366.HVA OM PROBLEMET IKKE ER SOLEN MEN MÅTEN VI BRUKER DEN PÅ? med Fredriki Paulun
Fredrik Paulun besøker Biohacking Girls for å utfordre frykten for solen. Samtalen handler om UV-lys, D-vitamin, melanin, nitrogenoksid, hormoner, MISS-studien, lysterapi og hvordan man optimaliserer lys og døgnrytme i de mørke nordiske vintrene.
00:00
I denne episoden diskuterer vi solens helsefordeler og hvordan lys påvirker vårt velvære, spesielt i vintermånedene.
06:47
Solen er avgjørende for helse i Norge og Sverige, spesielt om vinteren, der lysmangel kan øke sykdomsrisiko.
10:49
Lys påvirker vår kropp og reproduksjon, og riktig bruk av lys kan forbedre helse og søvnrytme.
17:32
Rødt lysbehandling og solarium kan forbedre søvn, helse og potensielt lengre liv gjennom UV-lysets positive effekter.
26:47
Melanin beskytter mot tungmetaller, øker fertilitet, og sollys påvirker hud og hormoner positivt for vår helse.
Transkript
Nevnt i episoden
Fredrik Paulun
Gjest, næringsfysiolog og biohacker som forsker på solens helseeffekter og har utviklet lyspaneler.
Pelle Lindqvist
Professor i kvinnehelse, forsker bak MISS-studien om solarium og dødelighet.
Torkel Færø
Lege og forfatter, kollega inspirert av Fredriks tanker om lys.
MISS-studien
Svensk studie over 31 år med 29 000 kvinner som viser lengre levetid hos regelmessige solariumsbrukere.
UK Biobank-studien
Britisk studie på nesten en halv million mennesker med funn som bekrefter solens helseeffekter.
Oslo Skin Lab
Merkevare bak kollagentilskuddet The Solution, omtalt i annonse.
Oslo
Nevnt i forbindelse med breddegrad og mangel på sollys om vinteren.
Spania
Fredrik bor i Spania og får UV-lys om vinteren.
Hawaii
Alettes årlige seksukers solferie.
Krokodille
Eksempel på dyr med POMC-genet som søker solen.
Tjernobyl
Nevnt for sopper med melanin som absorberer radioaktiv stråling.
Deltakere
host
Monika
host
Alette
guest
Fredrik Paulun
Sponsorer
KLP
Fjordkraft
Oslo Skin Lab
Poeng
Vi har gjort solen til en fiende og samtidig glemt at mennesket er et dyr som har utviklet seg under solen.
Sentral innledningsepisodes tesing om kanskje vi har overdrevet solskremselen.
Man er aldri i mål med det vi holder på med – det er alltid noe nytt å finne ut av.
Fredriks holdning til forskning og biohacking som livslang prosess.
Solen produserer over 200 forskjellige metabolitter av D-vitamin – et tilskudd kan ikke erstatte solen.
Kjerneargumentet for hvorfor lysterapi og sol gir mer enn en pille.
UV-lys signaliserer sommer, blått lys signaliserer dag – bruk dem på feil tidspunkt og stoffskiftet blir forvirret.
Om sirkadisk forståelse av lysets signalverdier.
De som solar solarium regelmessig, lever i snitt ett år lengre – dette er observasjonsdata, ikke et kausalbevis.
Fredrik påpeker selv usikkerheten samtidig som han utfordrer narrativet.
Solkrem blokkerer fremfor alt UVB og svært lite UVA, og kan gjøre at man blir ute lenger og oversoles.
Utfordrer vanlig solkrempraksis; bør leses med kritisk sans.
Man kan ikke alltid være perfekt – prøv så godt du kan, og gi ikke opp.
Fredriks avsluttende livsstilsråd om bærekraftige vaner.
Solbrist er et mye større problem enn solskade i Norden.
Oppsummerer episodens hovedbudskap for skandinaviske forhold.
Påstander
Det viser seg at 15–20 prosent økt dødelighet kan ses på vinteren i Sverige og Norge.
Om sesongvariasjon i dødelighet i Skandinavia; verifiserbar mot statistikk.
Umeå ligger på omtrent samme breddegrad som Nuuk, Grønlands hovedstad.
Geografisk faktum som kan sjekkes.
Golfstrømmen holder Skandinavia varmt; uten den ville området være totalt ubeboelig.
Klimatologisk påstand, delvis forenklet, men sjekkbar.
Det finnes studier som viser at rødhårede personer med lite pigment lever lengre enn andre i snitt, så lenge de ikke får malignt melanom.
Henvisning til forskning om pigment og helseeffekter av lys.
Fredrik mener at i Oslo slutter kroppen å produsere D-vitamin fra solen i oktober og produserer ingenting før i mars.
Kan sammenlignes med UVB-indeksdata for Oslos breddegrad.
Når solens stråler treffer huden, dannes det over 200 ulike metabolitter av D-vitamin.
Påstand om antall D-vitaminmetabolitter; kan sjekkes i faglitteratur.
Det finnes i dag rundt 11 000 studier på rødlysterapi.
Talloppfigur som kan verifiseres iPubMed.
Blått lys på natten, for eksempel i et soverom, kan bidra til stoffskifteproblemer og i verste fall type 2-diabetes.
Om nattlys og metabolske effekter; det finnes forskning på dette.
I Sverige fødes det flest barn på våren, og dette har vært siden før den industrielle revolusjonen.
Demografisk påstand som kan sjekkes mot fødselsstatistikk.
MISS-studien begynte på 90-tallet i Sverige, har pågått i 31 år og fulgte rundt 29 000 kvinner.
Faktainformasjon om studiens design og varighet.
I MISS-studien levde de som solte seg i solarium én gang i uken i snitt ett år lengre.
Observasjonsfunn, ikke kausalbevis; Fredrik påpeker dette selv.
I MISS-studien var økningen i malignt melanom hos flittige solende omtrent 30 prosent, men dødeligheten i melanom var lavere hos de som solte seg.
Sentral studiefunn som bør sjekkes mot originalartikkelen.
UV-lys aktiverer genet POMC, som produserer peptider med rundt 40 biologiske funksjoner.
Om POMC og peptidbiologi.
Fredriks eget blodtrykk ble omtrent 10 enheter lavere etter 10 minutter i solen.
Personlig anekdote presentert som måleresultat; om nitrogenoksid.
Solende land hadde mindre alvorlig covid-19 enn land uten sol, ifølge forskningsvisjoner.
Påstand om korrelasjon mellom sol og alvorlighetsgrad av covid-19.
Det finnes svamp utviklet i Tjernobyl som bruker gammastråling som energikilde takket være en spesiell type melanin.
Om radiosyntetiske sopper i Tjernobyl; dokumentert forskning.
Studier fra England viser at duer i bymiljøer danner mer melanin i fjærene for å binde tungmetaller.
Om melanin og binding av tungmetaller i dyr.
Endorfiner kan bindes til opiatreseptorer opptil 200 ganger sterkere enn morfin/heroin, i svært små mengder.
Tall som bør verifiseres; presentert som grov størrelsesorden.
Rødlysterapi brukes i USA i behandling av alkoholister og opiatmisbrukere.
Påstand om klinisk bruk i avhengighetsbehandling.
Kvinner fra Sverige som kommer til Sør-Europa én uke per vinter har lavere dødelighet.
Svernasjon til MISS-forskning; observasjonsdata.
Nye kliniske studier viser at kaldbad etter badstue øker D-vitaminproduksjonen indefra via biofotoner og økt metabolisme.
Fredrik kaller dette nye studier; velsignelser om biofotoner er omdiskutert.
Omtrent 7–8 prosent av kroppsvekten består av mitokondrier.
Biologisk tall som kan sjekkes.
Norge og Sverige har mye høyere forekomst av malignt melanom enn Spania og Hellas.
Epidemiologisk sammenligning som kan verifiseres med kreftregistre.
Ifølge Pelle Lindqvist og hans team er det bare rundt to dager per år i Stockholm hvor solen er sterk nok til å gi en brennskade.
Beretning fra en forsker; kan sjekkes mot UV-indeksdata.
Norge har en egen 'brennevinssbelte' – tradisjon for å drikke destillert sprit i store mengder for å oppnå endorfinbelønning.
Kulturell/kirurgisk påstand om alkoholvaner i Norden.
Pelle Lindqvist, professor i kvinnehelse, har skrevet forordet til Torkel Færøs bok.
Faktum om bokutgivelse som kan verifiseres.
Laster
Det lønner seg å vite. Hos oss kan du spare tromfbonus på strømmen. Så vet du det. Fjordkraft.
Velkommen til Biohacking Girls podcast, der vitenskap møter livsstil, og der vi tar kontroll over vår egen helse. Vi dykker ned i teknologi, ernæring, trening og mentale heks for å styrke kroppen sin. Det handler om å bruke naturens prinsipper for å finne balanse, energi og glede. Vi tester, utforsker og lever som vi lærer, alt for å bli en god kvinne.
for å inspirere deg til å finne din vei til et balansert og godt liv. For det alle kan få dette til, og sammen kan vi gjøre kunnskap til praksis og skape varig forandring. Er du klar for å ta steg inn i fremtiden? La oss hekke livet sammen.
Hei!
Han skrev faktisk bok om biohacking før vi gjorde det. Så når Fredrik begynner å grave seg ned i et nytt område, da følger vi med. Da vil vi se hva han holder på med. Og Alette, du er jo med oss på Link fra Norge, så vi skal sammentre og snakke litt om det her.
Ja, jeg sitter her, og jeg er ikke helt med sundelig på dere nå, for vi har det ganske varmt og deilig litt sånn sensommer i Norge også, og det er jo noe av det vi skal snakke om, er jo solen, alle de forskjellige gode egenskapene vi får av solen, og Fredrik han er jo en av de menneskene som vi har ordentlig stor respekt for, og han er jo en av de som ikke er helt fornøyd,
før han har gravet og gravet, og ikke bare gravet og gravet, men han fortsetter å lete, for man er aldri i mål med det vi holder på med. Det er alltid noe nytt å finne ut av, og der synes jeg Fredrik er helt rå. Nå handler det mye om lys, og jeg minner meg at det treffer meg personlig, for jeg skal tilbringe et
betydelig mye mer av tiden hjemme i Norge nå til vinteren, og jeg gruer meg litt til nørke, såpass mye at jeg allerede har kjøpt flere av Fredriks lysprodukter for å rigge meg for den norske vinteren. Men det som gjør dagens samtale med ham interessant, er at det ikke bare handler om vinterdepresjon eller vitamin D, for det
Fredrik har sendt oss en hel bunke med forskning før vi spiller inn episoden. Blant annet en ny svensk studie på nesten 29 000 kvinner, så igjen utfordret den veldig enkle historien om at jo mindre UV-lys, desto bedre. Og her må vi være precise. Dette er observasjonsdata.
Det betyr ikke at solarium gjør deg friskere eller får deg til å leve lengre helt automatisk, men det åpner opp en spennende samtale og et spørsmål. Har vi gjort solen til denne fienden som vi tenker, som mange snakker om, og samtidig glemt at mennesket, vi er et dyr som har utviklet seg under solen. For lys påverker ikke bare huden. Vi skal snakke om blodtrykk og nitrogenoksid, hormoner, testosteron, immunforsvar, betaendrofin, mitokondrier og døgnet som er.
Fredrik, velkommen til oss i studio.
Takk så mye. Det er utrolig kult det her. Og det er kult også for at jeg sitter sammen med Monika i en studio her, og Alette er i Norge. Så vi kjører det her high-tech, helt enkelt. Så kult. Ja, det er det som er så kult med disse flyvende studioene. Monika bare legger mikrofonen i kofferten, og suser av våre, møter deg, og her sitter vi. Fantastisk. Og hvem merker vi en uve-situasjon akkurat nå? Nå er det ikke det som har begynt.
Faktum er at norske soler og svenske soler er blant verdens beste når den vel finnes. Det vil si nå. Men det er snart høst, og det innebærer at UV-indeksen går ned, intensiteten går ned på ljuset og alt, så det blir snart et problem. Og det her er noe som jeg faktisk ble litt sjokket over når det var så tydelig, at jo lærere UV-indeks i et land, desto høyere dødelighet.
Og dødelighet er et veldig tydelig slutmål, om man sier det. Det er jo masse annet som kan hende også innen man avlider av ljusbristen. Men det viser seg at 15-20 prosent øka dødelighet kan vi se på vinteren i Sverige og Norge. Men nå på sommeren, njuta dette, for dette er jo en snelleste solrykt, tenk deg. Du har jo knapt noe UV-indeks som kan brenne deg, utan for alt gjør det nytta.
Men vi har vel nesten ikke UV-indeks som kan gi oss vitamin D heller, for det er jo veldig få dager i året hvor vi har en perfekt UV-indeks, selv om vi har lenge sol i Norge. Det er ekstremt så. Det interessante er at, titter du på en jordglob og ser på hvilken latitud ulike steder ligger i Sverige og Norge, blir man sjokket. Umeå ligger på ungefær samme nivå som Nook.
Altså Grønlands huvudstad. Det tror man ikke. Oslo ligger jo i Alaska, eller i Sibirien. Det er på en breddgrad som vi ikke kan forestelle oss. Men at vi kan bo oppe i den solfattige Norden, det er jo fordi det finnes en golfstrøm som holder oss varme. Utan den bor det totalt obeboligt der oppe. Så jeg ser jo ljus i Sverige og Norge som en enorm tilgang på sommeren, men som en enorm bristvara på vinteren.
Men hvorfor lever vi da så lenge vi som bor i Skandinavia? Er det andre parametre som også spiller inn? Fordi vi lever jo lenge i forhold til resten av verden.
Ja, og det her er interessant. Nå er vi inne på i viss mån kanskje litt mineret mark, men det viser seg at å tappe pigment, å bli ljushyet, gjør at du absorberer ljuset bedre når du bor på solfattige breddgrader. Og det gjør at om man er mørkhyet, til eksempel, og bor i Norge eller Sverige, da må du være enda mer noen med å få ljus. For
Alt melanin som man har absorberer ljuset, så man tapper jättemykket av helseeffektene. Det finnes til og med studier som viser at de rødlettere personene, de som er litt rødhårige, knappt pigment, brenner seg lett i solen, de lever jo lengre enn andre i snitt. Så lenge de ikke får malingepalanom, så lever de faktisk ganske mange år lengre enn andre i snitt. Det er fordi de absorberer ljuset effektivere.
Så jeg er veldig ødmjuk innenfor det at solen egentlig gir alt du behøver i Norge og Sverige på sommeren. Men på vinteren er den totalt borta. Og jeg tror at i oktober noenstans, om man titter på Oslos latitud, da sluter vi å produsere D-vitamin fra solen. Og så finnes det ingenting før den i mars. Og det er kanskje ingen slump at det dør flest mennesker i kreft til eksempel i februari. Det er fordi det er så langt ifrån solen.
Det er jo kjent at mange får infeksjonssjukdommer og så videre. Vi lever en lang period i mørker som gjør oss syke og til og med øker vår dødelighet. Det er det som jeg er ute etter å informere om og opplyse om.
Men hvorfor hjelper det ikke å bare ta en D-vitamin-tilskudd hele vinteren? Hvorfor er ikke det nok? Hvorfor er det lyse som vi må til? D-vitamin, jeg ser det som et jättebra kostnadsgott. Det finnes godt om studier, men det er egentlig oftest bare en form av D-vitamin.
Når du får solen stråler på huden, så bildes det over 200 olika metaboliter av D-vitamin i olika faser, olika stadier. Solen produserer et enkelt mange flere varianter. Og dessutom er det mange andre emner som bildes av solen, som du ikke får gjennom et
tilskott. Blant annet så får du antibakterielle, antivirale emnen. Du får peptider. Jeg vet at ni er mye interessert av sånt. Vi prater mye om endorfiner til eksempel. Det er jo peptider som gjør oss veldig tilfredsstillede. Vi kan ikke ersette solen med et piller. Deremot skulle jeg si så her. Nå lever jeg i Spanien, så jeg har tilgång til UV-ljus i desember og januar. Skulle jeg bo kvar i Sverige, skulle jeg faktisk anvende noen type av ljusterapi.
rødljusterapi eller multiljus det er det som har UV også og så skulle jeg ta D-vitamin også
Så jeg ser det som et komplement. Så jeg er ikke redd for det vitamin som tilskott, men man har sett at det ikke gir alle effektene som solen faktisk gir. Kan du fortelle litt om hvordan man skulle bruke dette panelet? Hvor ofte er det forskjellige innstillinger, og hva er det som gir hva i forhold til at man skal kunne navigere riktig når man velger et panel? Ja, det finnes egentlig to skoler med ljuspaneler. Det klassiske er rødljusterapi.
Og der finnes det i dag, kan det være, 11 000 studier, vi vet precis hva det gjør. Og da er det rødt ljus som vi kan se, og det er nær innfor et ljus som er osynlig, men som går langt inn i kroppen. Og de her er ekstremt snelle. Du blir ikke brend av dem, du øker metabolismen, du får helt enkelt alt du vil ha av ljuset, utom UV-ljuset.
Du får altså ingen D-vitamin av rødljus-terapi. Og da har jeg jo tenkt så her at om man dessutom legger til UV og til og med det vi vet kan være skadelig på feil tilfelle, blått ljus, da har vi plutselig en lampe som simulerer solen.
Og det her blir jo litt mer avansert enn bare kjørerøysterapi, for det kan du gjøre når du vil, hur du vil, nesten hur lenge du vil. Det er inte farligt på något sätt. En multiljuslampa kräver respekt. Den skulle du använda på rätt sätt. Du kan till exempel inte använda UV og blått ljus på natten, för
For vår metabolisme er veldig dyngsrytsstyrt. Vi er jo sirkadiske varelser. Vi har 24 timers dygn. Og vi er ekstremt styrte av ljuset vi får i øynene, men også på huden.
Så å anvende blått ljus på natten kan totalt gjøre at vår metabolisme blir i stort sett syk. Vi kan få typ 2-diabetes om vi har blått ljus i et sovrum, til eksempel, fast vi ikke ser det. Det rekker vi treffer huden, så kommer det å totalt påverke oss. Og da skal vi bakke tilbake for å forstå hvorfor det er så.
Jo, det finnes egentlig to stykker tilfeller da UV-ljus og blått ljus finnes i naturen. UV-ljus, først og fremst, finnes bare på sommeren. Det er derfor det er så utrolig kraftfullt. For når vi får UV-ljus på huden, så er det en signal til biologien at nå er det sommer.
Og hva innebærer det? Jo, vi skal fortplante oss. Vi skal ikke æte så mye, for det finnes en masse mat der ute. På sommeren er jo til og med på føde veldig riklig, så vi demper appetiten, vi blir interessert av å fortplante oss, vi opplever sex interessantere, man blir mer fertil. Man til og med oppfattes mer attraktiv av sin partner, om man har fått sol. Og det er for at vi helt enkelt bilder kjønshormoner av ljuset, uver ljuset.
Dette kan du se på statistikken. I Sverige fødes det flest barn på vårkanten. Jeg tror det er det samme i Norge også. Dette har vært siden innen industrirevolusjonen, altså innen folk hadde semester. Så man gjorde barn på sommeren, da det fanns UVF. Da var hormonene i balans, våre kropper var gjorda for å helt enkelt fortplante seg. Sen har vi en annen sak med blått ljus. Blått ljus finnes året rundt. Det sier ikke at det er sommer, men det finnes bare på dagen.
Det er det som gjør det så spesielt. Så UV signalerer sommer, og blått ljus signalerer dag. Og det er det som gjør det så katastrofalt om man er inne i et landskap der vi har ljus som avgjør så mye blått ljus. Da tror kroppen at det er dag, fast det er midt i natten. Og metabolisme blir totalt forvirret. Vi frigjør kortisol, og blodsokkeret stiger, og katastrofer helt enkelt. Men at anvendere på rett sett
en desember eftermiddag i Norge er jo jättebra. For det øker nemlig vakenheten. Det er dag, vi skal jo prestere. Dopaminet øker, vi får en motivasjon, en drivkraft. Melatonin trykks ned, så vi somner ikke klokken fire på eftermiddagen som man annars gjør. Så det jeg vil gjøre er helt enkelt å stelle inn dyngsrytmen også, ikke bare gi det her ljuset som går inn i kroppen. Så en multiljuspanel har blått ljus og overljus.
Men bare visse program, bare de man anvender på dagen. Og så finnes det klassiske rødt ljus og nærinforrødt ljus også. Så man kan kjøre det som en klassisk rødljuspanel også, så det er det som er så bra med den. Men da finnes det program for morgen, det finnes for dagen, det finnes for kvelden, det finnes for natten til og med. Og da er det bare nærinforrødt ljus, det som var fra våre legerelder før i tiden.
Kan det ikke være en rask oppsummering av hva man bruker når i døgnet? Altså på dag, morgen, midt på dagen, ettermiddagen og på natt mellomtøtt? Exakt, jeg skal gjøre det. Så her er det at jeg var tvungen å tenke til, jeg var tvungen å ta fram prototyper, det tok et år ungefær innan alt satt. Så det er egentlig min egen program som vi anvender. Og da har vi jo Sunrise.
Der har vi lagt inn blått ljus for å øke vakenheten, få dopaminet til å kikke inn. Det er som en kopp kaffe, man vakner til av blått ljus. Den skal man anvende fra at man vakner, fram til kanskje klokken 10-11 på formiddagen. Det er litt ulike hvilken ljusryt man har. Men da får du helt enkelt en slags simuleret soloppgång. Midt på dagen, middag i programmet, har du også UV-ljus. Plus blått, pluss rødt og nærinforrødt. Det er som solen.
Så den skal man kanskje anvende fra 11 til 16. Og da får du precis alt du får fra solen. Du får D-vitaminproduksjon, du får de her kjønnshormonene, du får alt som solen gir uten visse enstake våglengder. Men det er den nærmeste solen man kan komme i dag med en lampa.
Og så har vi det vi kaller for sunset. Og titter man på solnedgången, da er den jo rød og veldig stille, veldig nedtonet. Og det er for at det er rødt ljus og nære innfor et ljus. Så det er det den simulerer. Og så hadde vi også nattmoden, for jeg vet at visse mennesker jobber jättehårdt. De hinner ikke ta en rødhjulsterapi-sesjon på dagen. De kan gjøre det på kvelden, til og med på natten når de skal somne.
For da får man bare nære infør et ljus. Og det fine med det er at det syns ikke for øget, så du blir ikke stresset av det. Det finnes i naturen, det finnes i alle varme saker. En sommervarm bergsknalle, klippa av sten, avgir ljud nære infør et ljus, for eksempel. Så det finnes der. En lager eld har mye infør et ljus.
Så det gjør at vi helt enkelt blir lugne og kan somne. En liten interessant greie her er at infrarødt ljus kan også øke melatoninet, som gjør at man lettere får en insomning. Så mange har det til og med som en insomningslampa. De steller det bredvid sengen og kjører bare night mode. Og så finnes det tanning, man vil bli solbrennt, det finnes återhentning for musklerne og litt ulike saker. Men de her fire dyngsrytteprogrammene er de viktigste. Jobber du et sted med pensjon i KLP? Ja.
Da får du faktisk 20 prosent lavere pris på forsikringer. Over 100 000 i kommune og helsenorge har flyttet forsikringene sine til oss. Og det er vi glad for. For det skal lønne seg å jobbe for fellesskapet. Velkommen til KLP Forsikring. Det lønner seg å vite. Hos oss kan du spare tromfbonus på strømmen. Så vet du det. Fjordkraft.
Hvis jeg da skal sitte inne en hel dag og jobbe for eksempel med computeren min, kan jeg stille inn dette panelet, ha det ved siden av meg, og så vil det på en måte simulere
hele dagen for meg? Det kan du, absolutt. Just når det gjelder røde ljus, superenkelt, ofarlig, du kan ikke brenne deg. Med UV-ljus skal du ha respekt. For UV er jätteviktig, men kan også brenne oss. Det er kortvåget, høyenergisk. Så vi har satt en cap på programmen, maks 7 minutter.
For det er tålhuden. Og så bør du også belyse ulike deler av kroppen, så du ikke bare belyser venstre aksel. For da kan du eventuelt få en rådnad der om du er kjenslig. Så man skal helt enkelt bygge opp en lett solbrenna gjennom å anvende det her over kroppen så mye man kan. Når det gjelder røysterapi behøves ikke det. Du kan lyse bare på ditt lår, om du vil. Du får enda en effekt i hele kroppen.
Jeg har begynt allerede nå med jeg står jo veldig tidlig opp, så nå er det mørkt ute da setter jeg på rødlyspanelet mitt det er det eneste lyset jeg har men da har jeg ikke på UV, det er bare rødt lys for jeg synes det er veldig deilig å navigere frem til soloppgangen og da går jeg jo ut for det er fremdeles varmt og godt ute så er det en grei strategi nå fremover
Det er ekstremt bra. Og just om man er en person som er litt kjemslig, rent sikkerhetsvis, altså man kanskje har svårt å somne, man helt enkelt må jobbe med sin søvn, da er røysterapi et sett å gjøre det. For det simulerer jo også soloppgång og solnedgång. Så om man tenker at menneskene er gjort for å leve ved kvarton, vi kommer derifrån, da går solen opp klokken sju og ned klokken sju, hver dag året rundt.
Så da kan man simulere dette gjennom å anvende røyhusterapi klokken sju på morgenen og sju på kvelden. Da sover man bedre. Man kjenner av det her. Hele biologien går inn i noen slags dynsrytme igjen. Og det som er problemet i dag er at vi har så mye som stør det her.
Og jeg vet at ni er så duktige på alt det her, så ni kjører sikkert dere Blue Light Blockers og allting, men om man er duktig nok og virkelig gjør det, og kombinerer, da kan du få dyngsruttene til å bli nesten perfekt, fast vi lever i en modern tid med rett dårlige ljuskjeller. Røysterapi morgenkveld, Blue Light Blockers etter klokka 18, da kommer man veldig løpt. Altså, nå kommer du ut og får det så pissig. Ja, tenk på det. Det blir bra, det blir bra, jeg liker det.
Jeg er veldig glad i å bruke det røde lyset, både på morgen og på kveld. Så helt intuitivt for meg er jo det helt fantastisk. Men du har sendt oss denne studien i forhold til dette med disse utviklingene
personene i Sverige og solarium for jeg er jo også veldig opptatt av alt det andre som disse panelene kan gjøre i forhold til D-vitaminer og alle de andre tingene så kan ikke du snakke litt om det også den studien? Ja, MISS
MISS, og den begynte på 90-tallet i Sverige. Egentlig ville man jo se hvor farlig er solen, hvor mye malinkmelanom får man av solen. Det var jo hele syftet med studien. Og den har pågått nå i 31 år. Det er en enormt lang tid. Det var 29 000 kvinner fra begynnelsen. En del har jo døtt, men det er mange kvar. Så dette underlaget er unikt. Det burde være verdsnyheter, det som kommer ut derifra.
Jeg har jo selv hatt Pelle Lindqvist som er professor i kvinnehelsa og er jetteduktig på alt det her. Han ligger bakom stugan med sitt team. Han har vært på min podcast. Han er en... I dag vil jeg si at han er litt av en
for meg. For han våger å si saker som er jätteobekvæmme, men han gjør det med vetenskap. For det som er obekvemt her, er at folk tror at solarium, at sola er det, er farlig. At det skader oss. At man får malinpananom og dør i førtid og så. Men det han har viset, det er at, og nå er det her ingen kausalsamband, så vi vet jo ikke om det er solarium i seg eller noe annet, men de som solar solarium,
De har mye lenger dødelighet. Og under 31 års tid ser man at de som har solat solarium regelbundet, og ikke øver solat, for der ser man en viss økning om man ligner på noen. Men om du soler seg en gang i vekken, da lever du i snitt ett år lengre. Det er jo utrolig. Hva finnes det for noe der ute som kan få deg å leve ett år lengre, som dessutom er ganske behagelig, og som gjør at det kjennes bra, du får en snygg solbrenne og så videre. Så jeg tycker det her er verdt å gå til botten med. Og da bør vi titte på det her med
hva det er som kan orsake dette. D-vitamin er en faktor, absolutt, men det er så mye mer som UV-ljus gjør. Blant annet så aktiverer UV-ljus en gen som heter POMSI. Og det her er jo egentlig peptidernes paradis, for det er det som tilverkas der. Proteinsekvenser som sen klipps av til peptider, som har masse effekter i kroppen. Alt ifrån å gjøre oss solbrenne, til å reglere stress, til fertilitet, masse sånne saker. Så
UV-ljus gjør at vi fungerer som vi skal.
Det er vel 40 biologiske funksjoner. Og det er vel grunnen til at vi mår bedre av det, og at vi faktisk også lever lenger. For jeg tør sette veldig mye på at det faktisk finnes et orsakssamband mellom det her også, solarium og lengre liv. Sen vet jeg at mange kritiserer det og sier at det kanskje er noe annet, at det kanskje er at de kopler av en halvtime i solariet og får ned pulsen og så. Absolutt, men man kontrollerer for det, man forsøker se gjennom sånne saker. Så jeg tror at det er en ekstremt viktig effektivitet
effekt, UV-ljus. Og det er det som er hele egentlig narrativet i dag. At UV-ljus er farlig. Og det er det som er i seg veldig farlig, anser jeg. Så vi må endre på det her. Og vi må endre på det her galenskapen at man smører inn seg med solkrem i Sverige og Norge.
Jeg kan si at det behøves ikke. Så lenge man skydder seg og er smart, så er det faktisk inget problem å leve et liv helt uten solskyddsfaktor. Deremot kan jeg si at du er ute på sjøen og segler, kjør litt sinkpasta på næsa, det er inga problem. Men at kontinuerlig slentrianmessig småler inn seg, og jeg vet at mange kvinner anbefaler mye make-up som har SPF i seg, da blokkerer det her.
Og finnes det noen studier som viser at du lever kortere av make-up i dag? Nei, det har ikke gjort noen sånne studier, men det er ikke otenkbart at det faktisk er så, for det blokkerer jo alle effektene av UV. Det er derfor som det fungerer med kjemiske filter. Så jeg er veldig noen med å trykke på det at UV-ljus er bra, du behøver ikke være redd for det så lenge du bygger opp et naturligt skydd gjennom å få en solbrenna helt enkelt. Så jeg vil endre narrativet, det er mitt mål.
Vi har en felles kollega, Torkel Færø, som er i vinden som aldri før, han er jo også veldig inspirert av mange av dine tanker. Har dere hatt noen dialog rundt dette? Solarium, han var jo ute og snakket om Solarium også. Absolutt, og faktum er at jeg og Torkel har jo blitt venner faktisk her, det er kul, for han tenker som meg, han er jo på samme våglengd som meg når det gjelder just ljuset.
Men han er jo lækare også. Jeg er jo næringsfysiolog, så jeg har litt ulike inngånger. Men jeg faktisk lunsjede med han, ikke langt herifrån, for det kan ha vært et halvt år siden, når han skrev boken. Og da hadde han med sin UV-mætare, så de mette hvilken plass var vest i solen og så der. Så han er nesten enda mer teknisk og nørdig enn hva jeg er, men det er veldig rolig.
Jeg har også fått sammen honom og Pelle. Så Pelle har skrivet, denne forskeren har skrivet et forord til Tolkels bok. Så det er veldig kul. Det kjennes som at vi er en liten men veksende skala av mennesker som faktisk forstår solen. Sen er det jo ibland trøftsamt når man da får denne klassiske at man får malink-palanom av solen. Det er sånn at i midtstudien, som er det beste underlaget vi har, der ser man en liten økning av malink-palanom når man solar mye.
Den er ungefær 30%. Men dødligheten i sykdommen, den er lærere hos de som solar. Det er tankevekkende.
Så noen steder virker det å være sånn at om du ikke vil dø av maling mellom dem, da skal du faktisk sola. Det er slutsatsen i denne studien. Så jeg vil jo verkligen slå et slag for det. Og så skal jeg si at dette er ikke mer kjent i Sverige og Norge, denne forskningen. Det forstår jeg faktisk ikke. Men tittar du ut i verden, i England til eksempel, i Storbritannien, der har man jo satt i gang egne studier med samme...
grunntanke, og de er enda større. Det er en som heter Biobank-studien på nesten en halv million mennesker, de ser samme sak. Men Storbritannia er veldig mye lengre søder ut enn både Norge og Sverige. Målnett er det for seg, men de har enda et bedre utgangslæge enn vi har. Vi lever jo virkelig i mørker i større delen av året. Så dette er viktige frågor som må løftes.
Men kan ikke vi snakke litt om, vi forbinder jo sol og UV og UVB og UVA med bærekraft,
D-vitamin. Men det er så utrolig mye mer. Kan ikke vi komme litt inn på alle disse andre tingene i forhold til blodtrykk, andre sykdommer, nitrogen, dioksid? Snakk litt om det også, Fredrik. Absolutt. En så heftig greie, det som du sier, det her med kveveoksid eller nitrogenoksid, det er jo en liten molekyl som er en signalmolekyl som gjør at våre blodkjell vidgas. Så jeg kan jo selv møte mitt blodtrykk innen jeg går ut i solen og etter jeg har vært
i solen i 10 minutter. Det er ungefær 10 enheter lenger. Vi ser at kvevoksid er en superstark signal at vidgaskjelen og blodtrykket sjunker, og man kjenner i kroppen her løgnet.
Jeg vil gjerne slå et slag for det. Det er også en interessant antiviral effekt. Noe man tror påverker sjukdomsbilden under covid. Det minnes vi at folk ble sjukere på vinteren. Det finnes godt noen forskningsviser at solige länder hadde mindre alvorlig covid enn de länder som ikke hadde sol. Så mye av det her med effektene kring kveldoxid er jo veldig sentrale her. Og det skjer direkte så fort du får ljuset.
Du kan også få det av nære infrarødt ljus. Vi ser at kveveoksiden øker overalt. Det handler om at våre mitokondrier byter ut kveveoksid som de holder til syre. Det innebærer at metabolismen øker, og vi frider kveveoksid som har alle de fine effektene.
Sen tycker jag också att själva solbrennan är värd att diskutera också. För när vi får UV-ljus så aktiveras ju pomsigenen vi pratade om. Och en av de effekterna är att vi bildar melanin.
Og melanin er en helt utrolig molekyl. Man har til og med begynt å forske på melanin og forsøke å simulere den for å bygge de beste solfongene i verden. For at den absorberer alle våglengder. Det finnes til og med melanin som kan absorbere radioaktivitet. Det finnes svampar som har utviklats i Tjernobyl, der man helt enkelt ser at de anvender gammel strålning som energikjelle.
Takk for en spesiell type melanin. Så dette er en utrolig molekyl, og det er den som gjør at jeg er litt solbrennende. Det er den som gjør at man får denne solbrennenden av solen.
Og solbrennende melaninet, det er ikke bare at det ser bra ut, det er også veldig nyttig for oss. Når det sitter på plass inne i kroppen, så ser man at det bildes kvev, eller forlåt, vätgas når solen treffer huden. Og vätgas er jo en veldig stark signalerere for selvsignaler, men også en veldig stark antioxidant. Vi ser også at det binder tungmetaller, melaninet.
Så når du skrubber deg etter dusjen og ser at det kommer litt hudavlagringer på handduken, det er altså bly, det er kadmium, det er arsenik, det er kvikksilver som da helt enkelt kroppen gjør seg av med. Det er at det binder i melaninet, så du kan utsøndre det her.
Det finnes forskning på dyr som lever i urbane miljøer. Til eksempel alle duvor i stadsmiljøer. Det finnes studier fra England som lever blant tungmetallene, avgaser og så. De bilder mye mer melanin i sine fjedrer for å kunne skydde seg mot tungmetallene. Så dette er veldokumenteret.
Sen har vi jo effekter på alle kjønnsformomene, og det her tycker jeg er så spennende. Det kan jeg prate lenge om, for det handler jo om fertilitet. Vi har jo en sjunkende fertilitet i nesten hele verden. Spesielt i Europa, og også i USA. Jeg tror at det er
kanskje ett land i Europa just nu som føder tillegg til mange barn. Annars kommer nativiteten gå ned. Så det her er jo noe vi må prate om. Og jeg tror at vår redsel for solen er en del av dette. For vi ser at solen øker fertiliteten. Enda et skjel at det ikke smår inn seg og blokkerer alle de her effektene. Og det finnes også interessante studier på mennesker som da får ljus. De blir mer attraktive for andre. De opplever seg selv mer attraktive. Så det finnes en sånn aspekt her også. Sen vet jeg at
Det var Per Lindqvist som berettet for meg om en studie på Rottor, der man belyste helften med UV-ljus. Helften belyste ikke med UV-ljus. Man visste eksakt hvilket som skulle få UV. De som fikk UV-ljus fikk mange flere unger. De begynte å fortplante seg. De som ikke fikk UV gjorde ikke det.
Så noen ting hender i vår biologi av ubeljus. Åh, jeg har lett det noe om inn i høsten, og jeg kjenner det allerede på huden, litt mindre glød, og jeg føler meg litt som tørre, og dette er jo et typisk tegn på at sommeren er på hell.
Det er da vi veldig ofte begynner å smøre og smøre utenfor huden. Men vi glemmer at huden må også få hjelp innenfra. Kollagen er superviktig for huden, med stor betydning både for spensten i huden og elastiteten. Du er jo ekstremt trofast med kollagentilskuddet ditt.
Ja, når jeg først begynner med noe, så gjør jeg det hver dag, og det gjør jeg også med kollagen, og mye av grunnen er fordi man trenger jo ikke å tenke noe særlig over det. Jeg elsker jo bare å ha rutiner, da bare skjer det, og The Solution fra Oslo Skin Lab, den går jo rett opp i min morgenkaffe, sammen med alle de andre pulverne mine.
Ja, jeg gjør jo det samme, men din kaffe er jo snart et helt laboratorium, og du har helt rett. Det er faktisk ganske lett å få i seg. Ja, du vil egentlig ikke vite hva som er oppe i den morgenkaffen min, men The Solution er fast inventar der. Det har blitt en del av min daglige protokoll, og jeg liker de tingene jeg bare kan gjøre hver dag uten noe særlig styr.
Og akkurat når det gjelder kollagen og hud, så finnes det jo mer og mer forskning på dette. For studier på kollagenpeptider viser blant annet effekt på hudens fuktighet og elastitet og fine linjer. Så mens andre har en vanlig kopp kaffe om morgenen, så har jeg kaffe med et halvt biohacking-skap oppi. Kollagene, det glemmer jeg ikke.
Og det er altså fremdeles det solution for Oslo Skin Lab som gjelder for oss hver dag. Det er enkelt, det er innarbeidet, og akkurat sånn vi liker biohekkene våre. Og da er vi plutselig inne på mitt favoritthema, kanskje hormoner, og snakke litt om hormoner også, for det er også interessant.
i forhold til hvordan lyset påvirker hormoner våre. Og hva tenker du i forhold til den forskningen som er på skin-brain-bonad-axis hvor UVB-lys kan påvirke disse signaleringene og kanskje påvirke testosteron og andre kjønnshormoner? Hva tenker du rundt det?
Jeg ser huden som et endokrint organ i dag. Vi vet at det finnes masse kolesterol som kan bilde steroidstrukturer, og det er jo våre kjønnshormoner. Det er jo egentlig både testosteron, østrogen, progesteron og så videre.
Og ljuset har jo alltid funnet der. Menneskene er utviklet med ljus. Så det er jo en supportfunksjon, kan man si, for vår biologi. Og når vi ikke får den, så tapper vi helt enkelt hormonproduksjon. Og jeg kan si så her, hadde jeg fått en menneske som til eksempel har låg testosteron, og fått hjelpe den,
fra begynnelsen med å eliminere ulike typer av parfymer, ulike typer av senøstrogener som man kaller det. Gjett dem ljus ordentlig, gjerne på kjønnscellene faktisk, altså eggstokker og testikler og så videre, men også huden. Gjett dem riktig mat som de kan produsere, testosteron og så, da hadde man kunnet løse alle de her problemene med låge testosteronnivåer. Men det krever litt jobb, men man gjør også det på kroppets egne vilkår.
Så jeg ser virkelig ljus som en hormonell aktivator på så sett. Vi var så vidt inne med Pomsi i sted, men hvorfor kan det føles så utrolig godt å være i solen? Jeg kjenner i alle fall at jeg slapper av. Jeg trenger psykologisk nervøssystem. Jeg trenger sol. Er det evolusjon som har gitt oss et system som gir en belønning som oppsøker? Eller hvordan er dette oppsøket?
Ja, det her er jo en jätteinteressant fråga. Jeg har just kjøpt en chihuahua-valp. En liten kille, Wings har drøpt han om til. En hund, altså. Han legger seg alltid i solen, han sjansen. Han legger seg der det finnes en solstrimma. For han har også pomsi.
Alle djur, også krokodil, hører på med seg. Det er en gen som er over 500 millioner år gammel i evolusjonen. Den gjør oss helt enkelt beroende av sol. Det er det den gjør.
for at den bilder endorfiner, denne genen, og endorfiner er peptider som binder veldig, veldig starkt til opiateleptorer. Og vi tenker at, men har det heroin og morfin og sånt gjør det også det. Men da ser man at endorfinerne kan være opp til 200 ganger sterkere. Så små, små mengder gir en enorm impact på kjenslan av tilfredsstellelse. Det er derfor det er så
utrolig kjent å sitte i stolen. Til en viss grens. Og det er jo sånn med alt. Det er like med å drikke et glas vin. Det er jättegodt, men drikker man to flasker, må man gjette dårlig. Så det gjelder å hitte balansen i det her. Men det er spennende med det.
Det er at endorfiner styrer så mye mer. De styrer også opplevelsen av stress. De styrer suget etter alkohol og sokker og droger og så videre. Så ljuset er en naturlig hjelp om man vil kjempe mot beroende. Er det det som kan forklare at mange blir litt solavhengige?
Ja, så er det virkelig. Og det her er også et problem om man anvender solkremer åter igjen. For da blokker du det her. Du får litt igjennom, men det kanskje blokker 80-90% av UV-ljus. Så du må stå ute mye lengre i solen innen du kjenner deg nøyd. Og det gir øversolning. For det her er noen som ikke kjenner til, men solkremer blokkerer framfor alt UVB.
veldig dårlig med UVA. Blått ljus filtreres ikke alls, det går rett igjennom. Men det er også ganske høyenergiske, kortvågige våglengder som kan skade oss. Så solkrem gjør at du får mindre endorfin, du blir ikke nøyd, du kjenner deg ikke ferdig solet, du stanner ute lenger i solen, og får helt enkelt ikke den naturlige
input av det her. Så man øver solen veldig lett. Og det så man også i midtstudien at det var jo en dårlig idé å sola med solkremer. Der øker man risikoen for malinkanon med åtte ganger, tror jeg. Så mitt råd er å løsne på kroppen, få den solen som du kan få, helt enkelt. Og nå når det går mot høsten, da er det ingen problem alls å bare være ute i solen og bare njute av den.
Men tror du også at det har en psykologisk sammenheng når man går inn i høsten, og særlig vinteren da, i Norge, Sverige og Danmark, at man spiser mer, man er mer inne, man får lyst på mer cravings, salt, søtt og syrlig, chips og godteri, har det med fravær av lyser gjort?
Jeg er helt sikker på det. Og det finnes godt om studier på det også, som viser at til eksempel mennesker som har beroenden, som bør anvende røyhusterapi, de har lettere å stå imot. Så det anvendes i USA blant annet, når man behandler alkoholister og even opiatmisbrukere. Så det finnes sånne saker. Og det finnes jo et skjel, tror jeg, til at vi har det her brennvinsbeltet her oppe i Norge, der folk drikker ren sprit. For det gir også endorfiner. Det gir masse effekter. Men blant annet er det en sånn belønningseffekt.
Vi slutter ikke å drikke et glas vin, vi drikker store mengder destillat. Det er jo veldig skadelig. Å drikke et glas vin er ikke skadelig, men det er det man gjør i Spanien. Man har ikke samme behov av å få denne belønningen man drikker for at det er godt og passer til maten. Så jeg tror veldig mye på det, at mørker gjør oss helt enkelt
obendelig sugne på saker. Mykje bakverk og sokker, og just kommisjonen fett og sokker er veldig stark for beløningen. Så det skal man være medveten om. Og om man da børjer få sol, da kan man se at man kan stå imot det her lettere. Og det kan jeg også nevne faktisk, at mange tykker at det er svårt ennå, man kanskje ikke har råd med en lampa, eller vil kjøpe en lampa, eller sånn. Men
Hvis man skulle kunne komme i vei til solen på noen måte, en solsemester, så ser man at kvinner fra Sverige som kommer ned til søden en uke per vinter får en lenger dødelighet. Så du må ikke få dette hver dag, det rekker med å få en uke da og da, for å bare legge grunnen for alle de biologiske mekanismerne. Så det er jo veldig talende egentlig.
Herlig. Nå fyker Alette snart på sin årlige seksukerstur til Hawaii, mens jeg blir da i Norge. Og da tenker jeg litt, hvordan skal jeg overleve dette? Hva ville du gjort hvis du var i Sverige nå for å gjøre det beste ut av det? Nå har jeg denne lyslampen, men det er ikke alle som har denne multilampen. Hvordan kan man bruke vinteren på best mulig måte for å få best mulig helse når man bor i Norden?
Ja, men det skjer enda levt opp i våre länder i 10 000 år minst, så vi vet at det går. Det er ikke så, men i og med at jeg er en biohacker som du sier, så har jeg hatt en lampa nå siden 2019, en røyhuslampa, som jeg har anvendt da jeg bodde i Sverige, kjørt kvart 20 minutter hver dag, og det var jo jättebra for meg, for jeg kjente jo virkelig at jeg måtte bra da. Men sen finnes det jo knep å overleve i mørket også. Og nå er vi inne på noe som er ganske nytt, faktisk. Det viser seg at om
Om du syssler med kald bad, altså si at du bastar, og sen går du ut og bader kaldt, da ser man at du får mer D-vitamin av kylen.
Dette er nye studier, så vi vet at det er så. Det er klinisk prøve, det er ikke bare noen ideer. Og da undrer man, hvorfor i hele verden kan man få D-vitamin av kyla? Det viser seg at når du øker metabolismen, som du gjør når du bader kaldt, da øker jo mitokondierne sin energiproduksjon, og de helt enkelt bilder mer værme. Det kalles for uncoupling processes, så kaloriene som anners skulle bli løpsteg og tanker og sånt, de blir værme. Og i den prosessen så frigjørs UV-ljus.
som helt enkelt bilder B-vitamin fra innsiden. Og det her er biofotoner, kalles det. Det her er utrolig spennende. Og biofotoner frigjørs hele tiden. De er supersvage, så vi kan ikke knapt møte dem, om man ikke gjør det under veldig spesielle omstendigheter. Men de finnes der, og de verker djupt inn i kroppen, i varje mitokondria egentlig. Så de tekker hele kroppen på det viset.
For ungefær 7-8% av vår kroppsrikt er mitokondier. Og om de da produserer UV-ljus på innsiden, fatter man at det her er noe. Det her er livets ljus. Så det kan man også egne seg åt. Men jeg synes at man skal prøve å få solen. Så kan man komme ut, even i desember og januar, kan du få litt ljus i øynene. Om du tar ut bare en time, til eksempel. Og det viser seg at om du får ljus i ansiktet bare, så er det jettekalt ute. Men ansiktet er ikke tekt.
da kommer ljuset å gå inn i huden, gå inn i blodet, påverke blodet under skinnet, men også faktisk komme inn rent fysisk i kroppen. For det tror man ikke kanskje når man ser ljus, men ljus er jo partikler. Det kalles for fotoner.
Når de kommer inn i kroppen, styrer de rundt gjennom blodkjell, nervtråder og så videre, til de treffer en ljusakseptor. Det er oftest vatten, det kan være hemoglobin. Det innebærer at de kommer inn i ansiktet, men det påverker hele kroppen. Så ut i ljuset. Sitt ikke inne på lunsjrasten, ut og få ljuset. Fas det er til og med målnitt, så er det bedre enn ingenting. Selve luksen, ljusstyrken, har også en viss betydelse.
Det er interessant, og det er også en av bakgrunnen til at mange biohackere kultebade, bruker sauna, og selv så gleder meg faktisk til den biten at de pleier å måke trappen i shorts og sports-t-skjorte. Jeg står ute og måker. Gjør du noen sånn tiltak hvis du først er i Sverige, bruker du kulten og er ute for å få den ankaplingen til å bli effektiv?
Jeg skal være helt ærlig. Det gjør jeg faktisk ikke av flere skjelv. Jeg tror at det er bra for de fleste, men ikke for alle. Og jeg tror man skal kjenne av. Jeg har testet å kaldebade, og jeg tycker det er fruktansvært. Jeg hater det. Det er derfor jeg bor i Spanien nå. Jeg slipper kaldebade. Jeg får ljus utifrån i stedet. Men hadde jeg bodd i Sverige, ikke hadde jeg hatt rødljusterapi eller noe, da hadde jeg nok enda gjort det. For jeg vet at det har...
effekter fra innsiden. Så jeg vil ikke på noen sett si at det er dårligt, men for meg personlig igjen, da kjennes det mye, mye mer naturlig å gå til ljuset, til solen i stedet. Og det er egentlig et skjel at jeg bor i Spanien i, for at jeg kommer å leve lenger, det er min overtykkelse. Rent statistisk sett kanskje jeg blir fem år eldre gjennom at jeg får mitt ljus utifrån. Fem år er veldig mye, Fredrik, men du
Man trenger ikke være ekstrem, man trenger ikke hoppe ut i minusgrader når det ligger isflak på havet. Du kan jo enten varmeveksle i dusjen eller måke eller gå en liten kuldetur i fem minutter. Uansett, når du får det så har den kuldeffekten på kroppen, tenker jeg. Du har helt rett, Monika. Jeg kan si at jeg testet å kallbade, for da jeg bodde i Sverige bodde jeg ved en sjø.
Og tenkte jeg så her, du skal imponere på alle mine følgere. Jeg testet å kaldbade. Det var 14 grader. Og jeg tykte det var fruktansvært kaldt. Håper du skratter opp meg. Man skal jo ned til 3 grader. Så jeg har ikke gjort det for kaldbade, så er det bare. Men jeg tykker jo at det er jätteinteressant. Og de nye studiene gjør at man også faktisk forstår at det er noe. Så kan man jo venne seg ved alt. Det er jo så. Man skal ikke alltid være bekvem heller. Man skal blant annet gjøre saker som kjennes litt jobbige for å få beløningen i sluttet av tiden.
Hvis du har pensjon i KLP gjennom jobben, får du alltid vår beste rente i KLP-banken. Helt automatisk. Du trenger ikke å ringe og forhandle. For vi vet at du har viktigere ting å bruke tiden din på. Det skal lønne seg å jobbe for fellesskapet. Velkommen til KLP-banken.
Til slutt har vi jo da, vi har kosthold, vi har stressmestring, hormonell helse, bevegelse, trening. Det er jo mange ting som spiller i tillegg til uve helse i forhold til å ha det så godt som mulig. Hva vil du tenke gode råd fremover? Ja, det her er jo en egentlig livslång
å få dette til å fungere. Jeg har selv hatt en periode som har vært jettestressig. Der er jeg jo totalt havereret. Jeg har solgt hus og kjøpt hus, skal flytte og barnet skal begynne i skolen. Jettestressig, helt enkelt. Men nå håper jeg å kunne komme inn i en høst der man faktisk kan komme til bukt med det. Men noe jeg alltid skjøter, det er ljuset. Jeg får alltid mitt daglige ljus.
Det jeg alltid skjøter også er kosten, for jeg lager mat til hele familien, så jeg vil jo at det skal være riktige råvarer og mye ekologisk og så der. Og så er det noe som jeg tyvær ikke har kunnet skjøte under sommeren, det er jo treningen. Det har vært for varmt her nede i Spanien for å kunne gå trails og så videre. Det låter som at man klager, det gjør jeg ikke. Tvertom, det har vært fantastisk, men jeg har rørt meg for lite. Så jeg gikk min første trail her om dagen og kjenner at det her er jo fantastisk. Så nå håper jeg
i høst, kunne gjøre alt. Men det jeg vil si med det her, det er at man kan ikke alltid være perfekt. Men forsøk så godt du kan. Det er like med sømnen. En del får ikke alltid til det der. Men forsøk så godt du kan. Og gjør du det kontinuerlig, du gir det ikke opp, da kommer du enda å få en god helse i slutten.
Det er flott. Og hvis du skulle brukt en hel episode på å bare utfordre den retselen vi har for solen, hvor går du selv denne grensen? Når blir UV en helserisiko? Og hvem er det som skal være forsiktig? Ja, så her er det. Redan for 20-25 år siden så kommer man til vetenskapelige slutsatser at i Norge og Sverige har man mye mer maling-melanom enn i Spanien eller Grekland. Altså mye, mye mer.
Og det er jo litt konstig. Så man får ikke forklare det her. Men ok, man lenger på noen om at man ikke får sol. Hva kan det bero på? Det beror på at man brenner seg så mye på våren-
Det holder ikke heller riktig. Det man kom frem til i modern forskning er at å få lite sol året rundt underholder cellereparasjon, underholder melaninet, som gjør at man har et naturligt skydd mot det her, som gjør at kroppen veldig bekymmersløst kan hantera ljuset. Det er der jeg har kommet inn i at også solarium, for de som lever i länder uten sol, kan gjøre dette jobbet.
Så jeg vil virkelig lyfte det, at var ikke redd for ljuset. Ta det syntetisk om det er det som finnes tilgjengelig. Men kan du komme til et solet land, gjør det. Det er jo utrolig bra for helsen på alle mulige sett. Solen er bare en del av det her. Sen finnes det masse annet. Det er jo egne episoder også egentlig, men jordning. Jeg tror jettemykket på jordning. For lite forskning igjen, men det som finnes tyder på at det er veldig viktig. Det finnes jo Schumanns resonans.
Det her som finnes i atmosfæren, som hele tiden med veldig svage litmuske pulser påverker vår biologi. Det finnes jo negative joner på strandene. Vi andas inn elektroner som påverker oss jettepositivt. I skogen er det samme sak. Å se grønne farger gir enorme effekter på helsen. Bare å se grønn farge.
Til og med på en tv-skjerm, har man sagt, senker pulsen og gjør oss lugnere og så. Så jeg tror mye på å återgå til naturen. Det er det som egentlig er min slutsats. Så godt man kan. Og kan man ikke få det her, da må man hitte, om man sier, konstgjorde alternativ som enda er bedre enn ingenting.
Nettopp for det få endringer og små nyanseringer som totalt sett kan gi oss bedre energi og helse. Du trenger ikke gjøre alt perfekt, men at du kan hente inn informasjon og leve så naturlig som mulig. Det er vel det som gjør mennesker stresset, at alt må være perfekt, og det må du ikke. Men at man gjør det man kan under noen forhold som er så fint, det er det viktige. Etter denne samtalen tenker jeg kanskje at
Lyset trenger kanskje ikke å få for mye skremsel, heller ikke bli for idealisert, men kanskje vi skal tenke litt mer på presisjon når vi formidler kunnskap om UV-lys. Exakt så. Og jeg kan si også at vi har en innbygd visdom til det her. Vi har en kjensla når vi skal dra oss tilbake. Det gjelder bare at vi ikke forstør den helt enkelt. Så lenge du har en lett solbrenna, og så lenge du lysner på kroppen, da kjenner man at «Nu er jeg ferdig med solen. Jeg drar meg tilbake».
Vi åt lunsj straks innan her, og da fanns det et bord i solen. Jeg har fått solen og god dag, så vi ba dem legge over en sånn... Pasien. Pasien, exakt. Det er det som er så fint med når man begynner å få en...
synk med kroppen, når man kjenner hva kroppen faktisk behøver. Det bygger mye på alle de her opiaterne, endorfiner og sånt, for jeg har det i meg fra början, jeg må ikke søke opp det. Men det er svårt kanskje når man i april får den første vårstolen i Norge, og man vil så gjerne få de her effektene. Da gjelder det å være litt smart og bygge opp solbrennen og skyddet litt suksessivt. Men skal være helt ærlig, i april eller mai er UV-indeksen veldig låg.
Så om man har en kjenslig hud, kan man undvike solen bare midt på dagen, mellom kanskje 10-2. Og i øvrigt få veldig mye sol. For den er så snäll, og den er så lækende for oss.
Nå sa du noe som får meg til å tenke på dagens unge, ungdom og barn som trenger litt guidance sånn at det ikke blir helt lost, at de ikke klarer å kjenne eller å være intuitive eller føle når de er sultne, når de er trøtte, når de er mette, når de har fått nok sol for det vi må kanskje lære de først og fremst. Ja, og det her er jo
Det er jo svårt, for vi har jo en konkurrans der ute, fra sosiale medier, de ser jo alle mulige konstige trender. Det seneste har vært sånn her tan-maxing, jeg vet ikke om du har sett det, men man skal typ brenne seg, altså anvende solen for å få en rådnad.
Det er ikke bra for oss. Det er jo en skade. Men der mot å bygge opp en solbrenna, altså en brun brenna, suksessivt, da kan det bli egentlig høybrun som helst. Det finnes ingen skadeeffekt i det. Tvertom, jeg kan si at å få en solbrenna av den typen, den snella som ikke gjør ondt, det er det som har trenet musklerne. Det er som å bygge opp muskelmassen.
For muskelmassen er jo en påfrestning for kroppen å bygge. Vi bryter ned den når man trener hårdt, men sen bygges den opp igjen og blir større og sterkere. Med solskydd fungerer det på samme sett. Vi får en liten skade av UV-ljuset, men det trigger kroppen til å begynne å bygge melanin, reparere cellene, produsere antioxidanter og så videre. Så nettoeffekten av solen er veldig positiv, selv om man i innledende skede kan tenke at det gjør skade.
Tusen takk for denne fantastiske samtalen, og vi skal fortsette å følge med på det du graver deg ned i, for du har en til den som er litt irriterende foran de fleste. Ja, men det her er så interessant og så rolig, og jeg kjenner meg selv så berørt, for jeg ble jo selv livredd for solen tidligere. Ja.
Når jeg var i min 20-30 års ålder, trodde jeg man skulle dø av hudcancer bare man satt i solen en minutt. Men så er det jo ikke, det er tvertom. Så jeg er veldig nogen med å lyfte opp det her. Barn og ungdommer, som du sier, det er der det begynner. Det viser seg at barn og ungdommer som får naturlig solljus, de får bedre immunitet, de får bedre skolesultat, de blir jo sterkere på alle sett egentlig.
Så jeg vil slå et slag for det. Låt ungerne være ute. Ingen solkremer, tekk dem med klæder om det er sånn at solen er veldig stark, eller holder i skuggan under de timmerne. For skal man rekne på det, da er det altså bare noen få timer, noen få dager per år, som UV er starkt nok for å kunne gi en brennskade. Per Lindqvist og hans team rekner på det. Det tror jeg er to dager per år i Stockholm som solen er så stark at det ens er verdt å fundere på.
Så det er et mindre problem, skal jeg si. Solbrist er et mye større problem. Tusen takk, Fredrik, og takk til deg som lyttet. Jeg håper du har en fin uke videre, og at du kan gå inn og følge Fredrik og all hans informasjon. Vi legger linker under i show notes. Ha det bra! Ha det så bra!
Vi minner om at dere må snakke med egen lege eller kostholdsveileder om dieter og andre spørsmål relatert til medisiner og supplementer. Informasjon med dele kan ikke bli brukt til å diagnostisere, behandle, forebygge eller kurere noen sykdommer eller tilstander. Har du pensjon i KLP gjennom jobben? Da får du automatisk våre laveste priser på forsikring. Det betyr at du slipper å ringe og prute.
For vi vet at du har viktigere ting å bruke tiden din på. Det gjelder enten du er en helt ny kunde, eller har vært hos oss lenge. For det skal lønne seg å jobbe for fellesskapet. Hilsen oss i KLP Forsikring.