‹ Tilbake til podkaster ‹ Biohacking Girls

3/28/2025

266. Vær arkitekten i ditt eget liv - Biohacking Girls

Biohacking Girls diskuterer en episode med Dr. Michael B. Dibley om å ta eierskap til eget liv. De bruker analogien til en arkitekt som designer et hus, og overfører dette til å designe sitt eget liv. De diskuterer placeboeffekten, viktigheten av miljø, og å overvinne Janteloven for å nå sitt fulle potensial.

00:01

Podcasten utforsker hvordan vi kan ta eierskap over vårt eget liv og skape positive endringer gjennom bevisst livsstil.

04:01

Vi har alle mulighet til å forme våre liv, men det krever ærlighet og vilje til endring.

12:08

Fokuser på å ta ansvar for eget liv, tro på endring, og dyrke helse fremfor sykdom.

18:22

Finn din egen vei ved å stille spørsmål til deg selv og se muligheter i omgivelsene dine, uavhengig av andres liv.

25:18

Vi må anerkjenne unike individer og deres interesser, og begynne dagen med takknemlighet og refleksjon for personlig vekst.

Transkript

Nevnt i episoden

Dr. Michael B. Dibley

Ekspert på menneskelig potensial og kiropraktor, intervjuet i podcasten. Hans perspektiv på å være arkitekten i eget liv er sentralt i episoden.

Telenor

Sponsor av podcasten, nevnt i starten av episoden.

Biohacking Weekend

En begivenhet nevnt i sammenheng med Dr. Dibley og Kaddafi.

Kaddafi

Person som deltok på Biohacking Weekend og snakket med Dr. Dibley. Hans refleksjoner etter samtalen nevnes.

Bruce Lipton

Nevnt i forbindelse med placeboeffekten og tankens kraft.

Ina

Dr. Dibleys kone, nevnt i episoden.

Martha Roa Syversen

Hjerneforsker nevnt i forbindelse med synapser og hjernens utvikling.

Aksel Sandemose

Forfatter av Janteloven, nevnt i kritisk kontekst.

SuperSight

Et merke som selger kaffeposer nevnt av en av deltakerne.

Keto Brains

Et merke nevnt av en av deltakerne i forbindelse med kaffe.

Deltakere

Host

Thea

Host

Alette

Guest

Dr. Michael B. Dibley

Sponsorer

Telenor

Poeng

Vi er så flinke, særlig i Norge, til å skape koselige hus og hyggelige hager og hutter… Men så glemmer vi egentlig å ha søkelys på dette når det gjelder oss selv og livet vårt.

En observasjon om nordmenns fokus på det materielle fremfor det indre.

Du sitter egentlig med spaken i hånden din. Du kan styre den inn i negativitetens landskap og klage… men du kan også styre den der det er håp, løsninger, inspirasjon og vekst.

Et bilde på den personlige makten vi har til å forme våre egne liv.

Vi isolerer oss frivillig i Norge. Vi stenger oss veldig mye inne, og så skylder vi det på været.

En kritisk betraktning av nordmenns tendens til isolasjon.

Depresjon er et signal. Du trenger kanskje et nytt miljø. Make the pain pay.

Et tankevekkende perspektiv på depresjon som et tegn på behov for endring.

Påstander

Vi har evne til å skape akkurat det livet vi vil, men at mange av oss går i fellen med å være litt negative.

Et optimistisk, men realistisk syn på menneskets potensial.

Det å hjelpe andre gir en kickstart til å sette egne mål.

En observasjon om den positive effekten av altruisme.

Mange av de store tenkerne… startet kanskje i garasjen. Man trenger ikke å tenke at man skal starte med suksess.

Et oppmuntrende budskap om at suksess ikke alltid starter stort.

Lignende

Laster

Hei! Hei, det var akkurat en fyr som ringte og sa at jeg vunnet billetter til Silent Art. På den ene siden skjønner du sikkert at Thea er mega fan. Er det sant? Ja! Jeg har akkurat gitt han pass og kortnummeret mitt, og nå skal jeg på femstjerne sånn sent. På den andre siden... Men Thea, det kan ikke være skammen da? Telefonsvindel er dessverre et økende problem. Derfor inkluderer Telenor svindelvarsel i nye mobilabonnement. For vi skal være hele Norges sikkerhetsnett.

Se Telenor.no

Velkommen til Biohacking Girls podcast, der vitenskap møter livsstil, og der vi tar kontroll over vår egen helse. Vi dykker ned i teknologi, ernæring, trening og mentale heks for å styrke kroppen sin. Det handler om å bruke naturens prinsipper for å finne balanse, energi og glede. Vi tester, utforsker og lever som vi lærer, alltid.

for å inspirere deg til å finne din vei til et balansert og godt liv. For det alle kan få dette til, og sammen kan vi gjøre kunnskap til praksis og skape varig forandring. Er du klar for å ta steg inn i fremtiden? La oss hekke livet sammen.

Nå har vi hatt Dr. Michael B. Dibley på podcasten, og det er jo et friskt pust å få inn i studio. Jeg elsker energien hans, og temaet i dag har vært veldig, veldig spennende. Kan ikke du snakke litt om det?

Jo, han vil jo gjerne inspirere oss til å ta eierskap i gleden med livet, vil jeg si. Fordi vi er så flinke, særlig i Norge, til å skape koselige hus og hyggelige hager og hutter og der vi er. Både med bedre økonomi og med dårlig økonomi, så klarer vi på en måte å lage mye atmosfære rundt der vi er i livene våre. Men så glemmer vi egentlig

og ha søkelys på dette når det gjelder oss selv livet vårt at vi faktisk har det samme potensialet til å skape det som en arkitekt gjør med hus og båter og hjem og hytter på oss selv og

Og jeg liker det perspektivet, for du sitter egentlig med spaken i hånden din. Du kan styre den inn i negativitetens landskap og klage, og det er kanskje ofte den letteste utveien når du har det vanskelig, men du kan også styre den der det er håp, der det er løsninger, og der det er inspirasjon og lærdom og vekst. Og det synes jeg er veldig spennende, og i tillegg har vi også vært inne om både placeboeffektene, for vi tror jo ofte på det som blir sagt.

Og da kan det gå både godt og dårlig. Så la oss prøve å prate oss gjennom denne episoden på norsk. Det var da arkitekturen

arkitekt i eget liv jeg likte så godt starten hvor han forklarer dette med og jeg vil jo si det er veldig norskt det å ha vært veldig opptatt av husene hans, han er jo veldig god til å se de forskjellige stedene og hva som er karakteristisk for de forskjellige landene han er i og i Norge er vi jo veldig opptatt av der vi bor, vi er glad i å ha hytter og sånne ting og gjør det veldig koselig og sånne ting og

Jeg ble veldig fanget i akkurat den analogien i forhold til at det er jo ikke der det starter. Det er jo bare noe vi prøver å gjøre noe med livet vårt. Vi prøver å gjøre det koselig, for vi kanskje synes det er litt kjipt om vinteren. Men vi må jo starte med oss selv. Ja, fordi vi har jo med oss, som du sa, Michael Dibley. Han er kiropraktor. Han har bodd i Norge lenge, har to barn og er gift med Ina.

Han er jo en folkehelseekspert på mange måter, i tillegg til at han jobber med korrigeringer og kirpraktikk. Han er opptatt av ernæring og global helse, og dette med å forebygge sykdommer. Han knytter jo dette veldig til hvordan vi oppfatter oss selv, og hvordan vi har det, og hvordan du designer tilværelsen din. Han sier jo at vi kan gjøre veldig mye selv, både den ene og den andre veien.

Han mener vel egentlig at vi har evne til å skape akkurat det livet vi vil, men at mange av oss går i fellen med å være litt negative, vi har mye å gjøre, det er vanskelig å starte, det er lett å klage. Vi har jo hørt alle disse menneskene som går rundt og klager mye, og så spør vi jo da hvordan man kommer seg ut av det, og da snakker han om dette med at

Vi må se innover for å klare å endre på disse her. Sentralnervesystemet vårt er jo der hvor det hele starter. Vi må ville ha en endring for at det skal kunne skje en endring med oss.

Og det var jo litt interessant når Kaddafi fra Norgebarkfasaden var på Biohacking Weekend i fjor, og der var jo Dr. Michael B. Dibley, for han hadde jo hatt et foredrag, og de snakket litt i kulissene der, og det kom på TV. Og etter den lille praten så sier jo Kaddafi at han hadde fått noe å tenke på. Det var et lite sånt, et lite frø til endring,

Og det tror jeg også kanskje med denne episoden, og det er litt godt for oss to når vi ofte har internasjonale gjester, så pleier de å gå. Og så er det mange av de norske lytterne våre, eller dere som ikke liker å høre på engelsk, som på en måte har lyst til å ha en liten recap. Men i stedet for å gjøre en recap, så snakker vi litt igjennom våre erfaringer, rett etter at vi har spilt en episode, på hva vi har satt igjen med av inntrykk.

Og jeg har fått litt samme følelsen som Kaddafi da. Jeg føler alltid at jeg står og er et lite frø når han sier ting, og tar til ordet som arkitekt, være arkitekt i livet ditt. Fordi det handler mye om det miljøet du lever i, som definerer hvordan du har det. Og det ser du blant annet i de blå soner som har skrevet i boken vår også. Du blir litt det miljøet du lever i. Og

Man må være på steder som passer med våre verdier, rett og slett. Hvordan man liker å leve. Ja,

Fordi han snakket om dette her med at du må spørre deg selv en god del spørsmål. Du må være litt nysgjerrig på hva som trigger deg å være dønn ærlig når du også da svarer. Så kanskje spørsmålet er, du har jo tatt skrittet og flyttet ut av landet. Hadde du da et spørsmål, ja, er Norge egentlig noe for meg? For det er noe jeg spør meg selv om, men jeg tør nesten ikke å høre svaret. For jeg har jo også lyst til å flytte ut.

men jeg ser jo masse deilig med å bo i Norge også, men det er jo et av spørsmålene man kan spørre seg selv. Bor man på rette sted? Hvis for eksempel det stedet du bor på gjør deg syk, hvis du bor i en by og du ikke tåler forurensning for eksempel, kanskje må spørsmålet være, bør jeg flytte på landet? Det kan være så enkelt som det, og vanskelig som det, og så er det det å spørre seg selv om

Trives man på jobben? Har du funnet noen mening med det du driver med? Er det fulfillment i livet ditt, det du holder på med hver eneste dag, for det er også viktig. Og hva slags venner har man? Hva er hobbyene dine? Det er veldig mange ting man kan spørre seg selv om for å finne ut hvor man er i livet. Og jeg synes han satte dette veldig sånn

han snakket engelt, nei, han snakket veldig enkelt om det, sånn som han sa liker du sne, liker du sol liker du skog, liker du by altså byene der og så er det enkelt å svare på, så kan man jo gå litt mer inn i materie i forhold til verdier og sånne ting

Men da vil jeg bare si at hvis jeg måtte bortforklare at jeg ville dra til Spania fordi at helsen min ikke har det bra med å bo i Norge, så var det en løgn. Jeg har ikke lyst til å si det fordi at jeg trives bedre eller har lyst til å leve livet mitt til mitt fulle potensiale. Og jeg vet, jeg har ikke lyst til å gjemme meg bak på en måte

en forklaring som passer til norske folkeskjelen. Jeg har lyst til å si det som det er. Og det er ganske tøft, for jeg merker jo at ikke alle er like happy med at jeg har bare dratt. Jeg har ikke noen konflikter med noen, men jeg kan føle litt at noen synes det kanskje er litt jeg og meg å bare dra ned hit.

Jeg synes bare det er veldig trist. Ja, og det kan godt være det. Trist er greit. Men nå har jeg gjort dette, og det er jo mitt liv til syvende og sist, og vårt liv, og jeg har jo familiære hensyn og kollegaer hjemme som jeg må tenke på, selvfølgelig. Men jeg har i alle fall ikke lyst til at det skal være for de. Det er så lett å bare kunne forklare det bak en sykdom eller et eller annet sånt som gjør at det er akseptert. Fordi

hva er syndest for oss? Hva er syndest, spør han i livet. Hva er syndest for deg? Og de menneskene som er syndere er vel de som jobber for at noe skal bli bedre. At man kommer ut av den møkka, så du kanskje føler at du henger litt i. Eller de gamle rutinene som du ikke trives med. Og jeg tror mange sliter med akkurat det. Man tør ikke ta skrittet, og så skylder man det på en del ting. Men alle kan jo endre seg. Alle kan endre seg og ha potensial rett foran nesen.

Ja, vi kan alle designe vårt eget liv, og det kommer ikke an på økonomi eller hvor i verden man bor. Det kommer helt an på hvordan vi tenker. Jeg har snakket med en bekjent av meg nå som hadde mistet jobben.

Da tenkte hun at dette er en glimrende anledning for å bare reise. Vi tar med familien og reiser. Hun fikk så mye spørsmål. Det kan du jo ikke gjøre. Hvordan har du råd til det? Det er jo ikke mulig. Jo, det er mulig. Jeg ser muligheter å ikke feller ved dette. Det kommer til å gå helt fint. Så får man en liten pust i bakken. Kanskje er det man vil fortsette med. Ellers kommer man hjem igjen. Det er noe med å gripe muligheter også.

Du spørte han om dette med ensomhet, for jeg tror veldig mange i Norge er ensomme, og særlig single mennesker som bor alene. Og da er det kanskje også vanskelig å endre seg fordi du er alene, og jeg kunne aldri tenke meg å ha vært ensom og alene og gammel i Norge. For jeg ser her nede i Spania, der er det en annen glød, du har solen selvfølgelig, og man er mye mer ute i gatene, og det er

miste på en måte ensomheten, fordi du ser mennesker rundt deg, enten om det er en lille plass her, eller du går på markedet og handler noen grønnsaker, om du tar en liten tur, en promenade på stranden, så er det alltid noen som hilser på deg også, for det er vi jo også veldig flinke til her nede, hilser på hverandre selv om vi ikke kjenner hverandre, og så snakker vi litt om tomatene hvor de kommer fra, sånne helt samtale ting, helt uviktige egentlig, men likevel er det så viktig at du ikke føler deg ensom. Så Michael sa at han ble litt overrasket da han flyttet til Norge, fordi

Dette med isolasjon er en av de verste torturteknikkene som brukes i fengsler rundt omkring i verden, og at vi gjør dette frivillig. Jeg fikk litt bakover seg, så jeg fikk meg til å tenke på at det er helt sant. Vi isolerer oss frivillig i Norge. Vi stenger oss veldig mye inne, og så kjøler vi da på været.

Yes, og det er vel også grunnen til at vi holder på så mye med disse husene våre, for å isolere oss i dem. Og som du sier, ja, vi skyller absolutt på været. Og jeg synes det er veldig kult at du nevner dette med å flytte til Spania, hvis du både er ensom og eldre. For det er jo en helt annen type åpenhet der,

Men jeg synes nordmenn har begynt å endre seg en del. Jeg tror det kommer av at vi reiser mye og sånne ting, men jeg er helt enig med deg. Flytt utlandet hvis du blir eldre. Ja.

Eller den som vil, du som lytter på podcasten, ikke tenker at naboen eller noen andre skal få lov til å diktere hva som er riktig for deg. Nei, det er jeg. Ja, det er godt at jeg bor i Norge, når jeg ble gammel også, at det er hyggelig, for jeg har ikke noe imot Norge. Men man drar, man går den veien som gir vekst. Man vanner blomstene sine. Man gir næring til planten. Den får sol. Og du er med mennesker som bryr seg om deg. Så det er det viktigste. Og vi var også inne på dette med plassé på effekt. For det er...

Det er jo interessant hvis en pasient opplever bedring som ikke er på grunn av at noe aktivt er gjort av behandling, men likevel siden de tror på det så får de det bedre. Og her er vi jo inne på tankens kraft og at man kan jo tro at man får det bedre hvis man gjør den og den endringen. Så jeg synes han snakket litt om han her med

læreren han som heter Bruce Lipton som har et helt sånn spesielt trosystem da i forhold til å ta tanker videre til handling Ja, jeg synes den forbindelsen med placebo hvordan det funker og det han snakker om å være arkitekt i eget liv, det å manifestere ting ha troen på at vi vi kan mer enn det vi tror, det henger jo veldig sammen, placebo er jo en manifestering og

Jeg bare husker første gang jeg var hos Michael, jeg var jo overbevist om at jeg skulle bli frisk, og det ble jeg jo. Oi! Går jo ut med en gang kjempefrisk. Sånn at litt i forhold til det vi har snakket om før også, når du går til legen, og så får du åh, nei, dette var ikke bra, du kommer til å være syk. Så det er klart at

Da blir du syk, men da kommer du til legen og sier, nei, men dette skal bli bedre. Jeg likte det han snakket om, at vi må slutte å kalle det for sykehus, men helsehus. Det likte jeg, at vi må fokusere på helse. God mat, sol, disse tingene som gir helse, og ikke bare å kurere sykdom. Det er flott tenkt.

Og du tenker deg selv til sykdom, eller du tenker deg ikke til sykdom. Apropos det med sykdom, tre gode grunner til å bli syk var jo da tankene våre, traumer og toksiner, de tre T-ene. Tanker, traumer og toksiner. Så da tilbake til placeboeffekt, at du kan tenke, altså misjonen og handlingen sammen,

Dette med arkitektur da, jeg vil heller ikke leve i andre folks arkitektur. Jeg har lyst til å finne ut hva jeg selv trenger. Og når du lytter på podcasten, så er det jo du som må finne ut hva du trenger. Det er ikke sikkert det resonerer med det Alette trenger, eller det jeg trenger, men det du har behov for i ditt eget liv.

Da du tar i bruk det, det er da du kan få til den endringen. Og Michael sa jo også at når han møter mennesker, hver og en på sitt kontor som lege, så gjør han en personlighetstest. Han prøver å gå inn i hvor de er. For han er ikke en healer, han er bare en facilitator. Han har facilitert og hjelpet til at mekanikken kommer på plass.

og prøves å spore dem i den retningen de skal. Men han vil jo lære dem å kjenne før han eventuelt går i gang med behandling og endring. Han vil høre alles historier, og han vil høre hvordan de snakker til seg selv og om seg selv. Da lærer han så mye. Og så, som du sier, han er absolutt ikke en healer, men han hjelper dem kanskje til å finne en vei

Han sier at de fleste har nådd de målene de har satt seg når de tenker litt tilbake, men det de ofte glemmer er at da stopper de. Da må du gå videre, du må aldri gi opp. Når du har kommet til det ene stedet, det er det vi blir bedre av, det er det vi får lykke av, er at vi hele tiden jobber oppover og fremover. Han snakket om faren sin som skulle pensjoneres som 65-årsmann, og

Og så sier han nei, han skal ikke pensjoneres fra annet enn det han gjør på kiropraktorbenken, men han skal ikke pensjoneres fra livet. Nå skal han begynne med andre ting og lære seg nye ting, og det tror jeg er veldig viktig. Fordi det er veldig ofte, som jeg ser med pensjonsalderen i Norge også, så er det veldig mange som blir sittende uten å ha noe å gjøre. At det er jobben som har vært hele livet, i stedet for da å tenke på andre.

alle muligheter du har med andre ting man kan lære når man blir eldre, så det synes jeg var en veldig fin ting å ta med seg. Ikke sant at du kanskje pensjonerer deg til noe fra noe, men også til noe at man...

Finne nye drømmer, sette nye mål og jobbe litt bevisst på det. For det må jo være litt trist og fattig hvis det er bare den ene tingen du skal komme i mål med. Nå er vi ferdige med boken og dette. Og det er jo alltid en tomhetsfølelse etter en bok når det bare er dager til den er i butikken. Så man må ikke sette den fysiske boken, den må bare leses på pdf.

Og heldigvis har mange av dere kjøpt boken. Det er vi klare for, for vi vil jo inn på den der bestsellerlisten. Men det er jo en sånn tomhetsfølelse når man er ferdig med noe. Og da begynner jo hjernene våre å tenke, ok, skal vi sette oss et nytt mål nå? Hva har vi lyst til? Hvordan kan vi inspirere flere? Hva kan vi bruke kunnskapen vår til? Men hvis vi bare lar det bli med den ene boken, og lar det bli det ene der, så står man, så går man tilbake i det der hjulet.

Så det å ha en sånn tilpassningsevne til nye miljøer og lære nye ting, det synes jeg også er interessant å snakke om. Fordi det er jo noe med at det vi kan, det blir vi bedre på, det blir vi tryggere på, og det skjer nesten på automatikk. Men det er like viktig å gjøre nye ting for både utdannet hjernen og alle de nye synapsene i hjernen som vi har lært om nå hos Martha Roa Syversen.

men også fordi at livet blir mer spennende og interessant, og arkitekturen rundt det blir mer mangfoldig. Og så er det jo selvfølgelig ikke alle som er like når det gjelder dette her, det er ikke alle som er så nysgjerrige på alt mulig rart som det Dr. Michael er, og jeg skulle gjerne hatt litt av den energien hans, men

Men man har kanskje sine egne ting, og jeg er enig med deg, du som lytter, du må finne ut hva du driver med. Og det er jo da med å stille seg selv spørsmål, og prøve å ta bort all mulig støy utenifra, for det er så innmari lett å

og sammenligne seg litt med andre hva er det andre gjør er det det jeg vil, nei ikke tenk på det du må gå inn i sjelen din og det kommer jo tilbake til litt i slutten av episoden når vi snakker om biohacks, om hvordan vi kan lave vårt liv bedre

Nå har det vært uferd her nede i ganske lang tid, og mye regn. Det har vært så mye regn at de mattene som står på VN3'en, altså de er nesten gjennområdne. Jeg må ha nyhvert matter til døren. Det har vært så mye regn lenge nå, og sand bærer preg av det. For det har blåst, og det har kommet store trær og stupper og planker, og det er så mye greier på sand.

I dag har det vært opphold. Så nysgjerrigheten min dro meg ned til å gå ned på stranden og gå i dette uværet. Det var en fin dag, og så fikk jeg plukket av 20-30 nye fliser. Det hadde jeg ikke gjort i en måned nesten, for det hadde vært så mye uvær.

Så den ga meg jo muligheter nå å gå med nye øyne på en strand som ikke ser så pen ut, for den er ikke rudd ut med disse traktorene som kommer hver eneste morgen. Men det gjør jo også at man gror videre, man ser med nye øyne og ser nye perspektiver på denne stranden og ser utover i havet. Og det er jo det Michael snakket om, at nysgjerrigheten din, den får deg til å gro videre, enten til sykdom eller til muligheter. Jeg vil se mulighetene. Jeg håper du lytter på hvordan du ser mulighetene. Ja.

Så snakket vi litt om dette med barn og hans barndom, og hvordan han hadde det, og disse syvårssyklusene som man går gjennom, og kiropraktikk og barn. Han sa at det var mange i hans klasse som følte at alle levde ganske like liv, og så var det mange som var veldig mye syke.

og så kommer vi tilbake til dette med kiropraktikken igjen og det å få justeringer da i forhold til at du kan, at han, hvertfall han som kiropraktor kan se det på andre om de har vært gjennom det fordi jeg har litt retter og mykere i kroppen og har ikke alle disse spenningene og sperrene som vi andre kanskje går rundt med uten å være klar over det han fortalte jo om litt sånne

Som pasienter å si at man har helt stivnete nakker og sånne ting. Og hva det gjør da når du da blir justert, hva det gjør med sentralnervetsystemet ditt og får frisk flyt gjennom kroppen igjen. Ja, og at de aldri var syke til de var seks på røret oppå å

De var friske hele tiden mens barn rundt ble syke. Så det er ikke sikkert at alle barn som får kiropraktikk aldri blir syke. Det er jeg tvilig på. Men likevel blir du sett. Er det ubalanser? Man kan falle, man kan være på fotballbanen og trene. Barn ser det mye som skjer med kroppen. I vekst, i puberteten. Hvor er denne her...

ryggraden din i balanse eller ubalanse. Det er oppdaget ting og all type skoliose, eller er det ujevnheter? Så det er jo en gave å få lov til å ha en doktor som kan se på skeletta ditt og kroppen din i vekstfasen også. Ja.

Jeg synes det var veldig gøy når vi spurte ham hva som er reaksjoner, og så sier han bare «ah!» Ja, det er sant. At det sukke og den reliefen folk får etter en sånn justering, at de blir med en gang mye lettere. Han sier at de nesten svever ut av døren. Det var så deilig. Det er jo noe med at kroppen trenger å være litt klar og til stede for å kunne både

hile seg selv eller bearbeide ting som skjer for vi er jo skapt til å kunne selv helbrede oss, ikke sant?

Så jo mer spenninger og stress og ting som samles i kroppen, jo vanskeligere blir det. Og når du hører på podcasten her nå, så kan det jo hende at du bare vil ta et dypt pust og bare kjenne litt etter hvordan du har det. Jeg øver meg i alle fall mye på det. Ikke bare la meg røsje gjennom dagen, men skjune litt inn og føle litt hvordan jeg har det og hvilken vei jeg har lyst til å gå. Litt som den der filmen Sliding Doors. Skal jeg gå til høyre eller til venstre? Nå trenger ikke skjebnen være like.

utfordrende fordi at jeg går den eller den veien, men likevel hvor bringer eventyret meg da? Det er mange veier å gå. Mhm.

Og stadig gjennom hele timen vi snakket sammen, så går vi tilbake til dette med miljøet. Han mener jo at det er der vi må starte. Hvor lever vi? Hvordan lever vi? Hva slags mat putter vi i kroppen? Hva slags luft puster vi? Hva slags vann drikker vi? Det er miljøet vi må ta hensyn til for å skape dette egne livet, og det livet vi selv vil ha, med å begynne der.

Kan vi ikke snakke litt om janteloven også? Vi bor i Norge, stort sett, når vi skjøter reise, og vi har jo lært at vi ikke skal tro at man er bedre enn andre. Og det er jo klart at det er et trist utgangspunkt, og det er fint å kunne kritisere litt det Aksel Santemose skrev om den gang på 30-tallet, fordi

vi har jo behov for å leve vårt eget liv, sånn som Michael snakket om dette med å få lov til å være en arkitekt, og få lov til å ha en individuell frihet, og utvikle oss og skape den kreativiteten hvis det er det vi trenger, uten at noen skal sette fingeren på det. Og jeg synes faktisk at Dr. Michael er et friskt pust i Norge som tør å snakke om dette her, og tør å snakke om elite, og hva med de som er kjempeintelligente, de trenger også litt ekstra.

alle kan ikke være like som vi holder på i Norge så dette med janteloven er den er godt innarbeidet nå vet ikke jeg hvordan det er blant de unge om de holder på med det like mye som det vi ble innprentet med det

Nei, det vet jeg heller ikke, men det er noe alle vokser opp med i Norge. Alle vet hva det er, og vi snakket litt om dette, at det bør være et program for folk med talent også. Hvor er det henne, ikke sant? Og det er så forlovt til å... Ja, man skal ha respekt for fellesskapet, selvfølgelig. Man skal jo tenke på at de verdiene er gode også. Men man må også ha litt ydmyghet for at...

At det er en kultur som er større, at det er en balanse mellom dette med selvsikkerhet og det å delta i fellesskapet. Det er vanskelig å gå upåverket hen fra den janteloven når du bor i Norge. Det er det. Så jeg er veldig glad han setter ord på det og tør å snakke om det.

Fordi vi hører jo stadig og leser i avisen om disse som er veldig smarte, de blir liksom dyttet ned når de går gjennom skolen, for de har ikke rom eller penger i den norske skolen til å gi det ekstra som de trenger. Men vi som samfunn trenger jo også de som kan finne på nye ting, nye oppdagelser, forskere. Vi trenger jo disse også. Vi trenger alle menneskene i samfunnet. Så ja.

Så hvis du skiller deg ut og har egne sære interesser, og det gjør du mest sannsynlig til slutt på podcasten, for du hører på oss. Og vi er jo da i denne kategorien innenfor biohacking som skiller seg litt ut ifra det som er normene og reglene. Så da er du en av oss. Stol på deg selv og stol på din prosess at det er lov til å ta og gå den veien du føler riktig.

Vi skal vel kanskje oppsummere litt til slutt, for han hadde jo noen gode råd på hvordan vi kunne begynne dagen vår, og hva vi kan tenke på for å bli den arkitekten som er best for akkurat deg. Dette er generelle ting, men likevel er det kanskje noe som resonerer. Vi kan starte med morgenen da. La oss masterminde morgenen og dagen vår, som vi kalte det.

Og det begynner jo med å skrive ned journaling, som vi er en god ambassadør for, vi er veldig glad i det allerede. Gjør det hver dag. Skriv ned alt som er trått, alt som er bra, alt du ønsker, og vær til stede når du skriver passagere.

Pass på at det du skriver kommer fra hjertet, at det ikke er ting du tenker at du skal skrive. Det er ingen som skal lese det. Det er kun dine egne refleksjoner over deg selv. Gratitud.

Ikke sant? Alt det du elsker og det vakre rundt deg, prøv også å være litt sånn sanslig i det og gripe inntrykkene og uttrykk følelser og ikke liv. Vær ærlig med deg selv. Og det er denne takknemlighetsreisen som gjør det egentlig veldig godt. For det er kanskje mer man er takknemlig for enn det man kom på i det man vaknet om morgenen. Så med en gang du begynner å skrive det ned, så kan det være så enkelt som at du hadde en tanke som var takknemlig, eller det var en lukt, eller det var noe

Være solen, sant? Og så har vi så lett for å fokusere på alt som vi ikke vil. Ikke må, ikke skal, ikke vil. Nei, feil. Fokusere på det du vil. Det er det vi vil manifestere. Det er det som vi har snakket om gjennom hele episoden med placebo. Det er jo de gode tingene i stedet for å fokusere på negative, positive ting. Det er viktig.

Og så drikke vann eller organisk kaffe, eller få litt næring, spise det du trenger. Gi deg selv kroppen den næringen som er god for akkurat deg. Og der igjen, som er helt unike. Noen har gener som gjør at du ikke tar opp næringen på den måten, eller noen krever andre ting enn det er megalett å gjøre. Så det må vi finne ut hvordan vi vil ha det selv. Akkurat nå har jeg veldig diller på

Jeg bruker en pose kaffe oppi vannet som jeg kjøper på SuperSight, som ligger oppi der. Og så har jeg selvfølgelig litt Keto Brains og en liten dash med melk. Og jeg synes den er så god den blandingen med kaffe når den ligger trakt oppi det, nesten som en tepose. Jeg husker ikke hva den heter. Men det synes jeg er veldig godt. Men jeg drikker alltid litt vann før det da. Litt lunkent vann.

Videre er det dette med skolering. Hva er hjernen vår? Hva er kjærligheten vår? Og hva er vi hvis vi ikke klarer å lære nye ting? Det holder seg oppdatert. Det er jo hele livets reise for meg i alle fall. Følge med på utvikling og lese nye bøker. Kanskje sette meg nye mål.

Hvis man har litt problemer med å starte på en sånn reise, så er et godt tips det å hjelpe andre. Være litt snill, rekke ut en hånd, for det kommer alltid tilbake til deg selv. Noe som de fleste du spør, det er det beste de vet, er å kunne hjelpe andre. Hvis man starter der, så får man en liten kickstart, og så tenker på det at

frustrasjonen det er kvante bensin, den likte jeg godt det er bensin på målet hvis du er frustrert, da er det bare å kjøre på videre

Og i den frustrasjonen og i den prosessen, det er da du er i byggefase, og du er egentlig dopaminmessig, hormonmessig, så du er aldri klarere enn når du holder på i den prosessen. Så når du lander til prosjektet, så skal du ikke bare sette deg ned og ikke gjøre noen ting. Da skal du fortsette og sette nye mål. Men en annen liten ting er at mange av de store tenkerne, de store influensene i verden, de startet kanskje i garasjen. Så man trenger ikke å tenke at man skal starte med suksess.

Det er de små tingene på veien, tilbake til fantastiske hjerneforsker, Martha, som snakker om dette som skjer underveis. Når du kommer i mål, så kan du bli litt tom, så vi får bare sørge for at den prosessen når vi er underveis, er veldig god. Der lærer du mye.

Det husker jeg fra yogaen, det var som vi alltid lærte. Det er ikke selve yogaøvelsen som er viktig, det er reisen og bevegelsen videre hele tiden. Det er aldri en slutt. Nei. Og så sier Mike Låge at depresjon er et signal. Du trenger kanskje et nytt miljø.

så make the pain pay. Vi håper at du fikk litt inspirasjon både på den engelske episoden med Michael og at vi satt her og filosoferte litt med frisk puss etter at vi hadde hatt samtalen med Michael sammen med oss. Ha en ny duke og happy biohacking!

Vi minner om at dere må snakke med egen lege eller kostholdsveileder om dieter og andre spørsmål relatert til medisiner og supplementer. Informasjon med dele kan ikke bli brukt til å diagnostisere, behandle, forebygge eller kurere noen sykdommer eller tilstander.