‹ Tilbake til podkaster ‹ Biohacking Girls

11/14/2022

95. SPIRITUALITET: Overgivelse med teologi, kakao og urtradisjoner med Marie Alette Sangnes

I denne episoden av Biohacking Girls podcast, snakker Alette og Monika med Maria Alette Sangnes om spiritualitet, teologi, kakao og urtradisjoner. Maria Alette er teologistudent og holder kakaoseremonier, og hun deler sin kunnskap om hvordan disse elementene kan bidra til å redusere stress og uro. Hun diskuterer også forskjellen mellom bønn og meditasjon, og hvordan spiritualitet kan integreres i hverdagen. Alette og Monika deler sine egne erfaringer med kakaoseremonier og hvordan de har hjulpet dem til å finne ro og tilstedeværelse.

00:00

I denne episoden diskuterer Biohacking Girls stressreduserende metoder, inkludert kakao og urtradisjoner, med teologistudent Maria Alette.

04:54

Hun føler seg trygg og motivert studere teologi for å utforske spirituelle spørsmål, samtidig som hun ønsker å inspirere datteren sin.

09:10

Samfunnet er i endring, hvor bønner og takknemlighet gjenoppdages som viktige verktøy for å håndtere stress og følelser.

12:02

Taleren diskuterer hvordan tolkningen av kristendommen kan tilpasses moderne spiritualitet, inkludert kakao-seremonier og urkulturelle tradisjoner.

22:39

Podcasten diskuterer betydningen av spirituelle praksiser og ritualer i hverdagen for å oppnå indre ro og velvære.

Transkript

Nevnt i episoden

Biohacking Girls

Podcasten de er i, og som episoden er en del av

Marie Alette Sangnes

Gjest i episoden, en teologistudent som driver med kakaoseremonier

BI

Høyskole der Maria Alette Sangnes tidligere studerte

Universitetet i Oslo

Universitetet der Maria Alette Sangnes studerer teologi

Teologisk fakultet

Fakultetet ved Universitetet i Oslo der Maria Alette Sangnes studerer

Bibelen

Bok som nevnes flere ganger, og som Maria Alette Sangnes mener det er fint å lese

Koranen

Religiøs bok som Maria Alette Sangnes leste da hun var 14 år

Santo Daime

En katols brasiliansk blanding av katolske kirke og brasiliansk urkultur, som Maria Alette Sangnes har skrevet observasjonsrapport om

Shipibo

Indianere i Brasil som nevnes som et eksempel på urkulturer

Su-indianerne

Indianere i Nord-Amerika som nevnes som et eksempel på urkulturer

Stammer i Meksiko

Stammer i Meksiko som nevnes som et eksempel på urkulturer

Kakao

En plante som Maria Alette Sangnes bruker i sine seremonier og som hun mener kan bidra til å åpne hjertet

Freia 1-2-3

Type kakao som nevnes i sammenheng med ceremoniell kakao

Ghana

Land der kakaobønnene som nevnes i episoden kommer fra

Samene

Urtradisjon som er nevnt i episoden

Aura-ring

En ring som Maria Alette Sangnes bruker for å måle hjertets variabilitet

HRV

Hjertets variabilitet

Vesper

En ettermiddagsbønn i kirken

Alter

En plass der man kan tenne lys og be

Fredsengel

Et objekt som Maria Alette Sangnes har på sitt alter

Krystaller

Objekter som Maria Alette Sangnes har på sitt alter

Røkelse

Noe som Maria Alette Sangnes bruker på sitt alter

Nattverd

Et ritual i kirken

Dåp

Et ritual i kirken

Mayene

Urkultur som brukte kakao

Astekerne

Urkultur som brukte kakao

Tryptofan

Stoff i kakao som påvirker sinnet vårt

Koffein

Stoff i kakao som påvirker sinnet vårt

Kirkerom

Rom i kirken som Maria Alette Sangnes mener kan brukes til meditasjon

Deltakere

Host

Alette

Host

Monika

Guest

Marie Alette Sangnes

Lignende

Laster

Hei dere, velkommen til Biohacking Girls podcast. Vi leder showet, og jeg er Alette. Og jeg er Monika. Vi er gode venner og kollegaer, og vi legger sammen våre erfaringer og kunnskap for å inspirere deg til å bli din egen biohacker og optimalisere livet ditt.

Vi følger med på ny forskning og trender og stiller de spørsmålene vi mener er nødvendige. Ja, vi deler informasjon om biohacking, life coaching og fitness, og vi håper at du vil føle deg inspirert og klar til å ta et tak for å komme i den beste helsemessige form. Velkommen til Biohacking Girls podcast.

Jeg synes det har vært en skikkelig travel høst, og derfor er jeg i dag utrolig glad for gjesten vi har på besøk. Jeg føler, Monika, at hva jeg har lært i løpet av det siste året ... Jeg må le litt med deg. Du er liksom proffen bakpå her, men jeg er ikke vant til så mye stress. Jeg har hatt en læringskurve med podcaster og weekender og alt mulig rart, men gud, så gøy det er. Men i dag skal vi snakke om ...

om det å gi litt slipp om religion og om kakao og disse elementene. De vekker så gode assosiasjoner for meg. Jeg kjenner at stresset synker. Hva med deg, Monika? Jo, det var lett å for det første si at jeg heller ikke er proff på dette sammen, men jeg har kanskje litt lengre erfaring i media, og jeg er faktisk veldig imponert over hvordan du klarer å holde tritt

med meg, for det går ganske fort, og det å ta på den rollen og lede samtaler og sånt på podcast og holde kongress, det er ganske krevende. Og du er jo like proff, vi synes du er like proff og kanskje proffer enn meg etter hvert, men det stormer nok litt opp i toppblokket vårt, hos begge to, og da går igjen på høygir, og det er jo alltid et par ting som hjelper. For meg så kan det være musikk,

og jeg synes røkelse, for det trigger sansene mine, så gjerne et kirkerom som har røkelse, du vet jeg er katolikk, hvor jeg kan oppleve en sånn umiddelbar ro når jeg kommer inn i kirken eller i et kloster. Og faktisk noen ganger før når jeg har vært utmattet, jeg har vært nedfortelling flere ganger fordi at jeg har den energien jeg har, så er det akkurat den tiden å sitte på en benk og opp

bleven mest med de lyden og musikken som har gjort at jeg har klart å samle meg igjen. Ja, for det er akkurat som dette med meditasjon, vi snakker om det hele tiden, det er bare å meditere så får man ikke så mye stress. Men det er akkurat som ikke det er nok, fordi jeg prøver å meditere som alle andre jeg, men det surrer jo i hodet absolutt hele tiden, og det overstyr jo avslappingen. Men nå har vi fått testet en annen måte å slappe opp på.

Og det handler om kakao, men også religion og urtradisjoner. Dagens gjest er Maria Alette. Hun er teologistudent, hun er trebarnsmamma, hun kjører seremonier, og i dag skal vi snakke litt om hvordan dette kan hjelpe oss å redusere både stress og uro. Musikk

Da sitter vi her faktisk tre blonde damer i dag. Marie Alette Sannes, du er dagens gjest. Tidligere har du studert på BI, og nå er du teologistudent. Velkommen til oss! Tusen takk! Det er så hyggelig å se dere to ganger på en uke. Så herlig! Du, kan ikke du få

Helt oss litt nå hvorfor du har valgt den kanskje litt tunge akademiske veien som også er kjedelig når du går inn i teologistudiet. Jeg vokste opp i en helt vanskelig

vanlig norsk kristenfamilie. Altså vi gikk i, jeg døpte i kirken, vi gikk i kirken på julaften, men så stanset det liksom der. Men fra jeg var barn så har jeg vært veldig, veldig interessert i religion. Så da jeg var åtte år så leste jeg faktisk Bibelen fra perm til perm. Og når jeg var fjorten så leste jeg Koranen og har liksom alltid hatt

Ja, veldig drivkraft og interesse for de temaene. Men hva var det ved disse temaene som fanget din interesse? For jeg vil jo ikke tro at det var helt mainstream når du var 8 eller 14. Jeg var kanskje generelt et litt ivrig barn, men jeg hadde sermonier for dødyr, begravelser, syns det gudommelige var vanskelig.

veldig spennende, stilte alltid de store spørsmålene, og ville gjerne vite mer, eller kanskje snarere lære meg å sette ord på den dype forståelsen som vi alle egentlig har. Jeg tror vi alle bærer på så mye universell visdom, og jeg slet med å finne gode forklaringer rundt i samfunnet, så da begynte jeg å lete. Men du må ha vært litt

sånn lonely rider, tenker jeg da. Så er det lett å si at det var ikke mainstream, men gikk du rundt og funderte alene, eller hadde du noen å snakke med da du var barn? Det var noe jeg gjorde ganske alene, og derfor tok det nok også veldig lang tid før jeg valgte å begynne å studere teologi. Jeg bestemte meg egentlig for at det var det jeg ville da jeg var 18. Jeg var i en begravelse til et familiemedlem, og så satt jeg og tenkte sånn «Det her kunne jeg faktisk gjort bedre selv».

Og så fikk jeg litt sånn, ja, men det er jo det jeg skal. Her får jeg gjort alt det jeg liker, alt det jeg er god på. Jeg slipper alle de tingene jeg ikke er så interessert i. Men det føltes så langt utenfor boksen, og så langt utenfor den hverdagen og det miljøet jeg var i. Så da begynte jeg rett og slett på BI og jobbet med sånne ting i stedet. Og det føltes veldig trygt og godt, og jeg var flink der.

og trivdes, men den der ønsket om å studere teologi og dykke dypere inn i det spirituelle på et akademisk grunnlag, det bare vokste i meg. Så når jeg ble gravid med datteren min, barn nummer tre, så kjente jeg sånn, hva er det jeg vil for datteren min? Og det man vil for barnet sitt er jo at de skal gjøre det de brenner for, at de skal følge sine drømmer, og da er det kanskje greit å begynne med seg selv.

Ja, det er jeg helt enig i. Det høres helt magisk ut, men litt sånn fakta. Hvor lenge har du holdt på å studere teologi? Hvor studerer du det, og hvor langt er dette studiet? Teologi er en seksårig profesjonsutdanning. Så det er altså profesjon på samme måte som psykologi, medisinstudie. Og jeg studerer det på Universitetet i Oslo, teologisk fakultet. Det jeg synes er positivt med teologisk fakultet er at det er veldig fremoverlente. De baserer seg mye på

forskning, og det er ikke alltid to streker under svaret. Du får lov til å utforske problemstillingene i oppgaver, for eksempel. Veldig spennende. Og hva holder du på med akkurat nå når det gjelder teologi? Hvilket emner er det om? Er det gamle testament, er det nye testament, er det noe spesielt som opptar deg akkurat nå? Akkurat nå holder vi veldig mye på med tolkningslære, som er veldig spennende å forstå oversettelser, hvilken betydning det har hatt, hvilken betydning det har, hvem som har skrevet det, hvilken livsforskning

hvor samfunnet har vært når tekstene er blitt skrevet, hva som har vært det underliggende målet med tekstene, og hvordan man har oversatt, endret tekstene underveis for å tilpasse det samfunnet man lever i. Og det er jo her jeg synes det er veldig spennende å studere teologi, fordi man skal

prøver å skrelle av lagene som språk, maktstrukturer og personlige interesser har lagt på hele veien, i for eksempel Bibelen, og så kommer man tilbake, er målet da, hele veien å komme tilbake til kjernen.

core essence i tekstene man leser. Og det jeg synes er fint å tenke på, er at det er jo ikke bare Bibel. De fortellingene vi leser i Bibelen, de kommer jo fra mye lenger tilbake. De er ikke bare fra Jesu tid, eller 3000 år før Jesu tid. De går tilbake til kulturer langt forbi dette.

og bærer med seg veldig mye visdom som har kommet gjennom generasjoner. Så det er så mye eldre enn det vi leser. Men betyr det at Bibelen er modernisert for at vi skal skjønne den i dag? Er det det du sier, eller? Vi oversetter jo Bibelen med jevne mellomrom.

senest i 2011, er siste bibeloversettelsen. Så det er mange av oss som kanskje ikke kjenner igjen faderen vår, ikke sant? Når vi leser den i kirken i dag, så er ikke det den vi leste i kirken i oppveksten. Så ja, det moderniseres og tilpasses, og så er det jo språket som ble brukt da det ble skrevet, hebraisk, gresk,

De har ikke nødvendigvis de samme ordene, har ikke de samme betydningene i dag som de hadde da, og ordene finnes kanskje ikke. Det finnes kanskje ikke gode oversettelser for ordene, så da blir det hele tiden tolkning. Det var egentlig litt bra at du nevnte, fordi at jeg er sånn at jeg ikke klarer eller vil si fader vår på den nye måten jeg er på messe.

altså den nye tolkningen fra 2011, så jeg fortsetter, selv om alle gjør det riktig, så står jeg i min egen bableverden. Hva tenker du om det? Skal man bare tilpasse seg, eller får jeg lov til å trasse litt? Jeg er like trassig som deg, hei!

Nei, så jeg tenker at hva er egentlig poenget når man sitter der og ber? Og hva er poenget i livet vårt? Er det å følge strømmen hele tiden, eller er det å lytte etter det som er riktig for deg? Er det å kjenne etter, sånn, denne resonerer mer for meg, og

Hvis du, Monika, skal tilpasse deg til det nye, så vekker kanskje ikke det det samme i deg. Og hva er da poenget? Ikke sant? Og allerede her så kan jeg jo bare si at Martin Luther var jo alt for ny for meg, sånn at jeg har jo gått tilbake til enda mer tradisjoner når det gjelder den katolske og den mer konservative stilen. Så det vekker. Men vi er jo litt inne på dette med stress.

og uro og det du sier, og tolkninger og tilpassninger. For vi lever under stress, og vi savner jo å gå i kirken, eller vi savner å føle en tilhørighet. Hvorfor har det blitt sånn, tenker du som student? Vi lever i en moderne tid, ting går fort, vi er ikke i kontakt med naturen, vi går rundt på asfalt, bor i isolerte hus, omgir oss med plastikk, så det er veldig langt fra oss til naturen.

og vi er jo egentlig natur, så det er ikke så rart at det tar kanskje litt lenger tid å komme inn og kjenne etter hvordan man har det. Hvordan kroppen har det, det jobber jo dere mye med, jeg synes også det er veldig interessant, men også hvordan sinnet har det, men også hvordan sjelen har det. Mind, body, spirit. Vi er helhetlige vesener som innehar veldig mye mer enn bare det man kan oppleve.

se og ta på. Jeg må bare si at i min tidligere tv-karriere, når jeg lagde en del eksistensielle tv-program, så reflekterte jeg rundt dette med bønn og meditasjon, og hvorfor det er på en måte pinlig å si at jo, jeg ber til Gud, mens det er supertrendig og fint å si at jeg mediterer og puster. Så det må ha skapt en stigmatisering

i samfunnet vårt, hvor det er liksom ja-knapper og nei-knapper. Du er innenfor eller du er utenfor. Det er trendy, det er utrendy. Og det er egentlig helt hullete her, for når det kommer til stykket, så er det jo akkurat den samme tingen. Hvordan påvirker bønn kjælelivet vårt? Altså effekten av bønn, det kan man jo faktisk måle med målinstrumenter. Bare det å si takk,

er jo en form for bønn. Jesus sier jo det, pray as you already got it. Så takknemlighet er jo veldig enkelt å putte inn i hverdagen sin. Takk er jo en veldig fin form for en bønn, og det går også an å takke for ting man ønsker seg, og det er en form for tilstedeværelse og positivt fokus da, som man ikke

ikke bare vender utover mot, men som også vender innover. Og det er veldig fint. Men jeg føler at vi har kommet til et slags skifte. Hvertfall synes jeg det er flere og flere som snakker om det nå, for det har vært veldig sånn, man kan ikke kalle det trendy, men det er jo ingen som skulle være kristen inn, hvertfall ikke i Norge. Det var, som Monika sa, det var litt sånn tabu å si. Men jeg føler faktisk at vi er inne i et sånt lite skifte, at vi faktisk trenger mer av denne

Hvordan er det? Har du merket noe til det? Ja, masse. Og så er vi også inne i en tid hvor spiritualitet er veldig viktig for veldig mange, mer og mer som du sier. Mens kirken i dag er jo blitt veldig, er det lov til å si, platonisk, og sånn er veldig overfladisk. Martin Luther, som Monika nevner, gjorde det veldig forståelig for folket, men tok kanskje bort noe av mystikken,

som man har så fint i den katolske kirke, og man har røkelse, og man har ting som liksom gjør religionen dypere, og kanskje lever vi i en så overfladisk verden nå at vi har behov for å gå dypere, vi klarer ikke å bare være der oppe, for vi kjenner at

vi er så veldig mye mer. Vi bærer på mer enn bare det man kan se og ta på. Og da er jo vi mennesker visuelle, og vi jager etter det som blir mer konkret, og det kan jo hende også derfor både kunsten og musikken og røkelsen appellerer mer til noen mennesker. Men hva er dine ambisjoner da med det norske kirket? Har du tenkt å hente inn og inspirere på en ... Har du noen store ambisjoner som går utenfor det som vi opplever i det norske kirket i dag?

Min ambisjon er å tilpasse først og fremst tekstene og det vi lærer om i kristendommen til 2022. Gjøre det mer håndfast for menneskene som lever i Norge i dag. Det gjør jeg både ved at jeg prøver å hva vann betyr og hva det betyr å rense seg. Hvordan kan vi få denne følelsen av at vi blir...

både fysisk og mentalt og sjelig. Så det har jeg snakket litt om på sosiale medier noen ganger. Men også, jeg har jo kakaosermonier for eksempel, bruker mye tid på meditasjon, og er i spirituelle miljøer, har også jobbet med urkulturer, i for eksempel Peru og Brasil. Og jeg synes det er

veldig utfyllende til teologistudiet som kanskje kan bli veldig akademisk og litt platonisk hvis ikke man velger å dykke dypere og åpne opp for mer spiritualitet og magi der. Og da er jeg litt nysgjerrig, for jeg vet jo at den katolske kirke er veldig økumenisk inkluderende, men hvordan er protestatismen i forhold til det du holder på med? Da blir det akseptert i miljøet ditt at du kan jobbe med urtradisjoner og kakao, altså får du liksom klapp

på skulderen og synes at dette er inkluderende? Ja, jeg nevnte jo i sted at Universitetet i Oslo er veldig fremoverlente, og det er jeg veldig, veldig takknemlig for. Så når jeg for eksempel har valgt å skrive en observasjonsrapport om Santo Daime, som faktisk er en katols

brasiliansk blanding av katolske kirke og brasiliansk urkultur, så har den blitt tatt veldig godt imot. Flere professorer har henvendt seg til meg for å få mer informasjon og synes det er spennende å foreslå at jeg kan skrive noen av de senere oppgavene mine om disse temaene. Så jeg føler at det er veldig godt tatt imot-

og at folk der også er veldig interessert i det store spirituelle bildet i verden. Nå var jo vi så heldige at vi fikk være med på en av dine nydelige kakaosarmonier. Det var første gang for meg å være med på en kakaosarmoni, og for å si det sånn, etter en sånn stressende helg, Monika og jeg, vi omtrent sluknet der vi lå, og det var helt, helt magisk. Kan du fortelle

Fortell bare litt om dette med sermonier, og gjerne denne kakaosermonien. Ja, sermonier, det har vi jo også en kakaosermoni. Det høres kanskje litt søkt ut med sermoni for veldig mange. Det er et veldig vanlig begrep i spirituelle miljøer i Norge i dag. Mens mange forbinder det kanskje mer med dåp, begravelse, giftemål.

i kirken. Mens seremoni er jo en setting hvor man har en hellig tilstedeværelse. Noe som er sacred. Og i kakaoseremonien som vi hadde på biohacking weekend, så tenker vi at kakaoen er den hellige tilstedeværelsen. Så da samles vi rundt

Noe heldig som blir som et verktøy for at vi skal gå til et høyere eller mer åpent sted i oss selv. At vi skal finne ved hjelp av et heldig verktøy, så skal vi som individer komme til et nytt eller bedre sted inni oss selv.

Det er liksom prinsippet rundt en seremoni. Ja, så det er felles for alle seremonier, det prinsippet du kom med nå. Også dette med, du snakket en del om intensjon, hvorfor vi var med på dette her. Er det også noe som har med seremonier å gjøre? Intensjon er også en av forutsetningene for en seremoni. I kirken har vi jo nattverden, som er et ritual, men det er jo også en seremoni.

Og her har vi en intensjon, ikke sant? En intensjon er et mål eller et formål, noe man planlegger å oppnå eller å gi mer oppmerksomhet. Og med kakao så har man ofte intensjonen om å finne mer glede, mer kjærlighet, åpne hjertet sitt.

Og det hjelper jo kakaoen veldig til med, med sine biologiske egenskaper. Jeg fikk litt lyst til å oversette akkurat det du sier til alle dere fine lyttere som nå med biohekke litt sjelen her. Hvis de hadde lyst til å ta turen inn i et kirkerom og ta med den tanken rundt ceremoni, og så se litt

annerledes på det som skjer. Hvis man for det første kunne personliggjøre det, du får noe igjen for å være der, det er en ceremoni, du kan sette en intensjon, og du kan ha en privat bønn. Kan du bare utdype litt hvordan vi kunne inspirere flere folk til å gå eventuelt i kirken da? For det første så er det jo veldig mange som er redde for ordet Gud. Folk er veldig redde for å kalle seg for kristen. Jeg kjenner jo selv, altså jeg føler at jeg har behov for å unnskylde noen ganger, at jeg studerer teologi, og folk sier sånn, ja, er du kristen? Så blir jeg, ja, ja.

I hvert fall kulturkristen, kan jeg finne på å si. Fordi jeg vokste opp i Norge med... Vi har gått til kirken på julaften som jeg innledde med, ikke sant? Og kanskje sunget «Kjære Gud, jeg har det godt» på sengekanten. Så det jeg tenker da er fint når man kommer inn i et kirkerom, er at man ikke nødvendigvis tenker at det er Gud man er der for. Det er ikke presten man svarer til når man er i kirken.

Det er seg selv. Fordi vi har alle skapekraft. Og hvis du vil kalle Gud for Gud, eller universet, kilden, eller bare en guddommelig tilstedeværelse, eller kjærlighet, så legger man ikke så sterke rammer rundt det.

og så er det mye mer åpent, og så er det kanskje mer rom for å lytte til hva som faktisk blir sagt, og hva det som sies betyr for deg, hvordan det kjennes for deg, og hvis det ikke resonerer, så er det jo bare en fantastisk anledning til å sitte i et rom hvor det er ro og musikk,

og som er bygget med et spir opp mot himmelen for å liksom ta inn alt det som er der ute da, av visdom. Og så kan du gjøre det til et stille øyeblikk i stedet for å henge deg opp i ting du ikke tenker.

Det som er det for deg. Jeg slipper stress bare av å høre henne snakke. Så det er veldig nydelig. Men tilbake til dette med sermonier, og så har vi ritualer. Jeg vet at du har veldig mange, Maria Lette. Kan ikke du fortelle hva som er forskjellen på en sermoni og et rituale? Et rituale er ...

Det har jo litt med seremoni å gjøre, ikke sant? I en seremoni så har vi et rituale. Et rituale er noe vi gjør i en bestemt rekkefølge. Også med en heldig tilstedeværelse og en intensjon. Seremoni er bare at settingen er litt større enn rituale. Så det er liksom det som foregår i mikrokosmos foregår i makrokosmos. Det som foregår i et rituale foregår også i en seremoni, bare at settingen er litt større. Så en kakaoseremoni eller en dåp,

Nattverd er et eksempel på en seremoni. Men i en dåp har vi også et rituale, for eksempel ved å tegne korsetstegn over barnet. Det er et ritual. Eller å ta dåpsvann i hodet til barnet, der vannet er heldig, som også er et ritual. Så det vil ha flere ritualer inni en seremoni. Jeg hadde lyst til å spole litt tilbake til den kakaoseremonien som vi bare besvimte av kjedelig lykke over. Ja.

Du sier at kakaoen da var hellig. Kan ikke du forklare hvorfor noe så, jeg har jo satt seg til en antioxidant, men altså en plante, hvordan den kan være hellig? Jeg skjønner jo at det er markens grøte og takknemlighet til det som vokser og gror, men hvordan hadde den blitt hellig? Kakao er en plante som vokser i Sør- og Mellom-Amerika, og der kan man finne spor flere tusen år tilbake fra mayene og astekerne som brukte denne,

Både til medisinske formål, man vet jo at det har påvirkning på blodtrykk for eksempel, men også for spirituelle formål. Fordi kakaoen har disse biologiske effektene som den har, så får man en følelse av eufori og et åpner hjerte. Rett og slett fordi det er tryptofan og koffein som gjør noe med sinnet vårt,

og tankemønstrene våre, men også fordi blodet strømmer raskere, og da føles hjertet åpnere. Så de brukte det for å bli mer i kjærlighet, eller komme mer inn i kjærlighet, og mer inn i glede, og bygge ut seremonier rundt dette. Men kan ikke du også fortelle dette med selve kakaoen? Det var så fint alt det du fortalte om, at den var jo omtrent heldig, den vi fikk drikke også, og hvordan den var lavet. Seremoniell kakao er jo ikke det samme som Freia 1-2-3 kakao.

Selv om det kan jo være utrolig fint å drikke fra 1-3 i et vakkert naturlandskap i påskeferien. Men ceremoniell kakao er dyrket på samme måte som annen kakao, men bønnene har bedt for kakaoen under

underveis i vekstprosessen. Og den er høstet med ekstra oppmerksomhet og tilstedeværelse, og den er ikke behandlet, så den kakaoen vi får i melkesjokolade er jo ristet, mens denne kakaoen er ristet

rå og ikke varmebehandlet, og vært veldig forsiktig med, og hele tiden hatt intensjon av de som har jobbet med den. Kakaoen vidrakk var fra Ghana, og det som er at når den ikke er behandlet, så beholdes jo veldig mange av virkestoffene. Jeg tror at det har noe å si om

at det er blitt utdøst bønner for planten vi senere inntar, og at det gjør den mer tilgjengelig, ikke bare biologisk, men også sjelig. Helt nydelig. Jeg elsker å høre deg snakke og forklare, og jeg kjenner jo at det du sier hadde effekt

Det kan jeg skrive under for deg, Agalette. Vi kjente denne kakaoen virke i kroppen, og det er godt at den var beroligende for oss også, for vi falt til ro etter en veldig hektisk helg. En helt annen ting som vi lurer på, det er dette med urtradisjoner, som du også er opptatt av. Du har snakket litt om det, men kan du forklare hva en urtradisjon er?

Samene er jo en urtradisjon som er veldig tydelig i Norge fremdeles. Det er et folkeslag som har beholdt veldig mye mer av visdommen og tradisjonene sine enn det vi ser i det moderne samfunnet for øvrig. Og slike urkulturer har vi over hele verden. De er kanskje mer synlige noen steder i Afrika, Australia og Sør- og Mellomamerika. Eksempler er Shipibo,

Indianerne i Brasil, vi har su-indianerne i Nord-Amerika, vi har stammer i Meksiko, og så videre, og så videre. Dette er litt interessant, for vi ser jo da, nå har jeg vært en del borte i disse indianerne i Amerika, og vi ser jo hva som skjer med dem når de blir frat

at disse gamle tradisjonene sine, de rakner jo fullstendig. Og det er vel litt av det samme vi ser med oss vestlige også nå, når vi bare har snudd oss bort fra alt som har med det spirituelle å gjøre. Ja, som vi sa i sted, så er vi jo mennesker med flere aspekter enn bare det man kan se og ta på. Vi er en kropp, vi har et sinn, men vi har også en sjel. Det

Det er jo sånn at hvis man veier mennesker når de ligger på dødsleie, så mister de 0,33 gram i det de går over til andre siden. Og så tenker jeg, da er det kanskje noe som forsvinner fra det fysiske. La oss snakke litt om dine bioheks og din økonomiske

hverdag, fordi vi snakker om kjelllivet vårt som da har mye å si for stressnivåene våre. Og her sitter du også Maria Lette med en aura-ring på fingeren så jeg er helt sikker på at du måler både HRV og hjertets variabilitet. Hva tenker du er viktig

i det daglige og inspirere lytterne våre til å ta fart på når det gjelder restitusjon og hvile og spiritualitet og den type innoverreise som vi har fokus på i dag? For meg er det viktig å bruke de verktøyene i hverdagen som gir meg den lille ekstra roen. For eksempel lade telefonen ut i stuen slik at den ikke er tilgjengelig når jeg våkner. Slik at jeg får strukket meg i sengen, åpnet gardinene og drukket vannet mitt

før jeg begynner å koble på resten av verden. Sånn at jeg får koblet på meg, før jeg kobler på alt der ute. Da er det lettere for meg å beholde roen når jeg møter hverdagen med frokost med tre barn, og kjøring til skole og barnehage, og så videre. Så det er en ting. Passe på at man tenner lys. På morgenen tenner jeg lys før jeg vekker barna, sånn at det er lys i stuen, og lys på kjøkkenbordet, fordi jeg tror at det er

Jeg er litt til stede når jeg gjør det, men det gjør meg også litt roligere, og jeg føler at det blir litt hyggeligere rundt frokostbordet når man gjør sånne små ting. Og så er det noe med å ta med seg da, at når man tenner lyset så går det å putte inn små ritualer, eller gjøre det litt seremonielt med å si sånn «Kjære Gud, hjelp meg å tenne lyset i meg i dag».

Eller ta seg ti minutter på ettermiddagen og lage favoritttjenen din. Sette deg stille og rolig og bare si til alle rundt deg at nå trenger jeg eller nå trenger mamma litt tid.

Og så blir det automatisk, når folk rundt deg er vant til det, så blir det veldig rolig. Da gir alle seg selv litt ro og litt tid til å kjenne innover og kanskje hente seg inn til å være den du er, så at du kan være på ditt beste, mer åpen, mer kjærlig med de rundt deg etterpå.

Dette er så inspirerende og nydelig, og jeg vil bare si at jeg er en ganske visuell type. Jeg husker visuelt, og jeg husker opplevelser, og derfor har jeg også laget et lite alter. Jeg skal vise deg det nå etterpå, så kan vi gå og se på alteret mitt. Men har du et alter? Er det også noe du kunne implementere? Trangere som fancy eller kostbart, kunne det vært en ting å ta med seg? Jeg har det også alltid.

Ja, flere faktisk. Og jeg synes det er en veldig fin måte å henvende seg til noe som er større enn å selge på. Jeg har et alter hvor jeg har en bibel, en fredsengel og et lys.

Også har jeg et alter hvor jeg har noen krystaller, hvor jeg ofte tenner røkelse. Og det er jo ikke sånn at jeg sitter foran det alter og ber nødvendigvis, men jeg ser det i løpet av dagen. Jeg kan henvende meg til det, jeg kan tenne et lys, og da tar jeg meg litt ekstra tid når jeg tenner lys. Eller ved det andre alteret hvor jeg har krystall, så har jeg røkelse, så når jeg tenner den røkelsen, så tar jeg meg litt ekstra tid til å bare, bare noen sekunder tenne.

Til å takke, være litt til stede, kanskje be om noe jeg har, hvis jeg kjenner at jeg har behov for mer veiledning, eller mer ro, mer lys, mer varme. Så kan man bruke anledningen til å håndtere hverdagen litt bedre.

Så når du har en litt større utfordring i livet, sånn som jeg regner med du også har, som alle andre, så da har du en fin måte å kunne i alle fall prøve å søke trøst på. Ja, det er veldig lett å ha tillit til at man ikke er alene når man får den påminnelsen.

av altere. Du sitter jo her med Aura-ringen, og jeg som da biohacker er veldig nysgjerrig, for du virker jo helt ekstremt rolig. Ser du noe som du har beskrevet disse tingene gjør? Kan du se det på målingen i Aura-ringen? En ting er at du føler det, det skjønner jeg, men kan du også se det så vi får det beviset, det hacket vi er så ute etter?

Ja, jeg har generelt god søvn og god hjerterytme, så er det litt sånn hva kommer først, høna eller egge. Men det jeg ser er at hvis jeg aktivt går inn i en bønn eller en meditasjon, eller pustøvelser, så ser jeg helt merkbar effekt.

hvis jeg sitter mer enn 30 sekunder foran altet mitt. Spennende. Tusen takk for alt du deler med oss. Tusen takk. Dette har vært helt magisk. Jeg tror jeg må bli med deg i dette kirkerommet ditt, Monika. Det høres helt nydelig ut. Jeg hadde faktisk tenkt å få så at jeg skulle ta deg med i kloster på en ettermiddagsbønn, en vesper. Men du, Maria Lette, har du et boktips du har lyst til å dele her på slutten?

Hvorfor ikke Bibelen? Der kan man slå opp nesten hvor som helst, og så begynne å lese, og så får man noe ut av det, og kanskje det kan hjelpe til at flere får et åpner blikk på Bibelen, at det ikke er så stigmatisert. For det er veldig mye fint der. Hvis man bare klarer å se forbi halleluja-ordene, eller det som kan være tryggende, så er det veldig mye fint bakenfor.

Tusen takk for at du kom til oss på podcasten, Maria Lette. Ja, tusen takk. Vi skal legge show notes med dine detaljer der under, som vi pleier. Ja, det skal vi gjøre, og jeg tar i alle fall hviter med meg nå og trekker pusten litt, og setter på

Takk for at du så på!

Vi minner om at dere må snakke med egen lege eller kostholdsveileder om dieter og andre spørsmål relatert til medisiner og supplementer. Informasjon med dele kan ikke bli brukt til å diagnostisere, behandle, forebygge eller kurere noen sykdommer eller tilstander.