Hei dere, velkommen til oss. Vi er Biohacking Girls, din podcast for optimal helse. Vi er to jenter bak rattet, dette er Molika. Og dette er Alette. Vi er biohacking-kollegaer og legger sammen våre erfaringer og kunnskap for å inspirere deg til å ta fatt på biohacking for å optimalisere helsen din.
Vi følger med og setter forstørrelsesglass på trender og siste forskning og snakker med verdens toppe eksperter innen trening, life coaching, helse og biohacking. Er du klar for å starte med konkrete hacks, lytte til din egen kropp og ta fatt på din helsemessige reise sammen med oss? Vi ønsker naturlig tilnærming til helsen vår og vi snakker til både menn og kvinner.
Du kan gjerne gi tilbakemeldinger til oss under podcasten her, og slå gjerne til med en god stjerne. Du finner oss også på Instagram og Facebook. Er du klar? Velkommen! I dag deres har vi en så utrolig fin, lun, klok og reflekterende gjest. Han heter Smør Jesus, og han deler så mye viktig kunnskap med oss, så jeg tror at i dag kommer du til å bli inspirert.
Ja, han heter jo ikke Smørre Jesus, Monika, han heter Trym. Og vi kalte ham vel Trym også. Men ja, han deler en veldig spennende historie, og en som jeg tror veldig mange kan kjenne seg igjen i, dette her med å gå all in i noe. Og vi tror alltid at hvis vi gjør noe litt er bra, så er det i hvert fall mye enda bedre. Og her får vi kanskje, ja, skape plassert litt, og kjenne på hvordan det kan gå hvis man overdriver.
Ja, Trum alias Smørjesus, han har jo virkelig gått all in. Han var på en heavy keto-reise i mange år og utforsket seg selv og utfordret seg selv og gjorde alle de tingene som veldig mange, både biohackere og helseinfluenser gjør i dag. Masse fasting, masse kulde eksponering, veldig lite karbohydrater og så gikk han på en smell.
Det gjorde han, og dette snakker vi om i dag. Han har da etter smell valgt seg en ny vei, som vi også snakker mye om. Ray Pete blant annet. Vi forklarer hva hans filosofi går ut på. Vi snakker mye om metabolisme, og vi går i dybden på forskjellige ting du kan gjøre for å sjekke hvordan det står til med deg når det gjelder stresset ditt også.
Så kjære lyttere, ta frem penne og papir når Trum Vespi Syversen er gjest hos oss i dag. Han er en ivrig livsstilsveileder med en enorm lidenskap for helse og hva det vil si å leve et godt liv. Velkommen til Biohacking Girls, din podcast for optimal helse. Musikk
Hei Trym, så hyggelig å møte deg, og velkommen til podcasten vår. Dette har vi gledet oss til. Takk for det, takk for det. Det er stas å være her. Så bra. Hvordan har du ditt dag? Jeg har det veldig bra. Jeg tok, som jeg nevnte til dere, en frippel espresso, som jeg kjenner veldig tydelig nå. Så det her blir spennende hvilken vei den på en måte går da. Drikker du mye kaffe? Ja.
Ja, det vil jeg. En normal mengde, kanskje. To-tre kopper om dagen. Ja, du tåler koffein, men frippel, kan du forklare oss hva det er, og hvordan virker en frippel? Bestiller du det på kafé, liksom? Ja, ja, ja. På kafé så har du jo sånn, du får en dobbelt espresso for 38 kroner eller noe, og så har du ekstra espressoshots på bare 6 kroner. Så da kan det jo være en liten luring, og så kan du bestille...
Så det hender at jeg gjør det. Da må jeg passe på å fylle på med drivstoff, slik at ikke blodsukkeret mitt faller helt i bånd. Så går det bra. Men du, da gleder vi oss til denne innspillingen. Det kommer jo til å bli veldig, veldig gøy. Men du går jo under navnet Smørjesus. Kan du fortelle oss hvor det navnet kommer fra? Ja, det kan jeg. I 2015 kanskje. Jeg er så dårlig på årstall, men...
Da startet jeg min helsereise ved å prøve The Bulletproof Diet, som er et ketogent kosthold. Det er jo der den kjente smørkaffen kommer fra, og den gjorde veldig mye med meg. Akkurat på den tidspunkten, grunnen til at jeg testet det, var fordi jeg egentlig var i en ganske deprimert tilstand. Veldig brainfog, veldig sliten, veldig deppa, egentlig.
Så var det en kompis som tipset meg om det, og så valgte jeg å bare kjøre på, og den gjorde veldig mye med kroppen min. Den på en måte vekket meg litt i livet, og ga meg veldig mye energi, og startet et lite momentum på en måte, hvor jeg, eller for det første så satte det en idé i hodet mitt om at tingene vi utsetter kroppen for, om det er det vi spiser, eller hva enn, altså alle de signalene fra miljøet vårt som vi utsetter kroppen vår for, vil
påvirke vår mentale tilstand, vår opplevelse av virkeligheten, på en måte. Så det var en sånn idé der som ble sådd da, hvor jeg tenkte, ok, hva mer er det jeg kan da utforske i forhold til hvordan kan jeg styre miljøet mitt for å optimalisere den opplevelsen jeg har av virkeligheten da.
Og det satte meg på en sti, på en måte, og testet ut veldig mye forskjellige type ting. Så jeg hadde satt i gang et momentum da, hvor jeg begynte å trene mer, og jeg begynte å lese mer. Det var en stor nysgjerrighet som våknet opp i meg rundt hvordan dette her faktisk fungerte i kroppen min. Hva var årsaken? Hva var det som var mekanismene bak det?
Det at jeg kunne spise disse tingene og føle meg på denne måten, på en måte. Så jeg begynte å kjøpe bøker og lese veldig mye. En slags sånn sult etter å lære, som jeg ikke hadde hatt siden jeg var ung, kanskje. Som jeg følte kanskje skolen drepte litt for meg, men som ble vekket igjen rundt den tiden der. Som da førte meg til at jeg begynte å studere ernæring. Jeg innså at dette her er jo en...
ville jo kunne være en veldig viktig ting å bidra med, hvis jeg kunne forstå meg på disse tingene, siden vi er jo så mye folk som lider av sykdommer og på en måte skipet mentale tilstander. Så ja, jeg begynte å studere, startet da en blogg, hvor jeg ønsket å på en måte formulere denne kunnskapen min da,
Både for å gi til andre, men også for å i stor grad for å konkretisere og lære de konseptene selv da. I en tanke om at man kanskje ikke forstår noe godt nok før man virkelig klarer å kunne formulere det på en enkel, lett forståelig måte. Så ble bloggen min et lite verktøy for å på en måte sementere kunnskapen inni meg. Og da var det jo spørsmålet hva er det jeg skal kalle meg selv? Jeg hadde jo begynt å
putte da mye smør i kaffen min, ikke sant? Jeg spiste alt fra 100-200 gram smør om dagen. Det er jo det, et ketogent kosthold så spiser du så å si ikke noen karbohydrater, og så er hovedsakelig energiintaket ditt kommer jo fra fett da. Så var det en kompis av meg som er litt sånn komikerfyr, som begynte bare å kalle meg for «smørjesus».
Når jeg kom inn døra, liksom. Med håret og det at jeg spiste smør hele tiden, og preacha så mye om... Snakket så sykt mye om smør. Så det var et navn som satt seg. Så når jeg skulle starte blogg, så var det veldig tydelig at jeg hadde lyst til å hete det, da. Så liker jeg å ikke ta meg selv så alvorlig, på en måte, og ha en liten sånn...
Men har navnet noe med Jesus å gjøre? Da det ble etablert, så var det veldig lite med Jesus å gjøre. Da var det bare fordi jeg hadde Jesus-lukken, på en måte. Det stemmer. Men i senere tid, altså, jeg driver ikke og snakker mye om Jesus, men jeg kan si at jeg har, min interesse for Jesus har stått
har blitt sterkere da. Som et symbol i hvert fall. Hvordan følte du deg når du gjorde den reisen fra 2015? Hva skjedde med kroppen din før det gikk alt? Nei, sant. Jeg vil si at jeg følte meg litt som en Duracell-kanin. Jeg følte seg som om jeg hadde en evig kilde til energi, som på en måte var nesten ustoppelig.
Jeg kunne trene intense treningsøkter, jeg kunne sitte i isbad i ti minutter, jeg kunne utsette kroppen min for enorme mengder stress, og jeg kunne sitte og være fokusert og jobbe timesvis av gangen og på en måte...
fungerer veldig bra da. Så det var en slags litt som en dur-og-selv-kanin. Jeg følte at jeg hele tiden var nødt til å yte da. Og det var jo litt av den negative siden kanskje etter hvert, at det å bare sitte på sofaen og se på TV ble liksom en bortkastet tid for meg da. Jeg skulle bruke hvert eneste sekund av dagen jeg hadde til å gjøre noe for å forbedre meg selv, forbedre min situasjon, jobbe på et prosjekt,
Så jeg hadde jo til slutt tre jobber. Jeg hadde en nettsbutikk, og jeg solgte ketogene kosthold. Vi prøvde også da å utvikle et eget brand, som solgte MCT-olje og diverse. Og så hadde jeg da Smørjesus, som var på en måte en bloggvirksomhet, coaching, Instagram. Det er jo veldig mye jobb også. Og i tillegg så hadde jeg en skrivejobb da, på SIA, som på en måte kanskje...
Tok inn mest penger. I tillegg så drev jeg med brasiliansk jiu-jitsu flere ganger i uka. Jeg drev med improtheater to-tre ganger i uka på kveldene. Isbadet, bastu fire ganger i uka. Og var veldig syklet da. I stedet for å drive med buss så syklet jeg rundt fra alle disse plassene. Så jeg var på hele tiden. Drev med veldig lange busser.
forlengede faster, ikke sant? Kunne faste i 86 timer og dra på gymmen og ta to harde treningsøkter i løpet av den fasten, på en måte. Men ble du for ekstrem? Ja, ja, uten tvil. Så det som skjedde til slutt var jo at jeg crashet da. Det startet jo med symptomer som viser tegn til at min stresstoleranse gikk bare nedover og nedover da.
Det ble vanskeligere for meg å befinne meg i sosiale sammenhenger. Jeg ble veldig fort sliten da, og kjente et sånt stress i kroppen. Det var veldig følelsesmessig all over the place, med kjæresten min og alt det der.
Og så til slutt så bare stoppet jeg av det, egentlig. Jeg hadde en stresstoleranse på null. Jeg kunne ligge i senga og bare stirre i veggen i mange timer uten å klare å nesten flytte på meg. Fordi det er en vanskelig tilstand å beskrive. Du klarer ikke å ta valg, da. Så jeg crashet. Stresstoleransen min ble null. Jeg var utrolig deprimert. Kunne ligge og bare stirre på null.
pÃ¥ veggen i timesvis, og handlingslammet, kaller jeg det. At jeg kunne ligge i senga og ha et glass med jus pÃ¥ nattbordet mitt, og føle meg tørst, ikke sant? Jeg kjente at jeg var tørst. Det er et minne jeg har som fÃ