hans.

Og jeg skjønner at dette er spennende, men jeg klarer ikke helt å få tak i hvordan skal jeg trenge inn i denne materien. Jeg skjønner at det er spennende, men jeg får ikke helt tak i det. Før da høsten 2022 får jeg tak i et nettkurs som han har. Og der sier Jody Spencer følgende. Your personality creates your personal reality. Altså din personlighet skaper din personlige virkelighet.

Om andre ord, hvis du ønsker en annen personlig virkelighet, da må du først endre din personlighet. Og for meg, når jeg sier dette høyt nå, dette er jo helt, helt, helt logisk. Men det gjorde så vanvittig inntrykk, og da tenkte jeg sånn, alt jeg er, kaller det, misfornøyd med i min personlige virkelighet, det må jeg da først spole tilbake og se, hva er det dette kommer fra i min personlighet?

Jeg har veldig lite kontroll over min personlige virkelighet, men her hjemme hos meg selv, inne her, min personlighet, har jeg full råd rett over. Så begynte jeg å gjøre noen små eksperimenter. Han skriver mye om manifestering og hvordan du kan virkeliggjøre drømmene og tankene dine.

Så bare begynte jeg med noen små eksperimenter, og så hva slags effekt dette fikk. Ting jeg forestilte meg, ting jeg ønsket meg, ting jeg da tar med meg inn i meditasjonen. Han har en veldig enkel oppskrift på hvordan du kan legge inn bestilling, ta dette med deg inn i meditasjonen, og hensette deg i en tilstand der dette oppleves som sant og virkelig og til stede allerede.

Så begynte jeg med å øve, og gjentok og gjentok, og ble veldig fascinert. Og det kunne av og til være sånn, det er jo lett å tvile på at universet hører mine bestillinger. Blir vi her og tenker ut i løsluften, eller er dette en slags dialog som foregår? Er vi med på å skape vår virkelighet? Så husker jeg en gang jeg tenkte sånn,

Det er en teknikk han sier, hvis du vil teste, hvis du kjenner at tvilen kommer, så kan du si sånn, hvis vi er i dialog, gi meg et tegn. Og da kan det være sånn typ, gi meg en elefant. Så jeg sier da til universet, ja ok greit, jeg trenger en elefant. Bare som et eksempel. Og den dagen skal jeg møte en venninne nede i byen.

For det første så går jeg forbi et veggmaleri på en sidegate til Storgata nede i sentrum, hvor hele veggen er dekket av en elefant som jeg aldri har sett før. At det var helt absurd. Det var liksom bare en gigantisk graffiti av en elefant. Ok, elefant, da fikk vi den. Og så gikk vi på en restaurant, og der var salt- og peppebøssen to elefanter.

Og så kom jeg, og jeg var jo hopp, sånn hei, og disse elefanten ville jeg helt sikkert ikke lagt merke til hvis ikke jeg hadde den morgen helt bevisst lagt ned en besliding på en elefant. Så kom jeg hjem, og så lå det et blad, et eller annet ukeblad, eller et magasin, eller et eller annet, hvor det var en Rolex-reklame, tatt på savannen i Afrika, hvor det var nok en elefant-elefant.

Og da må jeg bare le. For det er jo sånn, dette er jo helt ubetydelig egentlig, men det betyr bare at her er det mulig å legge ut bestillinger. Disse tingene eksisterer rundt oss hele tiden, men det er min manglende bevissthet på det som gjør at jeg ikke lenger merker til det.

Og hva som nå, hvis jeg kan skru oppmerksomheten min, ok, jeg trenger kanskje ikke en elefant i livet mitt, men hva er det jeg vil ha da? Jeg vil ha en ny mulighet, jeg vil ha en ny jobbmulighet, jeg vil treffe nye mennesker, jeg vil ha en ny kjæreste, jeg vil ha en ny bil, og at jeg vil måtte være enten å være seg relasjonelt, eller følelsesmessig, eller materielt.

Så ender det ene og fører til det andre. Jeg er nå på dette tidspunktet, vinteren 2022, vinteren 2023, det er altså årsskiftet der, veldig fascinert og går rundt og tenker hva mer er det jeg kan få til. Så er jeg da på et retreat med Dr. Joe, min første konferanse eller workshop med han i Polen i februar 2023. Og mens jeg da sitter og

mediterer, så får jeg da, jeg kaller det en slags nedlastning, hvor jeg rett og slett bare får beskjed om at du skal gi ut bøkene til Jody Spencer. Jeg noterer det i boken min, men jeg synes jo dette er veldig overveldende greit nok. Jeg har jo vært forlegger i mange år, jeg har gitt ut andre bøker, men ikke bare det, det kommer som en beskjed om at du skal gi ut bøkene hans,

Du skal ha han som gjest på podcasten din. Og så står det liksom bare i dette... Når jeg tenker ting, så ser jeg det ofte visuelt, og så står det bare suksess. Og så står det at han er på scenen i Norge. At jeg ser på meg at han er på en scene. Og så kjenner jeg etter... Jeg blir jo veldig oppspilt. Jeg blir kjempestolt, glad, takknemlig, veldig begeistret.

Men når jeg kommer ut gjennom meditasjonen, det er jo lett å være henrykt når man sitter i en meditativ tilstand, så kommer jeg til virkeligheten bare, herregud, og dette var liksom våren 23, jeg vet ikke om dere husker det, men det var veldig depressive tilstander. Det var strømkrise, Ukraina-krig, altså ting var ganske dystert i Norge og Europa på den tiden. Så hele ideen om bøkene hans blir bare lagt til side.

Jeg reiste på en ny retreat med Dr. Joe i juni 2023, og der smeller det inn igjen enda kraftigere, og da ser jeg jo på notatene i Joe Dispenza-boken min, hvor jeg skriver ned alle arbeidsboken min, så så jeg jo notatene fra Polen fire måneder før, at jeg skulle gi ut boken hans. Og denne uken også, så bare kommer det tilbake og tilbake, at jeg skal gi ut bøkene hans. Så tenker jeg på vei på flyet fra USA, så tenker jeg, jeg får google det og se,

Og så ser jeg at den første boken hans, den er gitt ut av et amerikansk forlag som heter Simon & Schuster, og det er jo veldig stort og veldig uentringelig, der kjenner jeg ingen, dette blir vanskelig. Og legger egentlig da fra meg ideen om at det er mulig å få til.

Men nei da, neste morgen jeg våkner full av jetlag hjemme i sengen min, så er det som om det står en sånn neonsign når jeg våkner, sånn liksom på innsiden av øyelokkene, så står det da «What if it was easy?» Og det var morsomt. «What if it was easy?» Så setter jeg meg ned med Mac-en igjen, klokken er åtte om morgenen, jeg har et møte kvart over åtte, så jeg må bare google fort, veldig fort, og så ser jeg de tre siste bøkene hans «Breaking the habit of being yourself»,

Becoming Supernatural og You Are the Placebo, de er gitt ut av et forlag som heter Hay House, som jeg har hatt et tett og nært samarbeid med de siste ti årene, siden 2016. Og så tenkte jeg, what if it was easy? Enklere kan det ikke gjøres. Så bare sender jeg en mail til min gode kontakt, forlagsredaktør Alexandra, spør henne, what would it take for me to buy the Norwegian rights for Joe Dispenza's books?

Og så smekker jeg seg med nakken, løper ut på møtet mitt, er ute hele dagen. Når jeg kommer tilbake klokken fire den ettermiddagen, så blir det en mail fra Alexandra som spør hvilke titler vil du ha, når vil du ha de, her er alle sammen. Så det var så underlig å bare oppleve at fra tanke til, kall det konkret handling, så var det bare...

Snakk om timer. Men det skal jo da sies at jeg hadde så det frø allerede i februar, men da tok jeg ikke aksjon. Det skjer ingenting hvis vi bare sitter og tenker. Vi må få ideen og få visjonen å være klar, intensjonen, hvilken retning vi vil gå. Men så forutsetter det faktisk at vi i virkeligheten tar disse skrittene, for det skjer ikke av seg selv.

Dette er fantastisk å høre, Irina. Jeg er sikker på at mange vil ha stående kjærlighet på hvordan de nå kan selv begynne å finne denne virkeligheten. Men kan ikke du si litt om hva Joe Dispenza tenker i forhold til hva vi bruker kapasitet som hjernen har? Hvor mange prosent bruker vi, og hvor mye ligger vårt potensial? Og hvordan kan vi starte? Hvilken bok skal man lese først, og hvordan skal man komme i gang? Det som jeg synes er veldig...

Han gjør det veldig tilgjengelig. For eksempel med meditasjon. Her vet jeg at mange blir helt sånn «Åh Gud, det får jeg ikke til, jeg er ikke skapt for meditasjon». Så da må vi bare knuse noen meditasjonsmyter. For det aller første, meditare, den etymologiske roten for dette ordet. Meditare, det betyr jo da «å bli kjent med».

Så det betyr ikke å sitte perfekt i stillhet, eller å ikke ha noen tanker, eller at det er helt tomt, eller noen ting. Det som er så fantastisk med meditasjonen, det er jo akkurat i dette møtet med meg selv, at jeg får muligheten til å bli kjent med meg selv. Det er der frykt kan komme opp, bekymring, uro,

Og fordi jeg ikke holder på med noe annet, så kan jeg i det øyeblikket legge merke til, åja, her går jeg rundt og uror meg. Der kom den følelsen igjen, ja. Der kom den kjente fornemmelsen i kroppen om at her er det et eller annet jeg gruer meg for, eller gruer meg til. Og dette i forlengelsen av spørsmålet ditt, Monika, det er kun fem prosent av hjernens kapasitet som er knyttet til vår bevisste tanke.

Det øvrige, det er bare toppen av isfjellet der man kan si at dette har jeg tatt et bevisst valg om. 95% av det vi tenker og tror ligger lagret i det underbevisste. Men hva betyr det med de 5%? Det betyr at alle banene våre, det med planlegg i livet, alt det vi gjør, det er 5% som er tilgjengelig for oss? Yes. Average?

I gjennomsnitt er det 5% som er i vår våkne tilstand, og her kommer vi inn på dette med hjernebølger og frekvens. Når vi i våkent tilstand det vi ser og hører og bevisst oppfatter, det er 5% av vår tilstand. Utrolig kjedelig. Men det som er så bra er at vi kan

trenge ned gjennom denne barrieren og gå ned i det underbevisste. Og rett og slett kode om våre forestillinger og vår tro og vår oppfatning av hva som er mulig.

Det forutsetter at du kommer ned i det som kalles rolere hjernebølger. I denne våkne tilstand er synet vårt spesielt, det tar jo 80% av vår våkne bevissthet, det okkuperes av synsnerven vår. For vi er helt inne i budskikket, er det noe fare, er det noe skummelt, er jeg trygg? Vi er jo koblet til overlevelse.

Så hvis vi er så modige at vi tør å lukke øynene, sette oss ned og meditere, så kan vi begynne å legge merke til alt det som skjer på innsiden, som skjer ubevisst når vi går rundt i vår våkenhet. Det er her vi kan begynne å kode om hva vi tror på som er sant og virkelig.

For ofte så lener vi oss jo trygt på de emosjonelle vanene man har, om det er reaksjonsmønster eller hva det er, for man føler at man er hjemme i det man tenker er riktig, ikke sant? Så det dreier seg jo da om å bryte til, eller se med nye blikk på sånn som vi lever. Ja, for eksempel kan man bare begynne å legge merke til, dette er en øvelse man kan gjøre når som helst, men kanskje spesielt om morgenen, for da går det jo fra å være slått ut i søvn, ikke sant, og så

Hvordan bevisst eller ubevisst starter jeg dagen min? De som hører på rekker opp en hånd hvis du starter dagen med å hente telefonen. Du har ikke kommet opp i sitt en gang i sengen. Du ligger fortsatt ned, tar ut telefonen og begynner å skråle. Og bare her, nå blir jeg foret med nyheter, eller krig, eller katastrofer, uro, mailer, forventninger fra sjefen, stress. Det er sånn jeg ubevisst velger å starte dagen min.

Og så kan jeg da ta meg selv i det og bare, opps, der var vi i gang igjen da. Kanskje jeg nå fra og med i morgen skal velge meg en annen bevisst strategi om hvordan jeg ønsker å starte dagen min. Hvilken frekvens, hvilken tone, hvilken stemning ønsker jeg å starte denne nye dagen på? Og jeg lover deg at hvis jeg starter med å liksom...

skyter kroppen full av stresshormoner, så vil jo resten av hvordan den dagen utfaller seg bli veldig annerledes enn hvis jeg sammen med kroppen spiller på lagen kroppen, starter kanskje med en rolig strekk og tøy øvelser, eller starter dagen med fem minutter med takknemlighet, eller mediterer, hvor jeg på en måte støtter og bekrefter kroppen at det du gjør og tror på her er veldig, veldig verdifullt og riktig og viktig.

Så er det da på en måte, hvis vi trenger litt hjelp til hvordan vi kan bruke denne placebo-effekten i hverdagen, så er det da start og morgenen. Hvordan ser din morgen ut nå nede i Spania, så vi kan bli litt inspirert til å få litt mer placebo-aspekt vi også? Jo, det er en greie jeg eksperimenterer med nå, og dette er jo ikke noe viktig, jeg bare synes det er gøy å eksperimentere bare for å se hva som er mulig.

Nå har jeg de siste tre ukene, kanskje en måned, bestemt meg for at jeg trenger ikke vekkeklokke, for jeg vet, kroppen min vet. Det er helt fascinerende. Altså, uten unntak, altså, men noen får unntak, nå kom jeg hjem her forleden klokken to, for jeg hadde vært på reise og sånn, men utover det så våkner jeg mellom halv syv og kvart på syv hver morgen. Og da begynner jeg først med å meditere, og

Jeg har jo da også opplevd at kraften av å meditere sammen er mange ganger enn det å meditere alene. Så jeg er med i en liten Zoom-gruppe, og det kan man jo starte med noen andre hvis man finner noen andre som har lyst til å holde på med de samme tingene. Så vi starter hver morgen til å kunne skyve. Vi snakker ikke sammen, ingenting. Vi bare kobler oss på, og så hører vi på den samme meditasjonen og gjør den samme meditasjonen sammen.

Og så går jeg da ned på stranden min her og gjør 15 minutter med, vi kaller det morgengymnastikk. Det er litt håp og sprett og tøy og bøy. Og så fremtid ikke, det er veldig store bølger, så tar jeg et bad.

Så den første halvannen timen av min dag er belagt med ting som handler om å ta vare på meg selv og hensette meg i en tilstand. Og på dette tidspunktet så har jeg ikke sjekket noen meldinger eller sett på noen nyheter. Alt det der forvente, ikke sjekket noen mail, ingenting, det forvente. Det er en magisk måte å starte dagen på.

Jeg tenker også litt på det man strekker seg etter, som da er telefonen eller kaffen eller ikke meditasjonen, det er jo kanskje også fint å registrere hva forskjellen er i å velge det ene eller det andre. Du kan egentlig bare sette deg ned med et A4-ark og se for deg hvordan tror jeg

Her snakker vi om placeboeffekten, tankens kraft igjen. Hvis jeg er helt nøkternt, Alette, hvordan tror du dagen din blir? Hvilke følelser kommer du i kontakt med hvis det første du gjør er å sjekke mailen din? Ja, jeg vet jo det. Det blir jo ikke noe bra dag. Dette vet vi jo. Du trenger ikke tenke deg veldig mye om. Dette vet kroppen din. Dette ligger i det underbevisste at jeg vet at dagen blir ikke spesielt bra. Likevel gjør jeg det, ubevisst.

Og dermed kan kroppen kjøre i gang hele programmet som den vet ligger der. Dette blir ikke noe bra dag. Jeg kommer til å være mer stresset, mer utålmodig, føle at jeg henger bakpå. Ok, da motsatt side arke. Hvordan starter dagen min hvis jeg starter med å ta tid i dype pust? Eller sitter med lukkede øyne og bare kjenner på hvordan jeg har det? Eller starter med takknemlighet? Hvordan tror du kroppen tenker at dagen blir da?

mye mer balansert og dette er jo også et hormonelt uttrykk fordi du øker kortisolet ved å stimulere så høyt som da påverker melatonin senere på kvelden men ikke bare det, du øker også

cravings, sult, leptin, altså alle cravings og måten du spiser på gjennom dagen, vil også bli påvirket av de korte stimulantene som man får alt for tidlig. Så det er kjempespennende, og jeg synes det er utrolig spennende fra et bevissthetsperspektiv, for jeg tror kanskje det er litt lettere å forstå enn når vi snakker hormoner. For mange tror at dette kan være kanskje en enkelt inngang. Og det er interessant dette her med

Hvis jeg, så som jeg snakket om, hvis jeg begynner å sjekke mailen til om morgenen og skjønner at jeg lenger bakpå, så er jeg jo utilfreds. Det er ikke rart at det også slår over på maten, at jeg kjenner for mer cravings, at jeg må ha enda mer kaffe. Jeg klarer ikke å ta igjen kroppens behov for stress. Men det som er så interessant, det er at vi tenker, hadde det bare ikke vært for den sjefen, eller den utrolig irriterende kollegaen, de knagger det på ting i

vår personlig virkelighet, ikke sant? Men her er kluet, som jeg var inne på i sted, det handler ikke om hva som skjer der ute, det handler om hvilke knapper og bryter jeg har slått på her inne hos meg selv, hjemme hos meg selv.

Men Irina, skal man skru på alle knappene? Er det noen knapper man ikke bør skru på? Dette her med toleranse, tålmodighet, selvaksept. Altså, jeg må jo si, det har vært en periode hvor jeg har holdt på med mye greier, hvor jeg har rett og slett havnet inn i en state av forelskelse. Altså,

Det er nå det begynner å høres litt sånn euforisk ut, men å gå rundt i en state av å være in love with myself, være forelsket i meg selv. Og alle vi som har opplevd forelskelse, vi vet jo, er euforiske og på en måte, du har ikke bakkenkontakt, ikke sant? Så tenk deg, hvis det er et alternativ, at du kan leve livet ditt og gå rundt i en state of bliss,

Det er faktisk mulig for oss, det er tilgjengelig for oss, hvis vi ønsker det. Men er det ikke veldig slitsomt? Jo, og jeg sier har vært, for jeg er jo ikke det kontinuerlig. Men det som er så deilig å erfare, er at det handler ikke om hva som skjer der ute. Det handler ikke om at jeg trenger at den personen fysisk ser meg, for at jeg skal føle meg sett. Det handler om hvordan jeg i møte...

i møte kommer og ser meg selv og respekterer og gir varet av meg selv. Og det synes jeg er veldig befriende å tenke på, at jeg kan gi meg selv de opplevelsene og de positive følelsene jeg trenger og ønsker i livet mitt. Du snakket om at din personlighet skaper din virkelighet. Du er jo tilbake en litt i det, at når du velger hvem du vil være...

Og det igjen da, hvis vi jobber med dette arket, som vi kan dele i to, nå har vi sett for oss hva vil pessimisten oppleve, hva vil optimisten oppleve, hvordan starter dagen min hvis jeg starter med kaffe og e-post og nyheter, kontra pust og takknemlighet og meditasjon. Og når det gjelder denne manifestasjonsteknikken som Jodie Spencer snakker mye om, så

Det holder ikke å vite at livet er kjipt, og dette her er helt for jævlig, og jeg har ikke lyst til å ha det sånn. Det er egentlig bare bekreftelse på at livet er for kjipt, og at nå har jeg det sånn. Så det som er oppgaven, oppgave nummer en, er å definere hva ønsker jeg. Og bare for å ta det bokeeksempelet, min klare intensjon, da foreslår han at du skal sette opp minimum, eller egentlig bare fire punkter, definere i ønskene.

aktiv beskrivelse av hva som faktisk skjer. La oss ta et materiellt ønske. Jeg vil ha en ny bil. Det skal være en rød bil, det skal være kabrolet, dritbra lydanlegg, og den skal kjøre fort. Der er bilen. Nå ser jeg på meg bilen. Kan alle se på seg bilen? Ja, helt.

Da har du den klare intensjonen. Nå har en ny bil blitt definert. Det er ikke hvilken som helst bil, det er denne bilen, din bil, som står der og venter på deg. Den andre halvdelen av denne oppgaven handler om elevated emotion, opphøyde følelser. Hvilke opphøyde følelser er jeg i kontakt med når jeg sitter i denne bilen, og den er nå en realitet?

Dette er jo ting jeg da jobber med i meditasjonen. Da ser jeg for meg at jeg suser rundt i den røde bilen min. Lydanlegget er på full guffe, vinden i håret, og dette er helt fantastisk. Jeg kjenner på begeistering. Jeg er gira, superstolt og kjempetakknemlig. Og det som er så fascinerende, disse følelsene kan vi være i kontakt med uten å ha sett bilen engang. Fordi vår forestillingsevne som menneske, den er så sterk.

Så jeg kan utløse den positive hormonresponsen som glede, begeistering og takknemlighet vil utløse, bare ved å forestille meg at jeg nå sitter i denne bilen. Og det er her vi, Jodie Spencer, snakker om alle disse mulighetene som universet tilbyr oss hele tiden, apropos graffiti-veggen med elefanter. Nå vet jeg at det er bilen jeg er på utkikk etter.

Gjett hva som kommer til å skje. Jeg kommer til å se bilannons på en helt annen måte. Jeg kommer til å gå forbi en bil på gaten som har et lite klistermerk i vinduet. Den er til salgs. Det er masse muligheter som vil dukke opp, for nå er jeg veldig spesifikk på min bestilling. Og så har han et bilde hvor han snakker om hvordan vi kan samarbeide med kantefeltet, hvordan vi kan skape vår egen virkelighet.

Så nå har jeg lagt inn bestillingen, disse fire klare tegnene til den bilen, kriteriene til bilen, det er vår bestilling ut, som kallet hjernen vår sender ut som et signal, som en frekvens. Og så har vi aktivert hjertesenteret med alle disse opphøyde følelsene, og hjertet vårt er som en magnet. Den tiltrekker, den trekker denne bestillingen til seg igjen. Så en klar bestilling ut, «Hallo, jeg er klar for en rød bil»,

Og disse opphøyde følelsene som gjør at jeg kommer til å tiltrekke meg denne bilen. Nesten, altså på en måte som jeg ikke engang kan forestille meg. Og hvis man synes dette høres veldig rart ut, så vil jeg bare oppmuntre til, bare prøv. Det er kjempegøy. Men

Jeg har prøvd dette veldig mange ganger, men jeg klarer på en måte ikke å la tvilen komme inn i sånn lite sekund. Og det er så vanskelig å sitte der og få det bort og bare fokusere på, er det bare øving? Det som er kult at du sier det, og her må jeg bare si, han skriver også en del om det i bøkene sine, om at hvis du har veldig livlig fantasi,

Hvis du lett kommer i hypnose, for eksempel, det er litt av den samme hjernesammensetningen som gjør det enklere for deg å komme inn i denne typen modalitet. Da vil du ha lettere tilgang på det underbevisste, for å si det sånn. Men la oss si at du er veldig smart. Denne konsuleringen kommer du inn i, Arlette.

veldig analytisk eller veldig interaktuell så kan du ha en tykkere barriere mellom din bevisste og din underbevissthet den analytiske delen er så sterk og så mye av din identitet kan være knyttet til det å tenke det å være jeg vil kippe at mange akademikere andre i denne kategorien det betyr ikke at det ikke er tilgjengelig for dem det betyr kanskje at du må

Rett og slett bare øve litt mer. Og så tror jeg de aller fleste av oss har opplevd at dette var veldig lett for oss når vi var små. Da lekte vi jo cowboy-indianer, og vi var jo legopasienter, vi var familie, mor og far og alt dette her.

Og det var jo ikke, man satt seg jo ikke da med armen i kors og lønne seg litt tilbake og var sånn kritisk. Ja, men dette stemmer jo ikke, for vi er jo to venninne på syv år, og vi er jo ikke lege og pasient, liksom. Dette er jo ikke tilførende, ikke sant? Men den forestillingsevnen, du har den, men den kan kanskje være litt bedre gjemt bort, for å si det sånn. Fordi jeg gjør dette nesten daglig når det gjelder parkering.

for jeg vil alltid ha parkeringsplass, og da gjør jeg dette alltid. Og hvis jeg har god tid, så får jeg alltid den plassen jeg tror. Har jeg litt dårlig tid, så kommer den litt hvilen inn, og da finner jeg den ikke. Og da blir jeg så sint for meg selv, for at jeg ikke klarte det. Jo, men det er veldig morsomt, for altså, John Dispenza bruker ofte parkeringseksempler, så sier han sånn, og bare, sånn, life by design, du kan legge en bestilling på hva du vil, og jeg lover deg, det er mye, mye større enn en parkeringsplass. Ja.

Og det som er så gøy, du har jo faktisk erfart det da, og jeg gjør akkurat det samme, og jeg sier det også til barna mine. I går var vi litt sent etter vi skulle på et møte, så sier jeg til datteren min, har du husket å legge en bestilling på parkering? Ja, ja, ja. Og det er jo helt komisk, men det funker jo som en kule. Så det er litt samme som med de elefantene, ikke sant? Bare hvis du bare trenger litt bekreftelse på at dette faktisk funker, bare prøv å ta det på andre områder enn parkeringen, og bare se hva som skjer. Ja.

Og så lek deg med det, ha gøy med det. Dette er jo ikke noe eksamen, du skal jo ikke hoppe til muntlig avhør, liksom. Så bare lek med det. Og så spesielt tror jeg det er lett å undervurdere

Det å teppe inn på de følelsene, det er der gullet ligger. Konta er et regnskapssystem fra Sundmøre. Og vent litt. Før du avskriver Sundmøringen fordi Sundmøringen er sykt opptatt av penger og lager gull av gråstein, tenk deg litt om et regnskapssystem som er sykt opptatt av penger og lager gull av gråstein. Det høres jo egentlig veldig bra ut til. Eller? Få en Sundmøring på laget. Konta. Skapt for å skape vekst.

I tillegg til mobil på morgenen og all typisk stress, hva andre ting er det som utfordrer den bevisstheten som man egentlig kunne fått mer av da, tror du? Jo, det er jo gjennom hele dagen. Hva velger jeg å fylle sansene mine med? Har jeg nyheten stående på radioen på kjøkkenet ubevisst gjennom hele dagen? Eller bare rett og slett bli peppret med igjen av krig og katastrofer, renteøkninger og strømpriser?

Har jeg for eksempel TV-en stående på når jeg spiser middag? Hvilke bevisste valg kan jeg ta gjennom dagen min, hvor det jeg gir meg påfyll av kan være med å enten styrke eller svekke denne troen på at verden er god, livet er uendelig fullt av fantastiske muligheter, jeg er trygg, og dette her er helt fantastisk.

Så vi må rett og slett bare ta et meditativt blikk. Bli kjent med hvordan jeg fyller omgivelsene mine, hvordan jeg fyller sinnet mitt, tankene mine, kroppen min. Hvilke valg tar jeg gjennom dagen? Og hvis vi adder, stabler alt det, og det trenger ikke være perfekt, men det i en mer positiv retning, så kommer vi til å få enorme positive gevinster, både målbare og ikke målbare gevinster.

Kan ikke vi snakke litt om de målbare tingene? Fordi, som jeg har lest, når han har disse workshopene sine, så er det jo folk som blir friske av MS i løpet av en weekend. Det er jo helt fantastisk, og nå vet jeg jo også at dette er jo målt, og dette er jo studert, så kan ikke du fortelle litt om hva du har funnet i målingene?

Jeg har jo selv deltatt på noen av disse studiene. Den siste studien jeg deltok på var i fjor. Da fikk vi spent på oss en Garmin-klokke. Dag 1 på retreatet. Sånn at de kunne måle søvn, HRV, puls...

Det var en ganske enkel klokke, en ganske smal vivo, heter den modellen. Så det var ikke bredspekteret som målet oppslutte alt, men det var de viktigste parametrene som fanget den opp. Og så var det tre andre ting. Vi tok en blodprøve i fingeren på dag 1.

Og så avgav vi faktisk en såkalt fekalprøve, det vil si en bæsjesempel, både på første og siste dag. Og på toppen av det hele så ble vi bedt om, hver dag så hadde vi en egen app, der vi skulle spille inn en to minutter lang video, der vi skulle fortelle om hvordan dagen hadde vært.

Så alle disse målingene, det bidro da til at de kunne ta helt sånne objektive mål som de fanget inn gjennom klokken, det var det ene, og ikke minst blod- og avføringsprøve, som kunne da vise hvordan mikrobiomet endrer seg i løpet av syv dager, og det som er så rått, dette har de gjort en gang før, så dette er ikke fra vår kort, for der har ikke jeg fått resultatene enda, men

fra en tilsvarende studie for noen år siden, jeg tror det var 2023, det er Quantum Study, de som har lyst til å ha slått opp, de som delte opp på en syv dager lang retreat, de mikrobiomet, altså magetarm, så ut som det hadde gått på en sund diet i seks måneder. Altså, på selvnivå i tarmen. Og dette er jo da...

generelt over hele fjøla her var det det er jo deltaker fra 8 land så de kommer jo inn der med alt mulig fra western american standard diet med hamburger og fries til tynne, spinklet asiatere til hele spektret folk men gjennomsnitt

så kunne man se på mikrobiomet at det så ut som denne grupperingen av mennesker hadde gått på en sunn diet i seks måneder. Det er helt ufattelig. Når det gjelder disse videoene som vi tok opp hver dag, så har det et samarbeid. Dette er jo kjempeavansert. Vi ser hvordan...

ansiktsmuskulaturen endrer seg i løpet av syv dager. Så hvis du ved ankomstdag kanskje er litt stresset, litt jetlag, litt bekymret, vi måler også antallet, de verdilader ordene, de analyserer ordene du bruker. Så kanskje du på dag 1 har et overvekt av negative ord,

Jeg vet ikke, tviler på, lurer på hvordan dette skal funke, kjenner at jeg er trøtt, stresset, ikke sant? Dette vil jo være ord som er på skåre lavere i den skalaen. De ser da i snitt, så endrer da personenes både ordbruk og ikke minst ansiktsmimikse i løpet av syv dager. Hvor det er som om hele vesenet får en

positiv oppgradering hvor de har større øyeåpning bredere liksom smile altså smile går bredere ordene de bruker er fra å være negative eller nøytrale til å være høystemte oppstemte positivist altså positive optimistiske og når vi kobler da dette sammenhengen hvordan man har sett at optimistene både lever syv år lengre de får bedre blodtrykk bedre alle markører alle biomarkører går riktig vei

Så tenker jeg at dette må ikke være noe vi kan vente til vi kan delta på et eller annet retreat og gjøre. Dette må vi bare implementere i hverdagen ASAP, altså umiddelbart. Men det krever da at vi har en bevissthet. Hvilke ord bruker jeg? Hvordan møter jeg andre mennesker i samtale med andre? Hvordan omtaler jeg ting? I hvor stor grad legger jeg merke til alt det positive som skjer i livet mitt, og hvordan snakker jeg om det?

Og dette er jo ofte en litt sånn solo-reise, du gjør dette alene, og jeg tenker hvordan fungerer ditt familieliv med barn og ekte mann, for hvis du endrer deg for mye så kan jo det også virkelig truene og skremmene for de du lever sammen med. Og det er jo selvfølgelig sant, og der kommer vi igjen tilbake til utgangspunktet at jeg kan ikke endre min personlige virkelighet, det betyr at jeg kan ikke endre de menneskene rundt meg.

Men bare det i det momentet hvor jeg lærer meg å kultivere mer takknemlighet, tålmodighet, toleranse, og det å se mer kjærlighetsfullt på de menneskene rundt meg, så opplever jeg at mine relasjoner også blir bedre. Og så skal du jo også si, i løpet av denne fire år lange Jodie Spencer-reisen som jeg har vært på, og absolutt skal fortsette på, så er det jo mennesker jeg har valgt å gi slipp på.

Fordi jeg har innsett at grunnen til at jeg klamrer meg til denne kallte relasjonen, om det er med kolleger eller venner eller barndomsvinner eller hva det er, det er rett og slett bare noe jeg er kjemisk avhengig av for å føle meg oppgitt, irritert og noen å kritisere og baksnakke, skjønner jeg mener. Så jeg bare tenkte at dette er ikke formålstjenende. Jeg kan velge å gi slipp på det mennesket i kjærlighet. Den personen gjør ikke noe galt. Men

Men i den relasjonen vår så klarer ikke jeg å være det hyggelige, optimistiske, gode menneske jeg ønsker å være. Så da må jeg velge å gi slipp på den relasjonen.

Og da lurer jeg på det store spørsmålet her. Hadde det vært mulig med denne tilnærmingen som Joe Dispenza, å faktisk ha begge deler? At du kan ha den relasjonen, men ha et annet forhold til vedkommende? Yes, absolutt. Og det er jo også sånne ting som, la oss si at det er en person i slekten som jeg tenker at når jeg er i nærheten av vedkommende, så blir jeg oppbytt. Jeg blir lei meg, jeg blir fortvilet på vedkommende sin vegne, for jeg synes at den personen tar så mange dumme valg.

Og det kan jo ikke jeg gjøre noe med, ikke sant? Så nå har jeg rett og slett funnet ut at to timer, det funker. Når vi i familiære settinger møtes, så kan vi fint være sammen, de kan holde det på det nivået hvor jeg ikke trenger å, hva er det, utsette meg for all den bekymringen som jeg naturlig tar inn i meg, da. Så da kan jeg sette opp kjøreregler for meg selv, og de to timene vi da er sammen, så kan vi faktisk ha det genuint hyggelig.

uten at jeg trenger å flytte inn i alle disse bekymringene og problemene som finnes. Så bare finne nye måter å gjøre det på uten å trenger ikke være svart-hvit. Men nøkkelen her er at jeg må finne en bedre måte for meg å navigere gjennom denne situasjonen på. Jeg kan ikke forvente at situasjonen skal endre seg.

Det er godt med det konkrete. To timer var bra. Da er vi tilbake til det at det handler om deg og ikke det som skjer rundt deg. Men opplever du ikke at de du forholder deg til også endrer seg i det du endrer deg? At alt bare forskyves litt? For det har jeg opplevd en god del. Så lenge jeg klarer å endre meg, så vil...

De rundt meg får den energien, og da kommer jeg litt tilbake til disse retreatene som du har vært på. For det må jo være hallelujah-stemning når så mange mennesker sammen går gjennom en sånn forandring. Er det derfor det skjer så fort? Det er et veldig godt spørsmål, og jeg er ikke tvil om at det er nedvirkende, og det er også grunnen til at jeg mediterer sammen med andre om ordningen. Vi

fider, ikke sant, du kan se for deg når du bidrar se for deg at vi hadde hatt en tråkkesykkel, det hadde kanskje vært på teknisk museum hvor man skal tråkke på sånn sykkel og så er det en sånn lyspære som lyser opp, ikke sant se for deg liksom at vi alle tre hadde kommet sammen og holdt på med den sykkel sammen så hadde jo vi tre klart å skape mye mer kraft og energi når vi jobbet sammen enn jobbet bare for oss og det er ikke noe tvil om at vi påvirker hverandre energetisk da

Dette har du også gjort målinger på, at man ser at energien i rommet faktisk øker jo flere sånne som kommer sammen. Og så er det akkurat det du er inne på, Alette. I det du endrer deg, så har du også en positiv påvirkningskraft på de menneskene i din umiddelbare nærhet. Så når du snakker roligere, kommer fra et mer hjertesentrert sted, er mer tålmodig, blir mer positiv, bruker mer positive laddeord,

så vil du også bli møtt med mer av det samme. Du vil jo tiltrekke likt, tiltrekke likt, ikke sant? Så det er altså helt hokus pokus, det er helt fantastisk. Og den enkleste, det er virkelig den beste quick fixen, og det eksempelet vi ofte bruker er jo sånn, gå ut på gaten og bare smil og se hva som skjer. Jeg lover deg, du har aldri møtt så mange blige folk på din vei.

Og det er jo gøy her nede i Spanien, for her er det helt naturlig å høre med i kulturen at vi hilser på hverandre, sier god morgen når du går forbi fremmede og ukjente og naboer og andre, og det setter jo en tone for dagen, og en mye mer sånn imøtekommenhet, og vi blir mer vennlig innsikt. Jeg tror det er supersynt, også en veldig viktig del av helsehacken her nede, å bare rett og slett ta del i den kulturen og bli det menneske som sier god morgen til fremmede på gangen.

Jeg tror dette skal bli sånn å anspeie å jobbe på din måte her nå, Irina. Utrolig interessant at du deler. Siden vi er på samme breddegrad eller i samme land, så skulle min mann da boke om sin spansk undervisning for han lærer spansk. Så skriver han en melding. Kan vi flytte den timen fra 11 til 12? Ja.

Og så skriver hun tilbake. God morgen, ja, Fredrik. Hvordan har du sovet i natt? Har du det bra? Ja, når det gjelder din forespørsel, så ja, vi kan godt bytte time til klokken 11. Ha en nydelig dag. Hilsen Trini Dad. Og så skjønner du, vi er så brutale. Vi er så korte. Vi er bare sånn...

Du, du, du, i stedet for faktisk, opps! Og det er akkurat dette med at hvis vi føler at vi lever hektiske liv, og kjenner at vi, ikke sant, som vi snakket om, at vi allerede ligger bakpå fra start, så er det veldig vanskelig å være i møtekommende og generøs i møte med andre. Så nei, det starter her, og så får vi endre verden der ute, når vi endrer oss selv. Det var veldig fint sagt at det startet her.

Det er helt nydelig, Irina, og kjempestennende. Du er så flink til å forklare, og boken er jo veldig, egentlig, det er jo vanskelig, men den er lettlest, og man blir sugt inn i den, og man får virkelig lyst til å teste disse tingene enda mer enn det jeg har gjort før. Så det er veldig, veldig gøy. Takk for at du har oversatt den boken.

takk for det, for det tenker jeg vi må ikke la dette være noe sånn mystisk og vanskelig tilgjengelig det er for oss alle sammen og hvis jeg bare vil minne meg selv igjen på at meditasjon det betyr bare en anledning til å bli kjent bli kjent med meg selv og det må jo være et bra utgangspunkt jeg kan møte meg selv med litt mer kjærlighet og tenke sånn hvordan reagerer jeg egentlig i stressende situasjoner hvem blir jeg da

Og så spennende han snakker jo om at vi til og med kan bli kjemisk hekta på å ha det dårlig.

interessant, og det ser man jo hvis et problem forsvinner ut av livet ditt, la oss si at den sure sjefen din skrutter, så finner du noe annet på din arbeidsplass å irritere deg over, fordi at hjernen din nesten er litt hekta på å irritere deg eller være stresset så når jeg bare begynner å bli kjent med dette vesen her og hvordan reagerer jeg i ulike situasjoner så kan jeg bare tenke, men den personen har ikke jeg lyst til å være

Jeg kan tenke meg å begynne å ta noen bevisste valg til å bli den jeg faktisk ønsker å være. Og det er det jeg synes er så kult med Jody Spencer. Han gjør det tilgjengelig for oss alle sammen. Vi skal sørge for at folk finner med link boken din, eller den nye boken. Men hvis bare helt på slutten, dersom folk skulle starte, for jeg leste de to første bøkene i fjor sommer, hvis folk skulle starte for å komme lett i gang, hvilken bok skal de starte med da?

Den boken som flest starter med, som heter Bryt vanen å være deg selv, det synes jeg kanskje er en litt for avansert bok.

Så jeg vil faktisk si at Tenk deg frisk er en veldig bra startbok. Og den finnes også veldig godt mellom forskningen og ikke minst masse sånne kuriøse historier. Og så gjør den også veldig konkret hvordan du kan starte. Så jeg synes den er faktisk en veldig bra startbok. Har han samme syssel på engelsk?

På engelsk heter denne boken You are the placebo. Det er derfor vi har undertykkelen Slik bruker du placebo-effekten. For dette er en effekt som er påvist av forskningen. Dette vet vi finnes, men sånn kan du faktisk aktivt ta den i bruk og gjøre den til din egen.

Nei, dette var herlig. Tusen takk. Det ble fantastisk. Jeg elsker alt du sier. Takk for den fantastisk viktige jobben dere gjør. I like måte. Herlig, ja. Men fortsett å spre god informasjon. Vi trenger det, og vi trenger å bli mer bevisste og starte personlig med oss selv. Tusen takk, Irina. Tusen takk, Rine.