‹ Tilbake til podkaster ‹ Biohacking Girls

8/11/2025

302. Myndighetspåført sykdom - hvordan kostholdsråd og helsepolitikk gjør oss syke– med lege Erik Hexeberg

Lege Erik Hexeberg, som stiller til stortingsvalget for Velferds- og innovasjonspartiet (Vi-partiet), mener at dagens helsepolitikk og kostholdsråd gjør oss sykere. Han kritiserer myndighetenes anbefalinger om fett og karbohydrater og mener dette har ført til en epidemi av fedme, diabetes type 2 og metabolsk syndrom. Hexeberg forfekter et ernæringsbasert forebyggende helsetiltak og et skifte mot et mer carnivorkosthold. Han diskuterer også utfordringer innen eldreomsorg og behovet for innovasjon i helsevesenet.

00:00

I dagens episode diskuterer vi helsepolitikk og forebyggende kosthold med lege Erik Hekseberg for en friskere nasjon.

05:01

Vi bør ha et individuelt kosthold, da feil kostholdsråd fra myndighetene bidrar til økt sykdom og fedme.

11:58

Kosthold som medisin driver debatten, og politikken er veien for å skape endringer i helse- og ytringspolitikk.

17:33

Norge har et stort utenforskap med over 700 000 personer utenfor arbeidslivet, hovedsakelig på grunn av sykdom og uførhet.

25:09

Dagens helsevesen fremmer sykdom gjennom kostholdsråd som øker risikoen for fedme, diabetes og hjertesykdom.

Transkript

Nemnt i episoden

Myndighetspåført sykdom

Et begrep brukt av Erik Hexeberg for å beskrive hvordan helsepolitikk og kostholdsråd bidrar til sykdom.

Helsedirektoratet

Institusjonen kritiseres for å gi utdaterte og skadelige kostholdsråd.

Erik Hexeberg

Lege og politiker som fremmer ernæringsbasert forebyggende helse og kritiserer myndighetenes helsepolitikk.

Sofie Hexeberg

Ektefellen til Erik Hexeberg, som også er engasjert i ernæringsbasert forebyggende helse.

Velferds- og innovasjonspartiet (Vi-partiet)

Politisk parti Hexeberg stiller for, med fokus på et friskere Norge gjennom endringer i helsepolitikken.

Insulinresistens

En tilstand forårsaket av dagens kostholdsråd, som fører til en rekke helseproblemer.

Diabetes type 2

En sykdom som Hexeberg mener er myndighetspåført på grunn av feilaktige kostholdsråd.

Metabolsk syndrom

En tilstand kjennetegnet av insulinresistens, fedme, høyt blodtrykk og høye triglyserider.

Hjerte- og karsykdommer

En sykdom som Hexeberg mener er forverret av myndighetenes kostholdsråd.

Carnivor-kosthold

Et kosthold basert på kjøtt, som Hexeberg selv følger og anbefaler.

Ketose

En metabolsk tilstand hvor kroppen forbrenner fett i stedet for karbohydrater.

Ultraprosessert mat

Matvarer som Hexeberg mener bidrar til avhengighet og helseproblemer.

Oslo Skin Lab

Sponsor av podcasten, som selger kollagentilskudd.

The Solution

Et kollagentilskudd fra Oslo Skin Lab.

Biohacking

Et tema for podcasten og en livsstil som involverer å optimalisere kroppens funksjoner.

NRKs valgomat

Et verktøy for å finne ut hvor man står politisk.

MUPS

Medisinsk uforklarte plager og symptomer, en diagnose som Hexeberg mener er forårsaket av feil kosthold og helsepolitikk.

Autoimmune sykdommer

Sykdommer som Hexeberg mener er forverret av ultraprosessert mat.

Celiaki

En autoimmun sykdom som Hexeberg mener er forverret av ultraprosessert mat.

Diabetes type 1

En autoimmun sykdom som Hexeberg mener er forverret av ultraprosessert mat.

Irritabel tarm

En tilstand som Hexeberg mener henger sammen med autoimmune sykdommer og kosthold.

Therese Tonning

En venninne av programlederne som stiller et spørsmål om eldreomsorg.

Linda Tårnevik

Lege ved Dr. Hegsebergs klinikk i Kristiansand, og kandidat for Konservativt.

Akershus

Et fylke i Norge hvor Hexeberg stiller til valg.

Oslo

En by i Norge hvor Hexeberg stiller til valg.

Hordaland

Et fylke i Norge hvor Hexeberg stiller til valg.

Deltakarar

Host

Kjøttberg

Host

Monika

Guest

Erik Hexeberg

Sponsorar

Oslo Skin Lab

Poeng

Dagens helsepolitikk og kostholdsråd gjør oss sykere, ikke friskere.

Hekseberg mener at myndighetenes råd om å redusere fettinntaket og øke karbohydratinntaket har ført til en epidemi av diabetes type 2, fedme og metabolsk syndrom.

Kosthold er medisin.

Hekseberg og hans kone Sofie har i mange år arbeidet med ernæringsbasert forebygging.

Vi må ha lov til å utfordre og ta diskusjoner.

Hekseberg understreker viktigheten av åpenhet og ytringsfrihet i helsedebatter.

Halvparten av statsbudsjettet går til sykdom og helse.

Hekseberg påpeker den enorme kostnaden forbundet med sykdom i Norge og behovet for forebygging.

Ultraprosessert mat skaper avhengighet og bidrar til sykdom.

Hekseberg argumenterer for å begrense tilgangen til ultraprosessert mat.

Påstandar

Myndighetenes kostholdsråd har ført til en økning i sykdom.

Hekseberg hevder at rådene om å redusere fettinntak og øke karbohydratinntaket har hatt negative helseeffekter.

Mange blir uføretrygdet på grunn av medisinsk uforklarlige plager og symptomer (MUPS).

Hekseberg påpeker at en stor andel av uføretrygdede har MUPS-diagnoser, og at dette kan relateres til kosthold og livsstil.

Diabetes type 1 er økende, og dette skyldes ikke genetikk.

Hekseberg mener at miljøfaktorer, muligens relatert til kosthold, bidrar til økningen i diabetes type 1.

Det er mulig å spare hundrevis av milliarder kroner i helsevesenet ved å endre helsepolitikken.

Hekseberg mener at fokus på forebyggende helse, særlig kosthold, kan føre til store besparelser.

Lignende

Lastar

Velkommen til Biohacking Girls podcast, der vitenskap møter livsstil, og der vi tar kontroll over vår egen helse. Vi dykker ned i teknologi, ernæring, trening og mentale heks for å styrke kroppen sin. Det handler om å bruke naturens prinsipper for å finne balanse, energi og glede. Vi tester, utforsker og lever som vi lærer alt

for å inspirere deg til å finne din vei til et balansert og godt liv. For det alle kan få dette til, og sammen kan vi gjøre kunnskap til praksis og skape varig forandring. Er du klar for å ta seg inn i fremtiden? La oss hekke livet sammen.

La oss bare hoppe rett inn i materien i dag, for vi har med oss en gjest som ikke bare vil endre måten vi tenker helse på. Han vil endre systemet, og det er fra innsiden.

Det er selveste lege Erik Hekseberg. Han er forkjemper for ernæringsbasert forebygger, og det har han og Sofie, hans kone, holdt på med i så mange år og stått på. Nå er jo også Erik

blitt veldig politisk engasjert. Han er interessert i å komme på Stortinget, og vi vil hjelpe han og gi han en stemme på vår podcast i dag. Ja, han er jo kjent for å snakke om kosthold og vitaminer og kosttilskudd og særlig mat som forbyggende helse, og

Han mener at mye av det som skjer i samfunnet vårt nå med en alvorlig økning i insulin, sensitivitet, diabetes, hjertekarsykdommer, metabolisk syndrom, at dette er et myndighetspåført syndrom. At dagens helsepolitikk og de rådene som finnes faktisk gjør oss sykere. Vi må ta tak i det.

Derfor stiller han nå til valg for velferd- og innovasjonspartiet. Vi kaller det vi, med en klar visjon om å skape en friskere Norge. Dette må vi hjelpe til med. De politiske beslutningene tas på bakgrunn av uavhengig forskning og folkehelse.

ikke industripress. Der står han i bresjen, og det er ikke mange politikere som er så opptatt av helse som Erik.

Partiet er en sammenslåing av helsepartiet, vi-partiet, og deres engasjement i helse i forhold til kostholdsrådene, i forhold til eldreomsorg og innovasjon, i forhold til hvordan man kan skape en sunnere nasjon og en friskere nasjon. Det er jo det de ønsker. Vi er så heldige å kunne bruke denne podcasten som en stemme for å fremme det som vi tror kan virke på sikt. Vi vil ikke...

sitter og blir sykere og sykere, og det brukes milliarder av kroner nå på å

reparere på de skadene. Så dette er en samtale om det å være modig, og det å se på systemet med kritiske briller, og hvordan man kanskje kan komme med konkrete løsninger for å snu folkehelsen til det bedre. Velkommen til ukens episode. Jeg er Kjøttberg. Velkommen til oss til Biohacking Girls podcast igjen. Tusen takk. Veldig hyggelig.

Du, før vi går i gang med samtalen, så tenkte jeg at jeg skulle si, eller spørre, hva gjør du og Sofie på kveldene når dere sitter hjemme og har fri? Gjør dere noe annet enn å lese medisin? Ser dere på Netflix? Eller hvordan er et legeparliv?

Det kan variere litt. Det kan være at vi ser på Netflix, eller på et eller annet annet som vi finner fra NRK også. Eller vi kan sitte og lese litt. Og vi kan også finne på å sitte og arbeide og være på vår PC. Så det skjer det jo. Sånn sett, eller så plutselig så har i hvert fall jeg møter i

Vi-partiet. Og slik at kveldene går fort. Går det en kule varmstjem også av og til? Mellom oss, tenker du? Det hender når Sofie synes at jeg driver for mye med dette Vi-partiet. Da kan det gå en kule vant. Da må du koble på familielivet litt. En annen ting vi lurer på før vi går i gang med denne viktige samtalen er hvordan ser kostholdet ditt ut om dagen?

Kostholdet mitt er ganske enkelt. Det er stort sett kjøtt i ulike variasjoner. Enkelt og greit.

Og menn har jo ganske god evne til å spise sånn. Har kvinner samme evne? Jeg tror vi alle sammen kan tåle det, men vi er ganske store. Jeg tenker jo at vi bør tenke et individuelt kosthold, hva vi er tilpasset hver og igjen. Vi er rett og slett litt ulike og trives med ulike kosthold. Jeg ser at for noen så betyr det mer for eksempel å kutte ut...

En del mat bare man ikke tåler, enn for andre. Jeg for min del kjenner jo at jeg fungerer best når jeg spiser et kosthold som er et carnivorkosthold, eller tilnærmest like et carnivorkosthold. Jeg kan vippe litt ut innimellom, men hverdagen min er jo et carnivorkosthold. Driver du målet?

ketose? Nei, jeg måler ikke ketoner i sånn jevnt over, men innimellom så kan jeg jo måle det, og da er jeg jo i ketose.

Det kjenner jeg jo for så vidt også at det er. Du kjenner det på skarpheten igjen, og det passer veldig bra. Du har et veldig viktig tema vi skal snakke om i dag, nemlig myndighetspåført sykdom. Da kan ikke du forklare, for det er jo ikke et begrep, det er jo kanskje mer en motstand mot det etablerte i helse-Norge.

Ja, det kan du godt si. Men det er jo fordi at jeg mener at våre myndigheter har gitt oss råd i forhold til sykdom. Eller i forhold til hva vi skal spise for å forhindre sykdom. Og hva vi skal spise hvis vi har fått sykdom. Og de rådene, de mener jeg det er som om du skulle ha en brand og prøve å slukke brand med å kaste på bensin. Det er på samme måten.

Det er ikke rart at vi får stadig flere som er sykemeldte på arbeidsavklaring og uføretrygder i Norge. Det er rett og slett at man blir sendt dit av de rådene som gis fra helsedirektoratet, dessverre. Så disse rådene er altså med på å skape sykdom fremfor å gjøre oss friskere. Hvordan henger dette sammen, og hvordan har vi kommet dit?

Det er ikke så vanskelig, fordi det er et 50 års langt folkehelseeksperiment som ble startet rundt 1975.

hvor man kom med rådene om å redusere inntaket av fett til under 30 prosent av energien som fett. Man anbefalte at det skulle være mindre enn 10 prosent av energien som mettet fett, og man skulle spise mer karbohydrater som en kompensasjon. Dette var råd fordi man mente at

Årsaken til hjert- og kalsykdom som hadde kommet som en epidemi etter 2. verdenskrig, den var forårsaket av et høyt inntak av fett og særlig mettet fett. Det vi vet i ettertid er at det ikke var mettet fett, men det var transfett som vi fikk fra margarinene våre i rikelig grad til

Det var årsaken og er knyttet til utviklingen av hjert- og karsykdom. Dette har blitt gradvis faset ut og er nå ute av kostholdet i Norge. Den industrielt lagret transfettet som kom fra valoljer, fiskeoljer, som ble da for at disse skulle kunne bli brukt inn i kostholdet,

som margariner, så ble de prosessert på en slik måte at det fettet som da ble utviklet, såkalt transfett, var et fett som genererte sykdom. Både hjertekasssykdom og kreft. Når dette er borte, så burde man jo egentlig tatt stilling til å endre kostrådene. For det vi da har sett

Som bivirkning har man fått at man har spist mye mer karbohydrater som blir til sukker i blodet, som igjen stimulerer insulin og fører til at man legger på seg. Den epiremien vi nå har,

Det er jo ikke bare en epidemi av hjert- og kalsykdom. Det er en epidemi av diabetes type 2 og FEDME, og det vi kan kalle for metabolisk syndrom. Den er forårsaket av det høye inntaket av karbohydrater, ledsaget av insulinresistens og hyperinsulinemi, for å si det enkelt og greit. Det er effekten av insulin.

som er driveren. Og dette er da det våre myndigheter har anbefalt oss å spise. Og de forsøkte jo å fortelle oss at man ikke kunne legge på seg av å spise sukker. Til og med på sukkerpakkene så sto det at du kunne ikke legge på deg å spise sukker. Med professoralhilsen. Og

Universitetet i Oslo sin ernæringsavdeling har vært de som har ligget bak disse rådene og tviholdt på disse rådene og har et så stort problem med å erkjenne at de rådene er feil at de fortsatt tviholder på dem.

Og det er en ulykke for det norske folk at ikke de innser at det de anbefaler nå er rett og slett hakkerneskjernet for det norske folk som er blitt insulinresistente og lider av metabolisk syndrom. Det påfører sykdom. Det er et lite problem til der, for den maten skaper jo enorm avhengighet. Så det er ikke det at du spiser bare litt, du spiser mer og mer. Hva tenker du om det?

Jo, det er jo også en del av det vi ser. Men det henger ikke bare sammen med karbohydratene, det henger sammen også med at maten vår er blitt mer og mer ultraprosessert, som skaper den avhengigheten at du spiser mer enn det du bør spise. Og det er klart at matindustrien vil jo at du skal spise mest mulig av maten, slik at fortjenesten blir best mulig.

og de genererer den maten som gjør at du spiser egentlig mer enn det du skulle spise så da er det mye enklere å spise kjøtt da stopper du naturlig enkelt og gøy

Du har jo veldig lenge vært en forekjemper for kosthold som medisin. Du og Sofie har jo jobbet utrettelig med dette, og nå har du rett og slett funnet at du må inn i politikken for å prøve å skape endring, for det er vanskelig å gjøre det nedenifra og opp, for det er jo ingen som vil høre på deg på den måten.

Nå lurer vi på litt hva som står på programmet ditt når du går inn i politikken med begge bena og skal lave litt opprør her. Jo, jeg har jo vært inne med begge bena før også. Ved forrige stortingsvalg, velferd- og innovasjonspartiet som jeg nå stiller for, er jo en videreføring av helsepartiet.

Jeg stilte til valg også i 2021 fra helsepartiet. Helsepartiet ble startet før valget i 2017, så dette er jo egentlig tredje stortingsvalget for partiet. Vår visjon er jo et friskere Norge.

Og da mener vi ikke bare et friskere Norge med hensyn til at befolkningen skal være friskere. Men vi trenger faktisk også å ha et friskere Norge i forhold til vår demokrati og vår ytringsmulighet. For de begynner jo egentlig å bli litt begrenset. Og veldig mange opplevde jo i forbindelse med koronaepidemien at det ikke var like lett å

ytre seg. Og at vi fikk et smalere ytringsrom og at man måtte være politisk korrekt. Og det tror jeg er en ulykke. Jeg tror at vi må ha lov til å utfordre, og så må vi kunne ta diskusjonene. Og det er det jeg også ønsker nå. Jeg er definitivt ikke politisk korrekt med hensyn til de rådene som jeg gir i forhold til kosthold. Alle stortingspartiene

mener jo at kostholdsrådene er jo en lykke for befolkningen. Når man ser på valgomaten, man kan gå til NRKs valgomat, for der er alle partiene, alle 18 partier som stiller til valg,

i stort sett i hele Norge, de er med i NRKs valgomat. Og der guider vi å få inn et spørsmål om hvorvidt kostholdsrådene hadde ført til mer sykdom i befolkningen. Så den bør jeg ta en titt på. Og da er det to partier som er helt enige i påstanden om at det har medført mer sykdom.

Jeg skal komme tilbake igjen til de to, men alle stortingspartiene og de aller fleste andre partiene er helt uenige i påstanden. Det er ingen grunn til å tro at stortingspartiene vil kunne komme til å stille spørsmål ved kostholdet til det norske folk, eller kostholdsrådene som gis til det norske folk. Og det er viktig.

Det andre partiet som gøyde å være enige med oss, det var faktisk konservativt. Og da er det jo en liten morsomhet i så måte at Linda Tårnevik

som er lege ved Dr. Hegsebergs klinikk i Kristiansand. Hun står på andreplass på konservativsliste i Vestagder. Vi har nok hatt en viss innflytelse på det også.

Erik, kan du fortelle hvilke type program eller politiske prioriteringer velferds- og innovasjonspartiet har, slik at vi forstår hvilken vei og hvem er de potensielle velgerne? De potensielle velgerne er de som har etter hvert skjønt at vi får ikke et friskere Norge ved den helsepolitikken som føres fra Stortingspartiene.

Da kommer det bare til å bli flere og flere syke. Vi har i dag en utvikling som er slik at halvpaten av statsbudsjettet, som er på 2000 milliarder kroner, nesten halvpaten av det er knyttet til sykdom og helse. Vi bruker rundt 300 død.

milliarder kroner fra helsedepartementet til sykehusene, altså helseforetakene rundt omkring i landet. Men det er omtrent like mye, nesten 300 milliarder, som går til ytelser knyttet til at folk er syke. Altså ytelser knyttet til sykepenger til langtidssykemeldte, til arbeidsavklaringspenger og til uføretrykt.

Tenk på det. Det er like mye som går til ytelse fordi man egentlig ikke greier å hjelpe de som er syke. Det er jo egentlig en fallitt for det norske helsevesenet.

Hvis du skulle overføre det til en bil, for eksempel, eller et hus, bare tenk deg at du skal holde på å reparere på alle skadene hele tiden. Hvor mye tyre blir det? Ikke i lengden. Dette er jo dobbelt dyrt. For det er ikke bare det at du da har ytelser som du betaler fordi folk ikke kan arbeide. Du har også det at folk de facto ikke kan arbeide og ikke bringer inn skatt. Så det går jo veldig dårlig.

for det norske samfunnet. Jeg hørte i dag på nyhetene på veien inn at nå er det 700 000 nordmenn mellom 18 og 66 som står utenfor arbeidslivet. Det er de som 20,5 prosent av norske

Alle mellom 18, 67 og 66 år. Det er en utrolig antall mennesker. Da er det spørsmålet, så snakker man om et utenforskap. Hva er det det dreier seg om? Hvis du bryter ned de tallene, for det er jo interessant, hvem er dette? Det er uføresig det det er.

Det er 375 000 uføretøyder i Norge. Det er 130 000 som er sykemeldte. Og vi har 100 000 på arbeidsavklaring. Da har vi allerede passert 600 000 som egentlig er der på grunn av sykdom. I tillegg så har du en betydelig andel av...

som er alderspensjonister, som har gått av som 62-åringer, fordi de egentlig kjenner at de ville før blitt uføretrygget. Så det er egentlig en slags form for kamuflert uføretrygg for mange som går av tidligere. For det man har sett, hvis du ser på uføretryggsstatistikken,

Så er det slik at alle grupperne øker bortsett fra gruppen fra 62 til 67 år. Og grunnen til at den gruppen ikke øker, det er jo ikke fordi de i mindre grad er syke, men det er fordi de da switcher over til å kunne ta en alderspensjon på det tidspunktet.

Da er vi tilbake til det vi snakker om, myndighetspåført sykdom, og så vil jeg bare touche innom Vi-partiet sine kampstaker da, for jeg var inne på hjemmesiden, og det er liksom forbyggende helse og omsorg med mennesker i sentrum, og her kommer også eldre inn, matproduksjon, som er tilpasset Norge, momsbittak for alle

alzheimer-type handling. Så der vil jeg tenke etter en stor målgruppe. Og innovasjon i næring og næringsliv, og beredskap og selvforsyning. Kan du ikke bare si litt? Når jeg snakker om helse og mat, så henger dette jo også sammen med matproduksjon. Vi må jo ha vår egen matproduksjon, og vi må sørge for at vi benytter den kapasiteten vi har i Norge til å produsere

mat egentlig basert på grasproduksjon. Det betyr at det vi lettest kan produsere i dette landet er kjøtt. Det er ikke noen grunn til at vi burde løpe rundt og skulle importere bønner og linser og

matbare som vi har dårligere forutsetning for å borre og spise og å produsere for å si det slik fra andre land. Det er det vi ender opp med at vi får i større grad en import. Rett og slett skal vi bli selvforsynte så må vi tenke hva vi har forutsetninger for i dette landet. Så vi bør ha mer søver og geiter og kjøkkenbær

og satser på at drøvtyggerne kan omsette grase og busker og alt mulig i vegetasjonen til kjøtt. Det er det som vi har profittert på.

Du har jo vært i politikken nå og holdt på med dette lenge. Ser du nå at det er en større interesse rundt dette feltet? At dette virkelig blir en kampsak for de fleste i forhold til forrige periode hvor du stilte? Ja, jeg tenker at det har skjedd noen ting. Forrige gang jeg stilte, så var det jo midt under korona-tiden

epidemien i 2021. Det var nok preget av folks forståelse var litt preget av det, og hadde ikke fått det på avstand. Jeg tror at etterpå har det kommet en økende skepsis til både myndigheters propaganda i forhold til helse. Og

flere har begynt å stille spørsmål. Det du også ser er at stadig flere har begynt å måle blodsukkeret sitt. Og det er jo ikke så vanskelig å se at hvis du spiser det du blir anbefalt av vår helsemyndighet, så får du et høyt blodsukker. Og hvis du da skifter ut og spiser mer blodsukker,

kjøtt, fisk mindre karbohydrater rett og slett så vil du ha mer fett så vil du ha et mye lavere og mer stabilt blodsukker og veldig mange opplever jo også at de føler seg kjekkere og føler at dette her gjør noe med dem

Men siden du er inne på dette med lavkarbo og ketone, og det er mye kritikk og rette til denne livsstilen, kunne du sagt noen refleksjoner rundt det? Hvorfor man ikke skal høre på det? Jo, jeg kan godt si det. Og

Problemet i hele dette er jo at de påstår at hvis du spiser mye fett, så vil dette fettet føre til hjertekasssykdom. Men det er jo en fullstendig misforståelse. Det er jo ikke det fettet du spiser som ender opp som det fettet som havner i blodåndet. Det er jo derimot, hvis du spiser karbohydrater,

så vil et overskudd karbohydrater det må forsvinne et eller annet sted fordi at blodvått har bare en veldig begrenset mengde altså en tesje er det du kan ha av sukker i blodet og det andre sukkeret det må rett og slett karbohydrater byte sukker det andre må rett og slett transporteres bort et eller annet sted og det som skjer det er at det blir omdannet til fett

i all hovedsak. Og når det blir omdannet til fett i leveren, så blir det fettet omdannet til fettsyrer, og egentlig blir det til palmitinsyrer, som er hovedbestanddelen i palmolje, så egentlig har vi en stor palmoljefabrikk i leveren vår. Og det blir pakket sammen med kolesterol, og transportert ut i blodet. Og disse partiklene,

De blir etter hvert til de små LDL-partiklene som er forbundet med hjert- og karsykdom. Det er med andre ord ikke det fettet du spiser som gir deg hjert- og karsykdom, men det er det fettet du lager selv fra overskudd av karbohydrater. Derfor ser vi også at for eksempel ved metabolisk syndrom, som da man har høye triglycerider og høyt blodsukker, og er forbundet med fedme, diabetes type 2 og høyt blodtrykk,

det øker risikoen for hjert- og karsykdom formidabelt. Det er det vi har som en epidemi i Norge i dag. Så det myndighetene anbefaler, det er ikke bare et kosthold som gir fedme og diabetes type 2 høyt blodtrykk, men også så gir det

en høyere forekomst av hjert- og kasssykdom. Så de produserer hjert- og kasssykdom. Når du har vært på sykehuset, så får du råd om å spise et fettfattig kosthold og mer karbohydrater. Det er jo å si lykke til, kast bensin på bålet, kom tilbake igjen når du brenner. Og det er det de gjør.

Etter min mening er dette å produsere sykdom det er det vårt helsevesen i øyeblikket holder på med. Når det er organisert som aksjeselskap hvor bunnlinjen teller så er det jo en gnistrende idé å rett og slett produsere sykdom.

Det er spissformulert. Men jeg vet at det er mange av mine kolleger som vil være enige med meg i at det de holder på med ikke er riktig, men de kan ikke si det. Vi har fått et helsevesen hvor man ikke våger å si det man mener på grunn av repressalier. Helsevesenet vårt har i mange år fungert som et autokrati.

hvor repressaliene kommer hvis du oppløfter din røst. Jeg har hatt leger på kontoret hos meg som sier at jeg kan ikke si dette til mine pasienter. Da tenker jeg litt på du, din kone, Sofie Hegseberg og deg. Dere har jo undervist og hatt kurs for mange fastleggere i landet. Hva er status der? Dere har jo prøvd å hjelpe fastleggene som kanskje ikke har fått den utdannelsen på selve medisinstudiet.

Ja, men la meg si det slik at vi har jo blitt invitert noen ganger, det er ganske mange år siden, til debatt i forhold til dette. Sammen med Birger Svihus så forsøkte jeg å lage et kurs for leger, men det ble bare seks påmeldte. Så det var ikke mulig å gjennomføre, og da fikk vi jo foredragsholdere, både for at vi hadde avtale med foredragsholdere fra Danmark og Sverige,

og topp foredragsholdere. Men slik er det i Norge. Hvordan ser du til de andre europeiske landene og de nabolandene våre når det kommer til dette? Stort sett så ser det ganske likt ut. Og grunnen er egentlig at man blir styrt av retningslinjer som kommer fra de store landene.

legeorganisasjonene innenfor de ulike fagfeltene som hjertelegene, diabetesleger og så videre. Men da glemmer man hvordan de er organisert. De er organisert gjennom at de har sine store kongresser hvor det er legemiddelindustrien som betaler for

og har store utstillinger. De har også legemiddelindustrien inne som samarbeidspartner, og legemiddelindustrien de pusher på for at man skal ha retningslinjer som gjør at du får et høyt forbruk av legemiddel. Og det er enkelt og gøyt og banalt. Det er jo bare sånn at de...

Leggemiddelsselskapene pusher på for at retningslinjene for kolesterolbehandling skal tilse at du skal ha lavere og lavere nivå for at du skal pushe kolesterolgrensene lavere og lavere. For blodtrykk skal det også pushes lavere og lavere slik at alle stort sett må bruke blodtryksmedisiner. Det er business. Det er det du får...

Det er to ting som er viktige for farmasøytisk industri for at de skal ha en høy fortjeneste. Det er

eller for høy omsetning og høy fortjeneste, det er jo da at det er flest mulig som har brukt legemiddelene. Og det greier de på en utmerket måte gjennom retningslinjene. Og så er det selvfølgelig å sørge for at det du behandler er noe som du ikke blir kurert av, men som du må fortsette å bruke medisin for resten av livet. Og det er jo den måten man har organisert det på. Og det er...

Det er jo en tragedie for både befolkningen og den tragedie for Norges økonomi. For dette gjør jo bare at det skapes flere og flere syke. Vi må rett og slett ta et oppgjør med dette. Og det oppgjøret, det tar ikke de andre partiene. Dette er et oppgjør som vi partier tar. Og da må de være villige til å stemme på oss. Vi må kunne være en stemme på Stortinget som utfordrer de andre.

Min erfaring er at jeg har snakket med stortingspolitikere om kosthold og betydningen av å gjøre endringer. De nikker og smiler, men det skjer jo ingenting. Det er klart at de har ikke den tyngden som skal til for oss å stå på stortingets talestol og snakke om

helseministeren, midt imot når helseministeren kommer og sier at dette sier helsedirektoratet da må du kunne plukke helsedirektoratet fra hverandre og da derfor skal jeg på Stortinget det er gønn til å være på Stortinget og utfordre for da må de svare for seg helseministeren må stå til ansvar

Nå gjemmer de seg. Det politikerne har prestert innenfor helse er å prøve å skyve ansvaret hele tiden vekk. De hadde et ansvar for sykehusene i sin tid, men det var så ubehagelig å ha det ansvaret at de flyttet det ansvaret over på helseforetak som de organiserte som aksjeselskap med armlengdes avstand slik at de ikke skulle bli møtt med et ansvar på slutten av året om at det var underbudsjettert.

De har også gjort det på beslutningsforum, hvor nye legemidler blir vurdert. Før var det en sak som Stortinget tok stilling til, om man skulle bevilge penger til nye legemidler. Men nå har de flyttet hele det over og ut fra Stortinget og laget et såkalt beslutningsforum, som da er direktørene,

i de regionale helseforetakene som skal sitte og vurdere om man skal inkludere nye legemidler inn på budsjettet. Og de vurderer det jo inn på sitt budsjett i realiteten. Og da skjønner man jo at med knappe budsjettet på

til de regionale helseforetakene, så er det jo vanskelig å få inn nye medikamenter. Og det er klart at jeg vil gjerne ha inn nye medikamenter hvis det er nyttig og samfunnsbesparende, men jeg vil jo ikke at det skal være noe som mange trenger. Hvis du ser på for eksempel diabeteslegemidler, jeg tok en liten titt på det i går,

I 2004 var det vel 110 000 som brukte diabeteslegemidler. I 2020 var dette økt til det dobbelte, 220 000.

Men i 2024 er dette blitt ytterligere dobbelt. Da er vi på nesten 450 000, eller 436 000 som stod da som brukte diabeteslegemidler.

Og her er det jo en eksponensiell vekst. For noen år tilbake, i cirka 19, ja et eller annet sted mellom 15 og 20, så sa man at det var en million nordmenn som enten hadde diabetes eller prediabetes, altså få stadiet til diabetes.

Vi får høyet blodsukker, men ikke på det nivået som skal til for at det er diabetes. Men da var det en million nå, men når man ser på den veksten som er i antallet som bruker diabetesmedisiner, så må man jo lure på om det ikke nå er ganske betraktelig mange flere enn en million nå, men som nå har diabetes eller prediabetes. Det har betydning for sykeligheten i befolkningen.

Dette er som å kaste bensin på bål. Det er galskap. Det er bare en av problemstillingene når det kommer til mat og helse. Vi kan ta et par andre.

Jeg vil bare kommentere, for det er billig tall, nesten en halv million, og det kan jo hende at både Osempic og Viggovi, men uansett, hvilken metabolisk utfordring du har, og det verste er jo at man kan fikse diabetes 2 med kosthold som du anbefaler. De fleste vil ha nytte av et kosthold med mindre karbohydrater.

Og det er billigere enn å medisinere? Mye billigere, og mye bedre for helsen in the long run. Vi får ofte spørsmålet, hvorfor tar dere egentlig kollagen til skudd? Svaret er enkelt, fordi kollagennivåene var å begynne å synke allerede i slutten av 20-årene. Det skjer naturlig, og det går enda raskere med stress, dårlig kosthold eller lite søvn.

Resultatet? Jo, slappere hud, fine linjer og mindre spennst. Men heldigvis finnes det en enkel løsning. The Solution fra Oslo Skin Lab er hydrolysert kollagentilskudd som jobber med huden innenfra. Og som dokumentert reduserer rygger og gir bedre elastitet. Dette er biohacking. Nå er det sommer. Var hud og naturlig glow er det som gjelder. Gi huden din det lille ekstra. Føl deg vel i egen kropp hele sommeren.

Vi har brukt dette kollagenet i to år. Vi digger det, og ja, vi merker forskjell. Vil du også teste The Solution fra Oslo Skin Lab? Du kan oppleve glødense eller bruke rabattkoden BIO60 for 60% rabatt på første kjøp. Men så må jeg bare tilbake til vi partiers prioriteringer. Vi har jo tusenvis av lytter over denne podcasten, og de som sitter og hører din stemme nå. Jeg har så lyst til at du skal snakke til de også. Hvem er det? Er det

Du som lytter på, som er opptatt av alternativmedisin, som er opptatt av ren mat, bærekraftighet, eldreomsorg. Hvem er disse menneskene vi skal få med deg nå? Jeg vil jo tenke at det er veldig mange. Det er veldig mange av de som er i biohacking-community som egentlig har skjønt hva

Rett og slett det å gjøre noe med kosthold, det å gjøre noe med livet sitt på andre fronter også, har betydning for helsen deres. De er jo...

de er jo de som er nærmest å kunne tenke at her må vi skape en forandring men det er klart at det er jo veldig mange flere og det er veldig mange som har forsøkt å legge om kostholdet mange flere enn de som

som ville rekke opp hånden og si det høyt og tydelig, fordi at hvis du rekker opp hånden og sier at du har gjort noen endringer i kostholdet så begynner jo folk å kritisere deg for det så det er jo noe som det er noe man ikke tåler å snakke om

Men nå kan de i all hemmelighet gå og putte en stemme til Vi-partiet i øynene. Dette skal jeg også huske på, at når de putter en stemme i øynene, det partiet de stemmer på, det får faktisk statsstøtte. Størrelsesorden 500 kroner på de i løpet av de fire årene. Slik at

Man går også med en 500-kronerseddel samtidig. Og det kan jo være viktig å huske på at det er ikke bare det man gjør i forhold til selve det å stemme, men det er også den litt langsiktige å skape den forandringen som skal til. For hvis du ønsker at dette skal bli forandring på, så må de partiene som er små, de må også ha livets rett å kunne

få lov til å fortsette. Det er helt nødvendig for oss å skape forandringer. Vi har ikke noen rike onkler.

Men mange tenker jo kanskje at de er så små likevel at det hjelper ikke. Det er nesten sånn den filosofien at jeg har to flasker fra alle sider og jeg bare kaster dem i søppler og jeg går så panter i. Ikke sant? At man har en sånn... Det er helt enig. Det er en helt enig natur å tenke på det. Det er vi jo blitt ved forrige stortingsvalg så møtte jeg jo dere der du kaster bort stemmen din hvis du stemmer på de små partiene. Men jeg vil jo si det sånn at du kaster bort stemmen din hvis du stemmer på partier som...

du vet egentlig ikke løser problemene dine. Det vil jeg kalle å kaste bort stemmen. Så jeg tenker jo som snarere at man bør stemme på det man mener

vil kunne skape den forandringen som man tror på. Og man skal også være oppmerksom på at i 23 av fylkestingsvalgene, så var det så vidt over 50 prosent som stemte på Stortingspartiene. Og da var det... Altså, hvis vi...

Og da var det også slik at 62 prosent avgav stemme, og ca. 10 prosent stemte på partiet som var utenfor Stortinget.

De var i valgdirektoratets oppføring ført opp som andre, og ikke ført opp som individuelle partier, hvilket er komplett skandaløst. De skulle jo vært ført opp som individuelle partier. Når de er nesten 10 prosent, så var det faktisk det fjerde største partiet

ved fylkestingsvalget. Men de blir bare puttet inn som en sånn samlesekk andre for å usynliggjøre dem. For at man ikke skal bli oppmerksom på hva de andre partiene er for noen ting. Og det er det vi holder på med i Norge. Til sammenligning ved folketingsvalget i Danmark

så viste valg disse barometrene som viste oppslutning de viste alle partier ned til partier med 0,2 prosent oppslutning mens i Norge så lager man da en sånn samlesekk som heter andre som da er på et eller annet sted 6-7 prosent og gjør de usynlige for velgerne

Det er helt utrolig. Jeg hadde ikke visst om Vi-partiet om det ikke var fordi jeg kjente deg. Sånn er det med veldig mange av de andre små partiene også. Vi har snakket om dette før. Det er så utrolig viktig. Da synes jeg pressen også gjør en veldig dårlig jobb. Forskjellsbehandling. Skikkelig forskjellsbehandling på de små partiene. Hvordan kan vi da hjelpe deg nå? Hvilken er du på førsteplass?

Jeg er på førsteplass. Jeg mener jeg er på førsteplass i Akershus og Oslo og flere andre. Ganske mange av fylkene eller valgdistriktene står jeg på førsteplass. Så vi har en reell sjanse til å få deg på Stortinget hvis nok stemmer. Det er en reell sjanse. Jeg tror jeg har aller større sjanse tror jeg at jeg har i Akershus. Det er

fordi at det vi først må inn med, det er et såkalt direkte mandat. Det vil si at hvis du skal ha utjevningsmandatene, så må du over 4%.

Men direkte mandatene, da kan du komme inn hvis du har tilstrekkelig mange stemmer i ett valgdistrikt. Og da er det de store valgdistriktene vi har størst sjanse. Vi har de tre største valgdistriktene. Det er Oslo, Akershus og Hådaland. Vi har også en stor fraksjon i Hådaland.

og vi burde også ha en rimelig sjanse i hårdere for å komme inn.

Dette er flott å høre. Da vet vi det, og du som lytter på podcasten, da vet du hva du skal gjøre. Vi skal virkelig prøve å spre dette budskapet så godt vi kan. Men jeg kunne godt tenke meg, da vi skrev boken «Biohacking og din kjære kone» og medisinsk rådgiver for oss på den boken, så så vi veldig mye på de blå zonene og hvordan folk levde der. Og særlig dette med eldre, hvordan de da var en del av et fellesskap, og hvordan de spiste og dyrket, og de levde selvdyrket.

Og dette med eldreomsorg i Norge, jeg har et konkret tilfelle, et spørsmål jeg skal spørre deg om fra en venninne av oss. Men først vil jeg bare høre dine refleksjoner på eldreomsorg i Norge og hvordan vi lever. Ja, altså poenget er jo egentlig at vi må ha flere friske eldre. Ikke sant? Altså det å ha en alderdom hvor du er frisk og kan bidra i samfunnet,

og ha et meningsfullt liv. Jeg tror jo på det å ha et meningsfullt liv. Altså det å gjøre ting som man opplever gir mening. Og jeg tror at veldig mange eldre har lyst til å ha et liv hvor de er med i samfunnet og tilfører noen ting. Og det er en fantastisk ressurs. Og det er jo en ressurs som vi også ser inn i frivilligheten og som bidrar enormt inn i frivilligheten, i frivillige organisasjoner. Kjempeviktig ressurs.

Jeg tenker at det å da ha friske eldre som spiser riktig og tar vare på livet sitt, det er noe man skal stimulere til. Da tror jeg også at vi reduserer behovet for å være hjemmehjelp og

sykehjem og diverse, jeg tror at du kan få ned kostnadene ved rett og slett å holde folk friske lenger. Og hvordan gjør man det da? Vi har jo snakket om det, men hvordan holder man de eldre friske da? Hvor kommer det fra? Når jeg har lett deg ut og snakket med mennesker som fremdeles tror at det er helserådene er det beste, at de kostholdsrådene er det meste, så er det en veldig liten andel av oss som kjemper for dette.

Ja, men stor nok. Stor nok faktisk. Hva er optimisme til det? Det er egentlig, hvis vi samler oss, så er vi mange nok. Og det er det som er kluet mitt. At hvis vi benytter muligheten til nå å stå opp og si fra, så har vi sjansen. Men da må vi være villige til å samle oss. Og si at dette er det som faktisk er viktig.

Jeg oppfordrer folk til å gå inn og ta NRK sin valgomat. Fordi da får du et bilde av hva vi står for. Og det kan du se, veldig mange har fortalt meg etter at jeg har tatt NRKs valgomat, at dere kom jo opp som første valg eller andre valg. Så jeg tror at veldig mange opplever at vi har en politikk som er balansert.

Vi er ikke et ekstremt parti, kanskje på noe bortsett fra at vi er veldig klar med hensyn til hva vi må gjøre helsepolitisk, og at det er helt annerledes enn der hvor alle andre er. Men ellers så

vil jo jeg kalle oss mer sentrumsorientert. Vi er på borgerlig side, men vi er sentrumsorientert. Med velferd og innovasjonspartiet så ligger det jo også at vi har et veldig fokus på innovasjon. Altså vi mener det at

Skal vi ha velferd og ha råd til velferd, så må vi også ha et samfunn hvor vi skaper og er innovative og fornyer oss. Det er en forutsetning. Vi skal være innovative, ikke bare ved at det legger forhold til rette for å skape nye bedrifter og ny privat aktivitet, men vi må også være innovative i måten vi løser

våre offentlige tjenester på. Vi må kunne tenke nytt. Så det å kunne ta et skritt tilbake og tenke nytt og annerledes er jo en forutsetning for å kunne

finne de gode løsningene og gå fremover. Vi kan godt ha løsninger som både ligger litt fra venstre siden og litt fra høyre siden. Vi er ikke dogmatiske i den forstand. Vi er pragmatiske i så måte. Vi ser på Shanghai som har bygget opp en urban bluesone.

Det er et stort bygg, og på takterresten er det grønte og turområder. I femte etasje er det helsesenter, treningsrom, fjerde etasje er det kanskje restauranger, boliger i andre treninger. Der bor eldre mennesker i et samspill. Dette er jo innovasjon. Ja, og det er klart at her tror jeg nok vi skal kunne komme til å se utvikling på den type måte å leve på. Men du kan tenke både, så kan du tenke deg at du...

lager det slik at det er flere eldre som bor sammen, men du kan også tenke deg nytteverdien av at det er flere generasjoner som bor sammen. Jeg tror vi bare må tenke på hvordan vi får til samspill. Hvordan skaper vi samfunn hvor vi innretter oss slik at vi har nytte av hverandre? Fordi at

Det som gir glede er jo også det sosiale fellesskapet. Og det å kunne være til nytte for andre, det gjør jo at man opplever det som en glede. Og jeg tenker at den litt gjensidige gleden av å kunne være til nytte for andre, den tror jeg kanskje har gått litt tapt i et samfunn hvor

hvor staten skal overtale alt. Jeg tror vi må våge å slippe individene til, og la individene få lov til å spille hovedrollen. Veldig flott, Erik. Nå må vi komme tilbake til vår venninne, Therese Tonning. Hun er traumaterapeut, og hennes mor falt herforleden. Hun er 80 pluss.

85 tror jeg kanskje hun er. Men i alle fall hun falt og måtte inn på en trygghetsavdeling. Og jeg traff henne i går, vår venninne, så hun spørte, så jeg sa, jeg må spørre Erik om dette. Så hun sendte et konkret spørsmål til deg. Ok, da har jeg fått en utfordring. Trygghetsavdelinger som Solvang og Nordseter hjemme er tilbud til eldre om de føler seg utrygge i hjemmet sitt er tilbud på oppdatering.

til tre uker. For å være der trenger en å klare seg selv, som å komme seg ut av sengen, stelle seg, komme ut og spise i fellesområdene.

En person som ikke klarer dette er for syk til å være der, og alternativet blir sendt hjem med hjemmehjelp. Hva er omgikken i dette? Jeg vil jo tro at det er en person som trenger hjelp til å komme ut av sengen og på toalettet og stelle seg som er den som faktisk føler seg utrygg i hjemmet. Hva tenker du, Erik? Her virket det som en liten kortslutning. Jeg er helt enig. Det er...

Det de egentlig sier er at vi ikke tar ansvar for personen på vår avdeling hvis ikke personen greier seg selv. Men det er helt i orden å være hjemme

hvis du ikke greier å ta vare på deg selv. Da skal du få litt hjemmehjelp som kommer i full fart innom en gang imellom, og de er ute igjen før de har kommet inn. Dette er jo et eksempel på noe som ikke fungerer. Enkelt og greit.

Det er jo ikke noe å lure på. Hva skal til for at sånne situasjoner skulle fungere? Jeg tror at dilemmaet er at du har fått et system som det kommunale helsesystemet overkjørt.

Fordi det er for mange som er syke. Og det er det du ser i hele systemet her, at det er for mange syke. Og veksten i antall syke er for høy. Og det er derfor du ser at halvparten av statsbudsjettet er knyttet til sykdom. Og det løser man ikke slik som...

De store partiene nå løper rundt og sier at de skal ha litt mer privathelse, eller litt mindre privathelse, og de skal drive å redusere på ventelisten, og hvem er flinkest til å redusere ventelistene? Det er bare tullball. Fordi at de ventelistene, de øker problemet med ventelistene, er jo egentlig at

ventelistene øker fordi du har økende grad av sykdom. Skal du redusere ventelistene, så må færre bli syke. Det er egentlig ganske banalt. Så lenge du pusher på og rett og slett bare putter bensin på bålet, så blir det bare flere syke. Brandvesenet vårt hadde jo vært fortvilet hvis...

hvis de har egentlig slukket branner med bensin. Men på sykehus har ikke de skjønt at det er det de holder på med.

Men det er faktisk det de gjør. De har ikke noe fokus. Mine kolleger har jo ikke fokus på kosthold, og tenker ikke over konsekvensene av hva som skjer når pasientene går ut derfra. De har bare et fokus på medikamenter og prosedyrer som de har fikset pasientene. Og så går de ut igjen, og så kommer de inn igjen etter kort tid med

med ny sykdom. Og dette er, vi kan ikke ha det sånn. Vi må rett og slett ta et skritt tilbake og tenke annerledes, for det er åpenbart, for meg er det helt åpenbart, altså det er en no-brainer, altså anbefaler du sukker til de som har sukker syke, så sier det seg jo selv at det er jo en no-brainer. Det må jo gi sykdom. Og når det henger sammen med igjen hjertekasssykdom, kreft,

og en rekke andre sykdommer, så sier det seg jo selv at dette her er jo bare å fyre opp. Men jeg har glemt en veldig stor og viktig gruppe. Og det er gruppen som heter MUPS. Har dere hørt om MUPS? Ja, og det har du lært oss om. Ja, det er medisinsk uforklarte plager og symptomer.

Det betyr at det uforklarte betyr at helsevesenet ikke har noen offisiell forklaring på hvorfor man blir syk. Hva er det vi snakker om da? Da snakker vi om fibromyalgi, utmatelse, hodepine, sykdom.

ME. Vi snakker om irritabel tam. Masser av dette som henger sammen med det som er innenfor dette MUPS-begrepet. Og MUPS, altså, hvor mye utgjør dette? Altså, ulike typer muskel-skelettsykdommer, ikke sant? Altså, dette her utgjør...

70 prosent av de som blir uføretrygget blir uføretrygget på bakgrunn av MUPS-diagnosen. Hvis da dette betyr at av alle på arbeidsavklaring, på de langvarige sykemeldingene og uføretrygt, hvor 70 prosent av dette er MUPS-diagnosen,

hvor egentlig staten sier at vi kan ikke hjelpe dere dere må bare leve med dette gjenet deres disse mipsene deres dere må bare leve med det for vi kan ikke gjøre noe mer fortsatt at dere kan få litt behandling få litt fysioterapi for fibromyalgi etc men vi har egentlig ikke noe vi kan tilby og når dette er 70% så betyr det

nærmere 200 milliarder kroner i ytelser. Vi snakker om vanvittige sømmer. Dette er noe som helsevesenet har meldt pass på. Dette er jo pasienter som vi møter. Når de har møtt begge i helsevesenet, de har blitt uføretrygget,

eller er på arbeidsavklaring eller sykemeld, så har de jo ikke lyst til å være det. Det er ingen big business å være uføretrygget. Det er noen som tror, i den borgerlige leiren så tror man at det er noe folk ønsker å være. Men det er ingen god business å bli uføretrygget. Men hvor stor prosentdel av disse 70 prosentene da tror du har mulighet til å bli friske?

Min erfaring ved å ha sett at veldig mange av dem blir friske ved å gjøre kostomlegginger, er at dette kan halveres. Dette kan halveres. Jeg mener jo at jeg skal kunne spare hundrevis av milliarder rett og slett ved å gjøre endringer i helsevesenet.

Det er jo bare å se det går 50 milliarder ut til hjertekarproblematikken, for å si det sånn. Det går i diabetes bruker vi på hadde du spist et lavkabokost så hadde du jo

redusert medikamentbruken, du har redusert komplikasjonene, du har kostnadene der, det er også snakk om oppi 20 milliarder i år, ikke sant? Og da tror jeg ikke man har tatt med ordentlig. Så hvis vi begynner å summere opp milliardene her, så er jeg ganske sikker på at det lar seg redusere betraktelig

jeg gjør det ikke over natten, men på bittelitegarnet sikt, faktisk allerede på et fireårssikt, vil du sette effekten.

Men kan det hende at du bør få deg en TikTok-kanal, for man har glemt en gruppe mennesker også, og det er de ungdommene som vi faktisk kan styre litt på bedre deg med noen greier. Sant nok. Jeg er ikke verdens beste i sosiale medier, det må jeg jo innrømme. Jeg er nok mer å sitte og tenke hva man skal på rent politisk gjøre. Så

det å ha noen til å formidle dette og sånn at den kanalen dere har ut her er jo en veldig viktig kanal å kommunisere ut at her må vi faktisk gjøre noen ting

Jeg får bare tenke, hvis pausene på skolen, alle skoledagene dine, består av burn og smash, og kanskje de skoler ... Det er ikke et problem med 14, 15, 16. Selvfølgelig, de håndterer det ganske godt, for metabolisme er jo såpass sterk enda. Ja, men de begynner allerede da å få trøbbel. Og de begynner å bli trøtte. Ja, og du ser at problemet i dagens skole, det er jo at de spiser feil. Og det er klart at jeg skulle gjerne ha skolemat,

men jeg vil ikke ha en hvilken som helst skolemat men tenk om de hadde fått en litt fornuftig kraftsuppe som en suppeskål på skolen med litt næringsrik mat tenk om det var greit å gjøre noe sånt og få inn en kultur på den slags i skolen i stedet for

Og det kan vi få til med litt endring innen helsepolitikken på Stortinget. Ja, men da vil jeg bare si at jeg må bare dette med skolen til min søndag som skal på noen spansk skole til høsten. Og der har de da for det første all bærekraftig mat. De bruker olivenolje selvfølgelig når de lager maten.

De har 600 trær. De har tre politikker. De skal plante masse trær, og de har yrtehage. Og barna er med på dette. De er med på lagmannen med dette ungdommen. Og så ligger de oppe i fjellene, så de har ikke mulighet til å komme seg ned til kiosken. Men det er noe med å skape det miljøet som gjør at du får lyst på mer av det. For det er jo noe. Du kan tenne denne gnisten i så mange retninger. Ja.

Hvordan skal man fatte noe sånt her i Norge? Jeg tror at man må lage noen fyrtårn. Jeg tror at det å... Hadde du tatt ut noen skoler og testet det ut... Jeg tror at det er rett og slett å teste konseptene. Teste ulike konsepter. Har det vært noen å gjøre det på? Og jeg tror jo... Nå skal de putte penger inn i...

å forske på

på utenforskap og det å få folk mer i arbeid. Et sånt forskningsprosjekt som dette hadde jeg synes hadde hatt mening. Altså hvis du da tester ut på forensaksskilt på videregående skole og tilby elevene et næringsrikt kosthold som gjør at de har et stabilt blodsukker

ikke et svingende blodsukker for da ender du opp med som veldig mange ender opp etter å ha spist lunsj på jobb så etter to timer så må du ut til kaffemaskinen og få påfyll fordi at de har spist for mye karbohydrater

Det er forbausende hva lavkarpo gjør med hjernen, fokuset ditt, energien, søvn. Man kan ikke få sagt det nok, og vi har jo kjempet for dette i mange år, og det har du og Sofie. Men likevel virker det som at avhengigheten til raske karbohydrater og alt det som står tilgjengelig i butikk og kiosk, det er mye mer fristende.

Det blir jo første bud å få endringer på tilgangen på denne ultraprosesserte maten. Det er noe av det første du må gjøre når du kommer på Stortinget. Jo, men det er aller første. Ultraprosessert mat, ja, og det skal begrenses. Men du har jo noe som er enda enklere, og det er jo rett og slett de 20 meterne før du kommer til kassen.

Der er det jo stort sett en spisserotgang mellom sjokolader og godterier. Det er egentlig helt unødvendig, og det ser du faktisk ikke i Spania. Når du er i Spania så møter du ikke den slags på de siste meterne før kassen. Det er en helt annen kultur. Så der har vi i hvert fall noe å lære av spanjolene.

Ja, ofte er det store dunker med olivenolje, og så er det skinke, pølser og sånne ting som står med i kassen, for de har fått det fra en lokal bonde, og så har de tilbud tre for to, og du vet sant. Det er helt riktig, du må borte bakeridelen for å få de kakene, det ligger ikke der, og godteri ligger ikke på første hullet med kassen, men kanskje to huller ved siden av, altså sjokolade og sånn. Så det er du helt rett i. Arkitektur, altså bare endre hullet, det koster jo ingenting.

Nei, det er jo å lage en regulering. Det er jo lovregulering på hvor du har lov til å plassere. Jeg vil jo egentlig helst ha plassert alt det der rekotteriet inntil

i et eget rom bak i butikken med minus 20 grader det synes jeg hadde passet men jeg tror kanskje at det blir å ta det litt langt men hvis vi har for at du ikke kan plassere det

i dagligvarerforretningene og da sier jeg dagligvarerforretningene for alle må i dagligvarerforretningene alle må ikke gå inn på en bensinstasjon i disse dager hvor du egentlig ikke kjøper bensin men hvor du kjøper stort sett ting som du ikke bør spise det får heller forvente for der må ikke alle gå inn men alle må gå i en dagligvarerforretning folk skal slippe det er som å la narkomane passere

passere narkotika på vei ut døren, ikke sant? For det har en avhengighetsskapende effekt på samme måten, og da skal man slippe å bli eksponert for det. Og det er jo det man gjorde med tobakk, ikke sant?

og det er derfor man også har vinmonopol for det at man vil begrense eksponeringen for det og at du må gjøre et aktivt valg for å bli eksponert og vi vet at sjokolade, godteri fører til overvekt, fedme diabetes, hjertekassykdom associert med kreft altså hele veien og betennelsesykdommer altså

Alt dette henger jo sammen med dette. Det burde jo være opplagt at vi lager en regulering som gjør at vi fjerner det slik at man ikke blir eksponert for det, men at man aktivt må oppsøke det.

Jeg skal ikke ta det vekk. Jeg vil bare at de som ikke ønsker å bli eksponert for det, ikke blir eksponert for det. Jeg er helt enig. Det burde være i samme kategori som alkohol og sigaretter, dette med sukker og ultraprosessert mat, sånn at man er klar over det, at du selv må aktivt gå inn for å kjøpe disse tingene. Det er et veldig bra...

om du kan få gjennom det. Og så kan du si at på ultraprosessert mat så kanskje vi ikke greier å få det vekk, men det du kunne få til var å merke det. Altså en merking, selv om det ville da være i strid med EU sitt merkesystem, så er det ingenting i veien for å komme med noen som er på toppen av EU-systemet. Det gjør vi på veldig mange andre ting. Så det er fullt ut mulig å lage et merkesystem som tilsier

at det mat som er definert inn i som ultraprosessert blir merket som ultraprosessert. Men hva med priser? Du kunne jo også tenkt på det. Ikke sant at det er prisinger som folk skylder på at det er for dyrt med ren mat? At man kunne kanskje endret det?

Ja, og jeg har jo lest at i USA nå skal de jo begynne med merking av ultraprosessert mat. Det er i hvert fall en prosess nå med Robert Kennedy som helseminister. De prøver jo der å...

Vi ser jo ofte til de, så kanskje vi har litt muligheter. I øyeblikket er det faktisk litt mer spennende å se til USA i så måte. Dere sier også rett med prising. Det er klart at hvordan man går inn på prisnivå, men du kan redusere og fjerne med verdiavgift på de tingene som er helt opplagt

er gunstige. Og det bør vi kanskje tenke aktivt på. Og så eventuelt øke noe på de tingene vi ikke ønsker at befolkningen skal spise, som er det mer ultraprosesserte. Dette er spennende, Erik. Hvis du da kommer og havner på Stortinget, lover du fortsatt å servere politiske vitamininsprekninger uten at de har bivirkninger?

Ja, selvfølgelig. Politiske vitamininsprøtninger skal komme. Veldig, veldig bra. Dette har vært utrolig spennende. Er det noe mer du føler du begynner å snakke om som skal komme frem? Ja, jeg har en liten sak til. Vi snakker om de ulike typer myndighetspåfyrte sykdommene. Vi har jo vært inne om både diabetes og hjertekar og ...

kreft og mupsene, som er veldig relatert mot det ultraprosesserte. Vi kunne også ta med de autoimmune sykdommene. Det vi ser er en voldsom økning av de autoimmune sykdommene, som er ulike typer betennelsesykdommer. Vi ser for eksempel at søljaki har en voldsom økning.

Vi ser også på diabetes type 1. Det vi ser, det som er knyttet opp mot livsstil, er jo primært diabetes type 2. Men både diabetes type 1 og type 2 har jo fordel av å spise mindre karbohydrater.

og et lavere blodsukker. I begge tilfeller er det blodsukkeret, men årsaken til det høye blodsukkeret er litt forskjellig på type 1 og type 2. Men type 1, det er der hvor du har en redusert eller fravær av insulinproduksjon, og det er en utvikling som er kommet som

Antallet med diabetes type 1 er svært økende. Det kan man se bare ved å gå inn i legemiddelstatistikken og se hvor mange barn opp til 25 år som har fått skrevet ut insulin. For det er at alle som får diabetes type 1 får skrevet ut insulin.

Det er ingen andre enn de som har type 1 som får skrevet ut insulin før de er 25. Når man ser en vekst på 50 prosent i løpet av 20 år, fra 2004 til 2020,

2024, så er det klart at det er jo ikke genetisk. Det er noe annet. Det har noe med vår omgivelse å gjøre. Så hva er det i vår omgivelse som gjør at forekomsten av diabetes type 1, som er en autoimmunsykdom, øker? Det er et uttrykk for at forekomsten av andre autoimmunsykdommer øker, og vi ser det som sagt også på celiaki. Jeg tror at dette

henger sammen med den ultrapossesserte maten som gir en økende grad av sårbarhet i tamslimhinden og som bidrar til at man får mer type lektam og ulike type matproteiner som da passerer

uten å være fullt nedbruttet, og setter i gang betennelse i kroppen på ulike måter. Jeg tror at dette er noe som man godt kan gjøre noe med, og som bidrar til et høyt grad av økte kostnader i helsevesenet.

Men Erik, hva er da systemsvikten rent politisk i forhold til disse autoimmunlidelsene? Det er jo flere systemsvikter. For det første at man i vårt helsevesen så er det jo da

en type leger. Gastroenterologene møter de som har søljaki. Så er det diabeteslegene som møter de som har diabetes. Det er reumatologene som møter de som har leddgikt. Man ser i veldig liten grad helheten i dette. Det er noe som ...

Vi, Sofie og jeg, har sittet i mye større grad og sett helheten i den forstand at folk har kommet og klaget over tarmen. Så vi ser jo at det er en sammenheng mellom irritabel tarm og disse andre autoimmune sykdommene. Det var jo da bakgrunnen til at vi skrev boken om autoimmune sykdommer, og at vi ser det i sammenheng med matproteiner man ikke tåler.

Så da hjelper du ikke bare for imodium av legen? Nei, og hvis du ser på utviklingen av imodium 1 til movikol, utviklingen på forstoppelsesmedisiner er jo helt vanvittig. Det er jo...

at befolkningen her har store problemer med tamhelsen, det er helt åpenbart, og Sofie og jeg har akkurat skrevet, eller vi har en bok på gang som er om irritabel tam, og at det henger sammen med veldig mye andre sykdommer, og ikke er slik at man har bare en irritabel tam, og at det er så uskyldig, det er slett ikke uskyldig, det er knyttet opp til en rekke andre sykdommer, og der kommer vi med en bok nå i slutten av september. Så

Så da fikk jeg sagt det også. Veldig bra, det skal vi lese. Ja, men da fikk jeg med om de autoimmunesykdommene, og det er også et viktig område å ta tak i. Men det henger sammen, det er kosthold der også. Ja.

Ja, Erik, dette har vært helt fantastisk, og alle dere som lytter, nå vet dere hva dere skal stemme på, for dette må gjøres noe med. Det er pri nummer en. Og denne episoden er såpass viktig at vi ønsker at du sender

denne videre til alle du kjenner, alle potensielle støttespillere og velgere, men også folk du bryr deg om som sitter der og har en utfordring som dere ikke pinnes løsninger på. Tusen takk for at du deler og er så engasjert. Det er helt fantastisk. Tusen takk for å få lov til å komme hit til to.

engasjerte mennesker også. Takk. Jeg håper at han vinner folks tillit, og han har jo lovet at han skal fortsette med disse vitamininspreidningene som ikke har bivirkninger, altså lære folk å spise bedre dersom han kommer inn. Men for en mann, jeg må si at det er veldig hyggelig å prate med Erik, og

og at man kan løfte biohackingen til et politisk nivå. Ja, det er veldig, veldig kult at han ville stille i vår podcast, og at vi også kan være med å fremme dette helsebudskapet. For er det noe vi heier på, så er det disse legene som virkelig ønsker å gjøre en forskjell, som tenker litt annerledes, og her er Erik en ordentlig frontfigur.

Han kaller det myndighetspåført sykdom, og det er jo ikke et medisinsk fagbegrep, men mer et uttrykk som brukes i denne debatten når man kritiserer helsepolitikk.

Det er typiske eksempler som han har snakket om i dag, som handler om kostholdet og anbefalinger rundt det, og miljøreguleringer og legemiddelgodkjenning og håndtering av type pandemier. Og tenke nytt og innovasjoner. Vi må tørre å skape en ny struktur. Vi må prøve å tenke positivt og se løsninger fremover.

Vi oppfordrer alle til å ta en titt på dette partiet, vi-partiet, se hva de står for. Og helse er jo...

hvis ikke vi har helsen vår, Monika, så er det jo lite verdt å leve, for det er jo det viktigste vi har, og det jeg synes er veldig fint er at vi snakker en del om dette med eldreomsorgen også, for det er jo også en stor greie i Norge om dagen, ikke sant? Disse eldre som lever på medisiner, og hva man kan gjøre med det, så lytt og bli inspirert. Og

Og hvis du var en av de som stemte helsepartiet sist, så vet du da at de har slått seg sammen med Industri- og Næringspartiet, som nå er Vi-partiet. Og du kan gjøre en forskjell hvis du er interessert i å finne ut mer om hvor du står politisk, så anbefaler jeg Erik å gå inn på valgometret på NRK. Vi legger link til det under. Og det kan hende at du blir ganske overrasket, så vi håper at du er med oss på denne endringen i helse-Norge. Takk for at du var med oss.