‹ Tilbake til podkaster ‹ Biohacking Girls

9/1/2025

307. Fra politi og toppidrett til kreftoverlever: Helse - Henriks reise gjennom lymfekreft, biohacking og livsoptimalisering

I denne episoden av Biohacking Girls intervjuer Monika og en medvert Henrik Berntsen, en tidligere politimann og toppidrettsutøver som har overvunnet lymfekreft. De diskuterer Henriks reise, hans biohacking-protokoll, og viktigheten av å ta ansvar for egen helse. Henrik deler åpent om sine utfordringer og suksesser, og gir inspirasjon til lytterne.

00:22

Lær hvordan vi kan skape balanse og helse gjennom inspirerende historier og biohacking med gjest Henrik Berntsen.

03:29

Livet før diagnosen: Idrett, dårlig livsstil og helseproblemer førte til en kreftdiagnose som endret alt.

13:59

Podcasten diskuterer utfordringer i helsevesenet, viktigheten av personlig ansvar for helse, og hvordan støtteteam kan bidra til bedring.

21:24

Foredraget understreker viktigheten av å anerkjenne sårbarhet og følelsesmessige utfordringer i møte med helseproblemer og kreft.

33:01

I denne episoden diskuteres erfaringer med hypertermi, detox og hvordan kosttilskudd kan forbedre hudens helse.

Transkript

Nemnt i episoden

Henrik Berntsen

Tidligere politimann og toppidrettsutøver, kreftoverlever, gjest i podcasten. Hans historie og biohacking-strategi er episodens fokus.

Biohacking Girls

Podcastens navn. Vitenskap møter livsstil, fokus på helse og velvære.

Core Balance

Sted hvor intervjuet ble gjennomført. Nevnt i forbindelse med Henriks treningsøkt.

Megaformers

Type treningsutstyr brukt i treningsøkten på Core Balance.

Lymfekreft

Henriks sykdom. En sentral del av hans historie og motivasjon for biohacking.

Østfold sykehus

Sykehus hvor Henrik fikk kreftdiagnosen. Nevnes i kontekst av hans behandling.

Toftenes

Forfatter av en bok som inspirerte Henrik. Bokens tittel er ikke nevnt.

Fredon Lindberg

Lege som har utført avanserte tester på Henrik og laget en protokoll for ham.

Garmin

Merke på klokka Henrik bruker for å spore helsedata. Nevnt i forbindelse med HRV-målinger.

Pulsetto

Enhet for å stimulere det parasympatiske nervesystemet. Henrik bruker den for å slappe av.

The Solution

Sponsor av podcasten, et norsk kollagentilskudd. Nevnt i en reklamepause.

Erik Berg

Doktor nevnt i podcasten, en autoritet på ketogen diett. Henrik diskuterer ketogen diett og ashwagandha.

Ashwagandha

Naturmiddel nevnt i forbindelse med stressreduksjon. Diskutert i forbindelse med Dr. Erik Berg.

Ketogen diett

Kostholdsstrategi Henrik følger. En viktig del av hans biohacking protokoll.

IHERB

Nettbutikk hvor Henrik kjøper kosttilskudd. Nevnt i forbindelse med innkjøp av naturmidler.

Medox

Merke på en ketonmåler Henrik bruker.

Kurkumin

Naturmiddel Henrik tar. En viktig del av hans biohacking-protokoll.

Berberin

Naturmiddel Henrik tar. En viktig del av hans biohacking-protokoll.

Ubiquinol

Form av CoQ10, et kosttilskudd Henrik tar.

EGCG

Virkestoff i grønt te, Henrik tar det som tilskudd.

Agaricus

Type sopp Henrik tar som tilskudd.

Cordyceps

Type sopp Henrik tar som tilskudd.

Frankincense (Boswellia)

Naturmiddel Henrik tar som tilskudd.

Apigenin

Naturmiddel Henrik tar som tilskudd.

Artemisinin

Virkestoff i malariamedisin, Henrik tar det som tilskudd.

Lykopen

Naturmiddel Henrik tar som tilskudd.

Genistein

Naturmiddel Henrik tar som tilskudd.

Natokinase

Naturmiddel Henrik tar som tilskudd.

Deltakarar

Host

Monika

Host

Medvert

Guest

Henrik Berntsen

Sponsorar

The Solution

Poeng

Jeg er nesten litt takknemlig for at jeg fikk den kreftdiagnosen, for jeg har gjort en del ting etter jeg fikk den, og fått ryddet opp i livet mitt, spesielt når det gjelder helsa.

Et tankevekkende utsagn om hvordan en krise kan føre til positive forandringer.

Jeg tror det er veldig mange. Jeg tror det er de aller fleste. I hvert fall når du er sånn i 20-30 årene, hvor du er udødelig og tenker ikke så veldig mye på helsa, så er det nok veldig mange som lever sånn.

Henrik Berntsens refleksjon over hvor vanlig det er å prioritere helse dårlig i yngre år.

Helsevesenet vårt kommer kanskje til kollaps etter hvert. Når vi ser de store kullene fra 50- og 60- og til del 70-tallet, når vi blir gamle og syke, så tror jeg ikke vi har et helsevesen som er dimensjonert for å kunne ta vare på alle sammen her.

Et bekymrende utsagn om fremtiden til det norske helsevesenet.

Det er dyrt å være frisk. Det er dyrt å være syk.

Et treffende utsagn om kostnadene ved både god og dårlig helse.

Påstandar

Jeg har ikke tatt noen medisiner. Kreftlengen sa at du nå må snart på medisiner, har han sagt flere ganger til meg.

Henrik Berntsen har valgt å ikke ta medisiner mot kreften sin, til tross for legens anbefaling.

I løpet av et år så reduseres antall kreftceller med 28 prosent på et år.

Henrik Berntsen opplever en betydelig reduksjon i antall kreftceller gjennom sin biohacking-protokoll.

Tre leger som sier at det er en kobling til den vaksinen du tok.

Henrik Berntsen mener at Covid-vaksinen utløste en forverring av hjerteflimringen hans.

Mine kreftceller er veldig sårbare mot varme.

Henrik Berntsens kreftceller reagerer positivt på varmebehandling.

Lignende

Lastar

Velkommen til Biohacking Girls podcast, der vitenskap møter livsstil, og der vi tar kontroll over vår egen helse. Vi dykker ned i teknologi, ernæring, trening og mentale heks for å styrke kroppen sin. Det handler om å bruke naturens prinsipp.

for å finne balanse, energi og glede. Vi tester, utforsker og lever som vi lærer alt for å inspirere deg til å finne din vei til et balansert og godt liv. For det alle kan få dette til, og sammen kan vi gjøre kunnskap til praksis og skape varig forandring. Er du klar for å ta steg inn i fremtiden? La oss hekke livet sammen.

Vi har med oss en returning guest i dag.

Vi har jo det innemellom, og dette skal bli spennende. Sist gang Henrik Berntsen var i gjest i podcasten vår, så hadde du han helt alene, Monika, så nå er jeg endelig med. Det er cirka to år siden du snakket med han, og i dag skal vi fortsette den reisen hans.

Henrik Berntsen har vært med oss både på Biohacking Weekend ved flere anledninger, og vi kjenner han jo gjennom mange anledninger rundt omkring innenfor helseaspekter og biohackingmiljøet. Så det er utrolig fint å få høre hvordan han har det. Henrik har vært kreftsyk og har en historie som jeg har lyst til å dele med dere, fordi det har finnet håp.

Ikke minst er vi veldig interessert i å høre litt om hans biohacking-protokoll. En sånn haftig og imponerende mann. Han er toppatlet og politi, og vi ser og følger han på Instagram og ser reisen hans og innsatsen og utfordringene.

hvordan han jobber for helsen. Det som er viktig for både oss to og du som lytter på podden, er å lære litt av de som går den veien før oss.

Her er det mye å hente, selv om man ikke er veldig syk, så er det likevel mye man kan gjøre for å forebygge og gjøre endringer med helsen uten at man trenger å allerede ha fått dommen. Så gled dere til episode med helse.

Kjære Henrik, nå sitter vi her sammen på Core Balance, og du har gjort noe du aldri har gjort før. Fortell, velkommen først.

Tusen takk for det. Jeg var her tidlig i dag og var med på en treningsøkt. Vi hoppet på trampolino og så var det noe, jeg vet ikke hva det heter. Megaformers? Megaformers, ja. Det har jeg aldri prøvd før. Nå er jeg ganske sliten. Jeg er øm i de fleste muskler, kjenner jeg. Men det var veldig gøy og veldig fin trening.

Så godt fornøyd. Ja, og så dette med lymfesystemet, vi er litt opptatt av det, fordi det er en backup-system til kardiovaskulære systemer, og vi har ikke en egen pumpe der, så derfor er det en trampoline og en klapping å få i gang det systemet, og det er jo viktig for deg også. Ja, visst, det er det. Med tanke på denne diagnosen, det er jo en uheldbredelig lymfekreft, så lymfesystemet er viktig å holde i gang.

Men akkurat det med trampolinen, jeg har lyst til å bare nevne, jeg hoppet på trampolinen på 80-tallet. Da kjøpte mora mi seg en sånn trampolin som dere har her, som vi hadde i Stånes stua. Hun hadde litt dårlig knær. Men så var det jeg som overtok den, for jeg gikk på skjøyter en gang, og brukte den etter skjøytetreninga mi. Så jeg har trent på trampolinen på 80-tallet.

Og det kunne vi se med modellbilder, for jeg tok et lite snikbilde av det. Og det var jo faktisk en boom på 80-tallet, for NASA hadde gjort den undersøkelsen, at med den vektløsheten mister man muskelmasse opp i verdensrommet. Så da var det sånn på line at de hadde gjort forskning på, og ikke en fond, at det var mange som holdt på med dette. Men det er blitt litt sånn en renesanse nå. Men

Fortell, først, men bare for historien din å begynne litt på starten, hva som skjedde når du ble syk og litt oppgått på dette. Ja, jeg fikk jo denne kreftdiagnosen i 2021. Da var jeg kalt inn til kreftavdelingen på Østfold sykehus.

Den her startet jo da tre år tidligere, for da gikk jeg hvert år til fastlegen min, tok en screening og tok en del prøver. Jeg begynte jo å bli voksen, så jeg måtte følge med litt. Så var det da noen verdier som gikk på immuncellene mine, altså leukocytter og lymphocytter, som begynte å stige. Så hun ville følge med på da.

Hun sa at det kunne være en forbigående infeksjon, men det kan også være noe annet. Vi må bare følge med. Så gikk det et år etter, så hadde det økt enda mer, og tredje året så hadde det økt enda mer. Da sa hun at nå må vi begynne å grave etter her. Det satte jeg i gang masse undersøkelser, som endte opp i den timen på Østfoss sykehus, hvor jeg da får den kreftdiagnosen.

Nå kommer vi sikkert tilbake til den, men jeg kan si, for meg så har jeg i hvert fall ettertid skjønt hvorfor jeg ble sjuk. Fordi jeg...

Nå langt tilbake i tid så var jeg jo idrettsutøver da jeg var yngre. Jeg var skøytløper. Gikk på landslaget, juniorlandslaget skøyter og satt seg skikkelig, trente mye. Og holdt så sluttet jeg med skøyter og begynte i politiet og fortsatt å trene mye. Og så fikk jeg rundt da jeg var 40 år en hjerteflimmer, kraftig hjerteflimmer. Sikkert fordi jeg hadde trent for hardt, tror jeg. For jeg var en

sykkelinstruktør på Spenst og var kjent for de harde timene blant annet med høy puls og gikk birken tre ganger og jeg drev med masse, jeg måtte veldig mye aktivitet samtidig som jeg spiste usynt og var også mye festing, så det var liksom mye av alt og faren min døde liksom brått uventet så alt dette her førte til at jeg fikk et kraftig hjerte fordi jeg måtte ned til Danmark for å få en AP

for det var to års ventetid her i Norge det orket jeg ikke for det var forferdelig å gå med det Hjerteflimmer hva gjør man med det?

Det er jo medisinering, det er det første man prøver, for det finnes jo masse medisiner. Det gikk jo på meg, og det funket ikke helt. Da var det ablasjon, som det heter. Man går inn i hovedpulsåret, i lysken, og så går man opp, og så svir man av nervetråder rundt hjertekamera. For det er der det flimret trigges. Så det er et lite inngrepp.

Vi bare lurer på, når du trente så hardt som du gjorde, spiste usønt og var på byen og disse tingene, trodde du da at hvis jeg trener mer, så rydder jeg opp for den litt dårlige livsstilen min? Ja, det var jo det.

Det var liksom ikke noen kobling mellom trening og livsstil egentlig. Fordi det var livet mitt. Jeg likte å trene. Det var ikke for at du skulle være sunn, eller fordi du skulle leve lenge. Du var jo udødelig på den tiden. Det er helt absurd. Du trente beinhardt, og så gikk du på McDonalds og spiste rygretter på. Det var jo helt meningsløst. Men det var sånn det var.

Du tenkte vel kanskje ikke så mye overkostet, for du følte deg jo bra, og alle andre holdt jo på, og du presterte jo veldig. Hvor lenge holdt du på med toppidrett, med skøyter på toppidrettsnivå? Jeg ga meg i 1990, jeg var par og 20 år da ga jeg meg. Da jeg begynte på politiskolen, så ble jeg far også samtidig. Så da ble det...

Da ble det ikke tid til å gå på skjøyter. Selv om jeg egentlig da hadde satset på å være med på Lillamer World, som var det store. Og han jeg trente sammen med, han gjorde det jo ganske rett der. Han tok jo tre guld der. Han trente jeg sammen med i flere år i strømmen. Så vi gikk hver vår vei der. Men bak til også...

Da jeg kom tilbake fra Danmark og var helt frisk fra hjerteflimmeret, det forsvant etter en ablasjon, så fikk jeg en sånn støkke med, så jeg trappa kraftig ned på treningen og begynte å erstatte det med stillesittende aktiviteter. Jeg startet på en mastergrad ved siden av full jobb, og så var moren min blitt enke. Jeg brukte veldig mye tid på henne. Vi bodde på Lillehammer, kjørte opp dit nesten hver helg og var sammen med henne.

Så begynte jeg med noe gaming. Satt i sofaen og spilt spill. Det er egentlig også helt ulett det. Og da går det som det går da. Vekta går oppover, og helseplagene kommer gradvis. Så da jeg får denne kreftdiagnosen i 2021, så er jeg stappfull av helseplager. Jeg har hatt i mange år noen kraftige elveblestringene utslett over hele kroppen.

som kom og gikk, de klødde noe helt forferdelig, svære gule byller, jeg har bilder av det, det er helt motbydelig å se på, og det var ingen som skjønte hva det var, ingen skulle nye si meg hva det var for noe.

Så var jeg plaget av urinsyrikt på dagene. Var jo flere ganger på legevakt og fikk smertestillende på grunn av det. Og nyrstein fikk jeg. Kjørte med ambulanse på sykehus med blålys fordi jeg hadde så vondt.

Og så ble jeg mer og mer småsyk, altså feber og forkjølet. Jeg hadde jo hatt stålhelse, jeg var jo aldri syk tidligere. Men da begynte jeg å la meg ned nesten med rensevinter og var småsyk. Munnsår gikk jeg med nesten hele tiden, det rantverket øya mine.

Det var en lang liste med helseplager, og jeg bare oversvalgte sammen. Jeg tenkte at dette går greit, og bare kjørte på med livet mitt, med mye sosialt. Jeg var veldig sosial, var med på alt. Jeg var førstemann på Forspillet og siste mann på Franspillet. Jeg spiste mye, drakk mye, og hadde det helt opp.

Men bortsett fra helsa som bare gikk rett ut for bakke. Sånn sett høres det litt rart ut kanskje nå, men så er jeg faktisk litt takknemlig for at jeg fikk den kreftdiagnosen, for jeg har gjort en del ting etter jeg fikk den, og fått ryddet opp i livet mitt, spesielt når det gjelder helsa. Så nesten litt takknemlig for at jeg fikk den diagnosen, så hadde det gått rett ut for bakke for min del. Det er jeg helt sikker på.

Men vi vet at du også har hatt veldig mye problemer med tarm og mave og lektarm, for det har du jo fullstendig reversert. Kan vi ikke snakke litt om det, for det er det jo så mange som sliter med. Ja.

Og det er jo liksom, jeg glemmer ofte å nevne det, for det har jeg levd med hele livet, egentlig. Og det har liksom vært en del av livet mitt. Jeg har hatt, helt siden jeg var liten gutt, så hadde jeg mye vondt i magen, jeg var mye oppblåst, jeg hadde forstoppelser, jeg hadde diaré, altså magen min har aldri fungert. Men jeg har aldri gjort noe med det, og bare levd med det. Og da jeg etter jeg fikk reftenosen og satt i gang litt utredning, så ble det jo konstatert at jeg hadde en veldig lektarm. Ja.

Og det utslette som jeg nevnte i sted har nok sin årsak i den lekkete armen. Det vil si at det kommer matproteiner ut i blodbanen, og kroppen den reagerer da med allergiske reaksjoner i huden. Så

Så det var jo det første jeg begynte med, det var å få orden. Da jeg fikk kreftdiagnosen så begynte jeg å undersøke litt, jeg begynte å lese og skaffe meg kunnskap, for jeg ble ikke tilbudt noe som helst hjelp fra det offentlige. Den var ikke aggressiv, kreften min, så vi bare venter og ser. Så når den blir aggressiv så skal vi hjelpe deg.

Men jeg tenkte at det må være noe jeg kan gjøre selv. Og da begynte jeg å skaffe meg kunnskap. Jeg leste boka ditt her i Toftenes og ble veldig inspirert av han. Og da liksom bare balla det på seg. Og da skjønte jeg veldig fort at tarm og fornøyelse det er nøkkelen her.

Men du Henrik, hvor vanlig tror du det er å leve det livet som du gjorde? Du tenkte ikke på det selv, og så har du oss på den andre siden som driver med biohacking, og noen vil oppfatte oss som litt ekstreme, men vi synes det er helt vanlig, for vi tar valg hver dag, som gjør det bra for oss. Men hvor vanlig tror du det er at flere lever sånn som du gjorde nå i dag?

Jeg tror det er veldig mange. Jeg tror det er de aller fleste. I hvert fall når du er sånn i 20-30 årene, hvor du er udødelig og tenker ikke så veldig mye på helsa,

så er det nok veldig mange som lever sånn. Men samtidig så føler jeg at det er en sånn lite skifte i samfunnet da, på at det blir mer og mer fokus, og jeg har jo sånne som dere da, som sprer det gode budskap, og det blir mange av de, så sier jeg det inn, jeg merker jo litt, jeg får jo veldig mange henvendelser fra folk som sliter med småplager, så

og dermed åpne for det utover det som helsevesenet kan tilby. Det føler jeg kanskje kommer sigende, blir mer og mer interessant for folk.

Ja, for hvor skal folk henvende seg? Vi har jo heldigvis podcaster og bøker som vi kan tilgjengeliggjøre og spre informasjon, men fastlegen har dårlig tid, og de har liksom sin tilmål til 15 minutter, eller hva det er, og hva skal folk gjøre? De må jo spørre sånne som oss også, så kan vi da svare, men vi er jo ikke leger, så vi kan gi gode råd basert på det vi har gjort selv, eller hva svarer du egentlig?

Nei, altså jeg er veldig klar på at jeg ikke er noen behandler. Jeg er ikke noen utdannet sin helse. Jeg har tatt noen småkurs og litt sånt, men jeg er ikke noen som kan gi så veldig sterke råd. Jeg forteller mye om hva jeg har gjort, og så peker jeg dem i hvilken retning de bør søke hjelp. For eksempel gå til en ernæringsviser, gå til en biopat,

For det aller fleste sier at de ikke får noe hjelp i helsevesenet. Det stopper opp der. Her har jeg gjennom min reise funnet ut at det er så utrolig mye man kan gjøre selv. Man må bare leite de riktige stedene, kan man si, og prøve ut forskjellige ting.

Jeg har sånn så kommet litt inn i kjernen på folkeskjelen vår da, altså helseskjelen vår. Vi vokser jo opp, og du sier at folk blir mer bevisste, det merker vi jo også. Og vi må jo på en måte begynne med barnevåret for mer rollemodeller, ikke sant? Begynne i skolen, i barnehagene, og øke bevissthet der. Men ja, hva skal til for at det skal bli bedre helsemessig, for det går riktig feil vei her i Norge nå. Ja, det gjør det. Og jeg har jo spått det at jeg tror...

helsevesenet vårt kanskje kommer til kollaps etter hvert. Når vi ser de store kullene fra 50- og 60- og til del 70-tallet, når vi blir gamle og syke, så tror jeg ikke vi har et helsevesen som er dimensjonert for å kunne ta vare på alle sammen her. Og det er liksom det som er strategien, at man skal

Man skal ikke forebygge noe her. Man skal vente til man blir syk. Det var jo det som var tilfellet for min del også. Man skal vente til jeg blir syk, så skal vi hjelpe. Da folk blir syke, så har man ikke et helsevesen som er dimensionert for å ta imot. Da må man begynne å se en annen vei enn det man gjør i dag. Og kanskje endre mindsetet, for det er liksom helt ok å sitte på en restaurant og spise french fries og drikke tre

aspartamfulle cola-leiter. Men hvis du spør om de kan steke kjøttet ditt i smør, så synes folk at du er sær, for at du kommer med sånne rare spørsmål. Jo, takk. Jeg kjenner til den der. Man blir jo sett på som en raring da, når man er opptatt av et sunt kosthold, en sunt livsstil, så blir man sett på som en snorling. Men hva skulle til for din del? Jeg tenker din kone, familie,

For vi trenger også støtte fra våre nærmeste for at vi skal få til å leve sånn som vi har lyst til å leve for å ha energi og være friske. Ja, absolutt. Og det var jo, for min del, så var det jo kona mi som tenkte å sparke meg i gang. Fordi hun hadde sin helsereis, hun hadde hatt noen helseplager som ikke legene kunne hjelpe henne med, så hun gikk til en naturterapeut og ble frisk.

helt frisk. Hun stod frem i noen blader med det også. Det var en fantastisk historie. Hun var veldig i den retningen der. Da jeg fikk kreftdiagnosen, så hadde hun sett på forfallet mitt. Hun hadde prøvd å påvirke meg, og jeg hørte ikke på henne. Da diagnosen kom, og jeg skjønte alvoret, så var hun raskt ute med å peke hvilke meg jeg bør begynne å se etter ting jeg kan gjøre.

Og hun har jo vært, altså det husker jeg første telefonen da, etter at jeg hadde vært inn hos legen og fått den kreftdiagnosen. Jeg gikk jo inn i den timen og trodde at jeg bare skulle kvittere ut at jeg hadde kreft, altså at jeg ikke hadde noen alvorlig sykdom. Og så går jeg ut med en kreftdiagnos, og jeg er jo i sjokk, og så ringer jeg kona mi, og først hun sier du skal bli frisk. Og da er jeg i gang. Og dagen etterpå så er jeg liksom i gang med mitt nylig, og hun har vært ved siden av hele veien og

Og er min største kritiker og min største støtte. Men hva var det som gjorde, jeg er litt sånn nysgjerrig på den toppidretten din, for da har man jo et ganske sånn mindset, for hva var det som gjorde at du bare tenkte, nei, her skal jeg gå all in, dette skal jeg bli kvitt, for jeg har jo mange rundt meg som har vært gjennom det samme som absolutt ikke er der. Ja.

Jeg har tenkt mye på det der, og jeg er ganske sikker på at det er den idretts...

det jeg har med meg fra idrett som slo inn når jeg bestemte meg for at jeg skulle begynne å endre livet mitt og prøve å bli frisk. Og da er det det å gå all in. Hvis du skal opp og ha gode resultater, så må du hjelpe ikke gjøre det halvveis. Gjør det litt. Ja, du kan spise sunt en dag i uka. Det må være godt nok. Nei, da må du gjøre det 100%. Og

Det er det jeg hadde med meg fra idretten, at hvis du skal lykkes der, så nytter du ikke å droppe treningsøkter. Du må jobbe hvert holdmodig og ta en dag av gangen og jobbe mot et mål. Så den har jeg hatt med meg hele tiden. Jeg har jo tatt et voldsomt konkurranseinstinkt som jeg temmer. Jeg håper jeg holder det nede, for det er litt slitsomt.

Men det våkna til de grader. Etter at jeg hadde lest om Toftenes og sett at det her var muligheter, her kan jeg faktisk gjøre noe.

og jeg får beskjed om at her er det ingenting å gjøre, den er uheldbredelig du kommer til å leve med det her resten av livet da trigget det konkurransinstinktet i meg faktisk det høres kanskje litt rart ut at det her er en konkurranse men det er hvertfall det som gjorde at jeg da klarer å hente fram den motivasjonen jeg har hatt det hele veien hver eneste dag i så mange år nå det er fordi at det her er en det er noen instinkter i meg da som har slått kraft i en er du standhaftig? ja

Hvis det er noe som er viktig for meg, så er jeg det. Så er jeg ganske laid back på en del ting også. Men hvis du setter deg et mål med noe fast, eller en rutin du skal følge, er du en 80% eller en 120%? Jeg er vel mer enn 120% der, ja. Og det kan være litt slitsomt også, det. For vi snakker jo litt om biohacking, men vi snakker også om bioslacking, ikke sant? Og

på det mentale planen. Det er jo fysikken vår, det er kjemien vår, men det mentale henger jo også med. Så hvordan ivaretar du den mentale helsen oppi alt dette? Jeg føler liksom at den har jeg mye god kontroll på. Men det må jo være det, selvfølgelig. Det det går på er at det har noen å prate med, spesielt kona mi. Vi prater jo veldig mye om dette her. Det har jeg lært meg egentlig

gjennom den prosessen her at man skal få lov til å være litt sårbar også få lov til å synes at det er litt urettferdig at man fikk det her og være litt lei seg og litt sånne ting og da ha noen som man kan dele det med det er mer på å styrke deg og det å ha blitt mer sårbar det har styrket meg veldig

Jeg er glad for at du delte det, for det er lett å se alle de prestasjonene man gjør og innsatsen som man beundrer, selvfølgelig. Og det tenker sikkert mange av meg også, at vi er så flinke hele tiden. Men bak der ligger det mye tårer og usikkerhet også. Så det å tørre å kjenne på det er jo en del av helingsprosessen, tenker jeg. Ja, det er veldig viktig, mener jeg, å kjenne på akkurat det der. Og tilate seg, og være litt nede noen ganger. Og da ha noen som støtter deg rundt deg. Det er utrolig viktig da.

Det tror jeg kanskje er det viktigste når det gjelder å oppmå mentale helsen i en sånn prosess som dette. Har du vært redd for å dø?

Nei, ikke redd. Men du har kjent deg dødelig? Ja da. Man innser jo det etter hvert at man lever ikke evig. Det som slo inn da når jeg fikk satt hos kreftlegen den dagen i 2021, så første som jeg begynner å tenke på da, det er at det er praktiske ting. For jeg tror jeg skal dø da, i løpet av kort tid. Så må jeg selge hus og gjøre masse praktiske ting hjemme da. Ja.

Ja, at det blir overveldende alt det som er så realistisk og fysisk for oss her og nå, ikke sant? At det plutselig bare er borte, at det er ingen, du skal ikke kunne ta vare på noen, er det det som, ja? Det går så fint. Men jeg tror også det er viktig at man klarer å vise den siden, for vi er jo mennesker, og jeg har en tendens til å sette på meg litt sånn ansikt selv også, men det er så flott å være sårbar og kjenne at vi vet jo ikke hva som er på den andre siden, ikke sant? Ja.

Nei, det er spørsmålet litt om å være redd for å dø. Man er jo det, men for min del er det alltid de rare tankene på at du har noen som er rundt deg som er avhengig av deg. Det er det første du tenkte på. Så er det blitt...

I hvert fall starten, hvor jeg var inne hver tredje måned og tok prøver for å se om jeg går fremdeles feil vei. Det er noe med veldig belastning å våkne om natta av svett, for det var et av symptomene på at nå er kreften mitt aggressiv. Våkne superstresset og er redd egentlig.

Så opplever man at på disse blodprøvene så stopper dette opp. Etter hvert nå, nå i dag, så er det

Nå er kreften en del av livet mitt. Det er ikke noe negativt med det, egentlig. Nå er jeg på en måte blitt venn med han. Og at han hjelper meg nå fremover, og at jeg har en god helse. Så er det selvfølgelig at han skal ut av kroppen min. Alle kreftceller skal ut. Det er fremdeles målet. Jeg har en helt annen innstilling til dette nå enn jeg hadde i starten, egentlig.

Så det har vært en sånn mental reise det der, og man blir veldig godt kjent med seg selv. Ja, det vil jeg tro, at på godt og vondt, og på absolutt alle sider, får man jo dyppet seg ned i for å klare å stå i dette her, men du ble jo syk under covid, og det må ha vært bare så skummelt, bare det også, å bli da inn i helsevesenet på den tiden. Hvordan var det? Ja,

Ja, vi har snakket om det. Det passet egentlig veldig bra at det var under covid, for som jeg sa, jeg var jo veldig sosial. Jeg var jo med på absolutt alt, på jobb og privat, og sa ja til det som er. Men da covid, så var jeg jo slutt på det.

Det passer veldig godt inn i det nye regimen jeg skulle leve i. Jeg kunne ikke dra og drikke øl med gutta og gjøre sånne ting lenger. Så da hadde man egentlig en... Ja, man fikk ikke gjort det. Sånn sett var det perfekt timet. Men det som... Når vi er inne på akkurat det der, da. Jeg har lyst til å nevne det, fordi...

Jeg fikk jo ingen råd av kreftlegen om hva jeg kunne gjøre, men han var jo veldig opptatt av at jeg måtte vaksinere meg. Og dette var da som sagt midt under koronaen. Og da måtte jeg ta covid-vaksinen. Og

For ellers så kommer du til å dø sant, hvis du får korona. Så jeg, nesten et par dager etterpå, så fikk jeg første dosen min. Han sa, du har et ikke eksisterende immunforsvar, får du denne her, så er du ferdig. Det var et ganske sterkt ord, så jeg er jo selvfølgelig stortet på det. Tok to doser, og så etter andre doser, så eksploderer hjerteflymmene mitt igjen. Og det er...

Verre enn noen gang. Det er en lang historie, men jeg ble satt på den tyngste og største dosen med medisiner de her. Jeg er to ganger nede i Danmark og opererer meg. Jeg går med etter hjerteflimmere verre enn noen gang i neste år. Jeg har tre leger som sier at det er en kobling til den vaksinen du tok.

Og det sto jeg frem med, egentlig. Jeg sa, hallo, jeg tenkte litt om før dere tar vaksinen, for det kan være noe. Og det var tøffe tider, for det var ingen som var mottagelig for å høre på.

Jeg hadde kreften jeg skulle jobbe med, og så fikk jeg det greiene her oppe. Og kona mi, hun droppet å vaksinere seg, og vi ble jo utstøtt nesten fra samfunnet, for jeg var kritisk i vaksinen, og kona mi ville ikke vaksinere seg. Så mistet man egentlig folk. Det er litt sånn ennå, du kan egentlig ikke prate så særlig om det ennå, eller? Det synes jeg er litt synd. Ja, det er litt synd. Det er liten toleranse, men vi var jo oppe i det samme, så jeg vet akkurat hva du sier, men

Men samtidig så hadde du litt sånn intusjon om at dette ikke var bra for deg, og så måtte du gjennom den hjerteflimmerreisen en gang til. Så det er jo veldig trist at det er sånn. Ja, det var det. Det er jo åpenbart at det er en svakhet hos meg, det med hjerteflimmer, men som sagt, det er tre leger nå som har sagt at det er mest sannsynlig så var det vaksinen som trigget det igjen nå. Jeg har ikke da vært frisk i nesten ...

11-12 år hadde jeg vært helt frisk. Så plussere kommer det over natta. Men hva er status nå med kreftcellene dine i forhold til at du snart er frisk, men dere er fremdeles litt igjen, og hjerteflimmer også, hvis du får gi oss en dagsrapport på dette nå. Ja, en liten status på hvordan det er i dag. Ja,

Ganske kjapt etter at jeg legger om hele livet mitt, det går jo da på livsstil, kosthold, kosttilskudd og så videre, og jeg er inne på de kontrollene hver tredje måned, så ser man da verdiene mine steget igjen i tre år, og så stopper de å stige. Og så etter en halvann til to år, så begynner de faktisk å gå nedover igjen.

Jeg har jo gått til Fredon Lindberg, og han har tatt noen avanserte tester av meg, mer enn det som kreftlegen gjør, og som vi sender til utdannet, hvor man faktisk teller kreftceller.

Der får jeg også vite hvilke type naturmidler og medisiner som hjelper mot akkurat mine kreftceller. Det er veldig avanserte prøver. Det er veldig utrolig interessant. DNA? Ja, man går inn og ser på DNA i kreftcellene. Blant annet har jeg noen gener i disse kreftcellene som gjør at de er veldig motstandsdyktige. Blant annet mot cellegift vil de antageligvis ikke hjelpe noen ting.

Jeg har fått svar på det i prøvene. Men da ser vi også, og jeg går på disse tilskuddene, en saftig protokoll med naturmidler, og da i løpet av et år så reduseres antall kreftceller med 28 prosent på et år. Og det er ganske mye.

Nå skal det sies at når jeg har tatt de siste prøvene også, så har det faktisk det går ikke lenger nedover. Det går litt oppover igjen. Jeg er ikke helt avslappet til det, men det er bare veldig irriterende. Jeg vil at det skal nå bare gå nedover. Så det har...

Fra å stige så har det flatet ut, og så gikk det litt ned, og så nå har det flatet ut der, så det driver litt sånn opp og ned. Så nå driver jeg og evaluerer litt alt jeg har gjort. Jeg har jo dokumentert alt jeg har gjort hele veien. Så nå driver jeg og leser gjennom og ser og skal prøve å finne ut andre ting jeg skal gjøre, litt annerledes. Så ser jeg jo det at kroppen er utrolig til å vende seg til ting.

Da bare et eksempel på en av de prøvene. Første prøvene jeg tok, så ascorbinsyre, det var veldig effektivt mot mine kreftceller. Så jeg var og tok intravenøst høydose, 75 gram over flere uker. Og så tok jeg en prøve igjen et halvt år etterpå, og da er kreftcellene mine, nei, ascorbinsyre har veldig lite virkning. Så gjennom mutasjoner og sånn, så endrer de seg. Så derfor er det viktig å holde dette opp.

vel like da, ved å teste ut hva som faktisk fungerer mot akademiensceller. Men det er at kroppen, og spesielt mot kreftceller, de tilpasser seg hele tiden. Så derfor tror jeg ikke på et fast mønster som du må gjøre hele tiden. Jeg har kanskje hatt litt mye i det sporet der. Jeg faster, jeg gjør ditt, jeg gjør datt. Men nå må jeg begynne å

Kanskje kutte ut noen ting til noe nytt. Kanskje innkosttål. Kanskje ikke skal faste så mye. Det er sånne ting jeg driver og tenker litt på nå for å røske litt opp etter. For nå tror jeg kroppen går litt som på automodus. Det er derfor den kanskje nå ikke klarer å bekjempe de kreftcellene som er der akkurat nå.

Altså den logboken den er gull verdt. Det er helt utrolig, for dette er jo tracking og hacking på et så avansert nivå. Vi har gjort det på livsstilsting og forbedret immunsystemet, men dette er jo alvorlig. Og jeg er så enig med deg, det gjelder jo mat også. Hvis man bare repeterer å spise det samme

Fisk og kjøtt, man må variere litt, og antall måltider per dag. Men du prøvde også hyperbar oksygenkammere en ganske lang runde. Hva så du der? Det kom egentlig i forbindelse med den høydose C-vitamin som jeg tok. Den klinikken opp klinikken på Skøyen hadde også H-bot, som jeg aldri hadde hørt om. Men de sa at jeg måtte prøve. Så i 2023 prøvde jeg 20 behandlinger vel.

Og så tenkte jeg, jeg leste meg opp på det, og tenkte at dette passer egentlig godt inn i den teorien bak årsaken til kreft. Det er noe som Thomas Seyfried og dysfunksjonelle mitokondere og hele den pakka der, var det å tilføre cellene mer oksygen. Det er jo det man egentlig gjør i en hobot. Du legger seg i en trykt tank, og så presser man oksygenet 3-94% ut i kroppen.

at det kan passe bra til akkurat den motkreftselen. Men så det kostet litt der, så jeg satte det på vent. Det var en del andre ting jeg hadde prioritert å gjøre. Men nå i vinter så dro jeg i gang igjen. Så nå har jeg hittil i år hatt 60 timer, tror jeg, i tanken. Men nå da jeg tok prøver nå, så har jeg ikke sett noe å ønske av utvikling. Så da, og det er en tidkrevende behandlings...

Det er vel der nå at nå kommer jeg til å legge den litt bort, og så heller prøve andre ting. Og hva med infrarøde sauna, det har du jo også brukt. Hva er sånn av disse her neksene, har du sett noe på det? Det også har jeg fra disse genprøvene, som er avanserte genprøvene. Mine kreftceller er veldig sårbare mot varme. Og jeg har blitt anbefalt noe som heter hypertermi. Det er en behandlingsform, men den tilbyr det vel på noen norske sykehus, tror jeg. Men

privat så må du ut i utlandet Danmark har i hvert fall det vil si at du legges i feber i halvannen til to timer og under oppsyn fra lege og så gjør du det her hver dag i 14 dager for eksempel den behandlingsformen har jeg blitt anbefalt men jeg får ikke tak i det i Norge og da må jeg så fall flytte ned til Danmark en måneds tid så derfor har jeg blitt IR-basst som et alternativ og det tar jeg nesten hver dag

Du får komme en tur til meg i Spania, Henrik, for der har de den behandlingen. Da kommer jeg dit. Høsten er her, og huden kan viste både fukt og spenst.

Kliniske studier viser at daglig kollagentilskudd kan redusere rynker og forbedre hudens elastitet på bare åtte uker. The Solution er vår daglige rutine for å holde huden sterk og spennstig gjennom sesongskiftene nå på høsten. En pose i din morgendrikk og du gir huden en byggestegner den trenger fra innsiden.

Høstkulle? Ingen problem. Vi beholder gløden med kollagen helt i våren. Vi velger The Solution fordi det er norsk og har vitenskapen på sin side. Det er mange som kan ha positiv effekt. Blant annet dette med miljøgifter, mikroplast og toksiner som ligger lagret i fettcellene våre. Der henger også sauna og

den type protokoll sammen har du jobbet med det? Har du fått oversikt på lagret skade? Vi har jo hatt deg som gjest før og snakket om vegetabilsk olje blant annet som også lagres i fettcellene. Kan du si litt om det? Ja. Det ene var jo med å styrke tarm og fordøyelse og så var det det også avgifte. Det kom veldig tidlig opp at det kan hende at du har mye i kroppen som du må få ut.

Så jeg tok en del hårmineralanalyser. Da får du full status på tungmetaller i kroppen. Da jeg tok den, så hadde jeg mye kvikksøl. Jeg hadde aluminium, ganske høy verdier på det, og jeg hadde bly av primært I3. Så da begynte jeg å detokse og fjerne kilder.

og det har jeg holdt på med og senest nå så går jeg på en ganske heftig detox, jeg har gjort det nå siden i mai vel med seolit blant annet

Og så har jeg kjørt NAC og Chlorella. Og kjørt en del sånne detoxer. Jeg har hatt veldig fokus på det. Og nå tok jeg håreminneranalyse i vinter. Og nå er det, ifølge dem da, som er ganske troverdig pakket til grann på tungmetaller, så er det nesten tomt nå for tungmetaller i kroppen. Og det har jeg jobbet beinart for også.

Det er jo helt fantastisk. Så da er jeg veldig nysgjerrig på hvordan det er hjemme hos dere. Hvordan dere klarer dette i hverdagen å eliminere, for jeg er alltid ute etter nye heks der. Ja, det er jo

Altså aluminium da, fjerne alt av aluminiumkilder. Det går på kjøkkenredskaper, det går på deodoranter og det er jo aluminium. Hvis du begynner å leite, så er det gjennom med det overalt. Så det er vi jo systematisk fjernet fra huset vårt. Også er det det som kanskje er veldig spesielt, det er jo kvikksølle da, og kilden.

Vi spiste veldig mye kveite i årene før jeg fikk kreft. Jeg vokste opp med fisk. Moren min var fra Vestland og fisk to-tre ganger i uka, så det har vært en viktig del av livet mitt. Men vi spiste kveite, og det var kanskje noe av det beste jeg kunne få. Og det har jeg jo skjønt, og den er jo en superkilde til kviksel blant annet. Så det jeg har gjort, litt tilbake, 100 prosent, jeg har kuttet all høymat, all fisk. Det har jeg ikke spist på fire år nå.

Ingenting. Ikke noe som helst? Og savner du seg? Ja.

Det er litt den der slått på knappen. Det mye er utlatt fra livet mitt som jeg hadde tidligere, som jeg egentlig ikke savner. Selvfølgelig kjenner du på noen ganger at du har lyst på noe som du spiste tidligere, eller gjør noe som du gjør, ta en øl eller et eller annet sånt. Men den verdien med å være så sunn og frisk, å være i så god form, den overgår alt.

Det savnet der. Det savnet blir bare småtter i forhold til det. Jeg har ikke lyst til å ødelegge den følelsen jeg har i dag. For den er så god. Den kommer jeg til å ha resten av livet, det er jeg helt sikker på. Er det andre ting du har kuttet helt ut? I kostholdet er det jo veldig mye. Jeg har blitt avholdsmann. Som jeg sa i sted, jeg var den som var først på å drakk mye og så videre. Så nå har jeg ikke smakt alkohol på tre år til jeg. Og det er null problem. Savner ikke jeg.

Og kona mi tar jo et glass fin en gang i hvert fall, så det er null problem. Altså, du har lyst på, det varer i to sekunder. Og så hvis du klarer å stå imot det i to sekunder, så er du ferdig med den der kampen der. Bare det er det ikke. Men det er litt sånn, det sosiale, det er jo ofte alkoholinvolvert, så man blir jo mindre sosial da. I hvert fall for min del så er jeg blitt det da, etter jeg ble avholdsmann.

Så det jeg kutta, og jeg brukte snus. Jeg brukte snus i 40 år, fant jeg vel ut, nesten. Begynte da jeg var 12-13 år gammel. Fotballtreneren min som puttet av meg snus og fikk meg til å begynne, 12-13 år gammel. Helt ganske ganske. Så det var, jeg brukte snus, sov med snus og hadde snus hele tiden. Kutta jeg over natta. Og det...

Den savner jeg litt i meg nå. Den nikotinsuge som mange snakker om, den ligger nok der, men jeg kommer aldri til å sprekke på det igjen. Det vet jeg. Og så er det mye inn i mat. Jeg spiser ikke gluten, jeg spiser ikke melkeprodukter, jeg spiser ikke fiskfarv inne på, jeg spiser ikke...

Sukkerstivelse, ikke frukt, ikke korn, frioler som jeg pratet om tidligere, det er mye som er borte fra kostholdet mitt. Vi spiser så mye god mat,

Jeg savner ikke noe, egentlig. Hva spiser du da? Mange grønne grønnsaker, regner du med? Ja, mye grønt. Og økologisk, helt ren mat. Det er liksom det som ligger i bånd. Jeg tror 95-90% av kostholdet vårt er økologisk. Og jeg spiser kjøtt, og da spiser jeg mye kylling, økologisk kylling, og lamm.

Nå spiser jeg litt. Jeg har begynt litt på litt storfe og litt svin. Men det kjenner jeg at kroppen ikke vil ha så mye av. Hvordan kjenner du det? Fordøyelsen. Det begynner å rommele i magen. Det sier fra til meg at jeg ikke spiser så mye av det her, Henrik. Tenk deg hvor bedøvd vi er i dette samfunnet vårt. At man ikke har kontakt med der du er nå.

Du er jo nesten tilbake til gamle dager hvor man hadde kroppen sin ikke så mange forstyrrelser, så du klarer faktisk å være det stedet. Og det har blitt en helt ny opplevelse for meg at man begynte å se mye mer innover enn utover, altså lytte til kroppen og kjenne etter om man har den der ...

Man får en magefølelse på hva som er riktig og hva som er galt, hva man bør gjøre og ikke gjøre, og den stømmer mer og mer, synes jeg. Man er mye mer i kontakt med seg selv da, når man velger å leve sånn som jeg gjør nå. Og det synes jeg er spennende da. Da er det en ny verden som åpner seg, egentlig. Lever du nå med mer rutiner i hverdagen enn det du gjorde før? Hvordan er søvnen din og sånne ting?

Jeg har jobbet veldig mye med søvn. For jeg har mye stress i kroppen, og det har jeg fortsatt. Tidligere sleit jeg mye med søvn. Jeg sov dårlig. Men der har jeg...

de siste årene nå, og jeg har knekt noen koder. Det eneste nå er at jeg så for lite. Jeg bør må komme meg i seng tidligere. Men rutiner jeg legger meg, så fortsetter jeg samtidig hver eneste kveld, og så våkner jeg. Så det er veldig mye rutiner, ja. Men...

Jeg må endre litt på rutinen, for jeg kommer litt for sent i seng, så det blir en time for lite søvn per natt. Det er det jeg jobber med nå. Og HRV, den sjekker du også i den oppadgående? Jeg har veldig lav HRV, men den kryper opp over det. Det er et av markørene som jeg føler veldig med på. Jeg har jo den Garmin-klokka, da. Den skriver ned alt av verdier der.

Og den kryper sjakt oppover nå da. Og det tror jeg jeg er inne på nå. Absolutt, og så vet vi jo at du som oss bruker pulsetto litt grann som en veldig enkel og effektiv måte å få kontakt med det parasympatiske nervesystemet og komme i ro. Og det er den bagesnaven, og det er jo

Veldig deilig bare å sette på en liten duppe ditt, så gir det fire minutter med prikking, og så har du på en måte tvunget kroppen din i hvile. Jeg kan se det på min hår, det. Nå har jeg bare brukt den 14 dager siden. Knapp nok det. Min erfaring er at kroppen reagerer litt negativt i starten når jeg begynner på nye ting.

og så kommer han litt over kneket, og så begynner han å skjønne at dette er bra. Det er sånn jeg egentlig har drivet test-outing. Jeg prøver ikke noe to ganger, og sånn, nei, dette virker jeg ikke så bort. Du må være litt tålmodig her, og la det gå en viss tid, så etter to-tre måneder, kanskje, så begynner jeg å konkludere. Er dette noe jeg tar med videre, eller ikke? Så er jeg nå inne på at det gir meg faktisk mer stress akkurat nå.

nå, i starten. Men det tror jeg kanskje kan gå over etter hvert. Og det kan jo hende at du bare skal ha det programmet som er fire minutter på stress, kanskje en til to ganger på dagen, for det er de som går på smerte sånn som bare i 20 minutter kan være litt heftig, ikke sant? Men jeg er så enig med deg, og vi også, at vi må gjøre disse tingene

inntil en viss grad, altså to-tre måneder bare for å se. Og så er det jo også et påført stress, alt utresimmelig vil kroppen oppleve som nytt, ikke sant? Ja, og det er kanskje noe jeg har et stort forbedringspotensial i, jeg er veldig ivrig på å teste ut nye ting, og det kan bli for mye.

Jeg er slik med mye stress i kroppen. Nå driver jeg og vurderer om jeg skal ta kortisolmålinger og litt sånn for å se hvordan det ligger an. Noen døgnkontinuerlige kortisolmålinger. For å se hvordan det er. En døgstest tenker du på? Ja, det er det jeg tenker på. Fordi også har jeg begynt å... For jeg er fast i å spise ketogent. Jeg har lest et sted nå at...

Når du er i ketose, og kroppen bruker ketoner som energikilde, så trenger du også stresshormoner for å gjøre om det til energi.

Kanskje for min del da, at når jeg er i ketose at det gir meg for mye stress. Så det her skal jeg utforske litt nå fremover. Det er sånn jeg jobber da. Og dette er interessant, for vi hadde jo akkurat doktor Erik Berg på podcasten, og han er jo vår lærer også. Og han snakker om at hvis man er der og har litt for høye kortisolverdier, så kan man ta tilskudd på ashwagandha. Og da hvis du tar ashwagandha sammen med

pepper. Har du prøvd det? Nei, ashwagandha og pepper har jeg ikke prøvd. Jeg har tatt ashwagandha, og jeg bruker mye pepper sammen med kurkumin, for eksempel. Så det er også litt spennende å se på. Gå inn og les litt hva han tenker rundt dette. Så du er på keto da, med masse grønnsaker og det sunne fettet? Ja. Og så...

og spiser stort sett ett måltid i døgnet. Og det kan jo være en stressfaktor, sant? Ja. Og det snakket vi litt om før vi begynte podcasten, at du kanskje skulle vurdere litt å øke til to måltider, eller? Ja, nå skal jeg faktisk teste ut det her bestemt meg for. Altså,

som sagt, i og med at verdiene nå har stoppet litt, så driver jeg da hva jeg skal gjøre nå. Og det ene er å gå enda mer all in på ketose, altså ketogent, få enda høyere ketose, og dra på med glutaminhemmere i tillegg, for glutamin er jo noe som får kreftcellene med næring.

Det er den ene veien. Den andre er faktisk litt motsatt, at jeg skal gå litt ut av ketose, og så begynne å spise litt frokost. Ikke noe usynt her i det hele tatt, fremdeles samme. Men for å se om det påvirker stresset mitt. Så jeg skal nå kjøre en 14-dager, tenker jeg, med frokost. Vi vil egg, tenker jeg, primært. Egg og avokado. Bare for å se hvordan det slår ut på stresset.

Det blir veldig spennende å følge med på. Det må gi oss litt oppdateringer på hva som skjer rundt det. Men hvordan ser treningen din ut nå i forhold til hjerteflimmer og alt det du driver med? Trener du? Jeg trener hver dag, men det er ikke sånn trening som jeg gjorde tidligere med høypuls og full speaker hele tiden.

Jeg har fremdeles fått en liten angst. Når jeg har vært gjennom tre hjerteablasjoner, så har man ikke lyst til å trigge det igjen. Derfor er jeg veldig nøye på å ikke trene meg for høy puls. Jeg går lange turer med vektvest. Da snakker vi flere mil når vi først går. Så trener jeg styrke. Ikke sånn tung styrke, men hele kroppen.

Kjernmuskulatur, jeg er veldig opptatt av det. Yoga har jeg begynt med, faktisk. Jeg trener en økt på morgenen hver dag før jeg går på jobb, og så har jeg også ofte en økt på ettermiddagen, og så herligende bruker jeg tre gode lange turer. Så ja, det er vel det jeg trener nå, og trives veldig godt med det.

Dette med hjernebølgen er også interessant i forhold til flow state. Du vet jo i boken hva som har med strekkord, og du kan gå inn og høre på sånne binaural sounds, som også kan være veldig fine, synes jeg, i alle fall når jeg har mye stress i livet mitt. På grunn av de rytmene der så settes du inn i en flow state. Ja, det er interessant. Det er det. Men du har da en uheldberedelig limfekreft-

Har du tatt noen medisiner opp gjennom disse fire årene, eller har det bare vært kosttilskudd og naturlige ting?

Jeg har ikke tatt noen medisiner. Kreftlengen sa at du nå må snart på medisiner, har han sagt flere ganger til meg. Fordi han skulle jo vokse og etter hvert bli aggressiv. Det er medisiner som skulle være løsningen. Men jeg har ikke blitt tilbudt til det. Jeg har jo gjennom de genprøvene, så vet jeg akkurat hvilke medisiner som vil fungere. Så jeg har jo de på lur.

Men målet mitt er å bli kreftfri, men også unngå medisiner. Derfor har jeg brukt bare naturmidler. Metformin er vel ikke et naturmiddel, det er jo et medikament. Det er det eneste jeg får på resept. Det får du på resept, og det tar du? Det tar jeg, to ganger om dagen. To ganger 800 kroner.

Merker du noen effekt av det? Eller hvordan er målingene dine rundt det? Jeg måler jo blodsukkeret mitt og ketonivået mitt to ganger hver dag. Fantastisk. På slutten av fasten og når jeg begynner fasten. Og så noen ganger så går jeg med den som du kan ha kontinuerlig måling også. Men jeg har jo sånne stiks, så jeg tar det to ganger. Og da har jeg jo et veldig lavt, stabilt blodsukker. Det er jo irriterende kjedelig lavt.

Jeg har jo kjørt noen tester på forskjellig mat. Jeg hadde et glukoseprosjekt her nå i våres, og testet ut masse forskjellige matværer. Det er jo ikke noe fart der i det hele tatt. Jeg har det samme. Det tror jeg er litt sånn genetisk. Jeg har jo helt sånn stabilt blodsukker. Men du bruker den freestyle-stiksene for å måle i blodaketoner, ikke sant? Ja, stikk i fingeren også. Jeg kjøpte akkurat en fra Medox nå, en sånn som du blåser i.

en sort og liten sånn dings, så du bare blåser det. Det er på ketoner, ja. Og den, ja, den måler veldig høyt hos meg. Så jeg må legge til det sånn søtpotet og prøve så... Du kan jo måle ketoner på urin, blod og luft. Og jeg har funnet ut at det er blod. Altså, jeg har også sånn på luft, men den...

Og jeg tok med blod samtidig, og de viste forskjellig, så jeg la bort den på luft, så da har jeg bare forholdt meg til blod. Det er bare så lett vind til blodstil. Ja, det er veldig lett vind. Så jeg skriver jo ned tallet hver eneste dag, men jeg tar litt blod innimellom, men du holder ikke det blod, for det blir ganske dyrt i lengden også, disse stikksene. Ja, det koster litt. Det er dyrt å være frisk. Det er dyrt å være syk. Ja.

Og så koster det så mye å kjøpe den der junkfooden overalt. Som jeg sier, det er billigere enn vinbudsjettet mitt fra tidligere. Ja, ikke sant. Det er nesten ikke å tenke på hva man har brukt på sånne ting hvis du lager et sånt lite budsjett oppi hodet ditt. Men du, jeg lurer på, hvilke naturmedisiner har du brukt? Har du så delt litt om det? Det er en lang, lang, lang liste. Kan noen av dem bare et par tre? Ja.

På bakgrunn av de genprøvene har Fedon Lindberg satt opp en protokoll til meg, sammen med en annen gresk lege.

som er ekspert på å tolke akkurat de prøvene jeg har tatt. Så da setter de opp en ganske heftig protokoll med masse tilskudd, og hvem som kan tas sammen, og det er 14-dagers sykehus, og så endrer du. Så det er ganske komplisert, så det er veldig bra at jeg har fått hjelp til det. Og det som går igjen der, det er...

Kurkumin, det er mye. Berberin er jo sånn supertilskudd. Hvor høyt oser tar du av disse to tingene? Jeg tar nesten to grammer med berberin hver dag. Vanlig berberin, ikke de hydro? Vanlig. Kurkumin tar jeg også veldig tilsvarende. Så tar jeg ubiquinol. Hvor høyt oser da?

CoQ10. Åh, det husker jeg ikke. Jeg kjøper den der etter seg på Arnica, og tar to tabletter av den. To ganger om dagen, altså en tablett to ganger om dagen. Og så tar jeg noe som heter EGCG. Det er virkestoff i grønt te, som er...

Så jeg drikker også veldig mye grønt te i tillegg, men tar det også som tilskudd. Jeg kan bare fortelle at jeg har da en genvariant som gjør at jeg ikke skal ha grønt te. Så det er jo interessant. Ja, det er interessant. Den mutasjonen der. Jeg må nesten bare kikke ut på lista. Det er veldig spennende å høre hva andre, og nå har du da selvfølgelig diagnosen din, så du må jo ta hensyn til det, men mange av de tingene du forteller om her nå er jo ting vi også ønsker å ta i små mengder. Ja.

Kursetin, det er med. Tatt flere typer sopp. Agaricus, Blasei Murill, Soppen fra Gud, som finnes nede i regnskogen i Amazonas.

Men det er en sånn blue zone-greie, hvor folk blir fryktelig gamle der nede, så var det en dronne der nede, hva er det de driver med da? Jo, de spiser akkurat den soppen. Nå er det noen tyskere som har begynt å produsere den, så den har jeg spist store mengder av. Den vil jeg ha, hva får du på tak i den? Ja, det er jo sånn, får ikke tak i den i Norge. Jeg tror den er skrevet om i den boka medisinsoppen, for da tar man vel for seg tre typer sopper, og da tror jeg den er blant der. Den er litt umkjent, det er jo...

Shagareisha og alt det, Cordyceps, ja Cordyceps går jeg også på, som er blitt veldig populære her da, men den er Agaricus, soppen fra Gud, det er skikkelig kreftmedisin for min del. Og på at den er fra Gud, men helt på en for andre ting, folk som ikke har kreft. Den skal vi ha, jeg har hørt om den, kjenner du. Agaricus. Cordyceps, ja, det er jo noen som vokser opp i Himalaya, tror jeg.

Den tar jeg tatt mye av. Frankincense, altså bosvelia. Det er jo fra et tre, vel, som er nede i India. Det har jeg tatt mye av. Så er det noe apigenin. Det er blant annet mye av det i stangceller. Så det tar jeg også som tilskudd. Og så har du artemisinin. Det er den som gir mest effekt på akademin-kreftceller.

Og det er virkestoffet i malaria-medisin. Artemisin, min inn. Det den gjør da, når du tar det, så går den inn i kreftcellene, og så binder den til seg hjerne i kreftcellene. Når den gjør det, så skal kreftcellene dø ut. Når ikke kreftene får hjerne sitt, så dør den ut. Så det tar jeg også veldig mye av. Ja.

Det er helt utrolig hvilken kunnskap du har fått om dette da, men hvor får du tak i alle disse midlene? Du har sikkert en lang liste fremdeles, men likevel. Ja, det er jo ingenting av dette jeg får tak i i Norge. IHERB handler jeg veldig mye av. Ja, og da kjøper du liksom en boks om gangen for å slippe Texas, altså 350 kroner, så får du skattefritt. Ja, altså jeg kjenner jo godt han DHL-budet, for å si det sånn. Han er hos oss et par ganger i uka. Ja, ja, ja, ja.

Lykopen, altså fargestoff i tomaten, det er jo blitt fremmevært mot prostatakreft, men den også har vist seg at det er veldig effektivt for min del. Og så har du genistein, det er mye av de fermenterte sojabønner.

Og det er jo en ordentlig kraftpakke fermenterte sojebønner. Så det er også natokinase, blant annet, er jo det. Stappfull av sånn genestin, som er et virkestoff som også er veldig effektivt. D-vitamin, jeg tar jo store doser D-vitamin. Hvor store da? Jeg ligger på 200-200.

Nå har jeg gått litt ned nå. Jeg har jo litt høye nivåer, så jeg prøver å justere litt, så jeg ikke går for høyt. Men jeg...

Jeg har ikke vært antydning til forkjølet nå på snart fire år. Som jeg sa i sted, at jeg var jo småsjuk hele tiden. Jeg har ikke vært tett i nese en gang nå på snart fire år. Jeg har jo ikke særdeles velfungerende immunforsvar, selv om kreftlegen sa at jeg ikke har det. Og det tilskrever mye D-vitamin. Og magnesium. Og så tar jeg magnesium.

Og så C-vitamin, som jeg gikk mye på, det testet jeg ut nå i vinter, og så kuttet jeg ut C-vitamin. Det var første vinteren jeg aldri har tatt C-vitamin, men jeg har jo aldri vært så frisk heller. Så C-vitamin, det trenger jeg for så vidt ikke nå. Men var det ikke det du fikk beskjed om, at plutselig ikke i alt på også? Mot krebscellen, ja. Men jeg må bare spørre om en ting, fordi når

når du da spiser ett måltid om dagen og tar så mye tilskudd fordi når jeg tar veldig mye tilskudd uten mat, så blir jeg så kvald, nesten oppkast så hvordan får du da alt dette her hver dag? Takker inn i deg på seneste sammenhengen jeg har kastet opp mye, for å si det sånn du har det, takk, det var godt å høre spesielt når jeg begynner på en ny protokoll, begynner med en ny tilskudd så går det noen uker med masse kvalme og jeg kaster opp ja

og så går det over, så vender kroppen seg litt til det og så går det over det er en prøvelse å få i seg jeg tør nesten ikke si jeg har vært oppe i vel 60 tabletter om dagen altså enheter tabletter eller dråp eller et eller annet det er mye man kan jo si at det har mye stress i kroppen kanskje har en sammenheng det er sånne ting jeg må finne ut av ja, det skjønner jeg

Hva er neste ting på programmet ditt nå i kreftprogrammet ditt nå fremover som du skal teste, som du kanskje ikke har testet før? Nå har vi snakket om det med å endre på når du spiser og sånn. Er det noen nye tilskudd du har med parasittdrepende midler? Jeg tror det er Thomas Seyfried som snakker om det. Har du testet noe sånt?

Nei, det er jo å gå litt inn på de der glutaminhemmerne som jeg var inne på, som jeg drev på å vurdere om jeg skal gå all in på den nå, men så nå skal jeg først teste frokosten i noen uker først, og så får vi se hvordan det fungerer. Hvis det ikke så, kommer jeg til å gå skikkelig inn på ketogent og dra på meg glutaminhemmer, og da er det jo sånne parasittmedisiner egentlig.

Men ivermektin er jo en sånn sak, og den er jo blitt fremmet som en kreftmedisin nærmest i en del miljøer. Den har jeg også testet opp mot. 0% virkning på mine kreftceller. Så den har jeg ikke brydt meg om. Nei, og det er jo veldig fint å dele det også, at de er jo biologisk helt unike alle sammen. Og det er det som altså... Spesielt kreftceller, det har jeg jo lært meg at de er...

Det er jo hundrevis av mutasjoner i en kreftcelle. Det er derfor man sliter med å finne en medisin på det, for den forandrer seg hele tiden. Fra menneske til menneske, det er en ting som fungerer for en, det er ikke sikkert det fungerer for en annen. Sånn som de behandler kreft i dag, at alle «one size fits all», på en måte.

Det fungerer jo ikke. Det kommer aldri til å fungere, for kreftcellene er jo så mye mer avanserte enn som så. Da må man inn på litt det som jeg kanskje driver med, og se hva som faktisk går på akkurat. Man må gå inn og analysere kreftcellene og se hva som virker mot akkurat den typen. Da først tror jeg man kan begynne å virkelig kurere kreft, tror jeg.

Men Henrik, hva vil du si til de som lytter på podcasten? Hvis det er en person her som resonerer noe av det du sier, hva vil du si? Siden vi ikke kan gjøre det sammen, hvor skal man gå frem eller starte? Hvis noen kjenner noen som har kreft eller noen som lytter, har du lyst til å gjøre en type endring selv? Jeg begynte jo å lese bøker. Og nå er det jo, som vi har vært inne på, det er jo mange bøker nå med masse bokaderis.

Det er jo jeg anbefalt til flere allerede. Som en start på å finne ut hva du bør gjøre med helsa di. Da får man helt konkrete, enkle ting. Det trenger ikke være så voldsomt som jeg holder på med. Du kan gjøre helt enkle ting. Jeg har en søster som sleit med helsa. Hun fikk omega-3-olje og en multivitamin, så ble jeg plutselig i kjempeform. Det kan være ganske små justeringer, men du må bare...

finne den, være motivert, og så må du finne kunnskapen for å gjøre de riktige tingene. Og da er det sosiale medier nå, og så er det veldig mange du kan søke hjelp hos. Så du må

Vi lever jo i et samfunn om hvor du får så utrolig mye informasjon. Jeg begynte bare å leite, og så tar det en eller andre. Det her er ikke komplisert. I gamle dager måtte du kjøpe et bøker og dra på biblioteket for å finne informasjon, men nå får du så mye informasjon. Så det er jo bare å begynne å leite. Og det er nok av behandlere der ute som kan hjelpe deg.

Ja, problemet nå er vel omtrent overload med informasjon, at du vet ikke helt hvor du skal starte, for det er så mye. Så det er jo veldig fint at du har den fantastiske Instagram-kontoen din, hvor du deler. Det er lett å følge, og det er lett for folk å se hva som virker. Det er utrolig motiverende, Henrik. Tusen takk. Fortsett med det gode arbeidet. Tusen, tusen takk.

Og vi gleder oss også til å se deg igjen i oktober. Vi skal bare svinges litt rundt på noen helsekongresser i London og litt i Spania, og så kommer vi jo tilbake. For du skal jo forelese på naturmedisinske fagkongress i år. Og det er jo en jubileumsfest uten like. Kan du ikke gi oss en liten tid som vi gleder oss til å se deg på scenen, nemlig?

Ja, det blir artig. Det gleder jeg meg til. Jeg har jo vært på den kongressen i flere år som deltaker. Nå endelig skal jeg faktisk stå på scenen. Litt skummelt, men jeg gleder meg veldig.

Og så skal jeg stå der, ikke sammen med, men jeg skal stå der rett i forkant av Dr. Fredrik Lindberg. Han skal gå på scenen rett etter meg. Så det er litt sånn jeg skal snakke, for han har jo ført meg opp nå i et par år, så jeg skal snakke litt om hvordan ditt om Nistøren, det vi har pratet om i dag, hva jeg har gjort og protokollen min og litt sånne ting. Så kommer han og forteller om...

om sin tilnærming til etterpå. Så det henger litt sammen, og det blir mer artig. Da vi møtte Ben Greenfield, du vet godt hvem han bare høyker ned i London i fjor på Health Optimization i London, da hadde han et foredrag om sin kolesterolprotokoll. Og han delte alle sine tal, og han delte alle

kosttilskuddene og supplementene han brukte for å øke HDL og dempe LDL og den familiære varianten han hadde. Det var utrolig. Vi screenshotet og tok bilder av alt og har hele hans protokoll. Det er litt gøy når man går inn og videre i podcaster og holder på med kolesterol, så har man hans protokoll og kan sette. Skal du gjøre noe tilsvarende? Skal vi få hele innsynet på skjerm?

Ja, det jeg har skjønt er at det de ønsker er jo historien min, men så er det da denne protokollen min. Så jeg tenker jeg kommer til å ha fokus på den, at det kanskje vil være interessant for de som er der. Det kommer det til å bli, og vi skal sitte og heie på deg Henrik. Vi gleder oss skikkelig. Veldig fin kombo at du får med deg Fedan også. Det blir superspennende. Ja, det blir en fin helg det der, tror jeg.

Men du, tusen hjertelig takk for at du deler varmt og nært og såbart og med all kunnskapen. Det er så mye respekt for deg, og det er så herlig å være venn med deg, virkelig, og vi skal følge med og møtes masse. Tusen takk, Henrik. Takk for at jeg fikk komme.

Det var en sterk episode. Jeg ble rørt og tårer selv. Man kan se på sårbarheten hos mennesker som er syke, har hatt sykdom, jobber med sykdom. Men så går det litt hånd i hånd med haftigheten og viljen til å ville ha og si ja til livet.

Jeg blir så glad når jeg møter mennesker som har den driven. Jeg kjenner jo at jeg har mye av det selv, og så er det så deilig da å høre om andre, og hva kommer dette her av? Å være litt sånn på siden, tørre å stå i sine egne valg, og så gjøre alt det han gjør, og at på til dele det. Altså det er

Jeg tar det med hatten. Men kjenner ikke du også det, Henrik? Du har vel kanskje noen du ser opp til du også, som bare treffer deg fordi de deler historier som er så samlet. Det går liksom inn i nærbebanene våre. Ja, og man søker mot sånne personer som gir deg noe. Absolutt. Tilbake til det universet med tiltrekkes folk man vil ha i livet sitt, ikke sant? Ja.

Nei du, takk for dette, og takk til deg som lyttet på podcasten igjen. Gå inn og følg Henrik Berntsen som helsehenrik, og så håper jeg at mange av dere som lytter kommer på Naturmedisinsk Fagkongress denne høsten, og at dere kjøper boken vår, og at dere ellers bare klapper deg på skulderen, og heier litt på det du gjør for din egen helse. Vi følger med alt som skjer rundt oss, og heier på deg også.

Og så vil jeg bare si at del gjerne denne episoden hvis du kjenner noen som kan trenge et lite pust og et lite opptur, så del med den personen. Herlig å lette avslutning med å si Happy Biohacking!