5/16/2024

💸 Slik hjelper du dine ansatte til en bedre økonomisk helse – med Solveig Bratli Skjerven fra KAN.NO

I denne episoden av Lederpodden snakker Thor Håge Eikrapen med Solveig Bratli Skjerven, leder for den digitale økonomiske rådgivningstjenesten KAN, om hvordan ledere kan støtte sine ansatte med å få bedre kontroll på sin privatøkonomi. De diskuterer hvordan økonomiske bekymringer påvirker mental helse, produktivitet og arbeidsprestasjon, og hvilke tiltak arbeidsgivere kan gjøre for å hjelpe sine ansatte. De ser også på NAVs rolle i å støtte personer med økonomiske problemer, og hvordan tjenester som KAN kan tilby anonym og konfidensiell hjelp til ansatte i bedrifter.

00:00

I denne episoden diskuteres hvordan økonomiske problemer påvirker ansattes mentale helse og produktivitet, og hva ledere kan gjøre for å hjelpe.

07:10

Økonomiske bekymringer påvirker både mental helse og arbeidsprestasjon, og det er viktig å ta tak i dette på arbeidsplassen.

15:59

Unge under 49 år sliter mest med økonomien, og ledere bør støtte ansatte med økonomisk helse for å øke produktiviteten.

Transkript

Dette er en podcast fra Execu. Vi hjelper organisasjonene å utvikle enda bedre ledere og ledergrupper. Lær mer på execu.no.

Velkommen til Lederpodden. Mitt navn er Thor Håge Eikrapen. Jeg jobber som organisasjonspsykolog med leder- og ledergrupputvikling i Exeku. Og dette her er en podcast om ledelse. Med skyhøy rente som ikke ser ut til å falle med det første, og prisøkning over hele linja.

så er det i dag mange som sliter med å få endene til å møtes. Og det har ikke bare konsekvenser for den enkeltes livskvalitet, men også for prestasjonen på jobb. Og i dagens episode skal vi dykke ned i hvordan økonomiske problemer kan påvirke de ansattes mennesker.

mentale helse og produktivitet, og hva du, kjære leder, som arbeidsgiver, kan gjøre for å støtte dine ansatte i ei krevende tid. Etter over 25 år som leder innen finans og reiseliv blei som

Solveig Brattli Skjerven, leder for den digitale økonomiske rådgivningstjenesten KAN, som ble lansert på Arendalsuka i fjor. Velkommen til lederpodden, Solveig. Tusen takk. Jeg pleier å spørre alle mine gjester om det samme spørsmålet, og du er ikke noe unntak. Hva er din faglig lidenskap? Jeg brenner jo for at folk skal...

egen økonomi. Jeg har lang bakgrunn, som du sa i innledningen din, fra finans. Jeg har jobbet mye med pensjon og sparing. Det vi så da var at det var vanskelig for folk å komme i gang selv med litt sparing. Nå jobber jeg på den målgruppen

på den andre siden for å se hva er det som skal til for at folk skal hva er det som hindrer folk da i å få en sunn og god og smart økonomi for seg og sine og det får vi til med de brukerne som kommer inn i vår tjeneste gjennom sin arbeidsgiver. Kan ikke du fortelle litt hva er bakgrunnen til KAN? Du kunne jo fått litt oppmerksomhet for du kommer jo egentlig fra the dark side

nemlig kreditorbransjen. Og det er jo noen som har gjort et poeng av dette her, at Kredi Nord, de lager et selskap som skal hjelpe folk, mens Inkasso-selskapet ofte blir kanskje opplevd som noen som er på andre siden. Altså er dette her litt tabloid, men fortell litt, hva er historien? Ja, du har helt rett i det at Inkasso-bransjen har jo ikke spesielt godt rykte, og

da jeg var barn og ungdom da, så hørte vi jo om disse med balltre som kom rundt og på dørene til folk og sånn. Sånn er det ikke da. Hvis man skal ha et velfungerende lånemarked eller kreditmarked så trenger man også inkassobransjen. Og så har det blitt gjort mange tiltak nå for at

den bransjen også skal operere mer og mer på brukernes eller skyldnerens premisser. Men det som Kredi Nord så, de ser jo for det første oppdragsgiverne til inkassobransjen, det er jo banker og alle virksomheter som selger ting og som fakturerer sluttbrukeren, om det er en bedrift eller en privatperson. Og så så de det at fokuset blir litt ensidig.

Fordi når man ser på en kunde, eller en skyldende fra inkassoselskapets synsvinkel, så ser man bare en ganske liten del av den økonomiske situasjonen. Og det de så var at for å hjelpe brukeren

På en enda bedre måte til å gjøre opp for seg og komme ovenpå, jobbe mer proaktivt, så trengte man å jobbe litt annerledes enn det man kan gjøre som et inkasso-selskap. Og der ble ideen og tanken og visjonen rundt «kan skapte».

Og så så man også at arbeidsgivere er i en helt unik posisjon, fordi de har arbeidstakere og de har et iboende tillitsforhold til medarbeiderne sine. Og det å jobbe med økonomisk helse som en arbeidsgiver ...

var man visionær nok til å tenke at det er like naturlig for en arbeidsgiver å ta tak i økonomisk helse som fysisk helse og mental helse som man allerede har mange tiltak rundt og løsninger rundt allerede så det var på en måte tanken og ideen bak unnfangelsen av kan da og se brukeren mer helhetlig for å kunne jobbe mer proaktivt før man har kommet

så langt som at man ender opp på å sette inn kassoselskap. Så dette her er en app, er det det, som tilbys til virksomheten, som de så igjen kan tilbys til sine ansatte? KAN er en digital tjeneste, det er helt riktig, det er en app, også tilgjengelig via nettsider selvfølgelig, men støttet av fysisk rådgivning. Så som en bruker av KAN, så kan du også tilby

Avtale et møte med en faktisk person, et menneske, som kan dra deg gjennom og hjelpe deg å skrelle lag av løken, slik at du får den tiltakspakken som passer akkurat for din situasjon. Hva er de vanligste økonomiske problemerne som ansatte i norske virksomheter har akkurat nå?

Det er et veldig vanskelig spørsmål å svare på, fordi enhver situasjon er helt unik. Men det vi kan si i det makroøkonomiske forholdet vi ser i dag i markedet, er at

er mye, mye mer bekymret nå enn det de var bare for et par år siden rundt egen økonomi. Og her kan jeg støtte meg på en undersøkelse som morselskapet vårt gjorde, for de har gjort tre ganger en gjentagelseundersøkelse over det siste året, hvor de har spurt den

den norske befolkningen om de har 10 000 kroner, om de kan håndtere en situasjon hvor de må ut med en uforutsett utgift på 10 000 kroner. Når vi gjorde den undersøkelsen i fjor sommer, da var det en kvartepart av Norges voksne befolkning som sa «Jeg har ikke sjans til å håndtere en sånn utbetaling».

så gjorde vi den undersøkelsen i januar i 2024 da var det 28% som ikke kunne håndtere det, og så gjorde vi den på nytt nå i april da var det 35% som svarte at de ikke kan håndtere en økonomisk eller en uforutsett utgift på 10.000 kroner. Dess

taler for seg selv den situasjonen som veldig mange mennesker i Norge i dag står i er at man vet ikke hvordan man skal få endene til å møtes og det er en generell bekymring rundt det økte kostnadsnivået og i særdelelse et rentenivå og matvarepriser og også fordi at det har vært inntil dette lønnsoppgjøret så har det jo vært en realens nedgang i Norge så folk har fått mindre å rutte med

mens kostnadene samtidig har økt. Så ja, det er en generell bekymring om økonomisk fremtid, for å si det sånn, også blant medarbeidere. Også er, som jeg sa, situasjonen som, altså de vi snakker med i våre rådgivningssamtaler, der varierer det veldig hva er situasjonen. Noen er bare generelt bekymret, trenger noen å snakke med rundt forbruk versus inntekter.

Så har vi de som spør oss om, men jeg skulle gjerne ha, jeg lurer på om jeg har riktig rente på lånet mitt. Hvordan går jeg i dialog med banken min? Og så har vi en god samtale rundt det. Og så har vi de som

Dette er sånn lingo hos oss, man er permanent ut av stand til å gjøre opp for seg, og da går vi inn, det er mer komplekse saker, og da går vi inn og hjelper med, da må vi virkelig skrelle lag av løken, og gå i dialog med kreditorer, og forhandle nedbetaling av hjelpsbyrde, etc.

Dette her må jo være et av de mest skamfyllte temaene å snakke om på en arbeidsplass, for vi snakker jo om folk som er i jobb her, som sannsynligvis er en relativt god lønn ofte, men allikevel så har de problemer. Hva er dine opplevelser? I hvilken grad tør folk åpne opp i det hele tatt? Og det er ikke sikkert de skal det heller, men hva ser du?

Ja, vår erfaring er at det er akkurat det du sier, at det å stå i økonomiske problemer, det å ha økonomiske bekymringer, utrolig tabubulakt fremdeles. Akkurat sånn som det å snakke om mental helse for bare noen år siden, var jo også noe man absolutt ikke gjorde. Og så var det vel en tidligere statsminister som sto frem på Rikskanalen og sa at jeg har vært deprimert.

og det er det vi trenger også rundt økonomisk helse, vi trenger at vi begynner å snakke om at det er ok å søke hjelp det er ok å snakke med noen om økonomiske problemer, og ja det er veldig skamfullt fordi

Det er noe grunnleggende skamfullt å ikke kunne gjøre opp for seg. Det å ikke ha kontroll på noe som er så fundamentalt i alles liv. Penger, økonomi, det er jo begynnelsen og slutten på alt på en måte. Du kan ikke klare deg uten penger i dag. Og når du da sliter med å

forstå hvor du skal starte, så blir det problematisk for mange. Hva vet vi om sammenhengen mellom økonomiske problemer, økonomiske bekymringer og psykisk helse og arbeidsprestasjon? Det er et veldig godt spørsmål. I Norge er det ikke forsket veldig mye på dette, men det er gjort ganske mye forskning i utlandet på dette. Og når man

Det er heller ikke så vanskelig å tenke seg at når man bekymrer seg, uansett hvilken bekymring det er, men når vi snakker om økonomiske bekymringer, da fyller du jo hodet ditt med de bekymringene, og det tar plassen fra andre tanker. Det forskningen viser er at når du har økonomiske problemer, så får du et tunnelsyn. Du klarer ikke å forholde dem, og dette vet du sikkert også som organisasjonspsykolog. Da får du et veldig snevert fokus.

Bare det gjør at du presterer dårligere, fordi du åpner ikke opp og jobber ikke analytisk på den måten som du ellers ville gjort da.

Vi vet også at det påvirker hvor happy du er på jobben, med tilfredshet på jobb. Vi vet også at det påvirker hvor knyttet til arbeidsgiver du er, altså hvor mye du tror på målene og visjonene til selskapet. Et engelsk ord er «commitment», hvor tett koblet du er, hvor villig du er til å gi en ekstra innsats for selskapet. Det reduseres når du har økonomiske bekymringer.

fravær øker. Men kanskje en av de viktigste tingene, som også en samarbeidspartner vi har gjennom Arne Holte, som er tidligere klinisk psykolog, han snakker mye om presenteisme. Og det er ikke bare, man snakker ofte at når du blir syk, fordi at økonomiske problemer, det påvirker også den fysiske helsa di, og den mentale helsa, sånn at man blir oftere sykmeldt, og da er man jo borte fra jobben. Men

Den presentismen handler jo om hvordan det påvirker deg når du er på jobben. At det reduserer produktiviteten når du er på jobb også, og den effekten er kanskje enda større enn sykefraværet som kommer som en konsekvens av økonomiske problemer.

Så ja, at økonomiske problemer er viktig å ta tak i for en arbeidsgiver, det er jeg helt overbevist om, og det viser all forskning også, at vi taper milliarder i året i både lønnsomhet på bedriftene eller produktivitet for bedriftene, men også på samfunnsnivå.

Hei, jeg heter Bård Fyn. Jeg er nørdeduktatt av samarbeid. Og det er fordi jeg gjennom mange år i forsvaret har kjent på hvor utrolig givende det er når samarbeid på jobb fungerer, og hvor utrolig slitsomt det er når samarbeid ikke fungerer.

Noe av det jeg har kjent på er hvor avgjørende min psykologiske trygghet er. Både for at jeg selv skal kunne ha det bra på jobb, men også for at jeg skal kunne gjøre det bra på jobb. Denne psykologiske tryggheten viser seg viktig for at vi skal kunne jobbe effektivt sammen mot de målene vi setter oss.

Her på NHN, Norges handelssyskole, har jeg de siste årene hatt gleden av å forske på dette temaet. Til høsten skal jeg delta med en modul på ledeprogrammet, og der skal vi dykke ned i hva denne psykologiske tryggheten er for noe og ikke er for noe, hvorfor den er viktig, og hvordan vi kan lede til psykologisk trygghet i praksis.

Det er gjort masse god forskning på dette her feltet, og jeg brenner for å gjøre den tilgjengelig og anvendelig for folk flest. Så vi skal se på hvordan vi kan bygge økt trygghet i arbeidsmiljøet, og bygge økt trygghet i lederrollen. Jeg håper å se deg der. Mer informasjon på ledeprogrammet.no.

Men her er vi jo inne på et stort spørsmål, det er jo hvilken rolle skal arbeidsgiver ha i livet til sine ansatte, og er ikke dette her noe som NAV håndterer? Er det ikke NAV som er rett instans, er ikke de rigget for å ta imot og hjelpe folk med dette her?

er fantastiske på dette området. De har utrolig dyktige gjeldsrådgivere og jobber hver eneste dag med å tilrettelegge sånn at de som står i en vanskelig situasjon kan jobbe seg ut av det.

Utfordringen er det andre du sa, har de ikke kapasitet til det da, men det er akkurat det de ikke har. De klarer ikke å ta de lange køene som det er nå, og det er utrolig lang behandlingstid, du står i kø veldig lenge da, og mens du står i kø, så blir det bare verre. Da toppler det seg enda mer med gjelda for den som står dypt i det.

Så jo, jeg skulle ønske at NAV kunne håndtert eller hjulpet enda mer flere enn det de faktisk får til i dag. Det som også blir en konsekvens av at det er så mange som står i kø, det er at hvis du tjener for mye, hvis du har for god lønn, så...

kvalifiserer du ikke da kommer du lenger bak i køen og de står egentlig uten tilbud sånn som situasjonen er akkurat i dag

Men hvem er det vi snakker om her? Kan SSB hjelpe oss eller noen andre? Hvem er den gruppa, den her gjengen på kanskje 28 prosent som du nevner, som ikke vil håndtere den ekstra kostnaden på 10 000? Vet du ikke noe om demografien her?

Vi finner dem igjen i alle demografier, men de som sliter mest akkurat nå, det er de under 49 år. De tallene jeg refererte til innledningsvis med de som ikke kan håndtere en uforutsett utgift på 10 000 kroner,

der er det de yngste aldersgruppen, eller de under 49 år, som bekymrer seg mest og som stiller svakest. Inntekt, jeg vil jo tenke at det er mange med høy inntekt, som har rigget seg med ganske høy gjeld i et marked der det er krevende å selge bolig og renta er høy. Kan ikke du fortelle litt om hva du ser der?

Det vi ser der, og det er helt riktig som du sier, at de som har lavest inntekt er overrepresentert i den statistikken rundt de som har betalingsproblemer, eller de som sliter mest med å få det til å gå rundt.

Men du har jo et forbruk i forhold til inntekt, ikke sant? Og når renta øker, så øker den også for... Da har du et større lån, og så øker den for de som har høy inntekt også, så de sliter også, og de bekymrer seg også. Og et annet viktig poeng er at akkurat som man har en helse hele livet, så har vi også en fysisk helse hele livet. Den endrer seg. Noen ganger er du frisk, og så trener du mye, og da er du i god form og sånn.

Sånn er det også med økonomisk helse.

Den følger med deg hele livet, og den endrer seg i forhold til livsfaser. Når du flytter hjemmefra og tar opp ditt første lån, så får du en ny økonomisk helse som du må tilpasse deg. Og når du gifter deg, og når du får barn, og når du blir pensjonist, da har du en økonomisk helse som endrer seg med livsfasen du står i. Jeg kan gi deg et eksempel fra en kunde som vi hadde en samtale med for noen uker siden. Det var en dame, enklere,

1,2 millioner inntekt, det er en høy inntekt i Norge i dag. Hun sto i et samlivsbrudd, og hun hadde ikke barn, eller hun har ikke barn, men likevel, det å gå fra en to-inntekts husholdning til en en-inntekts husholdning, og det...

Det var en bekymring for henne, og hun tok kontakt for å få snakke med noen om hvordan jeg bør innrette meg nå. Jeg vet at jeg skal gå inn i en separasjonsfase, og jeg skal gå inn i en ny fase som enslig forsørger, eller enslig det å være single etter den fasen. Da satt vi oss ned og snakket med henne og hjalp henne først med et budsjett.

for separasjonsfasen, og så et nytt budsjett for det livet som kommer etter den krevende perioden, når man står midt i et samlivsbrudd. Og det er et eksempel på at selv med høy inntekt, så går du med bekymringer, og du går med ubesvarte spørsmål, som det er godt å få snakke med noen som kan veilede deg om.

Det jeg hører er jo at det er i arbeidsgivers interesse, det er i leders interesse at ansatte har en relativt sunn økonomi. Absolutt. Men hva kan ledere gjøre for å støtte sine medarbeidere uten å gå for langt inn i privatlivet? Ja.

Det er et godt spørsmål, for det er også et spørsmål vi får, eller en reaksjon vi ofte får. Vi kvirer oss for å gå inn i privatøkonomiens sfære, eller privatslivets sfære. Det vi sier er at punkt 1, det har dere allerede gjort gjennom at dere tilbyr helseforsikring, så hvorfor ikke også økonomisk? Det har gjort at hvis man blir syk, så kommer man raskere tilbake i arbeidslivet.

Det vi ser er at dette med økonomisk helse er et ansatt gode. Om man skal utvide eller endre pakken med ansatt gode som man har i en virksomhet, det er et strategisk veivalg. Så om du som leder

at du har medarbeidere som sliter økonomisk, og du tror det hadde vært lurt at bedriften hadde en eller annen tiltakspakke for å hjelpe den type, eller medarbeidere som står i den type situasjoner, så er det vårt råd at du løser

det til ledergruppe eller til bedriftsnivået sånn at man får tatt en skikkelig diskusjon om hvordan skal vi som bedrift støtte medarbeidere innenfor økonomisk helse og er det noe vi ønsker å gjøre. Fordi

Det handler jo om bunnlinja for bedrifter også, så det blir alltid en avveining om man ønsker å bruke penger på ansatt gode knyttet til økonomisk helse eller på andre ting. Men der hvor våre kunder er, der har man tatt en helt strategisk beslutning

rundt at dette er et viktig tiltak for at vi skal øke produktiviteten på vår arbeidsplass. Og det er viktig for oss at medarbeiderne kommer raskt tilbake i jobb, og at de ikke går og bekymrer seg og sliter med økonomiske bekymringer og økonomiske problemer.

Det er jo ett år siden tjenesten ble lansert, og økonomien til folk flest har ikke blitt noe særlig bedre siden den gang. Men kan ikke du fortelle litt hvordan det hadde vært å lansere en såpass banebrytende, nyskapende tjeneste i Norge? Hva er det du kunne ha lært? Oi!

Det med at dette er en strategisk beslutning hos bedriftene våre, det er noe vi har lært. Så vi starter ofte samtalen med våre kunder der. Er dette noe som har forankring i ledelsen, i virksomheten? Fordi det ender der likevel.

Så det er en viktig avklaring å gjøre. Det vi også har lært er at dette er et problem som veldig mange ledere, og vi snakker jo mye med HR-ledere, de kjenner seg veldig godt igjen i denne problemstillingen, og de føler det på kroppen fordi de har nesten alle virksomheter vi snakker med, har mange som er, eller flere da, som er på eksempelvis lønnstrekk, eller tvungen lønnstrekk.

Så de vet at de har medarbeidere som bekymrer seg, som sliter økonomisk, og som de må bruke tid og ressurser på for å støtte slik som situasjonen er i dag. Dette med økonomi og hvordan man lager et budsjett, alle sånne økonomiske spørsmål er ofte ikke

til en HR-avdeling. Derfor så åpner de, eller de tar oss imot med åpne armer da, og vil gjerne høre mer om hva det er kan er, og hva kan tilby til bedriften. For å både være en støtte for medarbeidere, men også avlaste HR-avdelingene rundt omkring i Norge. Her er det jo en del spørsmål om personvern, om anonymitet, og jeg tenker jo hvis du

Hvis du hadde en bedrift og så annonserer du at nå inviterer vi inn en økonomisk rådgiver fra en bank som skal holde en liten workshop på kveldstid for alle som er interessert, så tipper jeg jo at det hadde vært kanskje litt tomt der. For dette her er noe som er krevende å eksponere for sine kollegaer og andre. Så hvordan ivaretas anonymiteten? Ja,

Det er enkelt. Ingen av våre kunder vet hvem som logger seg inn i appen, eller hvem av sine medarbeidere som logger seg inn i tjenesten, eller hvem som tar kontakt med oss for å ha en samtale. Så det er full anonymitet, og dette er et tilbud som

som rulles ut til alle ansatte i bedriften. Så det er ingen... Og så lurer jo bedriften selvfølgelig på hvordan går det? Blir den brukt og sånn? Og den type statistikk tar vi ut på overordnet nivå, men vi går jo aldri ned i... Nå har vi hatt to personer fra den avdelingen i den bedriften, det...

Det er full anonymitet der i forhold til arbeidsgiver. Så det er helt trygt for en medarbeider å ta kontakt med KAN. Det er ingenting personlig som kommer tilbake til arbeidsgiver eller kolleger.

Hvis du skulle gi råd til en leder som skulle ta tak i dette her temaet og hjelpe sine ansatte uten å bruke produktet ditt, hva skulle de da ha gjort?

Det er også et godt spørsmål. Jeg hadde sett meg rundt i organisasjonen. Har man noen med økonomisk kompetanse som kan bidra internt i organisasjonen? Det kan være en mulighet. Holde et seminar eller en workshop rundt privatøkonomi for eksempel. Og så er det jo også sånn i Norge i dag at alle bedrifter må ha en tjenestepensjonsordning. Pensjonsselskapene...

Fordi jeg har erfaring fra jobbighet, har jeg veldig lyst til å komme ut og snakke med medarbeidere rundt privatøkonomi, særlig rundt pensjon og sparing selvfølgelig. Men det er også en mulig kanal som en bedrift kan forfølge eller sjekke mulighetene rundt.

Solveig, hvis du skal se inn i krystalkula og tenke de neste par årene, hva tenker du om utviklingen? Jeg tror dessverre at det kommer til å bli litt verre før det blir bedre. Vi ser alle indikatorer som vi har tilgang til nå, det er fordi morselskapet vårt gjør en del undersøkelser på dette området, knyttet til betalingsproblemer og inkassosaker.

Det ser ut som det skal bli verre før det blir bedre. Hoveddriveren er renta og særlig det økte prisnivået. I og med at lønnsveksten, det ser ut som vi får en reallønnsvekst etter dette oppgjøret, det er bra.

Hvis vi ikke får en rentenedsettelse i august, sånn som man har hørt signaler om nå fra Norges Bank, så kommer det til å være lenger. Da blir det verre for folk. Vi har også hørt at de har åpnet muligheten for å øke renta. Det er ikke veldig bra for privatøkonomien til folk.

Så ja, dessverre, jeg tror det blir verre før det blir bedre. Så det er viktig for folk nå å ta en ekstra... Dette er mitt råd, da. Det er viktig nå for folk å se på privatekonominnen sin og være nøkterne inn i den sommerferien som vi går inn i, og være trygge på at man ikke bruker mer enn det man makter å bære.

Er det noe du har lyst til å si til leder på den sluttere som er ikke spurt om Solvei? Jeg tenkte litt på det, særlig det der med den sommerferien som kommer opp nå, eller som står foran oss, og valutakursene som er høye, og at dette kan bli en uventet dyr ferie for mange norske familier i år. Og at det...

At man skal være litt nøye med å planlegge og legge budsjettet for dette års ferie, tror jeg. Til alle ledere og arbeidsgivere der ute, kanskje dere skal si noe om det? Det tykker jeg var en veldig god oppfordring, som passer perfekt akkurat nå som mange begynner å kjenne på å telle ned til den store ferien.

Solveig, tusen hjertelig takk for at du kom til Lederpodden. Takk for at jeg fikk komme. Til deg som hører på, hvis du er nysgjerrig på alt som skjer i vårt lederunivers, da kan du komme deg inn på lederpodden.no, trykk på den rette knappen og legg igjen din e-post, så vil du få vårt nyhetsbrev hver eneste

eneste fredag i din inbox. Hvis du er interessert i å utvikle deg som leder, oppdatere deg, lære nye ferdigheter, være rustet for det som måtte komme, ja, da har vi et tilbud til deg, og det er lederprogrammet som settes opp 3. september. Et hybrid lederutviklingsprogram som gjenger over 12 uker med noen av landets fremste eksperter i psykologi og ledelse. Hvis du har lyst til å bli med, så er det plass igjen, og du melder deg på på lederprogrammet.no

punktum.no. Takk for at du hører på Lederpodden. Vi høres igjen om en uke. Denne episoden er forresten skrudd sammen av Emil Kulsvergen. Lederpodden er gitt til deg av Execu.

Nevnt i episoden

KAN

En digital økonomisk rådgivningstjeneste som tilbyr hjelp til å håndtere privatøkonomi, lansert på Arendalsuka i fjor.

inkassobransjen

Tradisjonelt sett sett på som en negativ kraft i markedet, men Kredi Nord, selskapet bak KAN, ser på den som en mulighet til å hjelpe folk med å komme ovenpå.

Kredi Nord

Et selskap som ser på inkassobransjen som en mulighet til å hjelpe folk med å komme ovenpå og som har utviklet KAN.

Arendalsuka

En årlig konferanse i Arendal der KAN ble lansert.

økonomiske problemer

En bekymring for mange nordmenn, som kan påvirke mental helse, produktivitet og arbeidsprestasjon.

morselskapet til KAN

Utfører undersøkelser om betalingsproblemer og inkassosaker.

NAV

En norsk etat som tilbyr støtte til personer med økonomiske problemer, men har begrenset kapasitet til å møte alle behov.

SSB

En norsk statistisk etat, kan muligens ha data om demografien til personer med økonomiske problemer.

Arne Holte

En tidligere klinisk psykolog som forsker på presenteisme, en form for redusert produktivitet på arbeidsplassen.

NHN, Norges Handelsskole

En handelsskole der Bård Fyn har forsket på psykologisk trygghet på arbeidsplassen.

Lederprogrammet

Et lederutviklingsprogram ved NHN som Bård Fyn deltar i, som fokuserer på å bygge økt trygghet i arbeidsmiljøet og lederrollen.

Lederprogrammet.no

Nettstedet til lederprogrammet ved NHN.

Execu

Et selskap som jobber med lederutvikling, og som sponser Lederpodden.

lederpodden.no

Nettstedet til Lederpodden.

Emil Kulsvergen

Produsenten av denne episoden av Lederpodden.

Norges Bank

En norsk sentralbank som vurderer å sette ned renten i august.

Rikskanalen

En norsk TV-kanal der en tidligere statsminister snakket om sin depresjon.

pensjonsselskap

Kan tilby informasjon og rådgivning om pensjon og sparing til ansatte i bedrifter.

HR-ledere

Ledere som jobber med menneskelige ressurser i bedrifter.

lønnstrekk

En situasjon der lønn blir trukket av for å dekke gjeld.

budsjett

Et økonomisk verktøy som kan brukes til å planlegge inntekter og utgifter.

sommerferie

En ferieperiode i sommermånedene.

valutakurs

Forholdet mellom verdien av to valutaer.

psykologisk trygghet

En viktig faktor for velvære og effektivitet på arbeidsplassen.

fysisk helse

En persons fysiske tilstand.

mental helse

En persons mentale tilstand.

ansattgode

En fordel som arbeidsgivere tilbyr sine ansatte, som helseforsikring eller økonomisk rådgivning.

Deltakere

Host

Thor Håge Eikrapen

Guest

Solveig Bratli Skjerven

Guest

Bård Fyn

Sponsorer

Execu

Lignende

10/31/2022

Pengesnakk

145: Psykisk helse og økonomi med Vidar Kristiansen

Med økonomiske bekymringer følger ofte dårligere psykisk helse. Ogpsykisk uhelse påvirker også økonomien negativt. @psykolog.pappa VidarKristiansen deler interessant innsikt og små grep vi alle kan ta for åta bedre vare på vår psykiske helse.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

10/17/2022

Pengesnakk

143: Min økonomi i 2022

I dagens episode dykker jeg ned i tallene og deler hva jeg hartjent penger på, og hvor mye. Jeg ser også på sparingen min og helefamilieforbruket fra januar-september. Hvordan står det til? Går jeg ipluss eller minus? Og hvorfor mener jeg at du også bør se på dine tall?Annonsør: Bruk koden PENGESNAKK22 på hellofresh.no og få opptil 1369 kr rabatt på de fire første matkassene dine hvis du ikke har prøvd HelloFresh enda (40%-30%-30%-20%).Meld deg på nyhetsbrev: https://www.pengesnakk.no/bli-medSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

3/27/2023

Pengesnakk

165: Unngå å leve fra lønn til lønn

I denne episoden oppfordrer jeg deg til å se større på økonomien din enn frem til neste lønning. Jeg snakker om hvorfor det er negativt å ha et kortsiktig perspektiv, og vi legger en strategi for å få deg til å først leve på forrige måneds lønning, og så legge en større plan.Meld deg på nyhetsbrev: https://www.pengesnakk.no/bli-medYouTube: https://www.youtube.com/channel/UC4_y3lv_0euseBXRPXmAQvQSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

3/23/2020

Pengesnakk

50: Pengesnakk med Tom og Lise

Norge og verden holder seg hjemme for å bremse spredningen av et livsfarlig virus. Kronekursen og børsene stuper mens arbeidsledigheten øker hver eneste dag. Vi snakker om hvordan koronaviruset påvirker din økonomi, og hvilke grep du kan ta om du mister inntekt. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

1/23/2023

Pengesnakk

155: Plutselig ansvar for økonomien

Hva gjør man når man som 47 åring for første gang i livet må tenke på penger? I denne episoden møter vi Lillian som fikk en bratt læringskurve da hun ble skilt. Etter en oppvekst uten økonomiprat, og et ekteskap der mannen tok seg av økonomien var det plutselig mye å sette seg inn i på en gang.Det tok Lillian på strak arm, og deler i episoden hvordan hun fikk oversikt og hvordan det hjalp henne å være åpen og å tørre å spørre om hjelp.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

11/7/2022

Pengesnakk

146: Økonomigrepene du kan ta nå

Har du kontroll på disse 10 punktene, har du et godt utgangspunkt fordet som nå kalles "dyrtid". Temaene i dag strekker seg fra kredittkorttil planlagt mat, strømavtale og spareballonger.Få sjekklisten her: https://www.pengesnakk.no/grepSkriv ut dine spareballonger her:https://www.pengesnakk.no/spareballongerSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

8/21/2023

Pengesnakk

176: Bedre økonomisk helse med Felix Sjöholm fra Anyfin

Annonse // Jeg har et samarbeid med Anyfin i år, og dagens eksperthar jeg funnet hos dem. Felix og jeg snakker om hvordan vi kan få enbedre økonomisk helse. Å kvitte seg med dyre lån er prioritet nummer 1og vi snakker også om hvordan vi kan unngå å ta opp mer gjeld.På bloggen min kan du lese mer om Anyfin og vårt samarbeid:https://www.pengesnakk.no/blog/hvordan-bruke-mindre-penger-pa-lanRabattkoden GJELD gir deg 200 kr rabatt på din første faktura:https://anyfin.info/pengesnakkSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

9/16/2020

Dine Penger - Pengerådet

#213 Slik får du en bedre økonomisk hverdag

Arman Vestad levde av å gi økonomiske råd til andre - så måtte han plutselig begynne å følge dem selv. Hva er Armans hemmelighet om det å mestre penger? Med Hallgeir Kvadsheim og Andreas Fredriksen. Produsenter er Ane Ørbech og Kristine Masdal Aadne.

Se mer

Laster