143. Sol og helse: Torkil Færø svarer på lytternes spørsmål
Torkil Færø svarer på lytterspørsmål om sol og helse fra Belize. Han diskuterer hudaldring, hudkreft (melanom vs. andre typer), immunforsvar, D-vitamin, varmestress, rødlysterapi og øyehelse. Han understreker solens helsefremmende effekter, viktigheten av gradvis tilvenning, og utfordrer etablerte oppfatninger om solkrem og faren ved solbrenthet, med fokus på å unngå overeksponering.
00:00
Øk immunforsvaret med EcoGuard, et norskutviklet kosttilskudd som fremmer kroppens medfødte forsvarssystem.
10:01
Solens innvirkning på hudens aldring balanserer mellom kollagenproduksjon og skader, og en sunn livsstil er også viktig.
17:22
Beskytt ansiktet mot sol, unngå solbrenthet, og tilpass eksponering for å styrke immunforsvaret gradvis.
25:34
Studier viser ingen klar sammenheng mellom solkrembruk og redusert risiko for hudkreft, men solens positive effekter på helse er dokumentert.
32:10
Forskning viser ikke en sterk sammenheng mellom UV-stråling og melanom, samtidig som sollyseksponering kan redusere dødelighet fra kreft.
Transkript
Nevnt i episoden
Torkil Færø
Gjest i podcasten som svarer på lytternes spørsmål om sol og helse.
Nettie Lønno
Vert for Helsetipspodden, som leder samtalen og stiller spørsmål.
EcoGuard
Episodens sponsor, et norskutviklet kosttilskudd for immunforsvaret.
Jan Rå
En av utviklerne av EcoGuard for over 30 år siden i Tromsø.
Rolf Seljelid
En av utviklerne av EcoGuard for over 30 år siden i Tromsø.
Belize
Land i Mellom-Amerika, stedet Torkil Færø befinner seg og podcaster fra.
Yucatan-halvøya
Geografisk område der Belize ligger, nevnt av Torkil Færø.
Starlink
Satellittinternett-tjenesten Torkil Færø bruker for internettforbindelse på sjøen.
Elon Musk
Gründeren av Starlink.
Pelle Lindqvist
Svensk forsker som har undersøkt sammenhengen mellom solarium, sol og levetid.
Elm Organics
Merke for mineralsolkrem anbefalt av Torkil Færø.
Vossabia
Mineralsolkremmerke brukt av Nettie Lønno til barna sine.
Philips Hue
Smartlamper som diskuteres i forhold til lysterapi og fargetemperatur.
Glenn Jeffrey
Fremtredende forsker på lyseffekter, nevnt i forbindelse med LED-lys og glødelamper.
Flexbeam
Bærbart rødlysterapiprodukt for restitusjon og energiproduksjon, anbefalt av Nettie Lønno.
Recharge Health
Norsk selskap som produserer Flexbeam.
D-vitamin
Essensielt vitamin som produseres i huden ved soleksponering, viktig for immunforsvar og helse.
UV-stråler
Del av sollyset som påvirker hud og D-vitaminproduksjon.
LED-lys
Diskutert for sin energieffektivitet og potensielle negative biologiske effekter sammenlignet med glødelamper.
Melanom
Den mest alvorlige formen for hudkreft, hvis årsakssammenheng med sol diskuteres og utfordres.
HRV (Heart Rate Variability)
Mål på kroppens stressnivå, diskutert i forhold til varmestress og avkjøling.
Solarium
Apparat for soling, diskutert for D-vitamin vedlikehold og beskyttelse vinterstid.
Solkuren
Torkil Færøs bok om solens helseeffekter og riktig soleksponering.
Glødelamper
Gamle lyspærer som ga lysspekter nært sollys, diskutert i sammenheng med biologisk effekt.
Mitokondrene
Cellens 'kraftverk', sentrale i energiproduksjon og påvirkning av lys og rødlysterapi.
Nærsynthet
Øyelidelse, diskuteres i forhold til sollysets rolle i utvikling og forebygging, spesielt hos barn.
UK Biobank
Stor britisk studie som undersøkte sammenhengen mellom solkrembruk og hudkreft.
Kreftforeningen
Organisasjon nevnt i forbindelse med tradisjonelle solråd som Torkil Færø utfordrer.
Kollagen
Hudprotein som påvirkes av sol, og diskuteres i forhold til hudaldring.
Nitrogenoksid
Gassmolekyl som frigjøres i huden ved UVA-eksponering, påvirker blodtrykk og blodkar.
Deltakere
Vert
Nettie Lønno
Gjest
Torkil Færø
Sponsorer
EcoGuard
Poeng
Jeg bruker huden på legekontoret som en slags mål på tilstand til pasienten.
En interessant metafor for å vurdere en persons generelle helse basert på hudens utseende.
Hva er alverden av meningen? Jeg klarer ikke å skjønne at du skal bruke så mye energi på å ikke ha rynker og ikke se ut som alderen din.
Et kontroversielt utsagn som utfordrer moderne skjønnhetsidealer og fokuset på anti-aldring.
Det er ikke nødvendigvis slik at en som får mye sol, men som lever fornuftig ellers, får så mye mer rynker.
Nyansering av forholdet mellom sol og hudaldring, som understreker viktigheten av total livsstil.
Våre systemer, de prosessene inni kroppen vår, som selvfølgelig er ekstremt avanserte, det er 20 milliarder prosesser i hver celle hvert sekund.
Et fascinerende fakta som illustrerer kroppens kompleksitet og konstante aktivitet.
Alle disse prosessene i cellene våre er laget i samarbeid med solstrålene. Det er en masse av molekylene som er spesiallaget for å utnytte solenergien.
Et poetisk og innsiktsfullt utsagn om vår biologiske tilpasning til solen gjennom millioner av år.
Vi har gjort mye med miljøet vårt når det gjelder lys. Vi har tenkt på lys som noe helt banalt. Noe som bare gjør verden synlig, og that's it.
En kritisk observasjon om hvordan vi har undervurdert lysets biologiske rolle i moderne samfunn.
Folk blir provosert. Jeg tror den følelsen for en del at hvorfor har ingen fortalt meg dette?
Beskriver den vanlige reaksjonen når etablerte sannheter om helse utfordres med ny forskning.
Påstander
EcoGuard er et norskutviklet kosttilskudd som er utviklet for å gi trening til kroppens medfødte immunforsvar, kroppens første forsvarslinje.
Dette er en produktpåstand fra annonsøren.
Sol er en like stor del som skyldes kosthold, som skyldes alkohol, som kan skyldes ikke minst nikotin, for fremskyndet aldring av hud.
Hevder at solens rolle i hudaldring er sammenlignbar med andre livsstilsfaktorer.
Menn på 70-tallet røyket 70 prosent, og kombinasjonen av heftig soling og røyking er ekstremt dårlig for huden.
Historisk statistikk om røyking og dens kombinerte effekt med soling på huden.
Metabolisk syndrom og høyt blodsukker vil føre til at hudens evne til å reparere skader blir dårligere, og at du ser eldre ut.
Kobler metabolsk helse direkte til hudens aldringsprosess.
Sol vil både ha en oppbyggende effekt på kollagen og en nedbrytende effekt på kollagen. Det er spesielt den infrarøde lyset som kan være med å bygge opp kollagen.
Beskriver solens doble effekt på kollagen og spesifiserer infrarødt lys' rolle.
De som ikke soler seg (drar ikke til Syden, fjellene vinterstid, tar ikke solarium) har 60% høyere sjanse for å få hjertesykdom og 40% høyere sjanse for å få kreft.
En sterk påstand fra den svenske MISS-undersøkelsen om helsekonsekvensene av å unngå sol.
Sola forbedrer immunforsvaret og gjør det mer presist, og påvirker regulerende T-celler til å ikke overskyte for mye, noe som er en grunn til at det ikke er så mye autoimmunesykdommer hos de som er mest i solen.
Forklarer solens positive innvirkning på immunforsvaret og autoimmunesykdommer.
Den beste måten å håndtere soleksem på, det er å få en gradvis tilvending til solen.
Anbefaling for å forebygge og behandle soleksem.
Solkrem er ikke vist å hjelpe mot hudkreft, og det er ikke forskningsbasert. Studier viser tvert imot at det kan være økt sjanse for å få melanom.
En kontroversiell påstand som utfordrer den etablerte oppfatningen om solkrem og hudkreft.
En studie fra UK Biobank (2023) viser at det er betydelig mer av de ulike typene av hudkreft hos de som bruker solkrem, uten at det hadde sammenheng med hvor mye tid de var ute.
Referanse til en nyere studie som støtter den kontroversielle påstanden om solkrem og hudkreft.
Påstanden om at 9 av 10 tilfeller av melanom skyldes sol kommer fra en studie som er nesten utrolig at det blir referert til, da den er basert på feilaktige antakelser og ikke grundig undersøkelse.
Kritikk av en mye sitert studie og dens konklusjoner om melanom og sol.
Dødeligheten av melanom ligger helt platt over mange, mange år, helt siden 50-tallet, mens antall diagnoser stiger forholdsvis bratt, noe som tyder på overdiagnostisering.
Foreslår at økningen i melanomdiagnoser skyldes overdiagnostisering, ikke nødvendigvis en reell økning i sykdommen.
De som tar solarium vinterstid lever ti måneder lenger enn de som ikke gjør det, uten å øke dødeligheten av melanom.
En overraskende påstand fra en studie om solarium og levetid.
Studier viser at de som får mest sol som spedbarn, har mindre grad av eksem for eksempel.
Påstand om solens positive effekt på spedbarns helse.
Barn i den alderen [under ett år] skal jo ikke ha solkrem. Solkrem går jo inn i huden og gjenfinnes i urin, morsmelk og blod.
Argumenterer mot bruk av solkrem på spedbarn på grunn av kjemiske stoffer som absorberes i kroppen.
Når det gjelder sol, så vil D-vitaminproduksjonen regulere seg selv, slik at du ikke blir overdosert.
Forklarer kroppens naturlige reguleringsmekanisme for D-vitamin fra sol.
Optimalt D-vitaminnivå bør være over 100 nmol/L.
Anbefaler et høyere optimalt nivå enn mange referanseverdier i Norge.
Kroppen lager via sol noe sånt som 40 ulike D-vitaminvarianter. D-vitamin via sol ser ut til å være mer effektivt enn D-vitamin tatt i tablettform.
Fremhever kompleksiteten av D-vitaminproduksjon fra sol og dens overlegenhet over tilskudd.
LED-lys har en overvekt av blått lys, og det er uheldigvis også den frekvensen som øyet og oppside-reseptorene på netthinnen tolker som dag, noe som kan forstyrre døgnrytmen på kvelden.
Forklarer hvordan LED-lys kan påvirke biologiske prosesser i kroppen negativt.
Mange av disse [Philip Hue og lignende] lampene har nok ikke nok av denne infrarøde delen av lyset til at det skal ha like god effekt som de glødelampene.
Kritiserer moderne smarte lyspærer for å mangle viktige lysspektre sammenlignet med tradisjonelle glødelamper.
Graden av nærsynthet synker når barn får mer sol, sannsynligvis via dopaminproduksjon i øyeeplet.
Kobler sollys til forebygging av nærsynthet hos barn.
Det ser ut som om det å bruke solbriller, og særlig på morgenen, er noe som reduserer hudens evne til å forsvare seg mot UV-stråler.
En kontroversiell påstand som indikerer at solbriller kan ha negative biologiske konsekvenser.
Glass stopper UVB. Skimpanser i dyrehagen som var inne, ble dårligere, og da lagde de glass som slapp gjennom all UV, og så ble skimpansene friskere.
Et eksempel som illustrerer glassets blokkering av UV og dets innvirkning på biologisk helse.
Det er utrolig vanskelig å få forskningsmidler som viser positive effekter av sola. Forskningsmidlene er gjerne mye lettere å få hvis det er en medisin som kan kapitaliseres på i andre enden.
Kritiserer finansieringsstrukturen for medisinsk forskning og dens fokus på farmasøytiske løsninger.
Lignende
Laster
Episodens annonsør er etter agen helse og produktet EcoGuard. Jeg er opptatt av å gi kroppen de beste forutsetningene, også når det gjelder immunforsvaret. Derfor anbefaler jeg EcoGuard. Det er et norskutviklet kosttilskudd som er utviklet for å gi trening til kroppens medfødt immunforsvar, kroppens første forsvarslinje.
Det medfødte immunforsvaret er med oss fra fødselen av å jobbe døgnet rundt. Hver eneste dag hjelper det kroppen med å gjenkjenne og håndtere virus, bakterier og andre uønskede inntrengere, oftest uten at vi merker noe så helst. EkoGar inneholder et helt spesielt beta-glugan isolert fra bak i ær, et bioaktivt naturstoff som bidrar til å aktivere cellene i det medfødte immunforsvaret.
Produktet ble utviklet av professorne Jan Rå og Rolf Seljelid i Tromsø for mer enn 30 år siden, og har vært brukt verden over siden den gang. Ønsker du å prøve Ekogard for du som lytter helsetips på den? Hele 25% rabatt med rabattkoden helsetipsimmun. Rabattkoden kan brukes en gang, men den ene gangen kan du kjøpe så mye du ønsker. Link finner du i episodeteksten.
Hei og hjertelig velkommen til helsetipspodden. Mitt navn er Nettie Lønno, og denne podkassen har jeg fordi jeg ønsker at god kunnskap om kropp, sjel og sinn skal komme ut og inspirere deg til å ta gode tips for å ha en god helse gjennom hele livet. Nå skal vi gjøre noe som aldri har blitt gjort før, og det er nemlig en spørsmål og svar episode.
For jeg har jo hatt gleden av å ha Torkel Færes og gjest, der vi snakket så lenge at vi måtte dele episoden opp i to. Og så kom Torkel med et supert forslag, der vi, da dere også lyttet, fikk muligheten til å sende inn spørsmål som han skal svare på. Og det har jo medført til at jeg har fått meldinger inn i alle kanaler. Noen har til og med ringt.
For de synes det var vanskelig å skrive, og så er det kommet på mail og på Instagram, og det har vært kjekt å se et stort engasjement. Så hjertelig velkommen til Bage Torkel!
Så yes, det er jo klart. Det er klart altså. Det er et voldsomt engasjement. Jeg får jo også ekstremt mange spørsmål hele tiden. I alle kanaler, på Instagram og på Facebook og hvor som helst. Nå sitter du jo i sola. Fortell hvor du er her i verden. Nå er jeg utenfor Belize i
som er et lite land som de fleste ikke har hørt om, som er i Meksiko på Yucatan-halvøya. Og så har vi Leiden-Patamaran, og så seit ut på det barriere-revet her ute, for det er det nest største barriere-revet i verden etter det store i Australia.
Så da er vi her og snorker litt og seiler og nyter sola og bader og podcaster og intervjuer. Så vi har med Starlinken takk til Elon Musk. Så har vi nå brevbånd slik at vi til og med kan sette fotballkampene her. Og her er vi jo riktig i tidssonen også i forhold til fotballhjem. Det slipper i hvert fall å stå opp
midt på natta å se da. Ja, og vi spiller jo inn på tirsdag som er så heldig nå at kveldens kamp mot Elfenbenskjøsten den går klokka syv på kvelden, så da er det mer overkommelig for oss også. Ja, og her går den klokka elve da, så det er spennende å sette der før vi vet om Norge går videre eller ikke. Ja, ja.
Tenk det å ha denne muligheten at du jobber såpass fritt på mange måter at du bare kan sitte på en katamaran ute på havet og teknologien til at vi kan spille inn en podcast når det er klokka syv om morgenen for deg, så nå er det morgenkaffe og morgensolen du er klar for.
Ja, det er vanvittig. Vi seilte jo jorda, vi seilte jo alle jorda rundt for noen år siden. Og da var det så vidt du fikk litt grann bæremeldinger og sånt på tekst og sånt. Du kunne jo ikke bare glemme å sende bilder eller legge ut noen blogginnlegg uten å betale helt sinnssykt mye. Sånn at den teknologien som har kommet siden vi seilte over Atlanteren i 2012, det er...
Jeg tror det er digg å kunne være her og vil du jobbe, vil du sjekke mail så kan du være hvor som helst i verden sånn at det blir nok mer av dette her Ja, det høres og ser fristende ut
Det har jo kommet inn masse spørsmål. Og det som på et vis fascinerte meg, er jo at det kom ganske mange spørsmål fra kvinner i ulike alder, men kanskje mest rundt min alder, om dette her med hud og aldring. Og det slo meg jo litt at
På mange måter er det så mye reklame nå som forteller oss at det er feil å ha aldringstegn i huden. Og jeg vet jo at spesielt tenker jeg på mine bestemødre, altså mormor og bestemor.
De slapper jo å tenke på dette her i det hele tatt. Så jeg kan jo ta disse spørsmålene som har kommet, og så kommer det jo tre spørsmål som jeg kan ta, og så er det egentlig litt sånn at du kan svare på det i fellesskap. Så det har jo vært veldig mange hyggelige meldinger. Mange takker jo for at du deler din kunnskap.
Så tusen takk for viktige episoder. Jeg lytter med stor interesse. Og så med mye som nesten er for godt å være sant. Jeg blir så fokusert på hva solen har for å søke av eldring på hud. For meg er det viktig å ikke akselerere den synlige eldringen. Hvem har ikke latt seg bestyrte av pensjonister i syden? Nesten svart i huden og veldig rynkete. Jeg har alltid tenkt at snøhvit er et bedre forbilde enn langtidsferieren i Spania. P.S. Jeg er 62 år.
Spørsmålet er altså hvordan unngår at sola gir oss eldre hud og rynker med mer? Og det er jo også igjen et spørsmål om det med pigmentflekker som man ønsker å ikke få. Og igjen også ennå et spørsmål om det med består skjemmende aldersflekker. Er det noen råd her? Så dette her er det mange som lurer på torkel.
Ja, det er det, og faktisk så var det, altså jeg hadde jo ikke skrevet noe om det i boken i utgangspunktet, så det var den som var språkvasker da, som spurte jeg, men har du ikke med noe om hud og aldring? Den kvinne? Selvfølgelig, og så måtte jeg legge inn det da, for da hadde jo ikke jeg tenkt så mye på det, jeg er jo ikke så opptatt av det da, men det skjønte jeg fort at det var et stort spørsmål da.
Og da tenker jeg, sånn som du sier, fremskyndig aldring, altså at du har en hud som er enda eldre enn den hadde trengt å være, vil jeg tenke er litt av spørsmålet. Og da er jo sol en del av det.
Sånn at det er en like stor del som skyldes kosthold, som skyldes alkohol, som kan skyldes ikke minst nikotin, ikke sant? For de fleste har vel sett og lagt merke til at de som har røyket mye, det ser du på huden. At det er noen skrukket hud som du bare får
Hvis du røyker mye, så at jeg kan se en røyker på legemakter på legekontoret, på en måte med et lite blikk, at dette her er nødt til å være en som røyker. Hvertfall hvis du da er kommet opp i 50-årene, vil jeg si. Det er ikke så rett å se den når jeg er 35, eller 40 kanskje, men fra 40-årene så begynner kroppen og mitokondien å bli dårligere, fungere dårligere, reparere dårligere skader, så når du skader huden i den alderen, eller
Så har kroppen mindre forsvarsverker for å reparere dette.
Og sånn som hun skriver da, disse her veldig solbrune rynkete, det var nok fra denne generasjonen som røyket 70 prosent. Før så røyket jo 70 prosent av menn på 70-tallet, ikke sant? Og sikkert litt inn i 80-tallet også. Og antallet kvinner var jo også veldig høyt, om det var 50, jeg vet ikke prosent, men det var høyt. Og det kan jo også ha vært de samme som har solsatt. Så den kombinasjonen er jo ekstremt dårlig da.
Heftig soling, mer øyking. Men det samme kan man også si om dette med metabolisk syndrom og høyt blodsukker. Det vil også føre til at hudens evne til å reparere hva som helst, det vil gjøre at du ser eldre ut. Så jeg ser jo det at jeg bruker huden på legekontoret som en slags mål på tilstand til pasienten.
Da ser jeg at det har nok mer å gjøre med den generelle livsstilen enn så mye annet. Sol er en del av bildet. Sol vil både ha en oppbyggende effekt på kollagen og en nedbrytende effekt på kollagen. Det er spesielt den innfære lyse som kan være med å bygge opp kollagen. Så det er den.
Det er en balanse der, og det er ikke nødvendigvis slik at en som får mye sol, men som lever fornuftig ellers, får så mye mer rinker. Men akkurat det med hudaldring, det har ikke jeg vært så mye opptatt av i denne forbindelsen, selv om jeg skjønner at mange damer er veldig opptatt av det.
Men jeg vil jo gjøre det samme som jeg gjør her. Her gjør jeg det for å ikke bli solbrent når jeg går rundt med en hatt hele tiden, som ikke bare har det ordentlige. Det er mest ut som en kobberhatt da. Selv om jeg er på sjøen, og de fleste seier kanskje bare bruker en kapp. Så sørger jeg for at den...
skjerme meg fra sola for å unngå å bli solbrent og det vil jeg nok tenke er noe som er viktig også for hudaldring at du bruker solhatt for eksempel da, det finnes jo masse flotte solhatte for damer enda flere enn for menn, jeg har ikke så mye valg jeg da, jeg må jo gå rundt i en sånn litt tuffsete koboyhatt da, ikke sant der vi ser at det hyller for damer så er det jo masse kule hatter da
Så det er kanskje det viktigste jeg vil bruke. Og så kan det absolutt hende at solkrem også kan hjelpe på hudaldring. Og da vil jeg nok bruke en mineralsolkrem. Her bruker jeg den solkremen fra Elm, som er en mineralsolkrem, og som ikke gjør at du får den hvite huden. Mineralsolkremen tidligere,
De gjorde at du fikk et hvitt lag som gjorde at du kunne se på avstand at dette er en som har tatt på seg mineralsolkrem. Men så kunne den hvite sink-oppsiden. Men den ser ikke jeg i hvert fall i speilet at det har fått på meg. Så en slik moderne mineralsolkrem, det kan være noe som kan beskytte deg mot hudaldring, tenker jeg. Men akkurat det som sagt, det er ikke jeg noen spesiell ekspert på å
Jeg ville jo tenke at... Nå er det jo så mange som prøver å ha en hud som ser ut som du er 30, når du er 50 og 60. Hva er alverden av meningen? Jeg klarer ikke å skjønne at du skal bruke så mye energi på å ikke ha rynker og ikke se ut som alderen din. Jeg vil ikke tenke noen ting. Jeg er på å prøve å se yngre ut enn det jeg er.
Det er jo egentlig noe man burde problematisere, tenker jeg. Ja, og så er spørsmålet, er det faktisk en sannhet at det å være i solen gjør at huden ser eldre ut? For der er det like, for mye av reklamen går jo på beskytt deg, men så kan du jo tenke motsatt at nettopp med siden solen har så helsefremmende effekt at det vil jo også kunne påvirke huden positivt.
Ja, det vil jo bli en hud som ser ut som har vært mer i bruk. Jeg vet ikke om vi snakket om det sist. Jeg tror kanskje vi snakket om det på episoden. Men jeg så jo disse bildene i VG fra den familien på fire søsken som har blitt rundt 100 år. Det var en på 104, en på 102, en på 100 og så videre. Og en gyppling på 94, tror jeg det var. En Riber-familie i Bergen.
Og de har jo en hud som ingen ville prøvd å etterligne den huden. Men det er nok litt av prisen for å bli gammel. Og de er jo spreke. De er jo friske. Og flere av dem er medisinfrie inni hundreårene. I alle fall med minimalt med medisiner.
Og det er altså min erfaring for øvrige, at de som blir ordentlig gamle, 95 og noe sånt nå, det er jo like ofte at de ikke har noen medisiner på lista si. I motsetning til mange seksåringer som kan ha en lang, lang rekke med sånn inflammasjonsbaserte medisiner. Men det er altså en kombinasjon av at UV-stråler, spesielt som har såpass høy energi, det er de mest energirike strålene fra sola, og som har...
Nok energi til å endre molekyler, endre prosesser og endre reaksjoner i huden såpass kraftige er de UV-strålene.
Det er noe vi har brukt. Det brukes til å drage D-vitamin, det brukes til å frigjøre nitrogenoksid, det brukes til å frigjøre POMS i systemet med at endorfiner og endokannabinoider utløses. Det gjør at vi blir brune, stimulerer til melatonin, det endrer produksjonen av en rekke stoffer.
Og hvis ikke immunforsvaret har nok kapasitet til å reparere disse skadene, det er da den akselererte hudaldringen skjer. Så det er vel kanskje tenkt veldig mye på hva man spiser og hva man gjør ellers for å ha en fin hud.
rynkefri hud for de som vil ha det, og er du veldig opptatt av at man ikke skal rynke, så ser det ut som om det å holde deg unna solen for å gå til det, så ser det ut som om det har en veldig høy pris på fysiologien. Hvor det da viser seg at de som på den svenske MISS-undersøkelsen, så ser det ut som du... Og det er jo den undersøkelsen hvor du
Ikke sol deg da i Sverige. Du drar ikke til syden eller til fjellene vinterstid for å få sol. Du tar ikke solarium. Og det er vel noe med at du ikke blir solbremt. Og hvis du ikke gjør noen av de fire tingene som er en aktiv oppsøking av sol, ja da har du 60% høyere sjanse for å få hjertesykdom, og 40% høyere sjanse for å få kreft og andre årsaker.
Det kan hende at mange har vært i en av de kategoriene, og kunne krysset på dem for å ha mindre rynker. De har tenkt at det ikke er noen oppside av solen. Men så viser oppsiden seg å være veldig stor. Da kan det nok være at man må velge en eller annen avveining der.
Ja, så tenker jeg også at et tips kan være hvis det er helst i ansiktet der vi er mest synlige, så går det om å beskytte ansiktet og få sol på resten av kroppen. Og så handler det jo igjen om at du oppfordrer ikke folk til å være ute i sol og få bli solbrente. Det er der også jeg ser en del misforståelser, at folk tror at du bare skal, at du anbefaler nå at folk bare skal være uhemme ute i solen og steike seg for å få mest mulig sol.
Ja, jeg vet ikke hvor det kommer fra. Det virker som det er en veldig svartvitt tenkning at det ikke finnes noen mellomting mellom solbrenthet og masse solkremt. Men jeg skriver jo tydelig i boka og snakker jo i alle podkasser om at du skal unngå å bli solbrent. Jeg gjør jo mye for å unngå å bli solbrent her. Du ser jo meg, det er jo ikke noe solbrent jeg. Og her er det uvindisk på 13. Og utover å ha på meg den 18 og
Bruker den solkremen som jeg nevnte på deler av ansiktet. På kinnene og nesa og de stedene som har lettest for å bli solbrent. Så klarer jeg det fint her med UV-indeks 13. Det er jo selvfølgelig fordi jeg har vært litt tidligere. I hele vinteren var jeg i Spania. I april-mai seilte jeg i Hellas. Da var det vel UV-indeks på 8.
Og i forbindelse med at jeg skulle hit, så tok jeg en tre runde med solarium for å få opp beskyttelsesgraden, slik at jeg var bedre rustet til å være her på UV-indeks 13. For her kan vi jo plutselig være ute og seile selvfølgelig, midt på dagen, og det er jo blå himmel og sol her. Så da gjør jeg ganske mye, egentlig jeg, for å unngå å bli solbrent, faktisk. Hmm.
Ja, så det er at den misforståelsen eller påstanden som han kommer med, den er greit å bare parkere en gang for alle, tenker jeg.
Så er det noen spørsmål med det med immunforsvar. Det er flere som skriver ulike eksempler. Hun ene skriver, hvorfor føler jeg meg mer svekket i immunforsvar i solen? Får herpesutbrud, såret i halsen. En gang jeg var i Spania i uke, fikk jeg en betennelse skuldre og måtte ha medisin. Jeg anskriver også at du har noe som heter brachioradialkløe.
som hun får når hun har vært i sola og der kunne ikke legen egentlig forstå hva det var for noe også er det også noen som alltid får soleksem klø etter soleksponering så det er helt tydelig at immunforsvaret da tror de påvirkes negativt av å være i sola men er det sola som er åpningen? Nei, sola er generelt forbedrer jo immunforsvaret og gjør det mer presist
påvirker regulerende T-celler til å ikke overskyte for mye. Det er noe av det man tenker er grunnen til at det ikke er så mye autoimmunesykdommer hos de som er mest i solen. Det er særlig på de autoimmunesykdommene som har med en feil regulering av immunsystemet å gjøre, som solen har veldig stor effekt. Så der hvor
Sola påvirker, slik at det er 60% mindre hjertesykdom, 40% mindre kreft, så er det 65% mindre død av andre årsaker enn de to årsakene. Så der er effekten faktisk enda sørere. På den generelle helsa og immunforsvaret er sola...
Veldig viktig da. Men det er jo dette med at UV-strålene er jo såpass kraftige at de kan nok for eksempel utløse slike herpes, munnsår og utløse visse tilstander da og da, sånn som soleksem. Og da ser det ut som om den beste måten å håndtere soleksem på, det er å få en gradvis tilvending til solen.
Så da må man nok være ekstra nøye, og at det er denne store kraftige overgangen fra null sol, lav D-vitamin, en helt omfruelig hud, som plutselig i april-mai får en ganske betydelig UV-dose. For sånn som vi snakket om sist, så er det under to måneder unna når solen er på det sterkeste. Og det er like, sterk sol 1. mai,
som det vil være kanskje 7. august, eller kanskje en dag tidligere, 10. august. 10. august og 1. mai er solavtrykket like høyt på himmelen. Hvis du da går rett fra og ikke har fått noe sol, så kan det være en ganske overdose i forhold til det huden din og immunforsvaret ditt er blitt vant til når det plutselig kommer en soldag og det er mer ute.
De som er i den situasjonen bør nok være enda nøyere på disse tingene med å gradvis kontrollere litt og litt mer sol. Og passe på utover sensommeren, kanskje gjennom vinteren, sol slik at ikke huden blir helt like blek. Og kanskje gjennom vinteren små doser med solarium.
for å vedlikeholde en viss grad da. Kanskje annen hver uke eller noe sånt nå. Det kan være lurt hver tredje uke et eller annet minimum som man da må finne frem til selv, for at alle er unike, alle har sin hud, og man må eksperimentere litt da. Man må heller starte på den laveste dosen da. Og nå som studien til Pelle Lindqvist kunne avsløre at de som tar solarium vinterstid da,
lever ti måneder lenger enn de som ikke gjør det, uten å øke dødeligheten av melanom, da tenker jeg da er det i hvert fall ikke noe problem å gi folk det rådet. Hvis man skal bruke forskningen som basis, og ikke bare gammel tradisjonstenkning.
Så jeg tenker det vil være det viktigste. Og man kan også sørge for å ha nok D-vitamin inn i våren. Og det kan nok også hjelpe med å ta tilskudd i forkant. Sånn at hvis man vet at man har et problem i magen, uansett så bør man ta D-vitamin gjennom vinteren hvis man ikke får nok sol. Så kan det også spille inn at D-vitaminnivå er for lavt.
Ja, det var en uttrykk til videre. Og så er det jo også en som skrever at «Jeg har prøvd å bruke mindre solkrem etter jeg har hørt råd fra Torkel, men da merker jeg at soleksem blir mer fremtredende». Men igjen er det litt etter tolkning av rådet, for det er ikke sånn at du fraråder folk til å bruke solkrem, sånn at det er litt etter igjen å bare tydeliggjøre noe. Nei, det er...
Ja, det som jeg snakker om med solkrem gjelder først og fremst det at det ikke er vist å hjelpe mot hudkreft. Hvis du bruker solkrem for å unngå de ulike typene for hudkreft, så er det viktig å vite at det er ikke forskningsbasert. Det er ikke noe man kan gå ut fra gjennom de studiene som er. De viser tvertimot en del av dem,
at det kan være økt sjanse for å få mer enn noen. Nå er det en siste studie fra UK Biobank som viser at det er betydelig mer av de ulike typene av hudkreft hos de som bruker solkrem. Om det kommer av solkremen i seg selv,
Eller at en som bruker solkrem er mer ute i sola når sola er sterk, det vet vi ikke. Det vi kunne se fra den studien er at det hadde ikke noe sammenheng med hvor mye du var ute. Den studien krysset også av på hvor mye du var utendørs, og der var det ikke noen forskjell på det faktisk. Så så det ut som om de som fikk melanom var mindre ute enn kontrollgruppen som da ikke hadde fått melanom. Sånn at det er det viktigste budskapet her.
Om solkremen så hjelper det til å holde en mer rynkefri, penere hud, og at du slipper noen problemer rundt solexem og slikt, det må man nesten bare finne ut av selv. Det må man nesten eksperimentere med, men generelt solexem, det er en overdosering i forhold til din toleranse.
Det er akkurat som om du skulle løfte 100 kilo i benkpress rett fra sofaen. Det er å gå fra 0 til 100 på 10 sekunder. Da vil man nok kunne få skoleeksem som en overreaksjon i huden.
Så om solkrem hjelper da, så kan det godt være lurt å bruke det som en støtte til å begynne med. Men det viktigste vil være en sånn gradvis tilnærming da. Det typiske eksempelet er jo 17. mai, ikke sant? Hvor du da plutselig har en fridag, og er det masse sol 17. mai, og du har ikke vært så mye ute, du har jobbet med, vært på jobben, vært inndørs. Ja, da kan du
Kommer det folk på legevakta til meg med hud som har fått soleksem og har hissige røde reaksjoner, så må de ha litt kortison, altså hydrokortisonsalv eller den type ting for å dempe den betennelsen. Men det er stort sett folk som kommer på en overraskende dag hvor de har vært lenger ute enn det de har holdt.
Og nå nevnte du litt om hudkreft, og her er det også kommet spørsmål om hvordan øker solen faren for hudkreft? Er det påvist at solen er årsak til hudkreft? Mellom noen inkludert. Og så er det en til. Det virker som om Torkel mener at det ikke er noen sammenheng mellom økt risiko for hudkreft og soling. Eller er det bare sammenheng dersom man blir veldig solbrent? Hva skyldes føflekkreft hvis det ikke er solen som er årsaken?
Og så må man skille mellom disse hudkreft-typene med basalceller, kanskje noen, som er den vanligste, den som er så vanlig at det ikke blir registrert engang, som aldri sprer seg, som man ikke dør av. Så har du platepetilkreft, som det er vel rundt 3000 som får i Norge, hovedsakelig i høye alder, og så dør det omtrent 50 stykker av. Og disse typene vet vi har sammenheng med sol, så det har sammenheng med oppsamlet belastning av sol over lang tid.
Det er også grunnen til at når hudlegger Richard Weller, som driver biobankstudien, når det kommer inn en pasient som har en av disse typene, så sier han gratulerer. Nå har du akkurat fått større utsikter i en lengre levetid enn det du hadde før du kom inn og fikk denne diagnosen her. Det er fordi at de som har fått det, på grunn av at de har fått så mye sol, de har...
dør senere, er friskere, og mindre utsatt for kreft og andre årsaker. Det er jo studier som har brukt den typen hudkreft som et mål på at de har fått mer sol enn andre, og hvor de også ser disse andre effektene, positive effekter av solen.
Og også her har det vært forskning på om solkrem hjelper, og det ser altså ikke ut til at det gjør. Man skulle tro det. Man skulle tro at siden det har vært mer ute i sola, og kanskje har blitt mer solbrent, fått større belastning, så skulle man tro, logisk sett, at da må det jo hjelpe med solkrem. Men så viser studiene i hvert fall at det ikke hjelper. Og til og med, som sagt, den UK Biobank-studien fra 2023 viser at det er mer hvis du bruker solkrem.
uten at de kan forklare årsakssammenhengen. De kan se at det er en sammenheng, men om det er årsak eller korrelasjon, altså at det bare, typisk eksempelvis, spiser mer is da,
så er du kanskje mer ute på sommeren, og så får du mer av en eller annen sykdom. Så er det ikke isen som gjør det, men det er kanskje det at du er mer ute og dermed spist is. Den type sammenhengen, det vet man ikke. Man har ikke undersøkt godt nok spesifikt på det. Og så er det melanom, som da ikke ser ut til å ha den store sammenhengen med sol som det som vi har blitt...
Og det er ikke minst på grunn av denne studien som det stadig henvises til, 9 av 10 tilfeller av melanom skyldes sol, det kommer av en studie som det er nesten utrolig at det blir referert til, fordi at den har allerede fra utgangspunktet bestemt seg for at forskjellen i antall diagnoser av melanom i 2010 i forhold til 19-3 skyldes uve.
og så finner de ut at det er ti ganger flere melanomdiagnoser i 2010, da er det 9 av 10 tilfeller skyldes UV.
De har ikke gått inn og sett om det har sammenheng med kosthold, har det sammenheng med at befolkningen er blitt eldre, noe som selvfølgelig også øker sjansen for å få diagnostisert melanom, hvor snittalderen ligger vel på rundt 67 år. Og for å påvise dette her, så er det flere som blir over 67 år, så vil det også øke.
Det er ikke tatt hensyn til at grensene for hva som kalles et melanom har endret seg. Når man viser de samme snittene, fra historologiske snitt, fra 30-40 år tilbake til dagens hudlegger, så er det mange flere som setter diagnosen melanom på de forandringene som ble sett på som atypiske pøflekker for 30-40 år siden.
Sånn at det er en studie hvor de allerede fra utgangspunktet har bestemt seg for at denne forskjellen mellom 19-3, som de anser at hadde mindre uve enn 20-10, og allerede der så skorter de jo, de måtte jo være ute, de hadde jo ikke kontorjobber bak en PC, de hadde jo i mye mindre grad...
De var jo mer utendørs hvis du skulle på jobb, hvis du skulle treffe andre. Du måtte utendørs, du kunne ikke sitte bare og facetime og være på Zoom sånn som vi er nå. Så allerede i utgangspunktet den antakelsen om at 19-3-generasjonen fikk en mindre ubelastning enn 20-10-generasjonen. Bare der så er det jo betydelig feilmargin. Altså det er jo
høyst betenkelig at vi i våre dager får mer uve enn 19-3. Så hvis vi tar bort den studien
og så ser på hvilke studier som finnes som sammenlignende, så ser det ikke ut som det er noe spesielt sammenheng mellom melanom og UV. I boken hen vil se til en GEM-studie som viser at det ikke er noe spesielt sammenheng. En hudlege som heter Adderall Adamson studerte
tema i Texas hvor han fant ut at det hadde ikke noe særlig sammenheng med UV men det hadde sammenheng med i hvilken grad du hadde tilgang til hudlege eller lege da sånn at jo mer man så etter melanom, jo flere fant man av den type som da overdiagnostiseres altså det at man finner melanom, men det er ikke noe som vil ha utviklet seg, fordi vi ser da
I boken, nå må jeg bare skissere kurven, men dødeligheten av melanon ligger helt platt over mange, mange år, helt siden 50-tallet. Og antall diagnoser stiger forholdsvis bratt. Og interessant nok, rimelig parallelt med mengden solkrem som brukes, igjen, uten at man kan si at det er årsaken. Men hadde det virket så bratt, så skulle det være motsatt effekt. Du skal være mindre og mindre melanon jo mer solkrem man bruker, ikke sant? Åpenbart.
Men nå peker det andre veien. Det peker oppover og oppover. Og av en eller annen merkelig grunn, når vi ser den kurven, så får man oppfordringen at vi må være enda bedre på å smøre oss. I stedet for å tenke at dette er jo mistenkelig. Veldig rart at jo mer og mer vi bruker solkrem, altså 98% smører barna sine, rundt 90% smører seg selv, og 94% mener at solkrem hjelper mot hudkreft.
så likevel stiger både mer enn noen tilfellene, og solkrembruken stiger nærmest eksponensielt. Det er det samme svar, ikke? Nei, det er åpenbart merkelig, og i hvert fall noe som gjør at dette må vi sjekke litt nærmere. Noe som burde få profesjonelle folk, vitenskapelige og orienterte folk, at de kanskje skulle se litt nøyere på dette, hvordan kan dette skje, i stedet for å bare si at vi må smøre oss enda mer.
Sånn at det ser ikke ut til å ha så mye forskjell. Medan nå er det også en sykdom som ikke kommer på lista over de 40 dødeligste sykdommene internasjonalt, ikke sant? Globalt. Som dødsorsak, da. Og der hvor hjertesykdom og kreft av diverse årsaker er selvfølgelig høyt oppe, og som beskyttes i betydelig grad av sol. Det ser vi. Det ser vi av forskningen.
Men hva er grunnen til melanom da? Har du sett deg inn i det? Nei, det vet jeg nok ikke helt hva som skyldes det. Men vi ser også at det er kosthold spiller inn, røyking spiller inn, så det er alkohol spiller inn. Men det gjør jo en falsk trygghet da når vi på mange måter blir servert at ved å bruke solkrem og beskytte seg for sol også redusere med risikoen.
Når det da er andre årsager til det, så burde det vært det som burde blitt fremme? Ja, med like stor styrke burde det sagt at du bør passe på å ikke få høyt blodsukker, bare forsiktig med karbohydrater. For disse tingene spiller også inn. Så uansett er det i hvert fall ingen åpenbart sterk sammenheng mellom UV og melanom.
Det viser forskningen at det ikke er noen betydelig sammenheng der. Så den eneste studien som viser sammenheng er denne her som ikke egentlig er forskning. De har ikke undersøkt det, de har bare bestemt seg for det. Så det er jo litt der man står da. Det er ikke åpenbart avklart, men studiene ser ikke ut til at det er noen sterk sammenheng mellom hvor mye UV du får.
og i hvilken grad du får melanom. Og det ser ut som om de som får mest sol, de dør minst i grad av melanom. Den svenske studien av Per Dinkevist, som også har skrevet forord i boka, den tyder på at det er de som får mest sol, de i minst grad dør av melanom, og i betydelig mindre grad. Altså tre ganger så sjelden, faktisk. Sånn at hvis du er i den gruppa som ikke oppsøker sola, så har du
litt mindre sjanse for å få påvist melanom. Noe som selvfølgelig kan ha sammenheng med at hvis du har vært litt i sola, så ser du ikke så nøye etter førflekker, og om du skulle se en førflekk, så er du jo ikke i risikogruppen, så du har ikke en like stor tendens til å oppsøke en hudlegge for å se hva dette er for noe rart. Og hvis du er mer i sola,
så vil du øke sjansen litt for å få påvist melanom. Sikkert at du vil ha 30% økt sjanse for å få påvist melanom hvis du er i den gruppa som er mest i sola. Du kan krysse av på tre av de fire punktene jeg nevnte tidligere.
Men dødeligheten, når vi ser på dødeligheten, så er det tre ganger så lav dødelighet i den gruppa. Det er mange færre som dør av melanom i den gruppa som får mest sol. Og det er jo det vi må se til. Ikke hvilken grad du får diagnosen, men om du dør av det. Og der er det altså tre ganger så stor sjanse for å dø av et melanom som du har litt mindre sjanse for å få om du har litt mindre sol av det.
Og dette viser også flere studier at de som overlever mest melanom, det er de som har høyest D-vitamin. Og det har de som regel fått fordi de har vært mer i sola og overlever bedre. Sånn at det er det budskapet som høres veldig enkelt ut da, i de vålige kampanjene som kreftforeningen og apotekene gjør.
og andre samarbeidspartnere kommer med. Hold deg en av sola, eventuelt om det er i sola, så bruk solkrem. Og du får inntrykk av at du er nødt til å beskytte deg veldig. Og ikke minst, du har ikke noe inntrykk av disse tingene som jeg kommer med i boken, i solkuren, som kommer snart da.
om de positive effektene. De sier at jo, jo, vær ute i sola, altså få litt sol på en måte. Det er jo hyggelig og bra for stemningen når vi skal nyte litt. Men disse enorme helsegevinstene på tvers av alle sykdommer, mer eller mindre, jeg nevner vel opp under 100, cirka 90, eller hvor mange det er i boka, men det får du ikke høre om.
Sånn at det er et betydelig mer komplekst og sammensatt budskap om sol, enn det vi er vant til å tenke på. Og vi er inne i en periode hvor kunnskapen her endrer seg mye. Det er for eksempel ting som tyder på at der hvor jeg i boka i mitokondrene fokuserer på et enzym som heter cytochrom-C-oksidase, så ser det ut som i en rapport som
kommer i løpet av året, at det er enda mange flere ting i mitokondrene og i den elektrontransportskjeden som er grunnen til den bedrede energiproduksjonen. Så her skjer det ting, as we speak, av mer kunnskap etter området her. Ja, og så er det sant det kommer stadig ny forskning som gir oss mer innsikt, samtidig så
Tror jeg det som mange ser sånn, når de hører deg snakke om dette, er sånn, ja, men jeg kjenner det jo. Jeg har det jo bedre når jeg er ute i sol og ute i lyset. Instinktivt så er det utrolig merkbart. Ja, vi er jo laget for å være...
Vi er konstruert som organismer i å være utendørs. Det har vi jo selvfølgelig vært i millioner av år. Våre systemer, de prosessene inni kroppen vår, som selvfølgelig er ekstremt avanserte, det er 20 milliarder prosesser i hver celle hvert sekund,
Det er så komplekst, det er så mange prosesser involvert, som foregår i rivende fart, selv om vi ser helt vanlig ut her vi sitter og snakker, med to øyne og nese og hender som gestikulerer og sånt, og ser hverdagslige ut, så er det et helt ekstremt aktivitet som foregår inni cellene våre. Det er ekstremt energisparende. Alle disse prosessene skjer med så lite energi som mulig.
Og energien selvfølgelig kommer jo selvfølgelig fra sola. All energien som vi bruker kommer jo fra sola i utgangspunktet, gjennom mat. Enten spiser vi noe som har direkte sammenheng gjennom fotosyntesen i grønnsaker og så videre, eller så spiser vi ting som har spist grønnsaker og dermed spist ting som er laget av fotosyntesen og karbon.
Alt det vi spiser og tilfører kroppen av energi, kommer i første instans fra sola. Alle disse prosessene i cellene våre er laget i samarbeid med solstrollene. Det er en masse av molekylene som er spesiallag for å utnytte solenergien, og som fungerer bedre. Dette kan ha med proteinfolding å gjøre inne i cellene, det har med energiproduksjon,
Og vi må huske at helt fra det første livet på jorden, for fire milliarder år siden, og dette var før det var oksygen i atmosfæren, før det var noe ozonlag, så vi hadde i det hele tatt beskyttet oss fra noen av solstrålene, altså UVC til og med, med et enda sterkere enn UVB, når det er soloverplaten, sånn at hele tiden så er våre celler, våre prosesser som da
Særlig etter de siste 500 millioner årene, som det har vært mer avansert liv, så har alle disse prosessene skjedd i samspill med solstrålene. Det er så utrolig viktig å skjønne at vi er fra bunnen av, helt fra på en måte legoklossen inni oss, konstruert i samspill med solenergiene, rett og slett. Så det burde ikke være noen overraskelse,
at når vi da flytter inndørs og lever nå 90% av tiden inndørs i arbeid, i hjemmeliv og vi kjører bil som i praksis lysmessig sett er det inndørs da, så har det helsemessige konsekvenser som vi ikke i tilstrekkelig grad har
undersøkt og fokusert på som helhet det er undersøkt det er forskning det finnes masse forskning på området som viser at det er skadelig men det har manglet på de som tar denne informasjonen fra forskerne og til folk altså formidlerne som kan koble dette sammen forskere og folk sammen de har ikke vært der
Så har vi jo strukturert samfunnet til at vi skal være mest mulig inne for å være produktive og prestere. Det er jo også noen spørsmål som har kommet inn på det der med hvor vanskelig det er å få vært ude i Norge. Men før vi kommer til det, så er det jo noen spørsmål om vitamin D. Ja.
Jeg kan ta det, for du kommer sikkert til å svare. Hvis vi planlegger å reise på solferie en gang mellom høst og vår, er det et tidspunkt som er mest ideelt? Det kommer vi an på hvor vi reiser da. Men det var hilsen din småbarnsmor, engasjert Luther. Opptak av vitamin D via morsmelk, er det sant eller ikke? Helsemyndighetene anbefaler at babyer ikke skal ta direkte sol. Hvordan skal jeg overtale min datter at det ikke er riktig? Kan du starte med det, så det ikke blir for mye på deg med en gang her?
La oss ta det med opptak av vitamin D via morsmelk. Til barnet? Ja. Ja, så vil det jo være opptak der, ja. Og studier viser jo, som jeg også ser i solkølen, studier hvor de samlingene morsmelk da i Japan fra, jeg vet ikke hvilket årstall det er, men type 30, 40, 50 år siden da i forhold til i dag, viser at det er en mye mindre D-vitamin i morsmjølken. Som tyder selvfølgelig på at de har fått mindre sol da.
Det er klart at D-vitaminene overføres fra mors melk til barnet, men det betynger jo at mor har nok D-vitamin selv.
Den beste måten å få D-vitamin for barnet, det vil nok være at mor får nok, og så overfører til barnet. Allere helst via sol. Sol har et stort kapittel om svangerskap i boken. Det ser ut til at sol på alle svangerskapsmål, ikke bare hvor mye som blir
som blir overført, hvert som svangerskap er over selvfølgelig, til barnet via morsmelk, men det har sammenheng med alle svangerskapsutfall. Det kan være svangerskapsdepresjon, svangerskapsforgiftning, fødselsvekt, fortidlig fødsel, det har sammenheng med tendens til blodpropp hos mor,
Og en lang rekke effekter. Sånn at særlig under svangerskap, og da også gjerne under amming, så vil det være viktig at mor får nok D-vitamin, som da går over i morsmelk selvfølgelig. Det er jo fettløslig vitamin, og det er jo en del fett oppmørt i morsmelk, det trenger jo barnet.
Så det vil jo da overføres til barnet via morsmelk, som vil være den aller beste måten å få det på. Og så finnes det jo D-vitamindråper slik til barnet som det trenger. Og et barn som da får nok D-vitaminer
vil jo ha mindre risiko for en rekke sykdommer. Og så er det dette litt absurde, at man råder barn til å være ute av sola det første året, og du får i hvert fall inntrykk av at det bør være minst mulig i direkte sollys frem til de er tre år. Og her igjen så har man ikke sett nok etter hva kan dette ha av konsekvenser for et dyr som selvfølgelig, det er jo syv millioner år siden vi skilte oss fra skimpanser,
Lucy, det tidligste fossile på en måte av noe menneske lignende er 3,5 millioner år gammel det er klart at vi har jo som individer vært utendørs og vært i sola, det er jo ingen av disse her som har tenkt at vi må sette dette nyfødte barnet i skyggen og
I Etiopia er god soloppførsel, som legen anbefaler, at du får barnet ut i sola etter et par uker. Det er fordi de ser at de barn er friskere og har mindre behov for medisinsk hjelp i et land som er fattig, og hvor det er sola som gratis medisin.
er effektivt da. Så Etiopia, god soloppførsel, få barnet ut. I Norge, god soloppførsel, hold barnet ut av sola. Og du ser jo det at de barnevognene, de ligger jo beskyttet der, de er dekket til, de gjør alt man kan for å holde barnet unna sola.
Det ser ut i en rekke studier at de som får mest sol, da har de brukt lysmåler på barn. Et eksempel jeg husker, jeg husker jo ikke alle eksemplene fra boka, så har de hatt lysmålere, og da ser jeg at de som har fått mest sol, som spebarn, de har mindre grad av eksem for eksempel, som da
Det er utrolig mange barn som har det. For eksempel. Hvordan er det beste for da hvis jeg hadde hatt en baby altså et barn under ett år hva er det beste? For her er det jo en mormor som ønsker å overtale dotteren at sol er viktig for sitt barn. Hva er et godt tips der for å kunne være ute i solen og sørge for at babyen ikke
blir utbrent hvis vi tar utgangspunktet i en sånn litt sarte skandinavisk hud
Ja, for det første så vet man jo ikke helt hvilken mengde er det som er riktig, og det er jo mye fordi at man har jo blitt vant til at det ikke skal være noen mengde nå i mange, mange år. Sånn at det er ikke så lett å si, men jeg vet om, uten å nevne navn, de folk som har små barn, som sier at det går helt fint, de klarer helt fint på en kontrollert mengde å bli eksponert for direkte sol, uten å bli
solbrent. Og mest sannsynlig, og da er det bare mest sannsynlig, det er ikke noe sånn det er med to stek under svaret, så vil det ha positive effekter for barnet da. Men absolutt, selvfølgelig skal ikke et spøbarn bli solbrent, selvfølgelig. Men det er alt så konsidert for å være utendørs.
Men må den være direkte i sol? Altså, jeg tenker hvis det er en svær parasol, altså det er jo lys ute. Ja, og det hjelper nok i en viss grad, men jeg ser jo her, jeg har jo med meg UV-måleren her, hvor det er UV-indeks på 13, og går jeg inn i skyggen så er UV-indeksen kanskje på 1.
Hadde det vært i Norge, så har du ikke noe særlig UV i skyggen. Da må du sitte oppsidd i felden i sola for å få noe som helst effekt. Skal du ha litt UV-effekt, så må det nok være ute i sola. Men man kan jo følge med på UV-indeksen og se når den kanskje er på 2, for eksempel. I det der kanskje har la en time til solnedgang her, så er det UV-indeks på 2.
Det er like varmt. Jeg kjenner ikke noe forskjell. Jeg er halvannen time før solnedgang, når solen er betydelig høyere. Det er jo en del kjennesterker ut, men opplevelsen hadde vært ganske lik. Da er det som sagt en uvindeks på to, kanskje halvannen time før solnedgang.
Slik kan man følge med og gi en mindre dose og se hva som går helt fint uten å bli solbrent. I kommentarfelt og folk som sender meg så går det helt fint. Mange har erfaring med at det går helt fint. Det er ikke sånn at den eneste måten å unngå at et barn blir solbrent på er enten å beskytte det totalt eller å smøre det med solkrem. Barn i den alderen skal jo ikke ha solkrem.
solkrem det går jo inn i huden det går jo gjennom huden og gjenfinnes i urin og morsmelk og blod de stoffene som ligger i solkremen
Her er det mer spørsmål om vitamin D. Det er to ulike gravide som lurer litt på hvor tid du anbefalte i første episoden å ta tilskudd på 80 mikrogram, spesielt til gravide. Hvor ofte bør en vente? Unnskyld, hvor ofte bør en måle vitamin D? Kan
Kan han få overdose? Det var en som hadde fått svar at hun hadde 155, som var over referensverdig. Hvor kommer dette referensområdet på vitamin D fra? Er det ulikt i land, landsdeler? For her er det flere som lurer på, er det farlig å være for høyt? Hvor ofte bør jeg måle? Når det gjelder sol, så vil det regulere seg selv.
Sånn at du får jo like mye D-vitamin på en solerikt dag som en hel full tranflaske, altså 250 ml tranflaske. Og hvis du allerede har nok D-vitamin, så vil du ikke bli overdosert. Det sier jo litt om reguleringsevnen, at da vil det bare på en måte spre seg, så det vil bare ikke bli laget noe mer D-vitamin da.
Sånn at hvis de forsker på badevakter, for eksempel i Australia, eller de forsker på de stammene som fortsatt lever utendørs, så vil de ha et D-vitamin som ligger på 120-130 i D-vitamin. Så en kan regne med at rundt der er det veldig naturlig. De som lever i naturen, mest mulig naturlig, de vil ha et nivå som ligger rundt der. Og så vil det være litt pluss og minus-nivåer.
Så jeg vil nok tenke at det ikke er noe spesielt poeng å ha mer enn 150 i hvert fall, men den samme mekanismen for å regulere vil du ikke få hvis du tar tilskudd. Så på tilskudd, da vil du kunne overdosere deg i betydelig grad hvis du da tar voldsomme mengder, men på 80 mikrogram så skal det mye til for at du får noe.
kraftig økning og det er jo ikke noe vits i å ta hvis du får nok sol for eksempel så det er helt riktig sånn som hun sier der at når den er på 155 da er det jo ikke noe særlig mening i å ta noe tilskudd i tillegg til sola da. Nei, og det som jeg har merkt hos mine pasienter er jo ganske mange som har vært sånn ja, men jeg må ikke ta for høye doser for det er farlig, men når jeg så inn i forskningen på det, så er det jo snakk om å ta skyhøye doser før det
over tid før du kan egentlig få noen slags forgiftningsrespons. Og så er jeg jo mer bekymret nesten for at det er jo ingen som går og tar en boks til dagen med tilskudd. Men veldig mange har jo fått beskjed fra legen at prøvene dine er helt fine. Og jeg ser at til og med noen er faktisk under referanseverdi. Men ofte så blir det veldig sånn akseptert
at det er bra verdier hvis den ligger på 52, der referanseområdet er 50-150. Nå ser jeg først de siste årene har den økt opp til 75, til og med på blodprøvene. Men hva er det optimale nivået da? Jeg har bare tenkt at det er hensiktsmessig, spesielt hvis man har dårlig helse, å ligge opp over 100. Det er optimalt. Jeg tenker nok at det bør være over 100.
Det store spranget når det gjelder helsefordeler, det går fra å ha mangel, og opp til å ha tilstrekkelig. Det er det som er det viktigste å få folk opp fra. Jeg ser jo at det er voldsomt mange som har mangel. Jeg har hørt om flere tilfeller hvor det knapt nok er målbart. Jeg hadde jo truffet en som jeg kjenner her om dagen, som hadde under 10. Oi, det har jeg aldri sett engang. Nei, det hadde ikke jeg heller sett, men det hadde hun da altså.
Og da har du stor mangel, og ikke minst så er D-vitamin i enda større grad et mål på alle de andre effektene av sola. Så da er problemet ikke bare at du har det lave D-vitamin-nivået, problemet er at du da også har mindre av alle de andre forventede effektene av sola. Og det er kanskje enda viktigere, fordi at
Det som man da tenkte, hvis jeg skal gå litt tilbake på helhetsbildet, så tenkte man jo, når man så at D-vitaminmangel som ble funnet i blodprøver gikk igjen hos de dårligste pasientene, de som hadde størst tendens til å få sykdom, så så de at jo lavere D-vitamin, jo sykere folk. Så da tenkte de, ja, så bra, da tar vi og gir dem D-vitamin-tilskudd. Noen som følte at D-vitamin som tilskudd er jo verdens største og mest vanligste tilskudd da.
Og så så de at vi får jo ikke den samme effekten når vi gir dem D-vitamin. Vi får knapt nok effekt i det hele tatt. Og i hvert fall på langt nær den effekten som de så av det å ha høy D-vitamin. Som da i utgangspunktet kom fordi at de hadde fått mer sol. Og dermed kan man se på D-vitamin enda mye mer som et mål på
soleksponering enn bare på D-vitaminene i seg selv selv om det selvfølgelig er viktig det at vi har et apparat i huden som via sol skaper fra kolesterol til D-vitamin
og som da har en rekke ulike effekter i kroppen, det tyder jo på at dette er viktig da. Og at vi er blitt blekere jo lenger fra ekvator vi har dratt for å klare å holde dette systemet i gang med å ikke ha så mye melanin som da vil hindre D-vitaminproduksjon. En som er veldig mørk da, ikke sant, på Fitzpatrick-skala 6 for eksempel, vil jo kanskje trenge 5-10 ganger lenger tid i solen for å få den samme D-vitaminen da.
Jo eldre du blir, jo dårligere er huden til å lage D-vitamin. Det er vel snakk om den nøyaktige prosentandelen, men det er betydelig mindre D-vitaminproduksjon jo eldre du blir. Som kanskje kan trenge til at du enten må være lenger i solen, og kanskje få denne rynke til huden som man ikke vil ha, men som da kan være nødvendig for å få helsefordelene. Du vil ha en dårligere...
Alle cellene dine vil etter hvert som du blir eldre ha en dårligere funksjon for å reparere skade. Og dermed kan man tenke seg at du trenger mer tid ute, samtidig som kroppen er dårligere på å reparere skade, så vil det kanskje akselerere hudaldringen din i en eldre alder. Og så må man da nesten på personlig nivå bestemme seg for hva er viktigst her. Og det får meg til å tenke, for vitamin D er en måling på noe så viktig da.
Hvorfor er ikke det en del av det vanlige standard blodprøve setter? Det er det jo. Så det er jo en vanlig prøve å ta. Veldig mange ber fastlegen om å sjekke vitamin D, og ofte er det vanskelig. Til og med erfarte jeg selv at jeg fikk beskjed om at det helt vanlig var å lære på vinteren, så det var ikke noe vits å måle det ut.
Ja. Ja, ja. Så det er litt sånn stemning på at det er ikke noe vits i, for folk har mangel uansett. Ja. Så det er det. Og så er det også litt sånn at det har du tilskudd på 80 mikrogram, ja, så har du stort sett bra nok nivå på D-vitamin, da, som da igjen ikke reflekterer totalbildet, men reflekterer at du har fått akkurat det tilskuddet, da.
Og kroppen lager altså, via sol lager de noe sånt som 40 ulike D-vitaminvarianter. Så det er ikke bare en D-vitamin, det er, man burde kanskje sagt, D-vitaminer. Og man begynner mer og mer å se at de andre D-vitaminvariantene også har biologiske effekter. Og noen av dem får du ved å ta tilskuddet, men absolutt ikke alle.
Så det kan også være noe av grunnen til at D-vitamin via sol ser ut til å være mer effektivt enn D-vitamin tatt i tablettform. Ok, jeg har flere spørsmål. Går ty og går godt, så vi skal prøve å ikke snakke oss... Vi må ikke snakke oss helt inn i fotballkampen. Nei, absolutt ikke. Varmestress.
Dette har vi egentlig snakket om tidligere i episode om pulsmåling, men det kommer også inn her på grunn av solen er involvert. HV blir lav i syden og får høyt stress i varmen. Hvorfor? Varme er jo en betydelig stressfaktor for kroppen. Kroppen må jobbe hardt for å kvitte seg med varme.
For overoppheting, det er farlig. Du kan jo få heteslag og dø hvis du får en kroppstemperatur opp mot 41 grader. For barn er jo ikke det så uvanlig. De får jo fort en virus. Men særlig for oss voksne i hvert fall, så
så vil jo det være farlig. Og vi ser jo det, ikke sant? Nå på den tiden så kommer det rapporter fra Europa om at barn som da har vært inne i biler som blir litt overoppetet, når folk kommer tilbake på parkersplassen, så er barna døde, ikke sant? Altså vi har mye mindre å gå på oppover i kroppstemperatur enn nedover. Vi tåler mye bedre nedkjøling
Vi kan overleve 10 grader. Folk kan overleve nedkjøring mot 27 grader, for eksempel. Det har jo vært målt helt ned mot, hvis ikke det var den tilfellet var på hun som var fanget i isen, eller i en foss, men det kan være enda lavere enn det. Men 10 grader oppover, til 47 grader, det finnes jo ikke. Hun dør for lenge, lenger siden.
Så der jobber kroppen veldig hardt for å regulere temperaturen nedover, og det den kan gjøre, det er å øke hjertefrekvensen og utvide de blodene som ligger nærmest huden for å prøve å kvitte seg med varme. Og det koster mye krefter, ikke sant?
Alt dette er jo aktive prosesser som koster energi, men hvor kroppen tenker at den energien må vi bruke for at vi må overleve. I varme vil kroppen jobbe hardere, og det vil slå ut på pulsmålingene som stress. Særlig hvis det er varmt på natta, at du ikke har aircondition for eksempel. Hvis du da sover i et 25-27 grader soverom,
Ja, da jobber kroppen også på natta, og du vil ikke klare å få det samme rolige stressverdiene målt gjennom pulsen på natta. Med mindre da, aircondition da, som får temperaturen. Det har vi på båten her, så har vi aircondition i rommene, men den klarer ikke å komme lenger ned til 25, kanskje 24-25 grader. Det er likevel mye varme enn det vi har hjemme, hvor soverommet kanskje kan være på 20 grader, eller under på sommeren.
Så dermed vil du få en litt sånn kompleks tilstand hvor kroppen har imot og bruker forbedret mange av de fysiologiske prosessene, men stressverdien på grunn av varmen, den kan overskygge det. Men selvfølgelig totalt sett så vil det jo lønne seg over tid å få den sola, men det er jo klart at er det 40 grader i Frankrike, så kan det hende at du heller drar til loppoten på en måte.
Ja, men jeg er ikke helt enig i det, for dette her har jeg utforsket, for vi er jo så heldige at vi er som regel i Spania på sommeren, sikkert foreldrene mine har hus der, og jeg også var sånn, men jeg elsker å ha ferie, jeg elsker å være i sol, og hva skal jeg gjøre?
Men det da å skjøle seg ned, ta en skjøligere dusj, drikke kaldt vann, ta et skjølig fotbad til og med, ta pauser når solen er på det sterkeste, og hvis den har aircondition, søke inn og få bare skjølt ned kroppen. Så så jeg at de pausene der med avbrekkene var nok til at jeg fint kunne være ute i solen resten av dagen. Å være ute i sånn...
Det er jo opp mot 40 grader på sommeren der vi er. Det er ikke helt fint uten å belaste hverken hår, vei eller stresse. Så disse her pausene med nedskjøling har en kjempeverdi. Så en måsj nødvendigvis brate lovfoten for å unngå dette varmestresset da.
Ja, ja, så bra, ja. Og det er jo det som er så fantastisk med det å bruke hjerterytmen som mål på dette her, at man klarer å regulere med det at du kan se på hjerterytmen, at når du tar dette isbite, ned i fotbad og kjører deg ned med en dusj og ligger litt lenger ute i vann, så klarer du å holde kontroll på det. Ja.
Nei, det er jeg helt enig. Så hvis du får til de tingene, så kan du komme ut på pluss, ja. Men det er klart at å reke rundt, men hvis du har lyst til å se Paris på en måte, så kan du streve litt med å gå gatalangs og få den samme
opplevelsen da, av å være på reise, altså gå rundt i Barcelona du var jo helt pumpa, ikke sant? etter en time med å bare sette deg og spise is og det å ha innsikten i det at hvorfor er jeg så sliten, jeg har jo bare koset meg på ferie, jo fordi at du har vært så varm på grunn av steigende sol uten å ta deg pauser det medfører en form for belastning som og gir forklaring på hvorfor kanskje du utslipp på kvelden da
Ja, absolutt Her har vi jo begrenset mulighet for å kjøle oss ned Her er det jo som sagt 25 grader i kabinen I vannet er det 30 grader Ja Men likevel så har jeg bra nok HRV-verdier her Hadde vi ikke hatt aircondition her så hadde det vært mye vanskeligere Og her har vi jo
Her er det en min bris hele tiden, ikke sant? Sånn at vi vil jo hele tiden få den kjølende effekten av vinden. Vi har jo vært, hvis vi skulle på land her for eksempel, å handle uten vind, da hadde det blitt utrolig slitsomt. Så det er klart at det at vi hele tiden ligger i en bris, det hjelper jo veldig på
og den totale stressbalansen her. Ja, og så har vi jo ulik sensitivitet i nervesystemene våre, så det kan være summen av flere ting som gjør at man tåler varme mye dårligere enn noen andre. Så er det solkrem også.
Kunne dere dele litt om mineralsolkrem, hvordan fungerer det, og hvor kan den kjøpes, hva anbefaler dere? Og du har jo allerede nevnt en her tidligere. Ja, elm som jeg gjerne vil fronte. Og det kan godt hende at innen dette her er på lufta, at det har den rabattkoden også, som kan gi 15% rabatt på elm.no.
Elmer Gennix, jeg har jo hatt både Linn og Sina som gjester i podcasten tidligere. For de som vil gå tilbake og lytte til de. De har jo akkurat lansert en solkrem. Jeg har fått den i posten selv og skal teste den. Den skal være med meg på ferie. Ja, og jeg har jo testet den her. Og jeg har jo brukt mineralsolkremen tidligere. Og det har vært litt skuffende, for du ser jo helt hvit ut i ansiktet.
Men det som var mest gledelig med den elm-solkremen var at det ikke ser sånn ut. Det gjør det litt lettere for meg, selv om jeg ikke har så opptatt av utseendet, men det å gå rundt med halve ansiktet hvitt, det er ikke noe sånn veldig flinkt å smøre med solkrem på en måte. Jeg blir ofte korrigert av tonen på noen måter, som smører deg ut her og sånt.
En typisk mann på det der. Sånn at det faktisk ikke blir dette hvite belegget, da. Det er jeg veldig fornøyd med. Og ser ut til å fungere helt fint. Og inneholder jo da ikke...
De kjemiske stoffene som er da ikke lenger på FDA Food and Drug Administration liste over trygge og effektive medisiner eller preparater eller hva man skal si. Det er jo ikke medisiner, men de er jo på kosmetikk siden da. Men det er mineralsolkremerne, de er på denne listen over trygge og effektive det er jo ikke legemidler, jeg husker ikke hva det heter, uansett.
Så de er på den listen over det som er trygt. Også dette her er jo på et korallrev, og Linn og Sine har jo også laget disse mineralsolkremmene uten at de skal gå ut over liv i havet. For det ser vi også at de stoffene som er i de kjemiske solkremmene, når de blir målt i steder ved korallrev, så går det ut over liv i havet rett og slett.
Det er også et lite signal på hva gjør det med oss også? Vi er også liv på samme måte. De grunnleggende prosessene i alt liv er likt. Energiprosessene med ATP-produksjon, vi kommer fra det samme systemet på en måte, så noe som har en innvitning på insekter og så videre. Når for eksempel Glenn Jeffrey, som er en av de fremste på dette området her,
forsker på insekter i forhold til rotter, i forhold til mennesker, så ser jeg at det er de samme effektene av lys. Du kan måle det på fluer, du kan måle det på rotter, du kan måle det på mennesker. Grundeffekten i oss er på en måte likt. Og sannsynligvis er det noe av dette også med kjemiske substanser, sånn som det er i solkrem. Så absolutt, solkrem vil jeg anbefale, mineral solkrem, og da gjerne Elm Organics, og så
Skal jeg se om jeg får den rabattkoden opp å stå, så får man 15 prosent, for det koster litt mer. Det gjør det. Jeg bruker Vossabia til ungene mine, har gjort det en del år, og det jeg synes er ekstra stress det er jo at den blir lag på Voss,
Og pappa er jo fra Voss, men her er det jo også at det er norske grunner, det at man kjøper solkrem som er trygt. Og grunnen for at jeg ikke bruker Voss og Bio selv er fordi at den er så dyr, at jeg har prioritert ungerne så dyp for den. Og så har jeg valgt en annen mineralsolkrem, og nå skal jeg jo teste ut Elmeg også, så det blir veldig stas.
Men det finnes ulike, men som du sier, det er som regel litt dyrere. Og så gå innom Instagram-kontoen til Torkel og se om det har kommet en rabattkode der, hvis du ønsker å teste den.
Lysterapi, har du noen erfaring med Philips Hue? Eller, ja, hvordan uttales det da? Hue? Hue, selvfølgelig. Jeg har mange slike smartlamper som man kan justere lysfargen på, og det er for eksempel varmt kveldslys som jeg pleier å bruke på kvelden. Dette er jo leddlys, men mener dere at leddlys, uansett farge på lyset, er ugunstig? Eller bør man differensiere litt i forhold til fargetemperatur på lyset? Vet ikke om det er gjort noen forskning på dette.
Ja, så her kan vi først starte med dette at LED-lys har vært laget for å spare energi. Så de har den minste mengden energi som trengs for å gjøre omgivelsene våre opplyste i et visst antall luks. Sånn at vi kan se arbeidsplassen vår, og inne på stua så ser vi hverandre og så videre. Og det har gått på bekostning av...
Det som før het glødelamper, eller incandescent lights på engelsk, slike voldfram tråder som gjennom elektrisitet glødet og skilt ut lys. Det lyset fra de gamle lyspærene inneholdt masse varme, sånn at 95% av energien gikk til varme.
Der burde man egentlig bare ønske at det skulle lyse opp omgivelsene. Så tenkte man at så bra, nå har vi funnet opp LED-lamper som kan gi nordlunde det samme lyset og til en tildel av energibruken. Det man ikke var klar over da, var den biologiske effekten av det innfører lyset varmen.
Som da ser ut til, igjen ifølge Glenn Jeffrey, jeg kan virkelig anbefale den podcasten som har kommet halvveis i nå, som er på The Signal av Jonathan Jarecki med Glenn Jeffrey, hvor han går veldig fint igjennom effekten av dette her. Veldig viktig å høre på Glenn Jeffrey, han er så flink på dette her. Og det han kan se er at
Når du bruker disse gamle glødelampene som har et spekter som ligger veldig nært sollyset, heldigvis, så har det masse effekter på helsa. Det ser ut som det er en slags switch, hvor når du får de glødelampene, så holder energien seg, altså den fysiologiske energien i kroppen som gjør at du fungerer bedre, holder seg i et par måneder etterpå faktisk.
Så det er ikke en doserespons, men det er som å skru på noe, uten at man helt vet hva det er. Men effekten kan man måle, og den mest effektive måten å måle det på, det er i kontrastsyn i øyet.
Så det er det de bruker for å klare å se at den kontrastsynet i øyet når det gjelder å skille farger og så videre, som krever masse energi, nettingen er det organet i kroppen som krever mest energi fra mitokondrene per celle. Så derfor brukes de som et slags mål på generelt hvordan cellene fungerer. Da ser jeg at den effekten på kontrastsynet holder seg månedsvis utover.
Og så til dette med Philip Yu og disse andre fabrikantene, så er de opptatt av at fargetemperaturen gjennom dagen skal speile den som har vært i sola. Men mange av dem har nok ikke nok av denne infrarøde delen av lyset til at det skal ha like god effekt som de glødde lampene da.
Men dette jobber veldig mange med, sånn at det er en stor utvikling på dette området med at innerlyset skal være såkalt biosentrisk. At vi skal ta tilbake igjen den delen av det som har effekt på oss. Og det er nok ikke nødvendig med hele den 95%-delen av varme det innfører spektret, men deler av det må nok til, og jeg er usikker på om akkurat de delene finnes i Philips Hue da.
Så jeg kan ikke svare helt precis på det spørsmålet, men det at jeg i hvert fall begynner å jobbe med noe som er et lysspekter som prøver å etterligne sola på noe vis, det er i hvert fall bedre enn bare LED-lyset. LED-lyset har en overvekt av blått lys, og det er fordi at det blå lyset gir en veldig god kostnad mot energi i forhold til lysmengde.
så er det uheldigvis også den frekvensen som øyevart og med den oppsiden reseptorene på nettinn vår, som da justerer lysmengde og hva kroppen skal gjøre med den lysmengden som den oppfatter, så vil det på kvelden da, hvis man har mye leddlys med mye blått lys, så vil vi tolke det i en eller annen grad som at det er dag der ute.
Det kan være lett lyset da som bruker varmt kveldslys. Så vil nok det være noe bedre, men grunnfrekvensen der er nok likevel det blå lyset da.
De har nok et blått lys, og så har de en fosforlag rundt, som gjør at øyes synceller vil oppfatte deg som mer rødelig. Men det kan godt være at denne blå delen fortsatt vil trigge mellom synereseptorene i øyet. Men det er helt sikkert bedre enn
det helt vanlige leddlyset. Og så jobbes det med å finne lyspærer som er enda mer optimale. Ja, og tippe at det kommer ganske kjapt.
Akkurat dette med lys får jo enormt mye oppmerksomhet, ikke bare via deg i Norge nå, men internasjonalt. Dette er det hotteste feltet i medisinen. Så her skjer det mye veldig raskt.
Så er det spørsmål, det kommer fra flere. Hvor lenge må vi være ute da? Jeg måtte flire litt på mange av disse meldingene, for min tolkning er at her er det noen som vil gjøre noe riktig, sant?
Du sier vi skal være ute, og så er det litt at en trenger... Ja, men hvor lenge da? En trenger bare ha en oversikt eller et skjema. Noen må fortelle meg hvor mye vi bør være ute på sommer kontra vinter. Det er vel ikke noe fasit, er det det da? Det er ikke noe fasit. Man kan si...
to ting kanskje, at det å få veldig lite det er absolutt ikke bra og så er det enda ikke funnet noen øvre grenser hvor man sier at hvis du får enda mer sol enn det ja da er helseffektene på tur ned det har man ikke sett så påløpig så ser det ut at jo mer jo bedre det er i hvert fall ikke målt noen som sier at hvis jeg er ute fem timer om dagen ja da da reduseres helse totalt sett
Så det er egentlig det å befinne seg utendørs så mye som det er praktisk mulig, bare det å vite at hver time, hvert minutt nærmest, teller. Så får du til å ta morgenkaffen ute, får du til å sette deg nærmere vinduet,
og du flytter pulten din slik at du er enda nærmere vinduet på en måte, for lys det taper seg veldig fort innover, og vi ser at de pasientene som har seng nærmest vinduet, skrives ut fortere og er friskere enn de som har senga lenger inn i rommet, og lys taper seg ikke bare jevnt med avstanden fra vinduet, det taper seg fire ganger, så hvis du dobler
fra vinduet så har du 25% av lyset det er ikke bare 50% av lyset du har 25% av det sånn at mange kan endre seg med å være oppmerksom på hvor er kontorpulten din for eksempel kan jeg flytte meg enda nærmere vinduet kan jeg dra på gardinene enda mer du kan også ned til sånne nivåer
Kan jeg ta lunsjpausen ute? Kan jeg gå en liten tur? Kan jeg gå av på to stasjoner før og få litt mer sol eller lys på vei til jobben? Og det samme når du skal tilbake igjen. Hva kan du få til av sånne mikro ting? Vi har snakket om mikropauser tidligere, vi har snakket om mikrotrening, kan du ta 20 push-ups her på båten, kan du ta 50 push-ups om dagen for eksempel.
Og sannsynligvis er det også litt sånn med sol. Hva er det du klarer å få tak i? Så befinn deg utendørs så mye du kan. Kan du få til en helg, kan du få til en tur på fjellet, eller en lengre tid ute. Så befinn deg utendørs. Det...
så mye som er praktisk mulig for deg da så det er lett å vise at det er en konsekvens da om du og barna er inndørs en dag så har det en konsekvens for helsa di og hva kan du gjøre med det og det aller meste det er fra null til noe da men hva som er optimalt
Det må man jo nesten kunne tenke seg at det er det nærmeste det vi biologisk sett er skapt for, og det er jo å være utendørs. Det er jo å være Lars Monsen, liksom. Å være over Kanada. Kanskje ikke det er smart med noen 60 kilo sekk og bjørner på alle kanter, men i en eller annen grad så er det nok jo mer jo bedre. Uten å bli solbrent, da. Man skal være nødt til å gjenta det.
Ja, nå er det tid å gå fort igjen i godt selskap, Torkel, og det er enda noen spørsmål igjen som jeg håper kommer innom, så dette kan du nok på et vis svare kjapt på. Nå kommer boken om sol, gravide og barn. Ja, det får jeg tenke jeg får begynne med å tenke etter at jeg endelig har fått slappe av litt etter at det ble noen ord som er vindkastet, jeg vet ikke om det kommer noe.
Sånn er det å spille utendørs og ligge på seilbål. Ja, plutselig. Ja, gravid og... Ja, plutselig må jeg gjøre noe, ikke sant? Så jeg bare sikker litt rundt meg her. Ikke flere plakser av gården. Men vi ligger bra fortøyd, vi altså, på en bøye. Så da... Gravid og barn, ja. Det er i hvert fall noe jeg har lyst til å begynne med, men jeg har også lyst til å...
ikke gjør det for tidlig jeg skriver nok om solkuren til at du skjønner hva du skal gjøre men det er det å gjøre den tilgjengelig det er blåst opp jeg ser skyene bak deg alle mann på dekk eller?
Nei, jeg tror ikke det. Vi ligger bra til. Her har vi ligget fint. Men jeg tror største poeng her er jo at du svarer mye på det allerede i solkuren. Jeg svarer mye på det i solkuren. Men solkuren som bok er beregnet på de som er litt ekstra helsetiserte, men det er jo deres publikum.
litt ublikkende, sånn at du vil nok få svar på det du trenger å vite i den boka, men så av litt sånn type samfunnsansvar, så tenker jeg at dette er noe som alle bør få en innsikt i, slik at noe kan skrives på en såpass enkel måte at absolutt alle
skjønner viktigheten av det og litt sånn praktisk, hva skal man faktisk gjøre da? Så det tenker jeg er en bok som skal komme, men jeg har også lyst til å vente til det kommer enda litt mer resultater for det ser så mye på området at det gjerne kan ta mellom ett og to år til Ja, og det var også et spørsmål Hva finnes det forskning på barn og soleksponering?
Ja, der er det jo mye som tyder på at de som får mest sol, og da er det ofte barn som er på ulike breddegrader, vi ser at jo nærmere ekvator barnet er, jo mindre sykdommer er det av en lang rekke ulike varianter, inkludert ekseme, allergier, MS, kronsykdom, ulcerøs, folit,
barn eller dek en rekke ulike tilstander blir bedre jo mer sol de får ofte ikke målt direkte på dem hvor mye sol de har fått men via D-vitaminnivåer D-vitaminnivåer hos mor breddegrader som sagt så ser de at det er bedre helsemessige resultater på veldig mange sykdommer ja, så bra
Det som jeg gav utfordringen som mamma selv, er at veldig mye forskning er gjort på voksne, og så vet vi jo ikke helt. Vi vet ikke. Katossering. Jeg kaller det vår tids største kollektive legetablet, at vi har vært lite orientert mot de positive effektene av sola. Vi har ikke tenkt på det.
Sånn at det har vært mye mindre forskning, og spesielt på barn og sol. Man har tenkt at sol er i bunnen farlig, sånn at det har vært etisk ikke riktig å tenke at ok, la oss få noen barn for mer sol og noen barn for mindre sol. Og man tenkte at det er såpass skadelig for den gruppa som får mer sol at det er uetisk å gjøre det.
Og dermed er ikke disse studiene finnes ikke der, så man må gå via omvei. Men så kunne vi jo tatt en studie for barn i Spania med mer sol kontra Norge, som har mye mindre sol gjennom året. Så det
trenger ikke å si selv om det er gjort urettelig eventuelt på norske barn eventuelt, ja, man kunne gjort det men man har ikke tenkt på det og ikke minst er det veldig vanskelig å få forskningsmidler som viser positive effekter av sola det hører jeg stadig i de som driver med å forske på det at det er så utrolig vanskelig å få forskningsmidler på det forskningsmidlene er gjerne mye lettere å få hvis det er en medisin som kan kapitaliseres på i andre enden da
Så det er nok noe av årsaken til at det burde vært mye mer forskning på det. Og ikke minst fordi vi har ikke tenkt så mye på at dette er et område som må finnes ut. Men det er det nå. Så nå skjer det mye på området, og det er derfor jeg har litt lyst til å vente litt med den boka, for å kunne samle opp mer enn det jeg allerede har presentert i Solkulen. For det er jo et ganske bredt tema i Solkulen.
Hvor godt dekker solkrem, og får man ikke fordel av sol om man bruker det? Man vil jo få fordel av sol selv om man bruker solkrem, for det er jo mye med døgnrytme, det er mye med regulering av hva som skjer når du får nok sol på øyet, som da vil regulere prosesser i kroppen.
Så de prosessene vil man jo få uansett om man bruker solkrem. Det man vil få mindre av i en eller annen grad, avhengig av hvor flink eller dårlig man er til å smøre på, vil jo begrense i en eller annen grad D-vitaminproduksjonen. Det ser ut til å begrense nitrogenoksidutslippet fra underhuden, som da påvirker blodtrykket og så videre.
Man har jo sett at også barn har bedre blodtrykk når de får mer sol gjennom UVA. Så hvis solkremen inneholder mye som beskytter mot UVA, så vil det også påvirke blodtryksreguleringen. Så noen av disse effektene vil man nok få mindre, og særlig det som går på D-vitamin og nitrogenoksid, vil jeg tenke.
Men jeg tror ikke at det er det største problemet. Og som sagt, det med solkrem, jeg tror ikke at det er så veldig stort problem
I forhold til alle de positive effektene av sola, så tenker jeg at det største problemet er det generelle inntrykket av at vi som mennesker bør være inndørs så mye som mulig, og skal vi ut så er vi såpass sårbare at vi må ha solkrem, for ellers vil vi kunne få hudkreft og bli sykere.
Det er det at forskningen ikke viser det, det er det som er det viktigste budskapet mitt i forhold til solkrem. Sånn at hvis det hjelper deg med å kunne være utendørs slik at når du endelig er på sydenferien, så kan dere nyte den på en måte, og så er det solkrem som er hindret for det, ja, tenker jeg da må det gå helt fint å bruke solkrem.
Ja, men det kan være enda smartere å bruke UV-indeksen nøye, fordi det er et stor forskjell på om sola står rett over deg, og på ettermiddagen og kvelden. Når sola er i horisonten her borte, så må den gjennom fem ganger så mye atmosfære som når den er rett over oss. Her er den jo rett over oss midt på dagen.
Og de lagene med atmosfære er mye mer effektive beskyttelse for UV enn solkrem, for å si det sånn. Og det koster selvfølgelig ingen atmosfære, det er jo gratis, det koster ikke noe. Sånn at hvis du er mer ute på den tiden hvor UV-indeksen er 3 og 4 enn når den er mellom 8 og 10 for eksempel, så har du gjort veldig mye på en bevissthet rundt det. Og en bevissthet rundt hvilken tolerans du har bygget opp,
i forhold til hvilken belastning som er der på det tidspunktet. Og hva er betegnelsen for solbrent? For mange er jo så redde for å bli litt rød på huden. Ja, så det er jo minimum eritemdose, som det heter. Minimum rødhetsdose, det går på at du er rød 24 timer etterpå. Så er du mer enn litt lyserød 24 timer etterpå, så er det solbrenthet.
Så det er nok mange som beskriver solbrenthet at du ble litt rød på slutten av dagen, og så er det kanskje borte til morgen etter. Men det er ikke da medisinsk sett, kan du si, kategorisert som en solbrenthet. Det er først når du blir skikkelig rød og får blemmer og så videre. Så ta og sjekk 24 timer etterpå om det da
Er det noe rødhet, da har det blitt solbredt. Sånn som det klassifiseres fra helse- og forskning. Så er det et spørsmål om rødlys. Bør man droppe for eksempel flekspim og lysmasker de dager man eksponeres for mye sol? Kan det bli for mye for huden? Det kommer litt an på. Du skal jo få nok innført lys av...
sola i seg selv, sånn totalt sett, men si at du har nakkesmerter, eller vondt i et kne, eller at du har problemer i forhold til menstruasjon, og disse tingene som jeg hører at mange har god effekt på deg, kan det jo være at du likevel kan ha behov for en sånn
Flexbeam er jo veldig fokusert også. Den har også de generelle effektene, men de kan du jo få fra sola. Men denne helt fokuserte innpærøret og rødstrålingen i huden, den kan det hende at du trenger. Flexbeam er mer intens når det gjelder å trenge gjennom
vev enn det sola er faktisk. Sånn at det kan være tilfeller hvor du likevel trenger Flexbeam på sommeren, men det er klart at du vil nok være mer i behov for den på vinteren da. Her synes jeg det passer godt å komme med en rabattkode. For har du ikke testet rødlysterapi enda? Da kan jeg varmt anbefale Flexbeam fra det norske selskapet Recharge Health. Flexbeam bruker rødt og næren for rødt lys for å støtte kroppens naturlige restitusjon og energiproduksjon.
Jeg har fulgt forskningen på rødlistterapi i mange år, og ble begeistret da jeg oppdaget Flexbeam. Endelig fantes det et bærbart og brukervennlig produkt som gjorde teknologien tilgjengelig for hjemmebruk. Flexbeam har blitt en fast del av min egen helseroutine, og jeg anbefaler den fordi jeg selv har gode erfaringer, og tror den kan være et nyttig verktøy for mange. Ønsker du å prøve Flexbeam, får du rabatt med koden helsetipspodden. Nå skal du få komme tilbake til episoden.
Jeg kommer til å ha han med meg på ferie. Jeg tok han ikke med til Spania i fjor sommer, og det angrer jeg litt på. For jeg har litt skader i knærne, og da merker jeg at når jeg...
Jeg gikk på harde fliser inne i leiligheten og inne i huset. Jeg bunnte det kne og murret litt. Da tenkte jeg at jeg skulle ha flekspimen der, så han ble med meg på ferie. Det er veldig bra, for da får du testet ut dette. Sånn driver vi litt eksperimentet på oss selv. Jeg tenker at jeg skal bruke flekspimen, for jeg har vondt i leggene.
Når jeg løper, så merket jeg at når jeg brukte flexbeamen, så ble det bedre. Men nå skal jeg prøve å bruke flexbeamen på ene leggen. Men du vet at den jobber systemisk. De står jo på en scenebetennelse. Da det var scenebetennelse i begge armene, så ble den kun brukt på den ene armen, så hadde det effekt på den andre armen. Så det er ikke sikkert at du merker store forskjell.
Det kan være, for mitokondrene ser ut til å snakke med hverandre. Vi har undervurdert mitokondrenes individualitet, altså hvor mye mitokondren faktisk gjør utover å produsere energi i cellene. Så er de langt mer avanserte enn det. De er jo et par milliarder år gamle siden mitokondrene kom inn i cellene.
inn i cellene våre, og hadde ikke mitokondrene kommet inn i cellene og blitt brukt i det maskineriet på en måte, så hadde ikke flersel et liv kunne leve, for eksempel. Så det har nok en mye større bredde i effektene sine på kroppen vår enn det vi har tenkt. Så det er et emne som er superhot, og som selvfølgelig også har sammenheng med lys og sol.
Nå har vi kommet til siste spørsmål. Det handler om øyehelse.
Det kommer også flere spørsmål her. Jeg tror det er en del, litt som jeg sa, at jeg har begynt å bruke briller. Er ikke det så bra? Men jeg er nærsynt til å bruke mest kontaktlinser, siden jeg synes det er mest praktisk og behagelig. Man har jo hørt dette om at man ikke får sollyser på øyet slik man burde, siden linsene blokkerer UV. Men hva anbefaler oss som ser så dårlig at vi må bruke kontaktlinser eller briller? Vi vil jo så gjerne ha høy effekt som mulig som sollyser. Det er det flere som har kommet inn med.
Ja, der tror jeg det ikke er noe sånn avklart svar på det. Hvor mye det har å si, det er usikkert. Så det burde også vært mer forskning på det området i forhold til linser og briller. Mitt inntrykk er at det er ikke så mye forskjell, hverken den ene eller den andre veien. Det er i hvert fall ikke noe tegn til at de som bruker briller og linser ser ut til å ha noe mye bedre.
men jeg har samtidig ikke noe inntrykk av at verken har vært et spesielt tema som det har blitt veldig grunnig utforsket selv om det er såpass vanlig det som sola har innvirkning på det virker jo inn på nærsyntet
Sånn at nå har det jo for eksempel i Singapore og andre land, spesielt i Korea og i Østen, begynt å tvinge ut barna for å få mer sol, slik at graden av nærsynthet synker. For den graden av nærsynthet, mener jeg på noen steder var opp i 90 prosent, og du blir mer nærsynt når du får mindre sol.
Det spiller inn på den lokale dopaminproduksjonen i øyeepelet, som gjør at øyeepelet utvikler seg litt annerledes og øker sjansen for å bli nærslintet. Bare en millimeter forskjell i øyeepelet, eller hvor nettina treffer, du kan tenke deg at
Hvis du har brukt lysbilder, framviser eller prosjektor, så vil du at det skal være i fokus på lærheten. Vi pleier å se på film her på kveldene. Jeg har med meg prosjektor. I går så vi Whale Rider. Når jeg skal stille inn prosjektoren, så må den være akkurat lik på lærheten, så alt er i fokus. Sånn er det også på nettinnene. Det er et område som skal være i fokus bak på nettinnene. Og
og bare en millimeter forskjell i avstand det er tre fra minus tre til null på en måte sånn at helt minimale endringer i lengden på øyeeple betyr mye i forhold til om du trenger briller eller ikke og der ser vi at sola spiller en rolle sannsynligvis via dette med dopaminproduksjon i cellene på nettinn sånn at sørg i hvert fall for at barna
og der ser det ut som barndommen er den viktigste perioden at barn er nok ute for å unngå å bli nærsynt så det er kanskje det sikreste jeg kan si om briller og sol og effekter så ellers er det et interessant spørsmål og så vil det jo være mulig å gjøre et studie på det for det er jo enda mange nok som ikke bruker briller kontra de som bruker briller finnes det noe forskjell der?
Og så er det jo sånn som for meg i del, nå har jeg jo bare brukt briller et år, og trenger de for å ikke bli helt utslitt i øynene, men jeg tar meg pauser nå litt og tar av brillene når jeg er ute, og så...
Er det en måte å møte deg på? Ja, det vil jeg tenke at hvis du kan, at du ikke har så mye styrke til å bli nærmest ufungerende uten dem, så kan jeg tenke meg at av og til så bruker du de. Jeg bruker også briller av og til, men nesten når jeg kjører eller når jeg har foredrag for å kunne se publikum i salen hvis det er noen spørsmål langt unna, så kan det hende at jeg trenger
eller hvis jeg kjører. Men konklusjonen her er egentlig at dette vet vi ikke nok om enda. Dette vet vi ikke nok om enda. Men folk som jeg har funnet ut, det kan gå til at hvis jeg hadde
undersøkt mer om det, at det fantes tidligere studier, men det jeg så etter mest i for min som arbeidet med solkuren, var om det var noe forskjell i øyehelse generelt, mellom de som brukte briller eller ikke brukte briller, fordi at det...
skjerm i mot UV, ikke sant? Og det så ikke ut som det var noe forskning som tydde på det. Og som sagt, heller ikke noe forskning som tydde på at det med solbiler hadde noe positivt beskyttende effekt, sånn som vi ofte blir forespeilet. Det kan man i hvert fall ikke gjenfinne i forskningen.
Vi har ikke snakket om det nå, det har ikke vært noen spørsmål om det, men det ser ut som om det å bruke solbiler, og særlig på morgenen, at det er noe som reduserer hudens evne til å forsvare seg mot uveier. Det vil si at det ser ut som det er et system, det burde ikke være overraskende. Øynene våre er over 500 millioner år gamle som system.
Og de brukes til å samle inn informasjon, ikke bare om at det er grønne busker her borte, og at havet er blått og skyet er hvite, og at noen skyer er mørkere enn andre. Så brukes det også til å fange opp hvor mye, hvor sterk er sola, hvor mye UV bør jeg regne med at skjer den dagen igjen.
Sånn at det har nok vært utviklet systemer der som vi forstyrrer i en eller annen grad når vi bruker solbiler. Slik at det ikke er en tiltak som ikke har noen konsekvenser. Jeg har fått masse meldinger fra folk som da, etter at jeg var litt i mediene på dette i fjor, droppet å bruke solbiler og klarte seg mye bedre uten å bli solbrentet.
Og så går det an til å be om briller uten. Det er en standard med UV-beskyttelse på briller og linser, men det går an til å få uten. Jeg googlet meg frem til å være inne på noen av disse her brillerbutikkene. Sånn at det går også an.
Jeg leste jo akkurat apropos glass. Det er jo det at glass stopper UVB. Og det var jo utviklet på, jeg er ikke sikker på når det var, men sånn type 50 år siden, så så de at skimpansene som var inne da, de ble dårligere, så dermed lagde de glass som slapp gjennom all UV, og så ble skimpansene i dyragen friskere. Så det er...
Vi har gjort mye med miljøet vårt når det gjelder lys. Vi har tenkt på lys som noe helt banalt. Noe som bare gjør verden synlig, og that's it. Og den største forskjellen i alt dette vi snakker om, hvis vi skal prøve å avrunde, så er det at lyset ikke bare gjør verden
gjør det synlig, ikke sant? Vi lå jo her i lagunen her på natta, så er alt mørkt. Nå er alt lyst. Jeg vil kunne se hvor jeg skal seile hen, og så har vi tenkt at det er det. Men så viser seg altså at lyset og solenergien, som er en helt konkret energi, elektromagnetisk stråling, pakker av energi, de bruker kroppen vår på så mange måter at vi
Det allerede er vanvittig mange funksjoner, og sannsynligvis mye av det er ikke engang funnet ut. Så det er et vanvittig spennende område å drive og sette seg ned. Og ikke minst dette absurde med at når jeg forteller om disse effektene, så er det en slags vantro. Jeg har blitt intervjuet av flere aviser i forbindelse med ting som skal komme ut når boka kommer ut, men det er så det.
Kan det stemme? Kan det være? Folk blir provosert. Jeg tror den følelsen for en del at hvorfor har ingen fortalt meg dette? Ikke sant? Det er ikke skuffelse, men det er mer sånn vantro. Hvordan kan du tro at du har rett? Når jeg blir fortalt noe annet, alle de andre autoritetene sier noe helt annet enn deg. Og
Så det er jo så interessant også at du er på et felt hvor man har blitt fortalt så mye som viser seg ikke stemme. Og så er man midt oppi det. Så det er spennende tider hvor mye må snu. Og det kommer ikke til å skje noe veldig pent opp i det hele tatt.
Nei, ganske fascinerende. Jeg hadde snakket med deg om siste dag hvor mye motstand det er i egentlig et så utrolig enkelt budskap med at solen har store helsefremmende effekter og vi trenger å være mer ute. Ja, og så skulle jeg tro at du hadde sagt noe grovt rasistisk eller et eller annet helt uakseptabelt.
Og konklusjonen hos noen er at folk tolker deg dit hen at du mener at vi skal være mer ute i sola for å få mer kreft. Ja, men jeg vet ikke hva jeg tror det største er at
forskjell er at hvordan vi har blitt fortalt dette så grunnig, og vi er på en måte 2026 vi sitter her på en seilbåt vi snakker med Elon Musk har laget Starlink, han sender raketter og skal opp til Mars hvordan kan vi ha tatt feil på dette da? det kan jo ikke stemme det på en måte vi er jo nødt til å være klare til å skjønne solen er bra for oss
Ja, og så tenker man at vi må jo, siden vi har klart å få til alt dette, så må vi jo ha klart å få oversikt over om solen er bra eller dårlig for oss. Det må vi jo i hvert fall ha klart, men så ser vi at vi har ikke det. Så vi må ned på grunnnivå. Det er folk som har stolt på at andre gjør jobben sin. Det er folk som har stolt på at når de sier at 9 av 10
mellomåltetp eller skyldes uve, så stoler de på, da har de ikke gått inn i den studien selv, det er jeg ganske sikker på, men de stoler på at de som sa det før, siden hudleggene sier det, så må det stemme, siden hundre hudleggers sier det samme, så må det stemme da. Men går du bak det og løfter på og tepper og ser hva som ligger under her, så ser du at det er bare støp. Ja, og det er så du sier, for det er både hudleggere, apotekere,
øyelegger, det er ganske sånn store, massiv motstand, og det som jeg kunne ønske er jo at de også leser de samme studiene og kommer med noen argumenter mot utenfor hvordan de tolker det minste. Men det er et fenomen der man bare går inn og på grunn av å utfordre en innetablert sannhet, så går man mer i sinnet
og sånne skipet metoder for at, ok, hvis du er enig da, kom med en saklig diskusjon kom med gode argumenter, la oss få en god debatt på dette her Ikke da, men det skal de slite med da må de jobbe ganske hardt da må de, at jeg, altså hvis jeg skal ta et forsiktig anslag på hvor lang tid jeg har brukt på dette her, så er det 2000 timer da
Det er nok mer enn det, men da er jeg i hvert fall innenfor den tiden jeg har brukt. Det er klart at de aller fleste, både hudlegende og øyleggende, de har jo ikke brukt mye tid. De har jo bare tatt med seg det som har blitt fortalt videre, og så stoler på at det er noen som har gjort den jobben før. Så er det ikke det, altså.
Så de har ganske stort arbeid foran seg. Det er klart de kan jo lese Solpuren, så har de jo fått mye med seg på de kanskje 10-12 timer det tar å lese den. Det er en ganske stor bok. Men om de gjør det, det vet jeg ikke. Det ville overraske meg om de i det hele tatt har ansengelse der og har sett seg ned og lese boka med helt åpent sinn og faktisk undersøke og gå og sjekke kildene og se hva som faktisk er basert på forskningen.
Men det er i hvert fall ingenting jeg snakker om i boka som ikke er basert på forskning. Alt er etterprøver, fagfellervurdert kunnskap. Så de må eventuelt komme med noen andre tall, ikke bare andre ord. De må vise til en annen side, som jeg ikke har funnet frem til i løpet av de 2000 timene.
Disse Luttetelstipsbåten er allerede åpen for ny kunnskap og ønske å lære mer. Takk, Torkel, for at du tok deg tid helt fra andre siden av verden til å svare på spørsmål som har kommet inn fra lutterne. Takk til dere som har sendt inn spørsmål. Jeg håper at vi har fått gått igjennom disse viktigste tingene og at du har fått svar på det du har lurt på.
Og så er det jo helt oppsummert, helt enkelt, så er det jo rett og slett at solen har enormt mye å by på for helse vår, fysisk og psykisk. Og nå er vi i en tid der det er så deilig å være ute. Bruk solvett, men vær mest mulig ute. Det er viktig. Befinn deg uten norsk. Takk for at du har lyttet. Ha det godt.