Hei og velkommen skal du være til landbrukspodden fra Norges bondelag. Dette er podkassen for deg som er opptatt av norsk landbruk og som lurer på hva som rør seg i næringen vår. Mitt navn er Kevin Karlsen Nornes, og til vanlig så jobber jeg i avdelingen kommunikasjon, medlem og organisasjon her i bondelaget.
I går på Arndalsuka ble de nye kostrådene presentert. Det har vært knyttet stor spenning rundt rådene, og prosessen har vært lang, men nå er de altså klart. Og med oss i studio i dag har vi deg, Hilde Gunn-Gjengendal fra næringspolitisk avdeling i Norges bondelag. Velkommen skal du være. Takk skal du ha. Og som om ikke det var nok, så har vi også med deg Karianne Spethås-Henriksen. Du er fagsjef for næring i Animalia. Velkommen skal du også være. Takk for det.
Først til legun, prosessen for å få disse norske rådene har jo vært lang. Hva kan du si om det? Ja, det er jo sånn at vi i jævne mellomrom oppdaterer de kostrådene vi har i Norge, og da baserer vi det gjerne på nordiske kunnskapsgrunnlag som blir lagt først.
Og den prosessen startet vel sånn i 2018, tenker jeg. Den nordiske prosessen som har gått i noen år, og så ble det presentert i juni i fjor på Island. Da presenterte denne nordiske gruppa, disse nordiske ernæringsanbefalingene, NNR som vi kaller det,
Og så startet jo på en måte den prosessen i Norge for å tilpasse det kunnskapsgrunnlaget, norske kosthold, norske forhold. Hvorfor har man egentlig felles nordiske råd eller jobber sånn? Kan du svare på det, Karianne? Man ser jo at det er en del likhet i den nordiske regionen.
Hvis man henter inn kompetanse og ekspertise i en region som har så mange likheter, så vil man tjene på det. Så det er til nytte for alle de nordiske landene. Så i stedet for å ha egne kommenter i hvert land, så vil det være mye mer tidseffektivt og økonomisk også. Før vi stiller et til spørsmål, Karianne, du er fra Animalia. Kan du fortelle litt hva er Animalia, og hvordan jobber dere?
Animalia er et fagutviklingsmiljø som jobber gjennom hele verdikjeden for kjøtt. Vi er rundt 85 ulike fagpersoner som jobber i alt fra dyrvelferd, dyrehelse, matrygghet, bærekraft og ernæring.
prosess og produkt. Så vi jobber gjennom hele verdikjeden og er en bransjeneutral aktør. Så vi produserer ikke kjøtt, vi produserer kunnskap. Og Hilde Gunn, du var jo inne på det at denne prosessen har jo vært lang, og vi i bondelaget har jo hatt en del meninger om den prosessen. Og vi har jo vært uenige med noen ting der. Kan du si litt, hva er det vi har reagert på?
Det som er litt nytt denne gangen er at det har vært mer vekt på å bære kraft og integrere bærekraft. Det har jo vært en diskusjon om det tidligere og kanskje et eget sidekapittel på det på det nordiske kunnskapsgrunnlaget, men denne gangen så ønsker han å integrere og ta hensyn til bærekraft. Det er jo en ting som han kan bestemme seg for, men det som er spesielt er at han har konsentrert seg om miljø og klima, og ikke at
tatt med hele bærekraftsaspektet med både økonomisk og sosial og miljømessig bærekraft. Hvis en tar med hele det aspektet, så må en jo ta med det her med arbeidsplasser, med matsikkerhet, beredskap og et bredere, mer langsiktig perspektiv som en bør ta med hvis en først skal ha med bærekraft. Karianne, du vil si noe? Jeg er helt enig med Hildegund her, og vi har jo samarbeidet ganske mye i disse årene.
Jeg tror det man opplever som en stor svakhet er mangelen på den helhetlige tankegangen, at man skal integrere bærekraft, men koker det ned til noen ting, og det man da overser, og konsekvensen av det har man jo ikke tatt stilling til, så det å tenke på kosthold og helse sammen med matsikkerhet, selvforsyning, ressursgrunnlaget,
Også en større tilnærming til det nordiske og ta de forbeholdene inn i prosessen. Så tror jeg det er kjempeviktig. Da vil man kanskje oppleve at det faktisk kom ulike nordiske anbefalinger i de ulike landene. Men her hadde jo Sorte ganske mange eksperter. Og vi kritiserer. Bør vi ikke på en måte ha nok at man stoler på de eksperter som sitter? Har de sagt noe om dette? Er det noen som vet noe om det?
Altså, vi bør jo absolutt kunne spurt ordet på eksperter, men som jeg sa, når man skal se på helhetlig bærekraft, men allikevel velger det bort og ser på enkelt elementer, så vil det få noen konsekvenser om man ser ikke og vurderer ikke de dilemmaene og de målkonfliktene som dukker opp.
For det er lite relevans for norsk matproduksjon å bare se på klima og miljø. Man må se det helhetlig. Det er bondesøkonomi, det er næring, det er dyrevelferd, det er fôr, altså alle de tingene vi hele tiden jobber med.
Det er det som har vært noe av den sterkeste kritikken og tilbakemeldingene, at det vil få konsekvenser som ikke er vurdert når man ender opp med disse rådene. Hva tenker vi i bondelag om det, Helle Gud? Jo, vi er helt enige i det, at en må se på helheten, og at en kanskje ikke skal se så mye på enkelte ingredienser i maten, men helheten, hvordan det ser ut.
hele livsstilen til den personen. Og selv om en selvsagt skal lytte til forskning og alt som er gjort, så har vi jo observert at det er jo også ulike syn innenfor forskningsmiljøet på en del av de her tingene som også går på næring og helse. Mm.
Og jeg tenker at det er jo kjempeviktig at vi som jobber med matproduksjon engasjerer oss. Fordi når det skal gi råd om hva befolkningen skal spise, så må det jo ligge til grunn hva det vi kan produsere. Og så kan det endre seg i fremtiden, og vi kan gjøre endringer. Vi driver jo med innovasjon og teknologiutvikling og øker kunnskapen vår på det. Men man må huske på at kostrådene er ikke bare et sett med syv råd som ligger på helsedirektoratets sider. Det har også implikasjoner på...
i forhold til kostnadsarbeid i barnehager, skoler, institusjoner, offentlige kantiner, og også innkjøpsordningene. Så det vil påvirke store deler av samfunnet, og det har det jo gjort siden de forrige kostrådene også, og til slutt kan det påvirke landbrukspolitikken. Så derfor så må vi engasjere oss
i de prosessene er kjempeviktig. Vi skal innom det med påvirkning og landbrukspolitikk litt senere. Men denne podden handler jo da om de norske kostrådene. Det er under 24 timer akkurat nå her vi sitter siden de ble presentert på Arndalsuka. Som ernæringsekspert, Karianne, hva er ditt første inntrykk av de norske kostrådene så langt?
Ja, altså vi ser jo at det har skjedd noen endringer i litt ordlyd og sånn, og som du sier så er det under 24 timer siden, men jeg husker veldig godt hva jeg har spilt inn selv, så jeg ser jo at det er noen ting som har endret, og så ser vi jo at dette med at rødt kjøtt kan være en del av kostholdet, at de faktisk konstaterer det skriftlig, det synes jeg er veldig fint å se.
For det savner vi at det kan være en del av et sunt og variert kosthold. Og så har egg, de har gått bort fra anbefalingen på egg. Her sier de bare at egg kan være et del av et sunt kosthold. Og at meierianbefalingen er noe økt i forhold til tidligere meierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierierjeljeljeljeljel
Og et nytt punkt, drikkvann. Det skal vi ikke gå så lang tid på. Men Hilde Gunn fra Norges Bondedag sier at du har hatt like lang tid som hun og sett på disse kostrådene. Hva er bondedagens første reaksjon på de?
Nei, altså det er jo på den positive siden da, så kan jeg si at det er positivt at de trekker frem norsk frukt og grønt for eksempel. Det vektlegger jo det at du liksom kjøper lokalt og kjøper norsk. Og vi ønsker jo at den skal få til en økning i forbruk av norsk frukt og grønt. Det er veldig mye import.
Så det er jo veldig positivt, og det er bra at dere anbefaler melke- og meieriprodukt, veldig viktig for mange av våre medlemmer.
Og så har vi jo alltid vært litt sånn kritisk til at det er så spesifikt på rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt, at den skal ned fra 500 til 350 gram på rødt kjøtt, og hva som på en måte er grunnlaget for det. Fordi det her kan jo Karianne sikkert utdype litt, men det er jo sånn at denne internasjonale
kreftorganisasjon som de henviser til, de legger jo inn intervall på 350-500 gram, men de har på en måte lagt seg på det laveste nivået. Det kan sikkert du, Karianne, utdype litt mer, men vi har vært litt kritisk til denne veldig spesifikke, for det er ganske dramatisk, ned fra 500-350 gram. Og hvis en følger dette rådet her, så har jo Nibia vært ute og sagt at
At det kan redusere bruken av norske jordressurser med 30 prosent.
Vi skal inn på litt konsekvenser etterpå også. Men Karianne, jeg må bare stille det samme spørsmålet, eller ikke samme spørsmålet, men Hildegun var inne på det, så spesifikt både på rødt kjøtt, det på melk, det er 5 dl, eller meieriprodukter da, ikke sant? 350 gram på rødt kjøtt. Når det gjelder alkohol og snacks, så er det mer sånn, dette kan man begrense, men de har ikke noe så spesifikt der. Hva betyr det at de skal være så spesifikt akkurat på rødt kjøtt for eksempel?
Det er jo litt vanskelig å si, men det har jo vært noe av våre innspill, og det står vi jo ved fortsatt. Vi mener at det de har lagt frem som grunnlag i forskningen, ikke sier maks 350 gram, men åpne for et intervall. Også jeg kjenner at det er en usikkerhet rundt
Disse mengdeanbefalingene. Og som du sa, var inne på, at med kreftforskningsinstituttet, eller kreftforskningsrådet, de gir jo et intervall nettopp fordi kostrådene skal jo vareta hver og ens, altså generelle befolkningens behov. Om du er 15, om du er 40, om du er
om du er mann eller kvinne. Det kan være forskjellig, samtidig som det skal vekte eventuelle negative utfall på helsa. Og da er det jo sånn tarmkreft de trekker frem, hvor et høyt inntak av rødt kjøtt, bearbeidet kjøtt, er associert med økt risiko for tarmkreft. Men 350-500 gram er en god balanse mellom de ulike faktorene.
Vi må huske på at kjøtt har jo hatt en utrolig viktig rolle i norsk kost og sammen med meriprodukter i tallige år. Du snakker om fra 1900 i tallet? Ja, faktisk. Og bare hvis du ser etterkrigstiden så ser vi hvor viktig meri var ekstra viktig den gangen. Også har det blitt redusert, men kjøttet har jo ivaretatt meri.
Nå er det reduksjon i protein, men protein fra meiri og kjøtt bidrar i dag med ca. to tredjedeler av proteininntaket i befolkningen. Og det er klart at når du fjerner det, eller reduserer det kraftig, så vil det få noen konsekvenser, og da skal kostrådene kunne dekke opp for ikke bare protein. Kjøtt har jo en fantastisk sammensetning av næringsstoffer som du ikke finner i andre enkeltmatvarer, og det er derfor vi skal spise variert.
Kjøtt bidrar med noe, meieriproduktene, grønnsakene, kålproduktene, potetene. Spis variert, da dekker du behovene dine. Så det er jo nettopp det at når du tar det ut, så må du erstatte det med noe annet, og da krever det litt kunnskap for å vite hva du skal erstatte det med. Og så er det jo noe med at det er jo ikke tilfeldig at vi har basert veldig mye av proteininntaket på kjøtt.
Melk og kjøttprodukt er jo på en måte det som er viktig ressursgrunnlag sammen med frukt og grønt. Så er det jo mange plasser som ikke kan produsere frukt og grønt i sånn skala. Så derfor har jo kjøttproduksjon og bruk av gras og utmaksresurser vært en veldig viktig del av det norske kostholdet, og derfor er det jo
at den også legger opp til råd som kanskje også er realistisk i forhold til hva tradisjonene har. Nå eter jo folk alt mulig, selvsagt, i Norge i dag, men nok med at det må tilpasses også lokale tradisjoner. Og det står det jo litt om også i rådet, at den kan jo på en måte lage sunn og god mat utifra råvarer som den har tilgjengelig, og det må, kostholdet må på en måte tilpasses til
tradisjonene i det landet. Karianne? Ja, så nevnte du det med godteri og snacks og kaker og alkohol, og jeg tenker sånn, det er også en del av et kosthold som det skal være åpning for, men det er jo litt med olyden på hvordan man på en måte oppfatter bearbeidet eller rødt kjøtt i kontrast til alkohol og søtsaker. Jeg tenker først og fremst skal man velge matvarer og få i seg næringsstoffene, det er det kostholdene skal sikre.
og at de er romslige nok til at de av tildekunn får i seg det hun trenger, og at datteren hennes, eller mine barn, og min mann, og mine foreldre, alle skal få i seg det man trenger,
og så er det noen unntak til hva kostrådene dekker, men det er jo nettopp det at også i tillegg skal disse godsakene eventuelt komme. Men det blir noe med olyden, hvordan skal man oppfatte eller tolke det? Jo, men så kan jeg bare, fordi at når det står så spesifikt på rødt kjøtt, og på sneks og godteri står det begrenset inntaket. For meg så høres det nesten ut som at rødt kjøtt er farligere enn sneks og søtsaker. Jeg tror det er mange som oppfatter det sånn da.
De gjorde en sånn innsyns- eller fokusgruppeundersøkelse i forbindelse med kostrådene, og der sa man jo at backmeldingen var at olyden velg lite begrens, unngå, altså alle de tingene har en veldig negativ betydning eller oppfatning hos den som tar dem mot, og særlig det med kjøtt blir jo trukket frem der. Så det er klart at
Problemet blir jo at de som oppfatter det som «ja, ok, jeg skal spise lite rødt kjøtt», kanskje ikke er de som trenger å spise mindre rødt kjøtt. At de har en variert kost, og de trenger det gjerne som kommer fra kjøttet. Så der har myndighetene en viktig oppgave i å være tydelige på hva de faktisk mener. For jeg tror, jeg har ikke regnet på det, men jeg tror at hvis du spiser 350 gram rødt kjøtt i uka, og det er en nedgang på 30%, så vil
I hvert fall som forbrukere i dag. Energi fra søtsaker, alkohol og sukker er høyere enn energiintaket fra kjøtt. Hvordan påvirker det kroppen? For det første vil du ikke få ned næringsstoffene i den grad som du trenger, og så vil du få ned tomme kalorier. Det kan etter hvert øke energiintaket ditt til et høyere inntak enn det du trenger, og få konsekvenser over tid.
Det var et bra stikkord, konsekvenser. For Hildegun, nå er disse rådene kommet, og det er myndighetene som anbefaler hvilken alle nordmenn over to år bør følge disse rådene. Hva kan det ha å si, eller hva får det å si for norsk landbruk og norske bønder? Har vi noe svar på det? Ja, det kommer jo litt an på om folk begynner å følge rådene. Men det er klart at hvis det er
en går ned på 350 gram rødt kjøtt i veka, så har jo Nibio gjort, som jeg nevnte da, så har jo Nibio lagt frem en rapport som viser at det vil da føre til at den tar ned 30 prosent av jordbruksresursarealet. Det er ganske mye, det. Ja, det er ganske mye. Og så kan du jo si at du...
vi ønsker jo at den skal bruke mer norske frukter og grønnsaker og belgvekst og sånt, men likevel så kompenserer det ikke fullstendig for det vi på en måte taper med kjøttproduksjon. Og så er det jo det her med bearbeidet kjøtt også, det er jo også en viktig måte å bruke hele dyret på, bruke ressursene på bearbeiding, så vet vi at også industrien har jobbet veldig mye for å
ta ned saltinnhold og fettinnhold i disse produktene her. Så vi mener at det er jo også litt sånn uniansert i forhold til bearbeidet produkt, for det er jo veldig stor forskjell på koktskinke og effektpølse.
Og så er det klart for bonden så er vel samlet inntekter i dag kanskje to tredjedel som kommer fra husdyrproduksjon. Så vi produserer, norske bønder skal jo produsere det forbrukeren vil ete til en kvart i norsk forbrukeren. Så den må i hvert fall passe på at den gjør det rette rekkefølget, at den ikke legger om norsk jordbrukspolitikk.
Så viser det seg at forbrukeren ikke ønsker å kjøpe disse produktene her, og eter like mye kjøtt, da blir det jo bare mer import. Så vi frykter jo at dette her vil føre til mer import og mindre, og stemmer da overens med den politiske målen har om å øke norsk selvforsyning. Og det går jo på beredskapet dette også. Karianne, du ba om ordet.
Ja, jeg tenker bare for å være tydelig på det, at selv om kostrådet for meieriprodukter er omtrent det samme som før, så er det 25 prosent lavere enn det vi faktisk inntar i dag. Inntaket er omtrent fire porsjoner om dagen, så går det ned til tre, så det vil være en del av den konsekvensen som du beskriver med 30 prosent reduksjon. Så det er ikke bare en konsekvens av redusert kjøtt, men det er en konsekvens av redusert forbruk av meieriprodukter, hvis folk følger rådene.
Så det tenker jeg også er veldig viktig at vi får med, for det henger jo sammen, kjøtt og melk. Så både kjøtt og melk skal da begrenses litt i forhold til tidligere råd på de nye. Eller i forhold til forbruket. Og så vil jeg også skytte inn det at det har jo kommet flere utredninger siste året som viser at økt norsk matproduksjon og selvforsyning er viktig tiltak for sikkerheten, den totale sikkerheten i Norge, og
Det at matsikkerheten i Norge er svekket over tid, så myndighetene må jo ivareta og øke matsikkerheten og selvforskningen og gjøre oss mer robuste. Da må vi ha kosteråd som på en måte snakker det, ta det til den retningen også, ikke motsatt.
Men jeg lurer litt på dere fra Animalia. Nå har vi jo hatt kostråd ganske mange år som har vært gjeldende, men i går fikk vi nye. Kan du si noe om hvor mange er det egentlig som følger disse rådene?
Ja, hvert år gir vi ut kjøttestilstand, som sier noe om forbruket, det er en grov forbruk, og så beregner NIBI for oss hva dette betyr i råvare av kjøtt. Der ser vi at det gjennomsnittlige inntaket ligger litt over det kostrådet vi har hatt.
Altså litt over de 500 grammene. Og så har vi jo kostnadsundersøkelser blant voksne som nå begynner å nærme seg 10-12 år. Det kommer en ny kostnadsundersøkelse, men det viser jo at flere menn spiser mer rødt kjøtt enn de anbefalingene har vært. Det er gjerne unge menn. Og så ser vi også at sosioekonomisk status spiller inn på hvor mye kjøtt, hvor mye frukt, hvor mye grønnsaker og sånn du spiser.
Men men spiser mer kjøtt enn kvinner, og det kan man jo også tenke at de kanskje også trenger litt mer kjøtt. Men hele tiden kommer jeg tilbake til at det er helheten i kostholdet som betyr noe. Så hvis du spiser 350 gram rødt kjøtt i uka, men du spiser ikke noen grønnsaker, ikke noen frukt, veldig lite fisk, jeg vet ikke hva du sitter igjen med å spise da, men du får et veldig ubalansert kosthold, så du må tenke hele tiden helhetlig, og det er jo det igjen tilbake til World Cancer Research Fund som sier
anbefaler dette intervallet. Det er det de hele tiden kommer tilbake til. De hjelper ikke å kutte ut en ting, og så er ikke resten av kostholdet litt godt. Så det er hele tiden ...
Alt i kostholdet. Helhet og variasjon i kostholdet. Og det er vel vi glad for i bondelaget, heller, Gunn, at man har tenkt sånn. Ja, absolutt. Og så er vi jo glad for at en legger inn i kostholdsrådet, som jeg sa, det her med frukt og grønt. Fordi vi har jo mange produsenter, vi vil gjerne ha enda flere på produksjon av frukt og grønt. Og vi mener at det er jo ikke noen motsetning der, og det er ikke...
sånn at du bruker opp arealet på en måte til kjøtt. Det viser jo også den her NIBIO-undersøkelsen som var lagt frem nå, at det er
Ja, at det ikke er noen motsetning der, men at det er spesielt utfordrende for en del områder i landet hvis en skal slutte helt med kjøttproduksjonen eller ta den kraftig ned, så er det jo både Vestland og Dalbygden, Inlandet, Nordland, Tromsø, Finnmark og deler av Trøndelag der melkeproduksjonen er viktig i Ørnestein. Så det er jo også viktig å ha med seg at det ikke er noen motsetning, men vi ønsker på en måte å
For å styrke selvforsyninga ønsker vi å styrke både grøntesatsinger og kjøtt- og melkeproduksjon. Det må vi jo for å styrke selvforsyninga. Karianne Dus? Vi er også positive til råd om frukt, grønt og grovekornprodukter. Samtidig er det rådet som veldig få følger inntaket på frukt og grønnsaker. Snittet ligger på om det er 300 gram om dagen, når anbefalingen har vært 500 gram i mange år.
så går det litt opp og ned. Hvis fiskintaket går ned, grove kornprodukter spiser vi ikke nok av, så det handler jo om når man har økt de anbefalingene, at enda flere kommer opp på 500 gram om dagen, og at mer og mer av det er norskprodusert
Men samtidig så bidrar jo ikke grønnsaker til så veldig mye energi, sånn på selvforsyning. Men vi vil jo at den norske andelen av grønnsaker og frukt skal øke. Det har jo alt å tjene på. Men da må vi også få folk til å spise bygg, havre, hårderot. Altså de tingene vi har forutsetninger for å produsere i tillegg til nye ting vi sikkert kan produsere i fremtiden. Men bygg og havre er jo en ting som vi absolutt kunne spist mer av i Norge.
Men samtidig så må det på en måte være realistisk. Norske bønder må forholde seg til et marked, og du må ha forbrukere som ønsker å ete mer greit, eller ete mer bygg. Det må henge sammen, det må være realistisk. Ja, absolutt.
Ikke sant? Også er det jo potet, den kommer jo faktisk med som spesifikt i disse rådene. Har det vært tidligere, Karianne? Ja, de var jo i rådene før siste revidering for 2012. Da var potet en del av grønnsaksrådet, så tok de det ut, uten at jeg helt kan forklare hvorfor.
Men det er fint at poteter blir nevnt, det må ikke glemmes, og den passer jo perfekt sammen med kjøtt, fordi en porsjon med potet og kjøtt, det komplementerer hverandre i forhold til å få mest mulig ut av næringsstoffene, og sammen med grønnsaker, norske grønnsaker, så har du en yppelig middag. Står det ikke noe sånn som at potet er en del av et variert og sunt kosthold? Ja, da har du lest enda mer enn meg. Det er veldig bra, jeg er veldig glad i potet.
Det må være musikk i dine ørene. Ja, det er fantastisk. Poteter er jo så grunnleggende og så viktig, og så legger godt til rette for å produsere i Norge, så det er vi jo veldig glad for. Når vi får 12 på potetetillegg, så ligger jo alt til rette for å øke norsk produksjon. Karianne, vi har jo snakket mye om rådene. Hvordan tenker du at dere i Animalia jobber videre med disse rådene fremover?
Nei, altså vi vil fortsette å jobbe faglig når det kommer til kjøtt, ikke bare på næring, men hele veien, sånn som vi har gjort i alle år. Nå nylig gjorde vi jo nye næringsstoffanalyser på storfe, svin og lam, og vi ser jo at den innsatsen man har gjort i hele verdikjeden, enten gjelder avvel, for, klassifiseringssystem,
Rasesammensetning og så videre skjermønster har mye å si for innholdet i kjøttet vårt. Det ligger nå i matvaretabellen, og det er samtidig vi vil jobbe for å vise at kjøtt fortsatt har en veldig viktig plass i norsk kost og at vi har alle forutsetningene
for å fortsette med det. Men vi må hele tiden fornye oss, vi må spres kunnskapen om kjøtt, og jeg tror kjøtt må ikke bli en sånn matvare som man ikke skal spise, men at man forstår hvor viktig det er som del av kostholdet i alle aldersgrupper. Har du inntrykk av at det er ferdig med å bli en sånn matvare, eller at Norges befolkning har inntrykk av at kjøtt er skummelt å spise?
Jeg tror ikke det. Jeg tror når man sitter og jobber med det her, så kan man kanskje noen gang få inntrykk av det, men undersøkelser viser jo at 90 prosent av oss spiser kjøtt hver eneste uke. Jeg tror ikke det har endret seg så veldig, men det er klart at vi ser jo hvor bor man, hvilken aldersgruppe er man, hvilken utdanning har man. Altså alle disse tingene påvirker hvilke valg vi gjør, og hvordan vi tar til oss kunnskap også, så
Så at man kan kanskje se forskjeller i ulike deler av befolkningen, absolutt. Men generelt så tror jeg folk forstår at det er en viktig del av norsk matkultur og er næringsmessig for å opprettholde og bruke ressursgrunnlaget vårt. Det tror jeg, og det er målet vårt med å få ut. Hilde Gunn kan jo spørre, eller stille deg det samme spørsmålet. Hvordan jobber Norges bonderag videre med disse rådene som nå har kommet ut?
Ja, nå skal vi jo studere rådet godt før vi tar det med videre. Og det rådet ligger der naturligvis, og vi ønsker jo at den skal forbruke mer norsk frukt og grønt, og så vil vi jo fortsatt holde fast på at det er viktig at rødt kjøtt også, og bearbeidet kjøtt, er en viktig del av kostnaderne
den norske kosten, og det er viktig for produksjonen over hele landet, det er viktig for å øke selvforsyninga i Norge, så vi må ha et variert og godt kosthold, og det er fullt mulig å ha det basert på norske råvarer, så det er viktig at også en øker kunnskapen om hvordan en bruker råvarer, og hvordan en
en lager mat fra bottenen og lager sunn og god mat, og det kan en gjøre med utgangspunkt i veldig mange råvarer og alle råvarer vi produserer i Norge. Og så er det viktig det her med markedet, og hva er det egentlig forbrukerne
faktisk bruker av matvare generelt, og vi må på en måte forholde oss til hva markedet etterspør, og vi ønsker at den skal bruke mest mulig norske råd. Det er oppfordringen fra der Hilde Gunn. Du ba om ordet, Karianne. Ja, og jeg tenker at
Bare for å si det, at selv om klima og miljø er ikke en del av kostråden, det skal handle om helse, så er det ikke sånn at vi liksom, ok, nå kan vi slappe av, nå er ikke det så viktig lenger. Jo, vi har jobbet med det i alle år. Og jeg tenker at det kan gå parallelle prosesser her også, hvor vi
jobbe med det bærekraftige matsystemet i Norge, og produksjonen optimaliserer det, fordi kostrådene er jo, jeg vil si, ganske statisk. Det er veldig tradisjonsbundet der, og det har skjedd noen endringer i løpet av de siste 12 årene, men hvis vi skulle endte opp med råd nå som
satt et tall på klima- og miljødelen av bærekraft også, så ville vi jo også risikert at alle de innsatsene vi gjør, den ville kanskje ikke blitt folk blitt oppmerksom på, fordi det ville stått seg nå i ti år kanskje. Jeg vet jo ikke om det hadde skjedd, men det er jo også en ting at det gir oss bare muligheten til å fortsette det arbeidet vi har, og jeg synes det er motiverende også å tenke at vi har mye som vi jobber med.
Vi jobber jo med klima og miljø hver dag for å få ned utslippet fra landbruket. Absolutt, det gjør vi. Vi nærmer oss slutten. Er det noen av dere som har noe dere har lyst til å si som jeg ikke har stilt spørsmål om?
Vi har jo vært inn på veldig mye. Jeg tror det er viktig, som vi har vært inne på, at en bruker det ressursgrunnlaget som en har, og de forutsetningene han har for å produsere og tilpasse kostholdet til det. Og der er det fullt mulig å ha et godt og sunt kosthold basert på norske råvarer, og øke kunnskapen om hvordan en faktisk bruker det på best mulig og på sunnest mulig måte.
Da får det bli siste ordet om kostråd for denne gangen, så får vi se hvordan disse rådene faktisk får betydning for blant annet de som produserer mat, og om de blir fulgt av befolkningen. Tusen takk for at dere kom i studio. Karianne Spethos-Henriksen fra Animalia, og også du fra Norges bondelag, Hilde Gunn Gjengedal. Landhuspodden er nå ved veis ende. Vi høres igjen neste gang.