262. Fra Vegetar til kjøttspiser - hva skjer når du bytter kosthold med lege Kristin Evensen Friis
I denne episoden av Biohacking Girls intervjuer programlederne lege Kristin Evensen Friis. Friis diskuterer sin personlige helsereise, fra vegetarianer med ulike helseproblemer til et kosthold med mer kjøtt. Hun forklarer hvordan kostholdsendringene påvirket hennes helse, inkludert hoftedysplasi, og fremhever viktigheten av næringsrik mat og aminosyrer.
00:04
Biohacking Girls-podcasten utforsker helse, kosthold og livsstil, og deler innsikt for å finne balanse og velvære.
13:25
Talen beskriver de følelsesmessige og fysiske utfordringene ved å håndtere kroniske smerter og følelsen av sosial isolasjon som mor.
20:01
En person deler sin reise med kostholdsendringer for å forbedre helse og rehabilitering, særlig fokusert på protein og blodsukkerstabilitet.
32:44
Kostholdet har endret seg under graviditeten, med fokus på næring og kollagentilskudd for bedre helse og hud.
36:31
Gravide unngår vegetabilske oljer og fokuserer på hjemmelaget, næringsrik mat for bedre helse.
Transkript
Nevnt i episoden
Kristin Evensen Friis
Lege, intervjuobjekt, deler sin personlige erfaring med kosthold og helse.
Vegetarisk kosthold
Friis' tidligere kosthold, forbundet med helseproblemer.
Kjøttbasert kosthold
Friis' nåværende kosthold, forbedret hennes helse.
Hoftedysplasi
En medisinsk tilstand Friis opplevde, forbedret gjennom kostholdsendringer.
Aminosyrer
Viktige næringsstoffer, diskutert i sammenheng med muskelproteinsyntese.
Regenerativt landbruk
En type landbruk Friis støtter, for bærekraftig matproduksjon.
Biohacking Girls
Podcastens navn.
Skinome Retinal Concentrate
Et hudpleieprodukt sponset i episoden.
Oslo Skin Lab The Solution
Et kollagentilskudd sponset i episoden.
Gyldendal forlag
Forlaget som ga ut Biohacking-boken nevnt i episoden.
Kristiansand
By i Norge hvor Friis tok sin turnus.
Danmark
Land hvor Friis bor og tok sin legeutdannelse.
Rekoringen
Et norsk system for lokal matanskaffelse.
Instagram
Sosial medieplattform hvor Friis deler sine kostholdsråd.
Deltakere
host
Programledere
guest
Kristin Evensen Friis
Sponsorer
Skinome Retinal Concentrate
Oslo Skin Lab The Solution
Poeng
Det å følge en matplan er ikke alltid like lett.
Mange ulike kostholdsråd kan føre til forvirring.
Vi lander alltid på en god, normal, næringstett mat som er så lite bearbeidet som mulig.
Et sunt og balansert kosthold er viktig.
Alt det nye er ikke alltid det beste.
Tradisjonelle matvarer kan være et godt utgangspunkt.
Kroppen trenger ikke protein, den trenger ni aminosyrer.
Viktig å fokusere på aminosyreprofilen i maten.
Mange av de plager jeg har hatt hele livet løste seg med de kostendringene jeg gjorde.
Kosthold kan ha en betydelig innvirkning på helsen.
Det er en vesentlig forskjell mellom animalsk protein og protein fra planteskilder.
Animalske proteinkilder inneholder ofte en bedre aminosyreprofil.
Jeg tror jo for eksempel det med hofte, du sier en ting som kanskje blir litt, og kanskje glemt da.
Hoftedysplasi er en mulig diagnose ved hoftesmerter, men ofte oversett.
Du er nødt til å stole på egen kropp, og aldri akseptere at du på en måte blir værende i en tilstand hvor du fungerer suboptimalt uten å helt vite hvorfor.
Lytt til kroppen din og søk hjelp hvis du har vedvarende helseproblemer.
Man blir født metabolisk fleksibel.
Kroppen er naturlig tilpasningsdyktig til ulike energikilder.
Problemet er at veldig mange mister den evnen, og tidligere og tidligere og flere og flere mister den evnen til å bruke også fett som drivstoff.
Å spise for mye karbohydrater kan føre til insulinresistens og metabolsk ufleksibilitet.
Mat som kommer i den formen fra naturen, er ofte bedre enn den som blir prosessert på en fabrikk.
Uprosessert mat er generelt sunnere enn bearbeidet mat.
Det er en veldig dårlig idé å utelukke kjøtt, egg, fet fisk og lever.
Disse matvarene er viktige kilder til essensielle næringsstoffer.
Påstander
Et vegetarisk kosthold kan føre til mangler på essensielle aminosyrer.
Animalske proteinkilder inneholder ofte en mer komplett aminosyreprofil enn plantebaserte kilder.
Mange helseplager kan lindres eller løses ved å endre kosthold.
Kosthold kan ha en betydelig innvirkning på helsen, men det er viktig å huske at individuelle behov varierer.
Hoftedysplasi kan være en årsak til hoftesmerter, men diagnosen blir ofte oversett.
Viktig å søke legehjelp ved vedvarende hoftesmerter.
For mye karbohydratinntak kan føre til insulinresistens.
Insulinresistens kan være årsak til en rekke helseproblemer.
Animalsk mat er mer metabolsk stabilt enn mange plantebaserte matvarer.
Animalsk mat kan bidra til bedre blodsukkerkontroll.
De fleste vitaminer kommer i forskjellige former, og den formen kroppen trenger kommer ofte fra animalske kilder.
Biotilgjengelighet av vitaminer er viktig.
Å fjerne rødt kjøtt fra skoler og barnehager kan ha negative konsekvenser for barns helse.
Det er viktig å sikre at barn får i seg nok næringsstoffer, inkludert jern og B-vitaminer.
Det er viktig å prioritere næringsrik mat fremfor å fokusere på å kutte kalorier.
Kvalitet på mat er viktigere enn kvantitet.
Lignende
Laster
They're waking up with the sunrise glow Bulletproof coffee
Velkommen til Biohacking Girls podcast, der vitenskap møter livsstil, og der vi tar kontroll over vår egen helse. Vi dykker ned i teknologi, ernæring, trening og mentale heks for å styrke kroppen sin. Det handler om å bruke naturens prinsipper for å finne balanse, energi og glede. Vi tester, utforsker og lever som vi lærer, alt for å bli en god kvinne.
for å inspirere deg til å finne din vei til et balansert og godt liv. For det alle kan få dette til, og sammen kan vi gjøre kunnskap til praksis og skape varig forandring. Er du klar for å ta steg inn i fremtiden? La oss hekke livet sammen.
Det å følge en matplan er ikke alltid like lett. Man blir forvirret fordi det er så mange der ute som selger et håp om bedre helse hvis man bare gjør sånn eller sånn.
Vi er både bidragsytere til det, for vi har denne podcasten, og vi er også offre for det, fordi vi kan bli fascinert av nye trender. Men uansett lander vi alltid på en god, normal, med næringstett mat som er så lite bearbeidet som mulig. Og så er det kanskje greit å ta med seg dette med å tenke på inflammasjoner og blodsukkeret.
Når du lytter på podcasten og får masse god råd, og blir kanskje like forvirret etter å ha hørt om, så tenk i alle fall på det at vi er unike alle sammen og har forskjellige utgangspunkt for å bedre forskjellige aspekter med helsen vår.
Ja, det har du helt rett i, og det er et godt poeng å få frem, fordi det er noe av det vi skal snakke om i podcasten i dag, er jo dette hvor forvirret vi er når det kommer til hva vi skal spise og ikke. Vi hører en ting fra den ene og en ting fra den andre, og så må vi tilbake til den rene gode maten som våre besteforeldre spiste. Den er et godt utgangspunkt å tenke at alt det nye ikke alltid er det beste.
I dag kommer med oss en lege, og hun har selv kjent på grunnene sine til å ville kaste seg på den ene matbølgen etter den andre. Hun var innom som vegetarianer i mange år, fordi hun hadde en del utfordringer med kognisjon og litt psykiske plager. Hun var trøtt, hun hadde problemer med fertilitet, og hun hadde smerter, så store smerter, som legene kunne finne årsaker til, men som aldri tok bort grunnen til det.
Hun har testet litt i forhold til sitt eget kostholdsbilde, som har endret seg ganske radikalt fra det vegetariske til nesten kranivåret.
Helt klart. Hun heter Kristin Evensen Friis. Hun er norsk, men hun er bosatt i Danmark. Hun tok sin legeutdannelse i Danmark og fant seg selvfølgelig en danske da. Hun tok den jobbetiden sin, den fikk hun med seg mannen sin hjem til Kristiansand, men så ble det Danmark på de. Hun er veldig opptatt av Kostol gjennom sin egen helsereise, og hun
er veldig opptatt av regenerativt landbruk. I dag skal vi snakke om dette med henne. Kjære Kristin, dette har vi gledet oss til. Vi har prøvd flere ganger å få det til, og endelig sitter vi her alle tre. Tusen takk for at du kommer som gjest i podcasten vår.
Tusen takk for invitasjonen. Jeg har jo fulgt deg i lang tid nå. Det har vært en av de som jeg har hørt på, jeg skal si gjent over, når dere har noen emner som er spennende. Dere har utrolig mange kule gjester også, så kjempekoselig å bli invitert.
Så herlig. Men du er norsk, du har Kristiansands dialekt, og du bor i Danmark. Kan du fortelle litt om det? Jo. Jeg er jo flyttet oppvokst til Kristiansand, og så flyttet jeg til Danmark i 2012. Det begynner å bli noen år siden nå. Og det var for å studere medisin, eller for å bli lege.
Og etter det så tok jeg faktisk min turnus, eller det som er sånn basis, eller klinisk basutdannelse kalles det her, men det er altså noe alle leger skal gjennom for å kunne bli leger. Det tok jeg i Kristiansand også faktisk, så da var jeg halvandre år der, og jobbet som lege. Og så har jeg gifte meg med en frasjøpnavn, som...
Som gjør at vi endte med å flytte tilbake til Anderskjøpnavn. Og så fikk jeg en datter for fire år siden, og hun er jo dansk, hun snakker jo dansk. Så hvis man ikke helt vet hvor man skal bo, så ender man ofte bare med å bli der man blir. Og så går årene, og så plutselig er man blitt litt dansk da.
Jeg har jo hørt deg prate, og du prater jo kavdansk. Imponerende. Men du endte opp i Danmark. Vi må også høre litt om din sykdomshistorie. Vi vet jo at det har, heter det vel, hoftedysplasi. Hvordan oppdaget du det?
Ja, altså sånn det var vel fire det er jo veldig forbundet til det vi skal snakke om i dag, altså litt om kost, livsstil hvordan de her ting henger sammen med helse, men det er vel noe jeg egentlig alltid har vært interessert i jeg ble jo vegetarianer som 14-åring og på det tidspunktet var det ganske relativt ikke så mainstream som det kanskje er nå men
Og så har jeg egentlig alltid vært litt opptatt av det med kost, men for fire år siden, som du sier, så skjedde det nå to ting egentlig, som gjorde at interessen for kost og min nysgjerrighet omkring kost fikk noen nye dimensjoner. Og det ene var at jeg ble mor, og det andre var det at jeg selv ble veldig syk da.
Det med hoftedysplasien, det kom egentlig, når jeg tenker tilbake, så hadde jeg en del smerter i hofta, i lysken, etter trening. Da snakker vi ganske hard trening. Jeg har tidligere løpt på maraton, trent masse crossfit, trent opp til masse forskjellige løp.
Og da hadde jeg ofte veldig vondt i luskområdet etter noen av de her løpene. Men da fikk jeg vite, og trodde selv det bare var snakk om noe alminnelig belastningsskade. Jeg tenkte ikke så mye mer over det. Men så ble jeg gravid, og i siste delen av graviditeten der, så merket jeg også en del smerter når jeg sto og gikk ut.
Jeg fikk også vite at det bare var alminnelig belastning eller en slags bekkenløsning. Det er veldig alminnelig å ha det sånn. Det trodde jeg også det var. Etter fødselen vedvart de her smertene.
og de ble egentlig bare verre. Og da hørte jeg jo igjen det der med at det er helt normalt, og det er en del hormoner under graviditeten, også under amning, som gjør at ligamentene er litt mer ustabile. Og det gir jo god mening, for du skal på en måte gjennomgå en fødsel, så det at hofta blir litt mer løsnet opp, det gir god mening. Men som sagt, problemet mitt var jo at det aldri ble bedre, eller at det aldri gikk den
riktig vei i de rehabiliteringsøvelsene jeg fikk. Og det var jo gjennom fysioterapeutforløp, osteopatforløp, kiropraktorforløp. Jeg prøvde egentlig alt, og etter et halvt år så måtte vi jo bare innse at det gikk feil vei, og ble mer og mer egentlig invalidet. Vanskelig med å stå og gå på grunn av smerter.
Og da begynte jeg å bli litt redd. Jeg var veldig aktiv, og begynte å miste mer av min fysikk. Jeg kunne ikke gå ture med barnevogne, eller stå opp og skifte bleie på datteren min. Jeg trengte veldig mye hjelp.
Og da begynte jeg å oppsøke litt, det er jo det som er fordelen med å være lege, man kan spørre litt andre leger som kanskje kjenner noen leger som kan kanskje få en litt sikker opinion på hva det her dreier seg om da.
Det var veldig heldig å komme i kontakt med en god ortoped, en knokkelege som skikker på det med hvordan knokkler sitter og eventuelt operasjon. Hva er noe ortopedisk? For jeg merket jo selv at det var noe mekanisk. Jeg fikk jo vite fra mange leger at det var psykisk og stress. Jeg var også reumatolog.
De trodde også det var snakk om depresjon, fikk vite veldig mange ting, hva det kunne være. Men for meg var det helt tydelig at dette var noe mekanisk, for det gjorde vondt når jeg reiste meg, og smerten gikk vekk når jeg satt meg ned. Jeg faller i lang tid. Så denne ortopeden var jo ganske sikker på at det var snakk om en hoft- og dusjplassi,
Og det var veldig alminnelig, fordi jeg har vært veldig aktiv før graviditeten, og det har på en måte stabiliteten i bekkene mitt, eller musklerne, vært med å holde hoftene på plass. Så hofter du spør si, det er jo egentlig, bare for å si veldig kort hva det er, det er jo det at selve...
leddskåla ikke sitter helt den skal i forhold til hvor knokkelen sitter da så man, du kan si at hofteskåla sitter feil, at man hele tiden da belaster feil og man får på en måte mer og mer smerter fordi at du hele tiden feil belaster da
Og det var jo en ting jeg tenkte, det ga god mening at det kunne være hoftedødsplass i, men så er det jo på en måte fra du får den ideen til at du får en henvisning inn i det system som skal hjelpe deg, så gikk det jo nesten et halvt år.
Så det var det halve året som var veldig tøft, for vi visste ikke at det var hoftedysplasi. Vi måtte på en måte inn til en spesialist, til en hofteskirurg på Rikshospitalet for å få det diagnostisert. Den ventetiden var på flere måneder, i en periode hvor jeg ikke kunne gå eller stå.
Og da var det jo ikke noe annet å gjøre enn å bare litt akseptere det. Som var veldig vanskelig for både meg og familien min. Min mann er også lege, så han er jo veldig løsningsorientert på at vi skal gjøre alt annet mens vi venter. Kan vi prøve noen nye medisiner? Jeg prøvde jo alt av forskjellige smertestillende medisiner.
Jeg prøvde innsprutninger i hoftledderen for å lindre smerten, og ingenting virket helt. Så det var også et punkt hvor vi måtte bare akseptere at vi måtte vente i den køen for å komme inn til en som kunne stille denne diagnosen, eller eventuelt avkrefte denne diagnosen. Gikk du på smertestillende hele denne perioden?
Nei, jeg gikk på noen som relativt milde, men jeg var jo aldri helt villig til å gå på noen så sterke medisiner som gjorde at jeg ikke kunne være til sykehus til stede eller amme. David, er det andre ting, for operasjonen er kanskje siste utvei, var det andre ting du tenkte kunne prøvd, for eksempel stamcellbehandling eller apetider? Stod du inn på alt som fantes?
Ikke på det tidspunktet, nei. Men når jeg endelig kom inn til denne hoftesjurgen, så ble jeg jo diagnostisert og faktisk subakutt operert, for da kunne jeg ikke gå uten støtte. Jeg kunne ikke dusje uten hjelp. Det var stoler med hjul på i hele leiligheten, puter i hele leiligheten.
og så da gikk det veldig kjapt men det var jo i etterforløpet av operasjonen hvor jeg begynte på en måte å utforske litt for man tror ofte at operasjonen så er på en måte smerteløst så er alt løst men det var jo ofte der man ble utfordret på det med å holde smerten ut for det tar lang tid å komme seg ut, det var gjennom to operasjoner ja
Hvordan er det å leve så lenge med store smerter? Hva gjør det med syken din? Det tøffeste, eller det jeg ble veldig utfordret psykisk, var etter første operasjon. På den ene siden skal man gå flere måneder på krykker, før man kan ta den andre. Man må belaste på ett bein når man går på krykker.
og det var en periode med ekstreme smerter og igjen jeg var ikke jeg var jo villig til å ta smertestillende, det var ikke det men det er jo også viktig å huske at dette kommer med noen ganske sterke bivirkninger og datteren min på det tidspunktet under første operasjonen var 12 måneder og det er jo klart at den prisen du skulle betale da når du kanskje ble smertedekket
var jo å ligge i en seng inne på et rom og være helt sløv og vekt og ikke kunne være til stede hverken fysisk eller psykisk og det gjør jo både som hvis du hadde vært alene voksen kjempetøft
for det som vi skal snakke om det ikke kommer seg ut for eksempel det er jo kjempe stor belastning det å være så sosialt isolert som jeg var i flere år egentlig var kjempe stor belastning men ingenting var verre enn den følelsen å ikke kunne være en mor en god mor som jeg har følt i det øyeblikket
Genome har lansert Retinal Concentrate, en helt ny type A-vitamin-produkt som tar hudpleie til neste nivå. Retinal er ti ganger mer effektivt enn retinol, men uten økt risiko for irritasjon. Perfekt for deg som vil biohacke huden uten kompromisser.
For vi har prøvd mange retinolprodukter, men aldri greid å gjennomføre på grunn av denne flassingen i ansiktet. Men nå er det løst. Ingen flassing i ansiktet med retinal fra Skinome. Dessuten inneholder den flere av de mest vitenskapelige beviste ingrediensene mot aldringstegn. Nemlig C-vitamin, niacinamid og probiotika.
Og en ting til er unikt. Ingrediensene aktiveres først i hånden rett før påføringen, noe som sikrer at du alltid får en fersk og potent dose. I tillegg er produktet vannfritt og skal oppbevares selv i noe som bevarer de aktive ingrediensene og gir maksimal effekt.
Vi er allerede godt i gang med å teste denne, og vi gleder oss til å dele våre erfaringer med dere. Hvis du vil prøve selv, så kan du bruke vår unike rabattkode biohackinggirls20, og den gjelder i hele mars. Kanskje spole litt tilbake, kunne noe vært gjort annerledes? Og hvilke syn har du fått i forhold til legeholden din når du møtte pasienter og hadde endret legeholdet?
din empati da, eller din forståelse for pasientene i forhold til at man ikke bare skal skylle på amming eller depresjoner. Det jeg var redd for i den perioden, i hvert fall før jeg fikk diagnosen, var at dette her ikke var en diagnosje.
Fordi jeg vet, og alle andre leger vet, de type pasienter som har masse plager, uten at man kan finne noe helt konkret grunn til de plagene. Så forstår dere hva jeg mener. Med at du har vondt i magen, du føler deg trøtt og uopplagt hele tiden, mens alle blodprøverne er fine, eller du kan ikke se noe på noe type bildediagnostikk, eller bioskemiel, noen ting. Og da blir du litt satt i en boks,
tror jeg, ikke alle leger gjør det, men noen gjør det, som en som kanskje er litt, jeg skal ikke si hysterisk, men umfintlig, at det handler om noe annet, og at du ofte blir liksom satt i en boks da, som en pasient som er litt urimelig kanskje, veldig følsom, og det er klart å bli satt i en sånn boks, når jeg merker så godt på min kropp at det var noe galt, det var jo veldig, veldig vondt.
I mitt tilfelle var det jo sånn at det endte med å være noe konkret som du kunne se på et røntgenbilde. Så det var på en eller annen måte en stor lettelse, for da hadde jeg en god unnskyldning til å ha så vondt. Men det er klart at hvis man er en pasient som har mange av de her smerterne, og har problemer som ikke er så lett å påvise på et røntgenapparat, så skjønner jeg at det er utrolig sårbart.
Men det er jo mange som sliter med hofte smerter, enten på grunn av overtrening eller graviditeter. Så har du noen råd å gi? Åh, altså jeg tror jo for eksempel det med hofte, du sier en ting som kanskje blir litt, og kanskje glemt da. Så jeg var jo selv utdannet lege, jeg hadde jo ikke hørt så mye om det en gang. Så da kan jeg forestille meg at det er andre som
som kanskje ikke tenker på at det er en mulig diagnose. Men generelt, hvis man har smerter, så er det jo liksom det jeg vil...
skal si, kommunisere videre, er jo det at du er nødt til å stå litt fast da. Du er nødt til å stole på egen kropp, og du vil ha masse stemmer rundt deg som vil sette tvil om at ja, er det her bare når du er, altså er det her når du bare om at du er litt stresset, er du bare litt psykisk røpelig, eller, og der er det veldig viktig å stå fast og stole på seg selv da, og aldri akseptere at du på en måte blir værende i en tilstand hvor du fungerer suboptimalt uten å helt vite hvorfor da.
Men dette med hoftedysplasi, er det noe du ble født med, eller er det noe man utvikler? Nei, det er noe man blir født med. Men igjen, jeg tror jeg bare har vært veldig heldig med å ha en del muskulatur rundt som har støttet det opp.
men etter graviditeten blir det så ettergivelig og det å kunne trene det på plass igjen med stabilitetstrening som var jo det jeg begynte med med fysioterapeut, kiropraktor det vil være ekstremt vanskelig når du hadde det i den grad jeg hadde men for noen så er det nok og for noen får den diagnosen tidligere enn det jeg gjør og så kan det gjennom gode øvelser og styrketrening eller stabilitetstrening klare å holde
den diagnosen i sjak da uten å få de symptomer som jeg hadde Hvordan kan vi bruke mat i den helende prosessen og ja, som medisin i dag tenker du? Åh, det er et veldig godt spørsmål altså min kostreise begynte jo litt med etteroperasjonen som jeg sa en veldig tøff tid hvor jeg syntes det egentlig bare gikk veldig sent men
Var veldig ivrig til å få gangbar gangfunksjon tilbake. Og hadde det utrolig dårlig også psykisk. Og da hadde jeg gjort alt det jeg skulle, alt det jeg fikk beskjed om. Med de fysioterapiøvelser, tatt medisinerne jeg skulle og så videre. Men for meg kom det til et punkt hvor jeg rett og slett var nødt til å gjøre noe mer. Fokusere på, er det noe hvis jeg bare kan skru på ett eller to prosent?
som gjør at dette går kjappere så var jeg nødt til å gjøre det både mest av hensyn til de rundt meg da
Og det var sånn jeg begynte å sette meg inn i. Inngangen var jo litt det med muskelproteinsyntese, hvordan protein fungerer, hva er et protein, hvordan kan man på en måte optimere muskelgjenoppbygging. Jeg hadde kanskje på det tidspunktet hatt to og et halvt år med muskelprotein,
Hva skal man kalle det? Katabolskrise. Mister masse, masse muskler. Og hvordan kunne jeg på en måte skru det opp til å maksimere på det anaboliske igjen da? Så det var protein var noe jeg begynte å interessere meg veldig mye for. Og samtidig stabil blodsukker. For det kan jo få syken. Og det andre jeg begynte å interessere meg veldig for. Sett meg inn i.
Og det tredje var nok også å se på om jeg fikk litt back to basic for de næringsstoffene jeg skal med det jeg spiser nå. Og da tenker du at kostholdet var en av de veiene du kunne bruke for å øke med proteinmengder og øke muskelmasse? Absolutt. Og hva spiste du da? Ja, men på det tidspunktet var jeg jo vegetarianer.
Og jeg så jo veldig fort at hvis jeg skulle få nok av de aminosyrene som kroppen trenger for å få i gang muskeloppbyggingen, så var det veldig vanskelig på en vegetariet. Det er mulig.
Og egg for eksempel, veldig god som komplette proteinskilder, og når jeg sier komplette proteinskilder, så er det fordi kroppen trenger ikke protein, den trenger egentlig bare ni aminosyrer. Så det er liksom hvor og hvilke fødevarer finnes de aminosyrene, de ni aminosyrene kroppen trenger.
Og jeg supplerte jo litt med proteinpuller for eksempel. Men det gikk så litt imot de andre næringsprinsippene jeg hadde. Og det var jo det at jeg ville spise mest mulig hel mat eller riktig mat. Og jeg tror som et supplement i den fasen jeg var i, så var det en veldig god idé. Så det er ikke noe sånn at jeg er prinsippielt imot at man supplerer med noe. Men igjen, det er et supplement og ikke erstatning.
Så det var liksom sånn jeg begynte å forstå at det er en vesentlig forskjell mellom animalsprotein
og protein fra planteskilder. Altså både i kvalitet og kvantitet, som vi selvfølgelig også skal snakke mer om. Fordi du var da vegetarianer, og det er jo et ganske stort spekter, for noen vegetarianere spiser jo mye egg og fisk og sånne ting, og får i seg mye av det, og noen får jo ikke det. Og så var du veldig ung, og da kommer man jo lett unna med kanskje litt mindre protein. Men tror du at
kostholdet ditt kan ha hatt en innvirkning på at denne hoftedysplasien ble utløst mens du var gravid? Det er vanskelig å si. Men det har jeg tenkt mye på ettertid. Det som var litt interessant med...
For det første så vil jeg bare si at når folk hører de her endringene jeg har gjort, så høres det veldig voldsomt ut. Men det her er jo flere år ofte det går over. Og fra jeg fikk tanken til det var en god idé for å spise mer, altså inkludere kjøttet, som jeg har begynt å spise veldig mye mer av, til jeg faktisk gjorde det, så gikk det jo år eller kanskje... Det er en prosess da. Så det var for å si at...
at det er ja, det var ikke sånn at det gikk fra den ene dagen til den andre det var liksom, inkludere mer og mer for eksempel animalsk helmat og se og merke hva det gjør med helsaen min og så ser man jo at det er en, så fortsetter man ofte litt da, men og tilbake til ditt spørsmål ja
Det som var interessant var at dette var som utgangspunkt i å optimere min rehabilitering, men du så hvilke andre følgevirkninger disse kostendringene fikk.
Og det var jo også en kjempe aha-opplevelse for meg som også jeg tar med meg inn når jeg skal være sammen med pasienter. Og det er jo litt den, mange av de plagene jeg har hatt da. Og på det tidspunktet var jeg jo, jeg var jo akkurat fullt 30. Og så litt tilbake på at liksom bare som ung jente da, har hatt veldig mye helseplager.
Og det er jo alt fra spenningshodepinne, slitt med det nesten hele livet, hadde problemer med fertilitet, psykiske plager, ofte sånn trøtthet, utmattelse, dårlig søvn, opp og ned i vekt. Og du vet, brukte alltid det som...
helt klassiske oppskrifter på å prøve å løse de her tingene. Jeg hadde alle mulige kaloritracking-apps. Jeg tenkte det handlet bare om å få i seg mer frukt og grønt, mer fiber, mer knekkebrød.
og utrolig mye kondisjonstrening for å få det her kaloriregnskapet til å gå i minus de ganger man har lyst til å gå ned i vekt så det er klart det var en aha-opplevelse når man så at mange av de plager man har hatt hele livet i alle fall en veldig stor del av livet som ung jente
For det første så at det ble så normalisert at det er når du kommer til lege med for eksempel vondt i hodet så er det noe alle har nærmest når man kommer med fertilitetsproblemer det begynner jo også dessverre nå å være noe veldig mange har og da var det jo en kjempe stor som sagt aha-opplevelse å se at veldig mange av de her problemene løste seg med de kostendringene jeg gjorde i forbindelse med en helt annen plage da.
Men bare for å gå tilbake til dieten du gikk på da, og du valgte tilfeldigvis vegetarkosten, hva er det da for å løse de problemene som du nettopp har ramset opp? For jeg tror mange kan kjenne seg igjen i det at man prøver å velge å gå i den fellet med å telle kalorier ut og inn sånn som har blitt lært opp til å tenke. Var det årsaken? Altså jeg tror det var litt en idé om å i hvert fall bli sunnere og i hvert fall være slank da. Men det var jo også...
grunnen til at jeg ble vegetarier var jo også på grunn av at jeg trodde det var et moralsk høyverdig valg. Jeg trodde det var det beste for kroppen, for helsa mi. Det er ikke problemer med å finne på en måte skiller som støtter opp under det narrativet. Men jeg ser jo også nå at man kunne, som du sier, under graviditeten hvor jeg også var vegetarier under min første graviditet, og i løpet av
mine år som vegetarier kunne faktisk fått en del bra næringsstoffer gjennom for eksempel egg og sånn problemet mitt var jo det at og problemet med det narrativet som jeg kjøpte var jo det at jeg trodde jo mindre animals jobber og jo er du også for eksempel veganer perioder eller perioder hvor og vi snakker kanskje ett eller to egg i uka altså det er jo det var jo ikke fordi at jeg også på en måte var god til å supplere med det man nå kan som vegetar
for det er jo det du kjøper en hel pakke hvor du tenker at jo mer plantebasert jobber jeg og det kan godt være det er løsninger for noen men det var noen viktige menn da som ikke som jeg ikke var klar over før nå da og det er jo
Det er jo ikke så veldig mange som er hverken veganere eller vegetarianere, men det er jo særlig unge piker som går i denne akkurat... Du forteller jo det narrativet som jeg ser for meg, og det er jo de som også da er i den fertile alderen, så det er jo veldig synd at det ligger der ute. Men så endrer du. Du...
Du går over til en gradvis mer og mer kjøtt, på grunn av dette med aminosyrer og proteinsyntese. Hva var det du da kjente på kroppen din i tillegg til at du kanskje fikk mindre smerter? Hva var de andre helsegevinstene du fikk ut av denne reisen? Det var jo ekstremt mye mer mentalgevinster, som jeg tror er litt vanskelig å...
Når du ser hvor bra du kan ha det mentalt, plutselig er det særlig klarhet. Produktiviteten, kreativiteten, eventuelt å sette seg ned i konsentrasjonen. Dette var endringer vi gjorde over lang tid, og jeg tror det er viktig å huske at animalsk mat ofte er det mest
metabolstabile man kan spise. Så det handler jo ikke kun om at det ofte er veldig næringstett, som er sånn trådsatt, spilt en veldig stor rolle i de symptomlindringene jeg opplevde. Men det er jo også viktig å huske på at mye av denne maten er veldig rik på næringsstoffer, som for eksempel jern, alt fra sink til B-vitaminer. Og det er jo også ting man ikke helt vet da, når man går inn i, når man som ung jente da blir vegetar.
Så det var det mentale, og så var det også litt det mentale i hele familien, egentlig. Og igjen, jeg tror også det handler veldig mye om blodsukkerstabilitet, men det å ikke være trøtt hele tiden, og denne litt mer anspentheten som jeg ofte hadde i kroppen, og man sover bedre hvis man har en mer blodsukkerstabil kost, og
Og det var sånn det mentale delen som jeg syntes var overraskende stor da. Det er jo det ene. Og så er det jo liksom det andre med en dødel. Det var liksom småting da med at man ikke hele tiden var sulten. Og det høres helt merkelig ut, men egentlig følte det som det der når du skal ha lyst til å spise eller ha et eller annet i munnen hver andre time da.
så er det merkelig jeg ikke tidligere har reflektert over at det er litt så er det jo et eller annet man gjør feil da for jeg tror jo ikke man er ment til å spise andre hver time da så bare for å konkretisere dette litt hvordan kunne en frokost se ut for deg i graviditeten med førstemann da og når du begynte å legge om til mer kjøtt spising hvordan kunne du sammenligne de to frokostene? det er to forskjellige verdener et eksempel ja
Altså, frokost var jo veldig, altså, karbohydratbasert. Det kunne være to skiver med brød. Det kunne til og med være to skiver med brød med brunost, da. Så du vil si, altså, karbohydrat med sukker på. Og kanskje en kopp kaffe med noe melk, da. Og ikke noe særlig, altså...
Tok ikke heller noe tilskudd som jeg husker. Det tok nok de der folart, folsyre som ble anbefalt, men ellers ikke noe. Og nå er det jo starter dagen ofte med 4-5 egg. Og starter aller først med et glass salter med noe kreatin.
med vann og noen tilskudd jeg tar også noen D-vitamin og noen omega 3 og så igjen start du kommer veldig langt ut av med å starte jeg mener høye frokost er kanskje det viktigste måltidet hvis man har problemer med disse tingene så er det på en måte det som setter litt hele
sette hele start-utgangspunktet for resten av dagen men igjen, det er en overgang jeg gikk fra å spise for eksempel havregryn med melk eller brosjiver med noe pålegg til å spise litt mer jeg har også spist kresk yoghurt veldig mye ofte har jeg kanskje blandet litt whey protein i det litt kreatin i det og bare det i seg selv var noe helt annet
I forhold til næringstetthet, så er det en periode hvor jeg har veldig dårlig appetitt, også under graviditeten nå, så synes jeg det å spise mye egg om morgenen, jeg har aldri vært fan av å spise veldig mye kjøtt om morgenen heller, ikke sånn veldig appetitt engang. Så det å heller spise litt, for eksempel gresk yoghurt, har vært en løsning for meg. Og som jeg synes er mye bedre enn å spise de typiske...
Nå vet jeg ikke om folk spiser mer rundstykke med ost, men ikke noe særlig næringssatt i hvert fall. Som biohackere er vi alltid på jakt etter produkter som kan ta helsen vår til neste nivå, og kollagentilskudd er en no-brainer for oss.
Vi har tatt det daglig i lengre tid, og resultatene de snakker for seg selv. Kollagen er ikke bare et skjønnhetsstriks, det er mat for huden din. Det gir både næring og spenn, så det er akkurat derfor vi valgte The Solution fra Oslo Skin Lab. Vi har merket god forskjell. Hydrolisert kollagen er faktisk en stor trend internasjonalt nå. Folk over hele verden hopper på bølgen for å booste elastitet og hudens helse, og vi er med. Huden mister kollagen med årene, men det er aldri
for sent å begynne å tilføre det tilbake, så hvorfor ikke gi kroppen den det den trenger for å føle og se bra ut? Nå får du dessuten vitamin C som gave i mars når du abonnerer på The Solution, en perfekt match for strålende hud.
Rabattkoden BIO60 gave. Nå er du jo gravid igjen. Det er litt interessant å høre hvordan du har endret kostholdet ditt i forhold til å være gravid, og hvordan kjenner du graviditeten nå i forhold til den forrige, hvor du da var plantebasert?
Man blir litt utfordret som gravid, og det er det jo mange grunner til, men jeg synes jo det har vært veldig deilig å bruke de tingene jeg har lært i denne sykdomsprosessen som et slags verktøy. Og det å være...
Gravid er en kjempe påkjenning for kroppen, og der er det jo ekstra viktig å på en måte sørge for at du har det basic på plass. Når jeg sier det basic på plass, det er snakk om å starte med en god frokost. Jeg har hatt perioder i graviditeten med mye kvalme, masse cravings, hatt lyst på ting jeg normalt ikke har så mye lyst på, for eksempel sukker.
Og da hadde det vært et verktøy for eksempel det å fokusere på, ok, men da gjør jeg frokosten til 10 av 10 når det kommer til næringssynhånd. Eller starte i hvert fall med det. Og det var også perioder av en blås og kvalm hvor det var vanskelig bare å spise egg for eksempel, nå er ikke det noe problem. Men da kan man likevel, altså
i hvert fall nå, vite at det er noe man kan gå tilbake til. Det er et kjempebra verktøy i å stabilisere blodsukker, som vi også vet har veldig, altså kjempestor innvirkning på barna, og helsa til barna, altså stabil blodsukker. Og så skal man også huske at jeg gikk noen fra noe kanskje noen synes er litt ekstremt, spiser utrolig mye karbohydrater,
Da blir det å spise for eksempel med frukt, det blir veldig søtt. Så det skal ikke så mye til før de blir tilfredsstilt for det. Man er vant til å spise veldig lite av det da.
Og så har det nok gått mest fanatisk tilverkst i denne graviditeten, det har vært mest å unngå de type frøoljer, vegetabilske oljer.
så hvor liksom cravingene har vært veldig store så har jeg vært litt med med å bake noe selv sammen med datteren min da kanskje lage noen pannkaker i helga det er kanskje litt mer raus der men det å gå tilbake til å spise den der dessverre en litt standard kost det har ikke det har heldigvis ikke vært noe jeg har gjort den graviditeten
Hvilke frøoljer er det du absolutt unngår og ikke vil ha i ditt hus? Det er jo det som ingår i veldig mange ferdige produkter. Det som på baksiden heter ofte vegetabilsk olje, og så er det palmeoljer. Det er jo også rapsolsikk olje,
Så det er vel... Søya, ja. Ja, søya. Det er vel... Jeg vil i hvert fall ikke ha noen ferdige produkter hvor det står noen vegetabilske oljer i. Og så her hjemme så bruker vi som regel smør til å steike i, ellers talg, ellers svinefett. Det er ikke noe vi bruker i matlagingen her hjemme. Jeg bruker en god livnøy, eller vi skal lage en vinagrett eller noe, men ikke...
Ikke noen er varmebehandlere. Nå vet jeg at dere har hatt masse eksperter på det her inne og snakket om de her tingene. Men det er jo der jeg tenker at jeg har vært mest påpasselig under graviditeten og ikke fått inn meg det. Hvilke olje brukte du når du var vegetarian?
hvilke oljer jeg brukte der. Men da brukte jeg jo alle de her, ofte bare sånn, det er jo helt forferdelig å si det, men tenker jo ofte på hva som var mest billig. Kjøpte du de her plasttidunkene som er stektige da? Da tenker jeg over at det var noe problem. Jeg tenkte jo også litt, i denne tankefellet jeg tror mange gjør, du tenker sånn vegetabilsk olje, da tenker du sånn, det kommer fra planter, det er ok. Jeg tenkte rett og slett ikke over det.
i det hele tatt. Hva er det mest ekstreme du har gjort da, da du har vært innom karnivåer-dieten, og hvor lenge det har vært, og hvordan virker dette på deg?
For det første vil jeg bare si at jeg var veldig, veldig syk. Og villetøy og alt. Og det jeg leste om karnivordigheten var jo det. Altså både det mentale, hva det kunne gi. Men også på en måte... Altså også litt hvor næringstett den er da. Og på dette tidspunktet hadde jeg jo gått ned masse i vekt. Jeg veide jo 20 kilo mindre enn det jeg normalt gjør. Så det var jo en...
en veldig spesiell situasjon for meg å være jeg var veldig, veldig syk også var det ting jeg tidligere ikke hadde problemer med å spise som bare hadde problemer med å spise plutselig og jeg ser jo også nå at det kan ha gjort jeg brukte jo masse forskjellige medisiner bare i den perioden jeg var syk
gikk jo på antibiotika hver gang du ble operert får du jo en antibiotikakur ekstrem stress virkelig ekstrem stress på kjenning som også betyr noe for hvordan tarmen jobber så det var jo helt klart at det var noen ting som jeg var mer sårbar overfor så det var derfor jeg gikk inn i den keto-karnivore ideen i første omgang da
Og det er jo ikke fordi... Jeg synes det er man litt har det etterfølge. For jeg er jo litt glad i frukt og grønnsaker. Liker veldig godt smakene og det kulinariske ved det. Så det var jo ikke noe jeg gjorde for gøy i hvert fall. Og det tror jeg bare er viktig å si, fordi...
Jeg vet at det er mange som er veldig skeptiske til en kardinvordighet, men jeg tror alle de jeg snakker med som har gjort det, prøvd det, i en kort eller lenge periode, er jo fordi de ikke ser så mange andre utveier. Og den er jo veldig vanskelig, ikke veldig vanskelig, men den kan være veldig utfordrende sosialt. Og jeg sier ikke at det er umulig, for noen er det nødvendig. Men jeg sier at det er...
Jeg kan jo ikke forvente at barnene mine eller mannen min da går på en lignende diet. Men det jeg opplevde da i den perioden var jo igjen, altså det er jo en mental bedring i hvert fall. Og så er det en slags ro i kroppen da. Litt den samme roen som du får med fasting over lenge tid. Det var ikke mulig for meg på det tidspunktet fordi jeg hadde gått så mye ned i vekt og trengte å bygge opp kroppen. Men det var jo en veldig mental ro da.
Og det var ikke så lang tid heller jeg gikk på en sånn kjempestreng karnivorlighet. Men det var også en måte for meg å se på hva jeg reagerte på av matvarer.
og kunne på en måte litt gjeninnføre noen ting og se hvordan kroppen reagerer på det. Så det var jo også litt for å eksperimentere litt egentlig. Når vi da er inne på dette med karnivore og kjøtt, kan vi ikke snakke litt om proteiner som kroppens byggestener, og hva skjer når vi ikke får i oss nok av aminosyrene?
Ja, altså det som er viktig å forstå, tror jeg, det er at man som barn da, så er man veldig anabolisk av natur. Altså anabolisk tenker jeg at du bygger opp kroppen, både muskler og også fett for eksempel. Det er jo noen tidspunkter i livet du er det som heter naturlig insulinresistens. Og det er jo også under puberteten for eksempel hvor du skaper, så alle de her det er masse hormoner da, det er poenget. Det er masse hormoner når du er ung som styrer de her tingene.
Når du blir eldre, og da snakker jeg dessverre 30 pluss allerede, så blir ens kropp mer anabolisk resistent. Man har ikke samme naturlige mekanismer som bygger kroppen på denne måten lenger. Derfor trenger man å ha litt mer bevissthet om hva som bygger opp kroppen.
Og i forhold til muskelproteinsyntesen, så er det to ting. Det er kost, altså gjennom å spise mer av de riktige aminosyre, vil jeg si, og styrketrening. Så det er liksom de to tingene man kan skru på da, hvis man vil øke muskulaturen sin. Eller bare vil likeholde. Og du kan si jo eldre du blir, jo mer er det viktig å skru på de her tingene, fordi du blir mer og mer resistenter for de her anaboliske prosessene.
og når du kommer til da hvis du da begynner å gå litt et skritt dypere i forhold til aminosyrer så ser du at det er noen aminosyrer som er veldig viktige en aminosyr som heter lusin og den kan ofte forveksles med den som heter lusin så det er to de høres veldig likt ut og de får liksom
ca 2,5 gram skal man ha per måltid for å kunne aktivere en noe som heter mTOR som setter i gang en muskeloppbygningsprosess
Og det er igjen for å se samlingen, er det ikke mulig å få nok lusin gjennom en plantebasert kost? Men om du skal spise mer, det vil være for å få de 2,5 gram med lusin som trengs, så skal du spise 100 gram for eksempel okseskjøt, eller 100 gram med kyllingskjøt, og du skal ha 300 gram for eksempel koktilinser da.
og da er vi jo tilbake til hvis du skal spise de 300 gram linser så er det for noen veldig lett å komme i et energioverskudd og det er jo en helt annen karbohydrat ratio i de her tingene så du får veldig mye karbohydrate med på kjøpet for noen er det uproblematisk for noen er det problematisk så det er jo liksom det er viktig man skal ha med seg når man gjør de her overveilsene omkring animalsk eller plantbasert kost
Så det er jo det i forhold til aminosyre som er veldig viktig å forstå. Det er jo det at igjen, det handler ikke om å få i seg protein, men det handler om å få i seg de aminosyrene kroppen trenger. Og det er noen som er begrenset fra planter, eller i planter, og det skal man bare være oppmerksom på. Og som sagt, det er mulig å få de igjen i planter. Du skal bare ofte opp i noen helt andre mengder.
Og igjen, det er en litt dårlig deal hvis man zoomer litt ut og ser generelt i befolkningen hva som er problemet, så er det at vi blir mer insulinresistente, som blant annet skyldes at vi spiser for mye karbohydrater, og man spiser for mye adifeil, hva skal jeg si?
For mye energi da. Så man har liksom de to problemene. Og da er det klart den dårlige avtalen da å spise mye av de her plantbaserte proteinrikkeskildene. For da får man både energi og karbohydrater med på kjøpet da.
Men du nevnte signalproteinet M2, og at det aktiveres best med et kjøttbasert kosthold, men det kan også aktiveres med planter. Kan du nevne noen flere måter? Det er jo sikkert noen av lytterne våre som kanskje spiser mer vegetarisk. Hva er viktig å tenke på for at M2 skal aktiveres? Altså,
igjen, du må tilbake til å se på hvilke aminosyrer som trigger denne funksjonen og da er vi på den som heter leucin men generelt så er det jo og det tror jeg også er veldig viktig å ta med seg at
Det er veldig få aminosyrer som opererer i vakuum. Så jeg pleier å si at de tre aminosyrene man skal være oppmerksom på hvis man er vegetar eller har en plantbasert kost, er metionin, lysin og lausin.
og da tror jeg man må lage litt sånn lappeteppeløsning med at det er noen planteråvarer som er kanskje høy på en eller to av de og så må man da også huske et par andre hvis jeg husker riktig, så tror jeg det er lausin og lysin og det er mulig å få de her med å øke et inntak av velgfrukter for eksempel så er det metionin som er litt mer skjerner og nytter da
Men det er i hvert fall de tre aminosyrene jeg ville kanskje satt meg litt inn i da, hvis jeg skulle fortsette eller har lyst til å ha en plantbasert kost. Men du, tilbake til deg da, Christine, og dine blodmarkører. Du har jo sikkert tatt litt analyser gjennom disse årene fra for i graviditet til nå. Ser du noen endring? Jeg kan tenke meg at det er noen endringer på både B12 og polisjoner. Hvordan er statusen?
Det jeg synes er gøyst å se på, det er jo blodsukkeret mitt. Jeg har mye lavere langtidsblodsukker, men jeg har jo veldig annerledes. Jeg har høyere LDL, som jo skulle være så farlig, men igjen lavere triglycerider, som egentlig gjør meg veldig betryggende, så jeg gjør noe riktig. Og så er det jo klart høyere jern,
jeg har faktisk ikke fått tatt B12 men jeg går ut ifra at det er veldig veldig annerledes men det jeg synes hadde vært gøy å se er jo å se det som heter insulin, altså sånn C-peptida og se om det har noen endringer og det er jeg ganske overbevist om det har for det er jo når jeg tenker tilbake på for det første hvor mye karbohydrat og sukker
som var en sånn helt blitt helt vanlig å spise til alle døgnets tider og hvor lite hvor ekstremt opptatt jeg var å ikke få i meg fett for eksempel
og hvor ekstremt lite næringsstoff faktisk min diet inneholdt da på det tidspunktet og det er gjennom hele 20 årene da og som dere nevnte tidligere så er det jo veldig mange unge jenter som klarer seg ganske bra i ganske lang tid og
Og denne her opplevelsen, jeg hadde med å bli syk, jeg er jo litt, jeg skal ikke si glad for det, men jo litt, for det har gjort at jeg måtte ta et oppgjør med kanskje noen av disse tingene. Og veldig mange kommer til det oppgjøret av seg selv på et eller annet tidspunkt, kanskje i overgangsalderen, kanskje før, for de får for mange plager med en sånn veldig karbohydratung diette. Men dessverre så ser vi jo nå at også kvinner i min alder får problemer med den type diett man kanskje promoverer, og som må være veldig helsefri.
helsebringende, og det er jo det jeg får veldig mye tilbakemeldinger for på min Instagram-profil, hvor folk skriver til meg. Det er jo veldig mye problemer med fertilitet, og det er helt gjennomgående at de spiser, altså de får ofte beskjed om de spiser for lite, og man skiller liksom ikke gjennom med energintak og næringsintak. Stor forskjell.
Men når de sier hva de spiser løpet av en dag, det er jo nesten ingenting av det som faktisk inneholder næringsstoffer. Det er veldig mye fullkornsprodukter, det er jo en del frukt og grønt, men det er bare så viktig å forstå det som heter biotinjengelighet. Og ikke minst når det kommer til vitaminer, jeg vet ikke om dere har vært inne på det med noen tidligere gjester, men de fleste vitaminer kommer jo i forskjellige former.
Du har K-vitamin som kommer i K1, K2. Du har D-vitamin som kommer i D3, D2. Du har non-hemgjern, du har hemgjern. Og som man skal si nærmest en tomme fingeregel, så er den formen kroppen trenger vitamin i, kommer inn i en animalsk form.
For noen er det helt uproblematisk. De har en god metabolisme som kan gjøre beta-KOT om til retinol, som er den formen av A-vitamin kroppen trenger. Men vi ser at undersøkelser viser at 40-70% av oss ikke kan gjøre den transformasjonen i kroppen. Det er kjempeproblematisk at man ikke snakker om at disse formene finnes.
i en form som kroppen trenger og en form som kroppen må omdanne og at vi hele tiden på en måte fortsetter å si at folk trenger å spise mer frukt og grønnsaker som selvfølgelig også er fornuftig men man må ikke ta det her med i det rene stykket for du skal spise større mengder og du skal ofte få ofte i det feil form for den vitamin og mineral du trenger Du er lege Ja
Og du har jo nå også en profil på Instagram, som er veldig oppe i dette med kosthold, ren, hel mat, og nei til UP-mat. Hvordan blir du mottatt i Danmark? For i Norge føler jeg nå at flere og flere er på den ballen med å slutte å spise den ultraprosesserte maten. Hvordan blir du mottatt i Danmark?
Ja, men du har jo helt rett i at det er veldig mange norske leger og fagfolk som har vært veldig framme på de her budskapene, og det er jo også mange av de som har inspirert meg, vil jeg bare si. Så kjempet takk til de som har, altså det sprer veldig ekstremt positive ringvirkninger da, på den måten. Altså, mottatt, altså, det
Det er jo flere ting med kostdebatten i Danmark som også gjelder i Norge og resten av Vesten. Men det er jo det hele konkrete problemet med kostdebatten som har blitt
veldig forvirrende, veldig usakelig preger veldig mye konfliktinteresser både når det kommer til ideologier politiske interesser også har du litt den det jeg kaller for metaproblemet som er det at vi ikke lenger på en måte er enige fagfolk imellom hva som er et godt argument eller vi er ikke enige hva er god evidens
Og det er jo klart, når vi står ut for de utfordringene vi gjør, som er helt utrolig store utfordringer, mer og mer kronisk syke barn, mer og mer kronisk syke voksne, så må vi ha et sterkt fundament å være enige på de verktøy man bruker for å løse de her problemerne. Og hvis man da er tre forskjellige leger som skal diskutere dette, og vi har tre forskjellige oppgaver,
oppfatninger av hva er god evidens eller hva er gode studier hva er et godt argument hva er god medisinsk etikk hvis vi begynner å vikle på de tingene der så kan man jo ikke løse noe på samme måte som at to håndverkere som skal bygge et hus, hvis ikke de er enige om hva er en meter, eller hva er en hammer så kan man ikke bygge noe som helst så det er jo liksom det store overordnet problemet, er jo det vi har på en måte fjernet oss mer og mer fra de kanskje mer, hva skal jeg si
tradisjonelle vitenskapelige tenkemåter, hvor man har hatt motargumenter som har blitt møtt med andre kanskje dårlige eller kanskje bedre argumenter. Og det jeg bare også vil si der, det er at hvis man ikke har fundament i orden, så er man mer sårbar overfor kommersielle aktører, politiske aktører,
Man er mer offer for sin egen kognitiv dissonans, som vi ser. Og det er jo hele tiden et spørsmål hvem som styrer narrativet. Hvem skal plassere evidensbjørnen
Og det er det jeg tenker er det store problemet med når du diskuterer alt fra helse, men også kost og sånn. Alle de her tingene. Da er Norges første biohacking-bok ute. Ja, endelig er denne boken vi har skrevet sammen med Gyldendal forlag.
Vil du lære hvordan du kan bruke døgnrytme, søvn, trening, ernæring og stressmestring til å optimalisere kroppen og hjernen din? I boken gir vi de beste verktøyene for å bygge vaner som varer basert på den nyeste forskningen innen biohacking.
Bli med på reisen mot et sterkere, sunnere og mer energisk liv der du tar kontroll på helsen din. Bestill boken nå og ta helsen din til neste nivå. Link finner du i episodenotatene. Hvordan kan man bli best mulig fleksible når det gjelder metabolismen vår? Jeg tenker som utgangspunkt, og jeg har jo barn, så jeg har
Jeg har jo en datter, og hun er jo født metabolisk fleksibel. Og det er bare viktig å forstå at hun er... I hvert fall denne ideen om at ketoner, ketonstoffskifte... Det er utrolig mange myter. De er jo ferdig med å bli avlivet, men det er utrolig mange myter med bare det vokabularet du bruker der. Folk tror det er en ekstrem diet for å gå ned i vekt.
Men ketonstoffer, det danner vi hele tiden, det danner det masse som er gravid. Datteren min som er tre år, når hun våkner opp på morgenen, så har hun masse... Ketonstoffskiftet er jo...
er jo større enn veldig mange voksne etter lang time faste. Så man blir liksom født til å være en sånn litt hybridmotor. Og det tror jeg var viktig å forstå, hvor man kan egentlig være fleksibel og både kjøre på kabrodata, som er den ene måten å få energi på, og på fett da. Men jeg mener jo at man litt helt fra starta dessverre ødelegger litt for denne hybridmotoren med å ha en idé om at kabrodata er det eneste drivstoff man kan kjøre på.
Så i det eldste sett så burde man jo på en måte være fleksibel, fortsette med mye av den fleksibiliteten man har som barn eller som liten. Og hvis man er, fordi jeg tror virkelig de slipper å unna med å spise også mye, altså karbohydrater, når det kommer i hel form, altså jeg mener jo ingen barn har problemer med å spise for eksempel frukt og grønnsaker da, eller
Andre typer fembelmeriprodukter som også har en del sukker. Problemet er at veldig mange mister den evnen, og tidligere og tidligere og flere og flere mister den evnen til å bruke også fett som drivstoff. Så du blir infleksibel, eller motsatt av fleksibel. Først stoppes det på den bussruta, da du får insulinresistens.
Kroppen blir dårlig til å bruke sukker. Du har ropt ulv til cellene for mange ganger. Det har vært for mye sukker i blodet for ofte over for lang tid.
Og hvis du skal reversere det, så må du jo gå litt mer drastisk til vers. Må være oppmerksom på de tingene vi snakker om nå. Altså spise mindre karbohydrater, og så skru opp for det som er mer metabolstabilt da. Når jeg sier metabolstabilt, så mener jeg noe som på en måte ikke øker insulin på samme måte. For eksempel et egg, for eksempel et stykke kjøtt, for eksempel et stykke fisk, og så videre.
eller karbohydrater eller plantemat som for eksempel grønnsaker som ofte har en helt andre spons enn for eksempel dru og banan som egentlig primært inneholder sukker men ingen barn bør være oppmerksom på disse tingene
Som sagt, fordi de er fleksible. Men hvis man skal holde det ved like, eller la det være sånn i lengst mulig tid, så er det jo klart at det ikke hjelper å proppe de fullt med muslibarer og fikenstenger og jeg vet ikke hva norske barn får, men jeg har jo en idé da. Men brødskiver til hver eneste måltid da, som inneholder veldig, nummer ett, veldig liten næringsstoffer, nummer to, egentlig bare masse karbohydrat og sukker da.
Så da tror jeg du ødelegger den fleksibiliteten som de naturlig har. Og konsekvensene er jo det du ser nå, som vi akkurat snakket om. Du har på en måte en epidemi av insulinresistens som kommer i mange forskjellige former. Folk som har vanskelig med å gå ned i vekt. Jenter på min alder som har vanskelig med å bli gravide. PCOS blir også kalt diabetes i livmora. Du har demens som også blir kalt diabetes type 3.
Og det som er litt skremmende med disse tingene, eller gjør det vanskelig i hvert fall, det er jo det at det ofte er flere tider med denne ulv-ulv, hvor du blir dårligere og dårligere til å omsette karbohydrater.
og så ender du med i siste ende da, med en diagnose men da skal du som sagt gå med et drastisk tilverks med for eksempel en ketog og en koster eller en karnivokost for å reversere det som har skjedd over flere år og ti år de kostanbefalingene vi kommer med også til barn blir feil fordi at jeg er jo enig, vi skal spise mer frukt og grønt i bytte
med alle de raffinerte karbonatene vi gir dem. Men ideen om at vi skal bytte ut kjøttet, eller eggene, med frukt og grønt,
Og ikke kutte ned på det andre. Det blir et helt feil fokus da, for jeg synes ikke problemet er at vi spiser for lite frukt og grønt. Nå ble folk helt sånn. Men hvis du ser historisk, så har vi aldri spist så mye frukt og grønt, for vi har aldri importert frukt og grønt fra alle verdensgjørner. Så vi spiser ganske mye frukt og grønt, og det ser du også i Danmark. Det har gått opp de siste 30 årene. Men samtidig spiser vi mer junk.
Og mindre kjøtt, og mindre egg, og mindre alminnelig melk som jeg kaller det. Altså melk med naturlig fett i noen. Så det er klart at hvis vi bytter ut all den næringsette maten, all blodsukkerstabile maten med frukt og grønt, men beholder også alt junket, så vil du ikke gjøre så mye godt for folkehelsen, tror jeg.
Og igjen, jeg tror dette handler om helt grunnleggende. Folk har ikke forstått, eller veldig mange folk vet ikke, for eksempel det med biotegjengelighet, det er jeg på å ta nevnt. Og i barnehagen der datteren min går, så har de jo nå, altså i hele København kommune, så er det jo ikke lov for eksempel med rødt kjøtt i barnehager lenger. Og det kan godt være intensjonen er god, men resultatet er jo som du sier, du får...
hva bytter du ut med da? Jo, de får jo kanskje en pasta med UPF-fallafler ved siden av. Altså, på en måte det er igjen, man tenker jo mindre kjøtt jo verre, og så sitter man på de foreldremøtene og prøver å forklare hva er planen da med B-vitaminer, med jern. Og det her er ikke ting som er viktige for normal utvikling. De er nødvendige for normal utvikling. Så det er ikke noe du kan på en måte...
Du kan ikke velge det bort. Du kan ikke velge det bort. Og da får du jo svar tilbake om at de kan få det gjennom havregryn og bønner og linser og alle de tingene. Og det kan man bare ikke i de mengder som små barn spiser. Og igjen, da er man også tilbake til noen prinsipper omkring næringstetthet, som jeg synes vi snakker alt for lite om. Også i en klimakontekst.
For det var en rugbrødprodusent her i Danmark som samlinget for eksempel 20 kilo rugbrød og 20 kilo oksyskjøtt av var i minst CO2. Og man kan ikke sette det opp på den måten, for hvis 20 kilo rugbrød ikke gir så mye intensivhet til kroppen,
så er det jo klart at det blir liksom ikke en fair sammenligning. For det som du sa, man kan ikke gå på kompromiss med sosiale næringsstoffer. I hvert fall ikke hos barn. Og det er jo det jeg føler man gjør litt nå da. Man har ikke skjønt at det er et primærbehov, og at det ikke er noe vi kan forhandle med. Så kan vi heller forhandle om å kjøpe en reise til London, eller
bilfri søndag eller alle de her andre tiltakene som kanskje er en god idé men hvis vi er villige til å gå ned på næringssett altså fødevare og til småbarn
så er det litt sånn som jeg pleier å si, så får vi litt som fortjent, da får vi barn som ikke har det så bra. Og det er jo det du ser. Og det er jo liksom også, hva skal jeg si, man må starte litt med det basic. Hvis man har en befolkning hvor flere og flere blir syke, hvor flere og flere mistrives, så må man starte med det helt elementære, som vi vet kroppen trenger.
og da vet vi kroppen trenger 9 essensielle aminosyrer 13 vitaminer, 16 mineraler noen fettsyrer og så må man se hvilke fødevarer inneholder det her i en biotieringlig form og så ender man med det vi har snakket om nå, kjøtt, egg fet fisk
lever selvfølgelig så er det man egentlig med forover og det er ikke for å si at barn kun skal spise det eller at vi kun skal spise det men det er for å si at det er veldig dårlig det å ekskludere det veldig dårlig det å skjære ned på det Kristine, at du handler kjøtt hva er det jeg vet av?
Og fisk også for den slags kjøl? Fisk spiser jeg. Det er også en ting jeg endrer veldig for denne tidlig graviditet. For jeg spiste faktisk litt fisk under siste graviditet. Jeg har også satt meg litt inn i det med miljøgifter. Jeg synes det er utrolig trist at en fødevare som utgangspunktet kanskje var noe av det sunneste man kunne spise.
nå kommer vi også med en liten risiko. Litt ut fra hvem man spør, men en stor risiko. Anette Dragland hadde jo en gjest inn for noen måneder siden, snakket jo om miljøgifter. Og den største skilden til miljøgifter hos kvinner var jo fiske. Så da får jeg på en måte, hva skal jeg si, det er også en grunn til å
Jeg skrur litt mer opp for okseskjøtt. Lamm og okseskjøtt er det jeg spiser mest av, opp mot innskilder. Når jeg kjøper, så kjøper jeg fra gårder her i Danmark, altså regenerative gårder. Folk som ofte gårder jeg har vært og besøkt også. Jeg liker veldig godt å vite hvor maten min kommer fra.
Når jeg er hjemme i Norge, så kjøper jeg alltid fra Rekoringen. Veldig fornøyd med det systemet der. Mammaen min der hjemme i Kristiansand, hun har hele fryseren full av kjøpt fra Rekoringen siden jeg kom på besøk. Så prøver jeg å kjøpe, som sagt, fra gård, som jeg mener opererer og er regenerativt. Det vil si at de på en måte...
jobber mer i takt med de økologiske systemene vi har, og ikke på en måte mot det. Og så tror jeg veldig på regionalt landbruk som en vei frem nå, i hele de klimautfordringene vi møter. Og det er jo ingen tvil om i denne debatten omkring spise mindre kjøtt, det er jo ingen tvil om at vi har et veldig dårlig system, som er
problematisk på veldig mange måter men jeg mener jo ikke at dette systemet kun handler om animalske produkter jeg mener også det handler om veldig mange av de også grønnsaker du ser jo i Danmark veldig mye blir importert det er det samme i Norge også jeg synes det er enda verre i Norge det er veldig vanskelig å få tak i noe norsk produsert i butikk hvis du går på en alminnelig butikk utrolig vanskelig å få tak i noe økologisk
Og det er litt det samme her i Danmark. Jeg lagde jo et innlegg på Instagram nå i høst, hvor jeg var på vår lokale butikk her. Det var ni forskjellige typer epler midt i den danske eplesesongen, og ingen av de ni typene var fra Danmark. Og da synes jeg det klinger litt hult med den der ideen om at vi skal spise mye mer frukt og grønt, men så må du også tilrettelegge for at det er flere norske eller...
i mitt tilfelle det er danske produsenter som kommer til da. Så det blir sånn litt, altså hele systemet må gjøres noe med, både når det kommer til det frukt og grønt vi tilbyr, og det kjøttet vi tilbyr. Veldig bra, og folk vil jo kanskje bruke økonomi som et argument, at det er for dyr, og i forhold til tidsklemme, og komme seg rundt på disse gårdene, og det forstår vi veldig godt, men det handler jo kanskje litt om å
prioritere en handedag, legge i fryseren og ligge litt i forkant av alle måltidene. Og dette med å spise hele dyret. Det er altså et kjempegodt poeng, og der tror jeg vi også er blitt litt mer kreative. Vi bruker ofte søndager som det jeg kaller food prepping. Vi kjøper veldig mye av de litt mindre populære delene av dyret. Vi bruker veldig mye oksehale, short ribs,
og jeg mener du kan få ganske mye ikke så dyrt hvis du liksom jeg mener du kun går for antrikån da men vi bruker veldig mye sånn det heter simretter heter det her i Danmark retter som skal stå lenge i ovnen eller lenge på konfuren ja, ja, når du begynner å lage din egen kraft da
så er det jo ingen vei tilbake, for det løfter jo bare hver eneste rett du lager, ikke sant? Så kan du, eller du kjøper en hel kylling fra en gård, la det stå, altså sånn kan brukes til masse forskjellige kyllingsuppe, alt mulig. Så det er så mange muligheter da, hvis man går den veien. Og ja, det med pris er jo også litt tilbake til mitt argument med at det her er et primærbehov. Og jeg er jo også en mann som begynner sånn litt sånn, når du bruker masse penger på de her tingene, men altså...
Da får han høre det da, for da skal vi gå på kompromiss med mye før at ikke...
Jeg vil gå ned på bil, tøy, opppussing. Alle de tingene man bruker så mye penger på, som vi vet ikke er essentielt for helsa vår. Så skal vi tjene ned på det først. Jeg vil også gå på mye ferier. Egentlig alt, da. Men når jeg vet hvor viktig de her tingene er for at datteren min skal vokse opp, altså få de beste forutsetningene noensinne, i en tid hvor...
Altså, siste sett har barn aldri vært med sannsynlig for å bli veldig, veldig syke. Så er det sånn, jeg kommer til å gjøre hva jeg kan for å forebygge de her tingene. Og det er en dårlig idé å gå ned på akkurat det. Men samtidig så skjønner jeg jo at jeg er
privilegiert, eller hva man kan si som har tid og ressurser og bruker tid og ressurser på det og det er jo der igjen hvorfor jeg ble sprovisert over på en måte litt den offentlige politikken når du tar rødt kjøtt vekk fra skoler og barnehager som du gjør her i Danmark så er det sånn, det vil jo kun gå ut over de som fra før kanskje ikke har så næringsrikost da
og alle de som har satt seg inn i disse tingene, går opp i disse tingene, går på lokale gårder, som det vi gjør, det er jo ikke de som vil slite med disse tiltakene. Vi kan godt snakke om det er regenerativt og sånn, men jeg prøver jo også på min Instagram-profil å på en måte løfte de som kanskje
for det første er jeg veldig forvirret om kremkost og prøver å si det at bare det å koke et egg som du sier da, til frokosten eller ha med det i matpakka i stedet for å kun ha Nutella og brunost, altså sånn hvor mye liksom, ikke vinstet bare, altså sånne små ting som det da men det er jo klart at da nytter det jo ikke å ha en eller annen idé om at egg er farlig for det er jo liksom de paradoxene jeg møter i min formidling
at foreldre ser ut til å være mer redde for å salte grønnsakerne litt, redde for salt, merter fett, egg, kjøtt. Det er ting de er oppmerksom på og prøver å unngå, mens de ikke har gjort samme overveils omkring groftkjøpebrøder med
Pålegg som egentlig ligger i noen næring, eller alle de her type muslibarer, brus, sjeks. Så det er et narrativ også som jeg tror kommer fra den sterke kommersielle interessene.
Selv sagt gjør det det. Og liksom salt har jo også vært en ting jeg har gått veldig mye lest veldig mye om og det er veldig utrolig at vi har blitt så redde for noe som igjen er intensielt for oss da, for det er jo salt.
Og jeg ser foreldre de er livredde for saltmaten, men så uten å tenke seg om da gir de en eller annen form for sjeks med flere forskjellige sukkerstoffer, flere forskjellige type vegetabilske oljer, uten å tenke seg om. Så det er jo helt vant på hodet mange av de her tingene da.
Og hvis de titter litt nøyere på innholdsfortegnelsen, så ser de at det også er ganske mye salt i disse vargene. Men du får jo ingen treårig til å spise noe erter eller brokkoli hvis ikke du tar litt salt eller fettstoff på. Så det er jo liksom den der som sier hvor er det vi setter fokus, hva er det vi prioriterer, og det er veldig mye forvirring omkring hva man skal spise. Og jeg pleier å gjøre det veldig enkelt hvis folk spør meg sånn, hva er det vi skal fokusere på? Og
Og det er jo igjen, hva er det, altså, hva kan vi bli enige om da? Også hvis jeg møter en som er uenig med i mange av de her kostningene, så er det sånn, hva kan man ofte bli enig om? Jo, man kan bli enig om at mat som kommer i den formen fra naturen da, er ofte bedre enn den som blir prosessert på en fabrikk. Altså, for eksempel fiske, bedre enn fish nuggets, poteter, bedre enn pommes frites,
vann, beren brus, det kan de fleste være enige om. Og det er jo en ting jeg kan forklare til datteren min på tre år, og hun skjønner det. Og så er det nummer to, hva skal vi ha for å fungere? Altså både reparere, utvikle og underbygge helt normale prosesser. Jo igjen, da trenger vi helt, altså det helt essensielle. De vitaminer vi skal ha, mineraler, aminosyre og noen fettsyre. Og så må man kombinere de to. Hvilke hel mat inneholder de her tingene som kroppen skal ha,
Og igjen ender vi med egg, fet fisk, kjøtt og lever. Og så trenger man ikke kun spise det, men det er en veldig dårlig idé å utelukke det.
Og så kan man supplere med grønnsaker, frukter, nøtter og alle de tingene man liker. Men en veldig dårlig idé er å kutte ut de tingene og bytte det ut med noe annet. For jeg tror virkelig ikke de kan ersattes. Heller ikke med bare å ta en pille eller ta noe mer. Det er jo litt som den tilgang man har når jeg kommer som gravid og folk snakker om hjernen og så videre. Så er det jo liksom du skal ta med jerntabletter.
Jeg snakket akkurat med Susanne Holstweiler, og hun fortalte at i hennes barnehage der datteren går, hadde hun inspirert seg til å bytte ut bremykt med smør, og tube kremost med snøfrisk.
Det var to helt enkle endringer som gjorde at kvaliteten på maten var å empe opp veldig mange prosent. Man må tenke litt utenfor boksen, og så prøve å ha selvstendige tanker, tror jeg. Uansett hvilken vei man velger å gå. Og ta litt eierskap til kostholdet sitt. Få litt visst forhold til det. Ja, det tror jeg du har veldig rett i å
det er jo litt sånn tanker man bør gjøre seg, men igjen altså du er liksom litt fanget inn i en sånn litt boble noen ganger, og det var i hvert fall jeg som som lege tidligere da tenkte veldig lite over de her tingene da, utrolig litt over det, og tenkte at liksom kostrådene hørtes veldig fornuftig ut da, og det var jo liksom aldri tenkt at liksom, ok, men vi har jo prøvd å følge de her rådene i 50 år nå og
Det er jo merkelig at de ikke fungerer. Og så kan man gå til skuttet hvorfor de ikke fungerer, og da vet jeg at mange sier at det er fordi folk ikke gidder å følge dem. Men det er jo en del data som tyder på at de faktisk prøver å følge det.
og at man ikke har noen for eksempel statlige instanser som setter seg ned og tenker ok, nå har vi prøvd det her og vi ser at det som egentlig skulle forebygges har eksplodert og i tillegg har vi fått masse nye sykdommer som også har eksplodert så må man jo se på ok, men hva skyldes dette i hvert fall ha noen gode litt mer brainstorming omkring det da og være litt åpen for at kanskje vi gjør noe feil
Kjempebra, Kristin. Vi skal høre mer fra deg. Du setter ord på ting som er viktig for alle sammen, både oss biohackere og alle lytterne våre, så tusen takk. Men før vi gir oss, kunne du stille et spørsmål til neste gjest? Og du vet selvsagt ikke hvem den gjesten er, men hva lurer du på? Åh, hva lurer jeg på, ja. Det var et godt spørsmål å stille.
Ja, men dere har jo veldig mange folk som er inne og snakker om kost og helse, det er jo det primært dere har, men det er jo sånn, hva skal til da for å få en kanskje litt mer saklig debatt omkring de her tingene? Eller en god debatt, fruktbar debatt da. For det mener jeg er en av de største problemene her. Godt spørsmål.
Tusen hjertelig takk for at du kom på podcasten vår og delte med din kunnskap og livserfaring og alle dine endringer. Vi satte veldig pris på det. Tusen takk. Det var hyggelig. Vi fikk gjennomdre diskutert mange viktige poeng innenfor kosthold i dag, Alette. Vi skriver mye om det i boken vår. Heldigvis har vi mange gode legestemmer som
støtte oss i det vi også tror på. Kristin har da delt masse om sin reise fra det vegetariske kostholdet til etter hvert mer fokus på animalske næringskilder. Og målet hennes var egentlig bare å gå tilbake og se hva er det sier meg den næringen jeg trenger for å få det best mulig med meg selv. Ja.
Ja, og da kommer hun jo inn på dette med proteiner og de essensielle aminosyrene. De heter jo kroppens byggeklosser av en grunn. Og de hadde jo hun hatt lite av som vegetarianer. Og som også typisk, vi snakket en del om det, at det er jenter i den 14-15-års alderen som blir vegetarianere. De tror at dette er det sunneste i hele verden. Og at de kan redde miljøet og alt mulig. At de er veldig å ære være.
Men det er jo veldig dumt, for Kristin kjente jo også på bivirkninger av dette i ettertid. Jeg tror ikke hun tenkte på det der og da, for da tenker hun at den smerten er litt vanlig, og alle har jo vondt i hodet, og alle har litt sånn og sånn. Men når hun da satte seg inn i det etter hoftedysplasien og smerter, så skjønte hun jo at hun hadde litt en god del som hun kanskje ikke hadde trengt.
Kristin er ung, hun er født på 90-tallet, og hun er like overrasket som oss at stadig er folk redde for salt, fett og egg. Det går igjen i barnehagen der han har datteren sin, det går igjen i legekretsene, og dette er så viktig å belyse at de tingene vi er redde for er det vi kanskje trenger mest.
Helt riktig. Og nå er hun jo gravid igjen, og det var gøy å snakke med en som er gravid, og hvordan de må legge om litt i kostholdet sitt i forhold til utfordringer med kvalme, at du blir fort mett, og hvordan hun også kunne skille mellom de to graviditetene, en på et plantebasert kosthold, og neste hvor hun var mer opptatt av dette med proteiner, og fylle opp med de tingene, så det var det første gang vi har hatt noen gravide som kunne utdype.
Så håper du liker episoden, og hvis du vil følge Kristin, så legger vi en link til hennes Instagram. Hun har mange friske og gode poster der, så du kan lese og nyte at det er litt tak i mange av disse leggene. Takk for følget. Happy biohacking!
Vi minner om at dere må snakke med egen lege eller kostholdsveileder om dieter og andre spørsmål relatert til medisiner og supplementer. Informasjon med dele kan ikke bli brukt til å diagnostisere, behandle, forebygge eller kurere noen sykdommer eller tilstander.