I dag skal jeg fortelle dere om en ny hudpleiserie som jeg har bygd den siste, som jeg digger. Jeg heter Tromane Guedje, født og vokst i Oslo. Jeg er nok den eneste brune beautybloggeren i Norge. Jeg får jo mail fra jenter som trenger tips, de lurer på hvor de kan kjøpe produkter. I dag skal jeg få meet and greet med selveste Britney Spears. Jeg er litt sånn: "Håper ikke jeg promper eller noe selvsagt."
Velkommen til syvtrettig.no
Hun er dronningen av gatene, vet om alt som rører seg blant kjendiser i Norge og internasjonalt. Hun er Norges første brune beauty-influencer, make-up-artist og OG 730-ansatt. Hjertelig velkommen, Chioma! Tusen takk for at jeg så gøy å være her. Herregud, for en intro! Akkurat en lille live i studio. Det var jo så
så amazing, jeg ble helt sånn shit, og så følte jeg helt fikk sånn, ai shit, jeg har gjort mye ass, jeg tenkte, herregud jeg har levd et langt liv. Oi, jeg bare tenkte sånn, vet du hva, jeg tror jeg faktisk bare har sett en episode av meg selv på vloggerne, eller jeg har sett alle episodene, nei, jeg tror jeg bare så det i synk ass, jeg vet ikke om jeg har sett hele sesongen en gang, av meg selv, jeg tror jeg bare spolte over meg selv. Hvorfor? Jeg tror nok, når du filmer det der og da, så føles alt så morsomt, alt føles så real, altså når du ser dette på, så husker jeg bare tenkte sånn,
Herregud, se på øynene mine liksom. Jeg føler at man bare tenker på sånne ting. Men du har yrkesskade da, du er jo make-up artist, så da sitter man jo og ser ekstra nøye på sånne ting. Ja, så tror jeg man tenker sånn, man sier så mye sånn rart. Men herregud, for en fin intro. Jeg sitter og smiler, det var skikkelig sånn uventet, men kjempegøy. Det var hyggelig. Herregud. Da skal jeg fortsette med det. Ja, shit, det var dritgøy. Herregud, tenkte jeg var sånn, herregud, man bare sier så...
Det er jo dritsomt da, det med promping og sånn, men heldigvis så slapp jeg det, og Britney var...
Monoton. Britney var nesten som en robot. Det var sjokkerende å møte Britney. Hun så sliten ut. Hun har blitt en sånn industry plant. De flytter overalt og bare gjør de intervjuene. Når du skal møte henne, så er det jo sånn at du gleder deg masse. Men hun virker kanskje litt nedoppa og tvunget. Hun var så sliten. Så tenkte jeg bare sånn,
Du er sliten. Jeg tenkte, stakars, du trenger ferie, du trenger pause. Hun var jo veldig søt. Men jeg ble sånn, du er liksom ikke Britney, 1999 Britney liksom. Du er voksen, sliten Britney som hun utnytter. Men nå ser hun mye bedre ut enn hun gjorde da. Ja, det er bra. Og da så hun, sjelv. Ja, vi vet jo litt hvorfor det er så. Ja, hun har jo dopet opp av en konservative kjepp av stakars.
Men dette skal ikke bare handle om internasjonale kjendiser, det skal handle om deg, Chioma. Fordi du var den første som ble ansatt i 2030? Det var jeg, herregud. Mens jeg var på vei hit, så ble det bilder og hadde en mimret litt.
Og så bare kom jeg på sånn, herregud, jeg var jo 17 år da jeg begynte i 730. Det var det året jeg fylte 18. Oi, det var nesten barnearbeid. Ja, men 100 prosent. Og liksom hang rundt med Gisle. Gisle er jo da han som har startet 730. Startet 730, vår aller beste venn, vår...
Ja, fortsatt utgiver. Ja, bestesjefen. Fordi jeg jobbet jo på en klesepriks med Gene TV på den tiden, som var på arkaden, og da ble det gisslet til å komme inn med datteren sin. Jeg ble alltid liksom å si at sønnen hans var så nydelig, det var sånn, herregud, sønnen er så pen. Fordi datteren hadde tims, og ur-norske simple meg tenkte jo, herregud, hvis jeg ser en baby med tims, så er det en gutt. Og hver gang han var der, en jente, jeg var sånn,
Sorry! Men du vet, Gisela var jo fresh fra New York, så for han så er det jo... Hun var jo kledd dritnice. Men jeg tenkte jo liksom alltid at jeg var en gutt. Og så var jeg på Florida-konsert.
Jeg var på Flo Rida konsert, og han kom inn og handlet sneakers og sko og masse sånne ting veldig ofte. Så det var veldig hyggelig, og jeg har hatt på noe at jeg var veldig hyggelig, liksom. Sånn ble vi kjent. Og så var jeg på Flo Rida konsert, og så danset jeg på scenen. Fordi Flo Rida var sånn, hvem er det som vil komme på å danse på scenen? Jeg var sånn, jeg vil, jeg vil! Så dro jeg på scenen og danset på Flo Rida konsert på, var det Rocky? Det var på Rockefeller.
Spilte Flo Rida på Rockefeller? Ja, Flo Rida spilte på Rockefeller. Da sto jeg der og danset på scenen. Og så møtte jeg han jo der etterpå. Og så var jeg bare sånn, jeg så at han snakket med en person som arrangerte en greie. Jeg var sånn, herregud, du kjenner jo den personen. Kan du fikse meg backstage? Jeg vil liksom bare gå og møte Flo Rida. Og så bare var det en sånn, men hva er det du egentlig har lyst til å møte Flo Rida for? Jeg følte at det var en liten sånn low-key test. Og jeg var bare sånn, jeg vil bare ta bildet med og dra hjem.
Jeg vil ingenting annet. Florida, no thank you, men jeg vil ha det bildet. Men visste du hva Gisle drev med da? Ikke helt rett. Du visste ikke hvem han var? Nei, jeg visste ikke hvem han var. Han var bare en kul kar som kom inn og handlet skoklær med datteren sin og var veldig hyggelig. Fikk alltid veldig gode vibes. Og så var han sånn, sorry jeg kan ikke fikse det, så sa han sånn, ok, men du må spørre han, han jobber på Live Nation, spør han. Og så spurte han karen da. Han var bare sånn,
Nei? Jeg var sånn, ok, sorry da, liksom, I just want a picture. Og så bare fikk vi liksom kontakt den dagen, og så har jeg liksom alltid vært veldig interessert i populærkultur da, og kjendiser, og synes alltid at det har vært veldig morsomt. Det tror jeg han fikk inntrykk av der også. Ja, fordi vi bare snakket, vi bare satt ned veldig lenge da, vi sto der med meg, søsteren min og han, og bare snakket om masse ting.
Og så fikk jeg en melding hvor han sa sånn, jeg har hatt lyst til å intervjue til Game. Han skal spille på sentrumscene om et par uker. Og jeg var sånn, ok. Hadde du gjort noe sånt før? Aldri, jeg hadde aldri gjort noe sånt før. Men jeg tenkte sånn, her kan jeg få til det. Her tror jeg jeg kommer til å være drittgøy. Og jeg ser på mye TV. Jeg elsker å se på TV. Jeg elsker å se på sånne shows. Liksom TRL. Jeg elsker å se på video- og music-awards og sånne type ting. Så jeg tenkte at dette her kan være kjempe-morsomt.
Heldigvis for meg så kanselerte The Game intervjuet, noe jeg er veldig glad for. For The Game er en skikkelig douchebag liksom, han gir meg sånne douchevibes, jeg tror ikke han har hyggelig intervju liksom. Så jeg var veldig glad for at det ble kanselert, for jeg tror at hvis det hadde vært mitt første intervju, så vet jeg ikke om jeg hadde gjort det igjen. Ja, det er bra.
Jeg tenker at noen kan ha så mye makt over din fremtid. Men ok, og så fortsett. Og så fikk du... Og så fikk jeg en mening som var sånn Hei, Wall-A, en amerikansk rapper skal spille på øya. Vil du komme og gjøre et intervju? Visste du hvem det var? Jeg visste ikke hvem det var. Så jeg var bare sånn, ok, greit. Vi gjør det. Vi gjør det. Jeg var ok, gay. Vi gjør det. Og så husker jeg at det albumet hans er et attention deficit. Og det var et så vanskelig ord for meg. Jeg sa til meg, øvde og øvde og øvde på det ordet. Så følgte jeg intervjuet han backstage og klarer ikke å si det ordet. Jeg bare, attention deficit. Han bare, deficit. Og jeg bare sånn...
Jeg tenkte, jeg kunne dette egentlig, men jeg klarte ikke å si det. Jeg følte at intervjuet var surreal. Mens vi er backstage, går Lily Allen forbi. Han sier plutselig: "Lily, you're looking thin, girl." Og hun bare: "Oh my God, takk!" Jeg sitter og spør: "Hva er det her for noe?" Jeg måtte bare holde meg, mens hun gikk rundt.
Da er jeg bare sånn, ok, wow. For en ny verden å komme inn i. Og jeg synes jo at dette var dritgøy og spennende. Og så gjorde jeg det intervjuet, så gikk det veldig bra. Skrev det, Gisle hjalp meg med å skrive det, og gav meg tips og pointers. Og så bare fortsatte jeg å gjøre intervjuer, dekke eventer, dekke konserter. Så er det bare å balle seg på, da. Og så var Gisle sånn, du burde begynne å blogge, det er drithått.
Så begynte jeg å blogge med søsteren min på den tiden, og det var jo veldig sånn gøy, men da var det mer sånn simpelt hverdags. Hei, i dag så jeg stod og spiste brødskjøp og liksom, veldig sånn simpel, klassisk blogging da. Og så bare utviklet det seg mer og mer. Så Gistra har egentlig hjulpet deg med hele karrieren? Han har hjulpet, ja han har liksom veiledet deg. Han har jo det, han har veiledet meg kjempe masse, veileder meg fortsatt mye. Og han var liksom min fot inn da.
Herregud, så gøy at du møtte han, og så gøy at han møtte deg på din arena, hvor du kunne briljere med klær og være... Ja, og veldig gøy at han så meg og tenkte at ok, shit, hun er en veldig kul jente, jeg har bare fått et positivt inntrykk i henne, hun tror jeg kan gjøre det veldig bra, og hun har jeg lyst til å ta en sjanse på. Og så ordnet det seg, og det funket liksom.
Jeg skjønner det når man ser deg. Du har jo en helt sinnssyk utstråling til meg. Og man legger jo merke til deg. Og du er jævlig morsom og tøff. Så jeg skjønner jo at han la merke til deg. Så det var veldig, veldig gøy.
Men det er jo ikke ofte man møter noen som kan åpne sånne dører. Ikke det hele tatt, og jeg tror nok at man tenker at sånne mennesker ikke finnes. I hvert fall ikke i Norge, men så finnes de. Ikke mange som gisler i Norge. Nei, men han er, he's the one to know, liksom. Jeg føler at det er liksom, det er alltid, hvor eldre man blir, hvor mer man er i denne bransjen, så vet man at den beste personen jeg kjenner, er den beste personen som kjenner alle sammen.
Men de som vet hvem han er, vet hvem han er, men alle trenger ikke vite hvem han er. Og det er på en måte det beste. Jeg vet. Og når man først vet hvem han er, og alt han har gjort, og alt som han har fått til, og mange han har åpnet døren for, så mange, da kan man begynne å snakke. Jeg husker når jeg begynte, jeg begynte i 30'er i 2009,
Herregud, og det var liksom Da husker jeg når jeg gikk rundt på ting Så var det ingen som visste hva Siv Tredje var Men alle visste jo hvem Gisle var For da hadde det jo bare vært et år Bare vært et år Så det var jo han Jeg tror til faktum at han er en så fin person Og så god person Hyggelig, jobber hardt, hardt arbeider Bare generelt bra menneske Tror jeg gjorde liksom at Siv Tredje Fikk en så god suksess som det gjorde Tror han aldri hadde måttet komme inn på alle de stedene Hvis ikke han var den han var Han hadde jo også jobbet lenge med stress
Så jobbet han også på ZTV. Husker du ZTV? Eller er det for ondt du husker ZTV? Nei, jeg husker det. Jeg elsker ZTV. De hadde crossfade og spilte det beste hiphop og R&B i verden. Så husker jeg søsteren min på det alt. Hun dytte sofaen på stua og sette på det og danset. Det var så gøy når jeg møtte Gisse Sena. Han var den som satte all den bra musikken og gjorde crossfade. Så det har vært veldig morsomt å se den utviklingen i løpet av de siste årene. Veldig stolt av å være med på det. Veldig
Det er veldig gøy å se fra starten, ingen visste hvem det var, og nå vet jo alle hva det er. Så jeg ble den fantastiske podden, så er det så flink du er, bare se så flink alle sammen er da. Så det er veldig, veldig gøy. Ja, det er sykt mye dyktige folk i 730, det er skikkelig gøy å være en del av. Jeg husker jeg var jo i New York, og så intervjuet jeg jo Stargate, inne på det studioet der.
Med søsteren min Og det var bare sånn Det var helt surreal Å komme inn der Og vite liksom at Ok, Brianna var her liksom Bjørn har vært her Jaycee har vært her Og jeg er her Og det verste var sånn Etter jeg hadde gjort intervjuet For intervjuet til Alexis Jordan Så var jeg liksom Stark etter det da Og så på vei ut Så når jeg og søsteren min Hadde gått ut Så gikk vi heisen Og vi skreik jo utenfor døra Og jeg tenkte sånn De må jo ha hørt det Og vi var sånn Ah
Det er sånn helt kule der inne, så går du ut og bare... Og det var sånn, jeg skulka skolen, ikke på videregående, jeg skulka skolen, og jeg fikk søsteren min til å skrive, og jeg fikk venninnen min til å skrive melding fra min egen sånn der, det er et sånt innlogging på Oslo skolen, at jeg var syk hver dag. Så var jeg i New York, og poset det ned på bloggen min. For det er jo delusjonal når man er ung! Det var jo helt sånn, ja, jeg var sånn, ja, jeg er i New York, prøver å fange en taxi, liksom, hadde bloggen min om det, og så skrev jeg hver dag at jeg var syk.
Så var jeg i New York. Det var før fraværsgrensa. Ja, 100% før fraværsgrensa. Men jeg fikk jo fraværen med å være gyldig da. Fordi jeg var syk. Så var jeg i New York. Jeg elsker det for deg. Men selv om sykdrettene er ganske lite, så har du fått helt sinnssykt store muligheter å møte kjente folk. Masse kjente folk. Jeg har fått mulighet til å møte masse kjente folk. Mange kjente folk i mange forskjellige settinger.
Jeg husker jeg var i London for å dekke Beats by Dre lanseringen. For de skulle lansere øreploppet med HPH-HDC. Og da var jo Dr. Dre på lanseringen. Jeg husker jeg ser han, vi får øyekontakt. Og jeg begynner sakte men sikkert å gå frem, frem, frem. Og så smiler jeg, og så er han sånn, ok greit du kan komme. Og så fikk jeg sagt hei til han, og tatt bilder av ham, og dritygler.
Og når jeg gjorde det skulle alle andre prøvd å vette på det, men de fikk rett og slett. Men jeg sitter fri som hadde jeg. Da følte jeg meg litt spesiell. Han var kjempehyggelig. Det er så gøy. Du har intervjuet Justin Bieber også? Jeg har ikke intervjuet Justin Bieber. Men vi har en liten historie som jeg alltid vil huske. Han har sikkert glemt den. Fordi det er ikke et så viktig minne i hans liv. Men for meg er det veldig gøy. Jeg er jo Justin Bieber-ekspert. Jeg har gjort det...
lenge og gjort det på forskjellige, 730-tobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetobetob
De måtte sage det opp. Det var helt sykt. Og da hadde liksom presset for at han skulle ha en sånn presse... Hva heter det når du har en sånn... Pressemelding? Nei, pressekonferanse. Ja. Justin Bieber skal ha en liten pressekonferanse inne på Scandic.
Nei, det var Comfort Grand Central var det. Og så skulle vi ha en liten presskonferanse der, så vi kunne komme dit. Og så var det liksom først og fremst at de møllet oss, og jeg kom dit tidlig, for jeg var sånn, jeg skal sitte på første rad. Vi skal få øyekontakt. Du skal velge meg som One Less Lonely Girl. Liksom dette her er starten på eventyret. På pressekonferansen? Ja, jeg bare tenkte sånn, vi skal bli venner. Vi skal connecte, altså. På en eller annen konsert så velger du meg som One Less Lonely Girl.
Jeg flytter til L.A. så ser jeg aldri Norge enn selv. Ja, men du vet, man er delusional. Jeg var i min Delulu-era. Jeg er sikkert fortsatt det, men man må ha det for å overleve. Men det er nok sånn fordi alle har tenkt den tanken her. Ja! Men noen som sier det er høyt. Ja, men man må bare si det. Man må manifestere. Jeg tror veldig mye på manifesting. Jeg skal fortelle en annen liten manifestohistorie etterpå. Selv om personen er kanselert nå da.
Vi tar først Justin Bieber-historien. Så kommer jeg inn der tidlig, planter meg å se Robin, er klar for det intervjuet, har med meg mitt cuteste antrekk, jeg ser veldig søt ut.
Klar til å lyve og si at jeg er... Sammen med dydvikt. Ja, jo, men jeg er... Justin Bieber er 95 eller 96 eller noe. Jeg tror han er 94. Ja, Justin Bieber... Jeg burde vite det. Justin Bieber er 94, og jeg er jo 91. Så jeg var klar til å lyve og si at jeg var fem år yngre, liksom sånn at vi er like gamle. Jeg var veldig... Satt jeg veldig fin, og jeg var klar. Med sløyf i hår, jeg var veldig klar. Og så begynner folk å samle seg utenfor, fordi de får vite at Justin skal komme inn.
Så det blir jo dritmange mennesker, det blir hav av folk, det blir hav av folk, det blir hav av folk, og folk begynner å skrike, og så kommer jo Justin inn. Det er masse mennesker i lobbyen, men det er vi to som får øyekontakt. Han nikker til meg, jeg nikker tilbake, jeg tenker, wow, snart er jeg one less loving girl. Liksom, det er! Dessverre så var det alt for mange mennesker ute, og de jentene begynte å skrike, og når de så at Justin Bieber kom inn, så skulle de jo liksom storme i stedet. Så det ble en security breach, og alt ble kanslert. Nei! Jo.
Alt ble kanslert. Det var den drømmen om LA. Se hvordan de ødela for meg. Det kunne vært Choma Bieber. Choma Bieber? Men det ble ikke det. Har du møtt han igjen? Jeg har aldri møtt han igjen. Herregud, nå kommer jeg på en annen historie. Jo, det jeg sa med at jeg tror på manifestet i universet, jeg husker når jeg gikk på videregående, så jeg ble satt av Trey Songz. Han er jo kanslert nå. Hvorfor?
Fordi han er angivelig, jeg har ikke lyst til å bli saksøkt, men voldtidsmann. Slår damer og bare er en scammer, han er ikke et bra menneske. Jeg husker jeg manifestet, jeg var besatt av Tristan og så videregående. Besatt! Jeg manifestet at jeg skulle møte han, og liksom... Det var mye manifestation.
Og så skulle jeg ha en konsert i Norge. Og da interviewte jeg han selvfølgelig for sitt 30-årige. Møttes vi, filmte etter intervjuet, og dessverre så klarte jeg liksom ikke å trykke ordentlig på det kameraet. Så det intervjuet ble i blørsetting. Men fortsatt veldig bra. Og det fikk mye bra views, for jeg tror jeg sannsagt har mye fans på den tiden, men det var et kutt intervju.
Tilta han masse spørsmål, hadde null filter, tilta han bare sånn "Jeg har marset jente, jeg liker deg" Kunne noen gang date han fan, jeg var sånn "Kunne noen gang date han fan" Sånn, liksom "Hallo" Men han var veldig, veldig hyggelig, det var et veldig bra intervju Og så etterpå så skulle jo si Tredje å ha en meet and greet, som jeg var med på å liksom ha ansvar for Og så da møtte han etterpå, det som er så skummelt er, det vet sikkert også du selv, du kan intervjue en kjent person Det er ikke noen beste tiden, dere kan bonde så mye
Personen møter deg ti minutter etterpå og later som de aldri har sett deg før. Det har skjedd meg, ja. Så når jeg intervjuer folk, så er jeg aldri... Jeg kan smile til deg, men uansett hvor koselig vi hadde det, så setter jeg pris på den tiden. Jeg skal aldri tenke at det er noe som vi kommer til å... Jeg vet ikke om du husker meg. Han husker meg med en gang. Han kom inn, hang av meg den klemmen, kys for skinn, og alle jentene skreik. Jeg var sånn, jeg skriker for meg selv, jeg også. Så jeg var dritig glede vi fikk så fint bilde sammen. For han holdt rundt meg og...
Så synd at han er sånn som han er At han har litt indre dæmoner Yes, det er et vilt minne uansett Men han treffer på alle liksom Hvis du tar bort alt det med han da Så hadde han truffet på alt det du ser etter en mann
Nei, det er et veldig godt spørsmål. Nei, for jeg tror han var liksom ikke så morsom. Det er viktig å være litt morsom. Det er andre ting som er viktige for deg. Å, vi tar på hodetelefonen, ja. Her er en liten hilsen. Ok. Choma er selvfølgelig en engel, men jeg har alltid reagert litt på den høye listen hun legger på menn. Det første hun sier, eller kanskje høyden kommer først, men rett etter så kommer det ofte at den finansielle stabiliteten
erivater, eller gjerne stigende så, ja men jeg ønsker en lykke til med det det ordner seg sikkert men jeg tror nok at når man kommer til en viss alder så er det jo viktig
Og jeg tenker at jeg klarer å ta vare på meg selv. Jeg klarer liksom å betale for mine egne regninger, ta meg selv på ferie og sånne type ting. Så er det viktig for meg å ha en partner som klarer det samme. Hvis han har bonus også, så er det bare pluss, pluss, pluss for hele verden og for meg. Men til syvende synes jeg det er bare viktig at hvis jeg klarer å ta vare på meg selv finansielt,
Ja. Er det finansielt? Finansielt? Ja, jeg skal si det på engelsk. Jeg skal sikkert si sånn, å, hun snakker så mye engelsk, whatever. Hvis jeg klarer å ta vare på meg selv financially, så er det veldig viktig at man også klarer å ta vare på seg selv financially. Jeg vil ikke ta vare på noen på den måten der. Men hvis han klarer å ta vare på dere begge financially? Å, så er det bare himmel, så er det bare heaven, det er bare...
Jeg elsker det for meg, og jeg føler at alle jenter fortjener det. Alle jenter fortjener en soft life era. Nå på TikTok'en min så kommer det masse sånne soft life era girlies, og jeg vil være en av de. Være en soft life era? Det er liksom en jente som slipper å bruke månedskortet sitt. Sånn at hun kommer og henter henne, kjører henne rundt. Det er sånn månedskortet mitt er godt brukt.
Alt for godt brukt. Ja, for du liker ikke å ta kollektivtrafikk. Det er ingen som liker det. Fortell meg en person som liker det. Det er jo bare digg å sitte i en liten bil, styre musikk i, og bare være en passion princess. Jeg var i Hønefoss i går, og da kjørte jo venninne meg, og hun var bare sånn, ja, jeg beklager at dette tar lang tid med kjøringen. Jeg sa, men det går bra, for jeg gjør jo ingenting. Jeg sitter der bare, styrer musikk i, tar det litt høyere, tar det litt lavere, fyrer meg litt i Snapchat. Jeg lever veldig soft.
Det er det jeg vil. Det må være veldig deilig å være sammen med deg da. Du setter veldig stor pris på sånne ting. Ja, jeg gjør jo det. Jeg vil sette pris på det. Men jeg håper jo at det er noen kjekke menn som er finansielt stabile. Det er litt finere ord. I vater. Som er forhåpentligvis over 1,85. For jeg er 1,83. Så da liker jeg å se opp til en mann.
Det hadde vært magisk. Da burde dere ta kontakt med Choma på Instagram. Send meg DM. Choma kom. Jeg smiler mye mer i virkeligheten enn jeg er på Instagram. Da må man passere litt mer. Ja, det er sant. Men vi må snakke litt om influensakarrieren din også. Fordi du begynte å blogge fordi Gisle hadde sagt at det var lurt. Jeg tok jo et utenverkskjønnsår i Cambridge nede på videregående. Da hadde jeg en liten kut blogg.
Sånn, det her har jeg gjort dag inn, dag ut, litt sånn type ting. Og så var han sånn, herregud, du må begynne å blogge, det er så hot. Bloggen går til å ta i Norge. Det er allerede drittpopulært i USA. Begynn. Dette var i 2008, sikkert? 2009. Da husker jeg Ida Wulf var størst, og så var det Ulrikke Lund. Vooet begynte et par år senere, og så var det...
Det var sånn Living Doll og... Ja, Maria Amanda og hele den gjengen der. Alle veldig hyggelige jenter alle sammen. Og da var jeg bare sånn, ok, gøy. Så da begynte jeg med storsisteren min, storsisteren min Kimme, kjærlig er til deg. Og da begynte vi å blogge sammen, og det var kjempegøy. Og da gikk jo bloggen min også på 7.30. Så det var kjempegøy, det var veldig bra boost. Det var jo bare veldig, veldig morsomt. Og så bare blogget jeg livet mitt, dro på eventer, bare liksom... Jeg blogget til og med når jeg var på skolen. For jeg gikk jo på videregående frem til liksom...
frem til sommeren, da husker jeg at jeg fikk en melding av Slottet. Hæ? "Hei, kronprinsen, kronprins Haakon, kommer på besøk." Da gikk jeg på Ulstrup videregående. I Oslo? Ja, i Oslo. Jeg skal ikke si kjære til Ulstrup, men jeg gikk på Ulstrup videregående i Oslo, og da fikk jeg en melding hvor Slottet var sånn: "Hei, kronprins Haakon kommer til Slottet." "Jeg ser at du liksom er her i en blogg, og det er veldig gøy hvis du kan være en av de som møter kronprinsen."
Og så står du under og sier, ja, han kommer da og da og da. Forresten, hvilket trinn går du i? Jeg bare går i tredje, og så er det sånn, jeg går i tredje, og så er det sånn, å nei, det var synd, for dette er bare for førsteklassinger. Og da sa du, jeg kan gå om igjen. Nei, det sa jeg ikke. Da så jeg bare ut av vinduet da, når han kom på besøk, og så fikk ikke jeg møtte han, fordi...
Jeg gikk i tredje, jeg gikk ikke i første. Unnskyld, skriver jeg tredje? Jeg mener første. Første? Plutselig som jeg går to ekstra år, det er for meget oss. Men som du sa, det med blogging, jeg startet med søsteren min, hun er jo fem år eldre enn meg. Hun dro til London for å studere master, og da var hun litt sånn, det er ikke helt for meg. Så sluttet hun, og så fortsatte jeg alene. Så fortsatte jeg alene, synes det var veldig morsomt.
Så husker jeg Vegard Norman fra TV2, han ringte meg og spurte om jeg kunne komme inn om dem en dag. Da trodde jeg det bare var sånn, bare for å si sånn, hei, du er kul, da vil du gjøre et intervju eller sånne type ting, for da hadde jeg gjort noe på ettermiddagen, som var et show de hadde da vært litt på, sånne type ting. Og så var det bare sånn, ja, du, jeg bare lurte på, vi bare syntes at du var skikkelig kul, du er morsom, du er liksom, du er overalt, du kjenner alle sammen. Du trengte å være med på bloggerne. Jeg var bare sånn,
Hæ? Det var ikke det jeg forventet, når de tok meg inn til et møte. Bloggerne var typ det største suksessprogrammet på Teltoblis. Ja, så det var jo dritstort. Jeg forstod at det var stort, men jeg tror ikke jeg forstod hvor stort det var. Og jeg var bare helt sånn, ok, vi gjør det. Det var veldig morsomt. Jeg tror nok at familien min synes det var litt sånn rart. Det var liksom ikke noe de...
Søsken min var jo med på spilling, og da hadde jeg jo kjæreste, han var med på innspilling og sånne type ting. Men jeg tror noen foreldre min synes at det var litt sånn rar greie. De var ikke med. De var liksom bare med ved bilder og sånne type ting. Men det var veldig morsomt. Jeg så en scene hvor du spiste sushi med moren din. Ja, mamma var jo med. Herregud, ja hun var jo med. Sorry mamma. Så pappa var ikke med, men mamma var jo med. Da var vi på Sydøstasia, og det var skikkelig koselig. Mamma, herregud, mamma er alltid en teamplayer, så kjære til mamma. Men...
Det var veldig, veldig morsomt. Jeg synes det var dritgøy. Men vi filmte jo selv med sånne kameraer, ikke sant? Og jeg sa så mye rart. Jeg er så glad de skjermet meg fra meg selv. Det er så mye klipp de ikke tok med, for du skulle filme deg selv hele tiden. Jeg sa så mye rart. Jeg er bare så glad at de ikke tok det med. Så jeg sa takk til de som klippet, at de skjermet meg fra meg selv.
Du er veldig ærlig. Ja, for det var jo drit mye rart der. Det var masse. Jeg kan ikke engang tenke hvor mye rart det var. Det er en slags dagbok, bare videoformat. Ja, og det var en veldig, veldig morsom opplevelse. Jeg følte at jeg var veldig glad at jeg hadde en sesong som jeg kan være veldig stolt av. Jeg kan se den i dag, jeg kan se den om ti år, jeg følte det var veldig fint. Jeg føler at jeg får fortsatt tilbakemeldinger på det nå, når folk ser sesongene.
Og at jeg var liksom bare veldig, det var veldig fint. Jeg var veldig ung. Så jeg tror nok at hvis jeg hadde vært med masse, så tror jeg sikkert hadde sagt masse rart. Så jeg er veldig takknemlig for at jeg hadde en veldig fin sesong. Og jeg husker Susie, som jobber på City of Treadmill nå og driver med TikTok og sånn. Hun sa jo at hun oppdaget City of Treadmill på bloggerne på min episode. Jeg gjorde et intervju på studio til Amy, tror jeg det var. Ja, Emil Warnert. Vi gjorde et intervju med en sånn britisk band. Da filmet jo de det. Altså de som møter, de brief-møter med Gisle før...
Jeg skulle intervjue de. Og da sa Susie at det var første gang hun hørte om sykdom, at hun oppdaget det. Vi er denne personen på vloggerne. Så det var dritgøy. Og da begynte hun å jobbe i sykdom. Ja! Så det er jo kjempemorsomt. Det er liksom, det er gøy.
Å, herregud. Det er sykt. Du har opplevd og sett mye. Jeg har levd et langt liv. Noen ganger skal du bare sette deg tilbake på kapitlet i livet sin. Jeg har gjort så mye gøy, og gjør fortsatt mye gøy, og det er jeg veldig takknemlig for. Jeg tror nok at man ikke... Man kan liksom ikke... Man må sette pris på at
De som følger deg, faktisk følger deg. De liker deg. De synes at det liv du lever i er interessant. Og det er bare veldig gøy. Ja, det er absolutt. Og i bloggerne så snakker du også mye om kronstykket du har. Og du var super dramatisk. Det er liksom min absolutt verste opplevelse ever. Jeg, tyntalen min, sprakk jo på tre steder når jeg skulle til London på jentetur med søsteren min.
Og da, jeg har en sykdom som heter Crohn, som er en tarmsykdom, og jeg tar min basic hele tiden appetent. Og på grunn av den sykdommen, så hadde jeg fått slitte tarmveier, så tyntet min sprakke på tre steder, mens jeg satt inne på flyet. Og da var det i lufta? Ja, ja, så trykket og lufta og alt sånt, så sprakk den liksom. Det er den verste smerten jeg har opplevd i hele mitt liv. Jeg trodde jeg skulle dø. Jeg trodde jeg skulle miste hele eggstokken. Jeg trodde hele eggstokken min skulle falle inn, liksom bare falle ut. Jeg har aldri opplevd sånn smerte før.
Og det tar jo den tiden det tar å komme seg ned i, eller sånn at flyet skal lande. Ja, ja, men det verste var at jeg trodde at jeg skulle dø. Og det er skjønt at jeg ikke, at jeg begynte å holde meg. Hvorfor jeg tenker sånn, hvis jeg dør i armene de store søtre mine nå, så er jo det at livet er forresten av livet. Hvordan skal den komme over det?
Hun holdt jo meg. Jeg tenkte at jeg bare ligger der og dør. Men da satt du i setet? Nei, jeg lå. Jeg sitter i setet. Jeg begynner å føle meg kvalm. Jeg begynner å føle meg skilt kvalm. Jeg har ikke flyttet Ryanair siden 2012. Dette var i starten av flykturen, hvor jeg ble syk. Det var ikke sånn at de nødlandet eller noe. De bare fortsatte turen til London. Min venninne skulle til Albania. Hun dro til Albania uken før.
Og da besvimte hun på et SAS-fly, og da hadde de allerede ringt lege på flyet og spurt om hun ville nødlande. Mens jeg lå der og liksom slåss for livet mitt, liksom. Og det er sånn, jeg ringte de for å spørre om pose. Ingen kom hjem av pose. Jeg fikk pose liksom av andre passasjerer og kastet opp i posen, liksom. Og så bare følte jeg liksom at det... Jeg følte at noe sprakk inn i meg, liksom. Du føler et sånt popp. Og jeg følte et popp, liksom.
Og så beveger jeg meg, prøver å gå mot toalettet. Kan ikke komme meg dit, bare setter meg på bakerstøtet. Og så er det en mann som sitter der, og jeg er helt ferdig. Du ser at jeg er ferdig. Så kommer søsken min og sier til han, har du lyst til å bytte plass? Han løper jo, og jeg ligger bare der rett ut. Mens jeg er i smerter. Så søsken min og jeg gikk inn og ut og våkna. Og så lander vi i London. I Harlow, rett utenfor London. Og så sier hun til meg, du er i en ambulans.
Har du ikke bestilt den? Nei, og det verste var når vi skulle lande så sier hun til meg du må stå på og ta på deg sikkerhetsbeltet. Du må ta på beltet liksom. Og jeg bare sånn, I'm dying here. Og hun bare, og jeg var sånn, jeg klarer ikke. Så gikk hun da. Kommer tilbake og sier sånn til meg, do you need an ambulance? Og jeg sånn, ja. Og mens jeg ligger bak og ambulansen har kommet og de setter meg på sånn stretcher og jeg får liksom lystgass og liksom brolygne da. Så borde jo de fly tilbake til Oslo.
Så jeg hører jo masse folk som bare, dør hun? Dør hun? Hva skjedde med henne? Hva skjedde med seg? Og jeg sitter her bare sånn, jeg slåss for livet mitt her liksom.
Og så kommer du til sykehuset? Ja, så kommer jeg til sykehuset, og så tok de liksom og sjekket, men så liksom så de ikke noe, men på grunn av sykdomshistorien min da, så de satt meg i en katheter, for jeg klarte ikke å gå på do, ikke sant? Så de satt meg i en katheter, jeg ligger der, de liksom prøver å skedde, men de ser ikke noe, men de bestemmer seg for å åpne meg, for å se uansett på grunn av sykdomshistorien min. Så jeg husker jo bare at jeg liksom våkner opp, og så driver de og tar av neglenaken min,
Ja, for det er for å sjekke at du ikke må se om helene blir blåe. Ja, og så må jeg underskrive et skjema at hvis jeg dør under operasjonen, så er det ikke sykehusets feil. Jeg driver og gråter. Jeg har mål med telefonen, og jeg gråter. Jeg bare, jeg vil ikke, jeg vil ikke. Du må være så redd. Sykt redd. Målen min kommer jo ned dagen etter. Og så sier han sånn til meg, du må underskrive selv. Målen din kan ikke underskrive. Du må gjøre det.
Så jeg skrev under da. Og så brødte de oss. Så kom vi til ferd med de 15 senkene med tinteren min. Så det ble sykesvinglene i tre uker, tror jeg. For jeg tok tog
hjem til Oslo. For jeg kunne jo ikke fly. Så jeg tok toget fra England til Frankrike. Ja, til Frankrike, Bryssel, Tyskland, Danmark, Sverige, Norge. Det tok 48 timer. Det var helt sykt. Og du er jo kjempedårlig å være akkurat på sykehus i tre uker, og så skal du reise i 48 timer. Ja, så da ventet vi et par dager, og så tok jeg liksom...
Da tok jeg toget der, og jeg gråt så mye, ass. Jeg husker de skulle ha emmeret meg før jeg skulle dra for å sjekke, og så husker jeg at de løftet meg på bordet, og jeg har jo et lang arp i magen, for det var jo hopstoppersjon, så de bare kjærte ned, ikke sant?
og det så jo liksom at alt var jo du kan jo dø av sepsis for alt fra tarmen din og urin og afring sepsis er blodforgiftning ja, for det ligger bare flytter i kroppen for tarmen din sprekker jo så det ligger bare det er kjempefarlig og så tar du MR og alt sånt type ting men når du setter meg i rullesol jeg gråt så mye
Jeg gråt og jeg gråt. Jeg har aldri opplevd sånn smerte før. Det var så vondt. Og så var det noen leger som var på sånn der for å sjekke. Da kom han ned med ham. Vokste han på 60 og bare holdt han meg. Og det var så hyggelig. For jeg trengte virkelig den glemmen. Jeg bare satt der og gråt. Jeg følte meg så alene. Jeg bare satt der og gråt. Og han kom og holdt meg. Det var skikkelig godt. Det var så fint gjort. Det var skikkelig, skikkelig fint. Og da stod han der og holdt meg. Og så gikk de andre videre. Men så var han fortsatt der med meg. Så det var skikkelig hyggelig.
Jeg trengte det skikkelig. Den smerten jeg opplevde på de tre ukene jeg var der, det var sånn... Det var crazy, liksom. Det var så vondt. Jeg fikk jo til og med flytende morifin. Så når folk spør meg om jeg tar dops, så sier jeg, hvorfor skal jeg det? Jeg tar det beste ever. Jeg kan aldri oppleve noe bedre enn flytende morifin. Jeg prøver ikke å anbefale noen om å ta det, for dette var jo medisinsk. Men jeg husker jeg var så redd for å bli avhengig, så jeg hadde den morifinen.
Jeg trykket aldri på knappen. Jeg var ikke redd for statistikken. Jeg ble avhengig etterpå. Du var veldig voksen til det. Takk. Jeg så mye på TV. Det der er ikke meg. Det der er ikke meg. Jeg hadde så vondt, så fikk jeg flytende morifin. Det har aldri smakt så godt i hele livet.
Øynene mine rullet bakover. Jeg var slått ut. Jeg tror dette var klokken 12, og jeg våknet ikke før klokken 6 dagen etter på morgenen. Da kom sykepleieren min og sa at morgenen var veldig redd. Hun hadde ringt mange ganger. Kan det være sånn å ringe opp igjen?
Jeg tenker på all den smerten du har vært igjennom. Jeg tenker så godt det må ha vært for deg å få slippe. Det var så godt. Og det verste, jeg hadde de sykeste drømmene. Jeg trodde jeg var spion i den andre verdenskriget. Jeg hadde de sykeste drømmene. Jeg trodde jeg hadde twitt i krig, og at jeg kunne fransk. Jeg hallucinerte. Det var en helt magisk. Det var et eventyr. Og så selvfølgelig ble jeg syk, og så fikk jeg lungebetennelse og kollapslunge. Men det ordnet seg. Det ordnet seg. Det ordnet seg.
Men du var så ung da du opplevde dette. Det må jo ha gitt deg et nytt perspektiv på livet. Ja, jeg var jo 20. 20 år å oppleve en nærdøden opplevelse på den måten. Og jeg tror nok... Så kritisk situasjonen at du er oppe i lufta i flyet. Ja, og jeg tror nok at når jeg ser tilbake på det nå, så stresset jeg alt for mye med å bli frisken. Jeg ville så gjerne være meg selv, så jeg gjorde så mye.
Jeg dro ut av huset min tre dager etter jeg kom hjem fra en showcase som Warner hadde etter jeg hadde vært på sykehus i tre uker, fordi jeg var idiot. Når jeg ser tilbake på det nå, så hadde jeg ikke aldri gjort det. Jeg gikk rundt der og hadde smerter, jeg ristet, jeg hadde feber. Jeg var sånn, nei, nå skal jeg vise at jeg overlevde dette. Nå hadde jeg jo vært hjemme, jeg hadde sikkert stikket meg bare i tre måneder. Men man tenker jo ikke, jeg hadde jo så lyst til å bare være meg selv.
Så jeg har en jente som alltid flyr med støttestrømper nå. Og fordi jeg hadde en nærdørende opplevelse på fly, så er jeg dødsangst nå. Så jeg gråter alltid når jeg flyr. Så sitter vi siden av og sier sånn, by the way, jeg skal gråte nå. Det går bra. Jeg er ikke skadet, men tårne kommer. Sier du det til de du sitter ved siden av? Jeg skulle i London en gang. Sitter jeg i midten, så er det en business mann ved siden av meg. Og en jente som skal til New York. Så sier jeg til dem, by the way, jeg skal gråte snart. Det går helt fint, jeg er bare redd for å fly. Og så snakker vi sammen. Han sa han jobber på Microsoft, den andre skulle på jentedur til New York.
Og når vi gikk av så sa han meg til meg tre ganger Tusen takk for at du sa ifra For det er sikkert ikke gøy fordi at du sitter der Så sitter du bare Og griner liksom Men det gikk veldig bra Og så lar du andre bli kjent med deg Og du åpner rommet så plutselig begynner alle å snakke sammen Ja, så det var jo bare en veldig hyggelig greie da Så jeg er ikke så fan av å fly
Jeg synes alltid det når jeg flyr langt. Jeg gråter mye når jeg flyr da. Men for meg synes jeg opplevelsen at det er bedre og morsommere enn flyturen. Så jeg flyr egentlig ganske mye. Med tanke på at jeg er en person som ikke liker å fly. Jeg er så mye. Jeg husker da jeg var i Køben ganske mye på en uke eller noe, så sier hun til meg Flyr ikke jeg, men jeg var tre dager siden. Hun bare, jo hun bare, gråter ikke du da også? Jeg bare, jo hun bare, du flyr mye mer. Og jeg bare, 100%? Hun bare, ok.
Hva har du for lov til å sitte foran i kokkpitten og sånt? De spør jo om jeg vil, og jeg bare sier sånn, det er for meg, gutt. Det er gøy, da! Jeg er jo dritredd. Jeg tør jo ikke sånn. Jeg blir jo dritredd, da. Jeg har jo ikke lyst til å se det der. Jeg vil jo bare sitte... Og la det som du egentlig sitter hjemme i stua. Ja, jeg snakker jo drit med dem, men når jeg flyr, så bare sitter jeg sånn. Og det er bra du ikke gjør det her, for det passer ikke så bra på folk. Nei, og da bare følger jeg litt som jeg på mobilen, som sitter der sånn. Ja. Nei, altså...
Men du har ikke opplevd at det hjelper deg å sitte i kokpitten og følge med på pilotene? Jeg har aldri takket det. Jeg husker jeg skulle hjem fra Nisse en gang, det var meg og eksen, og så torner det. Det lyner og torner utenfor.
Nattfly. Jeg gråter. Jeg gråter så mye. Exen min holder hånda mi, så sier jeg sånn, hva holder du hånda mi? Hva kan du gjøre for meg? Du kan ikke gjøre noe dritt for meg. Dø vi her nå, så det er sånn, hva kan vi gjøre hvis noe skjer? Du kan ikke hjelpe meg. Jeg bare, hver som helst, ikke hold hånda mi. Så plinger jeg på henne, for hun var 10 år siden. Jeg bare sier til henne sånn, jeg be henne komme nærmere og si til henne, fortell meg, er det over? Jeg visker det, for jeg vil at hun liksom skal fortelle meg det, sånn at jeg kan forberede meg. Klem resten, men jeg kan mentalt forberede meg på det over. Hun bare,
"Nei, dette går veldig bra." Så sa jeg til henne: "Se ut av vinduet. Jeg nekter å tro dette går bra. Er det over?" Hun bare: "Det er jo ikke det." Jeg er jo hysterisk. Jeg gråter jo. For grunn til vi var sover. Så ser du at jeg sitter her med tårer og ser helt ferdig ut. Så hun begynte å komme frem og si: "Du, det går helt fint. Hvis flyet blir slått av alene, så går det bra." I hvert fall som nødlandet min, men det går bra.
Jeg bare sier til henne, hva er det du synes er mest skummelt? Jeg bare, når vi går opp, så er jeg dritglad for da starter det, og når vi lander, så er jeg dritglad for da slutter det. Men det er egentlig da det mest farlige, sier jeg til henne. Da har hun ikke noe å si, for jeg vet jo alt, jeg vet jo egentlig hva er mest sykt når vi bare kjører nå, ikke sant? Sier hun til meg, ok, vi vil snakke med kaptein, piloten, liksom du kan snakke med dem, sier jeg til henne. Helt ærlig, hvis jeg går frem der nå, så ser jeg bare at det er bekmørkt.
Jeg tror ikke det er pent for noen. Jeg kommer til å grine enda mer. Så bare snakket med meg. Veldig masse fine flyverter og flyvertiner. Dette håndterer de på en daglig basis? Lærte de meg at når du sitter lengre frem i flyet, så rister du mindre. De sa det er som en gaffel. Så jeg bør alltid sitte lengst frem i flyet.
Ok, da lærte vi noe. Men har du opplevd at du har fått dødsangst? Ja, 100%. Er det andre ting enn fly? Jeg tror nok at, la oss si at hvis jeg er på båt, og det er sånn drithøye bølger, så tenker jeg sånn, å shit.
Det var en periode i starten, hvis jeg satt på tog, da ble jeg veldig redd. Men jeg er ikke så redd på ting jeg føler jeg kan kontrollere. For eksempel, jeg er jo delulu, så jeg tror at hvis jeg sitter på tog og noe skjer, så kan jeg åpne vinduet og hoppe ut, så ruller jeg bare veldig elegant ut. Eller folk sier, ja, men hvis du kjører bil, det er jo skummelere. Så sier jeg, det er jo ikke det, ikke for meg. Fordi jeg er delulu, jeg tenker at jeg åpner døra, ruller ut, og så overlever jeg. Så man er jo, man tenker jo ikke logisk. Nei.
For det er litt som en tegnefilm. Så jeg føler meg til tryggere på fly når jeg er til bakken. Ja, for da kan du også bare hoppe ut. Ja, men det er bare å fly gjennom skyene og lande med føttene. Bakkebordet, alt skal jo gå bra. Men jeg elsker å være litt lille. Du sa at de fjernet 10 centimeter av tyntarmen din. 15 centimeter av tyntarmen. Det må jo ha ført til noe. Må du leve annerledes? Jeg fikk jo krom siden jeg var 16. Og jeg tror nok at
det vevet hvor tarmen sprakk var veldig dødt. Jeg tror det var noe av det, fordi jeg ble faktisk friskere etter det. Så jeg tror det liksom var den delen som jeg var råtten av mer eller mindre inn i kroppen. Så når de fjernet det så ble jeg faktisk litt friskere. Det som var veldig synd var at jeg hadde på en måte tatt en koloskopi og gastroskopi rett før jeg dro nesen. Så det var jo basically det lille området jeg ikke klarte å se, det var jo der det var der det sprakk, ikke sant? For da kunne de sett at det var
betent, og så kunne man liksom ha planlagt en operasjon da, i stedet for at du ser sånn, det er sånn one in a million. Det er ikke så mange som opplever at tarmen sin sprekker, liksom. Ja, det er så innmari traumatisk også. Ja, det er så dritvondt. Men må du ha pose, eller sånn stomipose? Helt usikker, men jeg måtte, han sa jo sånn at jeg måtte underskrive sånn, kanskje får du stomi?
Jeg er bare sånn, jeg klarer ikke stomi. Men jeg tror nok at når du har opplevd mye forskjellig med en sykdom, så jeg tror nok at hadde jeg fått stomi, så hadde det tatt knekken på meg bare. Mentalt så hadde det bare tatt knekken på meg. Nå har jeg opplevd mye forskjellige typer ting, og jeg tror at... Tror du virkelig det? Ja. Kanskje ikke nå da, men jeg tror der etter operasjonen og alt det, så tror jeg det bare hadde tatt knekken på meg, for det hadde vært enda en ting å tenke på. Jeg tror nok det å ha en tarmsykdom, en usyn,
sykdom som folk ikke ser og folk ikke kan forstå er mye vanskeligere enn det folk tror da, for folk dømmer deg jo folk dømmer meg jo når jeg går inn på handicap toalettet men jeg har jo like stor rett å gå dit som alle andre jeg kan jo frem og slett ikke bli politi eller pilot fordi jeg har den type sykdommen jeg har fordi plutselig så må de på do, ikke sant det er jo problemet med tarmen, man vet jo ikke det er ikke alle yrker der, men det passer seg da men du kan jo bli dømt når du går inn på handicap toalettet jeg har jo hørt kommentarer folk skal bare gå inn liksom og sånn og sånn og sånn type ting
Så det er jo, jeg tror ikke folk liksom, folk tenker ikke over det. Og hvis jeg måtte ha vært syk da, så hadde folk vært sånn, ja, men jeg ser deg ikke på da, du ser ganske frisk ut, men
Hvordan kan du si at jeg har magesmart, eller at helgene mine driver og skriker? Det er ikke noe du klarer å... Ja, og så på bussen så er det sånn, man reiser seg jo for gamle mennesker, og gravide, og folk bekrykker, mens hvis du er sliten og trenger å sitte, så gjør man jo ikke det, fordi man kan ikke se at du er syk. Det er jo ingen som ser det. Det blir bare en teite som sitter, og ikke gir det å stå opp for noen. Og så kan du ikke ha hvilket som helst jobb, sånn som du sa i sted, som gjør at du kanskje jobber freelance, eller jobber litt andre tider, fordi det passer deg bedre også. Og det...
kommer jo ikke uten problemer deres. Nei, det gjør ikke det. Så jeg tror noen kan ha en usynlig sykdom. Både på godt og vondt, så tror jeg det på en måte er
Det er fordeler og ulemper, alt jeg må si. Men det krever mye av deg. Det krever at du er ressurssterk. Ja. At du tar mye tak i livet ditt også. 100 prosent. Og så bruker man masse medisiner da, som fører til det ene og fører til det andre, alt jeg må si. Jeg husker det var en periode jeg var veldig mye kvalm, ikke sant? Så da fikk jeg jo sånne kvalmestillende tabletter som skulle hjelpe meg å kalme meg da. Og en bivirkning av det var at øynene mine låste seg. Så når jeg ble støttet så låste øynene mine seg.
At de så rett opp? Øynene mine bare låste at de så rett opp. Så jeg måtte bli følt av menneskeskøyteintervju på No Workup en gang.
Og så låste øynene mine seg, så måtte jeg dra hjem. Så møtte jeg en fra et plassselskap, jeg bare, du beklager, jeg ble plutselig syk, og personen var sånn, men du ser ikke så syk ut da, jeg bare, jeg er ikke helt i form. Og det var fordi øynene mine låste seg. Da stod jeg og så de bare rett opp. Og da måtte jeg jo bli følt. Og så slappet de seg av da, når jeg sov. Så jeg måtte jo gå til spesialist, og da var spesialisten, å, jeg går på de medisinerne, det er derfor. Så måtte jeg jo slutte med de. Mhm.
Og nå går du på medisiner hvor du ikke kan drikke? Ja, fordi jeg har jo fått syndrom på grunn av kronsten med lepper, hvor det er syndrom hvor lepper vokser, så da har jeg begynt på en selvgift med metatreksat i håp om å dempe den cellen i lepper og sånne ting, og det er ved vi ikke vokser da, så da kan jeg ikke drikke heller.
Det høres veldig tøft ut med selvgift. Ja, det er jo... Man blir jo veldig sliten når man tar det, da. Nå er jeg liksom litt mer sånn... Det er jo en slags selvgift. Det er jo masse forskjellige typer grader av det, da. Men det er jo... Skip, det er jo kjedelig. Det er jo liksom en påskjening om at du tar det på deg selv. Heldigvis er det som en sykepleier, da, så hun kan jo hjelpe meg å ta den. Men det er jo en påskjening som man liksom ikke... Kanskje ikke tenker på, som folk ikke ser, da. Det er jo ikke noe gøy. Og så er det jo... Selv om heldigvis leppa mi på en måte ikke...
Det gjør ikke noe vondt da. Så er man i et yrke hvor man ser seg selv hele tiden, og man møter folk hele tiden, og de at folk kommenterer hele tiden, det er liksom sånn... Jeg så at du måtte ut og avkrefte rykte om at du hadde fylt på leppene. Ja, folk spurte på jodel om jeg hadde fylt på leppene mine, om det var barched. Jeg var bare sånn... Nei, det var tydelig min kollega og mor spurt mor om jeg hadde fylt på leppene, for hun følger meg jo på Instagram. Hva skjer nå? Jeg tror jeg har fylt på leppene, det ser så bra ut. Jeg har ikke det, altså. Og leppene mine er ikke barched, eller jeg har dessverre et syndrom.
som gjør at leppene våkner. Forhåpentligvis vil det ikke fortsette å vokse. Når du ser bilder av leppene våkner, blir man deprimert og lei seg.
For selv om det ikke skader meg fysisk, så går du på det mentale. Det er jo ikke noe gøy å se. Du driver og tar bilder av deg. Du ser det hele tiden. Folk påpeker det. Det er jo ikke en morsom greie. Og du er beauty-influencer. Du jobber med dette hver eneste dag. Jeg ser på meg selv hele tiden. Og da blir man jo veldig sånn... Og når andre kommenterer på utsendet ditt, så blir man jo...
Ja, man blir jo det med en gang. Si at jeg styrker bryn, det går bra, for noen ganger tegner man ikke like bra, liksom. Men ting som man ikke selv kan kontrollere, det er enda mer svårt. Det skjønner jeg må være veldig tøft for deg. Ja, det er ikke gøy. Det er bra du snakker om det, da. Takk. Men jeg tror nok at jeg prøver å snakke om sykdommen min, for det er jo folk som går gjennom forskjellige typer ting, men så vil man jo ikke at ting skal være trist hele tiden, da.
Jeg tror nok ikke, som du sier, når man har en usykelig sykdom, du går gjennom mye ting da. Jeg tror ikke folk forstår, man gjør mye undersøkelser, man er ofte på sykehus, man bare gjør mye. Og man kan jo selvfølgelig snakke om det, men jeg vil jo på en måte at når jeg går på profil, så skal det være et sted hvor jeg er lykkelig, og hvor jeg liksom deler ting som gjør meg glad. Selvfølgelig, det er jo bra å dele ting, fordi ting er jo ikke alltid perfekt.
Men jeg skal ikke si det hver dag. Ok, nå skulle jeg ut og gjøre noe som jeg hadde gledet meg til. Plutselig fikk jeg akutt magesmarter. Jeg kunne ikke dra ut. Jeg var hjemme. Eller herregud, du er ute på et arrangement.
plutselig så reagerer magen din på noe som den egentlig ikke har reagert på før altså man skal skynde deg hjem da hoppe i taxi før du liksom driter på deg fordi kroppen bare reagerer på seg selv fordi tarmen sitter her betent hele tiden jeg tror liksom ikke folk forstår det emosjonelle og det mentale stresset da og du går rundt og du er så anspent hele tiden jeg er veldig carefree, veldig lykkelig men jeg er ofte veldig anspent fordi du vet liksom du vet aldri da mm
Så for eksempel er det på ventet, så sier jeg at jeg ikke spiser sterk mat, og det er sikkert noen folk som ikke skjønner at det er teit, og får påpå ikke det. Men jeg får de tarmene mine reagere på det. Tarmene mine tåler ikke sterk mat. Da får jeg blod i avføringen, da får jeg liksom indre bladringen. Det er jo ikke noe sånn
Det høres veldig dramatisk ut, men blod og javføring er veldig normalt for meg. Selv om det ikke er en bra ting. For da blir tarmen ekstra potent. Det er utrolig mye du må ta hensyn til i livet ditt. Og ingen vet så mye om det her heller. Vi snakker jo ikke så mye om kronis. Nei, det er jo ikke det. Det er jo ikke så gøy å snakke om sykdom som går på tarmen. Det er ikke noe noen syns på at det er. Men du får et annet forhold til bæsj, tiss og promp på en måte. Fordi det er...
det er sykdomsbildet også. Og for deg så er det liksom, luft i magen er bare en del av hverdagen din, kanskje? Jeg husker da jeg var på en av de første datamaksene, så var vi hjemme hos ham, og så spiste vi pizza fra et lokalshop. Og så reagerte jeg jo på det. Og jeg var sånn, fy faen, jeg rekker jo ikke å gå hjem. Så måtte jeg jo bruke toalettet. Og jeg trodde jo at jeg ikke lagde lyd. Han må ha vært sånn, jeg hørte deg så hardt! Jeg var sånn,
Vi ble jo sammen for deg da, men jeg visste jo ikke det. Jeg satt jo der inne på do, og jeg gråt jo, for jeg syntes det var dritrist. Du sitter jo der på date med noen man liker, som du tenker potensielt kan bli, og så sitter du der og har det i redd. Det er jo ikke noe gøy. Det skjønner jeg. Det er liksom sånn, ok, shit, men hadde jeg spist denne pizzaen i går, hadde kanskje kroppen ikke reagert på det. Men det er selvfølgelig i dag kroppen skal reagere på det. Det er bare sånn, ah.
For det er selvfølgelig når du er på date med en fyr du er drikkid på, det er da det skal skje. 100% Det er sånn, hvis jeg går på date med Drake i morgen, så skal det sikkert skje da også, for det er sånn, of course, selvfølgelig. Universet tester deg, tror jeg. Universet tester meg! Det tester meg! Nå har jeg tidligere latt ned røya, for å liksom...
Møte en bra kar. Ja, nå kan det begynne å veie opp for deg. Ja! Men tror du de bra karene er på røya? De er ikke det, men det går bra. Alt trenger ikke å være så seriøst. Det er snart sommeren. Jeg så Julius Hamilton på røya. Men hvordan er det med dating nå da? Nå har jo du blitt vant til det, men forteller du det til folk du dater? At du har kroner, så dette blir en del av pakken? Eller...
Prøver du å unke det? Det er et veldig godt spørsmål. Jeg føler det kommer an på hvor langt vi kommer i datingen. Hvis det er noe jeg tenker kan bli en mer seriøs greie, så forteller jeg det. Hvis dette er et lite trematers eventyr, og jeg skal bare leve livet, så vet jeg ikke om det er nødvendigvis så relevant at det kan hende det kommer opp, og jeg trenger å formidle det, så sier jeg det jo. Men hvis ikke, så er det en veldig intim greie å slippe deg inn på noen ting som jeg synes er veldig intimt. Så er jo det...
Men så har jeg jo dritlangt arr på magen da. Så hvis du ender opp med å se meg sånn, så kan du sikkert stille spørsmål på hvorfor det er dritlangt arr som går nesten hele magen din ned. Og da kommer jo, ja du vet jeg døde nesten da jeg var 20. Så det blir jo, det kommer liksom opp da.
Men da får du den korte historien. Du får liksom ikke den lange historien. Men når du skjønner der du går gjennom, så er du plutselig ikke så klengelig. 100 prosent. Så de som har snakket mer seriøst, har liksom tatt litt mer seriøst. Det er jo ikke noe problem. Da er det bare sånn, det er situasjonen din. Ja, det er en veldig naturlig ting da. Alle mennesker gjør det jo.
Du gjør det ikke for å være uhøflig? Nei, det er jo liksom bare sånn er magen, sånn er det bare. Det er ikke noe jeg liksom, hvis jeg kunne valgt å ikke ha det sånn, hadde jeg 100% valgt det. Det er jo ikke noe gøy, ikke sant? Jeg tror nok å ha en usynlig sykdom som inneholder termene er så, for det er jo ikke noe man snakker om. Det er jo ikke noe gøy tema å snakke om, det er jo ikke noe man vil snakke om. Du vil ikke snakke om det at hvis du overretter hos en kar som plutselig røper på deg, liksom, fordi du har
problemet jeg tar med, det er ikke noe du har lyst til å si da. Men det er noe man formidler, men det er jo et sårbar tema da. Og hvis folk kanskje ikke tar det så pænt heller da, så er du jo... Da er du for det første ikke så veldig fet da. Nei, ikke sant? Men ikke bare det, men det er ikke et generelt tema for meg, det er livet mitt, ikke sant? Så hvis det er noe du ler, eller du synes måtte være morsomt fordi det virker så absurd for deg, så er jo ikke det noe gøy for meg, for det er liksom livet mitt da. Det er sant. Men jeg tenker jo når man deler noe som er sårbart fra livet sitt, så...
100%! Så gjør man bare rommet større, og ofte nå opp for andre. Heldigvis er det alle klare det jeg snakker med, eller jeg snakker med Snille Vast, det har gått bra. Er det noen spesielle... Du vet, jeg prøvde jo å sende en lag til Lise Hamilton da, men jeg føler, jeg tror dating i Oslo er bare veldig vanskelig. Jeg tror når du er på dating-app, så tror jeg man blir helt sånn, man lever en liten boble da. Jeg tror nok at før, hvis du gikk på en date, og daten var helt ok, så
kunne gi en person en sjanse å møte personen igjen. Men nå så tenker du, ok, jeg snakker med ti andre enn til ti andre gutter, jeg bryr meg om det her ikke gikk bra, jeg kan liksom bare snakke med en ny,
Jeg føler at folk er late når de dejter. Det er mye sånn: "Skal vi gå på turer eller ta en drink?" Investere meg! -Er det bare late? -Ja! Ta meg ut på middag og investere meg! For meg er det sånn at hvis jeg vil gå ut på dejtene, er det fordi jeg syns du ikke er interessant. Det er noe ved deg jeg liker. Så investere meg. Ta meg ut på lunsj eller middag. Er ikke det litt det samme? Eller at du vil ha full middag med en gang? Ja, investere meg! Vis at du investerer i meg!
Fordi å gå en tur, det er sånn... Jeg går en tur med venninna mi liksom. Det er sånn å gå en tur alene og høre på noe musikk. Det er sånn å gå tur. Men folk er jo forskjellige da. Jeg har en venninna meg som elsker å gå tur og elsker liksom å bare ta en kaffe eller noe. Og da må vi vite at det funker med den andre personen. Ja, for da føler hun at det er mye mer sånn ok, men da kan vi i hvert fall se det. Da er det ikke en så seriøs setting. Da møtes vi, tar en kaffe eller går en liten tur, så kan vi se om kjemiene er der. Og så kan vi heller oppgå det til å gå og spise.
Men jeg har alltid noe å si uansett, så det blir liksom ikke kleint. Spiser du meg, så kommer du til å le hele kvelden. Er ikke det verdt det uansett? Det går bra at du skal le i hvert fall. Du skal tenke, å shit, jenta var dritdyklig. Kanskje ikke min type. Kanskje vi kan bli venner og henge, for hun var veldig morsom. Så du har liksom vunnet uansett.
Så jeg føler at jeg er verdt den investeringen. Jeg er helt enig. Ja, takk. Jeg er helt enig. Men er det noen spesielle du dater nå? Det er ikke noen spesielle jeg dater akkurat nå. Så mine DM's er åpne. Bare sånn at jeg putter ut universet liksom. Det er alltid noen man snakker med, men det betyr liksom ikke at det er noe seriøst. Jeg føler at det er alltid viktig å liksom ha noen karer man snakker med. Ja, det er sånn. Mens man finner drømme om. Ja. Men fortell, hva er drømmedaten din? Ok, drømme... Åh, ok. Nå...
Jeg håper ikke jeg kan selere meg selv nå da. Ok, drømdeiten min er gøy hvis du sender en bil for å komme og hente meg, eller kommer og henter meg selv. Man tenker ofte stranger danger, så man vil jo kanskje ikke at personen skal vite hvor du bor, men jeg sjekker jo alle jeg møter på LinkedIn før jeg møter dem, så det går bra. Jeg vet alt om deg også, så hvis det er noe som skjer med meg, så har jeg mappa de som jeg har sendt til sånn ti venner, så det er bare å finne meg hvis noe skjer, så det går fint. Så det hadde vært perfekt hvis du hentet meg i en liten bil,
eller sender en bil for å hente meg, og så går vi og spiser på en annen god restaurant, kutestand utenlig jensk, eller noe kinesisk. Jeg elsker dinner, savann, selv om det er mer. Og så kan vi gå til noen drinks etterpå. Vi kan kanskje sette oss på svann, eller noen sånne type steder. Litt kut casual, og bare ha en liten drink, og bare snakke på bedre kjent. Og hvordan avsletter du? Jeg sier takk for i dag. Hva skal jeg si?
Hvis jeg føler at vi har skikkelig kjemi, så kan jeg gå for et kys. Så føler man om kjemien er der. Ellers er jeg sånn: "Takk for i dag. Det var god mat og god drikk. Ha det." -Ikke noe sexing første date? -Nei, nei, nei. Vi prøver å bli "wifed" her. Hvis man ikke prøver å bli "wifed", kan man gjøre hva man vil. Men hvis man prøver å bli "wifed", må man prøve å være litt hardt å gjøre.
Og det er derfor jeg sier at du må ha et par karer mens du prøver å finne mannen i ditt liv. Da holder du deg litt sånn low key. Don't put all your eggs in one basket. 100% Så som mamma sier, du er ikke du er single helt til du er gift. Vet du hva bestemoren min sa? Du må ikke la kjæresten stå for mannen din. Var det det hun sa? Nei, vet du hva bestemoren min sa? Hver dag blir det bært frem med ny guttedopp. Hahaha
Åh, ja, det var veldig bra sagt. Det var veldig, veldig bra sagt. Men det som er så morsomt er at jeg kan jo si alle disse tingene, men hvis jeg er sammen med en kar, så tenker jeg at jeg er sammen med han uansett om han ikke... Så jeg er... Jeg tar pengene og alt sammen. Ja, jeg føler nok at... Jo, men du må ta vare på deg selv da. Det må du. Men du trenger ikke å ta vare på meg, men du må ta vare på deg selv. Jeg er helt enig. Det er liksom ikke... Jeg føler at...
Jeg tror det med økonomi og sånne ting er viktig for hvor eldre man blir. Da er det viktig at en person klarer å være på seg selv. Klarer du å være på meg, jeg smiler jo, men du må klare å være på deg selv. På samme måte som hvis du hadde vært dritrik, så er det jo gøy å kunne gi gaver til de man er glad i. Ja, ikke sant? Og det er hyggelig å få gaver. Jeg elsker å gi gaver, det er jo masse gaver, det er min love language. Så jeg er en person som gir. Så derfor skal jeg også være sammen med en giver, fordi jeg gir.
Så jeg tenker at man både gir og man mottar. Det er sant. Vi må bevege oss videre til spørsmålsrunden. Instagram spørsmålsrunde. Instagram spørsmålsrunde. Du er jo ekspert på kjendiser. Ja. Og det er veldig mange som hører på denne podcasten som har lyst til å bli kjente selv. Ja! Det er ikke som har sagt det, men jeg vet det. Ok. Så hva skal til for å make it today? Ok. Bli med på en... Ok.
Bli inn på en reality-serie. Helse en bra inn. Så prøv å søke å være på Farmen eller sånne type ting. Litt mer sånne low-key, bra serier. Ellers så kan du prøve å bli kjent via sosiale medier. TikTok. Du kan ikke kangle med noen på TikTok. Du får opp litt seertall og du får opp litt fans. Ellers så det letteste er jo bra å bli sammenkjent person. Jobb veldig hardt. Finn ut hvor norske kjendiser henger og bli sammenkjent person. Da blir du kjent med en gang.
Liksom på ekte, hvis du virkelig vil. Bare finn et sted hvor alle de norske kjendisene henger. Bli sammen kjendis, så du har klart det. Ja, og så må man kanskje få folk til å diskutere litt rundt deg. Ja, men...
Du snakker ikke om å bli dritkjent? Ja, men hvis den personen du måtte bli sammen med er kjent nok i seg selv, så kan det holde massevis. Da er du bare med den personen på et par events, du går på et par events, du begynner å menge deg med influencers, eller du menger deg med venner til kjendiser som er andre kjendiser. De linker til deg, dere blir beste sider, dere henger bare mye sammen, og du må jo passe på at din kjendis kjæreste linker til deg.
Når den kjendisen er i seg høy, så er du med. Du bare klenger deg til, for alt er verdt. Og hvis den kjendisen er på turen, så er det ikke sånn, du bare rir på at du er sammen kjendis. Da må du lukke, da. Ikke være tørst. Men du er sånn, la oss si hvis du er sammen med hver en største DJ, for eksempel. Da er det sånn, jeg er med kjæresten på jobb.
Og så passer du på at det klippet som er forskjellig bildet, er deg og Beyoncé, hvis hun er der. Du må gjøre sånne type ting, og da er du i boks, og da plutselig er du med på...
Så det er en gang du er kjendis, og så er det endgame for deg da du er klart til. Men er det ikke litt vanskelig å gå fra å være kjæresten til å bli din egen person, hvor du selv er relevant, uten typen eller dama? Det kommer helt an på, jeg tror nok at du må passe på, du må passe på balansen med å ha kjærestekontent, og det er selv inn. Du må passe på å sentere deg i kjæresten din, og passe på at kjæresten din senterer deg i forholdet.
Så ikke noe sånn low-key kjæresteforhold. Ikke noe sånn at han ikke tagger deg når han legger ut bilder av deg. Nei, nei, du må være der hele tiden. Og så må du passe på, ok, når kjæresten ikke er der, bli venn med hans venner. Så du bare har kjendisvenner. Du bare mengler deg med den sirkelen hele tiden. Og når du begynner med influensikarrieren din, så bare ringer du alle de kjendisene og ber de stille opp alle vinene dine. Hva drømmer du om?
Herregud, jeg har alltid hatt drøm om å ha et magasinkover. Jeg hadde jo et sånt cover, da Dagbladet hadde sånne her... Inni Dagbladet så har dere avlaget en av de her, og da var jeg på coveret av sånne blader. Men det var liksom... Magotarm da. Det var jo gøy og sånn, men det var liksom... Jeg har fortsatt magasinkover på bucketlisten, selv om det var veldig kult å være på coveret av Magotarm. Jeg har jo den hjemme. Det var jo en veldig fin bilde også.
Ellers har jeg alltid hatt en drøm om å ha en hit. Jeg har så lyst til å være en one-hit-wonder. Jeg kunne aldri vært en seriøs artist. Men jeg har så lyst til å ha denne hitten. Men har ikke du en venninne som jobber i et veldig stort plassselskap? Jeg har det, og hver gang jeg sender henne så mange voice notes. Jeg er voice note-dronning. Jeg elsker voice notes. Hvem andre er det som elsker voice notes? Ja, jeg sender voice notes på ti timer, liksom. Jeg synger også. Da sier jeg sånn...
Hører du det her? Litt outetum på toppen, så hadde det vært en hit. Jeg plager jo alle. Jeg vet hva, jeg skal ringe deg etter her og si sånn, du vet hva? Girl, nå må vi få det. 2024 er det året jeg skal ha en hit. Meg og Kevin Lauren. Jeg klemmer det, men fester det her nå. 2024, meg og Kevin Lauren med en hit. Vi går videre til neste spørsmål. Kan en snill og vidunderlig lærer på 1,70 vinner hjertet ditt? Det kommer an på hvor gammel jeg er. Hvor gammel du er? Ja, det kommer an på hvor gammel jeg er. I trauma nå? Nei.
Troma på 45? Ja, kanskje. Nei, ikke sånn, men da... Da har jeg levd et enda lengre liv. Og innsett kanskje at høye menn ikke er alt. Ja, det er spennende. Vi skal følge opp deg.
For en gutt som aldri har gjort noe med hudpleie, og som hører om hudpleierutiner som et fremmedord, er det nødvendig med hudpleie for vanlige folk? Hvor begynner man? Har du noen tips? Ok, gøy. Det er et morsomt spørsmål. Ja, ja og ja. Jeg tror alle trenger å rense huden. Du trenger kanskje ikke å ha en 15-stegs hudpleierutine, men jeg tenker det er bedre å begynne smått.
Hver dag når du går ut, så er det jo mye eksos. Selv om vi ikke har så mye forurensning i Norge, så er det fortsatt forurensning i lufta. Det er mye eksos, det er mye støv, det er mye ting. Og disse tingene samler seg på huden på porene dine. Så jeg anbefaler en god rens, toner og fuktighetskrem. Og solkrem, bare for å beskytte huden. Så du starter med å rense huden.
Så tar du på en toner, og toner er med på å fjerne smysk, mens toner er med på å fjerne den siste toppen, men også lukke porene sånn at du ikke går rundt og eksponerer porene dine til alle støvet du har vasket ut. Og så går du over med en fuktighetskrem, og så
og en solcreme, så det er en bra start. Trenger man ikke vaske etter toner? Nei, for toner er liksom toner er modem, men det er bare en sånn
Toner er på en måte bare et serum som er på å fjerne hvis du har noe ekstra smysk fra sminkefjerneren og for å lukke på hodene og pleppe huden for solkremen skal ta på toppen eller fuktetskremen Jeg trodde man bare trengte toner hvis man hadde vært ute og brukt hvis du vasker ansiktet med vann som du kanskje ikke kan drikke og sånn Nei, nei, toner kan du liksom bruke hver dag uansett etter at du har vasket etter at du har renset huden, morgen og kveld Det er jævlig dyrt da
Det er det. Svinket er så dyrt. Ja, svinket er dritdyrt. Får du det gratis, eller? Ja. Svinket er veldig dyrt, men det finnes masse gode hudpleierprodukter som ikke er alt for dyrt. Jeg er veldig heldig at jeg er i den posisjonen hvor jeg får prøvd mye ting, jeg får giftet mye ting. Det er jo jobben, og da får jeg prøvd masse produkter. Så da blir det mye gratis.
Vi skal videre. Kan du fortelle om One Direction? Herregud, jeg intervjuet One Direction på, de hadde jo konsert på Telenor Arena. Dritdykkelig. Og det som var så morsomt var at de delte opp bandene, så etterom så var det jo Harry og Louis, og et annet om så var det Niall og Zayn. Og jeg elsker Zayn, liksom. Du er for Zayn, Zayn Malik er liksom, jeg elsker han så mye.
Og så skulle man liksom dele opp rommene, og alle hadde jo lyst til å komme i rommet med Harry og Louis. Og jeg var sånn, nei, jeg vil i rommet med Zayn. Min Zayn! Og da var det liksom meg, det var noen folk fra Topp, og det var liksom forskjellige rommene fra Aftenposten og sånne type ting, for det var derfor jeg snakket om filmen dem som kom ut da. Han fra Aftenposten sier sånn til de guttene, «Ja, så fortell meg, hva synes du om scenografien på filmen deres?»
Jeg sitter der og tenker sånn, tror du de bør skjære? På ekte, tror du de bør skjære om scenegrafin i filmen sin? Jeg tror ikke det. Jeg er sånn, ja, jeg må bare si, du er så pen, du er så pen å se for. Du er så pen. Alle i rommet bare. Han fra Aftenposten er sånn, ja. Jeg var sånn, du er så pen. Bare wow, du er bare så pen. Du er så mye pen, du er pen på TV, men du er pen. Han var så pen.
Fineste vippen jeg har sett i hele mitt liv. Det er en falsk vippe, men seien sin var 10 av 10. Han var så hyggelig. Hvordan reagerte han? Han bare, takk, og var sånn beskjeden. Han var skikkelig sånn. Sa han at du også er pøl? Jeg husker ikke, men jeg skal klemme at han sa det. Jeg husker ikke om han sa det, men jeg skal klemme det. Og så får man egentlig ikke lov til at noen bilder
Men jeg sier sånn, jeg bruker jo mine, fordi du hadde et eller annet spørsmål, jeg bruker mine spørsmål. Du er så pen, og har det på deg. Neste runde, er du single? By the way, kan jeg ta bilder med deg? Kan jeg ta bilder med dere? Og så er du en person da fra Sony UK. Og så sier hun ja, ser jeg på min dame, og hun bare ja, ja.
Så vi fikk jo bilde. Fordi jeg spurte så alle fikk jo bilde. Så jeg tok jo bilde med Zayn og Niall, og det bildet ble så bra. Jeg har det bildet. Det er så fint bilde. Og så søsteren min har en sånn Tumblr. Hun elsker å være på Tumblr. Så han sendte meg skjermbilder. Noen av dem lagt det bildet på Tumblr og skrev sånn, «Oh, Zayn with the beautiful black girl background magic. Det ser så bra ut sammen med deg.» Jeg bare skjønte, «Ja, vi gjør det!»
One less lonely One Direction girl. Ja, og da hadde jeg så bra seter inne på konserten, og det var bare en helt fantastisk konsert, og det var så bra intervju. Jeg var veldig fornøyd. Jeg fikk stilt inn mine to spørsmål om at Off har sagt, en, du er så pen, hva har du på deg? To, du er fortsatt så pen, vi tar bilder sammen. Så jeg var veldig fornøyd. Herregud, men ble det noe mer etterpå? Dessverre. Kan det se ut som at han plutselig blir litt sånn? Ja, og jeg føler nesten tilbake meg og tenker sånn,
Her er det mange vinduer som jeg kanskje ikke har utnyttet potensielt på samme måte som jeg kunne. Kunne Troma Malik liksom ha vært i LA? Ja.
Har du noen gang ligget med noen som du har intervjuet? Aldri, aldri, aldri. Jeg begynte jo å gjøre intervjuer når jeg var ganske ung, og jeg var jo bare sånn, jeg bare syntes det var gøy å bare være i nærheten av kjendisen. Jeg tenkte jo aldri i hodet mitt at det kunne gå noe lenger enn det. Og når jeg ser tilbake nå, så har jeg noen intervjuer hvor folk har flørt av og sånne type ting, og jeg har liksom egentlig klokka det. Jeg har bare tenkt sånn, nå skal jeg bare gjøre intervjuer og stille neste spørsmål, og får vi bilder av god kjemi, så er det liksom it for meg. Men jeg har liksom aldri tenkt sånn,
Da tenkte jeg kanskje mer sånn Fordi du er ung og du er 21-22 Når du begynner Jeg var jo 17 da jeg begynte Da tenkte jeg mer sånn Ok plutselig så frier han til meg Så gifter vi oss og så drar vi til en leir Det var ikke noe jeg tenkte at noe i midten skulle skje Før han frier til meg Det var ikke noe jeg hadde de tankene da Jeg går videre på spørsmålet Hvem er den mest krevende kjendisen du har jobbet med? Herregud, Tadeeb Karli Uten tvil Han var så sur Og så Gretten Og bare Jeg intervjuet han jo på NRK Og søsteren min var jo der
Eller var hun det? Jeg skrikker. Jeg intervjuet han i hvert fall. Han bare var sikretten. Og hver gang jeg stiller spørsmål, så er det sånn, ok, fortell meg, du er liksom der fra Bedstad, du er fra Brooklyn. Hvor er det du liksom anbefaler folk å dra? Fordi nordmenn elsker jo New York. Han var sånn, har du vært der før? Jeg bare, nei, da vet du jo ikke uansett da. Om jeg sier det eller ikke. Han var så sur. Er det verdt spørsmål? Det kan jo ha vært fordi jeg var sånn, ja, jeg hørte jo i følge gaten at du var forelsket i en norsk jente. Snakker dere fortsatt om det?
Det er et bra spørsmål. Han var bare sånn, hvem har du hørt det fra? Det er ikke sånn. Så han bare var dritsur hele tiden. Da kan du ta det som er en bekreftelse da. Ja, han var dritsur, men alle de andre som intervjuet han sa han var drithyggelig, men jeg møtte han på konserten backstage, så var han så glad for å se meg. Jeg bare, ja takk for i stad, det var så hyggelig. Så jeg bare, jeg vet ikke.
Så det var så veldig rart. Så var det en annen artist som heter Rico Nasty. Nei, det er ikke Rico Nasty. Herregud, jeg husker ikke hva han heter. Men han, jeg husker jeg intervjuet han på Pike Teatret. Og han røyka under hele intervjuet. Og bare ignorerte meg. Og jeg husker jeg hadde fotografen med Erik Fyve, kjære Erik. Og han bare var så... Intervjuet kom aldri ut, han bare var litt syk.
Han ignorerte meg. Han spilte høy musikk med kompisen fra dem som mikste. Han bare ignorerte meg. Det var som om jeg bare var luft. Jeg bare var tulling. Jeg bare var intet. Jeg tror nok at når du er
Jeg tror nok å være en jente og intervjue masse forskjellige artister og kjendiser, det kan både være positivt og negativt. Positivt med at folk måtte synes at det er en morsom greie og sånne ting, og negativt med at mange folk kanskje ikke tar deg så alvorlig. Jeg skal intervjue til J. Cole når han hadde konsert i Norge. Og vet du hvor mange som var inne på det rommet? Det var hans første konsert på John D. Jeg kom inn og jeg skal intervjue han. Vet du hvor mange det var der inne? Det var sånn 20 mennesker. Hva, dør du? Nei, jeg kom jo inn. Plutselig så ser jeg Josef fra Madcon her der.
Andre jenter, andre folk i crewet. Det var dritpækt. Det var backstage på John D. Så jeg der med taleopptakeren min og stille spørsmål. Foran alle de menneskene? Ja! Åh gud, så skummelt. Det var dritskummelt. Jeg hadde hjertebank, men jeg må jo bare gjennomføre det. Så stilte jeg en spørsmål sånn, ja, ok, men hva slags type jenter liker du? Han var sånn, jeg døter ikke jenter. Jeg døter ikke jenter, jeg liker ikke sånn. Så det var litt nærtur da.
I starten da du begynte å blogge, så var jo BlogNorge bare hvite bloggere som så helt like ut. Ting har heldigvis endret seg litt nå, og det er flere som har mye mer representasjon. Men hvordan var det for deg i starten? For du var den første brune bloggeren selv. Jeg tror nok det var...
Jeg tror det er både sine positive og negative sider. Positivt er kanskje at folk husker deg, og får glemme meg på en måte ikke, fordi jeg har jo et utseende som du på en måte husker. Men på den andre siden er det kanskje negativt at folk tenker at du ikke vil kjøpe det du selger, bare fordi du ser annerledes ut, og folk tar deg kanskje ikke like seriøst.
folk tenker kanskje at det du sier ikke har noe verdi da og folk behandler deg kanskje ikke så bra da du blir invitert på eventer med merke hvor det er masterclass og så har du ikke fargene dine, men nå får du invitert deg
Ja, det har du opplevd ofte. Ja, eller at du liksom drar på en event og så kommenterer du at det ikke er gode produkter, at ikke produktene er så bra fargeutvalg. For da skjønner jeg, ok, men hvorfor inviterer dere meg? Det er ikke at dere merker at dere har det dere har, men hvorfor inviterer dere meg? Og sånn jeg sier noe på det, så ringer du meg og skjefter. Oi, har det skjedd? Ja, men for eksempel da sier du at du inviterer meg på en event da.
og så har ikke det merket så bra fargeutvalg, og så ringer du meg, og så kommenterer jeg det, og jeg sier sånn, ja, kutt merker liksom, har litt ting fra det jeg merker før, men det merker jeg har ikke noe bra fargeutvalg. Og så ringer du meg og skjefter, og sier sånn, ok, de to andre influenserne av Color som var der, valgte å fokusere på noe annet, kunne ikke du gjort det så som dem? De snakket om at de hadde kommet ut med løpskifter, må du liksom snakke om at de har
kommet ut med foundation eller bronzer eller noe som ikke har, som har to farger liksom. Må du det? Hun skjefta på meg liksom. Hvordan reagerte du da? Jeg svarte jo tilbake til henne. Og bare var sånn, ja men, altså var det sånn at alle andre på kontoret reagerte på det. Jeg bare sånn, ok, men hvem er du da? Få snakke med dem liksom. Og det var jo ikke noe hyggelig, ikke det helt at. Og jeg prøvde liksom å forklare til henne, jeg prøvde å forklare til henne sånn, men jeg har jo bare snakket påstående til merkeføl. Jeg kan jo ikke lyve liksom, mine følgere forventer jo at jeg skal holde det ekte.
Man må lytte da, og se om det er noe man kan gjøre noe med. Ja, 100%. Eller gjøre noe med det. Det er åpenbart noe de kan. Hun var jo dritsur, og så var hun bare sånn, ja, men nå har du valgt å si noe negativt om det jeg merker. Og da sa jeg sånn, ok, men vi har ikke noe mer å snakke om, og da gråter jeg jo etterpå. Jeg blir dritleie av meg. For hun var jo dritfrekk. Hun ringte meg og skjefta. Og så sitter man jo i et miljø der hvor det er jo ikke så mange som ser ut som meg. Så dette er jo ikke USA, eller det er ikke England. Hvis jeg snakker om dette på story da, eller en YouTube-video eller noe, og
nevner merke og nevner denne personen som jeg fortsatt er i bransjen den dag i dag så er det jo jeg som taper på det ok, folk skal liksom like storyen min og dere det og liksom sånne type ting, folk vil jo si at det er bra at jeg snakker og sier noe, men til synes er det jo jeg som vil tape på det influensabransjen er jo liten i seg selv, men beauty influensing det er jo kjempe lite så det er jo jeg som vil tape på det den personen kan jeg gå rundt og snakke med alle andre og si sånn herregud ikke bokke en når hun er dramatisk eller sånn og sånn bare fordi jeg står opp for meg selv da
Så for meg var det jo bare bedre å ikke nevne det, for jeg hadde jo tatt det hvis jeg hadde nevnt det. Ja, de tingene du tar dem på er jo ubehagelige. Det er jo det, men det er jo sånn, ok, greit, men da, ikke velge å invitere meg da. Da synes jeg heller det er bedre at du ikke inviterer meg, hvis du ikke har noe til med meg. Ikke invitere meg på noe som du vet du kan ha til med meg på. Hva vil du at jeg skal gjøre der? Alle andre driver å smynke seg, alle andre driver å ha magic lights, mens jeg bare står der. Hvorfor inviterer jeg meg på det? Jeg føler meg drittight, liksom. Det er ikke noe morsomt for meg, det. Hvorfor tror du at de inviterer deg på det? Jeg tror nok at de...
Jeg tror ikke de tenker over det. Jeg tror de sikkert tenker at jeg vil finne noe jeg kan gjøre. At jeg vil finne noe jeg kan bruke. Men du bør komme ut med sminke, alle andre sminker seg, og jeg sitter der og leker med en mascara. Det er jo ikke noe gøy det. Man føler seg jo teit da. Og det verste var jo at så mange av disse merkene har jo dritstort utvalg i utlandet. Det er bare Norge som velger å ta en trefarger da. Så det er jo liksom sånn. Og så tror jeg også at veldig mange av disse merkene er jo internasjonale.
Så det hadde ikke overvekt meg hvis det står i deres brief at du skal invitere flere typer forskjellige influencers, selv om du ikke har selvramener. Vil du si hvilke merker du har? Det vil jeg ikke. Jeg tror nok at
Bransjen er veldig liten. Alle disse menneskene jobber her fortsatt. Jeg tror ikke jeg tjener å påside det, dessverre. Jeg tror hadde dette vært et annet land med et annet type klima, at man tar imot tilnæringen til folk på en helt annerledes måte, så hadde jeg 100% sagt det. Men jeg tror ikke at de hadde tatt imot den på en sånn positiv måte. Jeg tror at jeg heller bare hadde sittet i det. Og...
Ikke ten på det. Jeg husker jeg hadde jo en sak, jeg gjorde en sånn sak med min mote, hvor jeg tipset om leppesifter som passer nud leppesifter til mørk hud. Og når det er sånne type saker som er så joviale og så chill, og så får du så mye stygge kommentarer i boksen, sånn, ja, men herregud, du får skadere, ha en sak spesielt rettet mot deg, eller hvis det er snakket om at det sminker mot mørk hud, da.
Så bare fikk jeg det som en negativitet. Det var bare sånn, ja, men herregud, gå tilbake og se hvor du kan få det da. Det er bare sånn min negativitet da. Så husker jeg en annen person som skrev sånn til meg, dere skal ha så mye, dere skal kreve så mye. Ikke bare skal dere få liksom lungepause, men dere skal også få bønnepause. Det var, det er, det er, du, det er bare, jeg har bare sånn, men, ok. Du kommenterer på en sak, du sender meg en DM, fordi jeg kommenterer på en sak om at man må ha litt bedre foundationutvalg. Men du føler at du skal sende meg en lang rant om, det er bare, folk er bare så...
Jeg føler folk tenker ikke, folk er slemme, folk sier så mye da. Så det er liksom sånn, og jeg tror nok også når du er en influencer, når du er en brun influencer, så er det veldig mange mennesker som tenker at alt du er, er brun. Jeg er jo så mye mer enn det. Så det var en periode hvor jeg bare fikk mest spørsmål når jeg ville stille opp på saker hvor jeg skulle kommentere rasisme eller andre sånne diskrimineringssaker. Jeg var sånn, men det gidder jeg jo ikke.
For jeg tjener ikke noe på det, jeg får jo ikke noen flere følgere av det, jeg får jo bare hets. Ok, du har laget en bra sak som å klikke på, for folk elsker å klikke på sånne rasismesaker, men jeg sitter der og får hets. De gir meg ingenting. Det bost ikke akkurat profilen min på noen slags måte, jeg får jo bare hets. Men du kan jo sende meg en melding og spørre om jeg vil feire påsken.
Det er jo en bra feel-good sak, som man kan nå til en mer sånn feel-good publikum. Det er en viss type mennesker som har klikk på de rasisme-sakene fordi de blir sure av det. Men hvis du spør meg hva jeg skal gjøre på åsken, hva slags outfit jeg liker, eller hva slags sminke jeg liker, da når du ut med et publikum som liker meg, det tjener jeg mer på. Ikke at jeg skal sitte der og svare på ting og få hets, liksom. Og da er det sånn, ja, jeg er brun, men jeg er jo mer enn det.
Hvis du kan spørre alle de influencers om de tingene, hvorfor kan du ikke spørre meg om det? Hvorfor skal du bare spørre meg om ting som omhandler hudfargen min? Jeg er jo mer enn det. Selvfølgelig. Men det du har gjort, du har jo representert noe som ikke har vært i mediebildet før. 100 prosent. Og jeg synes jo det er kjempehyggelig. Og jeg tror nok både på godt og vondt så er det bra å være en OG da. Det er jo positivt å være en OG, men på den andre siden så er det veldig vanskelig da. Det er mange dører man kanskje føler man har...
Og så sparker opp? Ja, sparker opp, og så sitter man der og mener, hva har jeg fått igjen for det, på en måte? Hva har jeg legit fått igjen for det? Kunne jeg gjort ting annerledes? At man må tenke mye sånn, da. Det er dritskipt at du føler det sånn. Ja, men jeg tror nok det bare er... Det er dessverre sånn som det er, da. Jeg tror nok at det er... Man...
Jeg tror noen ganger når man bor i et land hvor man på en måte er annerledes uansett hva man gjør, så kan det være veldig vanskelig. Folk forventer mye mer av deg. Du må være eksopsjonell for at de skal gi deg en sjanse, mens andre folk som ikke trenger det, slipper det da. Jeg sier ikke at du skal følge meg, men for eksempel, jeg var plutselig bare inne med en profil, så var det en jente som følte alle beauty-influencer i Norge. Men visste ikke hva hun fikk, men det følte ikke meg. Men det følte hele gjengen min.
Jeg føler at alle henger med. Jeg føler at alle er akkurat samme som meg. Men hvorfor følger du ikke meg? Hva er det jeg gjør som de ikke gjør, som får deg til å ikke følge meg? Hva er det jeg gjør annerledes enn de? Det er jo bare en ting som gjør at jeg er annerledes enn de. Det er bare at jeg blir en. Hva er det som er den største forskjellen mellom meg og de? Hvis du da tenkte på den contenten jeg lagde der og da. Jeg er jo basic helt like. Men hva er det som gjør at du ikke liker de, men ikke på meg? Når vi snakker om de samme tingene og gjør de samme tingene.
Jeg tror nok hvis du ser på influensere i Norge generelt, det er ikke nødvendigvis så mange influensere i Norge med emeritetsbakgrunn som gjør det så bra, som har nødvendigvis så mange følgere. Hvis du ser på statistikken sikkert over hvor følgerne deres kommer fra, så har de kanskje ikke så mange følgere i Norge som det man faktisk tror. Og da må man tenke seg hvorfor er det? Hvorfor er det lettere for disse influenserene å kanskje få følgere fra Sverige enn det er for å få følgere fra Norge?
Hvorfor er det vanskelig for ditt eget publikum hjemme å ta deg imot, mens et annet publikum i et land som er litt mindre snakket sammen som ditt, så er det for eksempel mye lettere å få ta deg imot. Jeg tror også det handler mye om, la oss si når du skal samarbeide med annonsører, så tror kanskje hvis de ber folk at fordi jeg er brunt, så har jeg bare publikum som er brunt.
Men det er jo ikke sant. For det første, vi bor jo i Norge, så jeg var oppmattet for å se rundt deg. Men jeg tror nok at jeg kan nå ut til samme publikum og ha samme følgerskala som andre kollegaer som er blomnede og hvite. Men så tenker noen sånn at jeg ikke har det, nødvendigvis bare fordi jeg er brun. Influencer-landskapet endrer seg jo til det positive, og jeg tror også med tanke på at vi har plattformer som TikTok, hvor
som er litt annerledes jeg føler den yngre generasjonen er mye mer annerledes det er mye mer åpne folk uansett hvordan de ser ut hva slags leggning de har du bare ser jo det på mange av de influenserene som vi har nå som er yngre mye mer forskjellig mye mer annerledes etnisitet, leggning, utsendt, alt sammen og det elsker jeg jo bare og kjønn så jeg synes det er kjempebra 100% det du sier med kjønn og det er ikke så mange funksjonsvariasjoner så det er kjempebra jeg synes det er kjempebra
Du måtte jobbe hardere enn de andre for å få den plassen du har. Ja, og jeg synes ikke den plassen jeg er nå. Jeg har jo en plass, men du skjønner hva jeg mener, liksom. Synes jeg er kjempebra det du har gjort. Takk. Og jeg vet at det er veldig mange som ser opp til deg. Og du har vært et forbilde for mange som har trengt det. Takk. Det er veldig, veldig hyggelig å høre når folk sier det til meg. Jeg spør veldig rørt, og det har vært veldig mange ganger hvor jeg har tenkt sånn, orker jeg dette lenger, liksom?
gidder jeg i sosiale medier det er jo ikke, jeg tror nok at folk ikke forstår den følelsen av at man hele tiden må være på da, jeg tror ikke folk forstår det følelsen at man tenker at ok, du må hele tiden formidle noe av det og vise det, jeg er på ferie men jeg tenker jo ok, shit, hvordan kan jeg liksom formidle dette og lage content da, man er jo hele tiden på og når man føler at man liksom ikke blir sett da at folk kanskje ikke liker den contenten eller man kan sammenligne, man skal jo aldri sammenligne seg med noen andre, men man gjør jo det
og ser hvordan de vokser, og så vokser de ikke det hele tatt da blir man litt sånn, ah men så får du plutselig en part som kommer til deg og bare jeg har følt deg så lenge, du er så flink og da blir man sånn, ok, shit, takk, du gjorde faktisk dagen min for jeg burde hørt å slutte, men å få den meldingen av deg bare, eller få den beskjed, at du kom opp til meg da gjorde så mye for meg
Kan jeg si litt hva jeg ønsker at du skal gjøre? Ja, vær still! Jeg vil gjerne ha feedback. Det er ikke alltid man har lyst til at folk skal si det, men du er jo voicemail queen, og talemelding queen. Det hadde vært kjempegøy om du hadde startet en podcast, eller bare laget mer av det innholdet. Du kunne voice ut innholdet ditt som ikke, det her blir jo på siden av beauty og sminke da, men at man at du kunne, for du er jævlig lettig, så du har en syk
Det er veldig godt å snakke uten at du har noen å prate med. Så det hadde vært veldig gøy å høre. For du har jo en annen måte å se verden på som er veldig underholdende. Takk, det hadde jo vært veldig gøy. Men så tror jeg jeg hadde sittet der og tenkt. Jeg føler at min største problem er at jeg føler at jeg overtenker. Nå er jeg jo på en måte veldig chill. Det er ikke min plattform.
Men jeg tror nok at på min egen plattform tenker jeg litt alt for mye. Du liker å være en sidekick? Nei, jeg vil jo ikke det. Jeg vil jo alltid være min karakter. Jeg har jo min karakter i mitt liv. Det er ikke det. Men at jeg... Noen ganger skjer det bedre bare... Jeg tror nok at jeg må bare...
Hvis jeg skulle gjort det, så måtte jeg bare filmet og lagt ut universum en gang. Ikke at jeg hører på det og tenker, å nei, jeg burde kanskje... Ja, for man kan bli veldig selvbevisst. Jeg må være litt mindre selvbevisst, men jeg må ikke være en sidekick. Nei! Jeg er med i en karakter hver dag. Jeg er med i en karakter-energy. Men den energien, og det blir man jo ikke så godt kjent med på din Instagram. Eller TikTok. Og det er jo lite voicing, og det er mye...
av deg, det er veldig mye, det er veldig proporsjonelt. Jeg tror det er det jeg må prøve å slippe da. Jeg tror nok at når du havner litt nær, for eksempel da jeg var på YouTube, så var jo det, jeg følte at det var litt mer sånn chill. Men jeg tror at når du havner i en Instagram-pobla, så tvinger du at alt skal være så perfekt. Men hva med Snapchat? Hva med TikTok? Jo, men det er det, altså jeg prøver liksom å være litt flinkere. Podcast?
100% podd har det vært veldig kult. Du trenger ikke å sitte nede i studio sånn som vi gjør nå. Du kan ta med deg mikrofonen og bare prate når du er på ferie. Du kan bare sende til noen som klipper for deg. Finn en student på Vesteras. Jeg kjenner mange. Det er bare å... Jeg tror det hadde vært veldig morsomt. Experimentere litt mer og bare gjøre det. Jeg tror det. Bare tørre å gjøre litt mer. Ikke tenk at jeg har sett meg selv... Nå har jeg ikke sett meg selv i en liten boks. Bare tørre å være litt mer sånn... Jeg har jo prøvd å snakke litt mer, og folk synes det er dritlull. At de synes det er morsomt, liksom. Men så blir man litt sånn...
Det er en liten sikkerhet ved å ikke gi alt. Det er akkurat det. Hver gang du lar folk bli mer kjent med deg, så lar du de også kommentere de sidene med deg. 100%. Men det er folk som ikke får se at jeg blokker. Jeg er ikke beskjeden på blokkeknappen, så jeg blokker. Det går bra. Jeg blokker deg. Det går fint. Vi er nødt til å runde av nå, for jeg har sittet her i to timer. Herregud! Shit! Tiden flyr!
Jeg håper tiden flyr. Dette har vært kjempekoselig, Mathilde. Jeg håper at dere som hører på podden og ser på, føler at dere har blitt litt bedre kjent med meg. Jeg vet ikke om dere har det, eller om jeg bare babler om alt og ingenting. Men hvis det er noe dere lurer på, så finner dere meg på sosiale medier, på Instagram, Tram.com, TikTok. Tusen takk for at du ville komme, Hertje. Tusen takk for at vi kom med. Veldig kult. Ha det bra!
Tusen takk for at du hører på 7.30-podden. Hvis du har lyst til å være veldig kul, så er det bare å legge inn fem stjerner, og da blir jeg veldig glad, fordi det er jeg som lager alt til denne podden, og jeg trenger masse gode stjerneanbefalinger for å kunne be sjefen min om litt høyere lønn. Så det hadde vært veldig fint. Jeg slipper nye episoder hver eneste tirsdag, og hvis du ikke har hørt alle enda, så er det bare å spole tilbake i biblioteket, og trykker du på følg, så kommer alle de nye episodene rett inn i spilleren, så kunne de bli sluppet.
Send meg gjerne en DM hvis det er noen du har lyst til å ha som gjest. Husk at vi alltid poster spørsmålsrunder på Instagram Story. Da kan du få med spørsmålet ditt i neste episode, hvis du vil det. Ha det bra!