312. Hva om Janteloven holder deg tilbake? Anniken Binz om hjernen, motivasjon og å surfe på livet

00:34
Podcasten fokuserer på biohacking for kvinner, med vekt på helse, personlig vekst og å finne balanse i livet.
10:22
Både lek og fysisk aktivitet er avgjørende for helse, glede og mental styrke, ifølge personlige erfaringer fra yoga til surfing.
14:29
Taleren beskriver hvordan gentester har avslørt behovet for mer utfordringer for å føle seg selv, og hvordan surfing hjalp henne å gjenvinne en tapt identitet.
24:40
Autentisitet er essensielt for personlig utvikling, men mange er ubevisste om sine maskear og roller de spiller i hverdagen.
35:39
Mental trening krever en forståelse av både bevisst og underbevisst hjerne for å endre dyptliggende vaner og følelser.
Transkript

Nå kan du jo få Norgespris på strømmen, men vet du hva som er bedre enn Norgespris? Det er Norgespris med 0 kroner i påslag og kun 49 kroner i månedspris. Og bra app. Så da tenker jeg vi snakker forutsigbarhet på strømregninga. Norgespris eller nei, du får ikke påslag av meg. Var vi gjennom der? Ja, eller bytt til Vib. Kanskje verdens enkleste og mest forutsigbare strømselskap. Jeg vet ikke, men det virker sånn.

Musikk

Velkommen til Biohacking Girls podcast, der vitenskap møter livsstil, og der vi tar kontroll over vår egen helse. Vi dykker ned i teknologi, ernæring, trening og mentale heks for å styrke kroppen sin. Det handler om å bruke naturens prinsipper for å finne balanse, energi og glede. Vi tester, utforsker og lever som vi lærer alt for å inspirere deg til å finne din vei til et balansert og godt liv.

For det er alt det alle kan få dette til, og sammen kan vi gjøre kunnskap til praksis og skape varig forandring. Er du klar for å ta steg inn i fremtiden? La oss hekke livet sammen.

Den drømmen om å bo i Amerika var jo veldig stor hos meg helt til jeg klarte å overtale familien min til å flytte dit i 2016. Og det har jeg aldri angret på. Jeg har jo vokst opp som en kvinne.

som du vet i oljebyen så mange år og har hatt masse amerikanske naboer og jeg tror kanskje jeg har fått det litt inn med ikke morsmelken da, men i alle fall i ungdomsårene at det er lov å tenke stort og det er lov å drømme og det er lov å liksom utfordre seg selv på dette livet og være litt større enn det vi i Lille Norge noen ganger er. Hva kjenner du av dette? Det er så deilig å prate med noen andre også som er like fan av Kalifornia og USA fordi jeg føler at

Nå er det ikke helt inna for å si at du liker USA lenger, for det er nå med Trump og sånn, så skal vi alle i Norge hate, og da hater vi hele landet. Men det er jo nyanser her også. I dag skal vi snakke med en annen som også er like begeistret for USA og den

heie på evnen de har i forhold til her så skal du liksom passe på at du ikke skryter du må være lik naboen din og prøve å ikke skille deg ut

Så dette blir en veldig spennende samtale. Ja, for det er jo noe med å feire litt både ambisjonene vi har og friheten vi søker. Jeg tenker også det som gir oss god selvfølelse og selvtillit. Vi får lov til å kjenne, vi får lov til å si høyte med tror og drømme om. Og hvem vi trenger å bli for å leve fullt ut. Vi har lov til å ta plass og

Vi har med oss en annen California-jente som elsker California like mye som oss. Hun heter Anniken Binz, og hun er jo utdannet mentaltrener og coach, og har masse, jeg tror, nye sertifiseringer innenfor dette med å forstå hjernen og jobbe med det underbevisste. Ja, og

Jeg er imponert, og jeg tror du som lytter kommer til å lære en og annen ting i dag, for dette har hun virkelig satt seg inn i. Som du sier, hun har massevis av utdannelser, og hun har gjort jobben selv. Det skinner gjennom i alt det hun formidler, og det synes jeg er så spennende å høre om hvordan det virker i praksis.

Og når man er en haveelsker, som i alle fall jeg er, jeg kjenner nesten at havet er familien min. Når jeg ser på havet, så føler jeg meg trygg og hjemme. Og

Og sånn har hun også funnet en lidenskapende tørr til å utfordre seg innenfor en sportsgren, og hun drev aldri med sport da hun var barn. Men altså, surfing har blitt hennes store fysiske arena for å kjenne begrenser og mestring og rettslår, alle de følelsene som gjør at man vokser hele tiden. For det er jo det vi ønsker i livet, å vokse. Ikke stå stedet vil. Så

Når vi møtte henne ved flere anledninger og var til gjest på hennes podcast, hadde jeg lyst til å forstå litt hva som ligger under denne drømmen om California. For egentlig når man tenker tilbake på hvor man har vært som barn, og hvor man er i 20-årene, 30-årene, 40-årene, når man blir voksen og gammel, så er det ikke sånn at vi liker hele tiden. Og Anniken var jo en genert...

usikker jente. Hun tar det knapt å åpne munnen da hun skulle si noe i skolesammenheng og sånn. Så hun har jo gjort en kjempe reise basert på det hun har lært. Og nå...

så skinner hennes passion for at dette skal bli stort. Dette vil hun dele med alle, for hun vil at hver og en av oss, og du som lytter, skal lære at det er så mye mer i hodet vårt enn det vi hele tiden forteller oss selv.

Ja, så hun har masse online-kurs, hun har one-to-one-coachinger, hun etablerer seg nå internasjonalt i San Diego. Hun tør å tenke stort. Så velkommen til denne spennende samtalen med Anniken Bins. Kjære Anniken, så koselig å se deg igjen. Å, veldig hyggelig. Det er så kult å ha deg her i studio.

Vi har jo vært i studio sammen før, men nå er det vår tur til å snakke litt om deg og dine ting. Jeg er glad for det. Du er den ultimate surfer-baben som sier det. Jeg synes det er så gøy å se deg ut på bølgene.

Hva er det som driver deg akkurat nå? Akkurat nå? Det er to ting. Det er utfordring, som er den ene drivkraften min, som jeg vet jeg trenger for å holde det gående, og så er det min mission om å endre verden. Du, la oss begynne med utfordringen da. Hva ligger i det? Er det personlig vekst? Er det å utfordre andre? Er det å skape et bedre samfunn? Å,

For meg er utfødring en av mine viktigste verdier, som jeg vet at jeg trenger for å ha motivasjon. Det kan være utfødring på alle typer arenaer. Jeg tror at alle mennesker trenger utfødring for å være lykkelig mentalt sett. Jeg har alltid vært bevisst på at jeg trenger det, og det er litt personlighetsgreie også. Jeg har kanskje behov for litt mer utfødring enn mange andre. Det er genetisk.

Og så for meg så er dette med utfordring like mye jobbmessig som det er på fritiden å utvikle meg med surfing eller hva det nå er. Men

Utfordringer blir litt diffuste. Kan ikke du bare gi et eksempel på en utfordring du holder på med akkurat nå? Altid mange ting samtidig. To veldig store utfordringer jeg holder på med. Jeg utfører meg nesten hver eneste dag. Jeg tror vi blir mer mentalt balansert hvis vi gjør noe som er litt skummelt.

Så for meg er utfordringen å gjøre det som jeg synes er skummelt, eller det som er kanskje utfordrende og vanskelig, noe som jeg kanskje ikke tror jeg får til.

Og ellers var det sånn som henger litt høyt oppe da. Så akkurat nå for tiden på privaten så er det å lære å foilsurfe. Så det driver jeg øvende på. Det er ganske skummelt. Det vet du litt om, Alette. Og når det gjelder business-siden så er det rett og slett å utvide businessen til USA.

Så er det sånn, jeg vet at det kommer til å gå, det eneste som ligger mellom meg og de målene er å legge inn innsats over tid, men det er ikke noe av det som er enkelt, det er mye av det som er skummelt, og jeg gjør det fordi det er det å sette det målet og gjøre det som er litt vanskelig som opprettholder motivasjonen og gnisten.

Så uten det er ingen gnist og uten det er ingen resultater. Trenger du både fysiske og mentale utfordringer hver dag? Kanskje ikke hver dag. Jeg kan godt ha en dag hvor jeg bare sitter hjemme og mediterer og går en tur med hundene og sånt, og det må ikke være crazy mye utfordringer. På jævnlig basis er det viktig at det er

jevnt over utfordrende. Og så vil det jo være noen paroder hvis det har vært mye som har skjedd, mye reising, mye ting som har belastet nervesystemet, så er jo en utfordring mer krevende.

Så det er jo også en grense på hvor mye man kan utfordre seg samtidig. Så for et år siden bodde vi i Kalifornien med familien, og da var jeg ute og surfet på morgenen. Det er ståp klokken fem-seks om morgenen. Det er relativt kjølig, selv om det er Kalifornien, på morgenen. Det er litt overskyet, det begynner å lysne, det er mørkt, bølgene er store, de er skumle.

Og så bare gå ut og hoppe i havet i to timer og være iskald, det er en ganske stor belastning på nervestemmet, fordi det er skummelt også. Det er efforten, og så etterpå var det jobb, familie som skulle ta seg, altså veldig mange ting samtidig. Og det over de månedene ble en litt for stor belastning.

så begynte jeg å merke at nå har systemet fått for mye. Så er det som det at, ok, ja, jeg trenger jevnlig utfordring, det tror jeg vi alle trenger, og de periodene hvor belastningen har vært ekstra stor, så er det kanskje mindre rom for det, hvis det er i mening. At det bør være en balanse der. Men kan vi ikke snakke litt mer om dette med den fysiske utfordringen som surfing er? For det er jo

Kroppen skal både finne balanse, muskelbruk, du kan bli utmattet, du kan skade deg, du kan falle eller strekke muskler og sånne ting, du kan falle fra brettet, du er alene kanskje der ute. Dette med koordinasjon, både mellom sansen og opplevelsene, og det er kult å holde på med, men også med at du skal få tid til å utvikle deg. Kan vi ikke gå litt inn i dette med den fysiske utfordringen? Ja.

Og det er egentlig litt morsomt, fordi da jeg vokste opp så gjorde jeg ikke noe aktivt. Ingen sport, jeg kunne ikke stå på ski engang, så jeg lærte meg å kjøre snowboard og surfe rett før jeg ble 40. Det er jo kjempekult. Ja.

Ja, og jeg har ikke drevet med noe sport. Det første aktive jeg gjorde var yoga. Og det var noe som passet meg fordi det var så rolig. Så jeg klarte å henge meg. Så jeg begynte med yoga i begynnelsen av sju årene. Fordi jeg hadde brukt benet mitt. Og det var en rolig ting jeg kunne begynne med. Og da fikk jeg den gleden av å kunne bruke kroppen. Å være i kroppen og kjenne at det her gir meg mye. Ja.

Så for meg så har det blitt, og kanskje i større grad nå, for jeg ikke hadde det så mye da jeg var liten, vært sånn at det er viktig for meg å gjøre noe fysisk med kroppen. Og så vet vi alle helsefordelene av det, ikke sant? Og det var jo veldig gøy fordi at vi har jo fått valp nå, og vi var på valpekurs, og så sier instruktøren, vet du hva, det er viktig at dere lærer hunden deres å leke og opprettholde det når de er voksne hunder.

fordi noen hunder slutter å leke. Og det er en skill som man kan trene opp. Og så sier hun, hvorfor er det viktig at hundene fortsetter å leke når de er voksne? Jo, fordi når de leker, så frigjøres det, og her kommer det fra instruktøren, dopamin, oksytosin, endorfin og serotonin. Og det gjør hundene mer robuste. Og det gjør at de tåler andre skumle hunder, skumle lyder, de tåler å være alene, de blir mye mer robuste, og jeg bare elsker deg. Du er fin!

Så tilbake til størreforbrettet ditt da, den fysiske anstrengen og leken, det er litt det du refererer til nå, sant? Ja, ikke sant? For meg så er, og lek er jo faktisk et biologisk behov som alle mennesker har, som vi bare nedprioriterer i en stressende hverdag.

Og lek frigjør jo alle disse fine likhormonene. Det er ekstremt bra for helsen vår. Og for meg så er lek og utfordring det er blandet litt sammen. Fordi den formen jeg liker å leke er gjerne knyttet til en fysisk aktivitet og utfordring. Så

Og grunnen til at jeg da står bak båten vår og øver meg på foil surf som er veldig skummelt fordi du står en meter over vannet og hvis du faller så kan du jo skjære deg på disse vingene, de er ganske skarpe, ikke sant? Så det er litt sånn, det er skummelt. Og grunnen til at jeg gjør det, det er ikke sånn, dette er gøy, dette er...

kjennes godt ut, for det er jo ubehagelig når man først gjør det. Litt sånn som når man skal dra og trene, så er det jo kanskje ubehagelig, men det gir så mye glede, det gir så mye styrke, det er så bra for helsen, og det å drive med en type utfordring, det frigjør også veksthormoner i hjernen, det bringer deg inn i flytsonen ofte. Jeg har jo teknikker som jeg bruker før jeg setter i gang å surfe, som tar meg inn i teta, som gjør at jeg blir rolig og fokusert,

for tilgang til alle ressursene. Og jeg tenker ofte på dette, fordi jeg drev jo før i min yngre alder, så drev jeg med bashopping. Og den tiden der,

Det er en av de lykkeligste periodene i livet mitt. Og når jeg tenker på alle de andre vennene jeg har hatt i ekstrem sportmiljøer, eller om det er skikjørere, folk som er ute og bruker kroppen, er i naturen, leker, det er de blideste, sunneste, friskeste menneskene jeg noen gang har møtt.

og den perioden av livet mitt det er klart at det var før barn jeg hadde ikke noe ansvar, jeg hadde ikke noe jobb jeg var jo sponset til å reise rundt så det er klart at jeg hadde ikke det hverdagsstresset men jeg var ute og gikk i fjellet hver dag bodde helt i fjellet, ute i naturen hele tiden kjente meg på naturelementene utfordret meg overlevde et hopp hverdagsproblemer blir bare piff, det er jo ikke interessant lenger alle de issuesen med alt i hodet det er jo ikke interessant lenger

Så du får veldig en sånn perspektiv på livet, og du får alle de positive effektene av å være ute i naturen, utfordre deg, hele den kjemiske kokteilen.

Blir du trygget av denne ekstremsporten? Trenger det ekstra spenningen? Det jeg har funnet ut av gjennom gentester er at det er det man kaller for highly dopaminergic. Det betyr at jeg trenger mer dopamin for å føle meg normal.

Så det er rett og slett en brain wiring, og det er genetisk. Så det er ikke noe sånn, ja, du kan jo si adrenalinjunkie og sette det stempelet. Det er rett og slett, jeg trenger mer utfordring bare for å føle meg som meg selv. Hvilken gentest var dette, Anniken? Jeg gjorde det faktisk hos 23andMe for lenge siden, men jeg sendte rådata til en lege, og hun gikk gjennom det.

Nå har jeg slettet alt som lå der. Du har jo delt litt før at du har funnet noe på intoleranser, var det alkohol? Så da gikk det viktig innsikt. Jeg gjorde de utgangspunktene for å finne ut hva jeg skulle gjøre med livsstil, hva jeg skal spise og hvordan jeg skal leve. Noen typer treninger er riktig for deg, noen ikke. Noen typer kosttilskudd er riktig for deg, noen ikke. Det fant vi ut med den gentesten.

Så som deg forbrenner alkohol og koffein veldig sakte. Ikke sant? Her er vi sisters. Men du, jeg elsker jo Kalifornien. Det gjør både det og meg, og jeg elsker havet sikkert like mye som deg. Hva er det som gjorde at du begynte med surfing akkurat, og hvorfor Kalifornien? Kan du ikke prøve å lage det så billig som mulig, for jeg har bare lyst til å reise litt sammen med deg da. Jeg prøvde å surfe første gang i Costa Rica i

Og vi hadde dratt dit fordi jeg følte at min mann trengte å gjøre noe morsomt med hans liv. Så jeg sa, da kan vi dra dit, og jeg kan gjøre yoga og spise sunn mat og være på straden med barna. Da var barna to og fire, så de var ganske små. Så sa jeg, vi drar til Costa Rica, og så kan du surfe, jeg gjør yoga.

For jeg hadde aldri tenkt på å surfe. Jeg hadde hatt vannskrek hele livet mitt. Jeg var ikke i nærheten av å være interessert. Jeg bare, det skjer ikke. Jeg skal ikke surfe. Så vi var der i flere uker, hvor mannen min bare, du skal ikke prøve det. Jeg bare, det skjer ikke. Jeg vik ut i vannet. Jeg har vannskrek. Et ord om vannskrekken din. Hvorfor har du ledet til det? Ja, og det er et par hendelser da jeg var liten som skapte den. Og de har jeg nå fjernet.

Så det er borte, og grunnen til at jeg begynte var nummer en, jeg var på et sted i livet hvor jeg hadde mistet meg selv, jeg bare følte at livet var over.

Det var etter jeg hadde fått barn. Min gamle identitet var borte. Jeg var hun som hadde reist på eventyr og gjort masse morsomt. Så hadde jeg fått barn, og så hadde jeg fått hus og pusset opp og alt sånt. Så satt jeg der og hadde ikke noen morsomme utfordringer.

Det eneste jeg gjorde var å passe på helsen, trene, kosthold, men det er jo ikke spennende i lengden. Jeg trenger noe mer som er meningsfylt. Og

Det å teste surfing som var så skummelt, det ga meg jo en ny ting å bryne meg på. Fordi jeg kommer aldri til å bli verdensmester i surfing. Let's face it. Men jeg kan lære hele livet, og det er den progresjonen, det er læringen, at du øver deg, øver deg, og feiler og feiler, for slag og slag i trynet, og så

Plutselig så skjønner du det, så kommer du et skritt videre. Så den mestringsfølelsen, den utviklingen, det er jo den beste følelsen vi kan ha i livet, og veldig bra for helsen også. Og det er det surfing gir. Ja, du surfer jo på en måte gjennom uro og retsel og ting du tror ikke er mulig. Gjennom bølgene så rir det litt av deg, ikke sant? Veldig. Altså jeg har veldig,

Jeg har vært så livredd, og jeg har vært så motløs. Vi har vært på Hawaii en måned, og jeg har vært i vannet hver eneste dag, og bare ikke fått til, ikke fått til, ikke fått til, ikke fått til. Og så er det etter fire uker, så bare der sitter det. Og den følelsen når du står på bølgen, og liksom bare ...

surfer, at jeg har hatt så mange tårer som bare er sånn release av all den innsatsen, og endelig så sitter det, og det er så store følelsesmessige øyeblikk av mestring og glede og kjærlighet i hele verden. Jeg blir jo helt nyreligjøs. Og det forstår jeg, for du er jo i kontakt med elementene også, og det er jo ikke betydelig at man får...

En kroppslig reaksjon når man er ute i saltvannet og ute på sjøen på den måten der. Hva tenker du til? Hvordan spiller det inn? Når du er surfing, du har velgt, du kunne gjort havsvemming eller noe annet. Ja, ja. Og så surfing, det er egentlig litt tilfeldig at det er akkurat surfing. For det som er mine, det det handler om da, er at vi gjør ting som matcher med verdiene våre.

Og det har ikke egentlig noe å si hva det er, bare at det matcher verdiene. Jeg har jo frihet, som er de bevegelse, utfordring, læring, natur, familie, det å kunne gjøre noe sammen som familie. Så det kunne kanskje vært fjellklatring, det kunne vært noe annet, men du må haka på de samme tingene, at det er utfordrende, det er helsebringende, det er ute i naturen, det er bevegelse.

Og da kan jeg sjekke opp alle de, og det er veldig lett å gjøre som familie, for da kan vi reise til fine steder og være på ferie og gjøre det sammen. Nå kan du jo få Norgespris på strømmen, men vet du hva som er bedre enn Norgespris? Det er Norgespris med 0 kroner i påslag og kun 49 kroner i månedspris. Og bra app. Så da tenker jeg vi snakker forutsigbarhet på strømregninga.

Norgespris, eller nei, du får ikke påslag av meg. Ja, var vi gjennom der, eller? Ja, eller bytt til Vib, kanskje verdens enkleste og mest forutsigbare strømselskap. Jeg vet ikke, men det virker sånn.

TripleTex er et fleksibelt regnskapsprogram som passer perfekt for IT-selskaper. Ja, og restauranger. Og hundefrisører. Ja, kom da. Og alpinanlegg. Og barnehager. Og klesbutikker. TripleTex er veldig bra for nettbutikker. Og urmakere. Der.

Og kaffe bare. Ja, det var en dobbel latte på soya. Og selvfølgelig bilforhandlere. Ja, du har sikkert skjønt det nå, at alle slags små og store bedrifter får det de trenger hos TripleTex. Hele Norges regnskapsprogram.

Surfer hele familien? Ja, og barna er litt sånn av og på, fordi de har fått alt tilrettelagt, og da er det ikke like spennende. Så eldstemann surfer når han vil, og da er han veldig god, han neiler det. Og yngstejente er litt sånn «Nei, jeg gidder ikke».

Men de har fått det inn, og det ligger der når de har lyst. Da har jeg de tenneringer. Du kan vel ikke snakke litt om California, og da litt om janteloven? Ja. I forhold til Norge. Vi har jo alle tre dager bodd i California, så vi har jo referanser i forhold til det å være norsk, og det å komme ut i verden med denne mentaliteten.

Ja, og det er jo veldig spennende. Jeg holder på å lansere kurs der borte, så jeg er veldig mye over der og networker med folk. Og jeg er litt sånn «Ok, så hva trenger disse amerikanene?» Jeg jobber mye opp mot grunner, og hva trenger de for å bryte gjennom? Og så sitter jeg og diskuterer mye med en som er ekspert på personlighet. Han er en superinteressant fyr.

Og han sier jo det at nordmenn har en mye høyere grad av inhibisjon, altså vi er mer hemmet av natur, det ligger i vår genetikk, mens amerikanere er jo ikke det, ikke sant? Og da vet vi at de som utvandret til Amerika var jo de som var highly dopaminergic, kanskje litt mer ekstraverte. De er ikke redde for å ta mikken, og de er jo ikke redde for å være i rampelyset, mens vi nordmenn er jo det på en helt annen måte.

Så den tidligere versjonen av meg var veldig genert, hadde veldig lav selvfølelse, turde ikke snakke foran mennesker, ville ikke ha noe fokus på meg, prøvde å gjøre meg så liten jeg kunne. Og så har jeg drevet masse med personlig utvikling gjennom årene, og vokst på innsiden og blitt sterk og er komfortabel i meg selv. Og uten det, så hadde jeg ikke hatt sjans til å gjøre noe der borte.

Og for to uker siden så var jeg jo i Kalifornia og sto på scenen på et event hvor det var ca. 200 deltagere og det er et event som kjøres hvert år og mange av de som er med, det er et sånt program da som de er med på, de er med år etter år etter år. Veldig mange av de jobber som coach, sånn som meg og driver også med, jobber med underbystheten og omprogrammering. De er amerikanere og

Og det var to dager så vent, og hvem var det som sto på scenen en time og kjørte prosesser? Det var Anneken fra Norge. Vi så deg, og vi var så stolte at du var så flink til å ha. Så det hadde aldri kommet hvis ikke jeg hadde gjort den indre jobben med nummer en, «Kast janteloven langt bort».

Og nummer to, bygge opp selvfølelsen av det at jeg kan være meg selv. Jeg trenger ikke ta på meg en rolle og spille et eller annet. Og det er utfordringen til mange av de amerikanerne. For de er ikke redde for å stå foran folk, men de er redde for å vise sitt ekte jeg. Så de spiller rollen av den veldig ekstraverte, eller yes, alt ordner seg, eller jeg er så perfekt, eller sånn. De er inn i en sånn rolle som egentlig skjuler det de er på innsiden.

Og hvis vi skal begynne å snakke om helse og dra det inn der, så er jo det når vi ikke er oss selv et enormt stort energitopp og masse indre stress. Så her kan du lære amerikanerne både den indre reisen og ektheten, samtidig som du legger fra det grønne bladet, men du får lov til å være den nye versjonen av deg selv. Ser de det?

Absolutt, og nå er jo de miljøene jeg er inne i, er jo folk som allerede har jobbet mye med personlig utvikling, så de vet at autentisitet er den største kraften. Det er en kraft som er høyere enn alle andre. Vi har helt inntekta at takknemlighet kanskje er den høyeste tilstand vi kan være i, men autentisitet er høyere. Så de vet dette, de vet at personal power er viktig for å kunne slå gjennom som en entreprenør.

Men de har vel ikke hatt verktidene, og de har ikke vært bevisst på hvordan det står til. Så jeg ser tydeligere og tydeligere at det er den rollen jeg kan spille der. Og så er jeg veldig sånn, ok, jeg kommer fra Norge, og det jeg selger er ekte. Det er det ekte, det er naturen, kontakt tilbake, både til oss selv som person, men også kontakt tilbake til naturen da.

for dette her vet jeg det er masse om, og det snakket dere på podcasten også hvor viktig det er å komme tilbake til sånn vi har ment å leve Men dette med autentisitet når du var ditt gamle jeg, kanskje var det nye, så

Mener du at du ikke var helt ekte da, fordi at du tilåtet angst og uro, fikk kontrollere livet ditt? Ja, og så når vi, og dette her skjer alle, det er veldig få som bare går gjennom livet og er helt seg selv, og selv de som vi tror kanskje er litt sånn, de står så stødig seg selv, de er seg selv, typisk de som er litt sånn morroklumpen og er litt sånn høy litt og sånn, til syne latende avslappet, det er også en rolle de spiller. Fordi det er så skummelt og sårbart å vise sitt

ekte jeg, og fordi hjernen er sånn som hjernen er, hjernen skal beskytte oss, og opp gjennom livet, så feiltolker hjernen det som skjer rundt oss, og så lærer den at det er ikke trygt å være det ekte jeg, jeg må være people pleaser, eller jeg må være den ekstroverte, eller jeg må være den som er sånn super sen, alt ordner seg, eller vi spiller roller. Og det er bare beskyttelsesmekanismer, og alle gjør det, i en eller annen grad.

Og når vi begynner å plukke bort disse maskene og de rollene vi spiller, så kan vi begynne å være det ekte jeg. Og det som skjer da, bare tenk deg det. Dette her kan vi snakke om i en time mens vi er by the way, så nå prøver jeg å kutte det litt kort. Det var min passion. Så når...

Vi spiller en rolle, så er det fordi hjernen på et eller annet tidspunkt har lært at jeg ikke er verdifull nok sånn som jeg er. Det kan være at du som liten femåring hadde tegnet en fin tegning og skulle vise den til moren din, men moren din hadde ikke tid akkurat da til å se på tegningen.

Og en femåring skjønner ikke at jeg kan gjøre det om fem minutter, det skjønner ikke en femåring, ikke sant? Så en femåring sitt hjerne vil tolke det som det jeg har å formidle, eller den jeg er, er ikke viktig nok. Det er noe annet som er viktigere enn meg, er jo ikke jeg verdifull. Og

Og dette her skjer med alle, og så er det jo summen av alle de gangene hjernen feiltolker verden, som lærer oss at jeg må plise andre, jeg må være flink, jeg må være perfekt, jeg må være den som har godt lykt, jeg må være den ekstraverte. Og så begynner vi å spille de rollene, fordi vi vet vi er i livsfare hvis vi er oss selv.

Fordi det farligste for hjernen er jo å dø. Og hvordan kan vi dø? Jo, det er jo hvis vi blir utstått av flokken. Og hvis vi ikke er like verdifulle som alle andre, da vil det si at vi er i konstant livsfare.

Og fordi hjernen er som den er, så vil den feiltolke verden i den retningen av at de andre er mer verdifulle enn meg. For hjernen skal se til farer, den skal sammenligne, og den skaper noe som ikke er der, for den skal være førevar. Du kommer på skolen, og alle de andre har samme jakke, og din jakke er annerledes. Hjernen går dit til at de andre har noe som er bedre enn meg, jeg er ikke like bra.

Er det sant? Nei, men hjernen lærer seg det. Og summen av alt dette opp gjennom livet gjør jo at vi ender opp med å undertrykke det autentiske jeg og ta på oss roller. Og når vi undertrykker det autentiske jeg, så sender vi et ubevisst signal til oss selv om at jeg som person er ikke verdifull nok. Og hva betyr det? Det betyr at jeg er i livsfare. Og hva må hjernen gjøre da? Skru på stressresponsen.

så har vi det her gående 100% av tiden, og der ser vi mange helseproblemer. Men er det egentlig noen som vet hvordan de er når de er helt tro mot seg selv? For dette her opplever vi jo hele livet. Ja, så det er jo en prosess. Det er ikke sånn fra en dag til en annen, så er det sånn, nå vet jeg 100% hvem jeg er og alt sånt.

Det er en prosess ved, og vi kan liksom se for oss da, altså tenke at inni deg så er du essensen av deg, den du var da du ble født, den som er kjernen av deg. Og så for å beskytte deg mot verden, så begynner du å legge på lag på lag utenpå deg. Så du får ikke dratt av alle de lagene med en gang, og du kommer ikke inn til alt med en gang. Fordi at du kan se for deg at hvis du har en dør foran deg, ikke sant? Og så

og så bak den er det en ny dør og bak den er det en ny dør så ser du ikke de andre dørene før du har åpnet den første men for hver dør du åpner for hvert lag du tar av så får du mye større bevissthet mye mer kontakt med deg selv og jeg vet ikke om jeg er der eller om jeg noen gang kommer dit men jeg tenker at det spiller ikke noen rolle fordi det er den prosessen hver gang man oppdager noe nytt og får dratt ut noe gammelt grom som gjør at du blir friere og jeg har jo

Fordi jeg jobber mye med andre coachere og mentaltrenere, så kjører vi prosesset på hverandre, så er det stadig noe gammelt emosjonellt stress som kan fjernes.

Og jeg hadde en stor undervalg i fjor, hvor jeg virkelig kjørte en veldig dyp prosess med en annen mentaltrener, hvor vi fjernet masse gamle greier som hadde lagret til meg siden barndommen. Og det er liksom sånn, etterpå, all den energien som blir frigjort, altså hodet klarere, tilstedeværelse, energiproduktivitet, det er sånn, jeg får

Jeg får gjort så mye på jobb, og jeg har så mye tid og energi. Det er klart at det er summen av mange års jobbing, men det er de gangene hvor vi har dratt ut gammelt emosjonellt stress.

som bare gir energien tilbake. For du kan jo ikke tenke deg at det gamle emosjonelle stresset som er der, all den feilæringen hvor hjernen lærte at jeg ikke er bra nok, det ulmer der hele tiden. Så kroppen jobber kontinuerlig med å undertrykke det, og det stjeler mye energi og skaper sykdom i det lange løpet.

Jeg har tenkt så mye på dette, Annike. Vi snakket jo om dette for noen uker siden, hvor du gikk inn i dimmen på det du holdt på med. Jeg har virkelig tenkt på det, og denne prosessen, må man ha en coach for å gjøre det? Eller er det noe man kan gjøre selv? Nei, for det er klart at mye skal vi gjøre selv med å møte oss selv. Sakene er at det er

Mye handler om bevissthet, og det kan du få til på egen hånd. Det er viktig at du begynner å lytte inn. Hva er det jeg egentlig føler? Hva er det som foregår på innsiden? De tingene skal du gjøre selv. Du står i føresettet, og det er du som må møte dette, og møte følelsene dine. Når du skal ha tak i det som ligger der, så må du inn i underbevisstheten, og da må du skru av bevisstheten. Det vil si at da kan ikke du gjøre det på deg selv.

Fordi jeg kan ikke gjøre det med meg selv. Jeg kan ikke være bevisst ubevisst, for jeg må være bevisst for å kjøre prosessen, og jeg må inn i det ubevisste for å hente ut og gjøre om programmeringen. Så det er derfor jeg lager lydspor til folk på de programmer jeg kjører, så er det ofte lydspor jeg bruker, og da kan man gjøre det på egenhånd, så du må ikke sitte en til en med noen, selv om det også er veldig gøy. Så hvordan ser dette ut for oss og for du som lytter på podcasten? Er det da at man kjøper et lydspor eller en terapi-

runde som var også lenge, så du kan faktisk bruke din veiledning hjemme, som er trygt, og er det litt hypnotisk? Ja, så jeg bruker jo mye hypnose i de prosessene jeg gjør. Jeg har ni ulike sertifiseringer innenfor mentaltrening, coaching, hypnose, ulike former for det, så jeg mikser teknikken avhengig av hva folk trenger.

Så i programmene mine så lager jeg jo ferdig innspilt lydspor som folk bruker hjemme, og det er refleksjonsøvelser, og det er masse vi kan trene på på egenhånd, så det er liksom en del av en prosess.

Og så kommer du litt an på, fordi for eksempel så kommer det noen til meg som har flyskrek, så er det en sesjon, og så er det det. Men hvis det er snakk om å bygge oss opp innsiden, så vi kan stå i vår personal power, vår makt, og stå skinne og kaste bort janteloven, er det litt mer enn en sesjon.

Er det par som kommer til deg også? Jeg jobber ikke noe med par. Det er ikke min person. Jeg tenkte ikke parterapi, men kanskje to stykker som vil tørre noe sammen eller endre noe.

Veldig ofte, og det er jo spennende, så er jo problemene bare knyttet til parforholdet vårt. Da er det kanskje greit å komme alene. Ja, det er begge deler. Høsten er her, og huden kan viste både fukt og spenst.

Kliniske studier viser at daglig kollagentilskudd kan redusere rynker og forbedre hudens elastitet på bare åtte uker. The Solution er vår daglige rutine for å holde huden sterk og spennstig gjennom sesongsskiftene nå på høsten. En pose i din morgendrikk og du gir huden en byggestegner den trenger fra innsiden.

Høstkulle? Ingen problem. Vi beholder gløden med kollagen helt til våren. Vi velger The Solution for å dire norsk og ha vitenskapen på sin side. Vi er gjerne tilbake til Kalifornien. Hva er forskjellen på å jobbe med nordmenn og amerikanere? Det er klart at man ikke kan putte alle amerikanere under en bås. De har kommet mye lengre.

Så jeg slipper å, altså grunnlaget er der. Det er bare sånn at jeg skal vri om et par nøkler. Så jeg har jobbet mye med, jeg får selvfølgelig ikke lov til å si hvem det er, men mange store folk der borte de siste ukene. Og de har jo gjort så mye personlig utvikling. De er jo så klare. Så da er det liksom bare de små greiene som jeg skruer om, og så bare tar det helt opp.

Så det er veldig gøy. Det er fantastisk. Hvis du skulle beskrive nordmenn generelt, man kan heller ikke kjøre alle under samme kam her. Det er mange nordmenn som har gjort mye personlig utvikling også. Men for det er det relativt nytt her.

Så det handler mer om at jeg trenger å starte fra skræts og forklare hvordan vi fungerer, hvordan hjernen fungerer. Vi må få en forståelse for det før vi går inn i de prosessene. Men til syvende og sist er vi mennesker alle sammen, og det er de samme greiene som plager oss. Hvordan skiller mentalt trening seg fra for eksempel en kognitiv terapi-session?

Ja, jeg kan ikke kognitiv terapi, for det driver jeg ikke noe med. Så jeg startet min karriere som mentaltrener, og det er jo forskjellig fra coaching. Coaching skal du bare stille åpne spørsmål, for der har klienten svaret selv. Som mentaltrener gir du råd hvis klienten kommer og sier at jeg vil sove bedre, eller jeg vil gjøre det bedre på denne konkurransen, så har du sett meg verktøy, så du sier «tren på dette og dette og dette».

Men som coach stiller jeg bare åpne spørsmål. Så jeg begynte da med tradisjonell mentaltrening og coaching, og det er det jeg kaller for conscious coaching, for vi bruker bare den bevisste delen av hjernen. Og så var jeg sånn, ok, vi kan få til noen resultater, men det stopper her. Hvor er det det stopper?

Da begynte jeg å grave i unnbrystheten og skjønte at det er jo i unnbrystheten alle mønstrene våre, alle vaner våre sitter, og de driver alle tankene, alle følelsene og all adferden vår. Så hvis vi forsøker med den bevisste delen av hjernen å overstyre det, så kommer vi ikke i mål.

Hos noen kan det gå, fordi noen er veldig viljestærke, typisk idrettsutøvere og toppledere. Det er jo der mentaltrening tradisjonelt sett har vært brukt. Og da overstyrer de følelsene sine og bruker viljestyrke.

Da kan vi få en del resultater. Hvis det er endringer du skal gjøre som ikke sitter så dypt, som ikke er knyttet til gamle emosjonelle sår, så kan det gå veldig lett å bare bruke den bevisste delen. Men de fleste uvanne vi har, de er knyttet til gamle sår fra barndommen. Da kan vi ikke bare bruke villestyrkevernet til å rydde opp i hva er årsaken til at vi gjør de tingene vi gjør.

Kan alle endre seg? Ja, ok. Og det er litt interessant at du sier det. Jeg skal være helt ærlig og si, og dette er noe jeg helt nylig har oppdaget, og noe jeg trenger å dykke mer inn i. Noen personlighetstyper endrer seg ikke. Noen personlighetstyper endrer seg ikke, og noen har mer vanskelig for å endre seg, og det er en personlighetstype. Riktig.

Jeg vet ikke om vi har et navn på beskrivelse på det. Det er visse trekk noen genetisk sett har-

Dette er noe jeg skal studere mer, slik at jeg virkelig kan sette det i system. Jeg vet ikke så mye mer om akkurat hvordan jeg kan finne ut av hvem det er. Noen mennesker er lite endringsvillige. Vi ser at de som har levd et langt liv i utrygghet, hvis du har hatt en oppvekst med stor grad av omsorgsvikt, som har gjort at du har vært i stress hele livet,

Så vet du hva det stress gjør. Jo, det skal sette deg i stand til å bekjempe en fare. Er læring veldig viktig da? Er hukommelse veldig viktig da? Nei, det er jo ikke det. Så neuroplastisiteten går ned når du er i stress over tid.

Så de som har hatt et langt liv i mye utrygghet, de har lavere grad av neuroplastisitet og mindre endringsvilje. Pluss at de har mye større behov for trygghet, og endring er skummelt. Så de kan endre seg, vi trenger bare å bygge opp enda mer for at de skal få det til.

Ja, men jeg er jo på en misjon hvor jeg vil finne ut av hvordan jeg kan hjelpe absolutt alle til å endre seg. Hva med de som tror på angsten og uroen sin, og at man på en måte er låst, at vi må leve etter den fremfor og utfordre oss for å bli bedre?

helere mennesker og kanskje klarere mennesker. Det er der problemet ligger, at vi tror på tankene og følelsene, for de er jo ikke sanne, og de er bare et resultat av alle de gamle greiene som hjernen har funnet på og trodd på og feillært. Dette med angst også kan jo være et resultat av et ubalansert nervesystem,

For jeg var jo der jeg dro til Kalifornien for et par uker siden. Det er jo ni timer tidsforskjell. Og det var 27 timer uten søvn da jeg reiste ned.

fordi jeg bare sov ikke på fly, og skulle hente leiebil, og hente surfbrett, og sjekke inn på AirBnB. Så var det 27 timer uten søvn. Så jeg klarte at jeg sov 10 timer da jeg først kom i seng, men de to første dagene var nervesystemet helt ubalanse. Magen var skikkelig opplåst, huden var så tørr at uansett hva jeg smurte på den, så bare brant den. Og hodet mitt var sånn, hvor ligger passmet? Nøkkelen, har jeg låst meg ute? Ligger jeg riktig fil på motorveien nå? Så var det sånn,

Jeg hadde tanker som var sånn, jeg var veldig på vakt, og det er ikke meg ellers. Jeg er veldig rolig i hodet. Og jeg skjønte jo at det er bare fordi at nervesystemet er overbelastet. Så jo mer overbelastet nervesystemet er, jo kjappere går hodet til frykt og angst. Og så det sier seg jo selv da, igjen, hvis det er en løve foran deg som du skal bekjempe, skal du være opptatt av takknemlighet og kjærlighet og reisighet, eller skal du finne det som er farlig?

Men når du da står oppe i en sånn situasjon med et nervøy på høygir, klarer du da

å komme deg ut av det på egen hånd og snakke til deg selv, i og med at du holder på med det så mye, er det da bare ok, Annike, nå må du ro deg ned. Har du det? Ja, for jeg vet at det er ikke noe sannhet i det. Jeg fortsetter å være skvetten, og jeg registrerer at nervessystemet er ubalansert, og så gjør jeg masse yoga-nidra, og bare hviler og grounder og alt sånt, og så var dette over på to dager. Jeg visste hvor det kom fra, så jeg finiste av meg selv. Og jeg...

er veldig god på å distansere meg fra tankene. Så verstefallstanke for eksempel, de skal vi ha. Hver gang jeg er ute og flyr, tenk om flyet etter ned, eller barna skal sitte på med noen andre på motveien, tenk om det skjer noe. De tankene, der går hjernen alltid. Og det skal den gjøre, for det er hjernens oppgave, og vår oppgave er å ikke tro på det.

noen greie heks da hvis man er i den situasjonen altså du står i yoga-nidra, kanskje pust har du noen flere for å ro ned? ja, jeg tenker at det er så mye alt de tingene dere deler i boken deres også, ikke sant? så det er liksom alt du kan gjøre for å ro ned nervesystemet og

Men yoga nidre er min go-to, rett og slett. Jeg har masse lydspor, masse avspenning, jeg bare legger meg ned og puster og er rolig. Gå en tur. Nå var jeg i Kalifornien, jeg kunne gå ned på stranden, se på solnedgangen, gå barbent, bare gå ut i vannet, kjøle ned kroppen litt i det kjøle i vannet, sitte på sanden, sove litt mer. Så det er jo det jeg liker å gjøre. Natur, pust og et eller annet lydspor for avspenning.

Men det viktigste er, for vi kan gjøre, vi blir veldig ofte opptatt av alt det vi må gjøre, gjøre, gjøre, som igjen kan bli stressende, og jeg må ta den bastunen, og jeg må ta alle de greiene der. Jeg tror vi glemmer kraften i å jobbe med det mentale og emosjonelle, fordi når de tankene dukker opp, og du er sånn, ah, shit,

så er det din oppgave å si at ja, men ok, de tankene har jeg nå fordi nervesystemet er litt uregulert. Det har vært mye. Det er helt normalt. Og det jeg også lærer i som går hos meg er å gjenkjenne alle sånne ukonstruktive tanker, ikke sant? Når det dukker opp noe sånn å nei, dette her går ikke, eller jeg får det ikke til, eller etterpå

Et eller annet ukonstruktivt som setter deg ut og setter deg i en tilstand du ikke vil være igjenkjennende for akkurat det det er, og det er hjernen din som bare vil beskytte deg. For hjernen din skal så tvil, den skal komme med verstefallstanker, den skal passe på deg. Før jeg går på scenen og holder et foredrag, så kommer hjernen sin «hva om alle kan det du skal si nå?» «Hva om du ikke holder tiden?» Så kommer hjernen med det.

og den skal gjøre det, ikke sant? Det er kjempefint. Tusen takk hjernen min, sier jeg, for at du prøver å beskytte meg. Vet du hva? Jeg er trygg, og det her nailer jeg.

Og det sier vi igjen og igjen. Ikke sant? Så repetisjon is the mother of skills. Og biohacking handler jo veldig mye om helse, men det er ikke bare trening, kosthold, lys, søvn, hvile. Det er jo også den belastningen man går med mentalt, psykisk, over lang tid, som man bare tolererer eller tenker er min normal. Jeg er jo bare sånn, jeg er jo introvert eller hver enn.

Hvor lenge går man med sånne tanker før man blir ordentlig syk? Det er jo igjen individuelt, fordi vi er ulike personer. Jeg har jobbet med noen som har hatt den mest traumatiske oppveksten,

Og så er det klart at det er noen mønster vi skal fjerne der, men de funker veldig fint. Og så har jeg hatt noen som egentlig har hatt en veldig fin oppvekst, men det har vært litt sånn foreldre har hatt tid til de, som sliter masse. Og det handler om, det er ikke noe galt eller riktig, men det handler om at vi er ulike av person. Noen er mye mer sensitive,

mens andre er det ikke. Og de som er sensitive, når de driver å undertrykke følelser, så har det en mye sterkere effekt. Og jeg har jo en som har vært på kurs hos meg, denne historien har jeg følt over å dele, hun går ut offentlig med den, som hadde ME og fibromyalgi og sølvjarki. Etter at hun var gjennom kurset mitt, så er hun 100% frisk. Og det hun sier er at det skyldes undertrykkede følelser.

lang, lang tid. Og ja, hvor lang tid tar det før det slåres ut? Hvor lang tid tar det før vi blir bedre? Det er jo ikke noe sånn fra natt til dag eller dag til natt. Det er veldig individuelt. Og det handler om totalbelastningen. Det handler om hvilken

Hvilke tanker vi har, hvilke følelser vi har. Det handler om maten vi spiser, det handler om huset vi bor i, relasjonene vi har. Er vi ute i naturen? Er vi ikke? Den totalsummen av dette som påvirker oss, enten den ene retningen eller den andre.

Derfor får du denne uka hele 40% rabatt på grill og vinepølser fra Gilde. Du får også 30% rabatt på et utvalgt to-kilos-pose med poteter fra Gartner. Så takk, kjære bønder, for all den gode maten. Hilsen oss i spar.

Så hvor yngre du egentlig er da, hvor mindre belastning du har hatt, hvor bedre er det å starte, og jeg vil da tro at hvor lengre du har levd, hvor tøffere er det å komme til bunns her? Absolutt. Så vi kan endre oss hele livet. Jeg jobber med 80-åringer også. Så vi kan endre oss hele livet. Så det er mer, det er klart at har du i 80 år hatt de samme type tankene, så er de mer inngrodde. Og barn endrer seg raskere. Helt klart.

Så hun med emme, du refererte til at hun gikk gjennom kurset. Jeg har sikkert fått mange lytter og lurer på hva det er da. Fortell litt om kurset. Ja, det var fint at du spurte. Og det kurset handler om rett og slett å...

Litt sånn som vi snakket om i sted, fjerne de gamle maskene og tro på at man er verdifull og bygge seg opp på innsiden. Og det er klart hun har gjort masse annet riktig også. Så på et eller annet tidspunkt var hun så dårlig at hun lå på et mørkt rom og måtte vente til mannen kom hjem fra jobb før han kunne bære henne på toalettet.

Hun har vært skikkelig, skikkelig dårlig. Hun gjorde alt av med kosthold og alle tingene riktig. Så det er mye hun har hatt på plass. Det er jo en total ting. Men hun ble aldri helt bra. Og det var da hun begynte å ridde opp i de gamle mønstrene at hun ble helt frisk. Og nå jobber hun 100%. Hun trener, hun løper.

kroppen tåler alt. Og det er helt magisk. Så vi har denne historien, og det er noe som hun har brukt litt tid på å lande i den og tørre å dele den, og nå er hun klar for å gå ut i verden med den. Og tilbake igjen, det spørsmålet ditt om kurset, det er et kurs som vi har kjørt i flere år nå, som er et online-kurs hvor vi jobber med å bygge selvfølelse. Så fjerne de gamle begrensningene som holdt oss tilbake, og tro på oss selv,

Ja, bygge selvtillit, bygge selvfølelse. En lengre prosess med masse lydspor som vi jobber i dybden, som rett og slett tar oss tilbake og får oss til å skjønne hvorfor hjernen begynte å henge seg fast i alle den gamle feilæringen. Og så må jeg legge til at hun har, i tillegg til dette, gjort en del en-til-en-prosesser for å rydde opp i de siste tingene. Hvor lenge var et sånt kurs da? Det var i fem måneder.

Nettopp så er det en omstendelig innsats du gjør hver eneste dag, kanskje? Ja, og man må ikke gjøre det. Jeg legger det opp sånn at man lytter til lydspor som er avspennende lydspor som tar deg rett ned i theta og delta, sånn at du får restitueret samtidig, og du får programmert din ting. Så

Så du må ikke gjøre masse hverdag på en sånn prosess, men de fleste lytter i hvert fall til et lydspår hver dag. Og så er det noe med at hvis du gjør en refleksjonsoppgave i dag, eller lytter til et lydspår i dag, så fortsetter du å jobbe i morgen og dagen etterpå, selv om du ikke fysisk gjør noe.

men det jeg er veldig bevisst på å fortelle til alle er at det å drive med personlig utvikling det er ikke noe quick fix og det er som hvis noen lover deg en quick fix og ikke tror på det for det er sånn som funker ikke vi trenger tid

for å virkelig skape den endringen så har vi levd i 40 år, i 50 år med noe som vi har trodd har vært personligheten vår, og så er det egentlig bare gamle mønstre som hjernen har hengt seg opp i så tar det litt tid å endre på det og begynne å tro på den nye versjonen av oss selv

Men du har en til en klienter også, så da bestiller man en time hos deg, så møtes dere, eller gjør det på nett? Forløpig gjør jeg det meste på nett, for det er så effektivt, og da er folk hjemme, de er trygge, de slipper å gå på bussen etterpå. Det kan være ganske heftige prosesser, så det er super effektivt å gjøre det på nett.

Kan vi ikke gå litt tilbake til Janteloven? Hva vil du si til folk som fremdeles tror at det å tenke på Janteloven er ok? Eller hvis man er en type som dømmer andre, eller synes det er dumt at noen får karriere, eller er dyktige, kjenner på møssunnelse,

Har du noen refleksjoner her, Anniken? Ja, ikke sant? Det er det, når vi har behov for å dømme andre, så er det jo en strategi for å heve oss selv. Så det kommer jo kun fra at vi føler oss små på innsiden. Det er det behovet for å dømme og kritisere andre. Og janteloven, det er jo... Altså, vi...

Jeg husker at jeg gikk på videregående, og da jeg kom på skolen en dag, så var det noen av de andre jentene som var sånn, har du tatt på deg maskairet? Og da ble jeg sånn, jeg kan ikke pynte meg, jeg kan ikke være for mye, jeg må være hun uten sminke, som ikke tror at det er noe. Og det er liksom prentet inn i oss, og det det gjør, er at vi slukker lyset vårt.

For vi tør ikke være, vi tør ikke skinne. Ja, det er nok litt sånn kulturelt, vi nordmenn er jo hemmet, men likevel, janteloven er det bunner i lav selvfølelse, rett og slett. Så det å holde andre nede, da kan jeg kortvarig føle meg litt bedre selv.

Og dette å sammenligne seg med de andre, hvor kommer det fra? Det er hjernen som skal beskytte oss. Så veldig mange sier sånn, du må slutte å sammenligne deg med andre. Det skjer ikke. For hjernen skal sammenligne. Tenk deg tilbake til forfederene våre, som levde i stammer, og det var helt essensielt at de ikke ble utstøtt av flokken. Ikke sant?

Hvis det ikke er helt bevisst sin sosiale rang og begynner å være litt for sjekk og grei med han som er litt over deg i hierarkiet, hva kan skje da? Jo, du kan bli sparket ut. Så vi sammenligner oss for å helt inn vite hvor vi er i det sosiale hierarkiet, sånn at vi kan spille kortene våre riktig og være trygge.

Så det er ikke noe vi kan kvitte oss med, men graden av det vil bli lavere når vi står støder i oss selv, og vi kommer til å slutte å tro på den konklusjonen om at de andre er bedre enn meg. For vi kommer til å gå dit, registrere sammenlengningen, og så betyr det ikke noe annet enn at hjernen skal beskytte oss. Det ville vært veldig fint å kunne bo i Norge og ikke føle at tankene våre er for store, fordi man gir oss med.

Ja, så fint. Hvordan skjønner du på det egentlig? Jeg ble nysgjerrig. Nei, altså jeg tror kanskje bare jeg føler meg veldig hjemme med store tanker da. At det resonerer godt, at jeg føler meg trygg, at folk tør å drømme og sette ut drømmene sine i livet. At det bare gir meg en trygghetsfølelse at det er mulig, ikke sant? Og det handler kanskje litt om det vi startet å snakke om, utfordringer. At jeg

At jeg er en som liker å rasje ut fra gjerde rundt huset, og så se til nord og sør og øst og vest. Altså, jeg har lyst til det. Kanskje jeg har samme gentype som deg der også? Det er akkurat det jeg skulle vil si. Det er nok en personlighetsgreie. Og så tenker jeg at det også handler om at du har vært mye ute og reist

Hadde du bodd i en liten bygd oppe i fjellene hele livet ditt, så hadde du kanskje også tenkt litt annerledes. Eller kanskje ikke. Jeg tror at vi er både personlighet, vi er wired for some things, og så er det jo det vi gjør mye av som vi forsterker. Så det er jo miljø og arv i en god mix her.

Så jeg kjenner meg veldig igjen i det du sier, men jeg har også reist hele livet mitt, og jeg har holdt meg selv nede i årets vis. Og så kjenner jeg at det nå gjør det vondt. Men jeg kjenner fortsatt også på en sånn, å jeg må pakke det inn på en fin måte her hjemme, sånn at jeg ikke virker selgo, ikke sant?

Og i USA er det helt annerledes, for der skal du skryte av deg selv, du skal, folk er applauderer, de vil at du skal skinne og være stor, mens her hjemme blir vi redde for det. Det var det han bestseller bok som vi har nå, og du hadde lenge for oss, og har kjent på flere ganger. Meg har lettere vært litt sånn, åh, men forlåt å være stolte.

Hva tenker du om det? Jeg tenker det er veldig, veldig sunt. Og så er det jo også, ok, det her er innsats. Dere har skrevet en bok, dere har jobbet med markedsføringen, dere har spredt den. Det er jo en veldig stor klapp på skulderen. Dere har virkelig, virkelig gjort en innsats, ikke sant? Og jeg tenker at i Norge så har vi kanskje lettere for å applaudere sånn «har innsats, jeg har jobbet hardt og fått det til».

enn bare det å stå og skinne, for eksempel. Hva tenker dere? Ja, jeg er helt enig. Her må du virkelig stå på, men du skal likevel ikke være bedre enn noen andre. Det er kjempefarlig, og det er jo det med den amerikanske mentaliteten som er så deilig, og det er så befriende, men jeg tror og jeg føler at

Vi kommer etter. For jeg synes det er veldig mye bedre nå er det nå når jeg sitter på trikken jeg kommer i snakk med andre hvis jeg åpner litt forhånd det hadde ikke skjedd for 20 år siden

i heisen, når folk sier mer hei, du kan, så jeg kjenner at vi har hatt godt av å reise mye i landet her. Ja, det skjer noe, jeg er enig, virkelig enig, og det som dukker opp i hodet mitt litt også nå, uten at vi trenger å gå helt inn i politikk, så er det en sånn greie i Norge at her må vi være like, og de som er, altså, rikinger, det er noe umoralsk og negativt, og jeg må ærlig innrømme at sånn har jeg også vokst opp

At rikinger er umoralske, for det er det norske tankesettet. Og så begynte jeg å tenke litt sånn, ok, jeg driver min egen bedrift. Hvis jeg ubevisst tror at de som har penger og tjener penger er umoralske, hvordan skal noensinne jeg klare å få bedriften til å gå i pluss? Fordi underbevisstheten din er det høyeste moralske vesnet som finnes.

som gjør alt for at du skal være moralsk og hvis du har en ubevisst sannhet om at det er rikinger, det er forferdelige mennesker og jeg bringer det opp nå fordi det kommer jo bare fra lav selvfølelse fordi det er det der skille mellom oss og andre for vi er alle like mye verdt men når vi er små på innsiden så har vi et behov for å trykke andre ned da må vi sette en merkelapp på de andre og vi må skille oss fra de andre

Det de da gjør er at vi tror blindt på disse tingene. Jeg trodde blindt på dette i årets vis, og så har jeg skjønt at det der er en sannhet som ikke gavner meg som entreprenør. Jeg kan ikke forvente å drive en business som skal tjene penger hvis det å tjene penger er umoralsk, for da vil jeg ubevisst sabotere meg selv. Det er mønstre som jeg har ryddet opp i.

Det er verdt noen setninger om dette, for det er veldig lett å peke på det som er perfekt og bra til synlatene. Men har du blitt rikings, så har du jobbet kanskje rev av deg og blitt skryt for deg, i stedet for at du ikke kan være bedre. Det samme går litt på utseende, pen, ikke så pen, tykk, alt for tunn. Vi er så fort ute med å kommentere mange ganger på de feil stedene også. Hvorfor skal vi kommentere egentlig?

Nei, det handler kun om at vi er små på innsiden, og har behov for å føle oss bedre. Det er bare det det er. Jeg føler også, når vi er inne på dette, at

politikken og det politiske bildet i Norge, akkurat sånn som det er nå, skaper mye jalousi i stedet for, og de ønsker jo det ikke, men jeg synes det skaper det, for å prøve å bli helt like, det nytter jo ikke det heller. Så det er spennende. Jeg er så enig med deg, og det begynner jo i lav selvfølelse. Vi skaper et skille mellom oss og de andre. Kan vi ikke bare innse at vi er ulike, men vi er like mye verdt?

Ikke sant? Det finnes moralske og umoralske personer i alle lag av samfunnet. Det er ingen som er bedre eller dårligere. Vi er alle mennesker. Vi er alle like verdifulle. Kan vi ikke bare innse at vi er en og slutte med oss mot de andre? Vi er bedre. Dere er dårligere. Det er bare sånn. Det er barnehage for meg. Det er det. Så vi har vel de som mennesker uansett. Ja.

For noen år siden var meg og Lette på en Tony Robbins-studio, og halleluja-stemning der, og han lærte seg så mye fint. Jeg synes når vi begynte å snakke at du har, jeg merker jo, Anniken, at du er en verdensborger. At ordene du beskriver og måten du tør å ta rom på, men det har jo vært en reise for deg å gå tørre og stå der på scenen nå i USA for bare noen uker siden, ikke sant? Ja, altså jeg var, da jeg var liten, så kunne jeg ikke si navnet mitt uten å redde meg.

Jeg visste at jeg var kjempesgenert og kjempeusikker, og sånn var familien min. Alle i min familie var sånn. Det var personligheten som bare var vi. Jeg satte aldri spørsmålstegn på om det kunne være annerledes. Men det er jo ikke sant at det må være sånn. Fortell litt mer om det. Hva var det du ikke turte som barn? Å snakke for hverandre. Bare det å si noe høyt i klassen, for eksempel. Jeg rødmet jo bare jeg skulle si noe.

Og det var jo bare det at jeg var veldig ukomfortabel foran andre, veldig hemmet. Så når jeg jobbet med den der eksperten på personlighetstyper, så har jeg alltid trodd at jeg er introvert. Jeg er ikke introvert, jeg er ekstrovert, men en veldig stor grad av hemmethet, som er typisk norsk, som ligger i genene, ikke sant? Og dette er jo noe som, ja, du vil ha, jeg kommer aldri til å være hun som bare kaster meg ut og snakker med alle som står på bordet og danser og sånn, men

Det som du da er født med, det kan forsterkes gjennom vaner, eller du kan endre på det. Så jeg har bare lært meg til at jeg er jo like verdifull som alle andre. Jeg har jo noe å komme med. Jeg kanskje ikke er mester i small talk, men jeg kan bare stå og være rolig og stille. Men det betyr ikke at jeg må være der og skjule meg. Jeg kan stå der i min kraft, men jeg må ikke være en som skrabler hullet i hodet på alle andre.

Så det har vært en lang, lang prosess med å avlære meg, den indre kritikeren, å avlære meg med det som jeg trodde på før, at jeg var mindre verdt enn alle andre. Og jeg hadde en opplest og vedtatt sannhet om at jeg er genert, og jeg er usikker, og jeg kan ikke prate med andre mennesker. Men det var ikke sant. Det var noe hjernen min trodde på.

Så det er åretsvis med å endre jobb. Nå blir jeg litt nysgjerrig. Hva var det som skjedde sånn at du snudde og reiste på denne reisen som du nå er på? Det er jo helt fantastisk. Var det noe som skjedde der, eller gikk det gradvis? Det gikk gradvis, helt klart. Men jeg hadde jo...

Begynte min yrkeskarriere da jeg var 14, da begynte jeg å jobbe som modell. Da var jeg genert fra før, men jeg var ikke. Jeg hadde ikke problemer med meg selv. Jeg var veldig selvbevisst fra jeg var liten i barnehagen. Jeg var mye høyere enn de andre, hadde mye mørkere stemme, følte meg litt sterkere, litt mer guttaktig enn de andre jentene.

så hjernen min registrerte at de andre jentene de var så søte og nette og jeg var annerledes, ergo kan ikke jeg være like bra og dette er liksom i fire års alder allerede der så begynner hjernen sånn, jeg er ikke like bra som de andre

Da jeg begynte å jobbe som modell, da var jeg 14, og da jeg var 16, så bodde jeg i Milano alene hele sommeren. Og du kan jo bare tenke deg hvilken som helst tenåring ville slitt med det. Du går på casting, det er hundre jenter der, det er de peneste jentene i verden. Du sammenligner deg, og du har ingen verktøy for å takle de tankene som kommer i hodet ditt. Så der holdt jeg på i ganske mange år, og jobbet som modell, og syntes at livet ble mer og mer nitrist.

Så flyttet jeg til Paris etter jeg var ferdig med videregående, og det ble bare enda verre. Og da hadde jeg jo også startet å hoppe fallskjerm. Det var min passion, frihet, være ute, bevege meg, jeg elsket det. Dro til Paris, hadde med fallskjermen, fikk ikke brukt den eneste gang, fordi du har ikke noe liv når du jobber som modell. Selvfølelsen ble bare dårligere og dårligere, for jeg sammenlengte meg, og alt var grusomt.

Så stakk jeg av til Sør-Afrika, det er en lengre historie, men det ender opp med at jeg står der og får litt avstand fra Paris og modelljobbingen, drar til Sør-Afrika hvor jeg egentlig skulle jobbe i Hadevisum, og da bare møtte jeg ikke opp på modellbyrået og bare sånn, det her går ikke. Da fikk jeg nok avstand til å skjønne at det må ikke være sånn.

Fordi jeg hadde begynt en jobb da jeg var 14, og der og da var jeg 19. Det var alt jeg kjente til i livet mitt. Alle bare, du har en lysende karriere foran deg, dette kommer til å bli helt fantastisk, og jeg forventet av meg, hele samfunnet og familien. Jeg stilte ikke spørsmålstegn med det, og jeg hadde det ikke bra, men jeg var sånn, ok, men jeg får bare, det er bare sånn det er.

Og plutselig der og da så skjønner jeg at det må jo ikke være sånn. Jeg kan faktisk slutte jobben. Og så var jeg bokt inn på en siste jobb som var i Miami, så jeg dro dit for jeg holder det jeg lover, og gjorde ferdig den jobben, og dagen etter vi var ferdige, så gikk jeg for å ta en tatuering, og dette var før vi hadde Photoshop, så da var det å ha tatuering ikke så stas. Og

Og det tattiverte en liten delfin på anklen som skulle minne meg på at livet skal være fritt og lekent, og jeg skal være glad. Og det har vært en sånn målestokk jeg har brukt, for årene etter det, det er klart at jeg var ikke fra en dag til en annen helt ferdig med å kritisere meg selv og mislike meg selv, som jeg hadde holdt på med i mange år. Jeg var veldig inn på det nå, jeg må bli tynner og var aldri bra nok.

Så i årene som kom etterpå, så tok jeg på et eller annet tidspunkt, så igjen så skjønte jeg at jeg er ikke der jeg skal være, for det henger fortsatt igjen at jeg driver å kritisere meg selv. Jeg er ikke fornøyd med utseendet, føler meg sjuk og alle de greiene, de fleste sliter meg på et eller annet tidspunkt.

Og så visste jeg at min standard for mitt liv er at jeg skal være fri, det skal være lekent, jeg skal være glad. Det er delfinen. Og så sto jeg der, for jeg har delfinen i den ene hånden. Dette er standarden for livet, det er et liv jeg vil ha. Og i den andre hånden så har jeg den indre kritikeren som jeg driver og holder på med. Jeg kan ikke ha begge samtidig. De matcher ikke, for jeg kan aldri være lykkelig hvis jeg ikke liker meg selv. Så var jeg sånn «Nå må jeg bare velge».

Og så valgte jeg delfinen. Så det er liksom det første vendepunktet. Og så har det vært en lengre reise etter det. Det er nydelig, og tusen takk for at du deler, Anniken. Jeg tenker nå...

at sikkert mange lurer på hvordan kunne den usikre Anniken som ikke tør å snakke i klasserommet gå til modellmørket? Gå på catwalken som Naomi Campbell og Helena Christensen. Ikke sant? For det høres jo veldig skummelt ut. Ja, det var veldig skummelt. Og så tror jeg også at jeg hadde med meg trygghet hjemmefra. Foreldre som har gitt meg en trygg oppvekst. Jeg har eventyr dopaminegene i meg. Så er jeg ekstremt god på å undertrykke frykt.

Så jeg bare undertrykket det. Jeg var pliktoppfyllende. Jeg hadde jo fått en jobb jeg skulle på scenen. Altså...

Jeg synes det var oppklarende. Ja. Så jeg bet denne sammen. Altså, vi må høre om den neste utfordringen. Nå fikk vi snakket masse om både surfeliv og California, men vi kunne snakket enda mer om det. Men at du har lyst nå å skape et marked i USA. Fortell litt om det. Ja, så jeg har jo en visjon som jeg har hatt litt klar over hele tiden jeg har begynt å jobbe med metalltrening. Og det er å spre kunnskap om hjernen til flest mulig.

Det er fordi jeg ser at alle trenger det her. Det har alltid vært spredet til flest mulig, og i Norge er det ikke flest mulig, fordi vi er fem millioner som snakker norsk, eller fem og en halv million. Litt sånn som dere har alltid reist, og verden har vært mitt hjem.

Og lenge så var jeg sånn, ok, jeg har en drivkraft mot å jobbe internasjonalt, men så hadde en sånn der hjerne min bare, nei, det kommer til å være for krevende, det kommer til å ta for mye energi, du kan ikke gjøre det, du kommer til å bli brendet, det blir for mye jobb. Hjernen skal alltid beskytte oss fra å bruke for mye energi på å feile på alle de tingene. Og så trodde jeg på den unnskyldningen veldig lenge, og var sånn, ok, jeg skal ikke gå internasjonalt, jeg skal holde meg til Norge.

Og en dag var jeg sånn, vet du hva? Dette er bare hjernen min som prøver å holde meg tilbake. Og er det egentlig sant at det må være mer jobb å gå internasjonalt? Det er jo ikke det. For hvis jeg jobber smart, så trenger det ikke være mer jobb. Så jeg bare, ok, nå er jeg klar. Noen gang. Du trengte to til. Du satte selv begrensningene inntil du så det. Ja, så det skjer med meg også. I vinter skulle jeg også begynne å trene med en PT-situasjon.

Og det gikk jo veldig lang tid hvor jeg bare, nei, men det er så mye mer effektivt å trene hjemme, for da slipper jeg å reise ut. Alle de unnskyldningene for at jeg ikke skulle dra til PT-en, for det er jo litt skummelt å dra på treningsstudio når man ikke har vært der på 15 år. Det er en drøm å prate med deg, Anniken. Og før vi gir oss, kan ikke du fortelle, hvorfor er det disse bølgene nedi samtidig jeg går, og du bare lengter sånn, forteller det?

Og det er mange grunner til det. Det er klart at det finnes mange fine steder i verden man kan surfe. Nå fikk jeg denge den gangen jeg var i Costa Rica første gangen, og det kan være ganske farlig hvis du får den gang nummer to. Så vi har holdt oss unna Asia og Latinamerika, og da er det Kalifornien. Det er en dengefeber som er ganske farlig. Så når du får den gang nummer to, så er dødeligheten mye høyere. Du får indre belødninger, det er ikke noe man kan gjøre.

Og på grunn av barna og alt sånt, så har vi valgt å dra til steder uten denge. Så vi begynte å dra mye til Hawaii, og så stoppet vi over i Kalifornien en del. Og jeg har jo vært masse i USA før det, hoppet falsk hjem og reiste jobbet som modeller, så jeg har vært inne og ute mange ganger. Mannen min har også jobbet der, så han har dratt litt mye. Og så hadde vi da for tre år siden, så var jeg på en mastermind med Brendan Burchard, hvis noen vet hvem det er.

Da hadde vi satt av en uke hvor mannen min og jeg reiste alene uten barn nedover kysten i Kalifornien og var innom de koselige byene og bare tittet litt. Så hadde vi en sånn morgen i Laguna Beach hvor vi hadde et hotell på Klippene. Dere vet at de morgenene der borte er sånn disige før solen bryter gjennom.

sånn grå, disi morgen vi satt der oppe på klippene og så ned, og vannet var sånn grått, det var sånn, det er sånn magisk for du vet at snart kommer solen og så var surferne der i vannet og så var det bare, det var hele energien vi bare så på hverandre, vi bare, det her må vi ha mer av

Da kom den ideen at vi må være her mer, og så tok vi med barn og viste dem litt rundt. Hadde det vært gøy å bo her et halvt år? De bare ja! For meg er det mange ting. Det er litt sånn som for dere tenker, det er mulighetene, det er ekspansjonen, det er mindsetet, alt er mulig.

Og så er det også, for meg så er det stranden, fordi det er naturen. Jeg må være i naturen hver dag. Gå barbent hele året rundt, saltvann i ansiktet, når jeg sitter ute i bølgene, eller bare sitter på stranden, så kommer pelikanene og bare svuper rett over hodet. Delfinene som bare hopper der, solnedgangene som er bare... Altså, det er den helsa... Det er bare sånn eye candy overalt. Det er så vakkert. Og

Nå er det også det mekka jeg kan være når det gjelder personlig utvikling og det å jobbe innenfor online markedsføring. Så jeg har et stort nettverk der nå.

Det er det mange som bor der. Merkola, Butcher, bor der også. Det er mange som huser. Anniken, du kunne vært historieforteller også. Jeg sitter med gåsehud og bare leder meg til at jeg snart skal ut og reise til Blygger og hav jeg også. Da blir det Maui. Ja, vi drar snart. Hvor lenge blir det? Seks uker. Ja.

Hun har jo mannen sin som foiler seg bare det, det vet du jo. Jeg lurer på om de kanskje er å foile sammen i dag, eller? Ja, de skulle være på en langtur i dag, tror jeg. Men det er dere som foiler sammen, da ser du. Herlig connection. Tusen hjertelig takk for alt du deler, Anniken. Vi skal virkelig ta inn over oss og det du sier. Veldig, veldig glad for at dere lytter, og at jeg får lov å dele videre. Det er min mission å spre denne kunnskapen til flest mulig.

Tusen takk, og til du som lytter på podcasten, her var det mange fine refleksjoner, og kanskje noe litt overfeldende, men vi håper at det var kanskje et par, tre ting som resonerte akkurat med deg i livet ditt der du er, så vi har lyst til å ta med deg videre, og vi gleder oss sånn til å dele mer fra Anniken, legge ned linker i show notes, så du kan kunne se på, kanskje ta kurset hennes, men hei i alle fall på endring.

Det gjør vi, og for meg det største biohacket og det viktigste vi kan jobbe med er det mentale. Det er der løkking til alt sitter. Det hjelper ikke med kosttilskudd og prima diet hvis ikke hodet henger med. Så da ønsker vi alle en ny uke og happy biohacking!

Sunnhet til folket er Kiwis hjertesak. Nå er eplene på sitt beste, og spesielt skalle er rike på antioxidanter som kan styrke immunforsvaret og helsa di. Og det som er godt for lommeboka er at du alltid får 15% tromfbonus på all fersk frukt og grønt som Kiwi Plus-kunde, i tillegg til våre lave priser. Nå får du norske epler til 29,90 per kilo, grønne drure begre fra Suvita til 29,90 og plommer til 49,90 per kilo. Kiwi gjør det billigere for deg å velge sunnere.
Lignende

6/11/2024
Leger om livet
#156. Å leve fullt ut. Med Anniken Binz.

Anniken Binz er mentaltrener og endringsnerd med et høyt ønske om at vi alle skal få mest mulig ut av livet. I ukens episode dykker vi inn i tema som automatiske mønstre vi går inn i, barnehjerner som lagrer informasjon for voksenlivet, hvordan vi kan leve et liv med varig glede og motivasjon og hvordan vi kan nå målene vi drømmer om. For mer fra Anniken Binz: https://www.instagram.com/annikenbinz/https://www.annikenbinz.com/hjemBoken Finn din superkraftØnsker deg en fin uke!AnnetteFølg meg på:Instagram.com/dr.annettedraglandFacebook.com/drannettedraglandhttps://youtube.com/@drannetteDisclaimer: Innholdet i podcasten og på denne nettsiden er ikke ment å utgjøre eller være en erstatning for profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Se mer
3/31/2026
Leger om livet
#249. Hvorfor gjør vi ikke alltid det vi vet er best for oss og hvordan kan vi endre på det? Med mentaltrener Anniken Binz.

Hvordan kan vi skape varige endringer når viljestyrke ikke er nok?Hvorfor er det så vanskelig å bryte dårlige vaner? Og hva ligger egentlig bak mønstrene som styrer livet vårt?I dagens episode har jeg med meg Anniken Binz. Anniken er mental trener, foredragsholder og forfatter. Hun jobber med hvordan små vaner kan skape store endringer over tid.I denne samtalen går vi inn på:Hva en vane egentlig er – og hvorfor noen er så mye vanskeligere å endre enn andre.Hvordan dype mønstre og behov, ofte fra tidligere i livet, former vanene våre.Forskjellen på selvsabotasje og prokrastinering – og hvorfor vi gjør det.Hvordan tankene dine påvirker hvordan du opplever verden rundt deg.Hvorfor identiteten din styrer vanene dine – og livet ditt.Hva som skal til for varig endring, og hvordan du kan begynne å påvirke underbevisstheten din.For mer fra Anniken:instagram.com/annikenbinzhttps://www.annikenbinz.com/Podcasten: Level upØnsker deg en nydelig uke!AnnetteFølg meg gjerne på:Instagram.com/dr.annettedraglandFacebook.com/drannettedraglandhttps://youtube.com/@drannetteDisclaimer: Innholdet i podcasten og på denne nettsiden er ikke ment å utgjøre eller være en erstatning for profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Laster
312. Hva om Janteloven holder deg tilbake? Anniken Binz om hjernen, motivasjon og å surfe på livet

Transkript

Lignende

#156. Å leve fullt ut. Med Anniken Binz.

#249. Hvorfor gjør vi ikke alltid det vi vet er best for oss og hvordan kan vi endre på det? Med mentaltrener Anniken Binz.

#156. Å leve fullt ut. Med Anniken Binz.

#249. Hvorfor gjør vi ikke alltid det vi vet er best for oss og hvordan kan vi endre på det? Med mentaltrener Anniken Binz.

291: Anniken Binz - Hvordan finne vår egen superkraft?

#86. Magefølelse, mål og mindset med Anja Hammerseng-Edin.

10. SELVFØLELSE. Om hvordan selvfølelsen påvirker valgene vi tar for helsen vår. Gjest: Anniken Binz

53. Indre kraft, intuisjon, egne verdier, grenser og ta gode valg for deg. Gjest: Cathrine Lund

54. Personlig utvikling, stillhet, nysgjerrighet, sannhet, fellesskap og dypere mening. Gjest: Anja Hammerseng-Edin

72. UT AV UTBRENTHET. Stressmestring, mønstre, forståelse, autentisk liv, styrke og egensomsorg. Gjest: Maren Kvalvaag-Toven
