They're waking up with the sunrise love Bulletproof coffee
Velkommen til Biohacking Girls podcast, der vitenskap møter livsstil, og der vi tar kontroll over vår egen helse. Vi dykker ned i teknologi, ernæring, trening og mentale heks for å styrke kroppen sin. Det handler om å bruke naturens prinsipper for å finne balanse, energi og glede. Vi tester, utforsker og lever som vi lærer alt for å inspirere deg til å finne din vei til et balansert og godt liv.
For det alle kan få dette til, og sammen kan vi gjøre kunnskap til praksis og skape varig forandring. Er du klar for å ta steg inn i fremtiden? La oss hekke livet sammen.
På en måte vil jeg si at trening er favoritttemaet til begge to, selv om du kanskje er litt ekstremiteten. Men det jeg synes er bra med trening er at jeg får endorfiner, og det påfølge etterpå gir meg sånn kikk.
at jeg har lyst på mer av det. Men det er ikke fordi jeg synes det er så utrolig gøy å pumpe bicepsen, det synes jeg er dritkjedelig, men det er følelsen rundt det jeg får etterpå.
Ja, og jeg er helt enig. Det er jo et av våre favoritttemaer. Jeg kan ikke ha snakket nok om det. Men jeg synes ikke trening er kjedelig. Jeg synes trening er dritgøy. Men det som har endret seg mest for meg er vel at det er bort fra det kroppslige og hva det gjør med hodet mitt. Altså, jeg hadde jo ikke klart å la være. Da er hodet mitt helt i vater når jeg har trent. Men hallo, Alessa. Synes du det er gøy å gjøre en biceps curl eller en sånn lang ut og så stå der og på? Er det
er det morsomt? Jeg synes det er helt fantastisk å kjenne hvordan kroppen virker akkurat å stå og gjøre en bicep curl, hvor ofte gjør jeg det, ikke så veldig ofte. Eller det som du gjør på crossfitting, over hodet. Jeg elsker det. Jeg hater det, jeg må bare si at jeg hater det. Det jeg liker med trening er the community, å le og tulle litt og nesten tisse på meg på polinen. At det skjer så mye annet rundt det.
Og derfor gleder jeg meg sånn til å snakke med dagens gjest. Hun digger vi begge to, og jeg har hatt gleden av å jobbe litt med Sine innimellom med Hollywood-skulpting og trening og på Barry's Bootcamp. Og Sine er da en dame som startet sin karriere i ungdomsmagasinetopp, og senere så har jobbet i Aller Media og vært med på eventer for K&K. Og hun er en skikkelig sterk formidler for hennes jobb.
styrke kommer litt uttrykk. Hun hadde jo en spalten som het tett på, men hun har humor og gnist og jobbe på, og hun liksom drar de med mens de må. Så trening blir rett og slett dritmorsomt.
Bare å være rundt henne, og den energien og den gleden hun utstråler, hvis ikke folk synes det er gøy å trene med henne, så vet ikke jeg. Hun er jo da nå PT, har vært det lenge, og har både små og store grupper, så jeg gleder meg veldig til å høre på henne.
all hennes erfaring og kunnskap innen trening. Hun er treningsinstruktør og influencer og aktiv i kanalene sine. Hun er småbarnsmamma og gift med Jakob Nes Hartmann.
Velkommen, og dere kan bare sette dere ned og glede dere for dette episode som er både nær og varm og morsom og full av pepp. Velkommen til ukens podd. Velkommen Sine! Tusen takk dere.
Dette har vi gledet oss til, fordi vi har vært i dialog flere runder, og du er jo super busy, men en annen ting som er bunder om deg, er at du kan si nei.
Jeg har lært meg å si nei. Jeg har lært meg det å si nei. Det er nesten en styrke. Jeg er egentlig et veldig ja-menneske. Men det å si nei, det betyr også at jeg har energi til å si ja til de riktige tingene, og at jeg har nok energi når jeg faktisk sier ja. Og jeg vil ha nok energi når jeg er med dere, for dere gir meg så mye energi gjennom mørkehåndene mine. Når jeg går og hører på dere, og går rundt på nesodden der jeg bor,
raske ned til sjøen der jeg bader, eller ta noen squats inn på treningsrommet mitt, eller ut og løpe i skogen. Men du må snakke litt mer om hvordan du har lært deg å si nei, for det er ikke mange forunt, og det er noe vi alle trenger å høre litt mer, så gå litt i dybden på hvordan den prosessen har vært. Det
Det har jo vært en tøff prosess, og for de som følger meg på Instagram, så vet de at jeg liker å legge meg tidlig. Det er noe jeg kaller leggetid, og det har noe jeg har drømt med ganske så lenge. Folk som kanskje synes det er litt irriterende at jeg går tidlig fra den festen, nei, du kan ikke gå nå, det er nå du først starter.
Da tenker jeg at nå får jeg de viktige timene med søvn som gjør at jeg klarer å ha en fin dag i morgen og at jeg også har hatt en fin kveld med de. Så det å si nei til meg selv og til de andre, det handler også om å si ja til å ha et fint liv dagen etterpå og ha nok energi til sønnen min, til mannen min og ikke minst til meg selv.
Så det har vært så viktig. Og det er jo kanskje det viktigste vi kan gjøre for å selv sette på den oksygenmasken på oss selv, sånn at vi kan være mer i livet til andre også, men at vi sier ja til oss selv ved å tørre å si nei. Får du reaksjoner? Blir folk litt sånn snurt nå, eller kjenner de deg såpass godt at ok, med stole på Stine Saviølser, hun kommer jo tilbake i en morsom variant i morgen.
Ja, det er noe med det. Jeg tror folk på hjemme kjenner meg ganske godt. Jeg var i Brille ganske nylig, hvor det var vel ingen som jeg kjente spesielt godt, eller en fortørslag. Og da var folk sånn, herregud, skal du gå hjem nå? Klokka var kvart over ni, og jeg var griseslitende, ikke sant? Og vi er lang vei hjem, vi bor på Næstodden, kjørte til Oslo.
og sa at de hadde det fryktelig hyggelig de timene vi har vært her. Vi har hatt kjempe mange fine samtaler. Jeg har drakk eller ikke akkurat da, for jeg skulle opp tidlig og jobbe. Så da tenkte jeg at, vet du hva, nå skal jeg bare ta et nei, og håper de tar nei for et nei, og de skjønte meg. De hadde en forståelse for det, hvorfor jeg sa nei. Og så handler det også om at jeg har sagt ja ganske mye hele veien, hele tiden. Jeg vil jo være med på alt, alt er jo gøy.
Men for meg er det så viktig å holde tilbake på noe. Da tror jeg man må lære seg å si nei til kanskje lange veninnekvelder for å si ja til seg selv dagen etterpå.
Men du Stine, vi kjenner jo hverandre fra back in the days, fra mediebransjen. Kan ikke du fortelle litt hvordan du begynte din karriere? Du var inne om topp, og du har vært med på mange forskjellige influensarbeidseventer, og som journalist. Kan ikke du fortelle litt hvordan det var, og hvordan er det i forhold til i dag? Altså ungdomsmagasinet topp, hvordan er menneskene i dag i forhold til da du jobbet i den bransjen?
Det var jo en bransje som det gikk i ett. Det husker du sikkert også. Herregud, man fløy til LA, New York. Jeg tror jeg hadde sånn 150 reisene i året. Jeg var jo jetlag 24-7. I fem år på rad. Det var helt utrolig. Og da var det ikke gummings. Da var det dårlig kostål. Det var burgerer, det var øl. Det var oppe sent. Det var deadlines som var norske deadlines som jeg måtte sitte og levere på amerikansk tidszone. Det var jo bare helt...
helt, jeg hadde så mye vondt i hodet, jeg var sliten, jeg var trøtt, følte meg liksom i ulaget, så var faktisk da jeg begynte å trene, fire år inn i den toppe karrieren min, så tenkte jeg, vet du hva, nå må jeg gjøre noe, så jeg gikk ut og løp,
med en app som jeg har tullet litt med, som jeg kalte for Runkeeper. Yes, vi har brukt det ordet flere ganger. Runkeeper, ja, ja. Jeg er Runkeeper, vi tok oss noen runder i Hyde Park og Grand Canyon, og hadde veldig gøy med det. Da fikk jeg først treningshivretten. Men det å være i et miljø, som du sikkert vet, i mediebransjen, der er det seine kvelder, det er mye alkohol,
trening var ikke kult back in the days. Fredagspilsen var det da. Ikke sånn fredagspilsen. Og det er litt sånn morsomt nå, nå driver jeg litt på jobbsøken, og alle stillingsutlysninger som et ansatt gode, fredagssøl og mye moro.
Og så tenker jeg sånn, er dette en gode? Hvor blir av abonnement på sats? Hvor blir av vi har tilgang på psykolog, fysioterapeut, disse tjenestene som faktisk ganger både arbeidstaker og arbeidsgiver? Fredagshøl er ikke en ansatt gode.
Så det er utrolig irriterende når man står i sånne situasjoner som jeg er nå og prøver å få meg en ny jobb, at dette er fokuset. Kan ikke jeg bare få si noe om TV2 da? Fordi da jeg jobbet de ti årene i TV2, så hadde vi jo, jeg hadde til og med aerobikkklasser nede i treningsrommet vårt. Vi fikk lov av min sjef, Bård Eriksen, å gå ned og trene i lunsjen. Vi hadde selvfølgelig aktiviteter der nede. Vi hadde fysioterapi, vi hadde helseforsikring, vi hadde psykolog, vi hadde trappeklinikk.
konkurranse og skritt til konkurranse. Så det var faktisk mye i tillegg til fredagsspillelsen, men det virker som alt det som vi kaller frønsegård har blitt helt borte.
Jeg er helt sjokkert når du sier at dette med fredagshus fortsatt er trekplaster for jobbsøknader. Jeg trodde det virkelig var over. Jeg ser også at det er mange som er kjempeflinke. Det er mange som også har dette med treningsebonomang og ting som virkelig ganger de som skal søke jobb. Bare det å se det ordet på en stilling jeg tenkte at her kunne jeg tenke meg å være,
Så tenkte jeg altså meg om to ganger før jeg snakket, er dette et miljø jeg ønsker å være en del av? For da blir jeg alltid hun typikk, sånn dra hjem. Og så er det noe med fredagspill, så har du barn, så vil du kanskje hjem til barnet ditt, du vil hjem til mannen din, og jeg som også bor på Nesodden har en liten pendlevei, som for øvrige er verdens fineste pendlevei fra Oslo. Du sitter jo på båten, ikke sant, når det er sol ute. Ja.
Så det var ikke en god jeg ønsket meg, nå som snart er 40-åring og småbarnsliv og andre rutiner, rett og slett. Men i alle medier husker jeg også at vi hadde trening. Vi hadde en fysioterapeut, vi hadde trappekonkurranser. Når jeg jobbet i doksavisen tok jeg selv innsj til å starte trappekonkurransen.
hver dag etter lunsj skulle vi gå de trappene og det gjør noe med stemningen det gjør noe med energien at man får tatt en liten sånn pause eller jeg kaller det for en kjappis da man bør ikke ta alle disse kjappisene i senga de kan man gjerne ta i løpet av dagen også jeg vet at det er flere som kaller det for mikropauser men jeg valgte å kalle det kjappiser
Jeg prøver å bruke humor mye når jeg trener andre, når jeg hopper og trener meg selv. Jeg tror at humor er et veldig fint virkemiddel å få folk til å trene. Du farliggjør den treningsbiten ved å kalle den kjappest i stedet for en treningsakt. Det behøver ikke være en time. Det kan være en fem minutter kjappest som gjør at du får et energinivå som varer og varer utenfor dagen.
Så du tok selvfølgelig ikke den jobben, går jeg ut fra? Nei, jeg tok ikke den jobben. Så da lurer vi på hvordan ser hverdagene dine ut nå da? Hva gjør du?
Nei, hverdagen min består av for øvrig en del kjappiser. Jeg står opp tidlig, jeg har alltid stått opp tidlig. Det er noe med, jeg vet ikke om det er noe med genovits, men jeg er oppe og nikker i sekstiden, og da er det jo et lite troll som er mini-mi, en storm på fem år som løper rundt, han liker å løpe like mye som meg.
Så er han på farta, så lager jeg frokost i ham. Er det sol, så går jeg ut på vår platting. Vi har fått oss en platting nå. Bo på nesodden med utsikt til havet.
Så sitter jeg der ute og drikker kaffe og hører på musikk. Noen ganger med en egen type musikk, andre ganger er det badebussen, hvis Torum har lyst til å høre på den. Da står vi der og danser. Jeg koser oss så mye. Så leverer jeg han i barnehage, som heldigvis er et steinkast unna.
tar meg ofte en trask etter det jeg elsker å traske, elsker å traske og høre på dere, altså det er jo tiden hos Kobo og å være i sola samtidig, da har man liksom full pakke går ned til stranda og jeg bader, gjerne naken, for det er jo ikke en kjeft der, i hvert fall ikke så tidlig
Og så starter dagen min. Og da er det ulike gjørmål. Jeg trener folk på nestaden, har bootcamp der, jeg driver med online trening, hvor jeg har en treningsgruppe. Og så har jeg ulike typer samarbeid på Instagramen min, eller jobber også med innholdsproduksjon og content som konsulent.
For jeg husker nemlig da du begynte med trening, du var jo en frisk puste når vi møttes, fordi at du hadde det glimtet, og du var så gøy all. Og jeg tror vi blir så fort selvhøytidlig når vi skal inn på disse treningsstudiene, og ingen skal si hei, og vi skal ikke snakke sammen, vi skal helst ikke føle noe, og ingen skal gjøre noe feil. Hvor kommer det fra? Ja.
Kanskje det kommer fra både mamma og pappa. Jeg tror det er både mamma og pappa som har lært meg å bare drite litt i hva andre synes og gå sin egen vei, rett og slett. Mamma som var en aktivist og brenn BH, ikke sant? Og pappa som kanskje brøt ut av sin lille steinfamilie, oppvokste i en steinfamilie og blir...
og bli litt streitere ingeniør. Og så var det jeg da, på Vestkanten. Jeg husker jeg vokste opp på Ullern, og ble veldig interessert i politikk. Så jeg meldte meg inn i sosialistisk ungdom, når folk begynte å drikke pitchkanai.
Så jeg var jo en helt annen greie. Det har kanskje fulgt meg da, at jeg bare gjør min greie. Tester opp mange ting. Da jeg først begynte å jobbe i topp, så var jeg sånn, nå må jeg begynne å trene. Jeg begynte å løpe med ronkepære selvsagt, men meldte meg også på rockeringkurs. For det var jo dritgøy. Åtte uker med rockeringkurs. Jeg var på bikramyoga. Jeg testet rulleskjøyter. Jeg var til og med på rulleskjøytermarathon i Berlin. For jeg tenkte at det er jo veldig gøy.
så har jeg alltid hatt musikken så jeg tror det var kanskje tre år inn i treningen så startet jeg en Instagram konto som jeg fortsatt har ikke så aktiv, men den var aktiv back in the days, så jeg kalte meg selv for pop-up-dj
Så jeg var en DJ som løp rundt med en musikkboks, men jeg hadde troen på at da får du folk til å bevege seg til musikk, eller har du med musikk, så er det lettere å få folk til å bevege seg. Og da kom folk på løpetur med meg, hvor jeg spilte favorittmusikken deres, og først begynte vi å gå, og etter hvert så sa jeg at jeg skulle prøve å småløpe litt. Nå tar vi på den kule låta du elsker, om det er liksom Hot Stop, Madonna, Summer, eller Michael Jackson, ikke sant? Tidlig på morgenkvisten ut på Bygdøy.
Så klarte jeg å begynne å løpe litt, for det var så kult å høre på musikken. Det er noe jeg også prøver å formidle i mine kanaler, det er dette med gogging. Blanding av å gå og jogge er en fantastisk måte å finne løpegleden på. For eksempel gå i to minutter, så begynner man å jogge i ett minutt, og så kan man gjenta det flere ganger.
Og det ble min greie, å være en pop-up-dj som inspirerer folk til å gogge, rett og slett. Ja, den burde du nesten kjøre mer liv i, for jeg elsker seg den siden av deg, og elsker deg fra deles. Men det er interessant. Jeg har vokst opp og vært på idrettskommuner, så vi skulle alltid jogge, skulle aldri stoppe.
Man skal fullføre hele milen, ingen pauser. Men den variasjonen, vi har jo skjønt mer om trening og restitusjon og helseffekter ved bevegelse, så gogging er jo faktisk kanskje litt syndere for oss på en eller annen måte. Hva tenker du? Definitivt, og det er noe jeg har brukt veldig mye også. Jeg fikk jo veldig fort dilla på løping, som ble min greie. Nå trener jeg masse styrketillegg, fordi man vet at man blir litt eldre, det trenger man, og løpere trenger jo mye styrketrening.
Men så fikk jeg også dille på å presse kroppen litt. Så før dette, det er jo en veldig trend nå med løping, det er en veldig trend å løpe langt, ultraløp, som er mer enn 42 kilometer, det betegnes da som et ultraløp.
Da husker jeg at det var fjerde date med min mann, eller nåværende mann, som jeg vet at også folk driver og sier, Jakob. Fjerde date, så spurte jeg om han ville svende på et ultraløp i Dolomitene. Ja, 60 kilometer, 4000 høydemeter, og da må man jo gogge.
Ikke sant? Man går, og så jogger man, og så går man litt, og så ser man på fantastisk utsikt. Så det er jo noe som har fulgt meg, også de løpene jeg er med på, at det er goggi. Var det et arrangert løp, eller var det noe dere kastet dere på? Altså, det var et arrangert løp. Men det er jo veldig spennende, den historien til meg, Jakob, for jeg var jo veldig usikker på hva jeg skulle bli sammen med.
Når jeg var rundt 30, så ble det slutt mellom meg og min forlovede. Og så tenkte jeg at hvem orker hun energiråta her, som elsker å trene og legge seg tidlig og ha kanskje litt andre rutiner enn folk flest. Og jeg var på Tinder, og så fant jeg da Jakob. Det var et bilde han hadde på Tinder med en ryggsekk, en sånn Campbellback-sæk.
Det var veldig bra, den camelbacken. Jeg husker det merket. Han er ikke bare en kar som har en fiskesang og later som han fisker, eller står på bestseggen med nye klær. Han har brukt den sykt mye. Så vår første date var pizza, for vi er veldig glad i pizza også. Men våre andre, tredje og fjerde dater var løpeturer i Remarca. Da skjønte jeg at det er han jeg skal være sammen med. Han blir med på 30 kilometer løpeturer. Vi hadde så mye å snakke om, vet du.
Så tok vi pauser. Så tok vi faktisk røvvinspauser. Røvvinspauser i marka. Det er ikke så mye lenger av de pausene, men det var en sånn fin måte å bli kjent på. Så dette var vår første ferie. Det var et ultraløp i Dolomiten. Altså noe så nydelig, tenkte jeg. Folk vil tenke at det dreier hugene. Men da skjønner jeg at da har jeg funnet min mann, da.
Ja, helt klart. For en fantastisk date. Men nå når du begynte å snakke om ultraløp og sånne lange, lange løp, så lurer jeg faktisk veldig på noe. For dette har jo blitt en kjempetrend, og denne løpetrenden. Hva er det som gjør med oss at vi må hele tiden makse, og hele tiden gjøre det lenger, og nå med sånn high rocks-trening, det bare blir verre og verre.
Hva er det i oss som hele tiden skal ha den ... Det er jaget, ikke sant? Ja, det er jaget der. Jeg føler også at det er et jag. Og slik jeg ansetter mye sosiale medier, så er det jo et jag om hele tiden å bli sett og bli anerkjent. Og gjør du noe helt ekstremt, så får du jo enda mer engasjement, ikke sant? Wow, du løper halvmaraton i en rundkjøring, du løper maraton på en flyplass. Kan du ikke bare gå ut og løpe? Må du ha på klokka hele tiden? Kan du ikke bare gjøre det for helsa di?
Apropos klokken, til og med hørt at folk lar andre løpe på Strava for seg, for at det skal vise seg at de er helt sykt gode på løping. Strava jokkes. Det er på linje med OnlyFans, skjønner du? Strava jokke i OnlyFans, det er kanskje det jeg skal drive med. Jeg tror ikke det. Jeg tror det handler om at vi hele tiden skal prøve å... Det har jo blitt en trend å presse kroppen, ikke sant? Du ser alle de videoene med folk som står opp
se hva jeg rekker før klokka 6 morgenen, og så står de opp halv fem og isbad og dusj og give og høy, og så har de tre barn og presser inn trening og senker den terske, jeg tror det kunne vært sundere for dem, familien deres, hodet deres, ikke minst følgerne deres. Men
Men dette endret seg veldig, synes vi, i 2025, for det har vært sånn optimalisering, optimalisering, bare gønne på å få de beste resultatene hele tiden, at man har gått litt over til harmonising, balansering, at biohackingen i alle fall har fått det preget at nå er vi så opptatt av å
mestre stresset vårt, puste godt, finne hvilepuls, se på klokken i forhold til hvordan du har det hvis du skal trene eller ei. Og da er jo mikropauser en del av dette, luftpauser, lyspauser på jobben, i stedet for den fredagspilsen. Så du ser litt endringer, du sier, Stine? Jeg ser definitivt en endring. Og det er veldig, som du sier, vi har vært så...
på dette med å optimalisere hele tiden at vi glemmer at vi egentlig bare må leve litt i nuet men jeg tror ikke folk klarer, de må ha noe retningslinjer rett og slett, det er litt som hva skal vi spise det er jo en grunn til at det er den mest solgte maten i Norge rett og slett fordi vi ikke helt vet hva vi skal puste i oss og det gjelder med trening også
Vi trenger å få noen markører på hva vi skal gjøre, hvordan vi optimaliserer helseavarer, gjør det best mulig, men folk må også gjekke litt ned. Da tror jeg disse kjappesene, som du har snakket om, mikropausene, traskene du tar med kolleger, er kjempeviktige. Nesten kanskje viktigere enn å ta seg en to-mils løpetur, og ikke minst sosiale relasjoner.
Jeg tror det er noe av det viktigste. For jeg tenker også det at i og med at vi har de ekstreme ytterpunktene, så er det jo folk da som kanskje ikke trener, som faller utenfor helt totalt, både når det gjelder mat og fysisk helse og sånne ting. Og hvordan fanger du opp disse menneskene? For de trenger jo virkelig deg. Og da disse menneskene, noen av dem kanskje slutter å følge meg, for de synes det blir litt mye, men noen av dem blir inspirert til å nettopp ta seg av de kjappeste.
Jeg har noen sånne folk som sier at ved starten var du veldig irritert. Du skulle opp tidlig, og det var glitter i trynet klokka seks på morgenen, og du var på morning rave, som jeg også har vært på, som er sånn morgendans med glitter i trynet og smoothies i hånda, eller løpeturet til Holmenkollen, der jeg bodde på Vullern.
Men så ble de inspirerte, og de ble inspirerte til å ta seg disse mikroløpeturene, kjappisene opp til hverdagen, en dans i stua. Jeg er veldig fan av å ta en dans. Kan vi ikke bare sette på favorittlåta vår og ta en dans på jobb da? Eller om vi er på hjemmekontoret.
Jeg tror det er så viktig å være litt åpen for nye miljøer. Vi går jo i samme tralten, ikke sant? Vi henger med de samme, vi gjør de samme tingene, men skal du bryte ut av mønsterne dine, oppsøk et nytt miljø. Meld deg på twerking, da, hvis du synes det ser gøy ut. Rockeringkurs, line dance kurs, fant jeg ut at de hadde ved siden av oss nå. Ja!
i en sånn der bygg for de litt eldre boliger som er like ved oss. Der har de line dance kurs en gang i uka. Altså, tenk så gøy. Ikke minst møter du nye sosiale relasjoner. Du får ledd, som er kjempeviktig å le masse. Og du får bevegt på deg og testet ut noe nytt som er kjempeviktig for hjernen vår. Som jeg sier, det er viktig å trene både kropp og topplokk for å ha det godt med seg selv.
Åh, det er musikk i ørene våre. Vi har jo disse mini-trampolinene, og kvinner er litt sånn, åh, når jeg tenker til å tisse på meg, jeg må ta på meg trusen og legge det. Det går fint. Det er ikke så farlig med å komme i en liten skvett. Du går i dusjen etterpå. Det er noe med det, ikke sant? Jeg har jo sånne mensen-trusene som jeg bruker ofte, i hvert fall når jeg er på løp, for de siste kilometrene, da skvetter en del. Da presser du kroppen.
Helt klart at du gjør det. Men du, Sine, la oss se litt på moderne og litt sånne fremhetsgune biohacking-treningsting som skjer nå i 2025-2026, kanskje. Hva er dine tanker på for eksempel personlighetsgjort trening med datadrevene og AI-livsstil? Jeg tror noen kan være veldig interesserte. Jeg synes det er veldig spennende. Men jeg tror det kan være veldig avskrekende for de som aldri har
tatt en fot inn på et treningsstudio som aldri har vært i en sånn treningsmiljø, og da blir det nok en gang den der vi skal hele tiden optimalisere. Nok en ting jeg skal prestere på. Man presterer på hjemmebane, man prøver å prestere på jobb, alle disse stedene i livet, så det å også ha målbare ting på trening, det tror jeg blir veldig avskrekende for veldig mange.
Så da minner jeg på bærbare enheter som kan monitorere hårvidd og stress og søvnarkitektur, oksygen og alt dette, til og med glukose. Har du noen tanker rundt det? Hvor bra er det? Jeg tror også at det er mange som kan la seg inspirere av det. For eksempel om de har
Har de lidelser? Har de en sykdom de ikke får bokt ordentlig med? Jeg har slitt mye med søvn. Det har vært mye psykiske og for øvrig fysiske helseplager, hvor jeg har begynt å bruke ting som jeg merker en bedring på. Det må man jo bare se på litt selv. Jeg bruker for eksempel Flexbeam på restitusjon etter løp, som jeg synes er helt fantastisk.
Jeg isbader fordi jeg føler at det er en fin ting for min helse. Jeg kjenner meg bedre. Jeg har selvsagt på klokka mi. Jeg har brukt garmen i mange år, for jeg har jobbet i Oslo Marathon, og det er en naturlig del av å gå rundt på den klokka. Jeg bruker den heller som et hjelpemiddel framfor en ting som hele tiden skal guide meg på riktig vei.
Jeg kan jo se hvordan jeg har sovet i dag. Jeg har også en ring som jeg bruker, og kan jo se på alle disse statistikkene om hvordan jeg har sovet, men jeg vil først og fremst kjenne på meg selv. Hvordan har jeg sovet? Deretter gå inn på statistikkene som kanskje viser meg, ok, jeg har sovet sånn og sånn. Hva var det jeg spiste? Hva gjorde jeg før? Leggetid som gjør at jeg kanskje fikk den dårlige søvnskåren eller bodybatterien. Og det var noe som også hjalp meg veldig mye. Jeg husker jeg mistet mensen en periode.
Helt borte. Og så leste jeg denne boken til Torkild Færø med en gang komme ut. Og så tok jeg pause fra jobb i tre måneder. Så jeg var helt sånn, ja, nå må jeg bare, jeg må kutte alt i livet. Fokusere på meg selv. Og seks måneder senere så fikk jeg helt regelmessig administrasjon igjen. Altså, det er jo noe med det å finne hva er det som stresser deg og livet ditt, da. Så for noen så det kan være kjempeviktig med sånne hjelpemidler.
For det stimulerer jo en sånn hormonell balans igjen, tenker jeg. Så du er jo litt inne på dette med hormese da, hormeseprinsippene som går på kulde og varme, og den der rødlys du snakket om. Men sånne type biohekkingverktøy som Katsu, der vi testet ut hvor du har sånn blodstrømsbegrensning, så gjør det mulig å øke styrke og muskelmasse på kortest mulig tid. Har du testet det, eller har du noen tro på det?
ikke testet men jeg er jo nødskjerriper jeg er nødskjerriper for trening så jeg kunne gjerne testet det også for jeg er jo liksom myk biohacker i forhold til dere som er all in men jeg sitter jo her og går på en måte med ringen min og med klokka mi og bor på et sted hvor det er mange biohacker det er jo nesodden
Det er grounding folk, og barebein på båten. Jeg elsker jo det. Jeg synes det er virkelig spennende. Også
kan det hende at jeg kommer til å teste dette hvert hvis jeg oppdager at, vet du hva, nå må jeg gjøre noen endringer i livet. Nå er det noe som ikke fungerer. Hva mer kan jeg gjøre for at jeg får en enda bedre helse og får det bedre med meg selv? I kropp og topplokk. Så den katsuen, den brukte du jeg fordi at jeg fikk en ruptur i skulderen. Vi satt og skrev så mye at jeg fikk vondt i ryggen. Jeg kunne ikke trene på noen måneder, og da hadde jeg den som en sånn
Men den virker jo, altså du får jo muskelmassa av den likevel, så det kan brukes strategisk da, i forskjellige faser i livet. Og det der høres helt fantastisk ut. Man sitter jo så mye. Alle disse som sitter stille foran PC-en sin, ikke sant? Kanskje de skulle testet det? Ja.
Det er nok for noen, men for meg hadde det gått litt for fort. Det hadde blitt litt kort trening for meg, for jeg liker litt å holde på. Det tar jo 45 minutter da. Og det gjør det, ja! Det er bare at den stimulerer på forskjellige pulsfrekvenser rundt armer og ben. Og du flytter selvfølgelig på den. Og så går du og gjør walking langs, og du gjør liksom biceps curls, mens du går rundt og holder på. Altså du har den på deg, som en gadget? Det er en strap på, for å stoppe blodtilstrømmingen i bøkene.
kortere, sånn 40-50 sekunder, og så er det på igjen. Så det er risikler da. Spennende. Dette må man sjekke ut. Oslo Skin Lab, som vi allerede elsker for kollagenet sitt, har nå lansert noe helt nytt. The Recipe Probiotic Night Serum Kit.
Dette er et nettserum med et to-fasesystem, en base rik på hyaluronsyre og en pose med levende probiotika, så du blander sammen selv for å få det helt ferskt og levende. Vi har testet i tre måneder nå. Huden føles virkelig mer balansert og gjennomfuktet når vi våkner. Og så er det enkelt å bruke bare ett produkt.
Ja, hele poenget er å støtte hudens mikrobiom, akkurat som vi gjør med tarmen. Et sterkt mikrobiom betyr en sunner hud, mindre tørrhet, færre urenheter og mer naturlig gullighet. Sett det varer i 30 dager, og hver flaske holder i 10 dager etter blanding, så her får du alltid maksimal effekt.
Og vi elsker at det kun er ren hyaluronsyre og levende bakterier. Game changer for huden. Og hvis du vil teste, så kan du bruke koden BIOHACKING50 og få 50% rabatt på første pakke og 30% på de neste. Så gå inn på osloskinlab.no og bestill Probiotic Night Serum Kit. Men dette med longevity og sånne ting er jo også veldig sånn...
Innen biohacking har det vært masse å bruke veldig mye teknologi, som hyperbar, oksygen, kamera, alle disse tingene. Hvordan ser du det utvikle seg? Vil vi ha mer av det, eller tror du vi må tilbake til litt mer basic? Jeg tror vi ser to retninger. Jeg tror vi både ser den retningen hvor folk kommer til å bli enda mer crazy og optimalisere med helsehåndssykdom, og så har du den gjengen som synes det blir allergisk
alt for mye, og mer sånn back to the roots. Og med back to the roots mener jeg at kanskje de melder seg ut av gymmet og heller velger å bære stein da. Flytte ut til et avsidesliggende sted hvor de faktisk får en hverdag som ligner litt på gårdshverdagen vi hadde back in the days. I 2016 var jeg med på farmen. Jeg trente jo ikke det, men det er så tungt som gårdsarbeid. Vi jobber jo døgnet rundt.
Så jeg merket jo at jeg ble sterkere av å være der inne. Jeg merket at huden min også så mye bedre ut. Det er kanskje også sånne ting som gjør at jeg tenker at du får den der folka som vil skape et gårdssamfunn. Det tror jeg vi ser mer og mer av.
Også er det ikke sikkert at det går på grunn av det økonomiske ting og sånn og sånn, men jeg tror man også har en retning som er mer sånn back to the roots, vi skal leve mer i tråd med naturen, og sånn vi holder på.
Jeg tror kanskje det er på tid å ta et veldig solidt oppgjør, altså hver eneste som lytter på podcasten her nå, og tenke litt over hva er det som går for fort i svingene, hvordan er den maten man handler på butikken, hvordan er luften i pusten, hvordan er hjernehelsen min, hva gjør du for eksempel for å ivareta hjernehelsen din, ikke sant? Man trenger frisk luft, man trenger å ha kontakt med jorden.
Det er akkurat det. Hjernehelsen min, jeg er veldig glad i å bli kjent med nye og riktige folk, som jeg kaller det. Eller folk som gir meg veldig god energi. Og det skjedde nylig, og det er en fantastisk opplevelse som jeg skal fortelle om, fordi jeg var på en løpegruppe. Jeg ble invitert med på en løpegruppe av folk jeg ikke kjenner i det hele tatt. Og så tenkte jeg sånn, ja, det er koselig, jeg skal møte opp og joine den ingen. Så vi løp på Bygdøy, halv syv på morgenen,
Jeg elsker at det er tidlig løping. Og så skulle de bade etterpå. Og vi badet, så satt hun ene på Edvard Grieg morgenstemning, og hun andre hadde med te, og masse gode dadelgreier fra Sundkost. Og så sto vi der og bare tok inn morgenluften. Så tenkte jeg sånn, dette er sånn her vil jeg ha det.
Sånne samtaler med sånne type mennesker, det var helt nydelig. Så da ble jeg spurt om jeg var på en hyttetur med denne gjengen. Kjente ikke en kjent. Da tenkte jeg bare, ja, det skal jeg høre av.
Det er et av de mest sjelesettende hytteturene jeg har hatt i hele mitt liv. Jeg føler vennene for livet. Folk som er som meg, tenker som meg, sto på morgenen, der jeg satt alle med kaffen og leste morgenbladet før vi var litt sånn, ja, når skal vi løpe? Tok oss en morgenløpetur tilbake, fyller på med elektrolytter og litt mer mat, fører litt mer trening og bading.
Kommer tilbake til hytta, dette var i Staværn. Lager en deilig middag. Og så har vi gode samtaler resten av kvelden. Jeg drikker litt alkohol, men går raskt over til å drikke litt te. Og så sitter folk og jesper kvart om morgenen. Så tenker jeg sånn, dette er gjengen min, vet du. Og legger seg klokka ti.
Og det der, for topplokket mitt, og for øvrig for kroppen min, det gjør så mye. Så nye, gode sosiale relasjoner, som snakker mitt stammespråk, har gjort underverket for meg. Og så kommer de med tips til bøker jeg kan lese, ikke sant? Som jeg nå har fått og begynt å lese. Det er vakkert å høre på, Stine, og det minner meg litt om når vi har hatt kurs for folk som vil ned i vekt, de skal på keto, de skal spise hormonvennlig og sånn.
For de møter oss en stund, og så plutselig innhenter de livet, og så begynner de å spise normalt igjen. Sukker, amelsinjuice, alt for mye gluten, og så reagerer de blant annet med maten.
Da pleier vi ofte å si at det er et syndhetstegn fordi kroppen din har nå lært å bli metabolisk frisk. Så nå responderer kroppen din sunt på det du spiste før. Det tror jeg kanskje er støy i livet vårt. Vi trenger morgonsund med te og grigg og en badesvettøykt og være «back to basic».
Vi vil gjerne melde oss på dine løpegrupper med Grieg for å få mer av det. Bare å bli med. Jeg synes det er så akkert at det finnes sånne mennesker som er koblet på de naturlige tingene i livet. Du mister evnen til å komme tilbake til røttene dine, ikke sant? Det er akkurat det. Det var også grunnen til at jeg flyttet seg ned sånn.
Det er en halvøy som er utenfor Oslo, og det går en ferie en gang hver halvtime fra Akkebrygget.
Men det er jo litt spesielt å bo der ute. Det er jo et lokalsamfunn, og jeg kommer jo fra Ullern, en Oslo-jente, og vant å ha en sånn kafé rundt meg. Jeg synes det er noe spennende ved det å hver søndag, så er det ingen butikker som åpner. Det er en liten gårdsbutikk. Og derfor handler det litt økologisk kjøtt og grønnsaker og det verste som jeg synes er mye hyggeligere enn å stikke på sånne verkstubesteder som er sånn ikke-matte.
Og det å ha det i nærheten av seg, og det å ikke ha disse hele tiden fristelsene, men heller at naturen er fristelser, det tror jeg bare gjør noe med folk. Og det ser jeg også, når folk flytter dit, som kanskje er veldig stresset, veldig stresset, løkket folk, flytter til nesodden, de får en helt annen tempo på livet. Litt sånn spansk tempo.
Det er det jeg elsker med det da. Du vet liksom aldri hva som kan skje på en søndag på nesodden, som jeg pleier å si. Plutselig er det jo noen du ikke kjenner, og så ...
Så sitter du i en hage og så ja, nei, så får du da nye relasjoner da. Det synes jeg er så vakkert med det livet der ute. Og jeg er jo en veldig sånn patriot, altså vennene mine bare, nå må du være stille med det sånn. Du må ikke fortelle at det er så vakkert der ute, for da kommer jo alle. Men jeg bare, jeg vil fremsnakke den halvøya da, og hva den har gjort for sinnet mitt. Etter det.
Det er helt nydelig å høre på, og jeg kjenner flere på nesa nå, alle er helt overbegeistret. Jeg tror ingen kommer til å flytte når de først har kommet seg ut der. Men du er jo full av energi. Det stråler jo ut av deg, men jeg går ut fra at du innimellom har dager hvor motivasjonen er på bånd, og kanskje energien også, kanskje du ikke har sovet så godt.
Hvordan takler du det? Hva har du av biohacks på lager for å få det på kjøl igjen? Det er morsomt, for i dag er det egentlig en sånn dag, for jeg sover fryktelig dårlig. Jeg sliter en del med søvn også. Jeg snakket med mamma forleden dag, og hun kom i perimenopause når hun var 41. Jeg blir nå 40. Det var tidlig, ja. Så jeg begynner å tenke at det kanskje er på tide å se på noen justeringer på det.
På akkurat det, at han pratet med legen og diverse. Og da måtte jeg krype til korset og ta en melatonintablett som jeg tåler fryktelig dårlig. Det føles ut som om jeg er fyllessyke uten å være det. Og mitt triks da, det var å komme meg ut i frisk luft. Så i dag var jeg på en løpetur ute. Jeg hadde ikke lyst. Hodet mitt er helt sånn flikkflakk. Men det er mitt beste tips. Og så det å sitte ute på båten og få frisk luft, kjenner jeg bare det gjør så mye med sinnet meg.
Men hva tror du skyldes søvn? Den dårlige søvnkvaliteten din, er det hormonelt, eller er det noe som har fulgt deg veldig lenge? Det har vært veldig lenge. Jeg tror det kanskje sitter i litt sånn psykisk. Jeg opplevde en spontanabort for kanskje tre-fire år siden, som satt seg veldig i meg. Det skjedde på en sånn ...
I feil måte. Jeg hadde matfiftning. Det var også veldig vondt. Hele opplevelsen rundt det. Jeg tror ikke jeg har prosessert det ordentlig nok. Det ble på en måte ikke noen barn etter det. Jeg har et barn som heter Storm på fem år. For meg har det vært en sånn dette var min sjanse. Nå har jeg en sorg over livet som ikke ble som jeg trodde.
Det har jeg jo satt en støkk, og jeg har prøvd å, ikke det at jeg har prøvd å hacke meg fra sorgen, men gjort ting som har gjort meg godt. Jeg har gått gjennom fine perioder med god søvn, og hatt det fint, men så kommer det blusser opp, disse tankekjørene, som ofte kommer for kvelden, det vet jeg jo, for da vi legger oss ned, så kommer jo tankekjørene. Da kjenner jeg at hjertet banker fortere, jeg prøver å rode ned, jeg leser bok,
gjøre yoga, alle disse tingene man vet, men det er ikke alltid at det går. Og jeg er jo sjelig glad for at jeg har denne evnen til å skjønne at hvis jeg kommer meg ut på morgenen, så gjør det underverker. Jeg tror det er ganske mange der ute som tenker at nå er dagen ødelagt. Det er litt som om du tar en sjokolade, da tar jeg hele driten og stopper den i trynet.
du behøver ikke det du kan klare å endre dagen og da må du være villig til å gjøre noen små endringer det er derfor jeg er så opptatt av å formidle disse kjøpetisene for de kan gjøre at du får bedre vaner etter hvert
Jeg tar ikke bare kjøp i strengt instruktør, men jeg prøver å formidle det. For jeg tror at hvis du først begynner i fem minutter, så har du lyst på ti minutter, og plutselig er du i gang i fem minutter. Og det er litt sånn jeg snakker om når folk skal løpe en ti kilometer, eller komme i gang med å gå en ti kilometer, med litt sepalt løp, så sier jeg først, ok, klarer vi en kilometer? Ja, det klarer vi. Klarer vi en og en halv? Ja, det går. En og en halv er jo nesten to. Ja, ikke sant? To, ja. To er jo halvveis til fire. Og når du er halvveis til fire, så kan du egentlig bare løpe.
løper halveis, og når du er på fire, se for deg, ville du stoppet hvis du var halveis til bussen, hvis du vet at den går, og du skal rekke noe gøy, da løper du litt videre til den bussen, og så er du plutselig på seks, og da kan man se for seg at man ser halveis i en episode som er veldig spennende på TV, som du kanskje vil se ferdig, altså er det ikke så sent på kvelden, du ser den ferdig, ikke sant, og plutselig er det på ti. Så det er liksom, det har bare endret tankengangen vår, på hva ti kilometer er, og tenker på gogging, blanding av go og jogge.
Er vi da litt inne på det konseptet du kalte «jobbe på»? Det er vi. Jobbe på. Fortell litt om «jobbe på». «Jobbe på» har vært mitt mantra ganske lenge, og det visste mannen min, Jakob. Han visste at «jobbe på» var noe som sto med nært.
Så han spurte meg om jeg kunne spille noen lydfiler en kveld vi satt der hjemme. Ja, ja, skal jeg si. Bare si sånn fem, fire, tre, to, en, jobbe på. Ja, ja, ja. Spilte vi inn de lydfilene, så var vi lettet på med en sånn 33-årsdag eller noe. Og så sier han, gratulerer på dagen, gå inn i App Store, og så skriver du jobbe på. Jeg bare, hva er det?
«Jeg har laget en app til deg.» «Ja?» «Ja!» Så min mann laget en app til meg med min stemme som heter «Jobbe på». Altså, vi tjener jo nesten ingen penger på den, for det er jo så dyrt å ha apper i App Store, den koster jo slik og ingenting. Men det er veldig gøy, så det er en nedtellingstab som man kan bruke for trening eller for studieteknikk til og med.
eller kanskje for vasking av hus, så legger du inn tidsperioder på 45 sekunder, 1 minutt, og hvor mange runder du vil ha, så har du stemmen min i bakgrunnen. Og det har blitt mitt varemerke, og vi slapp den i koronatider, og det tok vi helt av. Det var jo 5000 folk som var lastet ned med en gang, for de syntes det var så gøy å ha en person som bare sa jobbe på i bakgrunnen. Og det
Og det synes jeg er litt stas da, at folk nå hører på min app, det værer seg om de studerer til noe, gymmer eller andre ting. Så jeg får ofte litt sånne filmer fra folk som bruker jobbet på da. Plutselig er det en brandstasjon på Hamar som står og jobber på til den appen min.
Nå har jeg lastet ned den appen mens as we speak. Men du må fortelle meg litt mer om, bruker du den til trening for å si jeg skal trene en time? Jeg bruker den til tidsintervaller for eksempel. Når jeg har bootcamps som jeg også har på nesodden, så legger jeg inn 45 sekunder og 15 sekunder paus. Da sier den for eksempel kom igjen og jobbe på. Så bruker den med den vanlige avspillet på musikk, for eksempel Spotify, og så snakker jeg oppå.
Dette er jo kjempegøy. Jeg skal bruke denne. Jeg synes den er så morsom. Du kan bli litt irritert av meg, Titine, hvis du hører på den veldig mye. Jeg synes den er morsom. Stine, kan du fortelle meg litt om PT-utdanningen din som du gjorde i England? Det var i Norge i 2014. Det begynner å bli ganske lenge siden.
Da jobbet jeg først i KK. Jeg jobbet for KK treningskamp, som det da heter back in the day. Det heter nå Apollo treningskamp. Jeg er fortsatt med som deltaker og arrangør.
Og da skjønte jeg at løping det vil jeg ta et steg videre for utenom kun å være en pop-up DJ på løpeturer, altså løpe rundt med musikkboks og motivere, så vil jeg ta løpetreningskurs, jeg vil ta treningskurs, jeg vil lære om muskelfester, jeg vil lære om næring. Så da tok jeg en utdanning ved AFPT, satte av tre-fire måneder til dette, og utdannet meg til å være i P1T.
Og det er jo kjempespennende, fordi det er jo ikke noe du bare kanskje kan bruke på andre, men på deg selv. Du lærer så mye om kroppen, hvordan det er satt sammen, hvordan det kan brukes. Du lærer mye mer næring, ting jeg ikke hadde tenkt på før. Proteiner, altså back in the days, jeg tok med den brødskjermen med banan, ja.
Men det viser seg nå at jeg har spist litt riktig, for jeg har vært veldig glad i makreli, tomater, sardiner og egg. Så noe av det er kanskje gaden min som har gjort at jeg har vært veldig glad i sånne type ting som også er bra for kroppen vår.
Det var en kjempefin reise, og jeg brukte det så mye, og bruker det veldig mye som treningsinstruktør. Jeg har ikke mye one-to-one med PETA, men jeg har mye store grupper, så jeg har alt fra ti stykker på nestaden til 120 stykker på treningscampet på Rådås. Det er ganske breathtaking å se 80-90 damer på morgentur i soloppgang,
være med på en trask eller gogge og joggetur, og se det der trynet dere setter på, som er full av, som jeg pleier å si, gratis russ. Altså, det er nydelig. Gratis russ. Hvem er alle disse damene? Du vet jo at det er damer som har vært med KK i mange år, noen av dem. Vært på KK treningskamp siden det startet, faktisk. Så de har vært der i 15 år eller noe. Og
Og så har det jo da også noen som har vært gode formidlere i lokalsamfunnet sitt på jobb, så plutselig dukker det opp barn og damene, det dukker opp veninner. Forrige camp jeg var på i april-mai, da drar vi en uke til Rådås, hvor jeg er treningsinstruktør, så hadde vi en barselgruppe. Så da var det en del i 30-årene som bare «Du, vi har lyst til å ta en uke med treningsferie, for det er det som lokker for oss».
jeg er jo så enig tenk å komme hjem, i stedet for å være sliten som man gjorde før da, så kommer du hjem brun, full av energi med treningstips med i bagasjen og litt gratis rurs før du skal inn i bunnåden, altså det er ikke noe som er mer flott enn det men ja da, så jeg skal nå på min jeg tror det blir trettende camp nå litt senere denne høsten her å ha med 70 damer så da er vi 5-6 instruktører
Som står opp tidlig for å trene, så slapper vi av midt på dagen. Et par treningstimper etter middagen, da går vi og legger oss tidlig. Har du bare jentegrupper? Vi har bare hatt jentegrupper hittil, for det heter jo KK-treneskamp. Så var jo disse leserne av KK. Men nå har det åpnet seg for menn også. Så nå kommer det par og er med og synes det er helt fantastisk. Og det er jo noe med det å utfordre seg selv. For når man er på en sånn treneskamp, så er det kanskje ting man ikke har testet før.
Enten det er zumba, det er vanngym, det er hyrox-inspirerte økter som vi snakket om i sted. Og jeg tror at den godteposen der for kroppen, som jeg kaller det, er viktig. At man prøver litt av alt, tester litt av alt, så musklerne også får gjort litt forskjellige ting.
Altså i boken vår, som jeg vet du har lest, biohacking, så snakker vi jo om hjernebølgen også, det er altså mer i den flow state hvor du er mer i lek. Og du kan ikke få til lek hvis du ikke gjør ting som er uprøvd, det er ikke sant? Og der er du jo ganske god til å dra med folk og åpne. Så hva kan du si til lytterne våre for å få oss til å prøve mer nye ting?
Jeg tror det er kjempeviktig, og hvis du vil prøve noe nytt i lokalsamfunnet ditt, begynn å sjekke det ut, google det litt. Er det noen line dance-kurs der? Er det noen rockering-kurs? Kanskje skal du gå på en gågruppe? Kanskje det finnes? DMT, jeg vet jeg har mange fantastiske gågrupper, hvor du får møtt mange like siden da. Eller kanskje du skal ta med deg veninna første gangen på en gruppetime som er kanskje litt skummel.
Når du står bak der og danser og sjeker på rumpa deres og ler litt, da tror jeg at du kanskje vil komme tilbake. Men hvis det er skummelt første gang igjen, det å alliere seg med noen, kjempefin tips.
Vi må spørre deg om janteloven, for vi er litt sånn motstandere av dette i Norge. Vi er litt sånn California Girls, bare ikke to, og fremsnakker folk og heier på folk, og vi orker ikke med sunnelse eller perfeksjonisme. Og vi synes jo det er veldig gøy når du viser frem alt fra mennstruser til svetttryene. Selv om du er en vakker person, Stine, så viser du alle sidene. Hva tenker du, hvordan kan man begynne å omfavne alt?
Nei, det er litt vanskelig å bli sånn når man ikke er sånn, men jeg tror det er viktig å vite at vi er alle damer som menser, som svetter, som har tøffe perioder i livet, og det å gi litt slipp på det,
Det å kjenne at det er noen andre som gir slipp på deg, det tror jeg er veldig sunt, og så tror jeg det er veldig fint å se at man kan kjenne seg igjen i noen. Jeg kjenner meg igjen i denne personen som har kanskje litt hår under armene på gummingsen,
som gymmere menstru, som gymmere ammeben, som jeg også kan finne på å gjøre, selv om jeg ikke er ammer nå, eller som jeg bare, faen, den har laget av bomull, elsker den, den er ikke like trangig som de der polyesterfest-nylån-grenene mine, love it, da står jeg og gymmere det. Og gjør jeg det nok, så tror jeg også at jeg inspirerer folk til å tenke at, vet du hva, det er ikke så farlig, du kan bare ha med denne ammeben, det gjør ikke noe. Hellandusen. Free the nipple. Ja, ja.
Jeg er helt enig. Det er jo det vi vil se. Vi har ikke lyst til å se sånne uoppnåelige glansbilder som vi vet er tull og tøys. Vi vil se ekte mennesker som har virkelig glede av å trene.
Og jeg har faktisk selv fått veldig sansen for treningsreiser. Jeg begynte med det nå i god voksen alder. Altså, det er det gøyeste jeg har vært med på. Altså, så morsomt! Ja, er ikke det gøy? Hvor har du vært da? Jeg har vært på forskjellige steder. Jeg har til og med vært på Rådås, for jeg driver med crossfit. Så jeg har fått veldig mange nye crossfit-venner, og vi drar da en gang i året på treningsreiser sammen. Og det er jo bare helt magisk.
Men du har jo vært på veldig mange av disse, og det er jo en veldig takknemlig gjeng som drar på treningsreise. Men hvordan inspirerer du? Altså,
Hvordan skal jeg få sagt det? Disse som er litt timide, de som står litt bakerst, jeg har jo sett dem, de er der og har så lyst, men så tør de ikke helt. Hvordan ser du dem, og hvordan får du dem med til å få den samme viben på en sånn tur? Jeg tror det er litt det vi har snakket om i stedet med humor og musikk, ikke minst at man bruker litt humor.
Gjør denne bevegelsen her, du har sikkert gjort før i senga, så sier jeg nei da, og så tuller man. Man må jo bare tulle litt og finne humoren deres, og legge seg litt på deres nivå, men også det å bruke musikk. Hva er innislovet av det? Jeg må bare høre den, for det er så kult å bare høre hva du hører på, når du trener. Dette er gjenkjennende for dem, ikke sant? Dette kan de kjenne seg enig i.
bli kjent med dem kanskje før timen kjempefin tips for da vet du litt mer om dem hvor er det de bor, hva er det de liker å gjøre hvordan er hverdagen deres og kunne bruke det som elementer som man drar opp da, nesten som en stand-up komiker ikke sant, dere har sikkert vært på latter og så blir på en måte komikeren kjent med noen i salen det er jo fryktelig gøy til slutt
Det løser opp hele stemningen. Og det at du også ser den bakerste, det løser opp stemningen i gruppa. Så ikke bare har du gjort det til en fin opplevelse for den bakerste, men til hele gruppa, som også får en sånn, vet du hva, her kan jeg senke terskehjern, senke skuldrene og være meg selv. Nå trenger sikkert ikke vi å løse opp stemningen for du som lyttet til podcasten vår her sammen med Stine i dag, men...
Det vi spør Stine om videre nå, det kan kanskje du ta med deg og reflektere over hva og hvordan du har de tingene vi skal spørre henne om nå, hvordan det står til hjemme hos deg. Så Stine, hvilken bok ligger på nattbordet ditt akkurat nå, og hvorfor har du plukket opp akkurat den? Var det disse damene på hytteturen? Det var damene og en kar på hytteturen, den heter «Stress».
Den er av en nederlandsk doktor som jeg ikke husker navnet på akkurat nå, men det skal jeg finne ut etterpå. For den er helt fantastisk og magisk. Hvis du ville gi en bok til alle som vil starte med biohacking eller å trene smartere, hvilken bok ville det vært? Det må være Pust av Elgir James Nestor. Han er helt nydelig. Har du bestemt spillelse eller sang, så alltid får du i en sånn trenings-vibe-modus?
Jeg er veldig glad i låter som er remixer av litt gamle låter, som Madonna-remixer, for eksempel. Og da vi bare skyter inn, jeg spilte en Madonna-remix på E18, når trafikken sto i en og en halv time på grunn av en ulykke. Da gikk jeg ut med musikkassen min, og så fikk jeg E18 til å gumme til den låta. Og det kom jo i veldig mange aviser også.
Åh, den må du sende klipp på. Det skal jeg da. Jeg har også en sånn, jeg har Let's Get Loud med Jennifer Lopez. Åh, den er gøy. Hva slags musikk eller stillhet bruker du til restitusjon eller til meditasjon, eller når du skal ha din egen fokustid, Signe? Da setter jeg på sånn
Beautiful, chill, yoga music. Ofte på Spotify. Eller så lurer jeg meg til en av spillelistene til AUKUS-mesterne på The Well. For de har veldig bra spillelister.
Og vi bruker bølgeskulp, eller fuglekvitter. I love it. Du, hvilke podcaster inspirerte deg mest de siste årene, og hvorfor? Det er deres. Uten tvil. De har så mange fine gjester. Jeg kjenner dem fra før. Nei, jeg digger dere. Det er jeg glad å ha spurt om. Og hvis du skulle vært gjest i hvilken som helst podcast ute i verden, hvilken ville det vært? Robbins. Altså, she's a star.
Et par til her. Har du et ukehack eller en rutine som holder deg i balanse som ikke er trening eller kosthold akkurat nå? Jeg har tre veninner jeg ringer som er mitt sosiale innbud i løpet av uken. Kjempeviktig. Så hvis vi nå kaller deg en biohacker, hvilken guilty pleasure har du som folk kanskje ville tro at du hadde?
Altså jeg snakker jo mye om smågodt, så jeg vet ikke om den er en guilty pleasure. Men jeg er glad i smågodt. Kunne nesten sagt pizza også, for dere elsker pizza. Det er ikke så mye vi spiser. Kanskje vi lager med sånn eggehvite bunn eller noe sånt. Men en vanlig pizza skal jeg ganske langt tilbake for å ha spist. Enig med den.
Nei, men du, Stine, dette her, altså, jeg er bare sitt med sånn stort smile, det er bare en fri fri å være sammen med deg, og jeg har bare lyst til nå å reise på treningsreise med deg. Nydelig, det er sånn det skal være. Og det håper jeg at du som lytter på podcasten også har lyst til å bli med Stine på tur, og hvor kan de finne deg da? Instagrammen din? Instagrammen min er stine.hartmann
og der finner du også en link til hjemmesiden min, og der vil jeg dele om livets oppturer, nedturer og toppturer. Bare følg Stine og se storiesene hennes, det er bare en inspirasjon hver gang jeg åpner opp. Når jeg åpner opp og ser på deg, så er det noe gøy som skjer. Jeg får litt sånn kick. Det er helt sikkert.
Herlig tusen hjertelig takk for at du ville join oss på podcasten, og takk for at du er deg, Stine. Takk for at dere er dere. Bra nydelig. Herlig, Alette. Som du ser og kanskje forstår, så kan en biceps curl være ganske morsom hvis man bare legger til noe mer...
Jeg vet ikke. Juicy, lett å jobbe på, kul musikk. Men du, apropos, jeg tar jo ganske mye på deg, men jeg må bare si at biceppen din er helt syk.
Det kan han ikke være. Jeg har hatt trenespørre etter den bokstringen vår enda, så jeg er så vitt i gang, men den er ikke syk, men din er det. Nei, den er veldig, veldig bra, så det var veldig gøy. Så jeg trykker tilbake. Katsu er neste jeg skal teste. Men til du som lytter, hvis du trenger litt inspirasjon og synes at trening er bare slitsom oppoverbakketankegang, så har du i alle fall fått mange gode tips på hvordan du kan
Kom i gang, små mikropauser, små kjappesår. Det trenger ikke være sånne lange, store økter. Det er faktisk hjernen vår som ofte blokkerer målet eller det du har lyst til å gjøre. Husk at vi er naturmennesker. Vi er født som bevegelige vesener, ute i naturen, bar fot, med frisk luft. Vi trenger ikke stenge oss inn i et treningsstudio. Vi må komme opp ut på morgenen, ta en joggetur, bruke grigg som bakgrunnsmusikk når du kommer tilbake og nyter morgenkaffen din.
Jeg er helt sikker på at alle kan finne et eller annet som de digger å gjøre. Og line dancing, det begynte jeg med i sommer også. Så, happy biohacking!