‹ Tilbake til podkaster ‹ Bitcoinsnakk

9/20/2025

År 1050 - Rune Østgård og pengefriheten (2/4)

I denne episoden av Bitcoinsnakk diskuterer Nicolai og Rune Østgård Harald Hardråde og innføringen av et pengemonopol i Norge rundt år 1050. De fokuserer på Einar Tambarskjelve, en mektig bondehøvding som motarbeidet Harald Hardrådes politikk. Hardrådes komplott mot Tambarskjelve og den påfølgende maktkonsolidering blir detaljert beskrevet, sammen med innføringen av en ny mynt og de økonomiske konsekvensene. Episoden avsluttes med en diskusjon om inflasjon og dens historiske og moderne konsekvenser.

00:03

I denne episoden utforsker vi Einar Tannbergselve og maktspillet i norsk historie rundt år 1050.

02:21

Einar Tannbergselve, en mektig høvding med politisk innflytelse, manøvrerte mellom konger og folk i en brytningstid.

08:40

Harald planlegger et drap på sin rival Einar, som fører til overgangen til en ny maktstruktur i Norge.

15:25

Historien om hvordan penger ble innført i Norge kombinerer tvang og bedrageri med konkrete historiske eksempler.

19:54

Podcastsegmentet diskuterer Harald Hardråde, hans maktovergrep, og det katastrofale slaget ved Stamford Bridge i 1066.

Transkript

Nevnt i episoden

Harald Hardråde

Norges konge, hans politikk og maktkonsolidering er hovedtemaet i episoden.

Einar Tambarskjelve

Mektig bondehøvding som motarbeidet Harald Hardråde, presentert som en folkelig helt.

Pengemonopol

Harald Hardrådes innføring av et pengemonopol er et sentralt tema, med negative konsekvenser.

Inflasjon

Konsekvensene av Haralds pengepolitikk, diskutert i relasjon til moderne inflasjon.

Frosta

Sted hvor Nicolai og Rune besøkte en historisk haug.

Trøndelag

Region hvor Einar Tambarskjelve hadde stor innflytelse.

Nidaros

Tidligere navn på Trondheim, nevnt i forbindelse med et møte.

Kongskålen

Sted hvor Harald Hardråde arrangerte et møte med Einar Tambarskjelve.

Stamford Bridge

Sted for slaget i 1066 hvor Harald Hardråde falt.

Svein Tjugeskjegg

Dansk konge, nevnt i forbindelse med slaget ved Svolder.

Olav Tryggvason

Norges konge, nevnt i forbindelse med slaget ved Svolder og Einar Tambarskjelve.

Olav den Hellige

Norges konge, nevnt i forbindelse med Einar Tambarskjelve.

Slaget ved Svolder

Historisk slag hvor Einar Tambarskjelve utmerket seg.

Heimskringla

Historisk kilde nevnt i episoden.

Fagerskinna

Historisk kilde nevnt i episoden.

Flatøybok

Historisk kilde nevnt i episoden.

Morkenskinna

Historisk kilde nevnt i episoden.

Snorre Sturlason

Forfatter av Heimskringla.

Haldor Sturlason

En av Haralds offiserer, nevnt i forbindelse med en episode om mynt.

Konstantinopel

Nevnt i forbindelse med Haldor Sturlasons tjeneste.

Varingakarden

Nevnt i forbindelse med Haldor Sturlasons tjeneste.

Undoco-forlag

Forlag som gir ut Rune Østgårds bøker.

Rune Østgård

Forfatter og gjest i podcasten.

BareBitcoin

Sponsor av podcasten, bitcoin-app.

Fraudcoin

En av Rune Østgårds bøker.

Arrow of Truth

En av Rune Østgårds bøker.

Deltakere

Host

Nicolai

Guest

Rune Østgård

Sponsorer

BareBitcoin

Undoco-forlag

Poeng

Einar Tambarskjelve var en mektig bondehøvding fra Lade, klok, modig og uvanlig tydelig.

Viser Einars posisjon og karakter.

Einars kommentar "Norge brast av din hånd, konge" etter at buen hans brast i slaget ved Svolder.

En politisk og poetisk kommentar med stor brodd.

Harald Hardrådes forsøk på å øke skatterne møtte motstand fra Einar Tambarskjelve og trønderbøndene.

Illustrerer maktkampen mellom konge og folk.

Harald Hardrådes komplott mot Einar Tambarskjelve i 1050, hvor han ble myrdet.

Et brutalt eksempel på maktmisbruk.

Harald Hardrådes inflasjonspolitikk: en tredobling av pengemengden på 16 år.

En kontroversiell politikk med store konsekvenser.

Harald Hardrådes nederlag i slaget ved Stamford Bridge i 1066, et stort tap for Norge.

Et vendepunkt i norsk historie.

Påstander

Harald Hardrådes inflasjonspolitikk førte til en tredobling av pengemengden i Norge på 16 år.

Basert på en beregning i podcasten. Krever videre kildehenvisning for verifisering.

Slaget ved Stamford Bridge var det største militære tapet for norske krigere i et enkelt slag.

Basert på påstand i podcasten. Krever videre kildehenvisning for verifisering.

Harald Hardrådes pengepolitikk var en kombinasjon av tvang og bedrageri.

En analyse av podcastens fremstilling av Harald Hardrådes politikk.

Lignende

Laster

Bitcoin-saks Norges historie, den produseres i samarbeid med BareBitcoin. Appen som Tore Hunn og Einar Tambergselve og de andre norske frihetskjemperne ville ha brukt til å kjøpe bitcoin, om de altså ikke var tusen år for tidlig ute da.

Men det er heldigvis ikke du. Så last ned appen til BareBitcoin via lenken i episodebeskrivelsen. Eller bruk vervekoden BITCOINSNACK for en spesiell vervebonus. Og sjekk også ut Undoco-forlag hvor du finner alle bøkene til Rune Østgaard. Der får du 10% rabatt på alle bøker hvis du bruker koden BITCOINSNACK. Og koden gir deg også fri frakt hvis du kjøper to eller flere bøker. Så bare følg lenken til Undoco i episodebeskrivelsen. Det er iskaldende.

Det er fisk alt. Det er Frosta. Lever opp til navnet sitt. Kanskje det. Det er jo ikke ærlig tid, jeg. Skal vi bare ta en sånn kjapp runde? Ja. Det kan jo ikke være noe mannlig folk. Det kan jo ikke se ut. Ja.

Rune og jeg har steget ut av leiebilen på Frosta, hvor vi har sittet en stund nå og fordypet oss i Norges historie og vikingtid. Grunnen til at vi har steget ut av bilen og ut i den trønderske vinterkullen, er at vi gjerne vil se litt nærmere på hauen som ruper foran oss. Jeg er usikker på hva hauen selv synes om at vi i forrige episode avslørte hemmeligheten dens. Hemmeligheten om den trønderske motstandsretten.

at de med mest makt også skulle straffes harest dersom de misbrukte denne makten. I forrige episode så kom vi frem til år 1047. Året da Harald Haråde stod igjen som enehersker over et Norge i endring. Kristendommen hadde endret manesjen og snudd opp ned på gamle maktperspektiver. De gamle desentraliserte gudene måtte vike, og kongen sto ikke lenger til ansvar for folket.

som Guds representant, så sto han nå ansvarlig overfor Gud. Mange, trolig de som ikke likte det de så, lått å dra. Og i år 1047 så var nok ikke det området som vi i dag kaller Schweiz, midt i det kirkelig dominerte romerike, like populært et fristed som det det kanskje er i dag. Derfor dro mange til Islam, øyen hvor tinget fortsatt talte, og gamle tradisjoner levde videre.

Men en mann hadde ingen planer om å dra. Og for å forstå det som skal skje tre år senere, i år 1050, så skal vi nå bli kjent med han: Einar Tannbergselve. Det er ikke altfor mye vi vet om Einar Tannbergselve. Han var nemlig ingen konge eller helgen, og følgelig så etterlot han seg ikke noen lover eller saga.

Men han står der i kildene. I sagene om kongene og i skaldekvadene. Gang på gang. Som en urokkelig skikkelse i en brytningstid. Snorre Sturlaasen beskriver ham i heimskringlet som en mektig bondehøvding fra lade. Klok, modig og uvanlig tydelig.

Han var den typen mann som ikke bare fulgte konger, han kunne tale dem midt i mot. Under slaget ved Svolder, hvor Olav Tryggvason ble overfalt av en allianse bestående av den danske kong Svein Tjugeskjegg, den svenske kong Olav Skøtekonung og Jarl Eirik Haakonsson av Lade, et slag som endte Olav Tryggvasons kongedømme på dramatisk vis, ja, så står Einar Tamberskjelbe frem som kongens fremste burskytter.

Og betydningen til navnet Tamberselvet, det sier kanskje det meste. Han som får buen til å skjelve. I slaget så skyter Einar med dødelig presisjon fra skipet. Helt til buen hans brister. Og kongen spør. Hva var det som brast så høyt? Einar svarer da selvsikkert. Norge av din hånd, konge. En kommentar med like stor politisk brodd som den har poetisk klang.

Einar må ha vært usett vanlig sterk, for når kongen rekker ham sin egen bue, så prøver Einar den, men rister bare på hodet. «Denne duger ikke for meg», sier han. Han skyter ikke mer, for han vet hvor dette slaget bærer. Allerede her viser han seg munnrapp og uredd, med en respektløshet som bare ekte mot gir rom for. Men Einar var mer enn en kriger.

I Fagerskinna, en kongesaga fra ca. 1220, blir Einar Tannbergselve fremstilt som en mann med enorm politisk innflytelse i Trøndelag. Han beskrives som en av de rikeste og mest innflytelsesrike bøndene. En høvding som hadde stor makt både på egne vegne, men også som talsmann for Trønderne. Han var politisk klok, en forhandler mellom kongemakt og folk. Han støttet Olav Tryggvason og senere Olav den Hellige, men slett ikke blindt.

I Flatøy-bok fra 1300-tallet får vi et bilde av Einar som en politisk strateg, en mann som både søkte allianser, men også visste å bruke dem til sin fordel. I Morkenskinna fra ca. 1220 tegnes et bilde av Einar som en stad og ærekjær høvding som vernet om sin ett og sitt folk, og ikke lot seg kue av kongelige makt.

Han manøvrerte i et landskap der allianser med stormenn og slekt var avgjørende. Han styrte ikke bare med sverd, men også med ord og lojalitetsbånd. Han har nok på mange måter vært maktkritisk, ærestyrt, og han må ha stått som en urokkelig bærer av en orden som var på vei ut. Jeg forestiller meg Einar som det gamle systemets sønn. Han bar sin ett, sin jord og sin ære i stedet for noen krone.

Han trodde på makt med ansvar, ikke makt gitt av Gud. Harald Haraldet, han hatet han Einar Tambasjelvet. Og Einar Tambasjelvet, som var Norges maktigste mann på den tiden,

og som støttet bønderne i et og alt. Han har ikke noe annet enn forakt for en Harald og ambisjonene hans. Han synes ikke han var noe bra menneske. Og en Harald, han ønsket jo å øke skatterne, for han har ambisjoner. Han prøvde også å få med frostatinger på å øke skatterne, men en Einar Tombaasjelve, han støttet det.

da var Anne Trønder Bønneren på Frostatinget, eller på tingmøtet, om det var i Nidaros eller helt på Frosta, de holdt på da, det vet vi, og støttet dem i motstand da, imot kongens ønske, så det var tykt så han fikk

det her. Også etterpå så er det en episode da med at det er en mann som tidligere har jobbet for en Einar som blir tatt og beskyldt for tyveri, og da vil Harald Haråde, han vil dømme han og avrette han antageligvis i en dødsstraff for det her. Og da kommer en Einar ganske bryst inn på det her torgplassen eller hvor det her foregår han, og så redder han han som var tidligere ansatt hos han, tar han med bare fysisk, da berger han fysisk

bort. Og det er jo en sånn åpenbart rossing av kongen. Og da blir en Harald Harald, han blir kjempesint. Det blir jo demonstrert overfor all på denne plassen da, at det er ikke han som er hersker, ikke sant? Med denne episoden her da. Og da sier han noe sånt som at hvis ikke en Einar får

Smake knivseggen eller eggen på øksa mi, så vil ta framme hele imperiet mitt, sier han. Som du nok har plukket opp, så strammer det seg til mellom Harald og Einar i årene frem mot år 1050. Haralds ønske om å svekke stormennenes autonomi blir stadig tydeligere. Han styrer unna en åpen konflikt med Einar, fordi Einar er alt for populær blant bøndene.

I stedet så tiger kongen, men kanskje har han allerede nå begynt å planlegge i det stille? Vi har vært på en lang tokt allerede, gjennom jernalder, Lindisfaren, pauen med en hemmelighet, samlingen av Norge og Sverdkristning. Men nå er vi her endelig. Vi har kommet frem til år 1050. Du kjenner det du også, hører du ikke det? At noe skal til å skje.

At noe snart skal endre seg, og aldri helt bli det samme igjen. I 1050 legger Harald Haraldet et komplott mot den ene art hanbærselve som var det mektigste frie mann i Trøndelag. Så han inviterer en ene art til et møte på Kongskålen i Trondheim i Nideros. Og så har han da en sånn møtesal.

Og der er det en luke i taket som skal slippe ut røyk fra ildstedet, og der kommer det normalt lys inn derifra. Dette foregår på dagtid. Og så drar han for en treplate som du kan dra for å stenge den luka, så det blir helt mørkt før Einar kommer inn. Og når Einar gir beskjed til en eiendride, sånn, bare stå her ute sammen med møtet,

Men så kommer det til å gå bra, det her er da jeg er trygg, alt går fint. Og så kommer han inn i møtesalen, og så går døra igjen baken, og så sier han til folka som står inn der at det er så veldig mørkt i kongens møtesal.

Og med en gang han ser det, så fyrer de over ham og økser ham ned og stikker inn med sverda og der dør han. Så hører han eiendridet oppstyret, og så tar han seg inn i møtehuset hans også.

og blir også overmannet og drept av Harald og menn hans. Så det er rett og slett et feilt komplott av en rasende konge med store ambisjoner som ikke har fått med seg trønderene til at han skal utrette store ting som konge. Det er det som skjer her. Og da veger soldatene til en enart ombordselve seg fra å gå imot

en Harald, Haraldet. De har plikt til å gå imot den. De skulle ha tatt livet av en på stedet, eller så snart de får muligheten til det etterpå, men de vegrer seg da, og de gjorde ikke etterpå. Og da falt Trøndelag og dermed også resten av Norge under kongens ene veldige maktpraksis. Einar Tammerskjelve er død, og den som med størst selvfølgelighet ville ha hevnet ham,

Sønnen Ein Dride ble også tatt av. Men et egn er, de som skulle ha sendt herpil og reist seg mot kongen, de forholder seg tause. De oppfyller ikke lenger ansvaret som lå i det gamle systemet. Kanskje er det i feighet? Kanskje har de i det stille allerede adoptert det nye systemet? Det som gjør kongen urørlig? Eller kanskje så hadde Einar selv en funksjon som en bærende søyle?

som holdt det gamle systemet oppe og det nye på en armlengdes avstand. Og med hans død så ble systemendringen fullbyrdet. Den dirrende spenningen vi kjente før vi trådte inn i år 1050, den har stillet nå. Endringene som vi har fulgt siden vi hentet opp denne tråden av Norges historien i år 750, har nå slått inn for fullt ved å ha krysset en terskel. Norge er gått inn i en ny tid. En tid med nye regler.

Voksne statsdannelse, og en konge som ikke lenger spør om tillit, men som konsoliderer makten med metoder vi ikke har sett før.

Harald Haraldet, han setter jo i gang med en gang han å lage mynta og innføre dødsstraff for nordmenn som ikke har akseptert hans mynta. Så han setter opp myntverk i Trondheim og i Hamar, og der kunne folk ta med seg gamle mynta, andre sølv som de hadde smykket og alt mulig sånt nok, og levere inn det, og så fikk de tilbake mynta som til sammen inneholder mindre sølv enn det de har gitt fra seg. Og det overskudd sølvene brukte jo Harald da til å...

enda flere mynter, og de mynter han da kunne han da bruke til å skaffe seg, kjøpe enda mer våpen, lønne enda flere soldater, han kom i overtak og kunne etter hvert da skaffe seg de ressursene som han trengte. Dette er det kraftigste politiske virkemiddelet som en hersker kan ha. Og

Og i løpet av bare 16 år så reduserte han sølvinnholdet i myntene sine fra 90 prosent til rundt en tredjedel. Og hvis han har gjort det systematisk, så repsterer det en omtrent tredobling av pengemengden i Norge på den tiden. Og da har antageligvis priserne tredoblet seg på den tiden. Han har hele tiden kunnet bruke

de nylagde pengene og skaffet seg alt den trengte uten bekymring, mens for alle andre så har de da måttet jobbe hardere og hardere for å få klare oppretthold den samme levestandarden. Samtidig så skjedde jo det at fremmedmynt av utenlandske mynta forsvann jo ut av landet. Så i løpet av de 16 årene som vi snakker om i mellom 1050 og 1066 så regnet jeg med at to tredjedeler av alle fremmede mynta forsvann utenlandske.

ut av sirkulasjon. Noen ble gjenbrukt i myntene som ble slått i myntverket hans her, mens mye andre har sikkert vært i bruk til betaling i forbindelse med handel med folk fra andre land, og noen mynt har rett og slett vært tatt med andre plasser der de var mer verdt, der det var lov til å bruke dem, eller der du kunne bruke dem uten frykt for at det skulle komme noen å nekte det da. Det som er veldig spennende med

med den historien som vi har sett og tenkt på nå, det er at det konkrete mennesket som har vært involvert i de konkrete hendelsene, vi kjenner navnene på dem. Vi kjenner akkurat hva som skjedde på grunn av de norske kongesagene. Og dette er antakeligvis unikt.

Jeg har ikke vært borte i noe annet historie fortelt om hvordan pengemonopol ble innført i andre land med sånn konkret historisk hengels. Det har jeg ikke vært borte i, så jeg tror dette kan være ganske unikt. Noe som er enda mer unikt med denne historien her, det illustrerer så godt at det ikke bare er tvang det snakker om.

Men det handler om bedrageri. Og det er derfor jeg har klart boka med Floodcoin. Fordi at pengepolitikken kviler på to pilarer, nemlig. Det ene er tvangen, dødsstraff i dette tilfellet, for å ikke akseptere pengene til en haran. Og det andre er bedrageriet. Du må få folk til å turde

at disse pengene er mer verdt enn de egentlig er. Harald Harald, han har jo veldig mange han skulle lønne, han blant annet, vi utgifter, og en av dem som skulle ha lønn, det var en av offisere hans i Hyrden, han heter Haldor Sturlason, og har vært med en Harald til Konstantinopel, og vært i Varingakarden der. Han skulle få lønn, og da står det om en episode i, ikke i Snorre Sturlasons video,

men i en variant som heter Morkenskinna. Da står det at han skulle betale en halvdårlønn, og så fikk en halvdår, han fikk en pung da antageligvis med noen sølvmynta, og så slo han sølvmynta opp i en flik av kappa si, og så strøk en gjennom dem, og så så en at det her sølvet var dårlig, det var mørkt,

og det var i beste fall 50 prosent sølv. Og det var et avtalebrudd, det var et forsøk på bedrageri fra en av hans beste venner, en som han skulle beskytte med sitt eget liv. Og det endte med at han bare lot mynten falle ned i halmen, står det da i denne historien her. Så han nekta å ta imot mynten som betaling. Og så dro de hvert

sitt, altså kongen helt åpenbart opprørt over at en av hans soldater nekte på en måte å ta imot oppgjør, og soldaten og vennen hans som følte seg sveke. Og da er det enda en episode i det her i Morkenskynda som forteller om at det kommer et sendebud fra en

Harald til en halvdor, og sendebudet prøver også å overta en halvdor til å akseptere det. Her må du huske på det her er kongen, du må ikke sette deg opp imot han. Og da svarer en halvdor da at jeg har aldri sveket eller prøvd å svike en Harald sånn som han gjorde mot meg nå. Så hvorfor skal jeg akseptere det her? Dette er et utrolig sånn

stert bilde da på hva inflasjon som politikk gjør med folk, gjør med relasjoner. Hva har dette egentlig gjort

med en Harald Haråde, og så har han fått den her makten, og så bruker han det, og så prøver han å bedra hans nærmeste, og han måtte antageligvis prøve å få alle sine nærmeste til å akseptere dette, for hvis de nekta, sånn som en halvdor gjorde, og det ble kjent rundt omkring, så ville jo folk bare kreve mer i sølvmynta for betaling for sine varer og tjenester, så han var avhengig av å bedra den nærmeste han hadde rundt seg,

for å så klare å gjennomføre dette store samfunnsbedraget. Og dette dramaet som beskrives her, det er helt fantastisk å vittne

vittnet til å lese av disse tekstene her, og så spesielt når den vet at dette er et skattkammer, ikke sant? Dette er gull for oss, det er historisk så verdifullt, og det er unikt antageligvis, så er det ikke noen annen som har noen sånn historie å fortelle om, og så har vi det svart på kvitt på en måte på papir, liggende i noen bøker. Det er helt fantastisk å tenke på.

Gradstokken den viser minus 11 grader, og vi har vært nødt til å skru av varmen i bilen fordi viftene er for støyende for mikrofonene mine. Kommer det en sånn vifte på nå? Hører du også en vifte? Ja, nå er det i hvert fall en vifte. Det begynner å bli kaldt der unna jeg sitter på en parkeringsplass på Frosta, med tinghaugen ruvende foran oss.

Vi er kommet frem til år 1066 i historien vår, og et nytt årstal begynner så smått å lysne opp langt, langt fremme i det fjerne. År 2008. Men før vi kommer dit, så er det på tide at vi tar et skikkelig farvel med Harald den Har-rådet.

Mellom 1050 og 1066. I løpet av de 16 årene så øker han makten sin voldsomt. Sannsynligvis så går det til hodet på han. Han finner ut at han gjør seg opp med tankene om at han har retten til også den engelske trona. Så han får med seg flåte på rundt 200 skip. Mellom 6-9000 mann består enda av mester nordmenn med noen dansker.

Og så skal de legge England under seg i 1066. Og det ender fryktelig i det berømte slaget ved Stamford Bridge i september i 1066. Da har de lagt seg til for å slappe av på bakken den varme dagen. Og omtrent to tredjedeler av denne styrken er i lag med Harald. Resten er alt med båtene.

Og så blir de overrasket av Harald Godvinson, den engelske kongen, slakter dem for fote. Så ser alle i herren som er ute på der dør, det er snakk om kanskje tre til bortimot fem tusen soldater, eller litt mer enn det, som kan ha gått med. Så det største... Det er det største...

største tape i et enkelt slag, tror jeg, som norske krigere har vært med på. Og det var et fryktelig tap for det norske samfunnet. Jeg beregner at rundt 10% av menn i våpen før alder er død. Altså av norske menn er død i det slaget der. Det er fryktelig hengels. Og det er da sånn at

Dette er ikke noe særnorsk fenomen, at du har den sammenhengen mellom at en hersker skaffer seg kontroll over pengene, får seg monopol på å lage penger, den makten går til høvepåen, og at det ender med krig og ødeleggelser. For sånn har det stort sett vært hele veien, så lenge kongene har hatt monopol på penger.

å lage penger og helt frem til i dag der krigføring finansieres gjennom at det tas opp statslån som finansieres gjennom at sentralbankene kjøper opp statsgjelder med nylagde penger og det endløse, endløse krigen. Det endte skjevnesvangert for Harald og mennene hans. Men en ting ble likevel stående igjen etter Harald.

Så, kom og ha på seg. Katten som ikke så lett lar seg putte tilbake i sekken. Nei, kom igjen da. Nei, nei, nei, nei. Nei, det går jo ikke. Nemlig inflasjonspolitikken. Spørsmålet blir derfor, er inflasjonen en vei vi har valgt? Den uken har stått inflasjonens tegn. Nå er det til prisstilsen er det tid å butte med den prisstillingen vi har. Inflasjonen er en tilfeldig og brutal måte å omfordele inntekter fra de svake tilister. Vålig kamp mot inflasjonen.

Den samme politikken som altså fører til at pengemengden og prisene rundt oss i år 2025 stadig øker. Og om ikke vi passer på at lønningene våre holder tritt, så medfører den at vi som nordmennene på Haraldstid må jobbe stadig mer effektivt for å holde på levestandarden.

Før Rune fortalte oss om slaget ved Stamford Bridge, så hadde vi allerede begynt å sikte oss inn mot et nytt årstall. Et årstall som nettopp er mye nærmere vår tid, nemlig år 2008. Det betyr nok med andre ord at vi må skru opp tempo i historien vår betraktelig. Men det må nesten bli i neste episode. For akkurat nå tror jeg jeg og Rune trenger en liten pause, sånn at vi kanskje kan prøve å få igjen varmen litt.

Bitcoin Snakks Norges historie og dette kapittelet om Harald Haråde og pengefriheten er produsert av Bitcoin Snakk.

I tillegg så har BareBitcoin hjulpet oss med produksjonen, blant annet ved å sponse den økonomisk. BareBitcoin er det eneste CD jeg selv bruker til å kjøpe bitcoin, og det er etterslett fordi de lever opp til navnet sitt. De la meg kjøpe bitcoin helt uten noen andre distraksjoner. Dette er selvfølgelig ikke noe finansielt råd, men hvis du vil teste dem ut, så anbefaler jeg at du bruker verbekoden vår, Bitcoinsnakk, som du finner i form av en lenke i episodebeskrivelsen.

Da får du da en spesiell bitcoinsnakk-vervebonus. Til slutt så vil jeg rette en stor takk til Rune Østgaard som har stilt tiden og historien sin til disposisjonen for denne serien. Sjekk ut en doko-forlag!

Det er et sted hvor du kan kjøpe Fraudcoin, Arrow of Truth og alle de andre bøkene som Rune Øsgaard har gitt ut. Og hvis du bruker rabattkoden BITCOINSNAKK så får du 10% rabatt på alle bøker. I tillegg så får du gratis frakt hvis du kjøper to eller flere bøker med koden. Sjekk lenken i episodebeskrivelsen.

Og helt til slutt så vil jeg rette en ekstra stor takk til alle dere lyttere som tidligere har donert sets til serien. Uten disse donasjonene så ville faktisk ikke denne episoden du nettopp har hørt nå vært mulig å lage.

Så hvis du vil støtte oss i arbeidet med å lage og distribuere serien, så kan du sende oss sats via Lightning til norgeshistorien alfakrøllbb.no Det er altså norgeshistorien i et ord, alfakrøllbb.no som i norge. Og du finner denne Lightning-adressen i episodebeskrivelsen, bare for å være sikker på at alt blir helt rett.

Satsene som sendes til den lightningadressen går selvfølgelig uavkortet til serien. Neste episode kommer om en uke. Det var alt for nå. Følg med videre og hold deg ydmyk.