‹ Tilbake til podkaster ‹ Biohacking Girls

12/2/2024

245. Klær - hvordan klesindustrien påvirker helsen og økosystemet med Niels-Christian Geelmuyden

Biohacking Girls diskuterer tekstilindustrien og dens innvirkning på helse og miljø med forfatter Nils Christian Geelmuyden. De drøfter overforbruk av klær, mikroplast, bærekraftige materialer og etiske utfordringer i produksjonen. Geelmuyden fremhever behovet for bevissthet og ansvarlig forbruk.

00:36

Vi diskuterer helse, trening og bærekraftige klesskapsvalg med eksperter, og oppfordrer til en naturlig tilnærming til helsen.

05:51

Nils Christian Gelmeiden diskuterer klesindustrien, miljøpåvirkning og helse i sin nye bok og podcastbesøk.

11:58

Podcasten diskuterer hvordan mikroplast fra klær er en stor miljøkilde og utfordringer med forplantningsevne hos mennesker og dyr.

18:47

Norge eksporterer 97% av innsamlede klær, ofte til land med dårlig håndtering, noe som utfordrer bærekraft og kontroll.

33:13

Hamp og brennestle har potensial til å revolusjonere landbruket i Norge, men dyrking av hamp er fortsatt forbudt.

Du, jeg trenger en strømavtale.

Transkript

Du, jeg trenger en strømavtale. Bare noe enkelt. Fortum. Så har jeg jo lyst til å følge med på forbruket mitt. Fortum. Hvem er strømleverandøren dina? Fortum. Enkelt, trygt og oversiktlig. Det er ikke rart at fortum er den mest valgte i Norden. Hei dere, velkommen til oss. Vi er Biohacking Girls, din podcast for optimal helse. Vi er to jenter bak rattet. Dette er Molika.

Og dette er allette. Vi er biohacking-kollegaer og legger sammen våre erfaringer og kunnskap for å inspirere deg til å ta fatt på biohacking for å optimalisere helsen din.

Vi følger med og setter forstørrelsesglass på trender og siste forskning og snakker med verdens toppe eksperter innen trening, life coaching, helse og biohacking. Er du klar for å starte med konkrete hacks, lytte til din egen kropp og ta fatt på din helsemessige reise sammen med oss? Vi ønsker naturlig tilnærming til helsen vår og vi snakker til både menn og kvinner.

Du kan gjerne gi tilbakemeldinger til oss under podcasten her, og slå gjerne til med en god stjerne. Du finner oss også på Instagram og Facebook. Er du klar? Velkommen! Alle har hørt den seyingen «Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær». Dette med været kan jo absolutt diskuteres, men det finnes helt klart dårlig klær. Så

Særlig nå i våre dager. Det har aldri eksistert dårligere klær enn nå. Og vi har jo alt for mye klær, og det anslås at folk i Norge har opp mot 400 plagg, hver og en av oss. Kvinner mer enn menn. Og vi bruker det vi har alt for lite, og det ligger kanskje lengst bak i skapet.

så du ser ikke alltid det du har, så det å ha oversikt er kanskje også en av grunnene til at vi kjøper for mye, og det krastes mye, og det produseres klær over en lav sko. Og paradoksalt så hører vi stadig utsendelser om «jeg har ingenting å ha på meg, og jeg kan gå i samme felle». Selv kan du også ta det etter.

Jeg får helt vondt bare jeg tenker på det. Jeg blir kvalm av de 400 plaggene og den setningen. Jeg har ingenting å ha på meg. Det er jo helt håpløst. Og det er jo derfor vi låner hverandre. Det er jo så herlig å kunne låne hverandre. Jeg har så utrolig sans for å låne kjoler til hverandre.

Ja, det er det beste som fint. Og globalt så anslår man jo at det kastes et lastebilass med klær hvert eneste sekund. Bare hør og fordøy litt på den der. I Norge kaster hver og en av oss 23 kilo med klær. Ops, Monika?

Du digger jo second hand markets. Hva er det som driver deg dit? Ja, det kan du si. En gang vi hadde legetorkel Færø, jeg tror det var første gang han var gjest, og vi snakket litt om kamerakuren, den første boken han ga ut før den superpopulære pulskuren.

så sa han at dette å finne et bilde og være på jakt etter noe, å finne et motiv, det er noe som trigger det parasympatiske næringssystemet. Og jeg tror kanskje at jeg føler litt sånn når jeg går på second hand markets, som jeg gjør nesten andre søndag i alle fall, og jeg kjøper ikke nødvendigvis noe, men jeg tror det trigger en ro. For jeg går og ser etter ting som har levd i andre hjem, eller klær som har blitt brukt av andre personer, og mange ganger så finner jeg noe helt genialt. Jeg har funnet et lite koselig bo,

og noen lysestaker som jeg trengte da, og så kostet de 5 euro og de skulle likevel bare krastes så det gir meg en tilfredsstillelse skjønner du hva jeg mener når jeg sier parasympatisk at du får ro? Jeg skjønner det så godt, og det er også det å kjøpe noe som er personlig det som har tilhørt noen andre du får liksom en hel historie med deg

Og nå er jo vi voksne damer, og det virker jo litt sånn dumt kanskje, og litt flaut å gå og spørre om å låne andres klær når man er godt voksne. For når man var ung, så gjorde man jo det hele tiden. Men heldigvis, Monika, så har jeg deg, som jeg kan låne. Og det er en trend vi bare må fortsette med. Og jeg husker faktisk,

Når vi var yngre så hadde vi sånne fester hvor alle tok med seg de klærne de ikke ville ha, og vi byttet. Så det holdt vi på med da også, men det var ikke på grunn av miljøverden på den tiden, det var mer fordi vi ønsket oss nye ting.

Så ja, det går an. Men jeg er også veldig glad i naturlige stoffer, og det handler for det første om at jeg har vokst opp med å lage plantefarger, og vi brukte indigo, og vi brukte naturlige fibre når vi lagt det sånne små billigvever og støtte hos mormor. Og min mor var veldig sensitiv til syntetiske klær.

så hun brukte bare de naturlige fabrikatene, så jeg har blitt litt inspirert av det hjemme også, at jeg har egentlig lyst til å ha det som er naturlig, jeg har ikke lyst til å ha masse plass på kroppen, men jeg synes det er penere også, det må jeg si. Jeg er helt enig, men akkurat når det kommer til trening, der sliter jeg skikkelig med, jeg synes det å trene i sånne bomullsbukser som bare blir større og større når du har svettet, det er

er jo ikke behagelig. Det kommer nok, nå har jo du møtt noen som laver noe bra nå, så må vi prøve å bare finne mer av det. Ja, for det er ganske kjipt, og vi trener hver dag, og det jeg merker da, at du ligger jo kanskje på litt andres svette på matter og sånn, så du må jo være både hygienisk og få luftet disse klærne, men du trenger ikke vaske dem helt, så man må

Jobbe litt med den biten der, det er en utfordring for oss. Og hvordan klærne er produsert, det påvirker livet vårt, det påvirker miljøet vårt, det påvirker alt livet i havet, det påvirker dyrene våre og hele naturen rundt oss. Dette er en lang reise. Når klærne kommer til oss, og vi har kjøpt et plagg, er det lett å bare tenke, ja, ja, dette ser jo kjempebra ut, og det sitter fint på kroppen min, men det er ikke.

veldig mye som har skjedd før vi har det på kroppen, i forhold til hvordan det er farvet og alle tilsetningsnåler som er så lett å glemme. Og det er jo det vi skal snakke om i dag. Og online-shopping har jo aldri vært lettere nå enn etter covid. Samtidig så kan det hende at det har begynt å endre seg litt, det håper vi i alle fall. Det blir produsert 18 billioner plagg årlig.

Mye av dette ender opp i store søppelfjell, rett og slett. Så det er mange perspektiver her å tenke på, både at det er lett tilgjengelig, masse produksjon og at mye blir kastet. I dag har vi besøk av forfatter bak boken «Drepende kledelig – sannheten om klærne dine» Nils Christian Gelmeiden. I boken har han et kritisk titt på tekstilindustrien og hvordan dette påvirker mennesker, helsen og miljøet vårt.

Han deler skjulte sannheter bak klærne vi bruker hver eneste dag. Han snakker om miljøfarlige kjemikalier, og han snakker om arbeidsforholdene i produksjonen, ikke minst.

Han har jo en forbausende stor meritliste og har skrevet hele 41 bøker, men det var for noen år siden han måtte nyretransplanteres og fikk en nyre fra sin kone at han begynte å endre perspektiv litt og tenke litt annerledes på det han skrev om i forhold til helse og miljø og gå litt dypere og grave dypere i journalistikken på den måten der. Men han er jo en miljøengasjerte type.

Nå i dag skal vi ønske Nils Christian Gilmyden velkommen til en prat om hvordan klesindustrien kan påvirke helsen vår og verdens økosystem. Velkommen til Biohacking Girls!

Da ønsker jeg deg hjertelig velkommen, Nils Christian Gelmeiden. Dette skal bli spennende. Du er jo engasjert i både helsen vår og helsen til miljøet, så vi gleder oss til å snakke om den nye boken din i dag. Tusen takk for at jeg fikk være gjest. Du, vi får bare komme litt inn i lidenskapen. Den for første er du en...

Stor forfatter og har gitt ut veldig mange publikasjoner, og du har mye begjert det. Hvor kom skrive lidenskapen fra først og fremst? Det er jo vanskelig å si. Jeg ble vel sånn at jeg ganske tidlig festet meg med dette med ord, og jeg hadde en mor som brukte ord på en oppsiktsvekkende eller innsiktsvekkende måte. Hun gjorde meg interessert i hva man kan uttrykke i kraft av ord, så jeg vet ikke sikkert hva som jeg var, men jeg har alltid skrevet. Jeg var i skoleaviser og sånn noe.

Jeg har til og med avispudd uten at jeg har noe det. Det ble min greie, sånn som det blir for noen å sette sammen toner og

Og for andre å lage bilder og sånn. Det har vært på en måte mitt materiale. Men så har du også vært på jakt etter gode temaer da, å belyse. Så det er jo ikke bare kjønnlitteratur nødvendigvis, det er fag som du er interessert i. Det er rarere, men det er jo at jeg var jo egentlig, som de fleste andre, helt unnsett i mat og drikke. Og tenkte av alt man kjøper av mat og drikke og får av piller og sånt i Norge. Og for så vidt klær og kosmetikk, at det er trygt.

Jeg var sånn. Jeg tenkte at jeg måtte bli transplantert. Jeg fikk en nyra av min kone i 2009. Og det var egentlig først da jeg ble litt mer nysgjerrig enn jeg var på mat og drikke og piller og noe på klær.

Så jeg har egentlig vært ubevisst det meste av livet som nyresvikt. Du, nyreskansluterte er ganske alvorlig da. Ja, jeg fikk en nyresvikt. Jeg fikk en sånn veldig vanlig sykdom som heter polycystisk nyresvikt. Som består av at nyrene begynner å blåse ballonger av blod og eller vann. Det er den beste nyresvikt for den er så langsom og forutsigelig. Men det gikk feil her, så jeg heldigvis tok min kone en test for å gjøre det. Det var litt svarte bedre for henne, men det passet. Det var en slags match.

Så jeg fikk nyere av henne i 7. og 20. april i 2009. Og det gjorde meg på en måte interessert på en annen måte i denne typen spørsmål. Men sånn er det kanskje med oss. Kanskje vi må, jeg bor jo på Kjømme, du må jo bo på Kjømme for å bli interessert i politikken her, eller hvem som har makt og myndighet her. Og du må kanskje også få full dosett før du blir interessert i piller. Jeg tror det er sånn med oss. Så det er jo de andre bøkene som har gjort meg nysgjerrig da. Det er jo en slags nysgjerrighet å finne ut av hva som er bra.

Men vi liker veldig godt det perspektivet når, ikke nødvendigvis at sykdom slår deg, men det er en utfordring som oppstår som gjør at man endrer litt kurs og man ser livet på en ny måte. Ja, sånn er det med mange av oss, tror jeg. Altså, vi må oppleve noe, og så blir vi nysgjerrige av det. Men bare tilbake til den nyren din da. Kroppen har tatt en godt til seg, og du fungerer godt med den. Nei, det er jo sånn med kroppene våre at de er grunnleggende fremmedfintelige, så de vil verke ut alt. Som om det var fliss, jeg må spise immunedempende piller.

hver dag. Jeg tar egentlig åtte piller hver dag. De fleste er immunnempende, og resten av pillene er for bivirkninger av de immunnempende. Men det er sånn at kroppen ønsker å verke ut denne nyren. Det vil den antast, den må gjøre liv ut, dessverre. Så på en måte er kroppen litt FRP, og jeg må gjøre den til mindre FRP for å beholde det fremmede organet. Ja, jeg skjønner det.

Men de pillene må du gå på resten av livet, men hvis det er det eneste som holder deg i livet, så er jo det veldig, veldig fint. Ja, det har vært veldig mange, nå var det 15,5 år siden i oktober, så det har jo vært veldig fine og produktive år.

Så jeg er veldig glad for at hun stilte opp. Men det gjør det jo desto viktigere for deg, og både biohacket, og hensyn til miljøet, og alt det du skriver om i denne nye boken, den drepende kledelig, og den skal vi snakke om i dag, Nils, det er så utrolig hyggelig, for vi har lest boken begge to, Aleks, det fikk du deg noen tankevekkende aha-opplevelser. Ja, og

Fysøren så vanskelig det er å unngå, hvor infiltrert vi er i det, og hvor bevisst vi trenger å være, så dette blir kjempesvendende å snakke om i dag. For hvor lenge har du tenkt på dette her, og gått over til mer miljøbevisst klesbruk? Alt dette er litt gradvis. Du kan si at jeg...

Den siste boken min av disse faktabøkene, den heter jo Spermageddon, og handler om at forplantningsevnen er i fritt fall, dessverre, særlig blant menn, men også blant kvinner er det jo endometrose som er hovedplemmet. Det gjelder jo ikke bare mennesker, det gjelder alle artsklubbene på jorden. Og det vet man i de årene som har gått siden den utkom, for den kommer i 2019, så har man visst at mikropass betyr mye mer enn man trodde før.

Den oppmerksomheten rundt mikroplast er mye større nå enn den var da boken kom. Og jeg har jo da visst eller forstått at klær, i og med at to tøvdel av klærne våre er laget av plast eller olje, er en veldig mye større kilde til mikroplast enn jeg var klar over da jeg begynte. Det er jo en studie nå som nederlandske og brittiske forskere fremla i 2020 som viser at 92 prosent av mikroplasten i havet, i alle former for vann,

kommer fra våre klær. Man har jo trodd, og man tror fortsatt i Norge at hovedsaklig er billekk og kunstkrestbaner og sånn. Så man har brukt mer finmasket utstyr, og det er, det var nytt for meg, det visste jeg ikke før jeg begynte. Sånn at våre klær, de syntetiske klærne, er hovedkilden til mikroplastforløsning. I noen steder da, sånn som utenfor havet i Storbritannia og i USA, så

så er det nå sånn at det er opp til dobbelt så mye mikroplast som plankton i havet. Og det er ergelig med det er jo at småfisken ikke ser forskjell. Så da kommer de litt skjevt ut på oppkanten, for å si det på riktig. Kan vi ikke gå litt tilbake til starten på dette med tekstil? For som Sallet og også sa, det er veldig vanskelig å leve, og det er vanskelig å vite hva man skal velge. Og det har det vært for meg, og det er det for alle som skal velge klær. Jeg har jo selvfølgelig kjøpt, jeg kjøpte jo for mange år siden, jeg var i tvil om jeg skulle nevne den i boken, jeg kjøpte en sånn strykefri skjorte. Virkelig strykefri på fredags.

Og den var så stryksfri at den hadde press i ærmene, helt knivskarpt press, og den kom ut med press i ærmene gang etter gang av vassmaskinen. Og det er jo et på en del dårlig tegn. Det betyr, skjønner jeg nå, at den er satt inn ganske grunnig med formaldyr. Men jeg visste jo ikke det før jeg skrev boken. Sånn er jo livene våre, at vi går på oppdagelsesferd, vi blir nysgjerrig, og formaldyr er jo slikt med det samme. Det er jo...

form av lin som man legger døde dyr på skolen for at de skal holde seg. Så det har vært... Jeg bare føler at jeg får lov til å være litt kolumbus og være på oppdagelsesfeid ved å skrive. Dette med mikropast og det er klart at

Plastklærne som er anført av polyester, over halvparten av klærne i verden lages nå av polyester, det er klart at jeg skjønte at de måtte ha en sensual pass i boken. Bomull er jo den nest største, men har krympet veldig da, i vår levetid, deres også, den var jo på 90-tallet verdens mest brukte fiber, men er nå nede under 25% av alle klær. Jeg må også si at det er jo på mange måter en boken er en historie om avmakt, tenker jeg. Det er selvfølgelig avmakten som dere og jeg følger når vi skal velge klær og ikke vet noe,

Og så er det jo den avmakten som gjelder alle de som lager klærne. Dessverre er millioner av de menneskene som lager klærne slaver. De er barnearbeidere, de er underbetalte, de er utsatt for tvangstarbeid. Den nest vanligste grunnen til slaveri i verden er at man lager klær. Den vanligste er at man lager elektronikk, solcellepaneler og sånt.

Men det at klær er den nest vanligste, det er veldig beklagelig. Det er rart å tenke på at noen utdannede mennesker i Vesten har tenkt at det er lurt å la barn og kvinner som nesten ikke får betaling, eller ikke får betaling, sitte i nesten mørklokaler og lage klærne våre 18 timer i døgnet. At det var lurt, du kan si, konsekvensene er jo at kvaliteten har avtatt veldig fort.

Et bilde på det er jo, Levis er jo den eneste, det er Ragnarok som har et eget kapittel, for det er jo en vakker og god historie. De kommer med et fantastisk slagord på 70-tallet, som lød, kvalitet går aldri av moten, eller quality never goes out of style. Men det er jo et slagord som forplikter, og det var veldig synd for Levis at det raknet med kvaliteten akkurat da de lanserte det slagordet.

Nettopp fordi de utfaset nesten alt av produksjonen i USA til fattige og billige land. Hvis vi går tilbake til mikroplast, hvordan definerer du mikroplast, og hvor finner man vi mikroplast? Ja, det er jo sånn at alle plaststoffer, også en plastpose eller en plastplast i havet, blir gradvis oppløst.

Men det problemet med mikroplasten, det er jo så mange millimeter, er det 0,5 millimeter, det er en millimetermål for forskjellen på mikroplast og nanoplast, som er enda mindre. Nanoplast er så liten at den går gjennom alle cellene i kroppen og gjennom blod, den går gjennom alt. Men med mikroplast, det som er ulempen med mikroplasten fra klær, er at den er på til ferdig. Det tar jo kjempe mange år å lage om en plastplaske til mikroplast. Den må slå lenge og vel mot fjerde stenen før det skjer.

mens mikroplassen fra våre flytskansler for eksempel kommer rett ut i elver og avløp og fanges ikke opp av renseanleggene, eller fanges i liten grad opp det er veldig tragisk, de fanges opp

I USA og i Norge fanges de opp på renseanleggene, men transporteres ut på jordene, hvor de jo likevel finner veien til å ha det, men uten å gå gjennom renseanlegg. Men i alle fall er det sånn at det er mange hundre tusen, opp til en million mikrofibre som utløses bare av en enkelt klesvask. Det finnes fibre nå som noen, jeg innleder jo det, altså flere vaskemaskinproduksenter har laget filtre som fanger opp til 90%.

Men folk i Norge blir i alle fall ikke informert om hvilke maskiner, eller hvordan man skaffer seg det, eller hvordan man gjør det, hvordan man skifter, hvordan man det. Det finnes filtre, både privat og filtre utenfor maskinen. Men det er liten interesse for det, og det er til og med sånn at den maskinen fra Grondvik, som de var de første, den ble ikke inkludert i testene av vaskmaskinen i dag. Vi har kanskje ikke tatt innover oss hvor alvorlig dette ble med. Det er nok en sentral årsak til at

forplantingsjevnen blant sjølevende og havlevende organismer avtar veldig brått. Nesten alle plass tar jo en østrogenvirkning på kropper, enten vi er menneske eller dyr eller fisk. Og det er jo utrolig utfordrende, akkurat dette med vaskemaskinen da, hvis du kjøper en sånn duo-vaskemaskine med inkludert tørketrommel, så finnes det jo ikke filter for eksempel, men

så er du ung og så har du studenter, og så kjøper du noe som passer inn i den lille hybelen din, og så tenker du ikke på det store utslaget. Så det er et problem. Hva skal til for at man blir mer belyst? Nå har jo du kommet til en bok i den som alle dere som lytter på bør lese. Du kan si det ville jo hjulpet hvis vi importerte færre passklær. Det importeres jo alt. Det lages for mange klær. Det importeres for mye klær. I Norge blir det importert årlig mellom 55 og 60 plagg til hver eneste person.

Det sier jo litt mye om volymet, og vi fyller jo disse innsamlingskassene. Vi er flinke i Norge, ganske flinke til å kaste i innsamlingsbokser til Treteks og til de andre. Det dumme er jo at faktisk 97% av det som samles inn i Norge blir eksportert ut av landet.

Og da mister man kontrollen. Det er ikke sånn at de da hamner hos fattige mennesker i Romania eller noe sånt. Mye av det hamner dessverre i den tredje verden, hvor de håndterer plast og kleserfall dårligere enn vi ville gjort. Så dessverre ser det nesten sånn ut at det ville vært så å si bedre å kaste flisklær og polisklær i vanlige husholdningsøppel, fordi vi håndterer det bedre enn man gjør i Ghana.

Akkurat nå til alle hjemmefiksere som liker julas lave priser. Et fyldig borre- og bitsett med 38 deler fra Ryobi til skrudde 129 kroner. Ingenting kan stoppe deg nå.

Å, julebok, det er en nydelig tradisjon. Dere er bare så spinnvilt. Ja, det var veldig fint i hvert fall. Ja, fint. Hvorfor sier du spinnvilt til alt? Jeg må ha plukket det opp et sted. Se her, her har dere litt godteri. Ja, spinnvilde juleuker fortsetter. Denne uka får du blant annet seks pakk halvdagen lite Pepsi Max til kun 79 kroner pluss pant. Så gjør julen billig hos Ekstra.

Vi har jo alle sett bilder av de bergene med klær som finnes rundt i verden. Det er jo helt groteskt og gussel av at det blir satt fokus på det. Du snakker jo også om det i boken. Ja, det er jo noen steder. Atacama-ørken i Chile er jo berømt, og flere afrikanskere, særlig Ghana, har det hatt mye fokus på. Det er India. I India er det, det kalles søppelhovedstaden India, heter Panipat.

Og der har det alltid kommet veldig store mengder klær fra ikke minst den vestlige verden. Og lenge var det på en måte en glasagnesen, fordi de klarte også å lage sånne nødhjelpspledd. De var hovedleverandørene av nødhjelpspledd til der alle de steder hvor det er krig og nød og ungersnød og man fryser, så har Panipat laget nødhjelpspledd til mennesker og nødlidende over hele verden av brukte klær. Men de er dessverre utkonkurrert av billige polyesterpledd.

De kan ikke konkurrere i piss. Det koster mer å resiklere og lage resiklerete. Så det var en glad historie som tok litt slutt for noen år siden. Men i alle fall et forsøk til å gjøre noe godt med de restene man får inn. Og så har vi jo dette med fast fashion som er blitt en sånn trend. Og det at folk skal ha nye klær hele tiden, vise seg frem på Instagram og sånne ting. Hvordan ser det ut i dag? Begynner folk å tenke at dette

det får man dårlig smak i munnen og at det går litt over. Det er heldigvis særlig galt i det aller yngste er det en veldig oppfakning som jeg vil si nesten det største lyspunktet i boken er jo at de unge under 25 har lagt om menn. Det er mange unge som ikke har lagt om og det sendes altså nå over 100 fraktfly Boeing fraktfly 777 vet dere, hver eneste dag

fra Kina til Vesten, hovedsakelig med plastklær fra Xi'in og fra Temu. Det er de store revendørene. De er begge to koblet til tvangshverd, ikke minst med uigurene i Kina. Det er veldig uklare. Særlig Xi'in stjeler jo på en måte alle designene, de opplever fra små vestlige aktører. Det er en veldig stygg historie, det er veldig

en ting er i gamle året da vi var unge og jeg var ung så lanserte man kanskje en våre kolleksjon og en høstkolleksjon nå er det snakk om morgenkolleksjon og ettermiddagskolleksjon tusen døgn midt sesen og midt dag så det er noe helt annet enn det var og det er enorme mengder og de varer kort i og med at det skjer på poststøy så er jo litt av utfordringen at hvis vi tre går i butikken

å kjøpe klær. Nå har jeg pålagt meg selv å ikke gjøre det i år heller, men hvis vi gjør det, så skal det mye mer til at vi returnerer klæsbager fordi de ikke passer. Man har jo anledning til å prøve. Du går ikke tilbake til butikken og sier at du bytter det. Men når du gjør det på nettet, så sender de ofte tre forskjellige størrelser, så du kan ta den som passer best og returnere de andre to. Men det er vel litt som tyder på at de andre to blir solgt videre.

De har den også i Ghana eller på Atacama-høften, dessverre. Så det blir mye mer... Altså, netthandelen har, som tilfølger veldig av alle slag under pandemien,

har medført et veldig mye større svinn, mye mer kasses, fordi returretten er så mye større. Ja, du nevnte bare at du ikke hadde kjøpt klær. Hvor lenge siden er det du har kjøpt nye klær? Dette var spennende. Jeg kjøper jo fortsatt undertøy og strømper, det gjør jeg. Jeg kjøper ikke det brukt. Men jeg så jo at mens jeg jobbet, det var jo tog 18 måneder for meg å skrive boken, og fremtiden i våre hender har lenge anfallt folk å kjøpe maksimum fem nye plagg.

I tillegg til undertøy og strømper i året. Jeg tenkte at jeg kan størrelsen min. Boksene mine er 32-34. Jeg har kjøpt mange på Finn. Jeg smekker på. Så det er ikke noe vanskelig hvis du kan størrelsen din. Jeg har egentlig veid 78 kilo hele mitt voksenliv. Så jeg er i en alder hvor jeg ikke forandrer så mye kroppsfasong. Men jeg har gjort... Kanskje jeg kjøpte et nytt plagg i 2002-2002. Jeg husker ikke når det var.

Jeg har vært mye på Fretex, men jeg har mistet litt. Jeg har gjort mange feilkjøp på Fretex. Jeg synes det var skuffende å se at de også sier åpent at de sender over 90% av det samlede inn. Over 90% av det vi putter i boksen til Fretex sender du ut av landet. Det synes jeg var skuffende. Og så er det litt skuffende at de har skrudd opp prisen der.

Så mye at unge mennesker synes det er billigere å kjøpe på en som er vits. Odin Tha, siden vi snakker om litt billigere, og du nevnte plastklær, hvordan definerer du plastklær? Og hva kan forbrukerne, vi og alle lytterne våre, se etter for å unngå å kjøpe og fylle på med mer av det? Det som er vanskeligst å unngå er plaststoffet som heter Elastan, som jeg antagelig nå har i buksene mine fra Finn, fordi de føyer seg, man kan dra i dem.

Det pleier å bety at det er med elastan som er et plaststoff. Og det dumme med elastan er at hvis det er det i denne bomullsboksen jeg har på meg nå, så er det mye vanskeligere å resukle den. Det er mye vanskeligere å gjøre om den til en annen bokse når det er plaststoffer i den. Så elastan er ikke det mest utbøtte, men det er så mye av det i mange klær, ikke minst i bokser og treningstøy, for å gjøre dem elastiske. Og det gjør de. Det vanligste, jeg går jo med alle disse plaststoffene, altså polyester, er helt omgivende.

og nylon, eller ja, nylon kommer på en etar annen plass, polyamid er det ekte navnet på nylon,

Og så følger da Polipro, den er mye brukt, men ikke så kjent. Det er egentlig bare de fire når du tar med deg lastene som jeg går dypt inn i. Men polyester er som sagt helt omgivende. Nylond var aller først. Nylond kom før krigen, og historien om Nylondstrømpen er jo en viktig symbolisk historie. De sier jo at Nylond var med på å vinne 2. verdenskrig.

Det var liksom USAs bidrag, og Nylonden erstattet jo faktisk silken som var i japanske fallskjemer. Altså, silke var dominerende materiale i fallskjemer. Det gikk så mye til krigen at de droppet jo salget av Nylondestrømpebuksene, som var så populære. Det var kilometerlange kør, og folk var for tidlig, for de fikk ikke disse sexy Nylondbuksene. Men i alle fall ble det jo veldig patriotisk da. Det var liksom...

Og kokkbiten i flyene ble laget av nylon. Det var veldig anvendelig. Og ikke minst dessverre i fiskegarn. Der statte du bomull i fiskegarn. Med den fordelen at nå ligger millioner av garn i 500 år og fanger fisk på havbunnen.

Det holder lenge, ikke sant? Badetøyet vårt er særlig laget av nylon. Veldig bra. Og tilbake til forbrukeren og kjøperne da. Det du gjør, du leser på etiketten, akkurat som vi leser på ingrediensene på matvarene i butikken. Så du blir mer bevisst når du handler. Det er liksom rådet ditt, kanskje?

Ja, det er jo litt verre enn sånn. Jeg har en historie tidlig i boken hvor tyske forskere i Berlin faktisk allerede ved årtusenskiftet gikk gjennom en t-skjorte hvor det sto at den inneholdt 100% bomull. Så da tenkte forskerne «Ja, la oss undersøke».

om det stemmer. Og så var det faktisk bare 78% bomull, og hva er resten? Og da var Elastan, det er lov til å ha med 2% Elastan uten å skrive det opp. Og så er disse, du kan si de myke ølstoffene, de strykefristoffene, alle tilleggstoffene, fargestoffene, fargestoffer er et kjempeproblem, fargestoffene er et eget kapittel, fargestoffene er et av de store problemene med alle dette her.

Det er enorme mengder fargestoffer, og den blå, det er jo også en veldig forståelig historie, fordi da selve ur-levis, altså selve levis-travs, begynte så smått, sammen med en skedde å lage gullgravet bukser, så brukte de blåfarger fra planter til å farge buksene med. Men i og med at etterspørselen økte,

Så tenkte de at det ikke var mulig om indigoplanten, det var jo indigo de fikk på overfargingen fra. Så tenkte de at hvis det blir i uår, så går vi tomme for fargestoffer. Så allerede på 8. marts tenkte de at de ville utsette seg for å ikke få farge på buksene.

Så allerede på 1800-tallet så inngikk det en avtale om å begynne med syntetiske fargestoffer. Og de visste jo ikke da hvilken trussel det var for livet i elver og i hav og for mennesker og for alle, eller arbeidere. Men det har man skjønt gradvis da. Og nå er det litt rørende faktisk, for det er en kvinne som heter Sara Bellos. Det er mange sterke kvinner i boken. En av dem heter Sara Bellos. Og hun har gått tilbake til...

og lager på en måte indigo, naturlig indigo på flasker som hun selger til veldig mange som produserer blå klær, ikke minst jeans da.

Det er fortsatt ikke noe særlig med en 1% av dynesten mange steder, men det er mange ildskjeller. Og så er det en annen kvinne som har oppdaget at bomull, vi kjenner jo bare den hvite, men fra gammelt av, for 1000 år siden, eller 2000, så har man brukt brun bomull. Det er mulig å dyrke brun bomull av flere farger fra naturens side. Det fant hun ut, så hun begynte å dyrke det i stor skala og inngikk samarbeid med...

med Levi Strauss om å levere naturlig farget gommel. Det ble produksjon, men plutselig så slår de opp. Levi Strauss står opp med henne, og da er hun klinnferdig å gå konkurs.

Men der de jo produserer veldig mye klær i India, så har de nå gjennomtaget kunnskapen som hun opplever nå. Nå er hun litt en gammeldagame dame, men hun opplever nå at denne kunnskapen om naturlig farget på mulig bruk i India, og det gir henne et håp om at noe kan reddes på Jeves.

Vi er inne i den mørkeste tiden nå i Norge. Mange føler seg litt stresset og trettet, og vi trenger litt ekstra pleie både fra innsiden og fra utsiden. Det er så mye vi skal rekke. Vi skal finne julegaver til nære og kjære, og vi skal ha tid til egenomsorg. Og vi liker jo å gi gav med mening, noe som er både praktisk og anvendelig, og kollagentilskuddet fra Dyslution passer de aller fleste.

som ønsker å ta vare på huden sin på en naturlig måte fra innsiden og ut. The Solution inneholder spesialdesignede kollagenpeptider med dokumentert effekt på reduksjon av linjer, rynker, cellulitter samt forbedring av elastitet og hudkvalitet.

Studiene som er utført på kollagenpeptidene i The Solution har vist signifikant effekt i dobbeltbindet, randomisert og placebo-kontrollerte studier, gjennomgått av uavhengige fageksperter før publisering i medisinske tidsskrifter. Og det er det vi kaller for gullstandard innen forskning.

The Solution er en gave som du kan gi deg selv til jul, og som kan minne deg på ekstra omsorg hver måned når postmannen kommer med ny levering. Ja, dessuten er The Solution for Oslo Skin Lab både praktisk og anvendelig for de fleste. Et premieprodukt som kollagene fra The Solution kan gi en følelse av litt hverdagsluksus.

når du blander ut den lille portionspakken i mat eller drikke hver dag. Koden BIOHACKING60 gir deg 60% rabatt på første pakke, og deretter får du 30 på alle de neste pakkene. Gå inn på osloskinlab.no og bruk koden BIOHACKING60. God hud!

Det er godt at det er noen oppsider, for du snakker jo også i boken din om disse forskjellige naturstoffene som bomull, bambus, ull, og også at dette er at det er utfordringer her også, og det er jo i forhold til hvordan ting blir dyrket og sånt, så vi er jo ikke home free uansett. Nei,

Nei, da kan jeg si akkurat at bomull er jo fortsatt veldig stor. Det er jo nesten en fed del av alle klær som lages. Der er det jo sånn at bare 1% av bomullsklærne som lages er nå økologisk bomull. Men det er også en historie om at store organisasjoner arbeider for å redusere spøtegiftbruken blant de kommersielle bomullstyrkerne. Og det er grep som manner. Det går kraftig ned, og ikke bare de...

opplever at produktiviteten får mer bomull av å bruke mindre gift. Så det er mye gladhistorier knyttet til hvordan man arbeider for å redusere giftbruken. Fordi bomullstyrkerne rammes allermest, det dør opp til 30 000 bomullstyrker hvert år av spøytegiftstoffer. Så de rammes allermest og har det mest på kroppen, så det er veldig vinning for bomullstyrkerne, særlig å redusere bruken. Så en ting er økologisk, men det at veldig sterke krefter får til å redusere giftbrukene er også en gladhistorie.

Men kanskje aller gladeste historien er jo hvordan disse glemtefibrene, sånn som hamp og nestle, de to, man vet jo helt sikkert at det har blitt dyrket hamp i Nord-Norge, man vet at man har funnet hampfrø i goksterskipet, man har drevet med hampdyrking, ikke bare til tevn, man har dyrket hamp i Norge, det går an.

I USA er det blitt den gladeste graden sjelden, fordi bønder som tidligere dyrket tobakk, de gjør jo ikke det så mye som før i USA heller. De har ofte nå gått over til hamp og dyrket hamp. Du kan bruke hamp til mye mer enn klær, men du kan bruke det til flere hundre forskjellige... Det er et sånt kraftig plante, den behøver ikke spøytemidler, den behøver ikke ødsel, du kan bruke den til så mye. Og det har blitt veldig gullkantet forretning, altså amerikanske bønder tjener massevis på å dyrke hamp.

Og dessverre er det sånn at Norge er det eneste industriland i verden hvor hampedyrking er, eller dyrking av industrihamp fremdeles er forbudt. Det er litt rart, men det kunne redde også norske bønder i stor grad. Men du, hvis det er noen fashionister da som hører på podcasten vår nå, hvor finner man noe trendige hampplagg eller kule vestkjør? Nei, jeg har jo, jeg er mye på å finne, jeg fant faktisk en hampskjorte.

Det sier at de nye hamklærne er veldig myke, nesten som bomull. De har ord på seg fra veldig stive. De er på en måte veldig varme og stive, litt ugreie å bruke, rett på kroppen derpå. Jeg har som regel en t-skjorte under, men denne her kjøpte jeg på Finn i sommeren, en hampskjorte, som Vetekommunen hadde kjøpt under hos Kildefestivalen for mange år siden, og det var nok den gamle sorten, for den er ikke noe spesielt daglig.

Den er avhengig av at jeg har noe under. Jeg har flere solhatter som er laget av hamp, og de funker jo så bare det. Men jeg vet ikke om jeg veldig godt på senge tar jeg å ligge i hamp. Men likevel, vi tar utfordringen og skal søke litt på hamp. Kanskje det er den nye veien nå? Disse bassfilmerne har jo disse som heter Jute og Knaf. Det er to store filmer. De er ikke så store i Norge, men de er veldig store ute i verden. På andre breddegrader enn våre. Vi kaller det strie, egentlig.

Men de har heller ikke ord på seg for å være spesielt myke, men de er også blitte uten at vi har fått det med oss. Det er mulig nå å lage myke, behagelige plagg av strie. Jeg har ikke prøvd det selv, men det skal gå. Og nestle, altså brennestle. I Vesten er det jo brennestle man bruker, men i Østlige verden bruker man en plant som heter Rami. Og det er også helt sikker spor, sier...

Det sier historikere og forskere at det vet man, at det er blitt trykket og brukt i Europa og i Norge til klær, og man har gardiner av nestle. Det kommer gradvis tilbake, men det er ikke sånn at det dominerer, men den aller gladeste historien, det aller rareste historien er nok dette med edderkopper, edderkopptråd. Det er

Har man jo lenge visst at det er den sterkeste tråden av alle. Altså det er den sterkeste det er mulig for en organisme å lage, edderkoptråden. Det har vi jo merket selv når vi går opp på edderkopp i skogen, så merker vi at det blir siltende. En stund nå har vi hørt at det brukes i skuddsikre vester, som politiet bruker og sånn. Men det har vært umulig å dyrke det slik man gjør med silke, fordi silkeormene de...

Ja, de blir jo kokt levende alle sammen for å lage sirken, men de er jo i hvert fall veggiser, de spiser morberdader, det er det de gjør, sirkeøyene, mens edderkopper, de spiser jo hverandre, dessverre, så du kan ikke begynne, du kan ikke samle en million edderkopper i et oppdelt sammenlegg og regne med at det går bra, de kommer til å spise hverandre.

Så har man klart å lage med 98% vann, gjer, bakterier, vann, blander og sukker. De har man klart å lage kunstig edderkoppstilke, som er like sterk som ekte edderkoppstilke. Man har klart å gjøre det uten bruk av givstoffer, men med gjer, sukker og vann.

Det er en løsning som for eksempel Stella McCartney inkluderte i sin sommerkolleksjon i år, og Bolt Freds har gjort et veldig stort salg. Det er så kommende, det øker så fort.

At om noen få år så vil kunstig etterkoppstilke, laget av vann, jær og sukker, kunne utgjøre mer enn halvparten av all tilke som omsettes i verden. Nå er jo tilkeomsettingen veldig liten, men likevel det oppdages ting, og det gjøres med teknologi. Teknologien vil nok til sær også være det som gjør at det er veldig fint hvis det blir færre slaver. Nå er det kanskje ti millioner slaver som lager klær for oss.

Og det er jo litt uverdig at vi i Vesten har valgt å innrette oss slik, for det er jo hovedsakelig vi som bruker de klærne. Men det kommer til å skje ved at man nå har laget roboter som klarer å lage t-skjorter og jeans. Og hvis man klarer å lage t-skjorter og jeans, så har man løst det meste av de to plaggene som er mest etterspurt i hele verden.

Så når maskinene klarer det, så klarer de resten også. Da klarer de dresser og kjoler og sånn etter hvert. Men det blir roboter som overtar og gjør slutt på stavri antagelig. Og det er jo en etisk debatt. De som jobbet i bompingestasjonene, hva gjør de nå? Altså,

Jeg synes at det er en innvending. Er det bedre å være slave enn ikke være noe? Jeg ser at det er en etisk fremstilling. Nå nevnte du Stella McCartney og denne nye typen stilken. Det er jo kjempebra, for det er jo sånne mennesker vi må ha. Ser du noen endring blant de store mothusene? Tenker de mer på arbeidsforhold blant...

Disse slavene og sånne ting? Jeg tror, du kan si selvfølgelig er det mye grønnvasking. Det er mange mye grønnvasking. Den nærmeste eksempelen som jeg går litt grunnlig inn i i boken er jo at hensomavits, som jo er stor, de har jo 4000 foreldre filialer. De har jo gitt tilbud i veldig mange land, ikke minst i Sverige. De har tilbud de kunde sin å ha med brukteklær og legge igjen beholder. Og så sier hensomavits at de skal sørge for at disse klærne kommer til gjenbruk.

Og så var det da to smarte journalister i Aftonbladet i Sverige som tenkte, la oss sjekke det ut, det finnes sånne sporingspikker, så de la ti forskjellige plagg, kjøpt i svenske butikker, altså såpass god kvalitet at de var kjøpt i svenske butikker. De la ti sånne plagg, som alle var hensomhøyreplagg, i bollerne med sporingspikker.

Og det var litt nedstående. De ble hensomhavvis tatt med buksene ned. De nesten alle plaggene ble sendt ut. Alle, unntatt ett plagg faktisk, ble sendt ut av serie. Og svært mange handlet i India og i Ghana. De fulgte plaggene til veisende og konfronterte da hensomhavvis, som stilte seg uforstående. Fordi mellompersoner i Berlin, man brukte ikke de personene som skulle sortere plaggene.

Så det er mange som gir inntrykk av det. Levis har gjort noe veldig interessant. De har jo gått ut nylig med annonser hvor de anbefaler folk å kjøpe færre jeans, og det er veldig spesielt. Det kunne ikke Levis funnet på for noen år siden, men det har de gjort. Og lederen i Levis sier at det kan virke som et stillemod at vi anbefaler folk å kjøpe færre jeans.

Men vi tror det er eneste veien å gå. De sier at det er nytt for oss. Vi mener alvor. Det er forbruket. Det er så høyt at vi må gjøre noe alvorlig. Vi som har levd av å selge jeans. 6 milliarder jeans er jo blitt laget hvert år her i kuren. Liksom 1 party hver. Det er jo veldig mye jeans. Så Levis har sagt det, og Levis og henne som er vrids.

Store aktører har nå skjønt at de må tilby brukte klær og reparasjoner i sine butikker i London, i New York, uten store verdens. Så tilbyr de store aktørene i tiltak til reparasjoner og brukte klær. Og det er ikke for at dere to og jeg skal bli fornøyd med de aktørene. Det er for de unge mennesker, særlig de under 25, nå er svært opptatt av å kjøpe brukte klær og reparere. Og den trenden er så massiv.

At det stedvis øker salg av brukteklær 20 ganger fortere enn salg av nye, og noen steder 10 ganger fortere enn salg av nye. Det er så massivt over hele den vestlige verden at de store aktørene som Levis og Hans Mæhvis tenker at hvis ikke vi gjør noe nå, så er vi kvinneferdige som mister ungdom. Og Levis har mistet ungdom en gang før.

Så det er det store lydpunktet, og det er jo en farge for at det er en trend som går over, men det er en veldig massiv trend som har vært i mange år allerede, at de unge slår køl på seg og reduserer forbruket og reparerer klær. Det er godt å ta sånne syremesterskap. Det ble jo i England med Great Suing Bee, men de programmene

har gjort stor forskjell. Det er særlig unge mennesker som... Ja, så det er veldig rørende og massivt tønt, som vi kan håpe at vedar. Nå er det Black Friday hele uken hos Scheidar. Du sparer opp til 70 prosent på tusenvis av møbler og interiørvarer. Og ikke nok med det. Du får også tre års rente og gebyrfri delbetaling på alle varer.

Hvis du har noe godt, hilsen oss i Spar.

Kan vi ikke se på en annen trend som mange er opptatt av, og det er å trene. Og vi beveger oss når vi går på treningsstudio, og vi har en tendens til å vaske de klærne litt for mye. Er det noe å tenke på der som kan være nyttig for oss alle trenere, i forhold til å minimere kjøp og vaske mye? Alle sånne treningsklær og ytterklær er jo spesielt utsatt for tidssikkerhet. Alt som skal være vannetett er jo utsatt for fluorsoffer, for det er jo en sikkerhet med fluor i alt. Det er jo øl og vann.

og fettavisende og sånn nå. Nå skriver jeg om kosmetikk, det blir noe av den siste boken. Og det var først nå i høst man fant ut at den kosmetikken vi tar rett på huden går inn i blodet. Det visste man først nå, det påvitt man nå i oktober faktisk. Man har ikke visst at flurene går, man har tenkt at huden er som en barriere, men nå vet man at fluren klarer å trenge gjennom huden og gå inn i blodet. Og det klarte den antagelig også direkte fra klærne, men treningsklær er jo utsatt fordi det er ofte elastan, ofte plaststoffer, ofte mange fremmedstoffer i treningsklær.

Jeg vil nok anta at det likevel er bedre å trene enn å la være. Det er bedre å trene med dårlig eller parlig klær. Det er sikkert enda lurer å vaske seg, men det gjør man jo helt erotent, de fleste av oss. Men det er i alle fall... Jeg vet at treningslær og utendørslær er spesielt utsatt for... En del av boken heter jo «Tvilsomme tilsetninger», hvor jeg går gjennom ikke bare fergestoffene, men alt det som finnes av tilsetninger. Jeg ser at treningslær er spesielt utsatt for fatalater og

Parabener og mange av disse ordene vi kjenner igjen, men som vi ikke vet hva er brukt til. Ja, de evighetsnedbrytende kjemikalske. Helt klart at det er vanskelig, men jeg møtte her nede i Marbella en svensk ny produsent av treningsklær. De har laget et materiale som ikke skal vaskes så ofte. De har i alle fall klart å sette det inn med etterisk olje, så det skal kunne tåle 20-30 treningsøkter uten å måtte vaske.

Og selv om ikke jeg har kjøpt mye av de klærne, så har jeg tenkt veldig mye på det hun sa. Så jeg har i alle fall begynt å henge opp klærne mine mer. Et vanlig råd er at man lufter mer. Altså med våre egne kropper, at vi vasker oss fra gården. Vi øvder jo huden og håret og alt som er. Vi vasker for mye. Og vi vasker for dårlig. Vi vasker klærne våre med for mye vaskemiddel. Med for få klær eller for mye klær. Jeg har jo et eget kapittel om vasking av klær. Vi gjør det i alle fall feil å...

I flere danske tester har et økologisk vaskemiddel vunnet flere tester, men

Ja, det er også et lyspunkt at man har jo fordommen kanskje at det økologiske ikke vasker like grunnig, vil man gjette. At du må kjøre på med kjemikaller for å få det rent. Og så stemmer det ikke. Jeg er ikke sikker på om kunnskapen når frem, men man må grave en stund før man finner ut det. Men du har rett, jeg tror vi vasker klærne våre fra utø, og antagelig kroppene våre fra utø. Nettopp. Og vi hadde jo Johan Rud, politikeren på podcasten her forleden, og han snakker jo at...

Men man bør lyse mye mer av det vannet, og de kjemikaliene vi slipper ut, ikke bare de man tar inn. Så det er jo et viktig fokuspunkt i forhold til det. Så i alle fall, jeg synes det største lyspunktet i boken er vel kanskje at de unge gjør...

De kjøper mindre nye klær enn oss da. Altså jeg er født i 1960, min gammel har vært verslinger hele veien faktisk. Vi handler minst brukteklær av alle. Jeg har jo vært mye på Fredriks, jeg ser aldri noen på min alder, i hvert fall ikke menn. Nå har jeg også herrekroken ganske liten på Fredriks da. Så dere har litt mer å begge blom der enn jeg har.

Det er jo helt klart et skifte blant de unge, og det er jo ofte litt sånn at vi eldre må nesten dø ut for at det skal bli et ordentlig skifte, fordi de er veldig opptatt av dette her. Og det skjønner jeg jo, fordi nå hører man jo om

gutter som ikke kan få barn fordi testosteronen er borte på grunn av kjemikaler i klær det er jo klart noe må gjøres det er jo ikke helt ny kunnskap jeg har med en studie i boken hvor man forsker det er en rar studie at man har hunder gå med løssittende underbukser for mennesker over en tid og de av hundene som hadde polyester underbukser det er veldig rart å utstyrne med underbukser men i alle fall

De hadde liksom ikke noe å se igjen, så det betyr jo ikke at man vet at det var polyester, men det styrker jo muligheten for en samling. Sånn at det å unngå i alle fall plaststoffer i undertøy kan være en god idé. Ja, og så var du jo inne på hormoner og hormonforstørrelser i forhold til identiteten vår i kjønnsrollene våre som barn, og hvem vi er skal finne ut hvem vi er, men kanskje blir forstørret i hormonen også? Ja, veldig mange av disse stoffene virker hormonforstyrrende.

Det vet man jo om fluorstoffer også. Fluor har jo også den effekten. Veldig mange av disse stoffene virker hormonforstyrrende eller hormonetterlignende. Men jeg synes det er litt dølt og trist å tenke fredtekst, altså ære å være fredtekst på at den jobben de gjør. Vi har jo en datter som handler på Thais. Vi kjøpte akkurat en kjole hun ønsket seg fra Thais. Man finner jo mye av det samme på Finn som på Thais.

Jeg har inntrykt at det er mest kvinner som bruker tøys, men jeg har vært enig for å kjøpe kjole til datteren vår som bursdagsgave nå i høst.

Men det er i hvert fall fint at det er en gjenbruksapp som brukes av veldig mange mennesker i helskapen av meg. Og du kan si, disse fabrikentene, hva de får til med syngene og samle mennesker i denne fjellhallen på Amager, det er veldig mange som driver på. Og miljøorganisasjonene, Fremtidende Ordhenner, jeg har jo møtt henne på God Morgen Norge, som heter, Anja Bakken-Rise.

Det er nok den organisasjonen som forstår alvaret av dette med klesepersonen mest. Så det er mange som er aktive innenfor feltet heldigvis. Men jeg tror ikke folk har forstått sammenhengen, den direkte påvirkningen de har.

på staveri, på plastforurensning har vi. Jeg tror ikke vi forstår siden at vi kan påvirke det gjennom våre valg. Så du kan si, det er en annen bakgrunn i det, det som er viktig er jo å kjøpe færre klær, ta bedre vareklærne, og bruke dem lengst mulig, reparere og bruke dem lengst mulig. Det er så enkelt som det, hvis flere klarte det, og at man kanskje reduserte, kanskje man gjorde, kanskje det hadde vært lurt å gjøre på

poliestilklærne dyrere da med avgifter. Man bruker jo avgifter for å gjøre noe. Håper jeg at det er de billigste klærne. Poliestilklær er superbillig. Det er problemet. Så målet ditt og ønsket og drømmen din er at folk skal lære oss å se sammenhengene, de globale sammenhengene større og forstå mer det store bildet enn bare den akutte handlingen. Jeg håper jo det, men jeg tenker også at de fleste mennesker i Norge og i den østlige verden vet jo av erfaring at det er en samling mellom

La oss snakke om en bil eller en sykkel. Det er ofte en samling mellom risiko, det er en samling mellom pris vi betaler og kvaliteten på det vi får. De fleste innser det når det gjelder bil, de fleste på de fleste områder, så tror vi at det er en samling mellom pris og kvalitet. Det er fullt mulig å få dyreklær som er dårlige, men det er også sånn at kvalitet, det å vekklegge kvalitet, å skaffe seg plagg som varer lenge, altså ull er jo, jeg liker å gå med ull, jeg er jo norsk på den måten,

Jeg er glad for at Devold, som jeg har sansen for, har garantert at vi ikke er søvnart utsatt for mulig lesing med Rino Søvnæs. Det er jo også det å bli litt bevisst på merkingen som finnes. Det finnes massevis av merksystemer, hvis du blir klar over disse merksystemene, så er det lettere å lete etter. Dette er en økologisk skjorte, norsk faktisk, fra Skogsdalen.

Men selgeren på Finn gjør ikke det til noen poeng. Selgeren på Finn sier at dette er en økologisk skjorte. Jeg vet det som går inn på skogstadsside og ser at disse lager man bare økologisk. Så i Norge selger du ikke det. Du får ikke solgt jord tært om nesten i Norge. Så jeg har funnet ut at denne typen skjorte fra denne vennløn er økologiske. Så du må sette deg litt inn i det.

Men jeg har brukt 18 måneder. Men det tar ikke 18 måneder å lese boken, så det er fordelen for dere som skal lese den. Men hva er drømmen din for norske designer som er i bransjen og skal klare å overleve og ha en liten skap og lage klær? Hva bør de tenke på? Det finnes jo fortsatt noen, Janus, Devold, Ole Anna, jeg i boken går innom en del norske produsenters staveister som har valgt å fortsette videre hodet saklig i Norge.

De har jo på en måte alle sammen innsett at de må satse på kvalitet. De vet at klærne er dyrere enn alt som finnes av polyesterklær, fra skin og demu og de andre. De er nødt til å sørge for at klærne er av høy kvalitet, og at de varer lenge, og de må oppleve til menneskers kvalitetssans.

Og det har jo de fleste av oss, de restene, har jo kjøpt ræl på, jeg har til og med kjøpt selv en sånn jokseleddemann, en kniv på biltema som ikke stryker for 9,5 kroner, som ikke stryker første gang jeg har brukt den. Vi har gjort samme ting alle sammen. Så det er iblant å huske på de erfaringene vi har kjøpt mye tullball, som går jo ikke fort og rakner, som, ja, det har vi erfart. Så det å forklare menneskelig erfaring da, at det kan være lurt å legge på

litt ekstra penger og få et der som varer i ti år, i stedet for et plagg som går ut til kjøret før jul. Men ser du noen ideer som kan gjøre dette med produksjon mer bærekraftig? Ser du noe sånt i fremtiden? Det sies jo at disse robotene, Zubots og sånn, de hevdes at de gjør det

veldig mye færre feil da, enn barn som sitter i trusmøk i en fabriksbygning blant annet. Jeg har selv kjøpt faktisk et bukse på Sara som har feil, som har syddfeil. Det ser ut til å skje det. Det er mye feil. Robotene tar mindre feil, og kan noen kanskje klare av høyre kvalitet med mindre feil enn

enn det har vært nå, så lenge det har vært slavedrevet i den graden det har vært. Jeg vet ikke om det er noen lyspunkt, men roboter kan sikkert også lage dårlige klær med feil, men de gjør færre feil enn mennesker. I alle fall færre feil enn tvangsarbeidere som jobber 18 timer i døgnet. Ja, og roboter er jo

bedre enn slaver, for å si det sånn, hvis det skal til for å få det bort. Ja, hvis jeg skulle stemme, så ville jeg sagt, og du kan si det som også skjer da, er jo heldigvis at de unge menneskene nå i Bangladesh, dette er jo også land som gradvis bøyer seg ut av fattigdommen, det er veldig få unge mennesker i Bangladesh som drømmer om å bli syre.

Det skal bli vanskelig for å fortsette med å rekruttere veldig billede arbeidskraft i Myanmar og Vietnam, og man kan si at de løftes gradvis ut av fattigdom. Robot skal også bestyres, det er arbeidsplasser med robotproduksjon også. Så uansett så er det en utfordring. Men hvis vi går tilbake til oss individer da, som hele tiden trenger påfull og med litt sånn dopamindrevne, vi trenger å forny oss, vi trenger å smake på ting og oppleve ting, hvordan ...

Du sier blant annet i boken at den gjennomsnittlige nordmannen hadde 359 plagg

for å dele det tilbake. Ja, og du kan si, vi vet på en gang, de fleste har jo så mye at de har handlet bakhus, det er mye som ikke man visste at man hadde. Kvinner har jo dobbelt så mye faktisk, i snitt har jo kvinner mye flere klær. Hvis du har 400 plagg, det er mye plagg det. Når da Åse Haugrøning, heter hun forskeren, hun har også idommeløst boken for å finne faktafeil, hun sier at kvinner kjøper flere plagg, og

og kaster flere plagg, de har mer plagg hjemme. De forandrer også kroppsfasong på grunn av graviditet, og de forandrer kroppsfasong mer enn menn. Men det betyr jo ikke at kvinner er dårligere mennesker. De har grunn til å... For min del, jeg er jo forfatter. Jeg sitter jo hovedsakelig her hjemme, akkurat som nå, på toppen av to sakkosøkker og skriver. Jeg har ikke det klesbordet som jeg ville hatt hvis jeg hadde jobb.

Så det er jo litt sånn, altså, jeg går tur og treffer mennesker, i dag har jeg vært trofølt noen på, jeg skulle poste noen bøker og sånn, men hadde jeg hatt jobb, så ville jeg sikkert kjøpt og hatt mer behov for det her. Jeg skal på juletreff og sånn, men så er jeg jo nå, blir jeg 64, i løpet av livet, så blir man ikke så opptatt av det.

klær heller, det avtar litt med den, tror jeg. Men de yngre som lytter på podcasten da, det er jo kanskje en slags tomhet eller en følelse av at det er noe man mangler når man trenger å fylle på hvis du har fire år til plagenskapet. Klær og biler, det er jo en type lykke det gir å kjøpe en ny bil og en ny dress og en ny kjole, det gir en lykke, men det er kortvarig.

Det kalles jo hedonistisk lykke. Det er ikke sånn kortvarig kjøpelykke man måler når man måler lykke. Da måler man tilfredsheten med å være til og finnes, og være født, og hvordan man har det med menneskene rundt. Det gir lykke, men kortvarig lykke, det er jo sikkert mange som erfarer. Vi biohekkere er veldig oppsatt av å ha litt systemer å rydde, og ha litt rutiner på det. Virkelig, fordi at du ser plutselig det som ligger bak i skapet,

Og du får jo en helt ny garderobe med en gang du har ruttet opp og tatt vårengjøringen din, eller hva enn du gjør. Ja, helt klart. Jeg har nødt til å ta en runde sånn selv, og den gruppen i særklass, den gruppen folk har minst oversikt over, det er jo strømpene. Strømper er det man har aller minst. Han Rolt Vesenlund, komikeren, var jo ganske lur. Han fant ut at han skulle begynne med bare røde strømper, for da ble det i hvert fall funnet i klesvasken.

Det har ikke jeg gjort, men vi har varierende oversikt over hvilke klær vi har. Jens Stoltenberg fortalte meg i sin tid på Stortinget at han kjøpte bare sorte like sokker. For da gikk det alltid greit. Akkurat like. Det er jo også en løsning. Det er kanskje ikke så fint om sommeren og sånn. Nei, det kan du si. Men i alle fall, vi står da i en litt katastrofal tid.

kritisk tid, og det gjelder jo mat, det gjelder det toksiske miljøet vårt, det gjelder ultraprosesserte tanker og mobiler som styrer livet vårt, kjøpebehovet, og alt for mye kjemikalier. Det proppes ut etter glyfosater og Roundup. Hva tenker du? Du har levd nå 6-10 år på denne jorden. Du nevner glyfosat siden jeg har skrevet om mat, og jeg har jo til og med intervjuet, det ble ikke en film, men jeg intervjuet sjefen for det firma som heter Monsanto, nå har jeg blitt en delarbeider, men

Han sa jo åpent ut at det er jo sånn at det er kveke man bruker det mot, og kveken knekker på en måte koden, som er hovedvirketstoffet, motveker ules. Det er motvek kveke i koneokter i en god stund, men så

kveker den ugressede koden og kommer tilbake og er like høy eller høyere enn sojapplantene. Det varer bare en stund. Og det er jo på en måte en glanighet midt oppi det. Det blir da dyrere. Du må titte til nye gifstoffer i randupen for at den skal virke. Så det er en slags motsatt nyhet av antibiotikaresistens, hvor da

hvor en gledeting skjer, det blir resistent mot gifstoffene. Sånn levende mekkelsmiddel ofte blir. Man må endre seg til det. Og ikke bare det, men jeg leser akkurat et studie på at insektene, deres atmosfære består jo også av glyfosater etter hvert, sånn at når de eventuelt stikker en myk stikker de på kroppen, så får du det inn via insektene også? Ja, det er sant. Og insekter er jo, det er jo særlig insektsmidler, jeg har mye av i boken, men insekter er jo det man spørte mest med når det gjelder bomull. Det er insekter som trurer bomullstyrkene mest.

Og det dumme med det er jo at insektsmidlene er, det er alle enige om at insektsmidlene er de farligste av alle, og de virker jo ofte på den måten at de ødelegger leifsystemet hos insekter. Det er virkemåten. Og det samme kan jo da skje hos mennesker. Og bomull utgjør bare 2,5% av dyrket areal i verden.

Men de bruker over 10% av inntektsmidlene. Så det er hovedbrukene av de farligste spøytemidlene. Og hva skjer da med disse spøytemidlene? Hva skjer da med tekstilene? Ja, det finnes jo faktisk en del studier som viser at de blir værende. Det finnes noen studier som viser det, som jeg har med i boken. Men i Vesten ser det ut til å være stor enighet om at det er et uthørt lite problem for oss som bruker klærne. Så der er det jo sånn som med kaffe. Det er lite spøytemiddelgift igjen i kaffen. Men for de arbeidere som lager kaffen,

Så de er da mest berørt, sånn er det med bomull også. Men det er flere steder som har vist at det er målbare spøttemildrester igjen i konvensjonelle bomullsler. Jeg gjør ikke noe vesen av det. Jeg antar at det ikke utgjør noe stort problem i klær. Så denne boken her er bare rett og slett en must read for alle, for dette må vi bare bli mye, mye mer bevisste om.

på i hverdagen vår, for det er jo bare en sånn glemsel og noe vi bare går og luller og ikke tenker på. Så hva er dine beste råd hvis vi nå, ok, nå må vi gjøre noe. Hva skal vi starte med? Det har jo i hvert fall vært en veldig vekke for meg. Jeg har jo da bestemt meg for at jeg heldigvis ikke i år skal kjøpe et eneste nytt plag i butikken. Jeg synes det har vært lett å finne

brukt klær av god kvalitet for meg på Finn. Og så har jeg tenkt at jeg har fått øynene opp for han, og vil prøve Nestle og de andre fiberne. Kanskje finner jeg et lag av kunstig etikoppstilke nå. Så jeg har gjort meg en kjerrig på de nye tingene. Det er jo også mulig nå å kjøpe klær av sjøgress og tang, som er blitt ganske store. Det visste jeg heller ikke om da jeg begynte å skrive. Så det er mange sånne store...

små nye fibrer øker veldig i omfang og kan jo også bli en løsning på sikt. Da må jeg få skyte inn at min beste mor som var billedvever, hun brukte jo hestehår. Hun lagde jo klær til oss også, men hun var billedvever i kunstens end, så hun brukte både hamp og hestehår. Og det var jo faktisk en ting man brukte før i tiden. Min kones gammel onkel hadde laget lurer av hundehår. De hadde hunder og laget lurer. Ja, men sånn gjorde man det før.

Ja, så da blir siste spørsmålet til deg nå. Hvem har ansvar her? Er det oss som forbrukere, eller er det de som produserer? Det er vanskelig å si. Det er jo ikke noen matilsyn, det finnes ikke noen plestilsyn, og det er spørsmålet vi vil ulpe ut, fordi matilsynet virker vel ikke så veldig godt når det gjelder maten dessverre. Men en forbrukemyndighet av...

Det finnes jo en forbrukmyndighet, men de har ikke noen makt i Norge. Så når man avdekker ulovlig innhold i klærne, som man gjør ganske ofte, ikke minst for disse som kommer fra Kina, der finner man grensoverskridende. Det gjør jeg til et poeng. Der er det veldig grensoverskridende funn i Vesten og i Korea og

Som forskere gjør og Greenpeace gjør. Men at ikke folk på en måte blir mer informert. Jeg skulle ønske at flere ble informert om funnene. Mye av funnene i denne boken er jo, hvis ikke jeg, de har ikke stått om funnene i norske aviser. Norske aviser skriver ganske lite om de tingene i studiene som ligger til grunn.

Og det er jo ikke noen alternative studier, det er store studier som The Guardian og New York Times har skrevet om det, eller Aftonbladet, det er mye av det som har stått i Aftonbladet som ikke har stått i norske aviser. Så det å gå inn i det, og bli mer visst, ta bedre vare på tærne, kjøpe færre klær...

å lage sånne dele, det er kanskje en bedre løsning enn å hive det i kontenten til fredags, det er jo å lage sånne samlinger, sosiale samlinger hvor det er bytteklær. Det er veldig populært i mange land også. Ikke bare i unge, men det å lage sånne byttemøter hvor man har med klær og finner noe som passer. Min kone har sånn på jobben hvor

Hun har en jobb, og der har hun klær å bytte, så hun kommer hjem med klær som de andre ikke passer til lenger. Sånn som det skjer, det er også et godt tips. Jeg har en liten idé. Kanskje du skulle sende den takken du har i starten, og motivasjonen for å skrive boken, printe du den og sende til alle skoler i landet? Her nede har min sønn et fag som heter Global Perspectives på skolen.

og så både å få et print, de kan henge det i klasserommet det kaltes for ofag i gamle dager kanskje du skal sende det til skolen, ennå skal jeg se Ja, det lyder jo ut som en ønskedøm det er jo det man holder på, men det er jo på en måte bøker er jo sånn som en kommersielt produkt, nå

Fikk jeg et spørsmål i dag fra sjefen for anmeldelser i NRK som ville ha boken tilstendt. Jeg tror han har fått den for lenge siden, men det er jo loven hvis NRK... Nå ble jo boken innkjøpt, eller hvis de andre, alle andres biblioteker, alle mannlige har. Så bra. Så jeg håper jo at det er mye i boken som vil bli tatt alvorlig, blant annet av lærere og de... Men de unge er på en måte...

mer oppvakt enn oss da, så det er mer folk over 5000 som trenger litt opplysning faktisk. Jeg tror det og det er så herlig å se de unge som du skriver om i boken også, at de er bevisste og handleste, det er blitt en trend så det er jo fint da. Det var spennende å snakke med deg. Det er jeg med om ja. Og tusen takk for tiden din, tusen takk for at du kom til oss i studio Nils Christian. Takk for at jeg ville ha meg.

Ja, da har vi snakket med Nils Christian Gelmeiden, og dette er, ja, det setter seg litt i meg dette her, for et stort minefelt, og noe vi tar og holder på med hver eneste dag, hva vi kler på oss. Så,

Ære være hans for å ha skrevet denne boken. Jeg håper alle leser den. Så vi får ta og oppsummere litt nå på slutten. Det skal vi gjøre. Boken heter «Drepende kledelig». Den er gitt ut på Flykts forlag, og det er den første boken hans. Imponerende liste med bøker. Han har skrevet «Nils Christian Gilmyden»,

Han er veldig kunnskapsrik og fordyper seg så mye i studier og forskning og har fått med seg masse folk som leser både korrektur og tall og sannheter i denne boken. Det er et studie som er verdt å ta med seg, ikke bare til du som lytter her nå, men kanskje ta det med rundt middagsbordet og engasjere familien.

og stille et spørsmål til barna, og lære dem å bli mer bevisste, for vi må jo bare begynne en og en. Det hjelper litt når alle gjør litt, så hjelper det litt i det store, for vi vil jo prøve å skape en bedre verden på så forskjellige planer vi kan, når det gjelder helse og økosystemet vårt.

Ja, begynn å snakke om det. La oss oppsummere litt nå på slutten og dele noen tanker som vi har da hva man kan gjøre for å komme i gang med å bli bedre forbrukere av klær og bedre shoppere når det kommer til hva vi skal ha på oss hver eneste dag.

Vi har startet med at vi prioriterer fremdeles kvalitet fremfor kvantitet. Færre plagg, men av høyere kvalitet, da holder de mye bedre. Og vi kan bruke de over tid. Kjempefint å oppsummere dette. Dette å velge bærekraftige materialer. Vi snakket litt med Camilla Kjelderup som jobber i Rudolf Care. Hun sier at bærekraftige ord er på en måte utenfor

litt brukt opp og blitt litt missvisende så man går over til å snakke litt mer om ansvarlighet og det er jo du og meg veldig fan av Alette for vi ønsker å være ansvarlige når vi ser etter klær som er laget av ekologisk bomull, av resirkulerte materialer eller naturlige fiber sånn som hamp som han snakket om lin, og han snakket jo også om nestle og bambus og jeg snakker om hestehår

Og de syntetiske materialene som polyester, som frier mikroplast når de vaskes, de må vi prøve å unngå så mye vi kan for de forurenser vannet vårt. Og så må vi bli flinkere til å kjøpe brukt. De unge er...

veldig flinke i forhold til oss som er litt eldre. Nå har vi masse kule vintage-butikker, og vi har apper som både tais, og på Finn får du masse gode brukte ting. Nils Christian hadde omtrent alle klærne sine kjøpt

på Finn, og det er jo kjempebra. Da får de en ny eier og et nytt liv. Og hvis noen av dere skal ut og reise, så må jeg bare si at mitt kjels, et spirituelle paradis på det vi gjorde, er jo Granada i sydspannia, i Andalusia.

Og når du kommer der, en ting er at jordsmann og alt, fjellene og kraften er så sterk, men der er det mange second hand butikker. Og de er så kule, for de har gjort sin flit med å finne for eksempel logo klær, levestar som er originale, så de har et stor rack med gamle leveste t-skjorter fra 80-tallet og oppover, og filer av disse bruktene. Så det kunne vært et tips hvis du skal ut i den verden der.

Men det å lage en litt minimalistisk garderobe, for det går jo også an å begrense, så jeg tenker ikke at man skal hele tiden følge motene, men heller ha en sånn capsule wardrobe-mål.

hvor du har mer av disse tidløse plaggene, du begrenser kanskje fargeskalene dine litt, og henger de opp litt systematisk, at de er i lysere farger, mellomfarger og litt mørkere farger, så får du litt oversikt, så kan det bli en litt ny måte å tenke klær, når du kan redusere tranget til å kjøpe så mye. Helt klart, og så er det jo også mange der ute som er flinke til å sy og reparere ting, og redesigner klærne sine, gjør det,

På Maui har de faktisk nesten i alle butikker en avdeling hvor de har gamle klær som de har tatt inn, og så har de gjort et eller annet med det. Du spurte meg om en skjorte, så sa jeg «Sorry, den er second hand». Da har de tatt av noe, eller fjernet noe, eller lavet et broderi, sånn at det ser litt nytt ut. Så koster det ikke så mye, og det ser jeg som en trend veldig. Så det er gøy. Det var bra du sa, for det har de ikke hatt av. De har stutt om, lette ikke sånn Laura Ashley-skole, som var helt sånn up-topped.

det er jo veldig 80-tall, ikke sant? Men den var kul og gjorde noen snitt og noen sømmer på, så gjorde at den var helt reparert til våre tider. Men vi har snakket en del både med Caroline Heierdal, som er grunderen og eieren av Sea Soap, og Nils-Christian Gilmuden snakker også om dette med å vaske

Og der lærer jeg stadig mer. Du vil jo at klærne dine skal lukte godt, særlig i treningshøye, for det er veldig utelikart å jobbe i treningsbransjen og kjenne på andres svettelukt eller din egen, som skal være litt nøye på å lufte godt. Særlig hvis du kommer hjem med litt vått trening, så lufter du det og ser om det er lukt etterpå før du bare hiver det tilbake.

Når du vasker bruker du gjerne kaldt vann og unngår tørketrommel om du kan. Det forlenger plaggens levetid og sparer energien og miljøet. Det henger opp når du er vinterhjemme i Norge snart. Nå er det ikke så lett, men der vi er går det veldig fint å tørke inn på stativ. Det gjør det. Jeg bruker luktetesten alltid på tøy. Lukter det greit, så er det greit. Lukter det vondt, så går det til vask. Den funker.

Og så går det an å se etter miljømerker. Akkurat som mat er merket med gressforet og økologisk og sånne ting, så finnes det samme sertifiseringer for klær. Du har GOTS, Global Organic Textile Standard. Ellers har du Fairtrade, ellers er det økologisk bærekraftig. Se etter disse tingene også når man handler.

Også er jeg veldig fan, hvis jeg først skal kjøpe noen nøt, så vil jeg kjøpe lokalproduserte klær. Og det er så herlig, særlig i Spania da, for det er mange kunstnere og de får tak i noe materiale, tekstiler og design. Så det er jo også noe å se etter, for de fleste produksjonene skjer jo i utlandet. Og ved å kjøpe lokalt, så vil du jo også redusere karbonutslipp som er knyttet til alle de transportene og sånn.

Så jeg synes det er fint å støtte lokale håndverkere og styr og strikke her du er. Ja, det er jeg helt enig i. Og så må vi bare til slutt alle sammen drop fast fashion. Det er ikke bærekraftig. Gjenbruk, absolutt, kom igjen. Du trenger ikke nye plagg på nye bilder hver eneste dag. Bytt om bærekraften.

dropp det, rett og slett. Ja, jeg tror bare med alle de viktige stemmene vi har på denne podcasten og dette, og du og meg, vi leser mye bøker og lærer fra hver eneste gjest. Jeg vil bare virkelig fra hjertet tas takke Nils Christian Gjelmyten og Fugtsforlag.

for de har fått så mye ny kunnskap. Vi snakket med Zach Bush tidligere i år, og vi har hatt Johan Ruud på podden, vi har Camilla Kjeldrup, vi har Karoline Heierdalder. Det er så mange gode stemmer som kan hjelpe oss til å øke bevisstheten både på klesproduksjon, miljøpåvirkninger, og det gjør det lettere å ta gode valg. Så du som hører på, vær så snill. Del din kunnskap med andre.

Print ut noen sider for denne boken, gå og kjøp boken eller leien på biblioteket, eller det heter vel kanskje låne på biblioteket, eller eier du den, så lån den til en venn, og prøv å engasjere barna også, slik at de deltar i denne diskusjonen, så vi blir mer bevisste. Det vil vi si. Ja, og jeg er optimistisk, Monika. Dette kommer til å gå bra. Som du sier, når du nevner opp alle som er engasjerte, vi begynner å bli en stor gjeng, så dette går bra.

Herlig. Takk for at dere fulgte oss, og sjekk ut Nils-Christian Gilmyden. Ha en herlig uke, og happy biohacking!

Julen er bedre med Meny, og denne uken får du blant annet 30% rabatt på et stort utvalg norske rotgrønnsaker, 40% rabatt på 200-250 gram Evergood kaffe, Menys egne ferdigretter til 69,90 per pakke, og 30% rabatt på et stort utvalg Toro bakkemikser, både butikk og levert hjem. Meny. Spiser du bedre, lever du bedre.

Du, jeg trenger en strømavtale. Bare noe enkelt. Fortum. Så har jeg jo lyst til å følge med på forbruket mitt. Fortum. Hvem er strømleverandøren dina? Fortum. Enkelt, trygt og oversiktlig. Det er ikke rart at fortum er den mest valgte i Norden. Hei dere, velkommen til oss. Vi er Biohacking Girls, din podcast for optimal helse. Vi er to jenter bak rattet. Dette er Molika.

25.200 s

00:00:00

Og dette er allette. Vi er biohacking-kollegaer og legger sammen våre erfaringer og kunnskap for å inspirere deg til å ta fatt på biohacking for å optimalisere helsen din.

10.320 s

00:00:25

Vi følger med og setter forstørrelsesglass på trender og siste forskning og snakker med verdens toppe eksperter innen trening, life coaching, helse og biohacking. Er du klar for å starte med konkrete hacks, lytte til din egen kropp og ta fatt på din helsemessige reise sammen med oss? Vi ønsker naturlig tilnærming til helsen vår og vi snakker til både menn og kvinner.

22.700 s

00:00:36

Du kan gjerne gi tilbakemeldinger til oss under podcasten her, og slå gjerne til med en god stjerne. Du finner oss også på Instagram og Facebook. Er du klar? Velkommen! Alle har hørt den seyingen «Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær». Dette med været kan jo absolutt diskuteres, men det finnes helt klart dårlig klær. Så

30.200 s

00:00:59

Særlig nå i våre dager. Det har aldri eksistert dårligere klær enn nå. Og vi har jo alt for mye klær, og det anslås at folk i Norge har opp mot 400 plagg, hver og en av oss. Kvinner mer enn menn. Og vi bruker det vi har alt for lite, og det ligger kanskje lengst bak i skapet.

21.220 s

00:01:29

så du ser ikke alltid det du har, så det å ha oversikt er kanskje også en av grunnene til at vi kjøper for mye, og det krastes mye, og det produseres klær over en lav sko. Og paradoksalt så hører vi stadig utsendelser om «jeg har ingenting å ha på meg, og jeg kan gå i samme felle». Selv kan du også ta det etter.

17.040 s

00:01:50

Jeg får helt vondt bare jeg tenker på det. Jeg blir kvalm av de 400 plaggene og den setningen. Jeg har ingenting å ha på meg. Det er jo helt håpløst. Og det er jo derfor vi låner hverandre. Det er jo så herlig å kunne låne hverandre. Jeg har så utrolig sans for å låne kjoler til hverandre.

14.600 s

00:02:07

Ja, det er det beste som fint. Og globalt så anslår man jo at det kastes et lastebilass med klær hvert eneste sekund. Bare hør og fordøy litt på den der. I Norge kaster hver og en av oss 23 kilo med klær. Ops, Monika?

19.700 s

00:02:21

Du digger jo second hand markets. Hva er det som driver deg dit? Ja, det kan du si. En gang vi hadde legetorkel Færø, jeg tror det var første gang han var gjest, og vi snakket litt om kamerakuren, den første boken han ga ut før den superpopulære pulskuren.

17.140 s

00:02:41

så sa han at dette å finne et bilde og være på jakt etter noe, å finne et motiv, det er noe som trigger det parasympatiske næringssystemet. Og jeg tror kanskje at jeg føler litt sånn når jeg går på second hand markets, som jeg gjør nesten andre søndag i alle fall, og jeg kjøper ikke nødvendigvis noe, men jeg tror det trigger en ro. For jeg går og ser etter ting som har levd i andre hjem, eller klær som har blitt brukt av andre personer, og mange ganger så finner jeg noe helt genialt. Jeg har funnet et lite koselig bo,

28.600 s

00:02:59

og noen lysestaker som jeg trengte da, og så kostet de 5 euro og de skulle likevel bare krastes så det gir meg en tilfredsstillelse skjønner du hva jeg mener når jeg sier parasympatisk at du får ro? Jeg skjønner det så godt, og det er også det å kjøpe noe som er personlig det som har tilhørt noen andre du får liksom en hel historie med deg

20.480 s

00:03:28

Og nå er jo vi voksne damer, og det virker jo litt sånn dumt kanskje, og litt flaut å gå og spørre om å låne andres klær når man er godt voksne. For når man var ung, så gjorde man jo det hele tiden. Men heldigvis, Monika, så har jeg deg, som jeg kan låne. Og det er en trend vi bare må fortsette med. Og jeg husker faktisk,

21.040 s

00:03:48

Når vi var yngre så hadde vi sånne fester hvor alle tok med seg de klærne de ikke ville ha, og vi byttet. Så det holdt vi på med da også, men det var ikke på grunn av miljøverden på den tiden, det var mer fordi vi ønsket oss nye ting.

13.320 s

00:04:10

Så ja, det går an. Men jeg er også veldig glad i naturlige stoffer, og det handler for det første om at jeg har vokst opp med å lage plantefarger, og vi brukte indigo, og vi brukte naturlige fibre når vi lagt det sånne små billigvever og støtte hos mormor. Og min mor var veldig sensitiv til syntetiske klær.

18.920 s

00:04:23

så hun brukte bare de naturlige fabrikatene, så jeg har blitt litt inspirert av det hjemme også, at jeg har egentlig lyst til å ha det som er naturlig, jeg har ikke lyst til å ha masse plass på kroppen, men jeg synes det er penere også, det må jeg si. Jeg er helt enig, men akkurat når det kommer til trening, der sliter jeg skikkelig med, jeg synes det å trene i sånne bomullsbukser som bare blir større og større når du har svettet, det er

21.260 s

00:04:42

er jo ikke behagelig. Det kommer nok, nå har jo du møtt noen som laver noe bra nå, så må vi prøve å bare finne mer av det. Ja, for det er ganske kjipt, og vi trener hver dag, og det jeg merker da, at du ligger jo kanskje på litt andres svette på matter og sånn, så du må jo være både hygienisk og få luftet disse klærne, men du trenger ikke vaske dem helt, så man må

23.060 s

00:05:04

Jobbe litt med den biten der, det er en utfordring for oss. Og hvordan klærne er produsert, det påvirker livet vårt, det påvirker miljøet vårt, det påvirker alt livet i havet, det påvirker dyrene våre og hele naturen rundt oss. Dette er en lang reise. Når klærne kommer til oss, og vi har kjøpt et plagg, er det lett å bare tenke, ja, ja, dette ser jo kjempebra ut, og det sitter fint på kroppen min, men det er ikke.

24.600 s

00:05:27

veldig mye som har skjedd før vi har det på kroppen, i forhold til hvordan det er farvet og alle tilsetningsnåler som er så lett å glemme. Og det er jo det vi skal snakke om i dag. Og online-shopping har jo aldri vært lettere nå enn etter covid. Samtidig så kan det hende at det har begynt å endre seg litt, det håper vi i alle fall. Det blir produsert 18 billioner plagg årlig.

20.040 s

00:05:51

Mye av dette ender opp i store søppelfjell, rett og slett. Så det er mange perspektiver her å tenke på, både at det er lett tilgjengelig, masse produksjon og at mye blir kastet. I dag har vi besøk av forfatter bak boken «Drepende kledelig – sannheten om klærne dine» Nils Christian Gelmeiden. I boken har han et kritisk titt på tekstilindustrien og hvordan dette påvirker mennesker, helsen og miljøet vårt.

28.000 s

00:06:11

Han deler skjulte sannheter bak klærne vi bruker hver eneste dag. Han snakker om miljøfarlige kjemikalier, og han snakker om arbeidsforholdene i produksjonen, ikke minst.

11.760 s

00:06:40

Nevnt i episoden

Tekstilindustrien

Industrien kritiseres for overproduksjon, miljøskadelige kjemikalier, og dårlige arbeidsforhold. Dette diskuteres som en hovedårsak til problemet.

Mikroplast

Mikroplast fra syntetiske klær forurenser havene og kan skade økosystemet. Dette er et sentralt tema i diskusjonen.

Second hand-markeder

Et alternativ til fast fashion, fremmer gjenbruk og kan ha en beroligende effekt. Et positivt aspekt av diskusjonen.

Fast fashion

Kritisk sett på som en trend som bidrar til overforbruk, miljøforurensning, og dårlige arbeidsforhold. Et negativt aspekt i diskusjonen.

Naturlige stoffer

Bomull, hamp, lin, og andre naturlige stoffer presenteres som mer bærekraftige alternativer. Et positivt aspekt av diskusjonen.

Barnearbeid

Brukes i tekstilindustrien, utgjør en etisk utfordring. Et negativt aspekt av diskusjonen.

Tvangsarbeid

Brukes i tekstilindustrien, utgjør en etisk utfordring. Et negativt aspekt av diskusjonen.

Kjemikalier i klær

Fargestoffer, formaldehyd, og andre kjemikalier i klær kan skade helsen og miljøet. Et negativt aspekt av diskusjonen.

Gjenbruk

Fremmes som en løsning for å redusere overforbruk og miljøpåvirkning. Et positivt aspekt av diskusjonen.

Reparering av klær

Fremmes som en løsning for å forlenge levetiden til klær og redusere avfall. Et positivt aspekt av diskusjonen.

Økologisk bomull

Presenteres som et mer bærekraftig alternativ til konvensjonell bomull. Et positivt aspekt av diskusjonen.

Hamp

Presenteres som et bærekraftig og allsidig materiale for klær. Et positivt aspekt av diskusjonen.

Neste

Presenteres som et bærekraftig plantebasert materiale for klær. Et positivt aspekt av diskusjonen.

Kunstig edderkoppsilke

Presenteres som et innovativt og bærekraftig materiale for klær. Et positivt aspekt av diskusjonen.

Sara Bellos

En kvinne som jobber med å produsere naturlig indigo. Et positivt eksempel i diskusjonen.

Oslo Skin Lab

Sponsor av podcasten. Selger kollagentilskudd for hudpleie. Sponsor av episoden.

Dyslution

Produsent av kollagentilskudd, nevnt som sponsor. Sponsor av episoden.

Ryobi

Nevnt i en reklame for et borre- og bitsett. Sponsor av episoden.

Ekstra

Nevnt i en reklame for billige varer. Sponsor av episoden.

Meny

Nevnt i en reklame for matvarer. Sponsor av episoden.

Levi's

Et klesmerke som nevnes i diskusjonen om kvalitet og bærekraft. Nevnt i diskusjonen.

Stella McCartney

Et klesmerke som nevnes i diskusjonen om kunstig edderkoppsilke. Nevnt i diskusjonen.

Devold

Et norsk klesmerke som nevnes i diskusjonen om kvalitet og bærekraft. Nevnt i diskusjonen.

Finn.no

En nettside for kjøp og salg av brukte varer, nevnt som kilde til klær.

Fretex

En organisasjon som samler inn og videreselger brukte klær. Nevnt i diskusjonen.

Thais

En app for kjøp og salg av brukte klær. Nevnt i diskusjonen.

Granada, Spania

Nevnt som et sted med mange gode second hand-butikker.

Nils Christian Geelmuyden

Forfatter av boken "Drepende kledelig", hovedgjest i episoden.

Molika

En av vertene for Biohacking Girls podcast.

Alette

En av vertene for Biohacking Girls podcast.

Deltakere

Host

Molika

Host

Alette

Guest

Nils Christian Geelmuyden

Sponsorer

Oslo Skin Lab

Dyslution

Ryobi

Ekstra

Meny

Lignende

Laster