En podcast fra Sippel. Frida, vi har jo en annonsør i denne podden, nemlig Bokbyt. Ingen ringere. Og Bokbyt, det er jo en lydbok-app hvor det finnes over 100
1 million bøker å lytte på. Det er et enormt virtuelt bibliotek, og med koden Kaffeskal så får du 60 dager gratis prøveperiode hvis du er ny kunde hos BookBeat. Men fortvil ikke, fordi hvis du har brukt opp den prøveperioden, så er det ordentlig rimelig med sånn abonnement i måneden. Ja, da er det veldig billig stykkpris.
Og Frida, du har et nytt boktips til oss, du. Altså, noe som er veldig, veldig spennende, som du sikkert er helt enig med meg i, det er når ting er based on a true story. Det gjør det jo både litt mer ubehagelig og mer spennende på en gang. Men man blir mer engasjert. Ja, for man kan ikke si sånn, nei, dette er bare funnet på. Oppspinn. Man kan ikke det. Dette har faktisk skjedd, ja. Ja, så man kjenner man blir veldig mye mer revet med. Man er sånn, tenk at dette har skjedd! Ja, det er litt sånn. Man blir veldig mye mer revet med, og veldig mye mer sånn iharnisk.
Ja, virkelig. Og dette er også en veldig sånn feministisk bok som handler om kvinnefientlighet på 70-tallet. Boka heter Tatt av svike, og det handler om tre hovedpersoner. Den ene vokser opp på barnehjem, den andre blir adoptert bort, og en adopterer bort barnet sitt. Så det er litt sånn
hvordan rettssystemet fungerte da, og hvordan det var for disse menneskene å møte samfunnet. Så det er jo på en måte dems reise da, med et ganske dårlig utgangspunkt. Ja, hvordan de manøvrerer lifen da. Tatt og sviket der altså, den finner dere i bokbitt sammen med 999.000. Nei. Ja, 999.000. 900.000.
Tatt av svike finner dere da altså sammen med en haug av andre bøker inne i Lidbog-appen Boktid. Kaffeskål! Jentene er tilbake. Skal snakke om oss i sånn andre person? Det er fordi de gjør det hele tiden i Hellas. The girls! Det er fordi vi har blitt kjæring. Jentene! Ja, fordi Frida har nemlig hatt en sånn ongoing ting nå. For jeg sa at jeg var kjæring, eller jeg var sånn æsj, det begynner å bli sånn kjæring, gutte. Og da sa hun, nei, jeg synes du er lekkere.
That proves my point. Jeg er lekker. Jeg sa denne sveisen gjennom skjerringene og sa hun bare nei, jeg synes den er lekker. Når det er lekker, da er det bikka. Da har du bikka. Så det er vårt nye ord. Lekker. Lekker. Og det er mye som er lekkert. Vi er tilbake fra Hellas.
Det er vi, det er vi. Og nå er vi rett på Nydalen, og det føles ut som en seberdrøm. Jeg føler ikke jeg har vært på ferie i det hele tatt. Altså, det har gått så fort. Det føles som mengden vi har vært på ferie, føles ut som en litt lang natt. En litt sånn dårlig søvn natt. Ja, også fordi det har vært familiemedlemmer som plutselig har dukket opp. Det er hunkeren til Frida, det er typisk at han bare dukker opp i en drøm. Ja, ja, ja.
Det er realistisk. Det var alt for kort. Det var veldig kort å være på ferie. Vi fikk så vidt akklamatisert. Akklamatisert, akklamatisert. Og jeg er her igjen nå. Det er som om ingenting har skjedd. Det er fordi man trenger noen dager for å lande. Man gjør det. Og så trenger man... Nei, det var bare vi hadde fullt program hver dag. Vi hadde bare syv dager. Ja, der må man dra på restaurant, og man må på stranda, og man må gjøre ting. Man kan ikke bare...
Hvis man drar på en bra restaurant, hvis man har to uker, så er man tilbake dit igjen. Ja, der var det best. Men når du har syv dager, så føles det ut som en veldig sånn rart. Da må du prøve noe. Da låser du deg veldig. Det ble liksom to gyros på syv dager. Det ble to gyros. Det er jo for lite. Det skulle vært fire i hvert fall.
Men da hadde du faen ikke tid til å få mer måltid. Det var jo gures mye måltid man skal ha. Ja, vi skulle jo ha gresskalat, vi skulle jo ha den pastaen det stedet, ikke sant? Det er så mye. Utrolig mye. Prioritise, vet du. Og vi har vært der, og vi har shoppet, og vi har drukket, hva heter det? Dacarys? Mango dacarys? De var gode. Å, det er gode krog. På The Bear Bar.
ting har vært. Og vi har vært en liten firkløver. Det har vært meg, Frida, Fridas bonus onkel John, og Fridas bonus søster Lexi. Altså det har vært the quadruple du er nede med. Og så fikk vi nye ferievenner. Vi fikk ferievenner fra New Zealand og England. Og de altså var tidens par. De var altså så sprudlende. Hun var sjefen. De var så sprudlende, de to. Du vet, når du beskriver folk som sånn der og
De var boblene. Ja, de var boblene. Det er akkurat det. Og plutselig kommer han, vi sitter på stranda og skal spise frokost, og da ser vi han løpe forbi, og da har han liksom på seg, det er solatt, det er solbriller, det er solkrem, det er fannypack. Det er turist, liksom. Løpende forbi, og så sier han, oh, hi girls! Og så skal han gå og ta ut penger, for da ligger kona, som er like gammel som oss, på en madrass og får massage. Av en som går ut på stranda. Hun var så bossledig, altså. Hun var så bossledig. Hun var så rå.
unklefennig. Så han måtte ta penger for å betale for den massage. Og de fikk jo da et inntrykk av at vi var så kjendiser. Det var The Molly May of Norway! It's the Molly May of Norway! Og jeg var no, no, no! Not at all! Og det var så gøy. Og de bare, we can't believe it! We just stumbled upon you guys here in this village in Greece, and you are Molly!
Molly Mae of Norway! Og da var vi sånn, vet du hva? We just let them, vet du hva jeg har tatt? Etter hvert så ble det bare noe jeg er lei av å forklare. Da er vi Molly Mae of Norway, så kan de fortelle det videre, vet du. Og disse vet vi fordi din onkel John arrangerte en soiree
Med catering indian food. Å, så godt. I sin mansion, eller? Ja, han bor i en mansion. Han bor i et så fint hus. Det er så fint det huset er. Det er så fint. Det er tre etasjer med divbad og divluxeris. Det er så fint. Og sånn fin uteterrasse med TV på terassen. Og den dobbelte dusjen og badekar. Det er sånn man skal ha det, vet du. Ja, vi kunne jo bo der. Han sa det flere ganger. If you change your mind, girls, you can just live here. Vi ville bo alene.
Vi ville bo i den bitte lille søte leiligheten, sokkelleiligheten oppe i fjellet. Det er liksom enten privatliv eller luksus. Ja, vi gikk for privatliv. Vi gjorde det. Sånn er det. Sånn er det bare. Men det som er litt rart med Kalamille, som denne lille byen, eller villageen, landsbyen utenfor Kalamata,
Ja. Heter. Veldig bra, Unn. Ja, men jeg sier ikke dette til deg. Nei, men jeg føler du sier det med det største spørsmålet. Ja, det er så typisk at jeg sier en stedsnavn som feil, vet du. Ja, du ser ut som at du ser på meg for en bekreftelse etter hvert ord. Det er derfor jeg sa, veldig bra. Og der var jo, du har bodd der i to måneder en gang. Det har jeg. Tre måneder.
Var jeg litt over to? Litt over to. Når var det? Det var rett etter bruddet mitt med eksemil. Så det var vel da 2022? Ja, det stemmer. 2022, og da bodde du der etter slett. Det var veldig sånn. Get over my breakup, da var jeg sånn, hva? I'm doing it for my love. Fuck it. I'm moving to Greece. I'm doing it for my love. Og det var det riktigste jeg kunne gjort, altså. Det ble utrolig bra av deg. Noen ganger så tenker jeg veldig bra. Ja.
Ja, og da kom jeg opp Stinevold som er nede der. Å herregud. Da kom jeg ned og besøkte deg, og det var livets reise. Ja, det var livets reise. Altså, den turen har satt så dype spore i meg. Du var på et fundamentalt punkt i livet, bristepunkt. Jeg var på et bristepunkt, jeg var så lost. Dette var da noen måneder før det ble slutt med meg og Minek. Før han gikk fiken.
før han fikk fikk en. Og jeg husker at han også ikke satt veldig pris på den turen heller. Med en ny single fridis. Lite visste han at vi var kun omringet av pensjonistos. Stopper ikke oss. Stopper ikke oss for å dra ned på The Bear Bar og ta noe pils med senior og henger. Senior 1 og 2. Det var så gøy å dra ned på The Bear Bar og drikke pils og høre på jazz og danse med gamlinger. Og vi var up all night! Vi hadde det så gøy. Og dette er altså to år siden
Jeg husker, det var en sånn ting jeg husker...
Jeg reiste jo veldig lite alene når jeg var sammen med min eks. Og han reiste veldig mye alene uten meg. Men jeg hadde ikke behov for det. Men vi reiste mye sammen også da. Det er jeg veldig glad for i retrospekt. Det var en ting jeg fikk virkelig fint ut av det forholdet. Ja, at han pushet meg til å dra på turer og sånt. Men jeg husker at det var en sånn greie at jeg hadde jo aldri prøvd å fortelle han sånn «Ja, jeg skal på den turen!» Så jeg husker når jeg sa sånn «Herregud, jeg drar og besøker Frida!»
Vi hadde blitt enige om det på telefonen at jeg skulle komme. Jeg drar to uker til Trida. Og da sier han, åja, da bestiller jeg tur til USA. Det var respons. Det var så rart. Og jeg var med en sånn trussel. Men hæ? Har ikke du akkurat vært liksom... På ferie? Overalt? Hæ? Jeg husker det var så rart. Han klarte ikke å stå i at du skulle ut og hadde moro. Alene? Nei. Han var vel kanskje redd for at jeg skulle gjøre de samme tingene på tur som han gjorde? Det var nok det, ja. Han tenkte, nå er jeg truannest til det ene og det andre. Ja.
Så feil kan man ta. Så feil kan man ta. Men i hvert fall, den turen er veldig sånn. Ja, og da var det så rart, når vi kjørte inn i byen igjen, så er det som en time capsule. Ja, alt er akkurat som det var. Det er liksom, ingenting endrer seg. Folk kan se helt like ut i en butikk. Hvis du har vært i en butikk og sett et par solbryllup i hylle 5, så ligger de fortsatt i hylle 5. Ting er helt likt. Ja.
Helt likt. Men samme katten ligger utenfor. Ja, det er den katten. Det er den katten som du har bildet, som du la ut på story for to år siden. Den kan du legge ut på story nå. Det er helt magisk, fordi når du ikke er der, så tenker du, å fy faen, jeg har lenge siden jeg har vært der, og jeg må dra tilbake, og fy faen, jeg har lenge siden jeg har vært der, og så kommer du dit, og da er det sånn, nei, jeg var der litt da. Helt utrolig. To år siden vi var der sist, nå har vi vært der igjen, og nå er vi tilbake. Og vi er nøttebrune!
Apropos det. Nørrebrun. Vi ble jo veldig brune. Vi ble veldig brune. Jeg ble sjokka. Det var når jeg kom hjem. Jeg skjønte det. Fordi der var jo du og jeg brune. Du er jo så brun. Jeg tenkte ikke over det. Alle de grekere folk er brune, liksom. Kom igjen. Så jeg sånn, faen så brun jeg er. Brun og blånn. Ordentlig brun og blånn. Ja, og det som var litt ærlig er at vi var jo på stranda og lå og solte og sånne ting. Men det var ikke noen mission for oss å bli brune i det hele tatt. Vi tok bare et par timer her og der. Liksom to timer på stranda, liksom. Det var ikke meningen. Nei, og det...
Det er en ting jeg har merket når jeg har blitt eldre. Jeg er jo veldig glad i å være brun. Det skal jeg ikke stikke under en stol. Det har jeg alltid vært. Men jeg var jo sykt opptatt av det før. Og det var sånn, når man var på ferie, så var det sånn, man ville utnytte enhver situasjon. Av solstrålet. Sånn, åja, vi skal spise lunsj med familien nå, ja. Da må vi ha et bord som både er i skyggen og i sola. For jeg skal sitte i sola. Og det er så saboterende også, for da er det egentlig noe deilig å sitte og svette nedover.
Svette når du spiser. Det er forferdelig. Men jeg må bli brun. Badehull. Badehull. Og det er så deilig å bare glede seg til skyggen og myte den. Embrace skyggen. Det er noe av det beste med alderdommen. At man ser skyggen og er sånn, der skal jeg sitte. Der skal jeg kose meg. Og der skal jeg hytte meg. Og det er det mange som gjør på den turen der. Alderdommen er nøkkelordet. Det er så mye pensjonister i den byen. Gjennomsnittsalderen på charterflyet vi tok ned. Jeg tror det var 4,7 eller 6,8 kanskje.
68. Det var noen barn på det flyet som dro den med. Ja, ja.
Men det mener jeg, det er i slutten av 60-året. Det er sånn at hvis du ser noen som er under 30, så sier dere hei. Ja, man sier hei. Ja, det er sånn hei! Man synes det er komisk, sånn, hvordan har dere endt opp her? Det var derfor det var så utrolig å få det venneparet. For hun var jo 95'er. Å møte en annen 95'er er jo helt utrolig. Ja, da er man jo sånn, hei! Skal vi bare klike helt? Det var veldig gøy, for det venneparet vi møtte, hun var der med sin mann og svigemor.
Og svigermoren var jævlig rå. Hun var boss. Men det var også tydelig at der skulle de tre gjøre alt sammen. Så hvis svigermor skulle hjem, så måtte de hjem. Og det var noe vaping når svigermor var borte, så så vi plutselig tøyt litt røyk opp fra...
fra fruen der. Så det var veldig gøy, for de hadde et litt hemmelig liv som vi fikk litt innblikket. Men de var så overutleverende. Det er veldig sjeldent jeg møter folk som er mer overutleverende enn meg og Yn. Men det var helt utrolig. Vi hadde kjent menneskene i 24 timer. Vi setter oss ned til middag, og de sier
Should we tell them? Yesterday we had a conversation about having a baby for the first time. Og da er det sånn, oi! Det var utrolig intim informasjon. Vi tenkte ikke å vite om noen vi har kjent i 24 timer. So we discussed going making it right away. Altså, det var så gøy. De var så åpne. Jeg bare tenkte, oi, shit, ja! Det var jo litt rar småtalk. Vi kom hjem, og vi startet 75 hard. Og hvordan har det gått for deg, Uen? Å, faen! Ok, dere. Å, jeg synes det er flaut. Det er lov. Fordi...
Vi skulle egentlig starte 75 Hard den 14. Og i og med at jeg har feilet allerede så tidlig,
Så har jeg tatt en skjesavgjørelse om at vi må flytte det to dager. Og jeg tok jo faktisk taxi fra flyplassen, så det kategoriseres jo også som en grov feil. Så da må vi jo det. Den er jo mindre grov, fordi du skal ha den. Men jeg bare måtte påpeke at du også har gjort noe. For da har det seg sånn at når jeg landet i Oslo, så var det ikke de beste dagene for meg, fordi jeg gikk inn i denne leiligheten som jeg da...
plutselig bare utsatte alt med en uke som jeg hadde helt utrolig rivende dårlig samvittighet for at jeg ikke har gjort noe med og jeg kommer inn og det første som skjer er at jeg begynner å blø for jeg får mensen der og da og jeg kommer inn i denne hormonelle fasen i en syklus hvor du bare har lyst til å bli borte
Alt på lista di føltes ut som umulige oppgaver. Jeg tittet ut vinduet og så folk gå fra og til ting, og tenkte hvordan klarer det? Du har sett en meme hvor Homer Simpson går inn i en busk og sier, nei, det er deg. Og hver minste ting du stiller deg selv overfor, føles bare helt sånn. Det er enorme hinder. Det er utenkelig hinder. Og så utrolig draining. Det drar av den energien til deg. Helt jævlig. Så da lå jeg i senga mi, og
Gjorde det jeg ikke skulle. Jeg internetshoppet. Jeg internetshoppet på meg litt falsk lykke. Gjorde det. Og ikke nok med det. Dagen etterpå så gikk jeg opp i dag tidlig. Før podden så får jeg en melding av Øynbordet står «Hei, blir det par minutter sent?» Noe som er helt uproblematisk. Og så kommer den inn. Så sier hun «Jeg må tilstå. Jeg er ikke bare litt sent, jeg er litt sent fordi jeg har vært og kjøpt meg en ny gullering».
Før klokka ett på mandag, liksom, så har du rukket å shoppe på løkka.
Jeg er faktisk nesten imponert. Det skal liksom mye til å gå out of your way to shop. Vi har jo satt en 75 hard til dere, som da jeg nå har brutt, og jeg har brutt kanskje det viktigste punktet, som er shopp og stopp. Nå viser det seg at du også har brutt den fri, for du har et sirkulert serier. Jeg vil jo si at det er et mindre alvorlig punkt, men likevel, nå skal dere få en oppfristning av hva vår 75 hard går ut på, og
Og den starter da, jeg beklager, jeg skjønner at vi ikke kan gjøre det flere ganger, men den starter i dag. Og setter fem hard, det er bare Uber og taxi, hvis det regner. Ingen kaffe to go, men det er lov. Å, vi er så snille på dette. Å sette seg på kafé og drikke en kaffe med venner. Ingen resirkulerte film eller tv-serier. Den har jeg veldig svår, altså. Midt i frustrerte uve, at jeg ikke har blitt ferdig.
En time pause fra tome etter oppvåkning. Det er faktisk klart. Men om jeg har snakket i telefon? Og ringt, ikke sant? Ringt folk i stedet. Ja, men det er lov. Det er lov å bruke telefonen. Men jeg må gjøre noe annet for å ha den følelsen. Du kan også høre på musikk. Ja, men det er bare rett oppå å ringe mamma. Jeg bare, hei, jeg vet hva jeg har gjort i telefon.
Så har jeg noe å gjøre. Ingen solarium og kjøppestopp. Ja, den er god. Den går helt fint. Så det vil si dere at det starter i dag. Hadde det vært to uker inn, så måtte man ha vært sånn at det var en strek i regningen. Men nå må vi faktisk begynne på ordentlig. Trenger litt blankar. Jeg sa jo til deg heller at hvis du skal...
klare det er jo kanskje du burde internetshoppe mens vi er her så de pakkene kommer i la denne shoppestoppen som en slags følelse av nyhet da på en måte
Men du valgte rett og slett bare dritid å gjøre det når vi hadde shoppet. Ja, det var ikke bra for deg. Jeg har et lite problem, altså. Har du sett den der shopaholicers bekjennelser? Ja, det har jeg. Ikke rewatchet den nå, men kanskje om 75 år. Ja, eller kanskje rewatchet den da, fordi det var vel litt sånn... Jeg bare, jeg har ikke lov å rewatche den nå. Åja, sant. Jeg har ikke lov å rewatch. Fy faen, det er sant, det. Ja, vi har gjort livet til et ordentlig... Ja, akkurat det punktet der er ganske svårt. Det er nesten... Ja, den er lei. Men,
Men i og med at man ikke kan re-watche noe, Frida, så har jeg noen tips til nye ting som kan ses. Kjør på! Nummer en, fordi når jeg kom hjem så har jeg jo bare ligget i senga mi og sett på TV. Det høres ut som den lystigste dagen. Sett på TV og internetshoppa. Yes. Og det...
Jeg har lyst til å anbefale er en serie som jeg så, som heter Det Perfekte Paret. En Netflix-serie som er en sånn type krim som ikke er en thriller-krim. Du er ikke noe redd. Nei, det er litt sånn humor. Humor, ja. Om en rik familie, og så er det skjedd et drap, ikke sant? Og så prøver man å finne det. Litt sånn Mysterio Lane. Ja, det vil jeg si. Det kan jeg være med på. Og det likte jeg veldig godt. Jeg koste meg skikkelig. Jeg lo faktisk høyt.
Du lo høyt? Alene i leiligheten. Ute av depresjonen, klart å knekke ut i latter. Og da lo jeg av. Han dro den som var mest irriterende. For dere som ser den, så skjønner dere hvem det er etter hvert. Han var en ekte asshole, og det var funnet. Så den anbefaler jeg. Og så har jeg også sett en film som er så dårlig. En film på Netflix som så ut som om det var en ræva film. Det var en ræva film, og det var akkurat det jeg ville ha. Ja.
Du ser på de filmer noen ganger. Jeg hører på det navnet her. Uglis. Å fy faen. At du en gang trykket på. Og det må jeg bare si, for Uglis var en sånn typisk amerikansk film som er en så sykt typisk samfunnskommentar. De prøver å være det, men det er bare ingenting between the lines. Det er litt troll. Rett frem. Yes.
La meg gi dere et bilde på dette. Yes, jeg setter meg. Kan jeg få litt kaffe til det her? Ja. Det hadde vært fint. Den starter som alle andre dårlige filmer. Verden har gått under. Yes. Verden har gått under, og...
Fordi vi mennesker selvfølgelig har brukt noe, ikke sant? Vi har ødelagt. Vi har hatt kriger, og vi har utslipp, og alt er feil. Så er det noen forskere da, som har klart å finne ut hvordan de kan skaffe ny energi, ved å, ja, på en eller annen måte, bygge en ny city, en ny by. Som er litt sånn high-tech, eller capital feeling over det. Og der har de også da funnet ut at det er jo mennesker som har problemer, ikke sant?
Vi mennesker er problemet. Så de har gjort en sånn greie om at når folk fyller 16 år, de får ikke lov å gå inn i denne byen før de fyller 16. Og når de fyller 16 år, så er de på en skole hvor de på en måte blir lært i hvordan verden gikk under og hva menneskemøter nå. Blir de lært, eller blir de gjerne vasket? Skjønner. Når de blir 16 år, så går de gjennom en operasjon som gjør at de blir den bedre versjonen av seg selv.
Hva betyr det? Det betyr i denne videoen bare at de blir pene. Og det er liksom hoved, det er det de legger mest vekt på, at de blir pretty.
De går fra å være the uglies. De går fra å være, for de blir kalt the uglies, hele tiden de har fått operasjonen sin, og da er de pene. Og da blir de pene, da blir de attraktive, og det løser jo alle problemer, fordi da blir det ingen diskriminert, eller musunnelig, eller noen ting, for alle er jo pene. Og så er det også litt snakk, men jeg fokuserer ikke denne filmen så mye på, om at de også blir den beste versjonen av seg selv. Det er mest fokus på utseende. Men det viser seg jo at det blir nummene, ikke sant? Det blir nummene.
Og det viser seg jo da at kanskje det er noen ledere der som, ikke sant, de gjerne vasker dem og det blir nummene, så det er lettere å kontrollere. Ja. Men så er det jo noen da. Sorry. Det som er gøy med denne filmen er at det er samfunnskommentaren, ikke sant? At vi bryr oss alt for mye om utseende. Mhm.
Vi er villige til å offre hva som helst. Hva som helst, hva er pene. Og så er det da noen som var med og laget, typisk de forskerne som drev med den operasjonen. Noen der som har brytt ut for de skjønner at dette egentlig er galt. Og de har blitt rebels som bor i skogen. Og det viser seg jo da at motstandsbevegelsen, at den energien de forskerne har funnet ut av som driver denne byen, den dreper alt annet liv på jorda. Så det er bare en liten, pen by igjen. Og de som bor i denne skogen, de har også skjønt at folk blir nummene, ikke sant?
De mister personligheten sin.
Så flere og flere bryter ut før de blir 16 år, for vi får høre om denne motstandsbevegelsen, ikke sant? Og rømmer i skogen rebeller. Og det er for oss vår hovedkarakter da, ikke sant? Og det som er gøy er at dette er da de uglis som bor i skogen. De elger å være stygge for resten av livet, ikke gå gjennom transition. Nemlig fordi de ser the beauty in the quirk in the floss, and in the heart. The beauty comes from within. Og
Altså, det er så gøy, fordi de snakker så mye om at du er mer enn bare utsending, ikke sant? Og det er så litt troll, og man blir bare sånn bleh. Men det som er gøy, det er gøy. Jeg er veldig, veldig spønt på hva som faktisk er gøy. Hvis man har laget denne filmen, har man ikke klart å stå i deres eget plott selv. For de skuespillerne, de har castet til å være The Uglies, som bor i skogen, er de mest... Naturlig venn, ja. Ja.
naturlig pene, on paper, altså helt fucking synkrone, eller hva heter det? Symmetrisk. Symmetrisk i ansiktet. Helt, liksom. De er de peneste menneskene du kan se for deg. Det er bare at de har noe dreads og litt shit i ansiktet. Så det er rassist, liksom. Det er det. Og de er liksom the uglies, som... Hva er det her for en film? De klarer ikke å stå i det selv en gang. Altså,
Altså, det er jo kjære konsept. De er bare pene, bare liksom mindre sminke, liksom. Ja! Jeg skjønner. Og det er så gøy, for han ene da, som er liksom The Rebel's son, han som er liksom lederen for rebellene, han, på et punkt så er det sånn, man får liksom høre om at, ja, han har jo ikke gått, han har blitt født i skogen der og sånne ting da.
Og på et punkt er det sånn, snakker om at ja, man ble så vakker som moren sin, men man har jo freine fra vår skyld. Og ja, det er liksom øglig. Frein er det å være øglig. Å, faen, jeg er så amerikansk. Jeg får helt kjelt pakkeren. Det er helt jævlig, helt for jævlig film.
Det er ordentlig riktig i sin kategori, altså hvis du vil ha noe brain rot. Hvis du vil ha noe brain rot, så anbefaler jeg den øglisete den ligger også på Netflix. Apropos brain rot, jeg har også noe på internett, noe underholdning som har irritert meg helt ekstremt mye. Ja, do tell. Det er en type video som jeg hater så mye på TikTok. Ja.
Det er et konsept. Er det støgg, støgg, støgg? Jeg vet ikke. Det er hvertfall et konsept på TikTok som jeg bare synes folk har drit i. Og det er at det går ut på at de sier «Is it a fit?»
Or is it just? Og så er det en kul person, ikke sant? Ja. Ofte i det siste har jeg vært veldig inn med Sex and the City etter jeg kom på Netflix, så det er mange av dem. Is it a fit? Or is it just Carrie Bradshaw? Er det bare hun som klarer å pulle det opp fordi hun har den, eller kan jeg som er helt vanlig mann i gata også være kul i denne crazy fitten, ikke sant? Det er konseptet som drar oss inn. Ikke sant? Og så starter de. Og det første de gjør, jeg vet akkurat hva du skal si. Du vet det, ikke sant? Det første de gjør, er å
er å ta på noe helt annet. Så sier de «She's wearing a brown suede leather jacket. I don't have that, so I'll just put on this black leather jacket».
Da var leken ferdig. Det er allerede ikke den leken. Du har mistet meg. Du kan ikke nå... Det er ikke det om det er en fit eller om det er henne, fordi du har ikke på deg fitten. Du har ikke på deg fitten! Du har på deg noe helt annet! Og du kan ikke fortsette... Og hver ingrediens er en dårligere versjon. Så det er liksom... De starter. She's wearing a maxi skirt. I don't have that, but I'll just put on this skirt. No, you will not. Fordi hvordan skal vi da se om
om du hadde pullet opp den fitten det er godt mulig du hadde mest sannsynlig for det er en ordentlig bra fitt men det du har på deg er kjempe størt og det ligner bitte, bitte litt som en sånn halloween kostymeversjon kanskje det er noe som er likt kanskje det er skinn ja, men helt feil farge eller kanskje det er riktig farge men bare helt annet måte å holde jeg føler sånn når vi var yngre og man kunne lese i sånn topp at det var sånn stil, stil, stil så var det det
Det er stil stilen. Det er stil stilen. Det er tortur å se på. Da hadde man en kjendis, og så sto det stil stilen, og så hadde de funnet disse plaggene på nettbutikken sin som Averitt og forskjellige big-book og sånne ting, og så hadde de lagt inn lignende versjon. Det er stil stilen. Det er jo ikke stil stilen. Det er ikke stil stilen. Den fake leather jacketen her er ikke den ekte, sykt dyre skinnkoppa til 35 000. Å, det er så provoserende. Og så, jeg konkluderer litt da. 10 av 10 ganger med å... It's just Carrie Bradshaw. I'm not...
Du hadde kanskje pullet det off, du. Du hadde 10 av 10 ganger pullet det off. Men du har ikke på deg det. Det er det som er mot det. Det er det som er mot det.
Men det betyr jo at det ikke... Fordi nota handler jo om akkurat de små detaljene. Hvis hun har på seg en bukse som er low-waisted, så kan du ikke bare ta på deg en jeans. Du må ha samme fitt på den jeansen. Det er jo det som er ingrediensen. Blue jeans? Det er jo ikke poenget. Du må jo ha samme blue jeans. Samme vask, samme fitt, samme alt liksom. Jeg blir ikke irritert, ja. Det er jo det som er å sette sammen et antrekk. At man ser virkelig de små detaljene der som gjør at man har fin stille eller ikke.
Det her har jeg kvot en video av så ganske går. Da er det jo ikke vits. Det er jo ikke vits!
Og det er litt samme som de Is it a fit or is she just skinny? Jeg er helt enig at noen ganger så er det jo bare at accessoryen i det antrekket der er kroppen. Så da er det liksom når det er sånn sixpack abs og du viser hele magen så er det en accessory til antrekket. Helt enig. Men det er også igjen og igjen så tar de som da skal recreate pizza til den som er skinny på seg helt andre ting. De tar på seg en bukse som er hun har på seg low waist, ta på seg high waist. Du må også ha på low waist for at vi skal se om du puller det off. Og da hadde du det. Men
Men så er det jo... Det er ikke det at du er større som gjør det stygt. Nei! Det er det at du har på støgge klær! Og så er det det også, det er sånn å... Yes, I don't have that. Nobody has that. Ingen har Carrie Bradshaw sine klær. Nei. Da kan ingen lage det innholdet. Da må de lage annen type innhold. Da må du være sånn... Ja. I'm inspired by the Carrie Bradshaw style. Ja, ja. Og så kan du ta masse bilder. Things I feel like she would wear. Nemlig. Ja. Det er også helt greit. Eller så kan dere bare si i introduksjonen...
Is it a fit or is it just Carabraja? I will wear items that have a slight resemblance. For da bare scroller jeg videre. Så kan du bare ha det drittinnholdet ditt. Det er veldig gøy, fordi jeg har flere ganger, i hvert fall litt
For noen år siden, jeg husker jeg fikk mye pitcher. Man får pitcher av kunder som gjør samarbeid med deg. Og hvis du for eksempel skal promotere en ny serie eller film, eller kanskje en gammel serie en streamingplattform har fått inn, så sier de gjerne sånn, ja, du kan jo for eksempel dress like one of the characters. Og så er jeg sånn, det kan jeg jo ikke. Jeg har jo ikke de klærne, og da blir du bare veldig sånn dårlig. Det blir så dritdårlig. Da må jeg jo gå og kjøpe de klærne som faktisk er
riktig for denne karakteren. Helt enig. For hvis ikke synes jeg det blir dårlig. Det blir dritdårlig. Jeg kan godt gå come vintage shopping with me. I'm gonna try to recreate this look. Da er det litt gøy, for da leter du etter ting som passer. Og da forstår man også at her er hele konseptet at du skal lete etter det som ligner mest. Ja. Men du sier jeg skal ta på denne fiten.
Can I pull it off? Og så tar du på noe helt annet. Jeg skjønner at de gjør det for gøy. Jeg bare ikke synes det er gøy. Du blir provosert av at de kan konkludere at ikke det er en fin fit. Når det ikke er samme fit. Det er skikkelig frekt å overfor dem selv. Å være sånn der. Nei, jeg var stygg.
For jeg tror de fleste hadde påvalt det. Ja, selvfølgelig, for det er jo den største miskonsepsjonen, synes jeg, med stil, er at folk går sånn, ja, det kan ikke jeg gå med, fordi når jeg går med, det ser det deit ut, og så er jeg egentlig bare fordi de har stygge ting. Det er veldig ofte det. Ja, men det er enig i at det er veldig ofte det, men alle kan se kjempekul ut hvis en stylist hadde... Stylisten til Carrie. Stylisten til Carrie Birdshaw, som hun har ikke stylet seg selv, hun er bare en dokke. Så hvis stylisten til Carrie Birdshaw hadde kledd på deg, så hadde du sett kjempekul ut i dine størrelser og alt sammen. Hvis du hadde gått all in for at den personen skulle få lov å bestemme alt. Og det er jo det som...
Vi har jo snakket om det før, at det er litt som man er født med stil. Men det betyr ikke at du ikke kan kle opp noen andre til å ha den stil. Du kan jo hundre prosent det, og det er ikke sikkert at du embodyer det og klarer å gå med det hver dag. Men som et kostyme på en TikTok-video? Jo, det skulle jo vært helt fint mulig, altså. Det blir så irritert. Ta den så irriterende drittig nå. Bare å legge opp hele TikTok-karrieren sin. Å, det er gøy!
Vi har en liten spørsmål.
Vi er ganske forskjellige. Vi er kanskje litt like på noen ting. Men vet du hva som også er forskjellig? Hva da? Det er absolutt alle familier. Åh, den var god igjen! Ja, det er det. Alle familier er unike. Måten de lever på, hva de bruker tiden sin på, og hvilke verdier de synes er viktige. Og spør du meg, så er det akkurat sånn det bør være. Men selv om noen elsker filmklinere på sofaen, og andre setter mer pris på en kveldstur i stedet, så er middagen et viktig samlingspunkt i en travel hverdag.
Og det er ganske felles for de fleste familier. Men det er ikke alltid like enkelt for det første å finne ut hva man skal spise. Jeg synes det er som en jobb som vi har fått her i livet, som får lite belønning. Altså, vi må finne ut av det hver dag. Hva vi skal spise, vi må gå på butikken og kjøpe disse råvarene. Hvem skal kjøpe de, hvem skal lage de, altså det er så mye jobb. Og så finne ut hvordan vi tilbyr dere. Men trenger vi det?
Ikke med HelloFresh! Ikke med HelloFresh! Der kan du rett og slett bare gå inn på hellofresh.no/menus. Det er et ukesmeny som består av 8 og 20 deilige retter. Og så kan du bare "pick and choose". Trenger ikke å gå i noen butikk for å kjøpe råvarer. De kommer rett på døra, akkurat når det passer deg. Og der er det også med en oppskrift som hjelper deg steg for steg. Og da får du en nøyaktig porsjon til alt du skal ha. Yes!
Det er helt mye. Så gå inn på hellofresh.no, skråstrekk podcast og bruk koden Kaffeskål. Kaffeskål!
Ukens annonsør er Lyko. Frida, vet du hvordan uke det er nå? Nei. Jeg ville jo gjette en gang. Er det Club Week hos Lyko? Det stemmer! Det er Club Week hos Lyko, som vil si at hvis du er medlem, så får du 20% rabatt på en mengde varer. Så deilig, ja. Ja, blant annet på noen av våre favoritter. Er det Cosrx? Det stemmer, det er Cosrx. Det er Div K Beauty og Olaplex. Så deilig, ja.
Så nå er det bare å fylle på når det er litt sånn rabattos ute og går, ikke sant? Det er veldig lurt å bare stoppe å gå opp og ha det stående, altså. Ja, men det er det. Ja, men det er det. Det beste følelsen er når du går tom av et produkt, og så vet du at du har vært førevar. Der står den i hylla. Der står den i hylla. I pappesken. De du vet, og det her er noe jeg skal bruke igjen og igjen. Forbruksvarer. Det er forbruksvarer. Og inne på lyko.com så kan du sjekke ut alle tilbudene. Og hvis du er fri da, at som medlem...
Så samler du poeng på hvert eneste kjøp du gjør. Det visste ikke jeg. Og det finnes en app. Har du den? Ja, ja. Jeg har den. For der så nemlig samles poengene. Og så kan du bruke det da. På nye produkter. På nye produkter. Å, det er jo helt genialt. Så hvis du ikke har Lyko-appen, last ned den. Og så kan du få oversikt over poengene du har spart opp. Og husk at nå er det altså Club Week hos Lyko med 20% på en mengde varer. Kasse skål!
Frida, vi hadde en samtale på utsiktspunktet hvor vi drakk kaffe
i Caramilli. Og den handlet om at, jeg vet ikke om du husker det her, men vi snakket litt om hvor interessant det er i retrospekt å se hvor redd man var for å miste noe som ikke var det man fortjente. For det tror jeg vi begge har kjent på, og det tror jeg mange kjenner på, at det er en veldig menneskelig ting at når du har gått inn i et forhold, du har gått inn for noe, og du på mange måter elsker denne personen, så har du gått inn for noe, og så vil man ikke gi opp. Vil man ikke gi opp, selv om
det du får ikke er det du vil ha. Det er det som er så rart. Det er liksom irrelevant. Det er irrelevant, fordi du har vært redd for å miste det du har. Og du vil bare ikke gi opp. For meg er det det. Jeg vil bare ikke gi opp, selv om det ikke er noe gøy. Og det er et utrolig rart konsept. Jeg tror så mange er fanget i det, at man er i et forhold som man klarer å se det utenfor og tenker at dette her er jo ikke det jeg vil ha. Jeg vil jo ikke ha en partner som
ikke gi meg dette, dette eller dette og ikke betrygge meg på denne måten eller denne måten eller denne måten. Få meg til å føle meg utsatt her og her eller mindre verdsatt på grunn av det og det her og det her. Ja, jeg skjønner. Men likevel. Lang liste. Jeg tenkte sånn, kanskje man føler seg, man er ikke trygg på om den personen er trofast, det er jo en ting. Man kan føle at den ikke setter av tid til deg, det er en annen ting. Det er jo så mange punkter da, definitivt, som er kjempeviktige punkter i et sånt roll.
Og likevel så er man redd for å miste det. Livredd. Livredd. Det kan jo forklares på samme måte psykologisk som Stockholm-syndrom. Folk kan være kidnappet og bli voldtatt, og likevel tenke når de blir satt fri eller hentet eller reddet av politiet,
Jeg savner fangetskapet mitt. Det handler jo om at man samler jo åpenbart ikke det, men det er sånn vi mennesker er skrudd sammen. Vi er vanedyr.
Og vi får kjærlighet i de vondeste situasjoner. Ja, vi gjør det. Vi føler desperation, og vi føler avhengighet av, og når noen da ofte gir dårlige forhold, så blir man jo ofte litt manipulert, eller gaslightet i forskjellige former. Det er ikke alltid veldig dramatisk. Det kan være i små ting i hverdagen, og til de store ting. Men jo, det er uansett en sånn, hjernen vår får en slags avhengighet og desperation til dette mennesket, hvor du føler at
fokuset, det er det du blir flyttet fra om, er det egentlig denne personen jeg vil være med? Det er egentlig ikke viktig. Fokuset blir mer flyttet til jeg kan ikke miste det her. Selv om du egentlig ikke vil ha det, fordi de klarer å flytte fokuset over på at du har feil, og du har problemer som gjør det vanskelig for dem å være med deg. Og hvis man er et vanlig neurotypical menneske da, så går man ofte i en veldig sånn at man vil
Forbedre seg selv, og om man vil ikke skuffe, det er veldig vanlig. Så man flytter et fokus over fra hva som gjør meg lykkelig til jeg må ikke fuck opp det her, selv om det er det verste. Ja, og det er det som er, det er jo veldig, man må jo komme seg ut av det mønstret ofte etter å ha vært i et sånt forhold, ved at man ikke må... Kan jeg også ha litt...
Skvettepeng. Jeg synes det var veldig morsomt at jeg, for her hadde vår produsent Kim satt frem kaffe til oss og vann til vi kom, og en liten skål med sånn melketing man får på flyet, vet dere. Sånne små melkekapsler som plutselig tar og vipper opp en melkekapsel midt i setningen sin. Ja, jeg gjorde det. Og det var gøy. Sånne ting synes jeg er kjempegøy. Det gikk veldig umorlig å være.
Jo, at man da har en tendens i ettertid til å mistolke en sånn avoidant attachment style for kjærlighet, ikke sant? Fordi du søker bekreftelse fra det, for det er det du kanskje gjorde i ditt forrige forhold. Men i mitt notat her så står det bare en veldig fin setning som er, jeg føler det er ganske sånn, da står det bare, hva var jeg så redd for å miste? Frida om sin eks. Tenk over, hva var jeg egentlig så redd for å miste ved å be om det jeg fortjener?
Det følte jeg meg helt sånn der i Nelson Mandela. Så kjenne meg igjen i det at jeg syntes det var vanskelig å faktisk be om det jeg ville ha. For jeg var redd for å misse noe jeg ikke ville ha. Og det er jo veldig rart. Det gir jo ingen mening i retrospekt sånn.
Hvorfor sa jeg ikke bare at jeg vil ha det her og det her og det her? Jeg må ha det. Jeg var utenfor at det skulle gjøre at jeg mistet. Jeg gjorde det jo ikke fordi jeg visste at det kom til å direkte lede til det. Altså, ja, men da kan ikke vi være sammen. Og det ville jeg. Jeg ville det. Jeg ville være sammen. Jeg ville være sammen uansett. Ja, det er jo det. Man vil være sammen uansett fordi man ikke klarer å tenke klart. Jeg ville være sammen. Det var liksom det eneste jeg brød med. Å være sammen. Det mener jeg. Selv om det var røv, da.
Til tider, virkelig. Jeg mener ikke at det var det hele tiden. Nei, nei. Men ja, det var... Jeg ville være sammen. Punktum. Det er... Det var det viktigste for meg. Og jeg kunne be på natten om å bare sånn, når man ligger og tenker og ønsker seg ting, om at han bare aldri går fra meg. Og så tenkte jeg også noen ganger sånn, men det hadde gått liksom bra, men da likevel, nei.
Vi skal være sammen. Jeg tror i hvert fall det kan gjøre det veldig vanskelig for folk. Det er utrolig rart. Hvis du kjenner at det er noe du virkelig trenger av partneren din, som du ikke tør å spørre om fordi du er redd for at partneren din skal gå, da er det et godt hint til at du er nødt til å spørre om det. Fordi hvis det gjør at partneren din går, så skal dere ikke være sammen. Det er det beste hintet overfor deg selv. Ok, jeg må spørre om det. Fordi enten får jeg det,
Ellers så skal ikke vi være kjærester. Ja, og jeg gjorde jo det til slutt. Hva skjedde for deg da? Nei, det var at jeg inginerte en samtale. For jeg visste at han hadde litt sånn, hva skal jeg si? Han var jo committed, men han hadde litt commitment issues med å kunne love meg ting i fremtiden, ikke sant? Og jeg er veldig i behov for det. Jeg liker å
Reinsurance. Nei, jeg liker å se på meg fremtiden. Ja, ja, ja. Jeg liker å se på meg fremtiden, og jeg liker å jobbe mot ting. Mål og sånn, ikke sant? Sånn at hvis jeg har en tung dag på jobb, så er jeg sånn, ah, men det går til det huset vi skal ha. Skjør når jeg mener. Ja, sånne type ting. Det motiverer meg da. Og han var ikke så veldig sånn. Han visualiserte det, og liksom kunne snakke om det. Ja, men siden jeg visste at han da hadde litt kompromiss,
commitment-ish, for han egentlig ikke helt klarte å se for seg selv i en sånn livsstil. Jeg visste jo egentlig dypt hva som var problemet hele tiden. Han egentlig klarte ikke å se for seg selv i disse personene her, så han følte at det var en løgn, ikke sant? Å drive og fantasere om de tingene. For han klarte ikke å se det for seg. Og derfor var jeg redd for å ta opp de tingene, fordi jeg ville ikke da ha den reaksjonen som var «Jeg ser egentlig ikke for meg de tingene her», ikke sant? Selv om jeg visste at det egentlig var der. Men man bare ignorerer det da. Det blir som en sånn postkasseskrekk. Du vet at det ligger der, men du bare vil ikke. Ikke i dag. I dag er det en koselig dag! La oss
La oss ikke snakke om at du egentlig ikke vil ha barn. Skjønner du? Ja. Det er jo ikke hyggelig. Nei, det er ikke hyggelig. Og så... Vi sløyper den i dag. Vi sløyper den i dag. Og så kom det til et punkt hvor ting var fint. Det var egentlig et ganske bra sted i forholdet, men så våknet jeg bare chose violence en morgen da, til jeg bare sa, fikk ånden over meg og sa sånn der, ja, når vi får barn, så vil jeg gjøre bare sånn jeg var, som om jeg var sammen helt annen. Skjønner du hva jeg mener? Ja. Jeg var ekte av sammen, men jeg var sammen med den jeg burde være sammen med. Ja. Sa akkurat alle de tingene jeg så for meg. Når vi
Når vi får barn, så ønsker jeg at vi gjør det på den og den måten. Hvorfor han da ble hvit smett laken, og da sa...
ble litt stum. Og så sa jeg, hvorfor er det noen grunn til at du på en måte nå er veldig stille? Det var som om jeg hadde en personlighetsforskjell, så jeg var en helt annen person da også. Jeg var plutselig supermodig. Superkonfrontant. Ja, ja. Hei! Du tok jo virkelig tyrene ved håret av han. Halla! Og da sa han, jeg ser egentlig, kan egentlig aldri se på meg få barn. Jeg vet at det kanskje er litt sykt å si nå som vi har vært sammen i seks år, men jeg tror faktisk ikke jeg noen gang vil ha barn. Så sa jeg, ikke sant?
Det var det jeg følte på meg. Det var derfor jeg tok det opp. Og da tror jeg at vi må slå opp. Da kan ikke vi være kjærester, for jeg vil ha barn. Jeg vil ikke ha barn nå, men jeg vil ha barn i fremtiden. Og jeg vil ikke ha barn med en jeg har overtalt å få barn. Det er veldig viktig for meg at han har hatt like lyst til det som meg. Når vi møttes. Jeg skal aldri være i business med noen overtaling. Det orker jeg ikke.
Og da var han sånn, jo jo, men herregud, nå blir jeg bare veldig care of guard her. Gi meg en uke, liksom, kan jeg ha lyst på barn? Jeg bare, om en uke har du nok ikke lyst på barn hvis du ikke har lyst på det nå og du er voksen. Og det at jeg snakket om det her gjorde deg så redd. Ja, så tviler, men den er god, da gir jeg det en uke. Så ga jeg en uke, så sa jeg fortsatt ikke lyst på barn. Har du det? Han bare, jo jo jo, vi kan sikkert få til det. Jeg bare, nei, det dropper vi. Så flyttet jeg ut.
rett og slett. Jeg bare visste at det kom til å ende til, det kom til å lede til enden, og ta opp det. Så visste jeg at det kommer ikke til å være noe fiks på det. Den eneste fiksen på det er at han sier jo, jeg har egentlig fundamentalt utrolig lyst på barn, jeg har bare vært redd. Og det visste jeg at var en 0,2 prosent sjanse for at han kom til å si. Ikke sant? Man har jo ofte en god magefølelse, og når man er sammen med noen i mange år, så kjenner man det jo egentlig. Så det var jo bare helt på det rette det. Men ja, noen ganger så må man bare våkne opp og
stille det spørsmålet, eller sette presseskoen der hvor du vet at det virkelig presser, fordi det bare kommer til å få ut guffen. Ja, det kan være utrolig forløsende. Det var jo forløsende for oss begge, fordi da slapp han å gå rundt og dårligsevittighet hver dag over mer seriøse forhold. Jeg tror egentlig ikke jeg kan gjenne det hun vil ha. Og jeg slapp å gå rundt og bare kvie meg for å snakke om de tingene jeg egentlig vil snakke om med partner som jeg vet at egentlig ikke vil de tingene. Så vi hjalp jo hverandre å kunne leve våre liv separat. Man må tenke på det sånn, så det lønner seg da.
og slå opp. Ofte. Ja, men hvis situasjonen er sånn, så er jo ikke det en dum løsning. Det er ikke en enkel en, men det er ikke en dum en. Nei, jeg synes ofte sånne ting er litt non-negotiable. For jeg synes ikke noen skal være i businessen av å måtte offre noe de har veldig lyst til, eller ikke lyst til.
Ja, da har jeg i hvert fall en tanke om at, eller jeg har en veldig tanke om at et forhold er jo en måte at selvfølgelig skal man jobbe med det en viss grad. At du velger noen hver dag. Jeg skjønner det, at man må velge hverandre hver dag og alt det der. Men som menneske på denne jorda, så tror jeg ikke det er en god idé å finne noen som vil noe annet enn deg. Og dere alltid må jobbe
må jobbe hvordan dere skal da klare å gå sammen, da vil jeg heller prøve å finne en som vil noe litt mer. Forhold er vanskelig uansett, så da hvis du ikke vil ha, jeg synes den eneste offringen alle mennesker, jeg respekterer i like stor grad som at folk ikke har lyst på et barn, at de vil ha barn. Jeg tror det er like viktig for et menneske. Ja, jeg er helt enig. Så hvis et menneske sier det med kjøst, så synes jeg det er absolutt like viktig som et menneske sier jeg har veldig lyst til å bli en mor. Så jeg synes at
Ingen skal presse noen til å få barn de ikke vil ha, og ingen skal måtte gi opp det å føle at de skal bli en forelder. Jeg synes det er equal. Og derfor er det bare sånne type ting, ser jeg på som non-negotiable. Ikke store ting, viktige ting. Ikke sånn er det, jeg vil bo i byen, jeg vil bo på landet. Det går bra. Det kan vi finne ut av. Men det er jo noen som faktisk ikke vet, og det er en annen kategori. Jeg er ikke sikker på om jeg vil ha barn, men det betyr ikke at jeg har landet på at jeg ikke vil det.
Men da sier de det. Da sier de ikke, jeg vil aldri. Det er jo forskjellige ord. Det er et helt annet case igjen. Veldig mange spesielt menn er jo ikke sikre på om de ønsker å bli fedre. Det er kjempevanlig. Og jeg tenker at her er jo også en problemstilling som kanskje er litt mer aktuell for oss som nærmer oss 30-årene og er kvinner, som vi sier at vi
Hikk, takk, hikk. Men det er jo sant da, ikke sant? Så jeg tenker jo sånn, når jeg datet i starten av syvårene, så var ikke det et aktuelt spørsmål. For meg var det uansett ikke aktuelt å få barn før jeg nærmet meg 30, eller før jeg var 15 år. Så jeg visste at jeg...
hvis ikke det skal skje noe helt tykt, så har ikke jeg lyst på barn før jeg er over 27 år. Så når jeg var da 20 år, så var jeg sånn, jeg tar ikke stilling til det nå, for jeg synes også det er helt fair at mennesker kan bruke 20-årene sine til å finne ut om de vil det eller ikke. Det er ikke noe jeg trenger å... Og det var jo derfor jeg ble sammen med han i første omgang, for mange ganger kan jeg lure på det. Hvorfor var du sammen med noen i 6 år? Hadde du aldri den samtalen? Jo, men da var man også sånn nyforelsket. Man vil ikke miste hverandre, og man er 20 år. Han var da... Jeg var 21, han var 19.
Det er jo ikke da jeg er sånn, hadde du ikke hatt barn nå, det hadde du aldri hatt. Jeg trodde jo ikke det. Jeg trodde jo at det kommer han til å ville, helt sikkert. Det er jo sånn man er på den alderen. Og jeg tenkte jo også at ting er lettere enn det skulle vise seg å være. Det gjør man jo også ofte. Ja, og det er en fin ting. Og det rådet om å ta stilling til de tingene, det trenger man ikke å gjøre før man begynner å nærme seg at man kanskje må. Det er jo en grunn til at veldig mange par slår opp rådighetene
rundt en alder som er rundt 28-27, 27-28, det er
det er jo ofte fordi de innser at de vil forskjellige ting, som for eksempel barn. Og det kan også bare være et symptom som egentlig er, så som for oss var det jo egentlig ikke det som var problemet, fordi ja, det var kanskje en utløsende faktor der og da, men det viste seg jo egentlig at han bare var med feil person. Han ville ha barn, han ville bare ha det med noen andre, ikke sant? Og jeg ville egentlig ikke være sammen med han, ikke sant? Vi hadde egentlig bare lyst til å slå opp, men var veldig glad i å være sammen.
Sånn at man tør ikke helt. Og så er det egentlig bare en slags utløsende faktor. For mange er det det. Jeg vil aldri ha barn med eksen min, og nå vil jeg det. Hvorfor det? Og det kan være fordi det rett og slett ikke skulle være sammen. Og det er det jeg mener. Den alderen er en veldig typisk alder hvor man er sånn, er det oss? Nettopp. Man har den, og da kan det være sånne spørsmål som utløser det i større grad, og kanskje setter i perspektiv. Så nei, det er jo ikke oss. Vi kan ikke se for oss det her. Jeg vil ikke at du skal være far til barna mine. Jeg vil ikke at du skal være mor til mine. Nei.
Sånne type ting. Det er kjempenaturlig. Veldig naturlig. Så hvis ikke dere har kommet til den alderen enda, så lover jeg at da kommer de parra rundt deg til å falle som flyver. Da er det dominoeffekt. Jeg tror ikke vi har... Jeg har kanskje et par vi som er igjen. Som står? Som kom seg gjennom. Ja, da. Pernille og Markus. Ja, ja, ja. Det er solet litt, ikke sant? Ja, men det er ikke mange av de parrene som stod gjennom... Og det var dominoeffekt, ja. Fordi når et par står opp, så står alle rundt opp.
Ja, for de andre begynner da, ikke sant? Innenfor fire måneder, fordi da har man de dype samtalene med venner sine, og så er de sånn «shit, det stemmer ikke herregård heller». «Faen, jeg relaterer». Så har man en debrief, og så blir det slutt. Det er skummelt, ja. Det er skilsmisse-smitter, for alt jeg må si. Ja, men det gjør jo det. Det er veldig naturlig, da. Det er jo litt sånn skummelt å slå opp, og så ser du noen andre tørre å gjøre det, og da blir man jo påvirket. Men jeg tror det er en veldig normal ting, og jeg tror det er en bra ting. Ok.
Og kanskje det gjør at det er færre som skiller seg. Hvem vet at vi har en sånn, vår generasjon har den bølgen på liksom før man ender opp med HPD. Man ikke blir sammen. Vi er i hvert fall veldig nøye på utvelgelse i forhold til andre generasjoner. Ja, typen her. Vi er jo sånn, ah nei, fordi han har alltid hatt litt på blått, du har alltid hatt litt på gult, så vi må slå det. Altså, vi er jo helt der. Hva er dine X? Hva er dine red flags? Vi er så kritiske til å vinne oss til noen, så det burde jo ha en positiv effekt på skilsmisseraten. Vi bor jo bare sammen med de som er
optimale til oss. Vi ringer mamma. Åh, vi må ringe Agnes. Det er så mange som har spurt. Det er jo ikke noe aktiv valg. Vi slutta med den da, og så bare glemte vi egentlig å ringe hun. Ja, hun kan jo ringe. Vi må ringe og rett og slett ha en liten oppdatering på hvordan det går med Agnes Holmen.
Hallo! Hallo! Er det Crazy Cat Lady? Ja, nei! Ja, det er det, mener jeg. Jeg er blitt så crazy cat lady på godt og vondt. Men du vet at det er veldig sånn i tiden da, fordi det er jo det Trump kalte Kamala Harris, og da tok Taylor Swift og skrev, jeg kommer til å stemme på Kamala Harris hilsen Crazy Cat Lady. Ikke sant? Og det synes jeg var så...
Det synes jeg var så kult. Jeg leste det, og da tenkte jeg yes, I'm a crazy cat lady. Så da er det helt innenfor. Men du er ikke barnløs da? Det er et stort poeng i det. Neida. Der har du to. Vi er voksne nå. Ja, de er crazy. Det er så koselig. Hva skjer da? Hvordan går det, Agnes? Jo, det går bra. Jeg blir bare litt utmattet av denne katten. Men ellers...
akkurat når jeg snakker med dere nå så ligger jeg på sofaen med uøyvanske ofte men nå driver han og kaver opp på funget mitt opp i håret mitt, drokker, spiser og så er jeg på høttegrensen med lister og nå driver han og eter på de listerne det er litt koselig hva heter din nye katte? han heter Lollipop det er ikke søtt, jeg synes det er så støknende hvem er det som har bestemt det da? det er jo lillebjørn da
Barnebarnet mitt? Det er barnebarn. Det er i tvil en treåring som har kommet på det der. Ja, jeg så at du kan få velge navn, og så angrer jeg litt av det. Fordi at når han sa lollipop, så tenkte jeg, å nei. Nå må mamma stå som voksen dame på gårdstuen og rope, lollipop!
Ja, og så litt sånn, her er det litt andre katter, og det er godt vokst med bønner, og de har liksom sånne ordentlige kattenavn, og så driver jeg Lollipop! Ja, det er useriøst. Jeg har allerede forelsket meg i navnet Lollipop, jeg. Jeg kaller meg Lolli. Har du? Lolli. Lolli er litt bedre. Ja. Ja, for Lollipop er litt tungt, spesielt når jeg ser på kampmerket. Det er for langt, da. Lollipop, liksom.
Ja, det er for langt. Og det er spesielt for langt når du skal rope sånn. Nei, det må bli lolly. Jeg er enig. Lolly. Eller pop. Nei, ikke pop. Nå prater jeg bare om katter. Jeg klarer ikke å snakke om alt det. Jeg klarer ikke å skrive om dagen. Jeg har prøvd å skrive dikt. Jeg får det jo ikke til fordi lollypop opptar hele hjernekapasiteten. Så det blir bare lollypop? Lollypop. Det blir sånn. Har du noe dikt der?
Ja, det var det da. Si om du har noe. Jeg har noe, altså. Jeg har et kortet, bare sånn, for jeg fant det etterhånden nå. Skal jeg bare ta det? Det er ikke av dine beste, altså. Men jeg vet jo aldri når dere ringer, når det er et kortet mellom hver gang. Ja, det er sant det. Skal vi prøve å lyse... Nå katter opp og fanger vi til. Skal vi prøve å lyse opp veien mellom oss i mørketiden?
Det var egentlig veldig, veldig kjedelig. Skal vi løpe et langt tatt? Det var fint, men vi kan ta et langt tatt også. Ja, vi tar gjerne tid.
Ja, men dette er jo nesten historielangt altså. Ja, ja, det er gøy. Ja, ok, jeg vet hvor gøy det er. Vi lener oss tilbake, vi. Klare. Et gyllent blad flyter gasselangt som en liten båt på vei mot nye havner. Mørke skygge strekker seg i lyset fra en gasselykt. Vinduene lyser opp der folk har satt ly for natten. For høsten er kommet med sitt vemod og sin skjarme. Nå gjelder det å holde hverandre varme.
Åh, det var helt nydelig. Det var utrolig mye bedre. Jeg ser på meg et sånt gyllen blad som en båt i en sølepitt. I en sølepitt? Under lillestoppen. Du peinte et picture. Ja, det var bra. Det var god, mor. Vi skal lyse opp beinene mellom hverandre også. De lyser opp, vet du. Ja, det trekker jo litt. Ja, de lyser opp, og vi lyser opp, og vi må lyse opp litt mer på hverandre på denne siden.
Jeg skal lære meg å tenne i peisen i dag. Jeg har aldri gjort det alene før. Jeg gruer meg litt. Litt redd. Du må ikke si det til mora di. For du vet ikke hva jeg får lyst til å si da. Nei, men den kan være til fint. Du må ikke tenne i den. Nei, du er snart 30 år. Du må få til å tenne i peisen. Jeg får jo til å lage bål. Jeg er bare redd for at jeg må finne den luka sånn at ikke reiken kommer inn i leiligheten. Det er bare det. Og hvis den kommer inn i leiligheten, så er det slukket.
så er det bare å prøve det er mer at jeg vil helst unngå et stressende moment jeg vil bare tenne inn den peisen du må prøve se kveldet og du tenner bare en par små fly først tilfelle det ryker ut i leiligheten det var lurt det er helt fantastisk tusen takk Agne det var koselig å prate med deg igjen det var kvitt
Ja, for dere har en fin dag. Nå skal jeg faktisk lage meg litt mer kaffe. Sikker på det!
Nei, egentlig ikke, men jeg må jo ikke sovne klokka fire av kata. Ja, men du får hilse lollipop fra oss. Du får gjøre det. Jeg skal gjøre det. Det var koselig å prate med dere. Ha en fin dag. Ha det. Kaffeskål. Ja, kaffeskål. Det er det vi trengte inn på denne onsdagen. Nå skal vi rett og slett ikke kjoppe.
og ikke ta noen taxi og ikke se noen serier. Da er jeg bare hjemme og bare sur. Neida, ikke vær så glad. Fordi da, det kommer til å skje mye denne uken her. Fordi jeg fyller 29 år denne uken. Jeg flytter. Du flytter. Og vi skal på Reality Awards. For en uke. Kaffeskål! Hei! Kaffeskål!
Du har akkurat hørt på en podcast fra Simpel. Takk!