‹ Tilbake til podkaster ‹ Biohacking Girls

12/18/2023

188. RED LIGHT THERAPY: med Frederik Paulun

Fredrik Paulun, en næringsfysiolog og forfatter, diskuterer fordelene med rødlysbehandling (red light therapy) og hvordan det kan brukes for å forbedre helse og velvære. Han forklarer hvordan rødlys, som et kosttilskudd til solen, kan øke energiproduksjonen, styrke immunforsvaret, redusere smerter, forbedre hudkvaliteten, og til og med støtte vektreduksjon. Paulun deler også sine personlige erfaringer med rødlysbehandling og hvordan det har hjulpet ham å føle seg bedre og mer energisk. Han anbefaler også å jordes, en annen biohacking-teknikk, for å forbedre velvære. I tillegg diskuterer han betydningen av å få nok sollys og hvorfor solkrem ikke er nødvendig, spesielt i nordiske land. Paulun er en sterk talsmann for rødlysbehandling og er klar til å dele sin kunnskap med det norske biohacking-miljøet på Biohacking Weekend i 2024.

Rødljusterapi er som å

Transkript

Rødljusterapi er som å få et kosttilskott av solen, de viktigste solstrålene som finnes. Det gir effekter dypt inn i kroppen. Det øker energiproduksjon, sterkere immunforsvar, stimulerer stamceller og så videre. Hei dere, velkommen til oss. Vi er Biohacking Girls, din podcast for optimal helse. Vi er to jenter bak rattet, dette er Molika.

Dette er å lette via biohacking-kollegaer og legge sammen våre erfaringer og kunnskap for å inspirere deg til å ta fatt på biohacking for å optimalisere helsen din.

Vi følger med og setter forstørrelsesglass på trender og siste forskning og snakker med verdens toppe eksperter innen trening, life coaching, helse og biohacking. Er du klar for å starte med konkrete hacks, lytte til din egen kropp og ta fatt på din helsemessige reise sammen med oss? Vi ønsker naturlig tilnærming til helsen vår og vi snakker til både menn og kvinner.

Du kan gjerne gi tilbakemeldinger til oss under podcasten her, og slå gjerne til med en god stjerne. Du finner oss også på Instagram og Facebook. Er du klar? Velkommen!

I dag skal det handle om noe som vi har skikkelig gledet oss til, og det er lys. Fotobiomodulasjon har faktisk eksistert i mer enn 50 år. Det var en ungarsk lege, Endre Mester, som oppdaget dette helt tilfeldig. Han drev å eksperimentere med røde laser på rotter. Det han da så var at disse rottene begynte å gro.

mye fortere på disse råttene, og det de hadde av solskader og små sår, det ble plutselig bra. Så han skjønte at her var han inne på noe med dette røde lyset. Dette var på 60-tallet. Ja, og det har jo vært mye forskning på rødt lys og rød lys terapi, eller som de sier, red light therapy. Og man har jo brukt dette en del år nå, både gjennom covid-perioden og i disse ene årene, i kortere omtrent.

og lengre perioder, aller helst når det er mørkt, sånn som det er akkurat nå? Ja, for det er jo noe som er kjempefint for oss i Norge når det nå er veldig mørkt, å bruke i stedet for solen. Vi er jo så heldige at vi har masse, masse sol om sommeren, så hvis man da er ute, så trenger man ikke helt på samme måten. Men jeg har jo selv erfart at mye treningsskader og sånn, det har en effekt å ha det røde lyset på og sånne ting.

I dag skal vi snakke med Fredrik Paulund, som er næringsfysiolog og bor i Stockholm. Han holder på med rødlysterapien og har skrevet en bok som heter Rødlysrevolusjonen. Han forteller oss at man kan nesten manipulere dette døgnet på vinteren, som er så kort fordi det er mørketid. Eller så kan du bruke det på andre terapeutiske måter, for det er mange helsefordeler. Det kan blant annet dempe symptomer på autoimmunesykdommer,

Vi kan forbedre hud. Det har masse forskning på akner, sår, arr. Det vil gi mer energi. Anti-aging-effektene er også betydelig, siden det går inn på cellnivå, og det kan dempe symptomer på neurologiske sykdommer som MS. Lysdapi kan også være vektregulerende, øke stamceller, dempe smerter, simulere muskler, redusere synlige cellulitter.

Dette er jo selvfølgelig noe vi brenner for. I vår verden er det i alle fall en trygg og effektiv tilnærming til å ha bedre helse. Det er jo selvfølgelig kostbart, men i dag skal dere lære alt om rødlysterapi.

Vi har med oss forfatter med over 20 bøker, er næringsfysiolog, han er podcaster, han har skrevet en bok om biohacking, og den siste boken han har skrevet, den handler om rødlysterapi. Fredrik Paul Lund er vår gjest.

Han er også medeier og rådgiver i et selskap som heter Nutrilite, som er et svensk firma som selger rødlyslamper. Og disse lampene kan du oppleve på neste Biohacking Weekend, for de skal nemlig ha stand og selge produkter, og ha demonstrasjonslamper til oss. Og Fredrik Paulun skal også forelese, og dette er veldig for stort for oss i det norske biohacking-miljøet.

Velkommen til Biohacking Girls, din podcast for optimal helse. Hei Fredrik, så hyggelig at du endelig kan være med på showet vårt. For vi har virkelig lett etter og har et sånt lyst til å snakke om dette med red light therapy. Og så har vi funnet deg rett og slett i nabolandet vårt. Velkommen til oss!

Takk så mye. Jeg brinner for dette med ljus, som dere vet. Jeg brinner like mye for nordmenns helse som svenskers helse. Vi bor på samme breddgrad, Europas mørkeste länder. Så her må vi gjøre noe.

Ja, vi må samkjøre litt, og jeg har vært så heldig å få lov til å intervjue deg for mange år siden i Norge, da du var gjest på TV2. Men det kan man komme med, vi skal snakke mye om alt det du har gjort, men kan vi ikke bare først få høre litt hvordan dine dager ser ut? Hvordan bruker du lyset og maten din? Hvordan er en typisk dag for Fredrik Paulun? Ja, altså nå har jeg jo formånen at leve som...

Jeg vil. Så jeg løsner på min klokke når det gjelder at jeg legger meg sent eller har meg klokken ett i natt til eksempel. Jeg er et nattdjur. Og så går jeg opp klokken nio. Og det innebærer at da har min hustru kjørt barnen til skolen, førskolen, men jeg setter meg og jobber direkte. Så jeg kan sette meg ved datoren, svare på mail og så. Og ofte gjør jeg det samtidig som jeg tar min rødljustterapi faktisk.

For at røysterapien, det kan vi ikke prate om senere også, men den simulerer morgonsolen. Man får eksakt samme våglengde som morgonsolen gir, så man kommer i gang, kroppen vakner, og det innebærer at jeg vakner både ved at jeg får ljus i øynene, men også på kroppen.

Og sen kan jeg jo ikke være uten kaffet. Jeg tror det er det mest grunnleggende biohack-verktøyet vi har. Det skylder mot kanser i alle organsystem, skylder mot diabetes type 2, depresjoner. Det er bare lykkodrykk. Så det måtte jeg ha. Men sen er jeg som er, jeg er jo nyfiken. Så jeg bruker jo også å drikke en av et stort las vetevatten. Har ni koll på det? Vetevatten, hva er det for noe? Det er så interessant. Jeg har nyligen selv lært med det her. Det viser seg at når man er solbrennt,

og har en fin brenne, altså brun og fin så, da har man bildet melanin. Det er en supermolekyl som absorberer alle typer av ljus. Og når du er ute i solen med en fin brenne, da er det som at dine melaninmolekyler bilder vätgas. Dette skjer helt naturlig. Og vätgas er vår minste molekyl, H2. Den når alle celler. Den diffunderer inn i hjernceller, hjerte, alle celler i kroppen når den her, og verker som en antioxidant.

Og da kan du gjøre precis samme sak, gjennom å skapa hvetgas i vatten. Det finnes små sånne her beholdere, det koster noen hundre lappar på Amazon, Hydrogen Generators kalles de. Og da får du en viss mengd hvetgas i ditt vatten når du drikker det. Og da ser man det at det motsvarer kanskje 500 gram av frukt og bær og grønnsaker i antioxidanteffekt.

Så det er så heftig. Så det du snakker om med vetegassen, er det det samme som hydrogenvann? Exakt, exakt. Hydrogenvann. Ja, men da vinner jeg. Da vet vi skjønt hva det var. Det var jo på samme spilplan. Og det drikker jeg noe mer av, hver dag. Mellom 500 og kanskje 1500 milliliter, altså ganske mye. Så når jeg kan drikke vetevatten, da gjør jeg det.

Sen er jo min dag sånn at jeg Lysser mye på min kropp Jeg jobber noen timer intensivt og så der Sen tar jeg litt break, kanskje går og trener Tar mange promenader, det tror jeg menneskene er gjort for å gå Så jeg elsker å promenere Og sen helt enkelt eter jeg når jeg er hungrig Og det er ofte først, kanskje etter klokken 12 Så jeg har en slags fasta på formiddagen

Og min dag er ofte ganske kort. Jeg jobber ikke lenge, men hver dag. Mine dager er ganske like, selv om det er en søndag. Jeg har energi, tanker og ideer, og det vil jeg forvalte.

Så mine dager ser ut så, nesten oavsett hvilken dag på vekken det er, faktisk. Det høres veldig fantastisk ut, og du kommer jo rett inn i det som er biohacks, og det er jo litt interessant, for du har jo skrevet så mange bøker, Fredrik, og du har også skrevet en bok om biohack, den heter Biohacks i Sverige. Kan du ikke fortelle hvorfor du hadde lyst til å skrive og bruke det ordet der, for det er relativt nytt, i alle fall i Norge, vi har holdt på i fire år, men...

Men hvordan kom du over dit? Jeg innså jo at etter nesten 30 år innom næringslæra så ser jeg jo at jeg kan det grunnleggende. Vi kan det grunnleggende. Vi vet det her med langsomme kohlydrater og bra fetter og sånt. Men det man ikke kan ofte, det er hva som hender når gurkmeia når kroppen.

når det går inn i kroppen og blir en superantioxidant i leven. Sånt vil jeg trene på. Hva er det som hender når vi til eksempel tar et glas champagne? Våre kjærlvidga, så man får masse effekter på blodtrykk og så videre. Det her tykker jeg var så interessant at det vil jeg gjøre en bok om. Det vil si spesifikke livsmedelseffekt på helsa, på våre biologiske system. Og da begynner jeg å tenke på hva det finnes for begrepp på svenska om det her. Det finnes inget.

Jeg ville ha biomodulering, men det er så tråkig. Det er ingen som forstår. Jeg støtter på biohack-begreppet, som jeg synes er bra, men som også har problemer.

For i noen biohack-rymder så utrolig mye. Alt ifrån å operere en chip i hjernen til å spise grønnsaker. Det er liksom hele spannet. Og jeg befinner meg midt i noen steder. Jeg er ikke ekstrem mot noen steder, men jeg er veldig nyfiken, vil få nye teknologier, nye livsmedel og så. Så jeg bestemte meg for å døpe boken til biohack. Og det ble bra, men problemet var at den kom ut...

desember 2019

og vi vet alle hva som hendte på våren 2020. Så jeg fikk fire måneder på meg å selge boken. Sen tok pandemien over. Så den dog, pandemidøden. Den fikk covid, min bok, og forsvann. Jeg solgde jättebra når den vel fanns der ute, men sen så var det som om den ble bortglemd. Så jeg ble så glad når de ville gi ut den igjen som pocket. Så den finnes ute nå i en ny, oppdateret variant som pocket. Men du har jo skrevet helt utrolig mange bøker, og masse forskjellig innhelse og annerledes.

Har du på en måte skrevet din reise i dette med helse og forståelsen, og etter hvert som du har kommet over nye ting og testet, er det sånn du har tenkt når du tenker at dette må videre ut? Hvordan har reisen vært?

Jeg kan si at jeg skulle lese mine bøker selv. Jeg tror jeg har 23 til antallet. Jeg har skrevet en bok per år i stort sett, siden 1995. Da er det sånn som du sier at det er min resa. Jeg har lært meg så utrolig mye mer. Skulle jeg skrive en bok i dag om blodsocker, da hadde det vært noe helt annet enn det jeg skrev i 1999, da den kom, den første boken. Jeg kan si at jeg anvender bøkene framfor alt for å lære meg mer.

For jeg vil lære meg mer om et emne, og jeg går inn på djupet. Og det var jo så som min første egentlig riktig store bok kom til. Det var den her Alt om glukemisk indeks. Og det her var 99. Det er altså lenge siden. Det var den som sen kom i Norge også, som blodsokkerblues. Og den her boken var det ingen som ville gi ut. For ingen som forstod konseptet. Det var konstig, teknisk. Og den har jo solgt i nesten en kvarts million eksemplar. Og jeg er glad at ingen ville gi ut den, for jeg fikk jo ut den selv. Og det innebar at jeg kunne bygge opp noe med det her.

Og i dag sitter jeg med precis samme kjensle i kroppen. Jeg vet noe som er veldig viktig for helsen, men som andre ikke vet og forstår, og det er ljuset. Så jeg har precis samme kjensle for ljus i dag som jeg hadde for blodsokker og kolhydrater da. Og dette er egentlig utrolig når man tenker på det. Når min bok kom, det er jo 25 år siden nå ungefær, da visste man ikke at det var skillnad på brød med hele korn og hvitt brød.

Man trodde det var samme sak. Det er samme kalorier, det hender samme sak i kroppen. Det låter helt galet i dag. Det var ingen skillnad på sukker og andre kohlydrater. Det var kaloriene som rekna dess. I dag vet vi at det er en jetteskillnad på utkomsten i helsa.

Så det er det her som jeg synes er så interessant, at faktisk få med å påverke mennesker og skape en ny sanning. Og det vil det gjøre med ljuset også. For i Sverige og i Norge er man jo redd for ljus, men det skal man ikke være. Det er precis tvertom. Vi har en massiv ljusbrist, faktisk.

Fredrik, dette er musikk i våre biohacking-ører også, fordi det er en veldig fin, fremoverlent holdning til helse å ligge litt i forkant. Noen ganger kan det gå litt for tidlig ut, som du gjorde med den boken for 25 år siden. Men nå har du da lysterapi som skal skape en revolusjon i så mange både norske og svenske hjem, og kanskje hele verden.

Så det er fint å være biohacker og se litt fremover. Samtidig må du også få med folkene som skal forstå det du holder på med. Men skal vi bare gå rett inn i lysterapien da?

Ja, gjerne for meg. Inn i ljuset på det. La oss gå inn i lyset. Hva var det som gjorde at du helt tatt begynte å tenke, og når skjedde det at rødlysterapi var noe du ville jobbe med? Jeg kan si at min egen historie innom ljus har vært kompleks. Jeg fikk lære meg når jeg leste til nutritionister at ljus er farlig. UV-ljus gir kanser, det øker risikoen for malinp melanom, det gir masse effekter på cellene som ikke er bra. Så

Så min innstilling var jo at man skulle smørje inn seg med solkremer. Var jeg på semester, jeg kom hjem like hvit som jeg var da jeg åkte. Jeg lå under parasoll, hadde klæder på meg. Helt enkelt en usel strategi. For i dag vet jeg mye, mye bedre.

Problemet vi har i Sverige og Norge er at vi har samme solråd som man har i Australia. Det er derfor det kommer. Man skal smøre inn seg, skydde seg med UV og sånt. Det er helt knasig. I Australia er det over 300 dager per år som solen er for stark for å bare være der. Man må skydde seg på noe sett, helst med klæder og parasoll og sånt.

Vet du hvor mange dager per år solen er for stark i Stockholm? Det er ikke mange. En. En dag per år lyser solen så mye at du ikke ens bør bevare deg. Annars kan du bare leve helt fritt. Og det her kom han fram til 2014, når man skulle rekommendere alle førskolebarn i Sverige å små inn seg med solkrem. Men han analyserte dette og mette solen, liksom at det behøves ikke. De behøver ikke solkrem. Så min resa gjennom det her med sol er kompleks. Og det som hendte...

Jeg vet exakt når det hendte. Det var desember 19, da jeg skulle klare opp min bok om biohack. Da hadde jeg vært på en biohack-messa i London innan. Den her Health Summit som er numera trøtt i hverandre år. Og der hadde jeg sett sånne her rødhjulsterapi-lampor og gikk bare forbi dem. Det var liksom rødt ljus som lyste på mennesker. Det der kan ikke være noe bra. Det der måtte være humbug, som man sier på svensk. Bluff-produkter, tenkte jeg.

Men senere måneder senere så åt jeg lunsj med en gammel venn, og han er øverlækare på et stort sykehus her i Stockholmsregionen, og jeg har kjent han i 30 år, så jeg giller han, han er litt fritenkere, men enda akademisk.

Og han sa til meg så her, du Fredrik, du som arbeider med kost og helse og vil få mennesket å må bedre med det, titta på det her med rødljusterapi, for det gir exakt samme effekter som nyttig mat. Det var han sa, og da tenkte jeg at dette kan ikke stemme. Men jeg hadde sett de her lampene, jeg var litt nyfiken ennå, så jeg begynte helt enkelt å lese forskningen om dette. Jeg begynte å søke opp photobiomodulation, red light therapy, og innsett at det finnes sikkert 10 søkeord på samme sak.

Og det gjorde jo også at det ble veldig komplekst å hitte alt. Jeg lette og lette og hittet hundretals studier til slutt som viser at dette er noe. Og da viser det seg at det er ikke så at det røde ljuset på huden er det som er interessant. Det gjør visse saker, men det interessante er at ljuset går faktisk inn i kroppen. Det går inn i våre celler.

Det viser seg at om du går helt fullt påklæd, en solig dag på Oslos gator, da nårs ungefær 60% av dine celler av ljus. Da tror man at det ikke kan stemme. Det låter for mye, eller høyre? Jo. Man ser ljuset så, men faktum er at det meste ljuset ser man ikke. Det meste ljuset er osynlig for menneskelige øyne. UV er osynlig, men det går knapt innåt alt. Men framfor alt det som ligger bortom hele regnbogen, bortom våre synlige færger, det er infrarødt ljus.

Det ser du ikke. Hadde det vært en skallerorm, da hadde du sett det. Da ser du hva musen finnes i rommet. Du ser vermen av utstrålingen og kan ta musen og ette den. Men en menneske ser ikke innenfor rødt ljus. Men det finnes der, likevel. Så du kan møte det, og du ser at det går inn 15-20 centimeter i kroppen, og en normal stor menneske tar altså opp veldig mye av ljuset, og det påverker cellene fundamentalt. Det er

Det gjør at vår elektrontransportkedje fungerer, det er altså energiproduksjonen i cellene. Det gjør at våre makrofager begynner å fungere. Det gjør at immunforsvaret blir sterk. Det gjør at kveveoksid bildes, at blodtrykket sjunker. Og dette er så interessant. Vi har sikkert motsvarende siffror i Norge som i Sverige. Vi har jo Statistikkbyrån, som har følt svenskers helse i 150 år. Og da har man sett dødeligheten i Sverige.

Hvor mange som dør hver måned. Og følt det år etter år etter år, det er samme kurva hver år. Da ser man at det dør ungefær 20% flere mennesker under de mørke månedene enn de ljuse. 20%! Og det kan man forklare nesten 100% med at det er kveveoksid som bildes når sol og ljus treffer kroppen. Og det gjør at våre kjærl vidgas, at blodtrykket sjunker, risken for en blodpropp, en hjerteinfarkt, minsker drastisk.

Og så vet vi også at dette lyset gjør saker med åldrende prosesser. Vi ser til eksempel at vi aktiverer apoptosen, så kroppen blir jätteduktig på å bryte ned tumørceller, også sånne her zombiceller. Nå ser dere sikkert til de her som helt enkelt finnes kvar i gamle kropper, men levererer ingenting annet enn fire radikaler. De bare sitter der og tar plass. De kan immunforsvaret bryte ned om vi får ljus. Smartt.

Så man tar bort de her senesenta cellene som helt enkelt har gjort klart sitt jobb. Og det innebærer at man forrynger jo hele systemet. Men det cooleste av alt, om man nu prater om meg som 53-åring, det er at jeg faktisk kan få stamceller av ljus.

Så når ljuset går inn i min benmærg, eller i hjernen, der man også bilder stamceller, da kan man se at stamcellsproduksjonen kommer i gang, og de cellene kan bli hvilke celler som helst i kroppen. De kan ersette en cell i skjøldskjørten, en cell i hjernen, en cell i bukspårtskjørten, hva som helst, og få funksjonen der til litt bedre. Jeg holder meg litt ung litt lengre.

Så det her, tykker jeg, er så interessant. Med den innsikten så fatter man at ljus behøves. Ljus er viktig. Har du kunnet måle noe av de resultatene du ser selv? Ja, nå er det sånn at jeg er alltid forsiktig med det her med, jeg har gjort så, det hendte, det hendte så. Men rent

empirisk, anekdotisk kan jeg berette hva jeg har opplevd. Det første jeg opplevde når jeg begynte å anvende rødljusterapi og jeg kan bare si til lyssnarene også at vi prater sol, rødljusterapi, litt huller om buller men grunnen er at rødljusterapi er som et kosttilskott av solljus. Det er hele ideen med det. For solljus gir UV, alle synlige færger og infrarødt ljus. Så her plukker man ut de to mest aktive typene av ljus. Rødt ljus og nære infrarødt ljus. Så det er som å ete et kosttilskott kan man si.

Det innebærer at når jeg begynte med dette, og det var faktisk høsten 2020, det første jeg merkte var at min vanlige torrhet i huden som jeg får på vinteren, den var borta. Jeg behøvde ikke smøre inn meg med noen kremer, jeg var helt perfekt i hyen. Og da hadde jeg bare lyst på min egen rygg.

Så da undret jeg, hva hender med lyset på noe som gjør ondt, eller noe som er problematisk? Da begynte jeg å eksperimentere med dette. Og jeg merkte også at jeg hadde blant annet ondt i venstre fotled. Oklart hva. Ingen fraktur, ingen svåre skader, men jeg hadde litt ondt sånn der. Jeg kjente når jeg gikk, jeg begynte å lyse på den og merkte at smerten forsvann. Jeg begynte å teste på ulike sett og anvende dette og innså at jeg får både en systemisk effekt i hele kroppen, det vil si at jeg lyser på ryggen, får jeg bedre hud i ansiktet, men også en lokal effekt.

Så jeg bør også møte mine blodverden, og det har jeg gjort i mange år. Så jeg vet jo at jeg ofte ligger litt skevt på noe. Det kan være TSH, til eksempel det som stimulerer skjølskjortel og hormoner. Det ligger ofte høyt hos meg, for ofte er jeg oppe i varv og jobber hårdt og så der. Jeg er litt stresset helt enkelt.

Jeg kan ligge litt høyt på hjernen. Helt enkelt ting som er ok, men ikke bra. Men siden jeg begynte å bruke røysterapi, så ser jeg at nesten alt ligger helt perfekt nå. Jeg ligger liksom innen de her intervallene man skal ligge. TSH har gått ned. Jeg helt enkelt mår veldig bra av det. Og det her er også interessant, for jeg ser jo at på sommeren, du anvender ikke røysterapi. Det behøves ikke. Du er ute i solen hele tiden.

Og da ser jeg til eksempel at mitt langtidsblodsocker, HbA1c som det heter, det ligger mye lenger på sommeren enn hva det gjør på vinteren. Så jeg ser denne kurven opp og ned, år ut og år inn. Og det viser seg at ljus helt enkelt hjelper cellene å ta hand om glukos. Så det er en utrolig fin support. Så det har jeg merkt. Men sen finnes det en sak til, som jeg ikke vet om jeg kan tilskrive røde lampene, men jeg gjorde en sånn mætning av biologisk ålder. Og da var det altså en metuleret DNA i mitt blod.

Og jeg er 53 ennå, men bare 29 år gammel. Vi kan vel lite på det. Vi kan vel si at det stemmer, eller hur? Vi sier at det stemmer.

Så jeg må jo være litt bra, skal jeg si. Veldig, veldig spennende. Men vi må gå litt inn i mer detaljer rundt lysterapilampene da. Hvordan bruker du den nå? Nå er vi jo i vinterhalvåret, og er det ti minutter? Er det på morgen? Er det på kveld? Er det hver dag? Hvordan er ditt regime på lys? Det finnes ganske mange saker å ta hensyn til her. Det viktigste er å gjøre det bare. Så heldre fem minutter, når som helst på dagen, enn ingenting alt.

Men for å optimere det hele, så gjør jeg så her at jeg kjører ti minutter på morgenen for å simulere morgensolen. For da vet jeg at da kommer min dyngsryt min. Jeg kommer bli trøtt tidligere på kvelden. Jeg er nattmenneske, så jeg må skjute min dyngsryt tilbake litt. Annars kan jeg være oppe til to, og det funker ikke. Da kan jeg ikke jobbe dagen etter. Så jeg må jobbe for å få min dyngsryt på å fungere. Og da fungerer den veldig bra om jeg gjør morgenrutinen. Og

Det viser seg at dette er utrolig spennende. Det finnes en gen som heter POMC. Den sitter i huden, den sitter også i øynene, den sitter litt her og var i kroppen, men framfor alt på huden. Den aktiveres av nære infrarødt ljus. Effekten av den beror på hvilken tid det er på dygnet.

Dette er helt utrolig, for det som hender er at når Pomsi aktiveres i huden av ljuset, så bildes det en jettelong peptid. Det er som et åkband til et tivoli, kan man si. Jettelongt åkband. Og så klifts det åkbandet ned til biljetter til ulike rides, ulike saker man kan gjøre på tivoli. På morgenen får du opp din energinivå, du frigjør blodsokker, du vakner, får kortisol, det er den riden som kommer på morgenen.

På kvelden kommer en annen ride inn, den som gir melatonin, som gir oss trøtta. Så det her er altså en gen som gir ulike effekter ulike tider på dygnet. Og det innebærer at om man anvender morgondjuset og kveldsljuset, da er det optimalt. Da har du virkelig timet inn det der. Du kommer å vakne bra, og du kommer å somne godt.

Og faktum er at POMSI styrer over 40 ulike biologiske system i kroppen. Altså hormonutsøndring, alt det der. Og det er vel derfor jeg har fått ordning på mitt TSH, tror jeg. For helt enkelt, hypofysen styrer det her, og hypofysen påverkas av POMSI. Så det tycker jeg er interessant. Men sen skal jeg si også det at, even om jeg da ikke kan gjøre det på morgen og kveld, så gjør jeg mitt på dagen i sånne fall.

og i dag sitter jeg ungefær 20 minutter men min rigg er ganske avansert om man går inn på Instagram på Fredrik Paulun så kan man se hvordan min rigg ser ut jeg har en liten lampe frem og en stor lampe bak så jeg har liksom dubbel bestrålet meg så det blir veldig effektivt og så står jeg en stund også og kjører litt underkropp med de her lampene

Og da kjører jeg totalt kanskje 20-25 minutter, men da er det jo ganske sterkt ljus og ganske mye. Og det gjør du på morgenen og hver dag? Jeg gjør det litt i morgen og litt i kveld. 10 minutter i morgen og 10-15 minutter i kveld hver dag. Men når du sier kveld, er det da rett før du skal legge deg eller etter middag? Ja, så her er det. Dette er et helt annet forskningspråk egentlig. Det handler om det her biocentriske ljuset, det vil si hvilket ljus man skal ha i den miljø man vistas.

Og en av dem som jeg intervjuet til min bok, den her ljusrevolusjonen, han er forsker på NASA. Og det enda de gjør, jeg holder på å justere våglengder, beroende på hvilken tid på dygnet det er. For at i rymden finnes inga dygn. I rymden, man er helt lost. Men menneskene har 24 timers dygnet å utgå ifrån. Så det man gjør der, det er at man helt enkelt øker mengden rødt ljus og nære innført ljus på morgenen og på kvelden, når man da vil at det skal være noe kveld. Så man holder astronautene pigge på dagen, om man sier, og trøtte på kvelden.

Og eksakt det vil jeg gjøre også hjemme. Spesielt nå når jeg da lever nesten også faktisk uten dynshyrt. Det er mørkt igjen her. Det er mørkt i Stockholm hele dygnet nesten. Og da tycker jeg, just morgen, da ser jeg kanskje vidt 10 for min del. Det er morgen for meg. Jeg er jo sent, som sagt var. Og sen kanskje vidt 8 på kvelden.

Visse mennesker blir litt pigge, da er man trolig litt størd i sin dyngsrytm. Men da sier Fred Maxik, denne forskeren, at 90 minutter det rekker for at man skal komme i fas igjen. Så det seneste man skal gjøre rødlystterapi, det er sånn 90 minutter innen seng om. Det er regelen. Ja, for det skjønner jeg at den hermer etter døgnrytmen vår, men sånn som nå når det er soloppgang litt over 9, da bør man ikke da ta det rødlyset.

der for å stille sin circadian rhythm og det samme på kvelden at det blir ved tretiden her nå når solen går ned. Du har en veldig bra poeng men selv kan jeg ikke leve etter det. Jeg vil ikke somne ved fyra. Jeg vil ha vaken til ett. Jeg har jo mine timer der jeg er helt i fred. Jeg har skrivet bok jeg har masse kreative tanker og sånt. Det skulle jeg forlora med økologen når solen gikk ned. Og jeg skal være helt ærlig vi bor jo i for mørke länder. Det er for mørkt i Sverige og Norge.

egentlig burde vi ha som man har ved ekvatorn at det er eksakt samme tid hver dag med ljus og sen lange mørke netter det er det beste, for da kan man sove og man kan vakne, man fungerer bra men vi stretcher det her vi stretcher det på et sett som gjør at vi ofte måler ikke spesielt bra på vinteren man blir trøtt på eftermiddagen fast man ikke burde legge seg man blir deprimeret og så så jeg anvender i stedet røysterapi for å forlenge mitt dyr altså forlenge dagen på vinteren

Så jeg vil liksom...

til blålysene fra lampene som kommer på. Hva gjør du da? Det er helt rett. Jeg gjør også så. Men jeg setter meg i stedet vid min lampe ofte på morgenen. Så det første jeg gjør, det er å ta mitt kaffe. Jeg tar min mobil, så kjører jeg av litt mail fra natten, og så setter jeg meg nede i kjelleren som jeg har.

Jeg jobber mye hjemmefra, så jeg er veldig noen med at min hemmiljø er bra. Og jeg har jo ljus, blått ljus og så, men det er veldig snelt ljus. Jeg kan dra ned, dimme det, så blir det veldig mørkt. Det jeg har nå som dere ser, er ljus for å være mitt... Dette er min studio, nemlig. Og der sitter jeg også på morgenen når jeg kjører min røysterapi. Og en liten bonus skal dere vite, det er at jeg er jordad her også.

På hvilken måte? Hellig gris. Så jeg sitter barfota, jordad, med rødljustterapi. Og det tror jeg er det absolutt beste. Og det er ikke det vi skal prate om i denne podden, men jeg tror veldig mye på jordning. Jeg tror at det er noe som... Det er mer en egen podd.

Det er virkelig så. Og man kan jo møte med en voltmeter at jeg har en strøm gjennom kroppen når jeg sitter der nede. Jeg kan så møte det med instrument. Og det er klart at det kommer påverke meg på noe sett. Og det er jo mitt naturlige tilstånd. Så kombinasjonen røyesterapi og jordning gjør at jeg mår veldig bra. Kan du, nei du kan ikke vise oss hvordan det ser ut der på gulvet ditt, men du har bare fot og du har en... Det skal jeg se. Jeg kan vise. Det er liksom sånn tongolv her.

Ja, ja, ja. Og det innebærer at sitter jeg barefota med det her, her er min lampe. Der er både lampene.

Så da har du fått eliminert stråling samtidig som jeg ser. Exakt, precis. Jeg tar bort strålingen med hjelp av denne jordningen. Og sjelva jordningen i seg mår jeg veldig bra av. For jeg får lett høyt blodtrykk og så der om jeg stresser. Men nå ligger jeg veldig bra til. Mye takk for at jeg jordet ungefær 70% av dygnet. Men det var ikke det vi skulle prate om. Men det henger ihop. Og jeg tror også, skal dere vite, at man ser i studier at mye sol er utrolig bra for helsen.

Det finnes jo en svensk studie som jeg er helt fascineret over at det ikke har kommet ut mer, men den har pågått i over 20 år nå på 29 000 kvinner i Sverige. Og det er så våre breddgrader, så dette er veldig interessant. Og da viser det seg at deler man inn de her kvinnerne i tre grupper. De som ikke solar, de som solar litt lagom og de som dyrker solen. Da ser man en jätteeffekt.

Først når det gjelder risikoen for å få kanser og dø av kanser. Dødeligheten i kanser er 40% lenger hos solene enn de som ikke soler. Det finnes ingen kost i verden som kan gjøre dette. Æter ni mye frukt og grønt og bær en 10% reduksjon kanskje. Man ser at risikoen for å dø av hjert-kjeld-sjukdommer er 50% lenger hos de her damene som solar.

Og risikoen til å dø overhuvudtaget, autoimmuner, sjukdommer, selvmord, olykker, er 70 prosent lenger. Det er etter 20 års tid. Studien har pågått i 25 år nå, så vi ser at det er enda større skillnader. Så i slutten kommer det bare å finnes en masse brunbrende damer kvar i studien. Alle andre har døtt. Det tror jeg skal komme ut. Og det her er så interessant. Den her forskeren, Pelle Lindqvist, som ligger bakom det, han har følt de her kvinnerne så lenge, og jeg har blitt kompis med honom, så vi har fått en vennskapsrelasjon, og kommer å skrive en bok ihop om det her.

Så den kommer neste år. Så dette er så spennende. Veldig bra, men vi får en link på det studiet også der, Fredrik. Men hvis du kunne bare oppsummere, før vi går inn i alle helsefordelene, hvordan man starter da. Du starter da med den kaffen, og avslutter med 90 minutter før du skal sove, for å forlenge deg. Var det noe sånn? Ja, precis. Og er man litt så der, man kjenner at man blir litt stresset. Min hustru er sånn, at hun vakner til på kvelden. Hun er trøtt når hun kommer hjem, vil liksom bare være nede, men vakner til av rødljuset.

Da kan man gjøre som vi gjorde i går. Hun kjører bare nære innfør et ljus. Og nære innfør et ljus er veldig takksamt, for det er egentlig det som går på djupet. Det går inn altså 15-20 centimeter i kroppen. Det går inn til leven, immunforsvaret, hjernen. Det er egentlig det som er det viktigste. Og det kan man kjøre gjennom klæderne også. Hun er litt frusen, sitter på soffa, vil ikke ta av seg. Og da kan hun kjøre gjennom klæderne.

Så det kan man ha som en grunnbehandling egentlig. Om man ikke orker, ikke vil, kjør nærinfor et ljus. Og det skal du også vite at dette er så heftig. Når nærinfor et ljus treffer våre celler, våre mitokondrier, da øker energiproduksjonen. Og det innebærer også at man øker bildingen av frie radikaler. Det inngår i hele konseptet. Liksom når du trener og eter og sånt, da bildes det.

Som respons på det, så kommer kroppen å bilde en av sine sterkeste antioxidanter, og det er melatonin. Den kjenner vi igjen, eller hur? Absolutt. Den produseres i tallkortkjørten. Men det er bare 5% av kroppens melatonin som gjørs der. 95% gjørs i cellene rundt omkring.

Og det innebærer at når du får nærinført ljus, da får du melatonin og blir trøtt og kommer til å vilje å somne. Og det innebærer at da kan man helt enkelt kjøre det her når du sover. Du kan sette på den og somne mer enn bredvid deg, når det er bare nærinført ljus. Og det er det som egentlig en lagereldens funksjon var før i tiden.

En legereld er bare 10% synlig ljus, resten er infrarødt ljus, som vermer godt og som stråler kroppen og gir de her melatonineffektene. Men ikke alle som hører på podcasten har en sånn type lampe, ikke sant? Men det betyr da det du forklarer nå, at man på en lyslampe kan gjøre innstillinger og velge hvilken lysstråle du vil ha på kroppen. Stemmer det? Det stemmer. De her lampene gjorde jeg med LED-lampor.

Så de er energisnåle og så, men de kan bare utsøndre en våglengd. Det innebærer at helften av lampene er rødt ljus, helften er nære innfor rødt ljus. Og det innebærer at stenger du av rødt ljus, da halverer du effekten i panelen, men du kan kjøre det stå lengre. Og du kan kjøre nære innfor et ljus som går inn dypere. Og det innebærer at jeg skulle kjøre kanskje 30 minutter med bare nære innfor et ljus på klæderne, om jeg skulle ville kjøre noe på kvelden.

og det kommer å være veldig skjønt for du kommer ikke bli sånn oppstresset det er ingen starkt ljus men du får alle fine effekter på det jeg har beskrivet for det man har sett er at UV-ljus er det beste for å aktivere POMSI de her 40 ulike funksjonene det neste beste er nære infrarødt ljus så det gjør et bra jobb og det innebærer at med det klarer du det veldig bra du behøver egentlig ikke det røde ljuset

Det er en bonus, men du behøver ikke det. Så hvis man tenker på HRV som er et av den stressmålingen, sier du HRV i Sverige også? Yes. Og parasympatikum, altså nervesystemet vårt. Hvis man skal tenke, vi er jo ulike typer mennesker. Noen er mer parasympatisk drevende og har mer energi, mens andre er litt roligere. Kan man bruke det rødlyset for å møte ulike personligheter også? Det kan man, og her finnes det en interessant frågestellning.

en person til eksempel med lågt blodtrykk skal han eller hun anvende det her det blir litt på hva det beror på jeg har en kollega som ligger jettelågt 80 gjennom 60, han er veldig lang og han merker ingen skillnad når han kjører østterapi men om du har en funksjon at du får en økad kjærlig vidning og du får et enda lenger blodtrykk, så kan du svimme så det finnes jo en risk her men det kan også være at et lågt blodtrykk beror på at dine binjurer fungerer dårlig

Du har ikke rett styrning av blodtrykket. Og da kan røysterapi faktisk normalisere det her. Så i visse fall skal man gjøre det her med forsiktighet. Og i de aller fleste fall er det totalt ofarlig. Men i noen fall så er det faktisk så at man må reda ut det her. Til eksempel har man pacemaker, hva gjelder det da?

Og da er det alltid lærere som kan fråge. Til eksempel han som var min mentor i børjan. Og da kan han kalle opp vetenskapelige dokumentasjoner og vise at det er ingen fara med pacemaker og røysterapi. Helt ofarlig. Deremot en høy energilaser, den kan større pacemaker. Så det er sånt man må redde ut. Så har man en sjukdom, så skal man kalle opp hva som gjelder først, innen man virkelig bør anvende det. For det har starke biologiske effekter. Og i 99 fall av 100 er det bare bra effekter, men det skulle jo kunne være så at det hender noe man ikke ønsker.

Ja, og sånn er det jo med alt, ikke sant? Går du på medisiner, har du utfordringer, så må man jo alltid sjekke først at alt er greit, før man starter. Men så er det jo sånn da, Fredrik, som med alle ting, at om noe er bra, så er vi skapt sånn at da vil vi ha mer, for da tror vi at mer er bedre. Er det en limit på dette med å bruke sånne red light-lamper?

Det er en limit, men den er veldig takksam. Man prater om en bifasisk respons. Det innebærer at når man vil anvende røysterapi, så får man en jättefin effekt ganske snabbt. Man kjenner smertelindring, man kjenner alle saker som hender i kroppen, sirkulasjonen øker og så. Den består lenge. Man kan sitte med lampa sikkert en time, og fortfarande ha en god effekt. Men sen klinger effekten av. Så det blir altså ikke farligt, men du tapper effekten.

Og dette er interessant, for det innebærer at det er noe som man faktisk kan anvende veldig lenge, og trolig enn kjenne inn hvor lenge man skal anvende den. For en sak som hender, det er at du bilder endorfiner.

Og endorfiner er jo det som gjør at vi kjenner oss til fred, så lugna og belønade. Tenk at man nå, nå eter det sikkert ikke ni godteri her, men se at du skal ete godis. Da eter man 50 gram kanskje, så kjenner man seg ganske nøyd. Og de fleste fungerer på like grunn når de drikker alkohol. Man drikker et glas vin eller to og kjenner seg ganske nøyd. De fleste fungerer sånn.

Og det er for at det bildes endorfiner som helt enkelt aktiverer dine reseptorer, opiatreseptorerne, og gjør at du kjenner deg tilfreds. Precis samme sak hender med røysterapi. Så man kjenner når man er ferdig. Man kan kjøre 20, 30, til og med lenger iblant, 40 minutter. Jeg vet, i fjor, for et år siden, da det var så mørkast i desember, da satt jeg med min store lampa i 45 minutter. Og da satt jeg og krama den som en kvala, satt liksom og høl om den, og bare tanket energi. Så kjente jeg etter 45 minutter at, nei, nå er jeg klar.

Og man kan lyssne på det. Så det er virkelig et tips. En liten bieffekt av dette er at det er lettere å stå over godteriet eller alkoholen, eller det man bare eter fordi det er godt, potet, guld og alt hva det finnes. For man får endorfinerne fra lampene. Så i USA anvender man ofte drøyesterapi i just beroende behandling.

Man blir ikke nykter av lampen, men det er lettere å holde seg nykter. Det er det man ser. Veldig bra. Selv om vi har snakket en del om dette med helsefordelene, kunne vi ikke gått inn i en og en helsefordel? Du kan fortelle oss hvilke type lysbølgelengder man skulle ha, for eksempel hvis man tenker på hud først. Hva skjer med huden og rynker og akne og alt?

Det er spennende.

Og det viser seg at just i noe skjønhet, da er det litt andre spillregler.

Da er du ikke interessert i når det er innført ljus. Du vil ikke få inn når det er innført ljus, for det til og med kan frigjøre fett, så at du får litt så håligt utseende, så å si. Du vil gjerne ha fettet på deg i kinder og under øynene, for å se liksom, hva sier man på norsk? På svensk ser man vel fyllig ut. Ja, plømpig, men det var kanskje engelsk. Hvorfor står det? Helt bra begrep. Og det innebærer at maskerne som man har, de avgjør ikke når det er innført ljus.

Deremot avgjør de blått ljus. De avgjør ofte violett ljus, ofte grønt, gult, oransje og rødt ljus. Og du kan si at det blå og det røde er det mest interessante.

For det blåa verker utrolig ytelig. Det går nesten ikke inn noe. Det er slik slektingen til UV-ljus. For UV går jo bare inn millimeterer. Det blåa går ned til læderhuden. Det går ned et hudlager, ungefær. Og det viser seg at all den energin som kommer fra det blåa ljuset samles på en ytterst, ytterst tunn hudskikt.

og gir en nesten pilende effekt, en celleskadende effekt. Så har man psoriasis, akne, da fornyer kroppen sine celler der. Så du kan bekjempe akne, ojennheter, eksem og sånt veldig bra med blått ljus. Men sen vil du også ha en effekt på dyppet. Og da har vi jo det her med rødt ljus, som går dyppest av alle. Og en interessant sak, det er jo det her med, man kan selv ta sin lilla fikk-lampa. Har du sett det trikket?

Nei. På mobilen. Vis det lille trykket. Jeg skal filme det her. For å se. For om man tenner sin lille fikklampe på mobilen, så er det jo hvitt ljus her. Og hvitt ljus, det er en blanding av blått, grønt, gult, oransje og rødt ljus. Som ligger huller om buller, da blir det hvitt ljus. Solen avgjør dem. Og setter man da fingret på her, da blir det, nå ser man kanskje ikke, ja nå ser man, da blir det rødt. Ja.

Så det røde ljuset går altså gjennom min tumme. Det går gjennom vindvev, ben, muskler, blod, hud, allting. Og eksakt samme sak hender om jeg lyser med masken i ansiktet. Jeg når altså inn ungefær tre centimeter. Og jeg vil ikke nå lenger. For på tre centimeter, der hinner jeg få effekt på kollagenproduksjon, elastinproduksjon, jeg kan dempe inflammasjoner. Og det innebærer at det blå ljuset for ytlig effekt, og rødt ljus for dypeffekt. Det er hva som behøves. Det rekker.

Men så vet jeg at en del giller å kjøre alle farger, og da kan man faktisk sykle dette. Så man begynner med blått ljus, og så finnes det ofte et program i maskerne som gir grønt, gult, oransje og rødt, og så begynner det om. Så holder du på så der. Og det kan man beskrive som at man masserer huden med ljus, som går dypere og dypere og dypere og dypere, og så tilbake igjen ytelig, og dypere og dypere og dypere og dypere, så at man hele tiden fyller på med energi i de ulike hudlagrene.

Det er interessant. Det kan fungere. Men skulle jeg selv ha en mask som bare er til for beauty, så skulle jeg ha en som gir blått og rødt ljus. Blått og rødt. Det er et veldig bra tips. Neste vi lurer på er dette med smertelindring og det røde lyset. Som du fortalte om den skaden du hadde i foten.

Ja, det her er så interessant, for når man gjør studier, sånne her double-brink-kontroll-studier, og man antingen anvender røyhjulsterapi eller en ikke-aktiv rødlampa, da ser man at smertelindringen av en sesjon, men framfor alt nære innfor et ljus, den motsvarer ungefør to stykken starke smertesillende tabletter, Alvedon i Sverige til eksempel.

Så det er altså en veldig stark effekt. Og i visse fall beskrives den i litteraturen som et bedre alternativ enn lekemedel, rent smertelinjensmessig. Og

Og om man tenker på at du slipper å få en senkt smerteskjøskel, hvilket man får av mange lekemedel, man slipper å få leverpåverkan, det koster ingenting. Lekemedel er kanskje ikke dyrt, men det koster noe. Da kan man se at røysterapi er øverlekset i mange fall. Men ved svåre smerter skal man se det som et komplement. Da kanskje man anvender både ulike typer av teknologier, vibration, finnes det tens, finnes det visse lekemedel iblant, og sen har man røysterapi som et komplement.

Men i min verd så fungerer øysterapi helt greit ensomt. Og da er det framfor alt nære innforrødt som reknes.

Det fina med det er at den kan du anvende nesten hvor mye du vil. Det kan ikke bli for mye. Ikke med en normal lampe. Så får du ondt, anvend nærmere innført ljus. Det som ikke syns, altså. Og så kjører du lokalt der det gjør ondt. Da kommer smertene til å lindres på fem eller ti minutter. Og så kommer det kanskje i tolv timer en smertelindring. Så det er et veldig starkt effekt. Veldig bra. Vi vet jo også at

At lyset kan hile både arvdanser og det kan redusere cellulitter. Kan du forklare noe av det? Ja, altså det er sånn at alle celler i kroppen uten hemoglobin faktisk har mitokondrier. Og mitokondrier er jo kroppens celles kraftverk kan man si.

Og det innebærer at når man da får ljus der, da aktiveres en spesiell liten struktur som heter, det heter cytochrome C-oksidas. Det er en liten protein som helt enkelt endrer funksjon og trykker i gang produksjonen av energi.

Det skjer i alle celler. Det innebærer at alle celler som får ljuset, kommer til å reagere og bli litt bedre på hva de gjør. Og handler det da til eksempel om celluliter, da er det ofte at lymfan, sjelva sirkulasjonen er nedsatt. Og får man da i gang sirkulasjonen i lymfan, hvilket da skjer når alt det her kommer i gang, da minsker celluliter.

Sen ser man også at man får en minsket kroppsfett. Og det her er noe som jeg selv har pratet om mye før, om denne viktminskningen av kroppsfett. Jeg er rett trøtt på det, om man skal være ærlig. Jeg har vært nesten kidnappet av hele den industrien, kveldspressen og så. Så jeg prater nesten ingenting om det. Men i og med at det handler om det skal jeg nevne at når man anvender røyhjulsterapi så skjer det egentlig tre store saker, eller vikten. Det ene er at du minsker appetiten.

Og det skjer ved denne POMSI-aktiveringen. Det er som på sommeren, man eter mindre mat på sommeren enn på vinteren. Både nordmenn og svensker går opp noen tusen tonn hver vinter. Vi eter mer, helt enkelt. Det får man av ljus. En aptitdempende effekt. Sen ser vi at sjala fettcellene blir veldig aktive til å frigjøre fett. Det innebærer at du kan brenne mer fett som brensle, og dessutom så kan du anvende mer fett når du trener. Så kombinerer du ljusterapi og motion, så kommer du få snabbere viktminskning.

Og nummer tre, du kommer å få en større energiproduksjon, og det innebærer at du faktisk brenner mer energi. Du øker din metabolism. Og som en liten fjerde bonus, så får man også mer muskelmasse av rødhus-terapi, som gjør at du bibeholder din metabolism, og til og med kan øke din basale metabolism. Og det innebærer at cellulitene til eksempel kommer å minskere, for du brenner mer fett, og det blir mindre material i cellulitene, kan man si.

Og en veldig by-effekt her må jo være vektreduksjon. Vektreduksjon, og det sier så her, det finnes jettemykket studier på det, og en del har nesten visat for store effekter for å kunne tro på det. Jeg skriver om det i boken om det her med contouring, der man helt enkelt behandler deler av kroppen for å ta bort fett lokalt.

Og det er jo helt sinnessjuke effekter man ser. Og da åter igjen, er det sant? Jeg vet ikke. Men studien finnes, den er peer-reviewed, den er publiseret, jeg har skrivet om det, men i brasklappen at det verker bra for å være sant. Men en studie som jeg vet er sant, det er den her man gjorde på 12 vekker på kvinner, der man da lette dem være precis like aktive, samme kost. Det ene skillnaden var at man hadde røysterapi på en gruppe, og ikke røysterapi på den andre. De hadde vært helt normale.

Da så man at de som fikk røysterapi gikk ned dubbelt så mye i fettvikt. Dubbelt så mye. Det var en stor effekt. I stedet for 4 kilo var det 8 kilo på 12 vekker. Men det mest interessante var at de som ikke fikk ljus, de tappet også muskler. De som fikk ljus økede muskelmassen.

Så det ble en utrolig fin effekt på kroppssammensetningen. For det er det man vil når man vil gå ned i vikt. Man vil tappe fett, ikke muskler. Tvertom. Og da viser det seg at ljuset gjør det her, og det er framfor alt via makrofager. For makrofager finnes det to typer av. De har to ulike program, kan man si. De kan switche frem og tilbake mellom dem. Et program er at de bryter ned vevnad, øker inflammationer. Jettebra om man har fått en trauma, til eksempel, en skada. Da skal kroppen dit og bryte ned, og sen bygge opp igjen.

Men det her andre programmet som kalles for M2, den er tvertom inflammationsdempende og vevnadsbyggende. Så den bygger muskelmassa. Og det er det man får av ljus, av sol, røysterapi og så videre. Man skifter mitokondiernes genetiske program. Og da er vi jo kanskje inne på immunforsvaret vårt også. Immunsystemet, hvis du får en sykdom, hvis du får covid eller influensa, hvordan bruker man røylisterapi for å bli fortere frisk?

Dette er veldig interessant, og det har vært veldig kontroversielt, fordi det har vært så mye sensur, jeg vet ikke om det er rett ord, men begrensninger. For det har vært mye konstige åsikter også der ute, og dette er en stor og svår fråga. Vi er alle berørte på noe måte. Men det faktum er at nå etter covid kan man se at de länder med mye solinnstrålning hadde mye mindre i covid.

mye lindrere pandemier. Ikke alls samme problemer med IVA og så videre. Og ser vi på Sverige og Norge, da så man jo at det var mye verre på vinteren. Mykje, mykje verre. Og det viser seg at både sjelva immunforsvaret, immuncellene, makrofager og så, påverkas av det her ljuset. Men også kveveoksiden i blodet.

Og kveveoksid er veldig effektivt mot infeksjoner. Man får også en bedre sirkulasjon generelt sett. Og det kom en del studier faktisk under pandemien på røysterapi, men det er svårt å utføre, for om du vet at en behandling faktisk kan redde en pasient, kan du da gi dem placebo.

Det finnes en studie hvor vi faktisk gjorde det, og da så man utrolige effekter. Den var så liten, jeg tror det var 20 pasienter, men de som fikk røysterapi, dog ingen. De man ikke fikk, dog 40%.

Så det var en enorm skillnad. Sen var det så liten gruppe at dette er vetenskapelig nesten irrelevant, men det finnes noen få sånne studier. Dermot finnes det jettemange fallrapporter. Folk som var veldig syke, de fikk røysterapi. Man stod at det nådde inn til lungene, til eksempel, påverket lungfunksjon, og gjorde at de ikke ble like syke. De kom snabbere tilbake igjen. Så jeg tror veldig mye på det ljuset når det gjelder infeksjoner, at skylda mot det. Og mange av disse studiene har jo også da observert høyere nivå av vitamin D.

Så det har jo også en sammenheng med lyse, for det er jo ikke noen relevans mellom red light therapy og nivåene hvorvidt det er, eller er det det? Det her er en utrolig interessant fråga. Det vi ser er at D-vitamin bildes framfor alt av UVB, når UVB-ljus treffer huden. Og det er veldig bra, for når man bilder D-vitamin i huden, da bildes det flere sorter. Man ser at D-vitamin sulfuriseres, binder til svavel, får masse effekter og sånn. Så egen produksjon er veldig bra.

Æter man kostelskott så er det bare en typ av D-vitamin, hvilket er bra, men solen er best. Så kan du få sol, æt inga tilskott, kjør bare solen. Og nå finnes det jettestore studier på dette, det er sånne metastudier, der man har klokka inn hundretal studier. Og da ser man at om man har mennesker med D-vitaminbrist, og gir dem tilskott, da hender nesten ingenting med helsen.

Det som hender er at de får litt lenger mortalitet. De har ikke like stor risiko til å dø, osett orsak. Så det er positivt. Så det har effekter i kroppen, definitivt. Men D-vitamin i seg, som molekyl, kan ikke forklare bentetheten man får av det her. Det kan ikke forklare blodsockereffekt, blodtrykk og så videre. Så det er altså ingen kausal samband mellom D-vitamin og helse. Det finnes, men det er litt, skal jeg si.

Det man i stedet egentlig tror i dag, det er at D-vitamin-nivåene, det er en direkte spegel av hvor mye sol du har fått. Det er der effekten ligger. Og det er derfor som røyhusterapi er interessant, fast du ikke får D-vitamin. For der får du, så å si, solen. Du får kostnadsgottet av solen. Du får de viktigste våglengdene. Du snakket jo innledningsvis om at du ikke bruker solkrem mer. Det gjør jo ikke vi heller. Vi bruker ikke solkrem, og vi blir aldri solbrent. Men vi tenker også at det har sammenheng med kostholdet vårt, å spise næringssett mat og

at man beveger seg nok ute. Men hva tenker du selv da rundt å slutte helt med solkrem? Man skal aldri ens børje. Det finnes ingen anledning til å anvende solkrem. Vet ni hva solkrem egentlig er til for? Syftet fra begynnelsen, den enda vetenskapelig dokumenteret effekten, det er at man ikke skal få solbrenna.

Det handler ingenting om kanserskydd, rynkor, inget sånt alls. Det finnes inget i belegg alls for det. Tvertom snarere. Utan det enda som man egentlig har taget frem det for, det er for å motverke at man skal bli brend. Hva motverker man da? Jo, man motverker jo melaninproduksjon.

og melanin, det er din supermolekyl som kommer å gi deg mellom 5 og 10 solskyldsfaktor har du en lett solbrenna, da har du alt du behøver for den norske solen du behøver ikke ha mer enn så du kommer ikke å brenne deg så lenge du har en grunn solbrenna og har du solbrenna, da har vi det her med vettgasen jeg prater om, blant annet det er masse saker som hender i melanin, melanin er en supermolekyl den vil vi ha

Vi ser også at vi blokkerer POMSI, om vi har solkremer. Vi blokkerer D-vitamin. Det vil vi ikke heller. Så solkremerne er ikke bra. Det vi ser er at man tar bort den naturlige instinkten å dra seg tilbake fra solen. Så det er ute for lenge. I denne studien jeg pratet om, der man har følt de enorme mengderne av kvinner under 20 år, der ser man at det farligeste man kan gjøre er å smulge inn seg med solkrem og legge seg og presse i solen. 3-4 timer.

Da øker man risken for malinget mellom nå med typ 800%.

Det er sinnessjukt farlig. Så anvend i stedet det naturlige pigmentet, anvend i stedet klæder, og anvend skuggan som en superplass. For der tar du bort UV, men du har kvar næringen for et ljus. Så du har kvar alt det fine, alt det positive. Det er løkende i kroppen.

Og så skal jeg si at det dere gjør er helt rett. Man kan øte seg til en bedre solskjultfaktor. Og grunnprinsippen er mye antioxidanter, naturlige sånne fra maten. Frukt, bær, alt det der. Det kan jeg 100% av, det vet jeg. Og så drar jeg ned på mengden fleremettede fetter. Drar ned på seed oils, altså de her frøoljene. Solrosolje og så videre. For at de fettene kommer annars bli en del av våre hudcellers membraner.

og reagerer med UV. UV har en funksjon, det er at det kikker i gang radikalproduksjonen i cellene. Det klarer vi av om vi ikke har en masse flermettede fetter der, for da blir det kalabalik. For de oksiderer, de skjeller elektroner fra andre fettsyrer, og det blir som en bombmatta av skador på cellene, når man har de her flermettede fetterne. Så et naturlige mettede fetter, et oliveolje, avokado, alt det her naturlige oprosessere, da er ni hemma.

Og litt nøtter og sånt er bra også. Men undervik de her prosessede sakerne. Og titter man på en prosessad produkt i dag, da er det ofte solrosolje, til eksempel. Og har man en påse chips, til eksempel, potetgull, da ser man jo at det kanskje ikke er selve chipsen i seg som er farligast, det er oljen. Som er da fleremettet og veldig oksideret og kommer snabbt å skape oksiderasjon i kroppen. Og siden du først var inne på det, så har jeg bare spørt deg, hvis du kommer hjem,

Og har du lyst på noe, du trenger noe salt, så er det jo veldig lett å ty til en pose med chips. Men saken er jo at den har veldig lite riktig salt, for det er jo salt du trenger. Hva gjør man da? Det viktigste først og fremst, det er å kjøpe inn til hemskipsen. Det viktigste. Hvordan kjøper jeg hemskips? Det etter til og med jeg da.

For at når jeg er sugen på salt, da kommer middelpartiklerne og sier til meg, Fredrik, et salt nå, velg det mest kaloririke alternativet. Og da øpner jeg på seg chips og eter. Så jeg har inget sånt hjemme, det finnes ikke. Så i stedet har jeg lufthåkert skinka, jeg har iberico skinka,

fantastisk, 40% protein bra fetter, selta og alt det der, oliver elsker jeg jeg har liksom fire kartonger med sånne her ekologiske oliver fra Spanien jeg kjøper direkte fra produsenten vil jeg ha noe med litt kohlydrater, da kan jeg gjøre popcorn og det gjør jeg med kokosfett, ekologiske popcornkjerner litt urtsalt, da er det nyttig

Sen eter jeg jo ganske lite kohydrate selv, for jeg behøver ikke mer. Og jeg vet at min kropp er veldig bra ved en 20-30% kohydrate kanskje. Men det kan være på og på, de prosentene. Det er helt ok.

Så det finnes bra saltkjeller som ikke er chips. For chips er jo tyvær blant det semste vi kan ete. Det inneholder akrylamid, det inneholder redan åldrad vevnad, kan man si. Det inneholder AGE, det som sen bildes hos diabetiker. Så man eter sjukdom, faktisk. Det er ganske otekt. Og ser man i studier er det mest fettbildende som finnes. Det er verre enn godis.

Tror det var godt å ha din integresjon. Vi får gå tilbake til det vi snakket om, men tusen takk. Ja, veldig. Vi trenger å høre deg igjen og igjen, så det er veldig bra at du opplyser oss om dette. Men tilbake til, nå tror jeg de fleste som hører på her er ganske solgt på dette med rødlysterapi, men

Men da kommer jo problemet. Vi skal kjøpe et sånt panel. Og det er en jungel der ute med masse forskjellige typer, og vi er redde for strålinger og det ene og det andre. Hva gjør vi som forbruker for å vite at det vi kjøper er 100%? Det er en jättebra fråga. Som du sier, det er en jungel, det er masse ulike varianter, storleker, styrker, vannmål.

Jeg kan si det sånn, jeg begynte med en liten 900-watt-lampa jeg kjøpte fra England, fra Storbritannien. Det var innen Brexit, så det var liksom ingen konstigheter, det var lett å kjøpe. Den var veldig bra, og den har jeg merkt effekt i ansiktet. Men, så merkte jeg at jeg var tvunget å sitte i 25-30 minutter. Det kanskje jeg ikke har. Så jeg kjøpte en lampa som var 1500-watt.

som var mye, mye snabbere. Jeg kunne få samme effekt på 70% av tiden. Jeg fikk også en større belysning. Jeg kunne belyse kroppen på ulike steder. En mye større lampe, helt enkelt. Og nå sitter jeg med to sånne lamper. Den lille på 1000, og den store på 1500. Så nå er jeg nesten hjemme. Men det jeg kommer å gjøre, jeg kommer å kjøpe en julklapp til meg selv. Og det er to stykker jettepaneler på 3000 watt.

Dette vet jeg, dette er få forunnet å ha hjemme. Men det er sånn man har på kliniker, på spa og sånn, men jeg anvender det hver dag. Så kjører jeg da 3000 watt frem, en lampa som går hit, og en lampa som går like høyt bak. Jeg står helt naken fremfor, så kan jeg kjøre fem minutter, så jeg har fått alt ljuset jeg behøver.

Da fungerer mitt liv. Så det innebærer at det finnes et spann her, fra de enkleste, billigaste til de dyreste, største. Så det handler mye om hvordan man har råd å legge, hvilke mål man har, og sen kan det være så at, til eksempel, nå fikk jeg kontakt med en tjei som har spillet for mye tennis. Det enda hun vil, det er å dømpe inflammationer i sine knær. Hun kan drikke med en liten lampa som hun legger på knærne.

En 400-vattere kan rekke. Hun behøver ikke ha de her jättegreiene. Sen vet jeg at hun behøver sol også, men det er ikke hennes mål, kanskje. Da kan en sånn lampa funke. Men vil man ha som jeg, at jeg vil ha mitt ljus, for jeg ser jo ljus som et næringshemme, og jeg vil få min daglige dos, ungefær som jeg eter protein hver dag. Da er det bra å ha en stark lampa som tekker så mye som mulig. Og da finnes det å kjøpe fra alle mulige håll og kanter, og det

Det svåre er at ofte får du hva du betaler for. Så en jättebillig lampe kommer trolig ikke å gi den effekten som man påstår. Man kan ofte møte det her, og det innebærer at det kanskje står 500 watt, men det gir bare 250. For man stryper lampene, man kjøper billigere komponenter og så der. Og sen er jo også kvaliteten viktig. For den har potensial å holde veldig, veldig lenge. En sånn riktig lampe har jo en brinntid på 50 000 timer.

Det er lenge, så rekner du ut det. Om du kjører en kvart om dagen med en sånn lampe, da holder den over 270 år. Det innebærer at da skal man biohacka bra for å kunne leve ut lampen, overleve lampen. Så generelt kan man si at gjør research, leta undersøk, og sen også tips, kjøp den tilsammans med noen.

Det er veldig smart som kan dele inn i noen på lager. De drar nesten ingen el. Det koster noen øren per time å kjøre de her. De har nesten obegrenset livslengd, og man anvender dem til mer enn 15-20 minutter per dag.

Så kjøp den til bostadsforeningen. Kjøp den med venner som du bor nære. Man kan til og med turas om. Man kan ha delad vårdnad. Man har typ to dager her, to dager der, og så videre. Arbeidskamrater kan man ha litt sammen med og så. For du må ikke gjøre det hver dag. Men det er jo bra. Jeg lurer på om vi skal finne, kjøpe en og ha på Core Balance på treningsstudio, så kan kundene få lov til å komme inn. Siste fem minutter. Helt ærlig, det der er jo det beste. For da kan man bare...

kjøre, kjøre, kjøre. Og jeg vet at det finnes jo i Stockholm har vi noen steller blant annet Sturebadet, en klassisk spaanlegging, de kjører her. Og det er så populært, det er fullt hele tiden. Og da er det starke paneler, samme som jeg kommer å kjøpe. Så der kjører man ti minutter, for det er bare en panel. Men det innebærer at man får jo så inn tre ganger seks til arton personer i timmen som får sin daglige dos gjennom det her. Man går inn og steller seg, går ut, går inn og steller seg, går ut. Så det er virkelig en fabrik.

Du, jeg lurer på to ting til, og det er avstand til panelet, hvor langt unna bør man sitte for å få optimal nivå, og trenger man å bruke sånn briller? For jeg vet for noen år siden så var mange av leverandørene veldig opptatt av at man skulle bruke briller for å beskytte øynene. Og det er så her, vi bør gjøre med det her med avståndet. I og med at det finnes en atmosfære på jorden, så kommer ljuset å absorberes av atmosfæren, så vi tapper ganske snabbt faktisk. Så sitter du ti centimeter ifra,

eller 20 centimeter ifra, så er det mer enn en dubbel forlust, men man tapper mye mer enn en eksponentiell forlust. Og det innebærer at du skal være så nær du bare kan. Helst dikt an, helst skal du krama lampen, ha den jætenæra. Men det kan være svårt, både av praktiske skjel og hygienskjel, om man er på et spa til eksempel, da skal du være så nær du kan, 10 centimeter, 15 centimeter kanskje. Men med det sagt, så får du en effekt even på en meters hold. Men du måtte anvende den mye lengre.

Og det tycker jeg er interessant med nære innført ljus. Om du til eksempel har en lampe hjemme, som du setter på bare nære innført ljus, da kan du gå rundt i rommet med klæderne på, og enda få en effekt når du kommer nære. Så man kan anvende den så også, så man behøver ikke alltid dedikere seg til at nå skal jeg behandle meg. Og til eksempel, jeg har jo fire barn, og de vil holde friske og sterke, så der steller jeg faktisk inn sånne her lamper med bare nære innført ljus. Sånn leker de i rommet og springer rundt, og de tenker nesten på det.

Man kan stelle inn sin gamle slekting, sin gamle foreldre, kanskje, som er litt skrøppelig, som ikke forstår hva det er for noe, men med litt nære innført ljus, så blir man piggere, man mår bedre. Så det er et sett at i lønndom, gi mennesker en behandling som bare er av gode. Så nære som mulig, men i visse fall fungerer distans ganske bra. Sen, glasøgon.

Da er det så her at menneskens øyne er gjort for å få inn ljus. Våre syner behøver ljus. Vi har poms i øynene. Vi har masse saker som hender når vi får inn ljus i øynene. Derfor er det her med glasøyne ganske dårlig generelt.

Når man er ute til eksempel, forsøk å være uten glasøgon. Anvend ikke solglasøgon, om det ikke virkelig måtte. Og det innebærer at du får inn ljuset i øynene, du aktiverer på rett sett, du får masse effekter i hjernen, pomsi aktiveres, og det gjør det også i øynene når du sitter med lampen. Men, med det sagt, så er denne lampen veldig sterk.

Så sitter jeg med den mot ansiktet, for jeg behøver litt ekstra behandling i ansiktet, da har jeg skjutelseøgene. Det kan være vanlige solglasøgene, det kan være hva som helst. Det kan være en øgonbindel, bare for å ta bort det verste røde. For det røde stanner, men det nærinfrøde går igjennom.

Men det er bare bra. For at det nære infrarøret ljuset er bra for synhelsa. Dermot så er jeg ingen lækare. Så jeg sier ikke til noen at du skal behandle din syn med røyhustterapi. Det er ikke min grei. Men jeg vet at det anvendes i den medisinen. Den medisinske grenen. For å forbedre syn, minse åldersalteret synnedsetning og så. Så det er ikke farlig. Og det enda gangen som nære infrarøret ljus kan være farlig er når man overdoserer det. Når man for eksempel svetser, du vet...

Det er jettemykket nær infrarødt ljus. Tusen lampor på en gang. Da skal man skyde seg. Eller om du sysler med glasblås. Du vet glasblåsa? Ja, glasblås. Da finnes det noe som heter glasblåsarøga. De har hatt en glødgad klot av glas veldig nære som har skadet øynene. Men det er også tusen lampor. Så det er alldeles for starkt. Det går ikke å gjennføre det.

Det samme gjelder om man jobber med stålverk til eksempel, der stålet er glødgatt og det er strålag. Men med det her sagt skal jeg gi en liten sånn interessant tankenøt. Vi prater om det her med blåa zoner, ni vet. Blue zones. Og det er oppenbare for meg, som man ikke ens prater om i Netflix-serien, det er jo at de ligger på det perfekte avståndet fra ekvatoren. Det vil si at ljuset er perfekt.

Men det kanskje er enda mer interessant er at alle disse ligger i geotermiske områder. Det vil si at vi har varme kjeller på Okinawa, vi har vulkanutbrott i Sardinien og så videre i Grekland, Lomolinda, Kalifornien med jordbævninger, Costa Rica også i geotermiske områder. Og der er jord, altså magman i jorden, inneholdet i jorden, det glødende klotet inne i jorden, er veldig nære jordytten.

Så det her er bare en teori, det er ikke beviset, men det kan jo mye vel være sånn at mange mennesker får det her nærinførte ljuset, også gjennom jorden. Og på Island kan man jo leve, fast det er mørkt og så videre, der får man liksom ljuset fra jorden i stedet. Så jeg tror man skal se det så, med Långt liv og helse, at just nærinførte ljus vi prater om, det er bare farlig at man får jettemykket på kort tid, annars er det noe kroppen er gjord for.

noe vi skal være takksomme over. Og du behøver ikke glasøgene å skydde deg om du kjører bare nær innfor et ljus. For da kommer du ikke få det starke ljuset. Så lyssna på kroppen. Kjennes det for starkt? Sett på deg glasøgene. Kjennes det ikke starkt? Ingen fara. Og så skal jeg nevne også at de her lampene anvendes gjennom blant annet odling. Vertikale odlinger. Man odler sallad og sånt der. Og da jobber jo mennesker der uten skyldslagsøgene med tusentals lamper. Så får man ljuset fra siden inn i øynene og sånt, det er helt ofarlig.

Men sen tykker jeg at om man kjenner seg osikker, anvend dem. Det er inge fel å anvende dem heller. Veldig bra. Tusen takk for dette, Fredrik. Nå er det jo sånn at du kommer til Norge og skal forelese på Biohacking Weekend i 2024, 20. april. Ja, og det er så rolig. Og da skal du snakke mer og komme med enda litt nye ting angående lysterapi. Absolutt. Og faktum igjen.

at jeg lærer meg selv nytt hver dag. Det kommer nye rønn, jeg har et bra nettverk, jeg tar del av ny informasjon, så jeg lover at alle skal få alle sine frågor om ljus og sol besvarade, og even en hel del nytt som jeg tror ikke ens jeg vet i dag. Det er en lærer meg til dess. Det er et utrolig dynamisk område.

Og en annen spennende ting som jeg kan si til alle dere som lytter på, det er at med seg i kofferten så tar Fredrik både bøker, ja, men også Nutrilite-paneler som vi kan teste. Ja, precis. For jeg jobber jo med Nutrilite. Jeg er jo deres vetenskapelige rådgivare, tar frem produkter og så videre. Og

Kanskje, kanskje, kanskje kan vi ta med vår aller nyere innovasjon. Få se om det har hunnet komme. Jeg kan ikke si så mye mer nå, men jeg håper det. Jeg har noen hemmeligheter. Jeg har en, men den er kanskje ingen hemmelighet lenger i april. Jeg er nesten sikker på det. Da skal vi få teste på Black Light Therapy, som det kalles.

Men det återkommer vi til. Er det sant? Jeg har aldri hørt om det. Nei, det er jeg som har hittet på det. Teknologien, den er ikke utviklet dit enn, men det skal vi få se. Det bygger på samme ideer. Vi får se. Jeg håper å ta med en sånn panel. I annet fall garantert røyhuspaneler man får teste selv. Og spesielt om man har smerte, man har noen sånn problematikk, ofte merker man det direkte. Så det er veldig skjønn behandling. Så alle er velkomne å teste.

Tusen hjertelig takk. Vi gleder oss til å få deg til Norge og anbefaler alle dere som lytter til podcasten å skaffe seg en kopi av Juserevolusjonen. Det er en utrolig spennende bok. Vi gleder oss til du kommer til Oslo, Fredrik.

Det er vi. Det skal bli så rolig. Jeg har vært jettemykket i Norge tidligere. Det var noen år siden, det var innen pandemien, så jeg er så peppet til å komme tilbake. Hvor kan folk finne deg nå? Instagram er det beste, eftersom der kan man også stelle frågor til meg. Jeg svarer på alt, skal jeg si. Jeg tror ikke at det er noen fråga som jeg ikke har svaret på.

Så om man har en fråge, bare stell dem til meg direkte der. For det er min misjon nå, etter 30 år i næringslærerens tjenest, så gjør jeg nå i ljusets tjenest. Jeg vil bare få ut det her, hjelpe mennesker, berette om det her. Så stell frågor, følg meg gjerne. Tusen hjertelig takk. Takk så mye. Dette var veldig, veldig gøy. Vi har jo brukt rødlysterapi, vi i Monika, nå kjempe lenge, men jeg må si at...

å få Fredrik her og fortelle oss om alle fordelene, hvordan vi skal bruke det, at solen vår er medisin. Jeg har jo vist dette lenge. Jeg kjenner at jeg ønsker meg et sånn stort panel til jul. Ja, vi har jo bare sett Ben Greenfield og alle disse store biohekkene som står nakne foran og bruker dette på en helt annen måte enn det vi har gjort. Men det lille panelet vi har, det skal tas frem mer nå når det er mørketid.

Og jeg ble også veldig inspirert til å høre om alle disse helsefordelene med lys. Hvordan det kan revitalisere og forbedre mitokondrier og støtte immunsystemet. Det var så mange ting Fredrik var innom her som jeg forstår bedre nå.

Ja, og i forhold til alt dette med circadian rhythm også, og for oss som faktisk bor i dette mørke landet, hvor viktig det er for oss, det han snakket om med hvor mange flere som dør om vinteren, hvor mye depresjoner det er om vinteren, og alt dette kan gå tilbake til dette med lys, og hvis da å sitte foran et rødt lys om morgenen kan hjelpe, så er jeg solgt.

Du vet jo at jeg er på en kosttilskudddetoks akkurat nå i 120 dager. Jeg skal bare rense helt opp. Vi holder på å ta noen fettstyretester. Jeg har tatt en fettstyretest, og så skal jeg jobbe litt mer med lipoprinten. Da skal dette bli mitt nye kosttilskudd, Alette. Ja, livstilskuddet. Jeg er blodfan. Så gøy at han sa det, for jeg tenker også at det

Kosttilskudd er det det er. Det er en multivitamin vi skal bare satse mer på. Men det er det, Monika. Vi kan spise og gjøre hva vi vil, men hvis vi bare sitter inne foran datamaskinen, så hjelper det ikke. Vi må ha lys.

Takk for at dere luttet til podcasten vår. Vi legger selvfølgelig linker og det studienevnet og hvor dere kan finne Fredrik. Han svarer på sms'er og han kommer til Biohacking Weekend og vi er bare så happy. Men du har lett det. Nå må vi gi oss dere for vi må ut og få litt lys på kroppen. Er du enig? Helt enig. La oss komme oss ut. Hack it, track it!

Vi minner om at dere må snakke med egen lege eller kostholdsveileder om dieter og andre spørsmål relatert til medisiner og supplementer. Informasjon med dele kan ikke bli brukt til å diagnostisere, behandle, forebygge eller kurere noen sykdommer eller tilstander.

Rødljusterapi er som å få et kosttilskott av solen, de viktigste solstrålene som finnes. Det gir effekter dypt inn i kroppen. Det øker energiproduksjon, sterkere immunforsvar, stimulerer stamceller og så videre. Hei dere, velkommen til oss. Vi er Biohacking Girls, din podcast for optimal helse. Vi er to jenter bak rattet, dette er Molika.

24.200 s