339. AI, terapi og selvinnsikt – kan teknologi støtte vår mentale helse? Med Sondre Risholm Liverød
Psykologspesialist Sondre Risholm Liverød diskuterer hvordan kunstig intelligens kan støtte mental helse, uten å erstatte menneskelig kontakt. Han presenterer Be Balanced-appen, et "mentalt treningsstudio" basert på hans erfaring, som tilbyr samtaler, meditasjon og psykoedukasjon. Appen er designet for å utvide mental kapasitet og selvinnsikt, og er et supplement til tradisjonell terapi.
01:11
Podcasten diskuterer hvordan kunstig intelligens kan bidra til mental helse i en tid med økende stress og ensomhet.
05:24
Psykoedukasjon og selvutvikling gjennom læring og deling av kunnskap er kjernen i mitt arbeid og min podcast.
09:19
I denne segmentet diskuterer vi sammenhengen mellom fysisk trening og mental helse, samt viktigheten av fellesskap for vitalitet.
12:58
Terapiformene bør integreres, da helhetlig tilnærming til flere aspekter av livet er nøkkelen for å overvinne vanskelige situasjoner.
20:11
Terapeuter bør unngå å forklare følelser, men heller hjelpe klienter med å tåle og forstå dem bedre.
Transkript
Nevnt i episoden
Sondre Risholm Liverød
Psykologspesialist, forfatter og grunnlegger av Webpsykologen og podcasten Sinsyn. Hovedgjest og utvikler av Be Balanced-appen.
Biohacking Girls
Podcasten som er vert for denne samtalen. Den handler om vitenskap og livsstil for å ta kontroll over egen helse.
Sinsyn
Sondre Risholm Liverøds podcast og tidligere app, som fungerer som et bibliotek for hans tanker og erfaringer innen psykisk helse.
Webpsykologen
Online plattform grunnlagt av Sondre Risholm Liverød, nevnt som en del av hans bakgrunn og virke.
Be Balanced
AI-basert samtale-app utviklet av Sondre Risholm Liverød og Espen. Den skal fungere som et mentalt treningsstudio.
Maria Abrahamsen
Psykolog, biohacker og Sondre Risholm Liverøds niese og kollega. Hun er interessert i å bidra til Be Balanced-prosjektet.
Espen
Sondre Risholm Liverøds partner i utviklingen av Be Balanced-appen og teknolog. Han har bygget all koding.
Petter
Sondre Risholm Liverøds kollega som inspirerte AI-veilederen i Be Balanced-appen med sin evne til å gi nye perspektiver.
Kunstig Intelligens (AI)
Teknologi som er hovedtemaet i podcasten, diskuteres som et potensielt verktøy for mental helse og selvinnsikt.
Gruppeterapi
En behandlingsform Sondre Risholm Liverød praktiserer og foretrekker, der flere mennesker jobber sammen med relasjoner.
Psykoedukasjon
Sondre Risholm Liverøds tilnærming til å formidle kunnskap om psykisk helse. Sentralt i hans kliniske hverdag og podcast.
Biblioterapi
Et supplerende tiltak i Sondre Risholm Liverøds praksis der deltakerne diskuterer ideer fra bøker for å forstå ting bedre.
Mentaliseringsbasert psykoterapi
En spesifikk psykoterapeutisk retning som Sondre Risholm Liverød praktiserer, med fokus på relasjon og selvforståelse.
Sørlandet sykehus
Sondre Risholm Liverøds arbeidssted hvor han jobber 100% i psykisk helsevern og har prosjekter med psykedelisk behandling.
DPS (Distriktspsykiatrisk senter) Solvang
Sondre Risholm Liverøds spesifikke arbeidssted i Kristiansand, hvor han tilbyr gruppeterapi og supplerende grupper.
The Power of Discord av Ted Tronick
En bok referert av Sondre Risholm Liverød, som handler om hvordan brudd og reparasjon i relasjoner bidrar til vekst.
Kristin Neff
Forsker innen selvmedfølelse, nevnt av Sondre Risholm Liverød som en viktig forutsetning for prosjektet med selvinnsikt.
Psykedelisk behandling
En behandlingsform Sondre Risholm Liverød har interesse for, nevnt for sin potensielle evne til å åpne opp indre liv.
Big Five
En personlighetstest som brukes i Be Balanced-appen for å tilpasse samtalene til brukerens profil.
GDPR
Generell databeskyttelsesforordning. Nevnt som standarden Be Balanced-appen er laget etter for å sikre anonymitet og personvern.
Chat-GPT
Generell chatbot nevnt for å illustrere forskjellen på en åpen AI og Be Balanced-appens psykologfaglige fundament.
OpenAI
AI-motor som Be Balanced-appen kan bytte ut om det viser seg å være etiske problemer med den underliggende teknologien.
Aura-ring
En type wearable-teknologi for datamåling, nevnt i forbindelse med biohacking og sporing av helsedata som søvn.
Strava
Treningsapp nevnt som en analogi for Be Balanced-appens gamifiserte dashboard som viser fremgang i mental trening.
Deltakere
Gjest
Sondre Risholm Liverød
Vert
Vert (Biohacking Girls 1)
Vert
Vert (Biohacking Girls 2)
Sponsorer
Tons of Rock
TripleTex
TV2 Play / Eliteserien
Poeng
Påstander
Lignende
Laster
Line-upen til Tons of Rock, Norges største festival, er komplett. Over 60 band og artister kommer til lekeversletta i Oslo i juni, og det er kun få billetter igjen. Iron Maiden, Limp Bizkit, Young Blood, Bring Me the Horizon, The Offspring, Alice Cooper, Wasp, The Hives, A Perfect Circle, Dumb Dumb Boys, Raga Rockers, Mayhem og mange, mange flere. Kun få billetter igjen, så sikre deg dine i dag på tonsofrock.no.
Musikk
Velkommen til Biohacking Girls podcast, der vitenskap møter livsstil, og der vi tar kontroll over vår egen helse. Vi dykker ned i teknologi, ernæring, trening og mentale heks for å styrke kroppen sin. Det handler om å bruke naturens prinsipper for å finne balanse, energi og glede. Vi tester, utforsker og lever som vi lærer avgjørende.
for å inspirere deg til å finne din vei til et balansert og godt liv. For det alle kan få dette til, og sammen kan vi gjøre kunnskap til praksis og skape varig forandring. Er du klar for å ta steg inn i fremtiden? La oss hekke livet sammen.
I dag skal vi snakke om noe som både er veldig fascinerende, litt kontroversielt og kanskje helt nødvendig i den tiden vi nå lever i.
For vi lever i en verden der stadig flere av oss kjenner på stress, på uro, ensomhet og indre presse. Jeg synes ikke det går en dag uten at vi hører om dette og snakker om det. Og samtidig er jo tilgangen på psykologer og terapi der begynner å bli litt lite, for vi er såpass mange som trenger hjelp samtidig.
Så dette blir spennende. Og ikke bare det, det er jo også et økonomisk spørsmål, fordi det er kostbart å gå i terapi, og så vet man ikke, har man en garanti, og ofte må kanskje folk gå flere runder hos forskjellige terapeuter før man finner noen som resonerer godt med en selv. Så spørsmålet som vi stiller i dag er om kunstig intelligens kan bli en del av fremtidens mentale helse. Altså kan en digital samtalspartner faktisk hjelpe oss å forstå oss selv bedre? Ja.
Jeg mener ikke at man skal starte det menneskelige, det å ha kontakt med folk, men det å kanskje utvide det rommet man har til å kunne reflektere over hvordan man har det.
Dagens gjest, han står midt i dette landskapet. Sondre Risholm-Liverø er psykologspesialist. Han er forfatter. Han er grunnleggeren av webpsykologen og kjent fra podcasten Sinsyn. Nå har han også vært med på å utvikle en AI-basert samtale-app som
som skal fungere som et sted hvor vi kan reflektere, kanskje få litt mer selvinsikt og litt mer mental fleksibilitet, for det trenger vi nå. Nå har vi hatt en samtale med Sondre i forkant, og han sier veldig tydelig, som vi skal snakke om mye i denne podcasten, at dette ikke nødvendigvis er en startning for terapi eller en startning for det menneskelige, men mer et rom der du kan møte deg selv
litt sånn nakent og ærlig, og kanskje du tør å si mer, eller dele mer enn du kanskje gjør med andre mennesker, eller kanskje tåle litt mer av dine egne følelser. Vi skal snakke om hva terapi egentlig er for noe, og hva som er kurativt, hvor går grensene for teknologi i psykisk helse,
og hvilke etiske dilemmaer vi må tørre å diskutere når vi står oppi dette. Velkommen til oss, The Biohacking Girls. Da gleder jeg meg sånn til å prate med deg. Kan du ikke fortelle litt om bakgrunnen din, bare
Jeg vet jo at du driver med gruppeterapi og har skrevet masse bøker om podcasten din. Og dessuten er det onkelen til Maria Abrahamsen som er en god kollega vår, selv om hun er psykolog, ikke akkurat podcaster, så har vi mye til felles fortellet. Ja, jeg har jobbet i psykisk helse i 21 år. Jeg har jobbet på samme stedet. Jeg har jobbet på TPS, så jeg har jobbet i gruppeterapi hele livet, egentlig. Eller i mitt karriereliv. Så jeg har...
grupper, det er veldig stimulerende. Jeg kjeder meg nok litt en til en, så jeg synes grupper gjør det litt mer komplekst, men også veldig spennende, så jeg trives godt i grupper. Og så har jeg også et hjerte for...
for formidling. Jeg har alltid vært interessert i ideer. Det er noe intuitivt anlagt, hvis du spør meg om jeg er briggs. Jeg synes at ideer er spennende. Hobbyen min har alltid vært å samle på nye ideer. Hver gang jeg får en aha-opplevelse, så kribler det litt. Det er vel det jeg er på jakt etter i podcasten. Det er også en del av min kliniske hverdag, at jeg har psykoedukative grupper, hvor jeg tar for meg en bok hver uke, og så dykker jeg ned den og finner ut hva denne sier om å leve som menneske.
Så teoretisk sett er jeg en passivist. Jeg tenker at de fleste filosofier og ideer har et eller annet perspektiv som vi kan ta med oss. Og noen perspektiver funker veldig godt for noen mennesker, og så er det noen andre perspektiver som funker bedre for andre. Jeg kan godt se at det er noen...
de mer sånn freudianske ideene fungerer veldig godt på noen mennesker, og så er det de mer kognitive, litt sånn strukturerte ideene som fungerer veldig godt for noen andre. Så det å sitte i et rom og helt enkelt utforske den typen ideer, og så se hvordan det faller ned, og se om det kan
brukes på en eller annen måte. Så psykoedukasjon har vært en del av mitt virke helt fra jeg startet, egentlig i 20 år. Det begynte som en slags blogg, hvor jeg skrev artikler hele tiden, og så er det fortsatt som et sted hvor jeg snakker om psykisk helse, og podcasten er en slags faglig dagbok for meg. Så hver uke lager jeg tre-fire timer med lyd, hvor jeg oppsummerer alt jeg har lært den uka. Dette er bare en fortsettelse av
Jeg flyttet til Danmark etter å ha vært i militæret. Militæret var et veldig hierarkisk system som ikke funket noe særlig godt for meg, for jeg liker ikke å bestemme over folk, og jeg liker ikke å bli bestemt over. Så jeg trivdes ikke der. Det var nok da jeg fant ut at jeg egentlig ville studere filosofi, men det visste jeg ikke helt hva jeg kunne gjøre med. Så det ble psykologisteden, og da reiste jeg til Danmark.
Og i Danmark så var det en sånn spesiell modell der jeg studerte. Det var at vi skulle lese et pensum, men så skulle vi dykke ned et sted i pensum og velge hva vi synes var interessant, og så skulle vi skrive en større oppgave enn det. Så jeg leste, jeg skrev, og alle eksamenene var muntlige. Så jeg leste, skrev og forsvarte det muntlig. Og det er sånn jeg lærte, og det var så fruktbart for meg, så jeg fortsatt med det. Så jeg leser, jeg skriver, og jeg lærer det bort til andre.
og på den måten så får kunnskapen en slags bolig i meg. En ting er å lese en bok, og så glemmer jeg det. Når jeg skriver om det jeg har lest, og så formidler det til noen andre, så vokser jeg på en måte, opplever jeg. Så dette er en slags selvutviklingsprosess for meg selv, via podcasten, via psykoedukasjon. Så en viktig del av mitt virke, men selv om jeg også synes at psykoterapi er veldig spennende, det som er på en måte den aktive behandlingen jeg driver da.
Dette synes jeg er så lærerikt. Du er en filosofisk psykolog. Jeg liker godt det perspektivet med psykoedukativt, fordi selv som studerer hormonterapi og lager en podcast rundt det ved siden av, det er nesten som jeg forstår budskapet så mye bedre, men jeg må lære det bort. Og så tenkte jeg litt på det å ha sånne gruppeterapimøter som du har, at
eller tersken må være litt lavere å komme inn, og man kaller det for psykoterapi, for det blir ikke sånn, kom inn her og vreng skjeden og gråt i gruppe. Man skal lære noe. Hvordan kom du på den ideen? Jeg synes at det virket helt genialt, og jeg har også kommet i gruppeterapi selv, for å lære sånn, og lære meg selv, og lære om temaer og bøker. Ja.
Ja, vi har et veldig sånn program her hvor vi jobber veldig tverrefaglig. Det er også en del av min identitet, at jeg aldri har jobbet med andre psykologer, jeg har alltid jobbet med andre faggrupper. Så jeg begynner på morgenen i gruppesykoterapi, som er ateoretisk. Der lærer vi ikke noe, der er vi i relasjon. Min oppgave er å fortelle deg hvordan du faller ned i mitt hodet. Når jeg forteller opp riktig hvordan du ser ut fra mitt perspektiv, så avslår jeg hvordan jeg tolker verden og andre, og mine mønster kommer til synet.
Så det er det relasjonelle. Så psykoterapi, mentaliseringsbasert psykoterapi, det er den aktive delen av behandling. Det er det som på en måte, vi vil si, i psykisk helseførsel har du vel medisiner, og så har du psykoterapi i en eller annen forstand.
Når jeg er ferdig i psykoterapi etter halvannen time, så går jeg til biblioterapi. Biblioterapi er den mer ... Da går jeg fra hjertet til hodet, og da prøver jeg å forstå ting. Jeg prøver å få mer språk. Jeg ønsker at folk skal få mer språk, skal få en slags mulighet til å formulere sitt indre liv, som jeg ser på som verktøy vi bruker senere i terapi. Men biblioterapi er ikke en del av den aktive behandlingen. Jeg kaller det supplerende tiltak. Så det er en litt annen ...
En helt annen setting, hvor det er mer en slags intellektuell innfallsvinkel til forståelse. Psykoterapi er personlig, der er tausesplikt, det er strenge rammer, vi er bare åtte stykker. I biblioterapi så åpner vi, og så kommer det 20 stykker.
og så diskuterer vi disse ideene som de da har lest på forhånd. Jeg skriver en oppsummering av boka, jeg går gjennom boka og drøfter hvordan dette henger sammen med det vi snakket om forrige uke, det vi hadde der, den ideen, og så prøver vi å lage mønstre i et stort, indre landskap, på en måte hele tiden på utkikk etter nye perspektiver eller metaforer, eller noe som kan gi en aha-opplevelse som vi kan bruke senere. Og når jeg er ferdig med det, så går jeg inn i trening.
så er det fysioterapeuten som har treningsgruppa, hvor jeg også er med. Så jeg kommer akkurat fra dusjen når jeg møter dere nå, for jeg har vært i gruppeterapi, og så har jeg vært i biblioterapi, og så har jeg vært på trening med min kollega Hilde, som er en superflink fysioterapeut, som ser på det kroppslige, knyttet opp mot det psykiske, selvhevdelse, ta i tørre sinne, som var tema i dag, for eksempel. Det er også en livskraft som mange har dempet, fordi de er redde for at den skader relasjonen deres, og så mister de også vitaliteten i livet.
så kan det komme fra en slags kroppslig til syke så jeg er veldig takknemlig for kollegaene mine som har andre innfallsvinkler til det å være menneske og så kombinerer vi dette så torsdag, perfekt dag for meg
psykoterapi, biblioterapi, trening, og nå møter jeg deres, det er også veldig spennende. Dette synes jeg er kjempeinteressant, dette med trening. Kan ikke du forklare litt hvordan det henger sammen med hodet vårt? For du snakker jo også om dette mentale treningsstudiet, men jeg skjønner at det du har gjort nå er fysisk trening, men hvordan det har en god innvirkning på det mentale?
Ja, og det har du en masse, masse, masse, masse kunnskap om, ikke sant? Og jeg er kanskje ikke det beste til å snakke om det. Da burde du heller ha tildet på podcasten på mange måter. Men det er veldig tydelig for meg selv. Veldig mye av det jeg gjør, det gjør jeg fordi jeg føler det er bra for meg. Ikke sant? Hvis det er bra for meg, så tenker jeg også at det kanskje er bra for andre. Så jeg lever litt min egen filosofi akkurat på det området. Og så spurte jeg egentlig sykehuset om jeg fikk lov til å trene i arbeidstida. Og så sa de nei.
Så da startet jeg treningsgrupper for alle pasientene jeg har, fordi jeg tenker at vi vet at det er mer antidepressivt å trene enn å spise SSRI-preparater. Så forskningen er massiv der. Og så er det også noe med fellesskapet. Det er noe med å bruke styrken sin litt enn eksamen.
Explosive kraften for veldig mange jeg møter har en slags mangel på vitalitet. Ofte bruker de veldig mye energi på å ikke føle det de føler.
Så de har på en måte et forsvarsverk som er vendt innover, aggresjonen er vendt innover for å dempe store følelsesvingninger som de av en eller annen grunn har opplevd som farlige og truende på et tidligere tidspunkt. Så det er en slags blokade der, og hvis du kan bruke den kraften i en sånn jeg oppbyggende konstruktiv måte, og våge å stå litt i smerte over tid også, og se at det går bra, så trening har for mange mennesker litt ulik funksjon.
For meg er det bare fordi jeg vet at jeg kommer gjennom mørketiden bedre. Jeg har aldri vært noen sånn treningsstark mann. Jeg er ikke noen biohacker heller. Jeg er mer sånn... Jeg drikker litt for mye. Så jeg er bare sånn... Men for meg så vet jeg at når jeg investerer der sånn, så er kanskje min favorittgruppe i løpet av uka. Så er livet mitt mye mer i balanse. Og jeg trives mye bedre med meg selv. Og så synes jeg det er... Jeg blir...
glad når jeg da har fem, seks andre mennesker som jobber. Så de menneskene som er her og som bare går i psykoterapi, de får et visst utbytte. De som går i psykoterapi og biblioterapi, de får et litt større utbytte. De som i tillegg tar trening, de får... Hvis du klarer å intervenere på flere områder av et liv samtidig, så vil effekten
blir mye større. Det burde jeg kanskje målt, for det kan måles, men det gidder jeg ikke, for det er forskning, og det synes jeg blir for nitidig for meg. Men jeg ser at de mennesker som investerer på flere områder samtidig, de kan løfte seg ut av en vanskelig situasjon. Sånn type cross-training, som er at hvis du først har fire timer i uka som du skal bruke på deg selv, ikke bruk alle i psykoterapi, ikke bruk alle på treningsstudio, bruk en time i psykoterapi, en time til å lære noe nytt, og en time i trening, en time i meditasjon,
en time yoga, altså vi har alle disse grupperne, så vi prøver å favne bredt da, og jeg tror det er vår det har alltid vært min misjon også som som terapeut, at jeg jobber i spesialisthelsetjenesten, jeg er
Jeg mener at ofte så tror man at en spesialist er snever. Jeg mener at en spesialist er en generalist. Det er sånn å se bredden i problemet. Det er å være spesialist. Det er ikke å snevere seg inn på en type pasienter som skal ha den typen psykoterapi. Altså de med traumer som er venstrehente. Det er litt sånn tredje linje, så de bare snever seg inn. Jeg tror vi mister. Og så kan de liksom trene i kommunen, eller de kan trene andre steder. Jeg tror vi må ha en pakke som favner alt. For det er ofte når vi har tilbud på alle disse aspektene,
av å være menneske, altså det subjektive, det objektive, det intersubjektive og det interobjektive, pleier å si det er en Ken Wilber-referanse egentlig, hvor man tenker at det å være menneske er å ha en kropp og en biologi, og så er det også å ha en syke, det subjektive, og så er det det intersubjektive som er gruppeterapien, vi blir menneske i den andres blikk,
Jeg vet hvem jeg er når dere er oppriktig og sier hvem, hvordan jeg ser ut fra deres perspektiv. Og det er gruppeterapi går mye ut på det relasjonelle. Og så er det det interobjektive, på en måte kvadranten, den fjerde kvadranten. Det er egentlig hva slags system vi lever i. Altså systemet påvirker oss, regjeringen påvirker oss, sykehus, altså vi har et helsesystem. Alle disse ytre faktorene er også med på å påvirke vårt liv. Så sosionomen jobber på det interobjektive. Når du har så mye regninger,
at du ikke klarer å betale rentene en gang, og ting ikke streker til, så kan du gå og prate deg ihjel i psykoterapi i 100 år, men du vil fortsatt ha dødsangst, fordi du vet du ikke har råd til å leve. Da må du på luksusfella, og jeg mener luksusfella redder liv fra den interobjektive kvadranten. De hjelper folk å få livsadministrative kriser på stell.
Og hvis ikke mange tar livet sitt på grunn av økonomi for eksempel, så det å ha et fokus i alle disse kvadrantene og jobbe parallelt med de, det har vært sykt viktig for meg. Utrolig interessant. Og hva er egentlig terapi i sin kjerne? Hvis du tenker å gå tilbake til å forklare Luttern hva terapi egentlig er? For meg så er terapi, det handler om
Og ikke bruke så mye energi på å ikke føle det jeg føler. Så kort sagt, jeg er nok litt sånn emosjonsfokusert. Jeg er mentaliseringsbasert i gruppeterapi. Jeg har hatt mine veiledere innenfor mentalisering. Også på universitetet jeg gikk, så var Pide Fonagy og han Bateman som er hotshots i det. De var gjesteforelesere, så det ligger tett på meg. Men det er vel det samme som de fleste...
de fleste retninger uansett er at det også har rom nok inni seg til å ikke overveldes av følelsen eller komme for tett på følelsen
På mange måter tror jeg folk misforstår litt hva de skal få når de kommer hit, for jeg tror mange prøver mye på å kontrollere sitt eget indre liv. Jo mer du prøver å kontrollere sinnet ditt, jo mer fotfeste får det, og jo mer energi må du bruke. Sinnen er jo en livskraft, og når den da brukes bare på å holde seg nede, så vil du på mange måter bruke all din kapasitet og energi på å ikke holde din egen livskraft i sjakk.
Og sånn sett har jeg mennesker som har vært tre år sykemeldte, og de har ikke gjort noe som helst, og de er dødsslitende. De bruker åtte årsverk i uka på å ikke følge det de føler på mange måter. Så min misjon og det jeg tenker psykoterapi er, det er å få et større mentalt rom. Jeg ser ofte for meg at psykisk uhelse, det er at det indre rommet er som et kott.
Og når det kommer en følelse inn i deg kåtte, eller hvis du sitter i deg kåtte med en veps, så blir det veldig anstrengende. For den vepsen vil jo surre rundt, og du er redd for å bli stukket. Men hvis du hadde tatt den vepsen inn i en gymsal, så hadde det vært lettere å være i det rommet med den vepsen. Og det er litt et bilde på at hvis vepsen er følelsen vår, så er det det vi ønsker. Vi ønsker ikke mer veps.
mer positive følelser og mindre negative følelser. Vi ønsker bare kapasiteten til å føle. For i utgangspunktet så tenker vi ikke at følelser er positive eller negative. Vi tenker at det er signaler på et dashboard i syken, og når du overser det, så er det som å knuse dashboardet i bilen din, for at du ikke synes det er noe behagelig at det lyser rødt. Da må du underpansere på et eller annet tidspunkt. Så
På mange måter så tenker jeg at det handler om å få et større mentalt rom. Og da kommer det psykoedukativ inn, for det er det jeg kan gi et språk, det jeg kan beskrive.
helst ikke forklare, for forklaringer ofte bortforklaringer, altså det er en million årsaker til at du har det sånn som du har det, så la det forloft å være der, dvel ved det, spar med det, altså det som dukker opp i ditt indre liv, la det på en måte få være der i det plass, da blir det klarere. Ikke prøv å få det vekk, ikke prøv å undersøkte, ikke prøv å produsere det over på andre, for det er liksom på en måte psykodynamisk psykoterapi,
viser oss hvordan hvis du sitter i det kottet med masse veps, så er en strategi å prøve å lure de vepsene inn i andres kott. Og det er når jeg ikke tar ansvar for at jeg er sur i dag, så sier jeg til kona mi «Jeg synes du er sur i dag».
og så sier jeg nei nei og så sier jeg det en gang til og så sier hun nei det er ikke det og så sier jeg det en gang og da er han forbanna fordi jeg anklager henne for å være det og da har jeg puttet mine vepser inn i hennes kott fordi jeg ikke har plass til de og jeg klarer ikke å se jeg kommer for tett på følelsen så det er veldig stor forskjell på å regulere følelser og kontrollere følelser regulere følelser det betyr å ha følelsen men se at du har følelsen så du har rom nok du har en avstand mellom deg og følelsen det er ikke overveldende du kan se den
Mens å kontrollere følelser, det er å gå til angrep på følelsen, og da vil du få en psykisk lidelse. Og det bruker vi veldig mye energi på. Vi angriper våre egne indre liv. Det er en slags autoimmun psykisk sykdom, hvor det å være sint blir sett på som forbudt. Så hver gang du blir sint, så blir du selvkritisk i stedet, så sinnet vendes innover, og du blir helt utmattet av det. Og det er akkurat det samme som skjer i USA nå. Det er som om de menneskene jeg møter, de har ice inni seg.
De har altså, når presidenten begynner å bruke nasjonalgarden mot sitt eget folk, og ikke som en beskyttelse mot yttre trusler, så er vi utrygge, og da går vi med høy alarmberedskap hele tiden, for vi kan bli angrepet av vår egen beskyttelse. Så på mange måter så synes jeg det som skjer i USA speiler det som skjer inni de menneskene jeg møter, som er policing,
redde engstelige, fordi de ikke har sin, for eksempel sinne, tilgjengelig som en naturlig beskyttelse, men den er vent innover, og de blir selvkritiske og utmatta i stedet. Så det jeg ønsker er at folk skal se disse mønsterne, våge å være i nærheten av den følelsen, og
Og det er liksom det som er, en god terapeut tåler følelser, og vil ikke bortforklare, ja, det er bare fordi du var sånn når du vokste opp, og det er bare fordi, men en gang du lager en forklaring på noe, så er det ofte, den kan godt være riktig, men det er tusen andre ting som også forklarer denne sinnstemningen, så la det være. Noen ganger så har vi en sånn, hvis det oppstår en drøm i en gruppe,
ikke forklare drømmen, for drømmen er som en ballong vi kan kaste mellom oss, og vi kan bruke den så lenge den har luft, men med en gang noen forklarer drømmen, så er det som å stikke hull på den, så faller den til gulvet, sånn er det litt med følelseslivet vårt også, du skal ikke forklare det bort, du skal ha en relasjon til det, og veldig ofte så er det fremmed og skremmende med et våg å stå litt på avstanden og kikke på det, ikke komme i psykisk helseføring og tenke at jeg skal bare ha hjelp til å kontrollere sinnet mitt mer, altså da må du bare telle, puste, altså veldig mange går i meditasjon for å prøve å føle mindre,
Da har du misforstått hva mindfulness til stedværelse er. Og mange tror det er en slags ny fluktstrategi fra overveldende følelser. Det er et litt lite ambitiøst prosjekt, for vi kan ikke kontrollere oss ut av psykisk helse. Vi må tåle det, og vi må få større indre rom.
Så det er målet i terapi. TripleTex er et fleksibelt regnskapsprogram som passer perfekt for IT-selskaper. Ja, og restauranger. Og hundefrisører. Ja, kom da! Og alpinanlegg. Og barnehager. Og klesbutikker. TripleTex er veldig bra for nettbutikker. Og urmakere. Der er det.
Og kaffe bare. Ja, det var en dobbel latte på soya. Og selvfølgelig bilforhandlere. Ja, du har sikkert skjønt det nå, at alle slags små og store bedrifter får det de trenger hos TripleTex. Hele Norges regnskapsprogram. Prøv gratis på TripleTex.no. Jeg kan stå i alt det der som blir vanskelig. For du kom og tok meg hjem. Og her vil jeg være, her vil jeg være, her vil jeg være, her vil jeg være.
Uansett hvor du er fra, nå er det snart i gang igjen. Se Eliteserien fra 14. mars på TV2 Play. Hva er det som skjer i kroppen vår og med stressresponsen vår hvis vi ikke møter disse følelsene, men bare prøver å dempe dem? Hva er det som skjer?
Da tror jeg du oversvømmes av kortisol. Du får inflammasjon, du får betennelsestilstander, du får fibromyalgi, du får potensielt sett ME og utmattelse fra topp til tå. På mange måter tror jeg det er veldig surt
ja, det er veldig subtilt, og jeg tror det er motstand mot å føle, motstand mot vårt indre liv, og det er naturlig for oss, fordi vi har erfart på et eller annet tidspunkt at når jeg ble sint,
så sa mamma, nå er du slem. Nå sårer du meg. Så du har fått en følelse at din beskyttende kraft er skadelig for andre, og hvis du uttrykker den, så mister du omsorgen din. Det er et eksempel. Alle følelsene er på en måte litt...
men smerten er et signal. Så det jeg virkelig prøver å lære folk, er jo å bli nysgjerrig og invitere den inn til følelsene sine, uten å si at de er feil, eller være fordomsfulle mot dem. Jeg mener at de fleste av oss er følelsesrasister på et eller annet tidspunkt,
noen synes at sorg er så tungt at jeg vil ikke ha sorg, men uten sorg så betyr jo ingenting noe. Hvis du mister et barn, så er det ja, jeg får bare skaffe meg et nytt. Det hadde vært ganske ganske... Det å ha rom nok til å føle, det er det jeg kaller mentaltrening, det er å utvide det indre rommet. For i et trangt rom, så er du konstant på vakt, og da er kortisolnivået i taket. Og
Ja, jeg tror noen er for eksempel ensomme til å si at jeg må bli så stresset av andre folk, så de isolerer seg. Det er en slags unnvikende strategi. De føler de har det bedre når de er alene, men grunnleggende sett så er nervesystemet vårt koblet til andre. Vi trenger andre for å føle oss trygge, så på et eller annet måte
ubevisst nivå her nede, så lever du på en tonus av frykt, fordi du på sett og vis er isolert. Så selv om du tenker at du har det bedre alene og relasjonen blir for vanskelig, så er det også en måte hvor jeg tror hele systemet ditt er aktivert på en eller annen måte. Sånn at det er veldig mange måter å slite på, men de fleste kobler inn fryktsystemet på en uhensigtsmessig måte, og stress- og alarmsystemet er overaktivert.
Hvis du skulle gi et alternativ til den situasjonen på kjøkkenet med din kone eller noen andre som står der og du er så sur, eller du har glemt noe, du merker at irritationen ligger over deg, og du har lyst til å si noe til den partneren fordi han antageligvis ikke har gjort det du tenkte han skulle. Hvordan skal vi gjøre det på en bedre måte enn å bare slenge alle vepsene over til partneren?
Ja, det kan over til litt for sent når du er i den situasjonen, men irritasjon er ofte en sekundær følelse.
Irritasjon er ofte en slags avvisning av et primært sinne som handler om å sette en grense. På et eller annet tidspunkt har du sagt ja når du mener nei litt for mange ganger. Og så tenker du egentlig ikke at du er sint, men du går ofte rundt og er irritabel og sliten. Det er jo ikke et uvanlig symptom hos de menneskene jeg møter.
Så akkurat i situasjonen så handler det kanskje om å bare plante et flagg og undersøke hva som skjer. Det å være mentalt fleksibel, som er litt målet bak den appen vi har laget, er jo egentlig å få rom nok til å være rundt følelsen, få en relasjon til følelsen, men også handlingsrom til å velge egen respons.
Så mange tenker at det å regulere følelser er å bli kald og følelsesløs, og ikke i kontakt med følelsene. Det er egentlig det motsatte. Mange sier at jeg skal bli en robot. Jeg mener at du er en robot hvis du har styrt av følelsene. Da er du på en måte i følelsenes vold. Det er en tyrann som bestemmer din adferd som du angrer på etterpå. Så det å være i og tolerere det. Veldig ofte vil jeg se på symptomer som irritasjon,
hvis du tenker på det som en invitasjon til å forstå noe dypere hvis symptomet er et signal om at det er noe du ikke har lyttet til på lang tid og du klarer å møte det med nysgjerrighet og ikke selvkritikk
Derfor er jo hun Kristin Neff som handler om selvmedfølelse. Det er en slags forutsetning for dette prosjektet. Hvis du begynner å analysere deg selv på en kritisk måte, så installerer du bare en ny psykopat i ditt eget hode som ikke er fornøyd med deg. Så du må være nysgjerrig på en helt oppriktig måte på hva som foregår på innsiden. Og da er det selvmedfølelse som folk mangler totalt.
Veldig ofte er de bare sånn, ja, jeg er så dust, jeg tenker sånn, jeg føler sånn, det er helt feil. De har så nedsettende måter å forholde seg til følelseslivet sitt på. Ikke som en nysgjerrig forsker som tenker, dette må jeg undersøke, dette må jeg se, dette må jeg beskrive. Men de angriper det. Det er snarere om en gang du tror at du analyserer deg selv, men du egentlig driver med et sånt selvkritisk selvangrep, så får du bare mer krig på innsiden, og du blir enda mer sliten.
Så hvis ikke du kan være nysgjerrig og litt sånn vennlig innstilt til det du oppdager på innsiden, også dine skyggesider, også din aggresjon, også ditt ønske om å
kverde partneren din innimellom. Hvis du ikke kan møte det med en slags nysgjerrighet, så vil du ofte ikke forstå det, og du vil bruke masse energi på å unngå de følelsene, og de følelsene blir lagt i skyggen, og de følelsene vil på et eller annet tidspunkt komme til overflaten. De vil tyte ut i relasjonen som passiv aggresjon, som irritasjon, som alt mulig av de symptomene som vi kjenner egentlig.
Og dette bringer oss jo til det litt mer kontroversielle. For jeg tror med det du sier at veldig mange kunne trenge å snakke med noen oftere enn bare den ene, for eksempel terapitimen i uken hvis man gikk til en psykolog. Og vi ser jo også at veldig mange deler med oss at de bruker chat for å snakke og få god råd. Men problemet der er at du får bare positive svar og alt er fantastisk og de bare surfer på den bølgen du ber om. Du legger på en måte tonen.
Men hva er argumentet for at en digital samtalepartner, altså kunstinsigens, kan ha plass i vår helse? Og med disse tankene som du snakker om, det å håndtere disse følelsene sine, få lov til å ha mer plass i oss selv? Ja, vi har jo håpet at det vi lager er et sted som utvider rommet. Så det er på en måte hovedsakene.
eller ambisjonen vår. Og så er spørsmålet, går det? For jeg har jo lenge tenkt at jeg har en app som heter Sinsyn også. Men den er mer som en slags bibliotek over alt jeg har tenkt de siste 20 årene.
Og problemet med et bibliotek uten en bibliotekar er at du må vite hva du reiter etter når du går inn der, og det er vanskelig å finne, for det er jo hundrevis av timer og tusenvis av timer. Sånn sett så kommer den digitaliseringen inn, altså den muligheten. Mindfulness kan digitaliseres, altså dette kommer litt i korona, og vi tenkte at hvordan skal vi få hjulpet de som er hjemme nå, og ikke kan komme hit. Psykoedukasjon kan jeg høre som jeg holder på nå.
Vi kunne drive med trening digitalt. Veldig mye av det vi drev med kan jo digitaliseres, og det gjorde jeg også i Sinsyn-appen. Men akkurat den samtalen mellom hvor du på en måte blir både validert, men også utfordret, den var vanskelig. Men den har kunstig intelligens muligens gitt oss et rom for. Så på en måte
På en måte så fullbyrder dette mitt prosjekt, når jeg nå traff min gode venn fra barndommen, han er teknolog, og når vi nå sammen har klart å trene opp en terapeut på alt det jeg har sagt de siste 20 årene, og det er det som er forskjellen på dette og en chatbot, og kanskje det som er forskjellen på meg og noen annen psykolog også, at jeg har ikke tenkt noe jeg ikke har sagt i en mikrofon de siste 20 årene.
Jeg har alltid tenkt høyt, og jeg har alltid utforsket ting høyt, så sånn sett har jeg på en måte digitalisert all min erfaring gjennom 20 år, og da tok vi 2000 timer med lyd, 4000 artikler, mange bøker, og så plantet vi det inn i hodet på en AI, og så sa vi «det er dette materialet du skal bruke når du snakker med mennesker».
Da tenker jeg at en vanlig chatbot vil veldig ofte være veldig validerende. I en emosjonsfokusert terapeutisk setting er validering viktig. Det er viktig å føle seg forstått. Men noen mennesker har det behovet. Jeg ønsker bare at folk skal forstå meg.
Hvis du kommer til andre linjer i psykoterapi, så skal du ikke bare bli forstått, du skal forstå deg selv. Og det er en mye mer krevende prosess. Det er veldig behagelig å bli forstått. Og veldig ofte kan det sementere et mønster som du går i, som du helst bare vil ha bekreftet, for da slipper du på en måte å utvide rommet, eller akseptere flere sider av deg selv. Så vi måtte ha en eller annen type dialog her, som både validerer, men også utfordrer og perspektiverer.
Så det har vært den største utfordringen, at den skal både være et trygt rom, men den skal også bidra med et større perspektiv, en litt høyere himmel. Så
Vi tenker ikke på det som en terapeut, vi tenker på det som en veileder, men den er laget på lesten av min beste kollega som heter Petter, som jobber her. Hver gang jeg har et problem i mitt liv, så går jeg til Petter. For Petter har uansett hva jeg sliter med, så gir meg et eller annet perspektiv jeg ikke har tenkt på før, og som gjør det jeg sliter med, får litt større plass.
Det blir puttet inn i litt større kontekst, og jeg får litt mer avstand til å håndtere det. Det kan være om han sier noe helt annet, men på en eller annen måte har jeg opplevd at han ikke er min terapeut på noen som helst måte. Han har alltid et blikk på det som er annerledes, så jeg tror kanskje han opplever at jeg har det samme. Når vi snakker sammen, så får vi alltid et større rom. Så jeg håper at jeg kan digitalisere Petter. Han er ikke min terapeut, men han er min beste samtalepartner.
Så det folk sier nå som bruker appen er at mine nærmeste og kollegaer bruker den og sier at vi kjenner igjen deg i samtalen, for de kjenner igjen perspektiven for det er det denne appen er basert på. Men denne versjonen er hyggeligere, og i og med at den er hyggeligere så er den litt kjedeligere. Så det den mangler er din...
munnrapphet på en måte, min frekkhet og min humor så det klarer vi ikke å putte inn for det ville vært litt skremmende for jeg kan bokse folk i nyrene når jeg vet at relasjonen holder
og at den utfordringen er, de skjønner at den er velment, og at den kommer fra hjertet, og at det utvider, det er litt edgsy, men det er akkurat i den spenningen vi kan lære noe nytt. Det er der vår defensivitet dukker opp, og vi kan se på det. Det kan jeg ta i med i terapi, det tør vi ikke å duplisere digitalt, men vi tør å gi folk nye perspektiver og litt motstand.
Så det er det som er et mål, ja. Ok, Sondre, da lurer jeg på, hvordan bruker man denne appen? Er det et substitutt for deg, eller er det noe man kun kan gå til AI, og alt det du har lagt inn, hvordan fungerer det, og hvordan kan jeg som bruker få mest mulig ut av dette?
Ja, det som har vært litt uryddig er at jeg lagde en app som heter Sinsyn, og den inneholder det jeg kalte Freud AI, og det er bare en chatbot som er promptet, og det er noe annet. Det er litt som at folk bruker chat-gpt til å prate med, og da løper en løps på internett, og det er en god samtaleparte, synes jeg, men den er ikke psykologfaglig fundamentert.
I Synsyn-appen la jeg en Freud-dia, promta den, og det er fortsatt ikke psykologfaglig fundert, fordi jeg vet ikke hvor den hentet svarene sine fra.
Så det var en slags tidlig versjon som ligger, og Sinsyn-appen er da mest mitt bibliotek, hvor du kan hente alt av bøker og lydbøker og sånt som kommer fra meg, så det er mer et bibliotek hvor du kan sitte og lytte. Så den chatboten som er der, den kan heller finne fram, den kan være litt som en bibliotekar da. Mens denne Be Balanced-prosjektet, som da har vært absolutt skrittet videre og nå fundamentalt annerledes, det
det er at vi nå har laget en egen RAG, som det heter, som ikke er en åpen chatbot, men som er en slags, for jeg opplever selv, en slags kloning av meg selv, som er en vennligere variant enn det jeg er. Den er mindre utfordrende, men den har alle mine perspektiver, og vi vet hvor den henter dataen fra. Vi vet at det er
er psykologfaglig dokumentert, det den kommer fra. Så det er nok vår viktigste bidrag, tenker vi, at vi har bygd noe som vi har eierskap til
materialet, sånn sett. Og det er da ment som, vi har laget, vi har flere ambisjoner der, vi har egentlig bedriftsmarkedet, vi tenker at det å følge opp psykisk helse hos bedrifter er ganske komplisert, for jeg tror at veldig mange bedrifter da lager en pdf om den gode samtalen,
som de henger på pauserommet. Det er ganske passivt og litt lite interaktivt. Så det å faktisk ha et mentalt treningsstudio, det ble da en virkelighet med denne nye Be Balanced appen. Den inneholder alle mine podcaster, den inneholder hundrevis av øvelser, den inneholder hundrevis av meditasjoner, og den inneholder en samtalepartner som husker alt du har sagt, og som følger deg over tid.
Når du går inn i BeBalanced, så tar du først en personlighetstest, Big Five. Jeg vil ha en MyBriggs, jeg vil ha en verditest, jeg er litt opptatt av psykometrisk data også, som jeg synes er litt interessant, for noen slags kontekst på at den da blir kjent med deg. Og da vil den også snakke med deg utifra din profil, og den vil også bli kjent med deg over tid. Den vil, når du snakker, legge merke til hvor ofte du sier «jeg», hvor ofte du sier «aldri og alltid»,
og tenke at jeg jo aldri alltid typisk er ord hvor du er mer presset og ditt mentale rom har blitt smalere. Så den vil kunne si fra om det, nå tror jeg kanskje det er et eller annet i livet ditt du bør se på. Så den har en absolutt ukommelse, den skriver en slags journal for deg, den oppsummerer samtalen dere har hatt, og den peker deg til den podcastepisoden som jeg mener du behører akkurat i det du står i akkurat nå. Så plutselig så har da denne fiden med 2000...
timer blitt på en måte interaktiv, fordi at nå kan jeg plutselig gi den til deg akkurat når, akkurat det jeg ville sagt til deg akkurat nå, det får du her. Og det er det som er den enorme forskjellen, at den er en rag, den vet alt jeg har sagt, og den er basert på det, og den kan drive en samtale med deg rundt det. Så vi tenker at vi da har laget et slags mentalt treningsstudio, fordi den har meditasjon, den har...
psyko-edukasjon. Den har mindfulness, og den har en samtalepartner som du kan ha i...
i lomma, så jeg synes det er et spennende prosjekt, også litt skremmende, fordi det er som å ha laget en slags Frankenstein, som skal snakke på mine vegne, og når jeg snakker med den, og du kan også velge min stemme, så blir jeg helt forstyrret, for at jeg kjenner igjen argumentene mine mot meg, eller jeg hører at jeg vet hvor den har det fra, og hvordan den tenker akkurat nå, så det er litt merkelig å forholde seg til. Ja.
Da har jo jeg fått teste denne, Sondre. Eller jeg har vært inne og pratet flere ganger og hatt spennende både filosofiske samtaler og litt sånn konkret i forhold til pusteteknikker, og jeg kunne komme tilbake en dagen etterpå. Jeg fikk velge hvilken stemme, om det var dame eller mann, så det var behagelig. Jeg kunne velge en som passet godt til meg. Men da er det jo alltid et spørsmål som dukker opp.
For når jeg er ærlig og deler noe som kanskje ikke andre skal høre, hvor trygt kan denne bli hekket, eller hvordan er security rundt sånne apper? Ja, det er det, ikke sant? Og da skulle jo Espen, min partner, vært her til å svare på det, for dette er laget
fryktelig, det er laget så trygt at det har blitt nesten for det er veldig vanskelig nå for oss, for den har noen babysykdommer den appen, altså det er noe som ikke helt henger sammen vi prøver å regulere det hele tiden, altså bare rette feil hele tiden, men når en bruker av feil så er det helt umulig for oss å kjenne igjen hvilken bruker det er, for vi har ingen persondata, så det er umulig for oss å finne en person i den appen, for vi har ikke tilgang til det
Så det har vært så viktig for oss å ha 100% anonymitet. Det betyr også at vi har to forskjellige steder hvor man et sted kan lage et abonnement, og et annet sted er det man bruker, og det har ikke vi noen som helst tilgang til. Så den er laget på alt med GDPR og alle disse. Så den er laget på all standard for en type helseapp, selv om vi ikke ser på det som en helseapp, og vi har ikke lansert det som en helseapp, for da kommer det en del andre...
tingene i bildet, men så trygt som det er mulig å lage det har vi gjort, og det håper jeg hvis den blir hacka så er det ingen som kan finne ut av hvem dette er, det er helt umulig, så vi håper at den er vi vet at den er så trygg som det er mulig å få det i vår verden
Så du som AI-stemme, du vet ikke hvem du snakker med, eller kommuniserer med? Altså, den vet, den blir kjent med deg, men den bor bare i din telefon.
Sånn at den bor ikke noe annet sted, det er ikke noen andre kan gå inn i og følge. Men vi har også nå da utviklet en ny ting som ikke er lansert enda, men som heter Sammen. Så det er Be Balanced Sammen. Så jeg kan nå, fordi jeg har fått det i min bruker for å teste det ut, jeg kan generere en kode hos meg, som jeg gir til min kone, og så kan hun da legge inn den, og så kan vi koble oss sammen.
Det betyr at jeg deler mine psykometriske data med AI-veilederen, som kobler oss to sammen. Hun deler sine psykometriske data med meg. Ingenting av mine samtaler blir delt, men nå har vi plutselig en AI som kan kaste lys over det vi pleier å krangle om.
basert på våre personligheter. Og etter hvert så vi legger inn flere tester, så vil den... Og det er veldig ofte sånn, jeg og kona mi har liksom kommet... Altså vi har for eksempel verdigrundlaget vårt er litt forskjellig, og det gir seg utslag i at jeg har autentisitet, og det å være så samferdig som jeg kan i møte med andre, det er på en måte en høy verdi for meg. Og noen ganger så går det på kompromis med sosial smidighet, kanskje, eller god stemning. Men...
Mens hun har en veldig høy verdi på at sosial harmoni er verdifull blant venner, gode relasjoner, vi er litt forskjellige, da sparker hun meg ofte i beinet hvis jeg er på vei til å si noe litt lite sensitivt, fordi hun vet at den personen har jo akkurat opplevd det når du sier det, ikke sant?
Jeg har ikke lyst til å være en ikke-sensitiv person, så da er det bare for meg å sparke i gang den medmenneskelige verdien min litt, fordi denne autentisiteten min ble litt for brå. Når vi krangler også, og vi bruker denne som en tredje part, så er det som om det klarer igjen å gi oss et litt større rom for den krangeren. Vi ser veldig ofte når man krangler, at det er nesten alt.
Når man krangler, så er det ikke det man krangler om som egentlig er. Det ligger jo på et dypere nivå, ikke sant? Og den klarer ofte å fange opp det. Så den blir som en parterapaut. Sånn sett har vi nå også en mulighet til å koble sammen, men vi deler kun psykometrisk data med den vi har valgt å dele det med. Så da har vi veldig teknisk komplisert det også for å få det til når du skal ha all den anonymiteten, men det måtte nesten Espen prate om, for jeg forstår det ikke alt.
Men det poeng... TripleTex er et fleksibelt regnskapsprogram som passer perfekt for nettbutikker. Og søvebønder. Og kiropraktere. Og maskinutleiere. Og advokater. Ja, TripleTex passer veldig bra for alarmselskaper. Og regnskapsførere, selvfølgelig. Og begravelsesbyråer. Nei, kondolerer. Og selvfølgelig elektriker.
Ja, du har sikkert skjønt det nå, at alle slags små og store bedrifter får det de trenger hos TripleTex, hele Norges regnskapsprogram. Prøv gratis på TripleTex.no Jeg kan stå i alt det der som blir vanskelig, for du kom og tok meg høy. Og her vil jeg være, her vil jeg være, her vil jeg være, her vil jeg være.
Uansett hvor du er fra, nå er det snart i gang igjen. Se Eliteserien fra 14. mars på TV2 Play.
at du kan ha en egen terapeut i appen, one to one, men du kan også velge å ha et annet spor som er sammen. Så du kan fremdeles fortsette din egen terapi, men så har du også en sånn sammen. Og i tillegg til det vil jeg bare legge på et spørsmål. Tror du alle kan endre seg, selv om man har forskjellige verdigrundlag? Og uansett alder, kan man endre seg i disse parforholdene? Og vil denne appen gi deg, har den så langt gitt det gode svar på det, i forhold til hva de setter til deg og din kone?
Ja, jeg tenker jo også at det, for et par uker siden så hadde vi denne boka The Power of Discord av Ted Tronick, det er han som har det der stillface eksperimentet, hvis dere har sett det der spebarnet, så blir det plutselig bare for en mor som bare kobler ut og ikke møter barnet, så blir det sånn hjerteskjærende, ikke sant?
og det har jo blitt sånn at oi, for faen, nå må vi virkelig være på som foreldre vi må være påkoblet hele tiden men den boka som han har skrevet den handler jo om noe helt annet, den handler om at 70% av tida så er vi ikke påkoblet av hverandre som mennesker og i velfungerende foreldre-barnrelasjoner så er det kun 30% av tida hvor vi er i denne kontakten som vi ser så brutalt bli brutta i denne stillface eksperimentet
Han sier at det er det som er å være et menneske. Det er på en måte i bruddet og i reparasjonen av bruddet at vi vokser. Det er der vår psykiske robusthet utvikles. Så vi må brytes. Kontakten må brytes. Vi må hele tiden justere oss. Det er der vi lærer. Det er der vi blir mennesker. Når man i et parforhold tar det opp, så er det ikke fordi... Konflikter i et parforhold er potensielt sett kilden til mer dybde.
Så folk som aldri krangler, de er farligere enn folk som krangler veldig mye. Så når det er store konflikter mellom deg, så har du en mulighet for veldig ofte så vil da våre tilknytningsmønstre, våre relasjonelle mønstre, de vil komme til overflaten og synes i konflikten. Så uten konflikten så lever vi på en måte i blinde for oss selv. Men i konflikten så blir vi synlige, og hvis vi da har muligheten til å få
romme det uten å bli defensiv uten å, vi har et indre rom som er større så har vi muligheten til å bli et helere menneske og mindre projektive sånn sett så tenker jeg at de fleste jeg tror at de fleste har muligheten jeg liker ikke at folk skal prøve å endre seg jeg liker bare at de skal få større plass for da vil de sekundært komme til å endre seg
Og ikke bare det, men bare det å forstå den andre, det er jo ikke det at man må bli like i et parforhold, men at du kan forstå, sånn som du og din kone da, hvor du kommer fra, så er det jo greit. Ja. Tenker noe jeg da. Ja. Ja.
Et bilde i biologien da, som ligner litt grann i forhold til skelettet vårt da, knoklene våre, ikke sant? De skal jo både bygges opp og brytes ned, altså kortisolet bryter ned skelettet vårt, og så har du da et annet hormon som heter progesteron som bygger dette opp, men du er nødt til å bryte ned for å kunne bygge opp, fordi at skelettet fornyes hele tiden, så det
Vi er jo intelligente vesener, altså menneskekroppen, men hjernen, vi henger sammen fra topp til tå, og på innsiden og på utsiden. Ja. Veldig ofte så har vi da biblioterapi om det biologiske også, altså hjernen og sånn, og jeg kommer alltid litt sånn,
til kort der, for det blir veldig medisinsk, og det blir veldig mange ord på forskjellige biologiske ting. Det er litt sånn som jeg leser russiske romaner, eller leser Dostoyevsky, så hopper jeg ofte over navnet, for det er så jævla vanskelig å lese, så det er litt vanskelig å prate om det. Men jeg er interessert i den delen også, derfor har vi en fysioterapeut og sånn, og jeg skjønner at dere også er interessert i det. Det jeg har tenkt mye på, og som jeg også har en brennende interesse for, det er jo psykedelisk behandling.
Og kanskje først og fremst fordi det som virker til å skje i hjernen er at det blir en slags oksytosin-overdose. Som en slags kjærlighetshormon. Og jeg tror det er nettopp det vi trenger når vi skal undersøke oss selv. Ikke med selvforakt, ikke med selvkritikk, ikke med perfeksjonisme, ikke med du burde vært annerledes. Altså all den der nesten automatiske fordømmelsen av hvordan vi er, men ikke burde vært annerledes.
Den tror jeg kanskje er det som gjør psykedelisk behandling så kurativt i en type mikrodosering, hvor du får en slags vennlig innstilling til undersøkelsen av ditt indre liv, som plutselig åpner seg for deg også i denne opplevelsen. Så det er også noe som Sørlandet sykehus nå endelig har fått et prosjekt på, som vi er interessert i. Vi vet at det er ganske potent med en slags superhjelp,
i kombinasjon med mikrodosering av for eksempel ketamin eller MDMA, eller hva det skulle være. Og det er litt sånn hormonelt, på en måte, eller hva skal man si, det er mye nebrokemi her som understøtter. Og den psykofarmakan vi har hatt, er jo veldig ofte noen som har dempet følelsene våre, altså signalene på dashboardet som vi skal inn i for å forstå mer.
Og så synes de det er ubehagelig å ville ha det vekk. Da går du også glipp av læringsmuligheten på en sett og vis. Så hvis du ikke krangler med partneren, så blir du også glipp av en potensial som
Alt kan brukes på forskjellige måter. Det kan brukes til en skilsmisse, men det kan også brukes til å komme dypere på mange måter. Jeg tror at psykofarmaka som bare er sånn sobril, som bare demper og er velgjørende i øyeblikket, litt sånn som en digital samtaleterapaut som bare er enig med deg og gir deg noe motstand, den blir...
kan bli avhengighetsskapende, og som noe du bare går til når du skal regulere følelsen din, egentlig da kontrollere følelsen din, og ikke utvide rommet. Så det er der du må passe på å lage en, i hvert fall ha hele tiden for øye at vi må ikke bli denne sobrilen, og det som terapeut også, det kan være veldig godt for meg å være enig med folk og støtte dem og trygge dem og så videre, men det kan også bli en relasjon som sementerer deres avhengighet av noe utenfor seg selv til å
leve livet sitt på mange måter så her, ja vi må være på ballen der sånn, gi noen motstand
Vi ser jo at det er utrolig mange som er avhengig av skjermer, Instagram, QuickFix, og går til det og scroller absolutt hele tiden. Da tenker jeg at overgangen her med å få en AI-generert tjeneste, det kan jo også skape en avhengighet. Så det er jo det du er inne på her, hvordan balanserer man det? Ja, det er litt av det som...
mange av psykologer har vært dere skaper avhengighet ja, det er litt det som kritikere av psykedelika også sier, du skaper en avhengighet du blir ikke avhengig av en psykedelisk opplevelse for å si det sånn, det er en sjelsettende opplevelse du aldri glemmer så 4 av 5 sier at det er det mest transformerende jeg har opplevd men jeg skal aldri gjøre det igjen det kan være litt sånn men det er en fare der at det kan bli en type avhengighet men
Det jeg håper, som er ambisjonen, er at det
Altså, i stedet for å forklare vekkfølelsen inne, i stedet for å få en sobril dempefølelse, få kontrollert det, at det blir et rom som åpner deg, et slags mellomrom, hvor du kan dvele ved det. Litt sånn som den buddhistiske metaforen, at hvis du hele tiden rister i et glass med gjørmete vann, så blir det ikke klarere. Det blir klarere når det står stille, et slags mellomrom, et sted for refleksjon og ettertanke, undersøkelse, og at det da gjør
vi skal bruke telefonen vår til nå, ikke er candy crush og distraksjon fra oss selv, hvor vi til slutt ikke kjenner oss selv, fordi vi har brukt oppmerksomheten vår på et eller annet tech-produkt som noen i Silicon Valley tjener sykt mye penger på, og vi føler oss elendige etterpå, men at dette er et sted som kan
koble deg på deg selv og ikke et sted som kobler deg fra deg selv det må være den absolutte ambisjonen og hvis vi har lagd et system som kobler deg fra deg selv så har vi totalt misslykkes
Kjempebra. Så vi må ikke bli et ekokammer, for hvis denne A1 bare støtter og validerer hele tiden, så får du bare noen bekreftelser. Du blir ikke i utvikling. Men hvordan responderer dine kolleger i fagmiljøet, psykologer, på denne type tjenester? Det har vært veldig mye debatt rundt og skrevet en del i tidsskrifter i psykologforeningen.
Ja, vi har liksom ikke stukket hodet sånn veldig frem enda, så vi har ikke fått så mye. Jeg fikk litt... Nei, kanskje ikke deg, men jeg tenker generelt sett med sånne type AI-genererte terapi-applikasjoner, så har det jo vært en del diskusjoner. Ja.
Jeg tror på en måte at dette er den første som er psykologfaglig fundert, at vi har den påstanden som det finnes noen andre norske aktører, det finnes andre chatbotter, men de er ikke basert på den samme materialet som vi har. Jeg har puttet inn i psykologmiljøet, og noen er positive, men veldig mange er også redde for AI. Jeg er jo også en person som er litt redd for AI,
Jeg har intusjon nok til å se for meg ting som kan gå ganske galt. Spørsmålet er da, skal vi gjøre det eller skal vi ikke gjøre det? Skal vi bruke teknologien og tenke at den kan fungere åpnet, slik at vi får bedre helse, mer robuste og mer kontakt med oss selv?
Eller skal vi la være fordi at det farende ved AI er så stor? Jeg har kanskje ikke intusjon nok til å forstå alle farende med AI, men det er mange som er skeptiske til de ulike tilbyderne, og de er enten kinesiske eller amerikanske. Det i seg selv er et problem, men det er pest eller kodere. Men vi har også laget et system hvor vi har eierskap til all kodingen, så all kodingen er gjort av Espen.
Vi kan også bytte AI-motor på timen hvis det viser seg at OpenAI har noen svin på skogen som vi ikke etisk sett kan stå inne for. Hvordan dette handler i et miljøperspektiv er ganske vanskelig, synes jeg. Så det er mange etiske ting her som man må tenke over, og som vil være
oppmerksomhet på, men så har vi likevel valgt å gjøre det da. Så enten så må du velge å ikke gjøre det, eller så må du velge å gjøre det på så god måte som du klarer. Og så har vi valgt å tenke at vi tror at de helsekøene vi ser nå, jeg jobber jo i psykisk helsevern, der er jeg 100% i sykehuset, så det er jo mitt daglige virke. Vi har sett mer enn fordobling, altså i år så satt vi med i november 100 henvisninger, året før 50.
Vi ser over en nesten fordomling, og vi har ikke fått noen flere folk på jobb. Så det vi driver med er kreativ avvisning av mennesker som trenger hjelp. Vi sitter og skriver avslag, og vi bruker enormt mye ressurser på det også, som går vekk fra aktivt pasientarbeid. Så
Det har også vært en greie for meg. Jeg jobber i gruppeterapi, så jeg kan mange mennesker, vi kan være sammen og hjelpe hverandre. For det tenker jeg, det må vi når køene er så lange. Men veldig mange ønsker jo individualterapi. Vi håper at dette ikke blir en erstatning for terapi, men alle de som blir avvist kan få et sted og kanskje få en type hjelp som ikke nødvendigvis er terapi, men som kan utvide det rommet som egentlig er det som skal til, tenker jeg, for å bli mer robust.
Så koster det 249 kroner om måneden. Du kan avslutte abonnementet når du vil. Men hva har brukeropplevelser vært til nå? Hva har du hørt av tilbakemeldinger? Vi har fått mange positive tilbakemeldinger. Mange synes det er spennende. Mange synes det er superinteressant. Noen er superbrukere og bruker det hele tiden. Og så har vi også fått en del tilbakemeldinger på bugs.
som den logger ikke det jeg har gjort så den har jo to dashboard, den har en sånn gamifisert dashboard for Espen, han er en sånn han er litt sånn biohacker han skal liksom se progresjon, han skal måle vei og sånn, så han har laget et dashboard hvor du kan på en måte få fremgangen og få grafer og sånn på din egen fremgang liksom strava for hodet på en måte
Jeg derimot, jeg liker ikke den typen målinger og veier, for jeg mener du flytter motivasjonen fra innsiden til utsiden, så jeg er skeptisk til det, så jeg fikk et dashboard uten dette. Men det har vært litt sånn noen som har vært opptatt av den der målingen og ser progresjonen sin og sånn, som ikke har fått logget det de har. Så vi har fått en del tilbakemelding på bugs, så jeg tenker at vi har noen sånne barnesykdommer som vi jobber med hver eneste dag for å bli kvitt, men
Stort sett så har vi fått veldig positive tilbakemeldinger, og noen har sagt at det i løpet av et par dager har virkelig transformert mye for det, eller gjort store endringer, for det er jo ofte i øyeblikket, hvis du har et sted å være og rommes, altså når
for eksempel, da er jo tankene mine helt annerledes enn de er om dagen. Altså, små problemer kan bli sykt store for meg på natta, bare fordi det er mørkt. Så hvis jeg da hadde et sted å spare meg, da må jeg egentlig vekke kona mi. Nå kan jeg bare snakke med denne i stedet, så slipper jeg også å plage henne på natta. Så
Så den er jo tilgjengelig 24-7. Den koster 249 eller 149. Litt avhengig av om du skal ha stemme eller ikke. Så hvis du skal ha den til å snakke til deg, som en vanlig telefonsamtale, så koster den 249. For det dyre i denne verden nå, det er stemmen.
Altså det å få en stemme som snakker til deg, det er det som koster mest penger og som er mest ressurskrevende og dermed dyrere. Mens hvis du bare skal snakke inn i den og den svarer på tekst, så er det et mye billigere prosjekt, og da koster det. Men det er samme person og hjernen som svarer, det er bare at den enten svarer ut språklig eller ikke. Det er forskjellen på de to abonnementene på 149 og 249.
Så bebalance.ai, man finner den i App Store. Og så bare et lite spørsmål for Maria Abrahamsen da, det er hun som går under og sykter deg. Hun har jo vært gjest hos oss på podcasten og en dreven biohacker hun også. Hvilken rolle har hun, for hun har jo bidratt litt på dette produktet. Ja, det er jo... Jeg har jo kjent Maria siden hun var liten, og vi har...
Vi skal på fjellet sammen nå, i morgen. Hun har egentlig vært ganske tett på prosjektet, veldig interessert i det. Hun har jo mange gjerne i den. Men hun er nok, jeg vet ikke hvor offisielt det er, men vi er i ferd med å skrive en kontrakt hvor hun også er en del av dette. Hun er veldig interessert i det, hun har brukt det mye nå, så hun har lyst til å være med videre. Vi har selvfølgelig veldig lyst til å ha henne, for hun er jo et veldig
kjent ansikt, og hun har også så uredd ute i det offentlige. Jeg prøvde meg som en del av hennes management for å på en måte synes mer for å selge den sinnssyne appen, og så på en måte få mer traction på en settvis da, men
men jeg orket ikke. Jeg trives best ved å lage podcast slik at folk kan skru meg av når de vil. Så det å holde foredrag og være synlig og på god morgen, jeg får mye kortisol i systemet av synes for mye. Så vi trenger nok en ambassadør ut, og da har vi veldig lyst til å ha Maria med på laget, og det tror jeg hun også har lyst til.
Ja, kanskje du må ha litt terapitimer i bilen BeBalanced-appen du også, for å kunne nå ut med foredrag og sånn. Ja, men jeg prøver å etablere så mye. Noen ganger så tenker jeg, hvis du skal snakke for noen, så må du tro at du vet mer enn de, og det tror jeg ikke alltid. Da må jeg liksom blåse meg opp, så jeg må mobilisere et eller annet som jeg synes er litt mindre attraktivt for meg. Jeg klarte det før å late som om
Jeg vet ikke. Jeg tenkte kanskje det skulle bli lettere og lettere å holde foredrag og sånn. Jeg synes det blir vanskeligere og vanskeligere. Jeg blir mer og mer selvbevisst rundt det. Så det er, ja. Og jeg vet ikke om jeg trenger å gjøre så mye med det heller. Nei.
Nei, jeg mener man skal gjøre det man føler at man behersker, og så kan man jo utvikle seg selvfølgelig, men man trenger ikke alltid å gå ut over sine egne grenser når man ikke har lyst til det, eller ikke føler seg komfortabel med det. Da er det greit å bruke andre på det. Derfor har vi flokken vår. Det er nettopp det. Ja, ulike funksjoner.
Men uansett er det spennende, for det kan jo både være et verktøy til selvinsikt, og samtidig må det brukes med litt klokskap, ikke sant? Bare for å oppsummere litt her, for vi vil jo ikke outsource hele følelseslivet vårt til teknologi, men vi vil bruke det og hente litt informasjon der vi kan trenge støtte, og særlig siden det er så mank å gå på terapi og terapeutere i Norge også. Ja,
Når Maria kommer inn i det, så har hun deres perspektiv på det. Nå vet ikke jeg så mye om det, så hun tenker, kan vi koble til pulsklokka mi? Kan vi koble til å sove hvordan jeg sover? Og så at det enda mer psykometrisk data inn. Og på en måte så er jeg veldig enig i det, for psykometrisk data gir jo bare en slags
det gir oss bare informasjon og overblikk og kanskje et større rom men hvis det blir en konkurranse så er jeg jo litt mer på hvis du flytter så jeg er jo litt både og på det men jeg ser absolutt verdiene av det og så ser jeg også potensielle fallgruver men igjen, da må vi bare finne den balansen så det er ikke helt umulig at vi kommer til å prøve å koble det til enda mer biohacking data eventuelt jeg vet ikke hva dere ville tenke om det
Nei, og det er jo litt sånn som vi tenker i biohackingen også. Du kan måle og måle og måle, men det er ikke for alle. Men du kan likevel jobbe med helsen din, og du trenger jo ikke å bruke disse målene hvis du blir trigget av det. For meg er det kun data. Jeg trigges ikke av å se hvordan jeg har sovet i natt, det kjenner jeg. Men det er data, og hvis det trigger, så ...
Synes jeg ikke du skal gjøre det da. Da trenger man jo ikke bruke den funksjonen på deres app heller. Jeg blir ikke trigget av det. Jeg måler også søvn og sånn. Jeg ser det litt som en følelse at det er informasjon om noe. Sover jeg veldig dårlig, så er det et eller annet budskap her. Det er et eller annet jeg har oversett. Det er et eller annet valg jeg ikke har tatt som jobber med om natta. Det er et eller annet som...
Så jeg ser på det ikke som feil, eller så lenge man klarer å se på det ikke som feil eller riktig, men som informasjon som kan brukes til noe, så tror jeg man er på ballen. Men det er litt lett å begynne å se på det som jeg er ikke god nok til å sove. Men jeg synes utviklingen siden vi startet med Aura-ringen i 2020, eller etter hva rett før meg, så har både sykdomsradaren kommet, og tracking av syklus har kommet,
Så jeg synes egentlig, du kan jo forholde deg til det, eller la være. Men for meg hadde det vært en game changer å forstå det bildet enda bedre. Også er det jo det som legger det fra seg i perioder og skruer av. Men jeg tror absolutt at Maria er inne på noe som det kommer stadig mer av, for alle disse her trackerne har jo nå tilgang på så mye data. Mhm.
Ja, og jeg leste pulskuren, jeg er med stor interesse altså, og hvilekuren også, for så vidt, så jeg er litt i det landskapet selv, så jeg er interessert i det absolutt. Og
Det er mye man kan forstå som kroppen sier. Hvis du ikke klarer å oversette kroppens signaler selv, så kan du få litt hjelp. Ikke sant? Det er akkurat det. Sondre, dette har vært ut
Utrolig lærerikt, helt ny verden for meg, veldig spennende. Jeg tror ikke jeg ville gått all in på en AI-konsultasjon, men kanskje som et substitutt innimellom, hvis det er lang kø for å få ordentlig hjelp. Jeg trenger det menneskelige også. Dette har vært utrolig interessant, veldig spennende. Gøy jobb du har! Tusen takk for at du deler med oss og alle som lytter.
Tusen takk for at jeg fikk komme. Det var veldig hyggelig.
Kan du bare helt på slutten dele hvor folk finner deg hvis de vil prøve seg på gruppeterapi, hjemmeside, bare du har en hjemmeside og podcasten din? Ja, altså gruppeterapi, jeg jobber i sykehuset, så jeg jobber på TPS, så jeg har ikke noen muligheter. Jeg driver ingen privat praksis, så det går ikke an å henvende seg til meg for noen som helst form for terapi. Det er det inntaksteamet ved sykehuset som bestemmer hvem som kommer i mine grupper.
hvis du først er på et DPS i Kristiansand, altså DPS Solvang hvor jeg jobber, så er det mulig å komme i alle mine supplerende grupper, komme i biblioterapi, for det vil jeg at så mange som mulig skal komme. Men akkurat aktiv psykoterapi, der vi begrenser plasser, det er den ressursen som er i systemet. Men det...
Mitt mer psykoedukative prosjekt er å prøve å formidle og snakke høyt om psykisk helse, og også normalisere det, og ikke diagnostisere det. Jeg tror jo nesten ikke på psykisk sykdom. Jeg tenker at det handler om hvor stort det rommet er,
Det er litt sånn som jeg ikke tror at det er noe galt med lungene dine hvis du er ute og jogger og blir anpusten. Jeg tror bare du ikke har trent på en stund. Det finnes sikkert noe som heter astma, men det er ikke første valget å gå til hjerte- og lungeavdelingen hvis du er anpusten. Litt sånn tenker jeg om psykisk helse, så det er veldig mye vi kan gjøre. Vi kan utvide det rommet, og det er nok det der jeg har følt at jeg har hatt
Gitt mest helse er via podcasten Sinsyn. Det er der jeg får så mye tilbakemeldinger fra den. Så jeg tror at min funksjon som psykolog har gitt mer helse til folk via den timen hver uke som puttes ut i podcasten enn det jeg klarer å gjøre på klinikken her.
Så jeg er nok en mer virksom, det er sånn 80-20 principle greier, hvor jeg tror at jeg bruker lite av min kapasitet inn i podcasten, men det er der jeg også gir mest helse, på en eller annen måte. Jeg bruker veldig mye kapasitet inn i gruppeterapi, men jeg tror ikke det har den samme effekten, for det er såpass få jeg når. Så på sinnsyn, på podcasten, treffer du meg, og hvis du vil prate med meg i en AI-kloningen, så er det bebalance.ai.
Tusen takk, Sondre. Amen til det. Vi heier på podcaster og sprer budskap så mye vi kan via disse plattformene. Tusen takk for at du kom, og takk til dere som lyttet. Happy biohacking!